Pa l S o r en sen

KONTA KT UT VA LGET FOR VASSDRAGSR EGULERI NGER, UN IV ERS IT ET ET I OSLO

Pa l S o r e n sen &

Pe t t er W a b a k k en FU G L O G P A T T EDY R FI N N A S N ED B Ø R F EL T V i r k n i ng er v ed p l an - lag t k r a f t u t b y g g i ng

O S LO 19 8 3 R A P PO R T 5 7

KONTAKTUTVALGET FO R VASSDRAGSREGULERINGER UN IVERSITETET I OSLO

POSTBOKS 1037 BLINDERN

OS LO 3

PÅL SØRENSEN & PETTER WABAKKEN FUGL OG PATTEDYR I FINNAS

NEDBØRFELT

VIRKNINGER VED PLANLAGT KRAFTUTBYGGING

O S LO 1983 R A PP ORT 5 7

SAMM END RAG

I forbindelse m ed foreliggende planer om vannkraftutbygg ing av F innavassdraget er det foretatt en orn itolog isk inv entering av nedb@rfeltet . En har sk t dekke a lle dom inerende natur- og vegetasjon styper , samt å kartlegge nøkkelbiotoper . Under- spkelsene har vært m est om fattende i de om råder som v il b li direkte berørt ved kra ftutbygg ing , dvs . reguleringsmagasinet og om rådene lang s hovedva ssdraget i F inndalen . Opply sninger vedrørende pattedyrfaunaen er også sam let inn .

Feltarbeidet bestod av 24 persondpgn og ble utf@rt i to perioder i juni og juli 1981 . I juni ble feltarbeidet i hovedsak lagt til F inndalen , i juli til omradet R kkv atn/Leirung svatn . Disse deler av nedbørfe ltet er godt dekket ved denne inventeringen . I F inndalen er hpyereliggende elve slette/kulturm ark , furu skog og lv skogslier oppunder skoggren sen v iktige natur- og vegeta- sjonstyper . Om rådet Råkkåvatn/Leirungsvatn om fatter våtm arks- area ler i m ellom alp in sone som v iste seg å være uventet rike ornito logisk sett .

Linjetak ser ing , punkttak sering , totaltelling og tilfeld ig

observasjon er benyttet . Totalt ble 72 fug learter reg istrert , særlig var våtm arksfauna godt repre sentert m ed 17 arter .

Forekom st av fug l i de ulike naturtyper er kartlagt og dom inans- verdier for naturtypenes fugle sam funn er beregnet . Fang st av sm ågnagere er også foretatt .

Planene for kraftutbygging av F innava ssdraget er utarbe idet av A/S Eidefo ss , og om fatter inntil 240 GWh . V ed alle alternativer vil Råkkåvatn og Le irungsvatn bli benyttet som regulering s-

magasin . Ved a lternativ 2 vil vannfr ingen i Finna s t for Sterringi bli sterkt redusert . Dette v il sannsynlig g i utt rring av kroksjpene

pa

elveslettene .

Det planlagte magasinområdet utmerker seg ved betydelig rikere fuglefauna enn de omkringliggende om råder . Dette gjelder både artsrikdom og ind ividtetthet .

Ved valg av utbyggingsalternativene 1 og 2 vil våtmarks- om rådene ved Råkkåvatn/Leirungsvatn bli ødelagt . A lternativ 3 vil ikke d irekte berøre d isse områdene . T ilsvarende våtmark finnes ikke innen nedbprfeltet . V tmark er en sjelden natur- type i dette fjellom rådet mellom Jotunheimen og Dovrefjell . V iktige sommerbeiter for rein v il her gå tapt , og artens

ferdsel vil hemmes ved oppdemming og anleggelse av kanaler . Meget viktige furasjeringsb iotoper for ender og vadere i Finndalen vil bli skadelidende ved utbyggingsalternativ 2 . Islegging av Finna mellom Sterringi og Brekkeseter vinterstid v il m uligens forhindres ved utbyggingsalternativ l . Dette v il forringe beiteforholdene for hare og hjortevilt ved at ferdsel pa tvers av dalfpret hindres, men k e overvintringsmulighet for fo ssekall .

Skadevirkningene av aktuell utbygging på fuglefaunaen i m agasinomradet R kkavatn/Leirungsvatn kan reduseres ved at hpyeste vannstand gjr es lik n vaerende niv for Leirungsvatn , 1366 m o .h . (A lt . 3) . Neddernrning av det rike våtmarksområdet N for Leirh e blir ved dette unngatt . Steintipper b r ikke p lasseres i V -daler med bratte bergvegger i lav- og mellomalpin

sone . Dette er v iktige hekkeplasser for flere rovfuglarter .

INNHOLD

Side SAMMENDRAG

I II

INNLEDN ING

OM RÅDEBESKRIVELSE

1. Beliggenhet/topografi 2 . Geo logi

3 . K lima

....

4 . V egetasjon

5 . Ku lturpåv irkning

6 . Feno log i og værforho ld under feltarbeidet III

IV

METODER

l . D iskusjon av m etoder

FUGLEFAUNA I DE ULIKE NATUR- OG V EGETASJON STYPER l

3 3 4 4 5

5 6

12 1 3 14 l . E lv esletter/ku ltu rmark i h yereligg ende skog 14 2 . Furuskog

3 . L vskog

4 . Lav alp in sone 5 . M ellomalp in sone 6 . Hgyalp in sone V A RT SL I STER

1. Fug l

. . . . .

2 . Artskommentarer 3 . Pattedyr

. . . .

4 • Amfibier og krypdyr V I SMÅGNAGERFANGST

1. Inn ledning

2 . M etode

. . . . .

3 . D isku sjon

. . . . . .

1 7 19 23 2 3 2 9

3 0 3 0 31 3 7 39 40 40 41 41

V II V IRKNINGER AV REGULERINGENE PÅ FUGLE-

OG PATTEDYRFAUN AEN . . . 42

l . Utbygg ing sp laner 42

2 . Konsekvenser for fugle- og pattedyrfaunaen . 43 3 . A ndre effekter ved va ssdragsregu leringer ... 47 4 . Ko nk l u s j o n . . . . . . 4 8 5 . Skadereduserende til tak ; . . . . 4 9 V III LITTERATUR . . . • . • . 51

I . INNLEDNING

Undersøkelsen inngår som en del av de naturvitenskapelige forunders@ke lsene foretatt i Finnas nedb@rfelt i forbindelse med konsesjonssøknad for utbygging av vassdraget . Oppdrags- giver er A/S Eidefoss v/ G lommens og Laagens Brukseierforening , som også har bekostet undersøkelsen .

Målsetting for undersøke lsen kan settes opp i tre punkter : 1 . Kartlegging av fugle- og pattedyrfauna i de dom inerende

natur/vegetasjonstyper innen nedbørfeltet .

2 . Lokalisering av biotoper m ed spesiell betydning for arter eller sam funn (såkalte nøkkelbiotoper ).

3 . V urdering av de aktue lle utbyggingsplaners virkning

p

fugle- og pattedyrfauna .

