- En fremtidsskisse

Skog og miljø

- En fremtidsskisse kog og miljø - synspunkter på bioenergi, arealbruk og verneprosesser"

[email protected]

Den

største

utfordringen verden

står

overfor

Mer uvær

Mer flom

Mer sult

Større

lidelser

for de fattigste

Isen smelter

Norges CO2-utslipp Globale CO2-utslipp

0 100 200 300 400 500 600

Norges eksport av CO2-utslipp

Norges CO2-utslipp

Series1

Globale CO2-utslipp Norges eksport av CO2- utslipp

REN ENERGIKJEDE

- Rene energibærere

HC CO

!

Muliggjør fornybar energiproduksjon

!

Hydrogen Elektrisitet

Ingen forurensning !

Biomasse

Varme

Global Energy Demand

Fossil fuel

Source: IEA Reference Scenario

Global Energy Demand

?

EFFEKTIVISERING

Riktig energikvalitet til rett formål Varmegjenvinning

Energifokus gjennom hele byggets livsløp Effektivisere eldrevet utstyr

Effektivisere vannkraften

• Lavenergibygg må bli standard

• Ny teknisk byggforskrift vil gi 5 Twh!

• Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt

FORNYBAR ENERGI

Vindkraft

Bioenergi

Geotermisk varme

Solceller og - fangere

Havenergi (tidevann, saltkraft, bølgekraft)

Tekn. oppgrad. og

mindre vannkraftanlegg

CO

transport (pipeline or ship)

CO₂

CO

storage

Aquifer

CCS - CO ₂ Capture and Storage

Oil field

CO

source:

Power plant

Industry

H

production

EOR

CO₂ Flue

gas

CO

capture

Cleaned flue gas

Eksempel – Alholmens biokraftverk i Finland

 Brensel:

 Biomasse 45 %, torv 45 %, kull 10 %

 Max kapasitet: 800 m³ biomasse per time

 Kapasitet:

 240 MW elektrisitet

 100 MW damp

 60 MW fjernvarme

 Kostnader

 Investeringskostnad: 1.4 mrd NOK (2002)

 Produksjonskostnad: 24.5 øre / kWh

 Utslipp:

 CO₂: 1.1 mill tonn / år (klimanøytralt)

 NO_x: 310 tonn / år

 SO₂: 1250 tonn / år

Storskala biokraftverk - Alholmen

Kilde: www.biocap.ca

Gassifisering

Bygge opp bioinfrastruktur – cluster

 Plassering av foredringsleddet (sagbruk)

 Utnyttelse av damp/varme fra el. prod.

 Tørke biomasse (pellets)

 Damp til CO₂-rensing

 Biodrivstoff

 Biokarbon

 Avfallsvirke – fjerne miljøgifter

 Storskala bioenergi fremme desentral småskala?

Forretningskonsepter – etablere virksomheter

 Bransjer som ikke jobber sammen i dag

 Symbiose med eksisterende og nye aktører

 Virkemidler/rammevilkår

Biouttak

 Biouttak under bærekraftige forutsetninger

 Hvilken bio til hvaslags formål?

Bio verdikjeder

Årlig bruk av biomasse til energiformål i Norge

• Industri og privat til sammen i dag: 16 TWh

• Mulig økt uttak og høsting

uten å true artsmangfoldet : 30 TWh

(Trelast, treforedling, trevare, avfall, biogass, deponigass, skogsbrensel, halm, kornavrens)

• Vi kan tredoble

bruk av bioenergi i Norge til 40 - 50 TWh

Kilde: NVE Oppdragsrapport A nr 7/2003

Skogplanting som klimatiltak

• I dag fører den globale reduksjonen av biomasse til at det frigjøres betydelige mengder CO2.

• Skogplanting som klimatiltak representerer også store utfordringer når det gjelder bevaring av biologisk mangfold

• Åpnes det for prosjekter som inkluderer binding av CO2 i skog i den grønne utviklingsmekanismen kan dette føre til at utviklingsland hogger ned regnskog for deretter å tilby Annex 1 land

gjenplantingsprosjekter.

• Planting av skog som klimatiltak kan også føre til at fattige bønder i

utviklingslandene mister verdifull matjord

Skogplanting som klimatiltak

•Vanskelig å måle

•Områder hvor det settes igang prosjekter var for kort tid siden skog

•Nyplanting erstatter urskog

•Skog erstatter annen biomasse som er like "CO2- bindende”

•Ødeleggelser av vannsystemer

•Ødeleggelse av jordsmonnet

Transportsektoren – en klimanøtt?

Skogvern

• Bellona støtter målsetningen om å bevare de arealer som er nødvendige for å beskytte artsmangfoldet i norsk skognatur.

• Forskerne har antydet 4,5 prosent av det produktive skogarealet som et minimum.

Om tilskudd til miljøtiltak i skog:

• Begrepet ”særlig tyngende miljøhensyn” vitner i seg selv om at

miljøhensyn oppfattes mer som en pålagt byrde, enn som en selvfølgelig del av driftskostnadene i skogbruket.

• Krav om hensyn til biologisk mangfold kan ikke anses som en

rådighetsbeskrankning, men som en naturlig del av de rammevilkår samfunnet gir næringen, og i tråd med de krav som stilles til andre næringer

Virkemidler for skogvern

• I forhold til grunneiere:

• Vi må først og fremst ha klart for oss den grunnleggende forutsetningen for at skogeiere tør og investere i skogen, når avkastningen ligger så langt fra at de fleste siviløkonomer ville hatt problemer med å skimte den i det hele tatt!

• Hvis du er usikker på hvilke virkemidler storsamfunnet tar i bruk for å verne arealer, så utgjør tilstedeværelsen av vernerverdige områder eller biotoper i skogen et problem for deg som skogeier.

Virkemidler for skogvern

Hvis du derimot føler deg trygg på at dine rettigheter til eiendommen er klart definert, utgjør områder med særlig biologisk mangfold et gode, ikke bare ved at det spennende for en naturinteressert skogeier og følge livet i en slik skog, men også rent økonomisk.

– fordi du vet at samfunnet etterspør biologisk mangfold. Hvis du er trygg på at skogen er din, kan du glede deg over at Naturvernforbundet krever økt

satsning på vern, og juble hvis Stortinget vedtar en ambisiøs verneplan, fordi du vet at da blir det etterspørsel etter din gammalskog!

Skogvern i forhold til lokalsamfunnet

• Uansett realiteter – det er et problem for naturvernet når lokalsamfunnet oppfatter vern som en trussel, et overgrep fra storsamfunnet.

• Næringsgrunnlaget i verneverdige områder er svakt

• Løsning: Vern må bli attraktivt for lokalsamfunnet

• Sølvpenger?

• Begrepsbruk: ”Naturverdier” vs ”naturressurser”

• Tynt safarigrunnlag i trillemarka? – Ikke nødvendigvis