Tønsberg, 7. desember// Steinar Hansen, Fylkesdirektør
Integreringsarbeidet:
Muligheter og utfordringer i samarbeidet sett fra NAVs ståsted
Fagsamling i regi av IMDi og Fylkesmannen i Vestfold
Lovens formål !
Les § 1 loven
ett NAV, en kommune, et samfunn
Koordinert innsats ! Samordnede tjenester!
Helhetlig tilnærming !
Handlingsrom?
MULIGHETER!
Innvandrere utgjorde 11.9 % av befolkning i Vestfold i 2017 (kilde: IMDi, 2017)
Innvandrere overrepresentert
Registrert helt arbeidsledige
og deltakere på tiltak i prosent av arbeidsstyrken Vestfold 2016 k4
10% Innvandrere gruppe 2
2.4% Befolkning eksklusiv innvandrere
NAV har…
Mål
Strategier
Gode tiltak
Innvandrere er en av NAV sine prioriterte grupper
Vi styrker mulighetene gjennom:
– Strategisk arbeid – Bruk av virkemidler
– Samarbeid med relevante aktører
– Bistå til arbeidsretting av introduksjonsprogrammet
Styrke innvandreres mulighet for
deltakelse i samfunns- og yrkeslivet
Fokus på målgruppen ved hvert NAV kontor
Inkluderingskompetanse i bunn
Tett oppfølging og bruk av SE metodikk
Hurtigspor
– De med etterspurte kompetanse raskere i arbeid
Bruk av avtaler
Bruk av tiltak
Integreringskoordinator
Samarbeid internt og eksternt
– Fylkesmannen, IMDi, partnerskapsmøter
Strategier for å få flere raskere i arbeid
Gode grep i Vestfold
NAV Horten: «Fly-i-jobb»
• Prosjekt for flyktninger som er aktive jobbsøkere
• Få tett en-til-en oppfølging av en NAV veileder med fokus på jobbsøk og det norskarbeidslivet/ kultur
NAV Tønsberg: Inkluderingsteam
• Fokus på oppfølging av deltakere som mottar sosial stønad.
Mange av disse har innvandrerbakgrunn og sliter med å komme inn i arbeidsmarked
• Fokus på løsninger!
NAV Sandefjord : Samarbeid med sosiale entreprenører
• Skaper flere arenaer for å fremme inkludering i arbeidslivet
• Stor verdiskapning og er et viktig instrument i den lokale samfunnsutviklingen.
Handlingsrom?
Utfordringer
ØKONOMISK SOSIALHJELP
En ny NAV-rapport viser at halvparten av de som mottar sosialhjelp i Norge, er
innvandrere.
Samtidig viser tallene fra NAV at andelen fattige i Norge har gått opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent fra 2011 til 2015.
Andelen innvandrere som mottar sosialhjelp, har økt betydelig de siste årene, og rundt 67.000 mennesker med innvandrerbakgrunn mottar sosialhjelp i Norge i dag.
Fre Ske Dra Horten Hol Tøn Lar San And Sto Nøt Tjø Land u/Oslo
2014 15,4 23,7 26,9 14,1 10,6 13,2 12,5 15,5 11 12,6 11,3 11,3 13,2
2015 16,2 25,1 27,9 15 11,3 13,8 13,3 16,4 11,5 13,4 11,8 11,9 13,9
2016 17,1 26,4 28,5 15,5 12,5 14,8 13,8 16,4 11,5 13,4 12,3 12,3 14,5
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0
Andel innvandrerbefolkning
Andel innvandrere i Vestfold?
= Relativt lavt
Sosialhjelp + sosiale lån pr. innbygger 20-66 år
Fre Ske Dra Horten Hol Tøn Lar San And Sto Nøt Tjø Land u/Oslo
2014 2 331 1 940 1 923 2 421 1 590 2 213 1 709 2 257 945 2 028 2 079 1 767 1 630
2015 2 022 1 718 1 911 2 675 1 714 2 362 1 809 2 363 1 069 2 403 2 171 1 864 1 686
2016 2 234 1 770 1 952 2 835 2 203 2 678 2 040 2 760 1 282 2 754 2 218 2 256 1 772
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000
Utbetaling av stønad + lån pr innb. 20-66 år
Lav innvandrerandel betyr ikke
nødvendigvis, lavt nivå med øk. sosialhjelp.
Høy innvandrerandel betyr ikke nødvendigvis, høyt nivå med øk.
sosialhjelp.
Kommunene i Vestfold:
Utgiftene til sosialhjelp øker raskt!
Hvilke holdninger har vi til stønader/ytelser?
Hvordan jobber vi?
Lærer vi godt nok?
Kunnskapsledelse?
Hvordan har vi rigget NAV-kontorene i landet?
– Arbeidsdeling: Komplekse og store oppgaver har blitt delt inn i deloppgaver slik at hver enkelt deloppgave blir håndterbar. En slik oppdeling har gitt oss muligheten til å spesialisere oss på avgrensede områder. Gjennom spesialisering kan man jobbe effektivt i det man gjør.
– Ressurseffektivitet: Hovedtanken bak effektiviseringsargumentet er at arbeidsdeling tillater spesialisering, det vil si at man konsentrere seg om et avgrenset område, og dermed utfører arbeidet raskere og bedre enn om man skulle drive med flere oppgaver.
– Samspill for å skape helhet: Delene er avhengige av hverandre. For at tjenesten skal bli helhetlig (for unngå kasteballsproblematikk) må delene fungere sammen.
Kompensasjon:
-Samspill, kommunikasjon, kultur skal bidra til gode overganger.
Men, avhenger av den enkeltes vilje, kompetanse til å tenke
helhet og utøve koordinering.
RESSURSEFFEKTIVT!
Men, er det flyteffektivt?
Koordineringsutfordringer!
Vi, velferdsaktørene, bidrar til «å løse» mange situasjoner hver dag, hele året.
Men…
For mange tilfeller med mangelfull kartlegging, fører til mangelfull forståelse for menneskets situasjon,
…fører til mangelfull innsats.
Bistanden som gis er ikke relevant, ikke koordinert, for mye/lite bistand, bistand gis for sent etc.
…fører ikke til endring.
Vi følger opp brukere med sammensatte bistandsbehov,
…med fragmentert tilnærming.
Kan bety at vår innsats ikke gir tilstrekkelig god effekt for
noen av de som trenger det mest!
Skal vi fortsette som før?
• Skal vi fortsette med den samme tilnærmingen og struktur som før?
• Skal vi «skjerpe oss» og «bli flinkere» i alle
ledd og jobbe videre med mer av det samme?
eller…?
Evalueringen av integreringsmottak har pågått et drøyt halvår og det er for tidlig å si hvorvidt integreringsmottak har den ønskede virkningen, nemlig raskere
overgang til utdanning eller arbeid, og på sikt bedre integrering.
Inntrykket så langt er imidlertid at et tidlig og intensivt kvalifiseringsopplegg i mottak er positivt.
Funn fra evalueringen så langt gir grunn til å anta at beboernes forutsetninger for å nyttiggjøre seg av introduksjons-
programmet styrkes gjennom oppholdet i integreringsmottak og at de muligens er litt bedre rustet når de bosettes.