Feltarbeidet ble utført i juni og juli 198l av Petter Wabakken og Pal S rensen med tilsammen 24 persondg n : I F inndalen

12 .-17 . juni , og i området Rakkavatn/Leirungsvatn 17 .-22 . juli . En valgte dele feltarbeidet i to perioder , da sistnevnte

omrd e ligger

p

1350-1400 m o .h . med f lgelig senere sn@ sm elting/

isgang enn Finndalen (770-900 m o .h .) . Og sa av rent ornito- logiske grunner fant en det gunstigst å dele feltarbeidet ,

idet spurvefugl ble antatt

a

^vaere v iktigste gruppe i Finndalen , m ens ender og vadere var v iktig st i Råkkåvatn/Leirung svatn- området . Spurvefugl registreres best tid lig i hekkeperioden

(hpy sangaktiv itet ), m ens ender og vadere har svakere terri- toriemarkering og reg istreres best med unger , dvs . sent i hekkeperioden .

Omr dene innen Finnas nedb rfelt var fra fr d rlig undersk t ornitolog isk . En kjenner ikke til publiserte undersøkelser eller observasjoner fra nedbørfeltet .

- 2 -

Da en e r k jent m ed a t en para lle ll under sk e lse

pa

^jaktbare

v iltarte r er fo retatt av D irekto ratet for v ilt og fer skvann s- fisk , har en ikke lag t vekt på å innhente opp ly sn inge r om d isse .

- 3

-

II . OM RÅDEBESKRIVELSE 1 . Beli enhet/to o rafi

F innas nedb rfelt har et areal p a 491

m

og ligger i V g a , Lom og Sk jåk kommuner i Oppland fylke . Nedbørfeltet har en vertikal utstrekning på 1514 m m ed utløpet ⁱ Otta ved Vågåmo

360 m o .h . som laveste punkt , og Rånnkollane 1874 m o .h . som hy este . Nedbprfeltet inngar i et stort sammenhengende fjell- omr åde avgrenset av Ottavassdraget i sør , Gudbrand sdalen i nord og s t , og M re og Romsdal fylke i ve st .

Fra Vågåmo (362 m o .h .) opp til Brekkeseter (798 m o .h .) er dalen trang , og F inna danner stryk og går flere steder i gjel . V idere vestover fra Brekkeseter utvider F inndalen seg og v iser

en U-profil m ed bred , flat dalbunn og bratte dalsider . Fra dalbunnen på ca . 780 m o .h . stiger dalsidene bratt opp til Sterringh (1576 m o .h .) og Gjerdingh (1755 m o .h .)

p

^dalens

nord side , og til Sterringh (1539 m o .h .) pa sørsiden . På strekningen vest for Brekkeseter er fallet lite , og Pinna m eandrerer på den brede elvesletta . Innerst i F inndalen

ligger Vangjen . P inna går her v idere vestover til Honnsje n (1092 m o .h .) og får tilførsel fra to m indre vann , store og vesle Lusa .

Fra nord får Finna tilførsel fra Rakk ai, som går i en trang V -dal ned fra Råkkåvatn (1363 m o .h .).

Området omkring vannene Rakkv atn og Leirungsvatn er svært fla tt og åpent . De omkringliggende fjellpartier er preget av

"ro lige" , avrundete form er , med topper omkring 1800 m o .h .

Ved vestenden av Leirungsvatn og i området omkring Uttletjn nen (1359 m o .h .) er terrenget dom inert av blokkmark .

- 4 -

I sterk kontrast til de avrundede formasjoner som preger det topogra fiske bildet av nedbørfeltet som helhet , står de elve- far som Finnas nord-sørgående sideelver har gravd ut . Dette er utpregede V-daler , med tildels meget høyt relieff .

2 . Geo logi

Berggrunnen i nedbørfeltet utgjøres hovedsakelig av gneis- bergarter tilhørende den kaledonske foldesone . I de østlige delene av nedbørfeltet er berggrunnen kambrosiluriske sediment- bergarter . Disse er im id lertid sterkt omdannet .

For geo logiske forhold henv ises til egen geofaglig rapport fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer .

3 . K l ima

Nedbørfeltet ligger i regnskyggen og tilhører landets mest nedb rfattige omrd er , med gjennomsnittlig r snedbpr pa under 300 mm. Om rådet er karakterisert ved nedbørfattige vintre , m ens juli og august er årets nedbørrikeste måneder , begge med m ellom 50 og 60 mm nedbbr .

Nærmeste værstasjon ligger i V ågåmo , over 1000 m lavere enn nedbørfeltets øvre deler . Dette må taes i betraktning ved

vurdering av m iddeltem peraturene . Kaldeste måned er januar m ed

- 9, 6c ,

varm este er juli med

14, 5c .

M anedene april til og m ed oktober har m iddeltem peratur over

OC

(Bruun 1962) . Vegetasjon s- periodens lengde (antall dager m ed m iddeltemperatur _{>6C )} er

under 120 dager .

- 5 -

4 . Vegetasjon

Næringsfattig berggrunn kombinert med lite nedbør resulterer i at relativt lite produktive og artsfattige vegetasjonstyper dominerer i de forsk jellige vegetasjonsbeltene . Den h ye beliggenheten som store deler av nedbørfeltet har , bidrar til

a

forsterke dette bildet .

For nærmere vegetasjonsbeskrivelse v ises til senere kapitler hvor nedbørfeltets v iktig ste natur- og vegetasjon styper

behandles separat . Forøvrig vises til egen botan isk rapport fra Kontaktutvalget for vassdrag sreguleringer .

5 . Kultur &v irknin

Over 30 gårdsbruk , hovedsakelig beliggende i Skjåk kommune , har flere større setergrender i Finndalen . Dalen er således et meget viktig be iteom råde . Sommeren 1981 beitet m ellom 400 og 500 storfe og et tilsvarende antall sau her .

Betydelige arealer ku lturm ark finnes i tilknytning til setrene . E lv esletta representerer og så potensiell dyrkning sjord , og

oppdyrkning foregår ved Odden .

Tømmeruttak er foretatt ved veien m ellom Sterring i og Vangjen . Forøvrig bærer skogen ikke preg av skogsdrift i nyere tid . Vei går fra fast bosetning i Skorvangen inn Finnda len nesten fram til Vangjen . Den innerste del av veien er stengt med born ved Sterringi . Veien inn Finndalen brøyte s ikke om v interen . F inndalen og omkringliggende fjellpartier er svært lite benyttet som turistom råde . Årsaken kan være relativt nær beliggenhet av fje llområder som er mer trad isjonsrike i turistsammenheng , som Jotunheim en , Rondane og Dovrefjell . Det finnes heller ingen turisthytter i om rådet .

- 6 -

Moderne hyttebygg ing av betydning er ikke foretatt i om rådet . Foruten seterhus og et .fåtall jakt- og fiskebuer finnes en hytte ved R kkavatn-oset og en i F ind alen rett vest for . Sterringi .

I viltsammenheng er villreinjakten viktigst, m en det er i 1981 også g itt fe llingstillatelse på elg , h jort og rådyr .

Sm åviltjakten utføres i hovedsak av lokalbefo lkningen og fore- går uten hund .

Jakten er uten tvil den aktiv itet som bevirker størst ferdsel i dette fjellområdet . Med hensyn til om fang og betydning av jakten , v ises til v iltrapport fra Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk .

