1 1
Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen
2013-2014
Akershus Fylkeskommune
3
Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune viser til målsettinger for opplæringen, og skisserer konkrete tiltak for å nå disse. Målsettingene og tiltakene samsvarer med nasjonale føringer, og med uttrykte mål hentet fra styrings- dokumenter i Akershus fylkeskommune.
Akershus fylkeskommune skal være ledende og levende, og fylkeskommunens opp- læringstilbud og arbeid er knyttet til våre verdier og visjoner. Det er viktig for fylkes- direktøren at det ansvaret Akershus fylkeskommune har for videregående opplæring i fylket, herunder opplæring innen kriminalomsorgen, er gjenkjennbart i alle fylkets opplærings-institusjoner. Akershus fylkeskommune ønsker å tilby et bredt utdannings- tilbud og gi opplæring hvor den enkelte kan oppleve mestring og kompetanseheving som er formåls-tjenlig. Strategidokumentene i fylket skal så langt det er mulig styre
opplæringen som gis i kriminalomsorgen.
Fylkesdirektøren håper handlingsplanen kan bidra til videre utvikling av opplæring innen- for kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune, og ser frem til et videre samarbeid med kriminalomsorgen med mål om å utvikle en best mulig opplæringssituasjon for brukerne av tilbudet.
Alf Skaset Fylkesdirektør
5
Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune
Innledning
Fylkesmannen i Hordaland ba i tildelingsbrev datert 07.11.08 Akershus fylkeskommune om å utarbeide en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Fylkeskommunen skulle initiere arbeidet og gjennomføre det i samarbeid med representanter fra de aktuelle skolene, kriminalomsorgen (lokalt og regionalt), Nav og eventuelt andre aktuelle
samarbeidsparter. Akershus Fylkeskommune satt høsten 2012 ned en arbeidsgruppe som utarbeidet et forslag til handlingsplan, basert på fylkesplanen i Oppland.
Handlingsplanene ble vedtatt politisk av Fylkestinget i Akershus fylkeskommune som skoleeier desember 2012.
Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus Fylkeskommune viser målsettinger for opplæringen i perioden og skisserer konkrete tiltak for å nå disse.
Målsettingene og tiltakene er i samsvar med nasjonale føringer uttrykt i sentrale styrings- dokumenter. Dette er den første fylkesplanen for opplæring innenfor kriminalomsorgen som er utarbeidet i Akershus. Planen vil bli reviderte i samarbeid med eksterne
samarbeidspartnere innen utløpet av 2014.
Organisering
Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven
§ 13-3. Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminal- omsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (stats- budsjettet). Fylkesmannen i Hordaland har, siden 1993, fått delegert fra Utdannings- direktoratet det landsdekkende ansvaret for opplæringen. Fylkesmannen i Hordaland forvalter finansieringen av opplæringen og fordeler midlene til den enkelte fylkes-
kommunene som står for selve opplæringen. Fylkesmannen i Hordaland har også ansvaret for faglig/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker.
Akershus Fylkeskommune er en del av Kriminalomsorgen region nordøst. Regionen omfatter foruten Akershus fylkene Oslo, Hedmark og Oppland. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det syv fengsler og to friomsorgskontor.
Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig, og lærerkompetansen er den samme. I Akershus Fylkeskommune ivaretas ansvaret for opplæringen av Rud videregående skole (for Ila landsfengsel) og Jessheim videregående skole (for Ullersmo fengsel, inkludert avdeling Kroksrud).
Lovgrunnlag og styringsdokumenter
Ulike former for opplæring har lange tradisjoner i norsk fengselshistorie. I 1969 ble ansvaret for opplæringen overført fra fengselsvesenet til skoleverket (St.meld. nr 27).
Dette skjedde i en tid med sterkt fokus på at de innsatte ikke skal miste sine sivile rettigheter selv om de sitter i fengsel. Straffen er frihetsberøvelse fremfor tap av sivile rettigheter. Dette prinsippet gjelder fremdeles. I det følgende presenteres lovverket og sentrale styringsdokumenter som underliggende premisser for de målsettingene som settes for opplæringen i kriminalomsorgen i Akershus.