6 . Fenolo i o værforhold under feltarbeidet Fr ste feltperiode : l2 .-17 .6 .198l , Finndalen .

snødekke Bart . Vannene i F inndalen var isfrie . B jprkesprett Mer enn 50% utv iklet . V iervegetasjonen

lang s Finna m ellom Sterring i og Vang jen var m indre enn 50% utviklet .

Skydekke Nedb r Temperatur V ind

Overskyet til skiftende skydekke . En del regnbyger (sluddbyger ) .

G jennomgående lave . Tilfeller av nattefro st . Hoved sakelig svak , ikke sjenerende for

feltarbeidet .

Andre feltperiode : 17 .-22 .7 .198 l , omradet R kkavatn/Le irung svatn . Sn dekke Bart , isfrie vann (1370 m o .h .).

Skydekke Sk iftende skydekke . N edb r

Tem peratur V ind

Noen få regnbyger .

Normal sommertemperatur .

Svak vind , sjelden sjenerende for feltarbeidet .

·,,;,,,. ,%,"<Le,..; • ,,,_, I •-..

F 1 -r

..;.,_,_?

I! ) e h -¥

.;!!:,/' r,$.. \, J

'-- '""' >

. !$-._-.' \

s 9 2 l g % $ ; ..,

'\)..

".:.'-..

t:.LL:'- '-,.,; '--,_ \-.,1 ,.. 1 )

-if nt:' ...

-- \ • -- ·,

\0:.. '...I ·•,; • .''-i,.,

%£9.

a ±£ 2/ 4 .

:'t;"..u' '--..;. • .,.

g ee st

LESJA

' .

Kjdl

DOVRE Dorri bla Utle

SkJerva Rånnkollane L•lrun•• vatnotDovreN...J fjør Aur,nRA A- vatnet SKJÅKHo s '1e ..., 0,..

Sterrin efl f\\'lnda\en

Skor- Bre e vangje seter

, %. • ,, o,, •

v•a&mo V lom VÅGÅ km LOM 06513 Fig. 1. Finnas nedbørfelt og beliggenhet.

- 8 --

Fig . 2 . Elvesletta i Finndalen . I forgrunnen en av kroksjøene , som er viktige furasjeringsbiotoper for ender og vadere .

v

Fig . 3 . Furuskog naer Vangjen . Terrenget er tørt og steinet .

- 9 -

F i g . 4 . Fu r u s k o g me l l o m St e r r i n g i o g Va n g j e n .

F i g . 5 . L v s k o g k a t e g o r i I I I i F in nd a l ens n o r d s i d e .

- 10 -

3

Fig . 6 . L vskog kategori II ved Finna mellom Sterringi og Vangjen .

Fig . 7 . Typisk V-dal i lavalpin sone. Viktig hekkebiotop for rovfugl.

- 11 -

Fig . 8 . Nedre del av v tmarksbiotop I hvor totaltelling ble foretatt .

Fig . 9. Vatmarksbiotop II. Grunt vann (MP 768 702).

- l2 -

III . METODER

Ved registreringene ble det benyttet følgende takseringsm etoder : Linjetaksering består i at en ved gange gjennom terrenget reg i- strerer fugl innen en avstand av 50 m til hver side . Metoden g ir ikke mål for absolutte tettheter , men g ir grunnlag for

beregning av relative tettheter . Alle linjer er gått kun en gang . En svakhet ved metoden ligger i underrepresentering av sky

arter . Typisk eksempel er jernspurv som raskt innstiller sang ved forstyrrelse .

Punkttaksering be står i at en fra et punkt registrerer til- stedeværende fuglefauna i løpet av 5 m inutter . Punktene legges i samme vegetasjons/naturtype , og må ligge m inimum 200 m fra hverandre . Relative tettheter kan beregnes . En svakhet ved denne metoden ligger i overrepresentering av arter med hpy eksponering sgrad , f .eks . gjk og rgdvingetro st . To t a l t e l i n g i b e g r e n s e t o m &d e . For vatmarksomradet nord@st for Leirh e ble totaltelling foretatt . Om rådet ble inventert ved at begge feltarbeiderne samtid ig beveget seg parallelt gjennom området . Innbyrdes av stand var ca . 100 m . Slik inventering ble foretatt 3 ganger i l pet av 4 dggn . Alle ob servasjoner ble notert og stedsang ivelse gitt for a unn g

dobbeltreg istreringer . Resultatene er presentert i egen tabell .

T l f e d g e observasjoner . Annen registrering i form av til-

feld ige observasjoner er notert og klassifisert under tilhørende vegetasjons-/naturtype .

An d r e o b s e r v a s j o n e r . Ob servasjoner foretatt av andre er inn- hentet ved intervju eller fra litteratur og tatt m ed i arts- listen .

- l 3

-

Pa t t e d y r . Fo r pattedyr er m aterialet innsam let m er tilfe ldig ved egne observasjoner av dyr , spor og sportegn , sam t opplys- n inger fra loka lbefolkning og turister . Felle fangst av sm å- gnagere er fore tatt i tre u like b io toper .

l . D isku s 'on av m etoder

For fug lefaunaen v il de anvend te , k v a l i t a t v e registrerings- m etoder norm alt gi et fy ld ig bilde av hekkepopula sjonene og

deres sammen setning . Kv a n t i t a t i v e unders kelser er pa grun n av m in im umsk ravene t il antall takseringer , svært tidkrevende

og v irker geografisk b indende på feltinnsatsen . Med utgang spunkt i m ålsettingen for undersøkelsen og den t id som sto til rådig- het , valg te en å avstå fra tidkrevende kvantitative takseringer. De anvend te tak seringsm etoder baserer seg m ye på hørse lsreg i-

strering . Varierende vind , nedb@r og tem peratur gjr at reg i- streringsbetingelsene blir ulike . Slike klim atiske forho ld v il også påv irke fuglenes aktiv itet . Forsk jeller i topografi og vegetasjonstetthet vil og så g i variasjoner i registrer- barheten . Ulikhet i ad ferd påv irker sterkt registrerbarhet . Høy eksponer ingsgrad (f .eks . kraftig sang fra tretopp ) g ir god registrerbarhet .

Fug lene s sang intensitet varierer g jennom hekkesesongen . U like arter har videre d gntopp i sang intensitet ved ulike tid spunkt. V ed feltarbeid begren set til noen få dager sen t i se songen er

sang intensitet under toppnivå for a lle arter . For årlige tett- hetsvariasjoner , se kapitlet om sm ågnager fang st .

For diskusjon av feilkilder ved ornito log iske registreringer , se forøvrig W abakken og Sørensen , Rapport nr . 54 .

- l 4

-

IV . FUGLEFAUNA I DE ULIKE NATUR- OG VEGETASJONSTYPER l . Elveslette/kulturmark i hø ereli ende sko

Natur- og vegetasjonsforhold

pa

^elvesletta i F inndalen (770- 805 m o .h .) kan grovt inndeles slik :

l . Tprr , flat e lveslette .

Dette er områdene nærmeste elva . Marken er tørr og

sandig , m ed vegetasjon av lav , moser , krekling , m jplbar , e iner og dvergbjprk . Det er ingen vegetasjon h yere enn feltsjiktet .

2 . M iddels fuktig , sterkt tuet elveslette .

Vegetasjonen på tuene adskiller seg ikke vesentlig fra den i type l .