Opplæringsloven
De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring forankres i opplæringsloven.
Rett til grunnskoleopplæring for voksne hjemles i opplæringsloven § 4A-1:
”Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte”.
Voksne som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, kan ha rett til spesialundervisning på grunnskolens område, jf. opplæringsloven
§ 4A-2.
Rett til videregående opplæring for ungdom hjemles i opplæringsloven § 3-1:
”Ungdom som har fullført grunnskolen eller
tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring”.
Ungdomsretten må som regel tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.
Innsatte som ikke omfattes av ungdomsretten kan ha rett til videregående opplæring for voksne på bakgrunn av § 4A-3:
”Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring.
Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte”.
Rett til realkompetansevurdering er også hjemlet i § 4A-3:
”Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin
7
og til kompetansebevis. Personer som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om dei blir vist til dette av kommune eller Arbeids- og velferdsetaten.
… Fylkeskommunen skal gi kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på vidaregåande opplærings nivå.”
Voksne med rett til videregående opplæring har ikke en lovfestet rett til spesial- undervisning.
Lov om gjennomføring av straff
Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) § 18 påpeker at:
”Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid”.
I henhold til forskrift til lov om straffegjennomføring § 1-4 har domfelte en aktivitetsplikt:
”Aktivitetsplikten gjelder for domfelte som
gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon.
Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet har ikke aktivitetsplikt, men skal gis tilbud om aktiviteter så langt det passer med varetektskjennelsen og påtalemyndighetens bestemmelser. Aktivitetene skal søkes lagt til rette etter den innsattes forutsetninger.”
Forskriftens § 3-12 påpeker at opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte:
”Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilt og fyller kravene til aktivitetsplikten. Det kan ikke pålegges den innsatte å delta i opplæring, programmer og andre tiltak som behandling og lignende mot vedkommendes vilje. Arbeid kan pålegges dersom innsatte ikke ønsker å delta i slike tiltak.”
Deltakelse i et aktivitetstilbud utløser dagpenger. Deltakelse i arbeid, programvirksomhet, opplæring og andre tiltak innenfor aktivitetsplikten godtgjøres likt, jf. forskriftens § 3-13.
Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven
§ 4:
”Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en
samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet”.
Retningslinjene til lovens § 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihets- berøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig.
Sentrale styringsdokumenter
I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det styrings- dokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Styrings- dokumentene gir føringer for hvilke områder som bør prioriteres innenfor opplæringen. I det følgende presenteres noen av dem kort.
9
I ”Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006” har Kunnskapsdepartementet identifisert noen grunnleggende ferdigheter som er sentrale redskaper for læring og utvikling;
-- å kunne uttrykke seg muntlig -- å kunne lese
-- å kunne uttrykke seg skriftlig -- å kunne regne
-- å kunne bruke digitale verktøy
Disse grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag. I tillegg vektlegges læring av sosiale og kulturelle ferdigheter. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 vektlegger at alle elever skal ha tilpasset opplæring. Skolen skal formidle verdier og gi kunnskap og redskap som gjør det mulig for hver enkelt å utnytte sine evner og realisere sitt talent.
Målet om en tilpasset og differensiert opplæring ut fra hver enkelt elevs forutsetning og behov understrekes også i St.meld. nr. 27 (2004-2005) Om opplæring innenfor kriminal- omsorgen ”Enda en vår”. En godt tilrettelagt opplæring forstås der som et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering. St.meld. nr. 27 er den første stortings- meldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen. Den staker ut en ny kurs for opplæring innenfor kriminalomsorgen ved at den bl.a. vektlegger at opplæringen skal bli mer yrkesrettet og at realkompetansevurderinger skal brukes i større grad enn
tilfellet er i dag. Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal økes. Praktisk-estetiske fag blir sett på som viktige, ikke minst for å motivere de innsatte til å bruke sine skapende evner på en konstruktiv måte.
Stortingsmeldingen trekker særlig frem innsatte med lærevansker og innsatte med minoritetsspråklig bakgrunn som grupper det skal satses spesielt på.
Stortingsmelding nr. 27 ble fulgt opp av Innstilling til Stortinget nr. 196 (2004-2005).
Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet -
tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) vektlegger hvordan en god rehabilitering er avgjørende for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og derigjennom trygge samfunnet.
Straff skal gjennomføres med målsetting om at færre lovbrytere begår nye kriminelle handlinger etter endt soning. Stortingsmeldingen påpeker at dårlige levekår er dokumenterte risikofaktorer for tilbakefall til ny kriminalitet. Situasjonen til mange innsatte preges av opphopning av flere levekårsproblemer som mangel på arbeid, bolig og sosialt nettverk, rus- og gjeldsproblemer. På bakgrunn av dette har regjeringen innført en tilbakeføringsgaranti, et tiltak for å sikre at innsatte og domfelte ved løslatelse får utløst sine rettigheter i det offentlige hjelpeapparatet. Elementer i tilbakeføringsgarantien er tilgang til en tilfredsstillende bolig, til helsetjenester og økonomisk rådgivning og til Navs tjenester og tiltak. Tiltakene skal ikke foregå enten i fengselet eller etterpå. Det må være kontinuitet og en koordinert innsats fra alle berørte, ofte over lang tid.
Rundskriv nr. G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetektsinnsatte. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet mellom
kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/hjemfylkeskommune.
Akershus Fylkeskommune har utarbeidet et strategidokument for høyere kompetanse- oppnåelse 2011-2014. I strategiplanen er tre mål på høy kompetanseoppnåelse formulert:
a) flere elever fullfører og består videregående opplæring
b) elevene har en positiv faktisk karakterutvikling etter ungdomsskolen
c) elever uten full kompetanse har oppnådd planlagt grunnkompetanse rettet mot et reelt kompetansebehov i arbeidslivet
11
Videre bygger strategiplanene på følgende prinsipp:
• En klar prioritering av noen hovedsatsinger - en spissing av tiltakene.
• Tydelige forventninger til økt læringsresultat - økt læringstrykk.
• Vekt på evaluering av iverksatte tiltak - prioritering av midler etter effekt.
• Ressurser, kompetanse og beredskap nær elevene.
• Frafall som en organisasjonsutfordring - sammenheng mellom organisasjonens kultur, struktur og holdning til elevene.
• Nye tiltak lokalt krever utvikling av, og dermed utviklingskompetanse i, den enkelte virksomhet.
• Deling av kunnskap på tvers av virksomhetene.
Akershus fylkeskommune har i tillegg til strategidokumentet for høyere kompetanse- oppnåelse utarbeidet flere strategidokumenter, herunder for bruk av IKT, strategi- dokumentene gjelder for alle de videregående skolene i Akershus Fylkeskommune, og institusjonene knyttet til skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. IKT er en spesiell utfordring i fengsels- undervisningen, grunnet restriksjoner innen kommunikasjon for de innsatte.
Rammebetingelse
Opplæringen som gis i kriminalomsorgen i Akershus Fylkeskommune preges av ramme- betingelser som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, lengden på straffen, soningsforhold osv. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen.
Tildeling av ressurser
Staten ved Kunnskapsdepartementet dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen.
Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet.
Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter gitte sentrale retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra fylkeskommunene og i antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert bl.a. på type innsatte (antall rettselever, kjønnsfordeling blant de innsatte), type tilbud som blir gitt, soningslengde til de innsatte, tilbudet i åpne anstalter, etablering av nye anstalter og opplæringsavdelinger. I følge avtalen fra 1988 kan den enkelte
fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Ordningen med tilskudd har, i følge retnings- linjer for tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ved daværende Utdannings- og forskningsdepartementet, som målsetting;
”å bidra med finansiering slik at det gis undervisning på grunnskolenivå til innsatte eller løslatte som ikke har fullført grunnskolen, og videregående opplæring til innsatte eller løslatte som har rett til og ønsker det. På grunn av at mange har kort soningstid eller sitter i varetekt, er ofte kompetansegivende kurs i henhold til læreplaner ikke et reelt tilbud. For å motivere flest mulig til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha et opplæringstilbud, er det også
Netto 121 290 -129 671 -129 513 82 000 3 000 Ressurstildelingen til Akershus fylkeskommune for opplæringen innenfor kriminal-
omsorgen har de siste årene vært:
Ila fengsel og forvaringsanstalt
Rud videregående skoleRud videregående skole har 6 utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama, teknikk og industriell produksjon. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Rud har og tre studietilbud innen fagskoleopplæring: elkraft, verkstedledelse og rehabilitering. Skolen har ansvar for opplæringen i Ila fengsel der tilbudet varierer ut fra de innsattes studieønsker. Antall elever: ca.750, samt rundt 120 på voksenopplæring og rundt 40 fagskolestudenter. Antall ansatte: 223. Leder for fengselsundervisningen er ansatt som avdelingsleder ved skolen, med rektor som øverste ansvarlig for skolen i fengslet.