3 . Våtmark bestående av a . v ierkantet myr b . grunne krok sjper

M yrene er for en stor de l lokalisert til kantene av e lvesletta . Dette er åpne , bløte torvmyrer m ed starr- vegetasjon . Myrene har o fte belter av v ierkratt i over- gangen til t rrere mark .

Kroksjøene ligger på de åpne elveslettene nær elva . Kun få av dem har starrvegetasjon , fig . 1 .

Store m engder storfe beiter på elvesletta sommerstid , og dette m å g i vegetasjonen på elvesletta beitepreg .

I Finndelen ligger flere setergrender med tilsammen betydelige arealer ku lturmark. Det meste av kulturm arka er inngjerdete slattenger . Da det de færreste steder finnes noen markert over- gang m ellom kulturm ark og elveslettene , er registreringer av fugl på elvesletter og tilliggende kulturmark sl tt sammen .

- l 5

-

Ornito logiske registreringer på e lveslette/kulturm ark er fore- tatt v ed linjetaksering , punkttak sering (15 punkter ) og til- feld ige observasjoner .

1 . 1 . Re s u l t a t e r og d i s k u s j o n

Tabe ll 1 v iser hypp ighet i de ulike artenes forekom st , og tabe ll 2 v iser dom inansverdier beregnet ut fra punk ttakser- ingene .

34 fuglearter er reg istrert på elv eslette/ku lturm ark . Bare 14 av d isse er reg istrert ved punkttaksering . V ed punkttak sering v il en norm alt få reg istrert de regulært forekommende ar ter . Mer tilfeld ig forekommende arter , eller arter som v iser hyppig

forflytn ing over lengre d istanser , v il le tt kunne unngå reg i- strering ved tak sering fra et relativt lite antall punkter . Andeartene v iser slik for flytning i F inndalen , og verken stokk - and e ller krikkand er registrert ved punk ttaksering . Ingen av taksering spunktene er lagt i ren kulturm ark . Dette kan og så b idra til forklare det lave artsantallet reg istrert , idet 10 av de 34 artene har m er eller m indre sterk tilknytning til ku lturm ark .

På de tørre , åpne delene av elvesletta er heipiplerka dom inerende art . Den er og så eneste art med fa st tilknytn ing til denne

biotopen . I tuem ark ble lirype reg istrert ved flere anledninger . B iotopen antas å være v ikt ig furasjon sområde for arten . Reir- funn b le gjort på tilliggende beitem ark . De bløte m yrene er v iktige hekkebiotoper for enkeltbekkasin og r dstilk . Reir- funn ble gjort av begge arter . I v iervegetasjonen er løvsanger , bl&strup e og siv spurv tallrike . Kroksjpene er m eget viktige fura sjeringsomrader for ender og v adere . Stokkand , krikkand og r dstilk var her tallrike .

Av arter m ed sterk tilknytning til kulturm ark , m a nevne s v ipe og taksva le . Sistnevnte hekker i tak sk jegget på seterbuene . Linerle og steinskvett er andre arter som hyppig påtreffe s ved

- 16 -

Tabell l . Hypp ighetstab ell for fugl pa elveslette/kulturmark ut fra linjetak sering , punkttak sering og tilfeld ige observasjoner . +

++

+++

++++

Sjelden , tilfeld ig = Fåtall ig

Tall rik

Enke ltob servasjon

= 2-5 ind iv id er

= 6-15 indiv id er

Ar t

Heip ip lerke L v sanger Rd stilk Stokkand Sivspurv Taksvale Strand snipe Vipe

Kr ikkand Linerle Liryp e

Enkeltbekkasin Sand svale Såerle Blåstrupe Steinskv ett Kr ake

An tall arter

Meget tall rik

-

Flere enn 15 ind ivider

Hp ighet Ar t Hy p ighet

++++ Gråtro st ++

++++ Ringtro st ++

++++ Rugd e (2 ind . i flukt ++

++++ Lå vesva le ++

+++ Stær ++

+++ Dvergfalk ++

+++ G jk +

+++ R ingdue +

+++ Jernspurv +

+++ Fosseka ll +

++ Skjære +

++ Bjr kefink +

++ Grn nsisik +

++ Gu lspurv +

++ R dvingetrost +

++ M ller +

++ Gas sp . +

34

Tabell 2 . Dom inansverd ier for fuglesam funn på elveslette beregnet ut fra punkttakseringer .

An ta ll An tall ob serva- Dominan s- Ar t registreringer sjoner p r . pkt. v erd i , %

Heip ip lerk e 15 1 ,00 27 ,3

R d stilk 8 0 ,53 14 ,5

L vsanger 7 0 ,47 12 ,7

Siv spurv 5 0 ,33 9 ,1

Strand snipe 4 0 ,27 7 ,3

Blåstrupe 4 0 ,27 7 ,3

Såerle 3 0 ,20 5 ,5

Kr ake 2 0 ,13 3 ,6

Enkeltbekkasin 2 0 ,13 3 ,6

Grønnsisik 1 0 ,07 1 ,8

Ringdue l 0 ,07 i ,8

Lirype 1 0 ,07 1 ,8

Linerle l 0 ,07 1 ,8

V i e 1 0 ,07 1 , 8

Sum antall reg istreringer 55

An tall arter 14

Antall unkter 15

D gndekning ved punkttak sering : Morgen (5 .40-1l .30) Kv e l d (21 .10-21 .25)

11 punk ter 4 punk ter

- 1 7

-

kulturm ark . Disse artene har o fte reirp lassering på bygn inger og i steinmure r . Begge arter ble funnet hekkende under slike forho ld i Finnda len . F lere trostearter benytter regelm essig ku lturm ark som furasjon som råde . Gråtrost dom inerer blant disse . Stær , skjære , låvesvale og gulspurv er kun påv ist ved kulturmark .

2 . Furuskog

Sammenhengende furu skog finnes langs F inndalens sørside fra Brekkeseter til Sterr ingi , og i dalbunnen og begge dalsidene fra Sterring i til V angjen . Den vertikale ut strekning av furu- skogen går fra e lveslettene ca . 780 m o .h . til lava lpin sone ca . 1000 m o .h . V ed Vangjen . Nær Vangjen finnes tilnærm et ren furuskog på tørr , steinet mark . Undervegetasjonen er her domi- nert av reinlav , b lb r , krek ling , m jl ber og einer . I det v rige er furuskogen ib landet b jprk og noe gran pa god bon itet . V ier forekommer i fuktige sig . Store rein sflokker be iter i

furuskogen vår og for sommer . Bunnvegeta sjonen er ov er store om råder preget av sterk slitasje etter tråkk og beiting . Tak seringer i furuskog er foretatt i om rådet mellom Sterring i og Vangjen . Lin jetak sering , punkttaksering (15 punkter) og tilfeldige observa sjoner er benyttet .

2 . 2 . Re s u t a t e r o g d i s k u s j o n

Resultater for furuskog er frem stilt i tabellene 3 og 4 . Det er reg istrert 30 fuglearter , 3 av dem kun ved sportegn . 14 arter ble reg istrert ved punkttak ser ing . V ed et såv idt lavt antall som 15 tak seringspunkter v il tilfeld ighet få relativt stor betydn ing for hv ilke arter som reg istreres .

- 18 -

Tabell 3 . Hypp ighe tstabe ll for fug l i furuskog ut fra linjetak sering , punkttakser ing og tilfeld ige observa sjoner .

+ ++

+++

++++

u =

s =

Ar t Løv sanger Bjr ke fink Grønnsisik Rød vingetro st Gråtrost Rd stjer t Måltrost Gj k

Jern spurv Granmeis Trepip lerke Kr ake

R ing tro st Siv spurv Blåstrupe An tall ar ter

Sjelden , tilfeldig . Fåtall ig

Tall rik

Enkeltobservasjon

= 2-5 ind iv id er

= 6-l5 ind ivid er

Meget tallrik = Flere enn 15 ind iv ider Registrert utenom taksering

Kun sportegn registrert H p ighet Ar t

++++ Do mpap

++++ Ringdue

++++ Rød strupe

++++ Svarthv it fluesnapper +++ Gråfluesnapp er

+++ _Lirype

+++ Fug lekonge

+++ Enke ltbekka sin

+++ Stokkand

+++ Fo ssekall

++ Dv ergfa lk

++ Orrfugl

++ Tretåsp ett

++ Svartsp ett

++ Perleugle

3 0

H pighet ++

++

++

++

++

++

+ + + u + u

s s s

+ + + + +

Tabell 4 . Dom inansverd ier for fuglesam funn i furuskog beregnet ut fra punkttakseringer .

Ar t

Lø vsanger Bjr kefink Grønnsisik R d stjert R dv ingetrost Gråtrost Maltro st Gj k

Jernspurv Trep ip lerke R ing tro st Rzd strupe Ringdue Liry e Sum antall reg istreringer An ta ll arter Antall punkter

An tall

registr er inger 41

16 12 8 5 4 4 4 3 2 2 1 1 1 1 0 4 1 4 1 5

An tall ob serva- sjoner pr . kt .

2 , 7 3 1 , 0 7 0 ,80 0 ,53 0 ,33 0 , 2 7 0 , 2 7 0 , 2 7 0 , 2 0 0 , 1 3 0 , 1 3 0 , 0 7 0 , 0 7 0 , 0 7

Dom inan s- v erd i , %

3 9 , 4 1 5 , 4 1 1 , 5 7 , 7 4 , 8 3 , 8 3 , 8 3 , 8 2 , 9 1 , 9 1 , 9 1 , 0 1 , 0 1 , 0

Døgnd ekning v ed punkttak seringen : De l5 punktene er jevnt fordelt i tid srommet 5 . 3 5 til 19 . 4 5 .

- l 9

-

En annen v iktig faktor er heterogenitet i vegeta sjonstypen . V ed punkttakser ing utvelges punkter som er typiske for natur/

v egetasjonstypen og som v iser homogene vegeta sjonsforho ld . M ange fuglearter er im id lertid knyttet til randsonene me llom u like vegetasjonsenheter som skog/m yr , skog/elveslette o .l . Dette v il b idra til redusere det anta ll fuglearter en får registrert ved punkttak sering sammenlignet m ed lin jetaksering , hvor tak seringsfe ltet v il vise langt større varia sjon i

terrengbe skaffenhet og vegetasjonsforho ld .

Bjørkefink har fått en dom inansverdi som ligger høyere enn

norm a lt for barskog . Dette m å forklares m ed den tilde ls sterke oppblanding m ed b jørk , og m ed furu skogens høye beliggenhet opp mot sub alp int b jørkebelte .

Rpdstjert har f t t en relativt hpy dom inan sverd i , og

ma

^{betegne s}

som karak terart for veg etasjonstypen .

3 . L vskog

større , sammenhengende løv skogbe stander finne s i F inndalen som f lgende kategor ier :

I . Bjr kebeltet

pa

begge sider av dalen , samt i h@yere- liggende om rader no rd for Lu sh e (MP 825 635) . B jprke- beltet er sm a lt (ca . 30-50 m vertika lt ) , og enkelte steder fraværende i dalens nord side , m ens det i dalens sørside har en noe større vertikal utstrekning , opptil ca . 150 m mektighet .

II . Tett elvekantvegetasjon av b jørk og v ier lang s P inna og på øyer i denne , m e llom Sterring i og Vang jen .

III . L v skogslier i dalens nordside . Skogen utgjøres av rene eller blandete bestander av b jørk og osp . B estandene har stor vertika l utstrekn ing . K arakteristisk er rene o spe- bestander m ed utstrekning fra dalbunnen (ca . 780 m o .h .) opp til lavalpin sone (ca . 1000 m o .h .) . AV andre løvtre- arter finnes hegg og selje som enkelttrær , sam t m indre

- 20 -

bestander av or på fuktige steder . Vegetasjonen i denne bratte sørhellingen er på god bonitet svært frodig .

Undervegetasjonen utgjr es her av sub alpine hpgstaude-

sam funn som er typiske på mer eller mindre fuktig , nærings- rik grunn . Denne løvskogskategorien dekker store arealer i dalsiden m ellom Kvitgreve (MP 85 66) og Klympen (MP 915 68 M aterialet fra lv skog er innsamlet ved linje- og punkt-

tak seringer i kategori II og III (10 punkter i hver ) .

3 . 1 . Re s u l t a t e n og d s k u s j on

Resultatene for løv skog er frem stilt i tabellene 5 og 6 . Det er påv ist tilsammen 27 fuglearter . 21 av disse er registrert ved punkttak sering . I løv skog kategori II er det registrert 8 arter, i kategori III 19 .

Sammenlignet m ed de to foregående natur/vegetasjonstyper er her en meget hpy andel av de paviste fuglearter pv ist ved punkt- taksering . Dette skyldes at punkttaksering har vært v iktigste reg istrering smetode i denne vegetasjonstype , og at en finner høy grad av homogenitet med hensyn til terreng og vegetasjons- forhold innen de to kategorier .

Den store ulikhet i topografi og vegetasjonsstruktur m ellom løv skogsområdene i kategori II og III g ir enkelte markante

forsk jeller når det g je lder fuglefaunaen . Siv spurv og blåstrupe er klassifisert som henho ldsvis tallrik og fåtallig i kategori II, mens de er sjelden (ett ind .) og fraværende i kategor i III . D isse artene er avheng ige av buskvegetasjon og kanter mot åpen m ark eller vann . Ringtro st er en art med hovedutbredelse i lavalp in sone med berg skrenter og forekommer tallrik i de øvre deler av lv skogsliene . Arten finnes ikke i elvekantskog lang s F inna .

Sammenlignet med kategori III er kategori II svært homogen når det gjelder topografi , l smasser og vegetasjonsforhold . Dette

- 21 -

Tabell 5 . Hypp ighetstab ell for fugl i løvskog ut fra linjetaksering og punkttak sering .

+ ++

+++

Sje lden , tilfeldig . Ft allig

Tall r ik

Enkeltob servasjon

= 2-5 ind iv id er

= 6-15 ind iv ider

++++ Meget tallrik = Flere enn l5 ind iv id er s = Kun sportegn registrert

Ar t

L v sanger Bjr kefink Rpdv ingetrost Måltr ost Ringtrost Jernspurv Siv spurv Gråtro st Gjk

Trepip lerke Munk

M ller

Svar thvit fluesnapp er Gul sanger

Rd strupe Grønnsisik Blåstrupe Liner le

Gr fluesnapp er Rad st jert Granmeis Dompap Fo ssekall R ingdue Lirype Orrfug l F lag spett An tall arter

Ka tegori I I

Elvekantskog ved Finna Hyppi het

++++

+++

++

++

+++

+

Ka tegor i III , Lg vskog i dalsiden

Hyp ighet ++++

++++

+++

++++

+++

+++

+ ++

+++

++

++

++

++

++

++

++

++

++

+ + + +

8

+ + + +

s +

25

sammenho ldt med at kategori II utg jør et lite areal , m å bidra til å forklare det lave artsantallet en finner her .

Arealene dekket ved punkttaksering i katego ri II , er m indre enn norm alt ved slik tak sering . Dette ford i løv skogsfe ltene lang s Finna har begrenset utstrekning , og en har unngått ^å reg istrere fugl i om kr ingliggende furuskog .

- 22 -

Som nevnt i innled ningen , er vegetasjon i lv skog sliene svaert frod ig , og en finner her krevende sangerarter som gu lsanger , m unk og m øller . De to førstnevnte er kun reg istrert i denne

biotopen .

Tabell 6 . Dominansverd ier for fuglesam funn i løv skog beregnet ut fra punkttak seringer .

Ka tegori II : Ka tegor i III :

Ar t L v skog ved Finna L v skog i dalside

An t. ob s . Dom . Ant. ob s . Dom .

An t . reg .

pkt . verd i ,% An t .reg .

pkt. verdi ,%

pr . pr .

L v sanger 23 2 ,30 52 ,3 26 2 ,60 29 ,9

Bjr kefink ₆ 0 ,60 13,6 17 1 ,70 19 ,5

Måltrost 9 0 ,90 10 ,3

Rd vingetro st 3 0 ,30 6 ,8 6 0 ,60 6 ,9

Ringtro st 4 0 ,40 4 ,6

Jernspurv 2 0 ,20 4 ,5 2 0 ,20 2 ,3

G j06k 4 0 ,40 4 ,6

Blåstrup e 2 0 ,20 4 ,5

Gråtro st 1 0 ,10 2 ,3 2 0 ,20 2 ,3

Trep iplerke 2 0 ,20 2 ,3

Munk 2 0 ,20 2 ,3

Mp ller 2 0 ,20 2 ,3

Svar thv it fluesnapp er 2 0 ,20 2 ,3

Grønnsisik 2 0 ,20 2 ,3

Rpd strupe 2 0 ,20 2 ,3

Gu l sanger 2 0 ,20 2 ,3

Sivspurv 6 0 ,60 13 ,6

Granm eis 1 0 ,10 1 ,1

Dompap 1 0 ,10 2 ,3

R ingdue l 0 ,10 1 ,1

Or rfu 1 l 0 ,10 1 ,1

Sum an tall

4 4 87

registreringer

An tall arter 8 18

Antall punkter 10 10

Døgndekn ing ved punkttakser ingen :

Ka tegori II : Morgen ( 5 .30-10 .10 ) Kveld (19 .05)

Ka tegori III : Morgen ( 5 .50-9 .40 )

9 punkter l punk t 10 punkter

- 2 3

-

4 . Laval in sone

Den lavalpine sone utgjør relativt små arealer innen de under- sk te omrd er og i nedb@rfeltet som helhet .

Lavalpin sone har vertikal utstrekning fra ca . 950 til ca . 1300 m o .h . Sonen går høyest i elvedalene , hvor en finner kor tvokst vier . Ellers er lyngheisam funn m ed krekling , blåbær og dvergbjprk typisk vegetasjon i denn e sonen .

Lavalpin sone har vært lavt prior itert i denne undersøkelsen , og få takseringer er foretatt her . Linjetaksering og tilfeldig observasjon er benyttet . Ut fra generelt inntrykk m å artene løv sanger og ringtrost betegnes som m eget tallrike . Ringtrost kan karakteriseres som karakterart . Data for lavalpin sone er tatt m ed i oversikten i tabell 10 .

4 . 1 . S p e s i e l l e b i o t op e r

En finner i denne sonen flere trange elveda ler m ed bratte berg- vegger som er aktuelle hekkebiotoper for rovfugl . Fjellvåk ble funnet hekkende i slik biotop ved Rkk aai .

Hekkekoloni av tak svale ble funnet i bergvegg ved Brettingje .

5 . Mellomal in sone

Mellom alpin sone har vertikal utstrekning fra ca . 1300 til ca . 1450 m o .h . Nedbørfe ltets arealer innen denne sonen utgjøres av tr rgrasheier m ed steinet terreng og skrinn lav- og gras- vegetasjon . Disse om rådene er således typiske for det store nedb rfattige fjellomr&det nedbprfe ltet tilhprer . Typisk

blokkmark finnes vest for Leirungsvatn og omkring Uttletjønnen .

- 24 -

I sterk kontrast til d isse area lene er om rådet Råkkåvatn/

Leirungsvatn m ed tilliggende sm åvatn og v åtm ark . V egeta sjonen er frod ig , hy den tatt i betraktning . Naringsfattig berggrunn g ir im id lertid artsfattige plan tesam funn . Spesielt utpeker seg v tmarkon radet s t og nord for Leirh e (MP 745 722, omrade I på fig . l0) . Omrd et be står av store fuktige m yrpartier og en rekke grunne sm åvatn med rik starrvegetasjon i strand sonen og på grunt vann .

Linjetaksering er foretatt i vå tmark ved Råkkåvatn/Leirung svatn og i om kringliggende fjellterreng . Fuglefaunaen i v åtmarksom råde nord st for Leirhpe b le kartlag t ved totaltelling .

Som nevnt er det åpenbar kotran st m ellom de to hovednaturtypene i m ellom alp in sone ; nem lig vann/våtm ark og omkring liggende

fjellterreng . En fant det derfor interessant

a

undersk e fugle- faunaen i de to naturtyper fo r sammenligning av artsr ikdom og sammen setning .

Avgren sn ing av område t vann/våtmark er g jort ved høye ste vann- standsnivå for p lan lagte vannmagasin , 1372 m o .h . (fig . 10) . Dette fordi ma gasinet m ed unntak av enke lte sm åvann nord for Leirhøe v il ink ludere alt av vann og våtmark i om rådet .

V ed taksering i omkringliggende om rader har en dekket h ydelag både over og under nivå fo r plan lagt vannmagasin .

V ed utarbe id slse av hyppighetstabellen (tabell 7) er det reelle antall reg istreringer lagt til grunn . Det er således ikke

korrigert for den store forsk je llen i linjetak sert d istanse innenfor og uten fo r p lan lagt vannm aga sin .

Tabell 8 er utarbeidet på grunn lag av reg istrering sverdiene ved linjetakseringene . Sammen se tn ingen i fug lesamfunn g jenspeiler artenes hab itatkrav . Lappspurv har en preferanse for fuk tig m ark , m ens fjellerke typisk er tilknyttet tørre rapper og morenerygger .

- 25 -

de

¢ 9

l I

'

,_,

I

I

Rygg eho e A:,.

\

\

\

l

\

'

l e i rhø e^A l e i rung sva tne t

- ..-

^"

A Le i r ungshee

- - - -

Fig . 10 . Viktige våtmarksbiotoper i omr ådet Råkkåvatn/Leirungsvatn.

Områdene er beskrevet på s. 26 .

Biotop I er våtmarksomr ådet hvor totaltelling ble foretatt.

--- Øvre regulerte vannstandsnivå for planlagt reguleringsmagasin.

- 2 6

-

6 . 1 . S p e s i e l l e b i o t op e r

V iktige vatmarksbiotoper i R kkv atn/Leirun gsvatn-omrd et (fig . 1 0 ) :

I V tmarksomradet nord st for Leirh e . Tallrike smavatn m ed rik starrvegetasjon , som er typisk biotop for svømme- snipe . Store , fuktige myrflater , som er typisk biotop for myrsnipe . Ser en bort fra m er tilfeldig tilstede- værende flokker av heilo , var de nevnte arter de to tallrikeste i omr ådet (tabell 9).

II Grunt vann m ed noe starrvegetasjon (MP 768 702).

V anligste art var rødstilk . Ellers ble observert havelle , svømmesnipe og brushane .

III Grunn bukt m ed øyer (MP 75 71) . Fiskemake ble hyppig reg istrert på øyene , tro lig hekker den her . svømme- snipe , krikkand og have lle ble registrert i bukten . På de flate fuktige partiene omkring bukten var temmincksnipe vanlig .

6 . 2 . P o b l e me r o g f e i k i d e r

Feltarbeidet i m ellomalp in sone ble foretatt i siste halvdel av juli . Så sent i sesongen har enkelte arter tendens til flokkdannelse . Ved m er eller m indre tilfeldig tilstedeværelse av slike flokker i spesielle biotoper eller områder , kan en få relativt store utslag i reg istreringsverd iene . Stprst blir v irkningen for arter som norm alt forekommer fåtallig . Videre v il den hyppige forflytning slike flokker foretar seg , øke faren for dobbeltregistrering . Ved denne undersøkelsen har slik flokk·

dannelse vanskeligg jort reg istreringsarbeidet i forbindelse med artene heilo og ravn . Sistnevnte art viste stadig oppsplitting og regruppering av flokkene . Dette kombinert med artens store aksjonsradius, ga stor fare for dobbe ltregistrering .

- 2 7 -

Tabell 7 . Hyppighetstabell for fugl i mellomalp in sone ut fra linjetaksering og tilfeld ige ob servasjoner .

+ Sjelden ^E- 1 - 3 ind ividobservasjoner ++ Fåta ll ig

-

^{4 --8} ind ividob servasjoner +++ Tallrik

-

^{9 - 20} individob serva sjoner

++++ Meget tall rik

-

^{Flere enn 2 0} individob servasjoner Utenfor p lanlagt Innenfor p lanlagt

Ar t Heilo

Heipiplerke Steinskvett Ravn

v annmaga sin Hy ighet

++++

++++

+ ¥ +-+

++++

vannmaga sin Hyppighet

++++

+++

+++

+++

Kommentar

Inntil 13 ind iv ider ob servert samtid ig La ppspurv

Sn@spurv F jellerke F jereplytt Bo lt it F jell rype Sand lo Myrsn ipe Fo ssekall Havelle Toppand Bergand Kr ikkand Strand snipe Temminck snipe Svmm e snipe R d stilk Bru shane Fiskemake Linerle Gråtro st F jellvak An tall arter An ta ll km tak sert

+++

++ + +++

++

+ + ++

+ + +

1 3 ca. 5 2

++++

++

+ +++

+ ++

++++

+++

+ +++

+++

+++

+++

+++

+++

++

++

+ + + 24 ca . 2 0

Furasjerende i område Jaktende i omr ådet Merk ulike takserings distanser .

Tabell 8 . Dominansverd ier for små spurvefugl i mellomalp in sone . Tab ellen utarbeidet på grunnlag av data fra linjetaksering .

Innen for planlagt m agasinom råde Uten for planlagt m agasinområde Ar t An tall regi- Dominans-

Ar t An tall regi- Dom inans-

streringer verd i , % streringer verdi , %

La pp spurv 2 9 4 5 , 3 Steinskvett 1 0 5 4 9 , 8

Heipip lerke 1 6 2 5 , 0 Heip ip lerke 6 3 2 9 , 8

Steinskvett 1 4 21 , 9 Fje ll erke 1 6 7 ,6

Sn@spurv 4 6 , 3 Sn spurv 14 6 , 6

Fjellerke l 1 , 6 Lapp spurv 1 3 6 , 2

Sum antall

reg istreringer 6 4 2 11

- 28 -

Tabell 9 . Tota lantall av fugl i vatmarksomr d et nord@st for Leirhe (område I, fig . 10 ). Tall i parentes angir fugl i flokk m edregnet .

Kri kka nd Bergand Havelle

An d , ubestemt Sand lo

Heilo

Temminck snipe F jarep lytt Myr snip e Brushane R dstilk Strand snipe Svømmesnipe Fiskem ke Heip ip lerke Ravn

Steinskvett La pp spurv Sn¢s urv

Sum antall indiv ider reg istrert An tall ar ter r egistrert

Antall ar ter registrert to talt : 2

Områdets area l : l ,2 km 2 An tall ind iv ider p r . km

18 .7 .1981 9 l l 4 6 3 2 11 2 l 10

2 6 2 5 65 15 18

54

19 .7 .1981 4

4 6 (12 ) 3 4 1 3

2 l 11

4 3 l 9 6 5 (71 ) 1 3

21 .7 .1981 l

l 4 8 (20 ) 6 4 11 l 2 l 6 l 7 4 l 7 l 66 (78 ) 17

54 (59 ) 55 (65)

o. 3.

Re s u l t a t e r o g d i s k u s j o n

Tabell 7 viser betydelige forsk jeller i fugle faunaen utenfor og innen for plan lagt m agasinområde , både hva artsantall og indiv id- tetthet angår . To talt er de 26 arter påv ist i m ellom alpin sone . Av disse er 24 pav ist innen fo r m agasinom rådet , 13 34 påvist

uten for . l3 arter er registrert utelukkende innenfor m agasin- om rådet , m en s kun 2 arter er reg istrert bare utenfor . I vann/

v tmark som radet er videre 14 arter klassifisert som tallrike e ller m eget ta llrike , m ot 7 uten fo r . 10 arter opptrer markert hyppigere (2 + forskjell i tab . ⁷⁾ innenfor enn uten for m agasin - området , mens bare ² arter opptrer markert hypp igere uten for . Vann/vatmarksom r det v iser altså betydelig stprre rikhet bade hva artsantall og indiv idantall angår .

I v rmarksom r det nord st for Leirh e er to talt l8 arter regi- strert . l4 arter ande- , vade- og måkefugler er påv ist i m ellom - alp in sone . Hele ¹³ av d isse er registrert i det aktuelle våt- m arksomr&det .

- 2 9

-

Tabe ll 9 viser for de fle ste arter relativt jevne takserings- verd ier . Dette ind ikerer at undersøkelsen g ir et relativt god t bilde av om rådets hekkefuglpopula sjoner . Undersøkelsen viser i tillegg arter som m er e ller m indre rege lm e ssig utv iser aktivitet (f .eks . furasjering ) innen våtm arksom rådet . Eksem p ler på slike er andefuglartene , ravn og he ilo .

Ind ividtetthet for området er gitt i tabell 9 . System atiske undersøkelser av d iversitet (artsantall) og indiv idtetthet for fuglefauna i våtm arker er ikke foretatt i slikt om fang at til- fredsst illende sammenlign ingsmateria le fo re ligger . Undersøk- elser av hekkepopulasjonene på vatm arkene "F insefetene " (ca . 1200 m o .h .) , Hardangervidda , v iser store variasjoner fra år til

r

(10- 30 hekkende par pr .

m

(L ien , s tbye , Hagen , Skar og Svalasto g 1975) . Direkte sammen likn ing med d isse undersøkelsene faller vanskelig da registrering over 4 dager i juli gir for dårlig grunn lag for beregn ing av antall hekkende par for svært m ange arter . Betydn ingen av en høydeforskje ll på ca . 170 rn til F insefetene er også svært van skelig

a

vurdere . På grunnlag av person lig er faring og inntrykk , vurderes lokaliteten som m eget rik , h yde og arealst rrelse tatt i betraktning .

V åtm arker av tilsvarende kvalitet og kvantitet som de en finner ved Råkkåvatn/Le irung svatn , finnes ikke innenfor nedbørfeltet . Om rådets verdi og betydning øke s y tterligere ved at vårm ark er en meget sparsom t forekommende b io top i det store fjellom rådet m ellom Dovrefje ll og Jotunheim en som nedbørfeltet er en del av .

6 . H al in sone

Høyalp in sone om fatter terreng over 1450 m o .h . Reg istreringer er ikke foretatt i denne sone , da om rådet har liten relevans i utbyggingssammenheng . Fuglesam funnet i denne sone er svært arts- og ind iv id fattig .

- 3 0

-

V . ARTSLISTER 1. F u g l

Tabell 10 . Ar tsliste for hele nedbørfeltet . Ar tenes fordeling på høyd esoner/naturtyper .

x = Arten påvist , d irek te eller ved sportegn

H = Hekk ing påv ist ved funn av reir eller unger/ung fugl Ar t

Gås sp . Stokkand Kr ikkand Toppand Bergand Havelle Kongeørn F jell våk Jaktf a lk Dverg falk Lirype Fje ll rype Orrfugl Sand lo Boltit Heilo Vip e

F jærep lytt Temmi n c k sn i p e Myrsnipe Bru shane Strand snipe Rød stil k Rugde

Enkeltbekka sin Svømmesnipe Fiskemake Ringdue Gj k

Perleugle Tretåspett Flaggspett Svartspett Sand svale Ldvesva le Taksvale F jellerke Trep iplerke Heip ip lerke Såer le

Furu- skog

X

Løv- Elveslette/

skog ku lturmark

X

x H x H

La valp in Mellomalp in

X

( x H) x H x H

X

x x H x

X

X

X x

x H

xH Xx

X x H

X Xx

X

X

x H

X X

X

X

xH

X

x H

x.H x H x H

X X X

X

x

X

x H

X Xx X

x

Xx

X

x Xx

X X

x H

Xx

x H x H

x H

X x

x H

X

x H x H

- 31 -

Linerle Xx x H x

Stær _X

Skjære X

Kr åke X x.H

Ravn _{x H X}

Fosseka ll x H Xx X X X

Jernspurv X Xx X

Gu l sang er x

Munk X

M l l e r X X X

L v sanger X X X X

Fug lekonge _Xx

Svarthvit fluesnapp er x H x

Gråfluesnapper _Xx X

Steinskvett _{x H X x H}

Rød stjert _{x H} Xx

R dstrup e X X

Blåstrup e x H X x H x

Gråtro st _{x H} X X x X

Ringtrost x x H X X

R dvingetrost x Xx X

Må ltro st _{X x H}

Granmeis Xx X

Bjørkefink x ^{X X}

Grønnsisik _{x H}

Gråsisik _xH

Bergirisk X

Dompap X X

Gulspur v X

Sivspurv x H X X X

Lapp spurv xH

Snøs urv x H

An tall arter påvist _{3 0} 2 7 34 2 0 26

An tall arter to talt : 72

I till egg er to arter , tårnfa lk og storfugl , påvist av andre , se artskommentarene .

2 . A rtskommentarer

Gås Ansen sp . En g ås ble observert ved Odden (MP 940 674) i F inndalen l5 .6 .198l . Arten ble be stem t til å være kort- nebbgås . Da nærm este kjente sommerloka litet for rasen er Svalbard , er observasjonsdata sendt til sje ldenhetskom iteen i Norsk orn itologisk forening , avd . Oppland .

Stokkand Anas p la tyrhynchos V anlig i F inndalen . Hekkefunn b le g jort på elveslette .

- 3 2

-

Krikkand Ana s ce cca V anlig i F inndalen og i våtm ark i

omradet Rakk vatn/Leirung svatn . Hekkefunn ble g jort ved dam på elveslette i F innda len .

Toppand Ay thy a fu ligu la 3 hanner ble observert på Råkkåvatn 1 9 . 7 . 1 9 8 1 .

Bergand A y thya m ari la Tallrik ved Råkkåvatn/Leirung svatn . Samtid ig ob servasjon av 7 hanner og 3 hunner 1 9 . 7 . 1 9 8 1 . Havelle C a ngu la hyema lis Tallrik ved R kkv atn/Leirung svatn .

Sam tid ig ob serva sjon av 8 indiv ider . Hunn m ed 5 unger i darn (MP 7 8 3 6 9 6 ) .

Kongeørn Aqui la chry sa e to s Gammelt re ir i F inndalen . F jærfunn b le g jort i m ellomalp in, sone .

F jellvåk Bu teo lagap us Ett par ble observert i området . Hekking ble kon statert ved Rakk ai .

Jakt falk Pa c o rus tico lus Arten hekker i nedbprfeltet . Ung fugl ble observert i lavalpin sone .

Dverg falk Fa lco co lum barius Arten ble observert få tallig i F inndalen . Reir m ed 3 unger b le funnet nær Breidstulen

(MP 9 2 6 7 ) .

Tårnfalk Fa lco tinnun cu u s Et indiv id b le observert i Finndalen mde io juni 1 9 8 1 av Bent Rodero.

L irype Lagap u s lagap us Arten ble påv ist i alle natur/vegeta- sjonstyper under m ellom alp in sone . Reir m ed 9 egg ble funnet 1 6 . 6 . 1 9 8 1 på e lveslette nær Breid stulen (MP 9 2 8 6 7 5 ) F je llrype Lagep u s mu tu s

m ellom alp in sone . 6 7 5 ) 2 0 . 7 . 1 9 8 1 . Orrfug l Lyu nus te tr a

i F innda len .

Arten forekom fåtallig i lavalpin og Hunn m ed 6 unger ble ob servert (MP 7 8 0 Arten b le påv ist i furuskog og løvskog

/

Storfug l Te tnao ur og a lus If lge loka lbefo lkning i Skjorvangjen 7orekommer arten fatallig i F inndalen .

Sandlo Cha radricus hia ticu la Arten opptrer fåtallig i m ellom - a lp in sone .

Bo ltit Endrom ia s m orine llu s Arten opp trer fåtallig i mellom - a lpin sone . 2 reirfunn , begge m ed 3 egg , b le g jort sørøst for Ryggeh e (MP 7 8 7 1 ) 0g pa Gr&h flye (MP 8 0 7 0 ) .