Fengselsundervisningen
Ila fengsel og forvaringsanstalt er en høysikkerhetsanstalt på Eiksmarka i Bærum.
Fengselet har 124 plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene (67 plasser) er tilrettelagt for forvaringsdømte. I 2002 fikk Norge en ny straffebestemmelse, forvaring (straffelovens § 39). Ila ble utpekt som hoved-
Regnskap fengselsundervisning årene 2008-2012
2008 2009 2010 2011 Budsjett 2012
Ila
Innt. 7 814 676 8 063 278 8 756 714 8 863 311 8 141 000 Utg. 7 606 746 8 005 278 8 437 958 8 831 311 8 163 000 Netto 207 930 58 000 318 756 32 000 -22 000
Ullersmo
Innt. 8 276 649 9 579 572 10 274 864 9 866 253 9 270 000 Utg. 8 155 359 9 709 243 10 404 377 9 784 253 9 267 000 Netto 121 290 -129 671 -129 513 82 000 3 000 Tabellen over viser regnskap for opplæringen innenfor kriminalomsorgen for årene 2008-2012.
Merk at beløpene inkluderer prosjektmidler.
Regnskap for 2012 ikke ferdigstilt pr.1.1.2013
en målsetning at det gis kurs som ikke er formelt kompetansegivende”.
13
anstalt for mannlige forvaringsdømte. En forvaringsdom er tidsubestemt og kan forlenges med inntil fem år om gangen. Muligheten for å forlenge straffen betyr at en person i prinsippet kan holdes i forvaring på livstid dersom samfunnets
beskyttelsesbehov tilsier det.
Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole.
Skoleavdelingen har 50 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid, samt 9-10
årsverk. Skolen ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor
videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også
kompetansegivende kurs.
Skoletilbud i dag (2012-2013):
Studiespesialiserende utdanningsprogram/påbygging til generell studiekompetanse.
Vg1-2 Fellesfag yrkesfag Vg 1 Restaurant og matfag Vg2 Kokk og servitørfaget Vg 1 Bygg og anleggsteknikk Vg 2 Byggteknikk
Vg 3 Tømrerfaget
Vg 1 Teknikk og industriell produksjon (TIP)
Vg 2 CNC
Vg 1 og 2 Medier og kommunikasjon Vg 1 Design & håndverk
Høgskole og universitetsstudier (selvstudie med veiledning).
Kurs:
Norsk og engelsk for fremmedspråklige, spansk – nivå 1 og 2 (europeisk
standard), skrivekurs, kunstmaling, filosofi, religionshistorie, historie, IKT (VOX`
kompetansemål), datakortmoduler, basiskurs norsk- engelsk-matte (grunnskolenivå).
Skolen har utstrakt samarbeid med driftsavdelinger og kjøkken i fengselet som praksisarena for yrkesfag, og NAV i spørsmål vedr. karriereveiledning.
Rådgivningstjenesten
Rådgiver har orientering om skolen til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosial-
rådgivning (i samarbeid med NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og til å organisere realkompetansevurderinger.
De har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser.
Skolens tilbud i fengselet Utdanningstilbud på Ullersmo:
Skoleavdelingen har 60 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid.
Det tilbys følgende videregående utdanningsprogram:
Studiespesialiserende utdanningsprogram/påbygging til generell studiekompetanse
Vg1-Vg2 fellesfag yrkesfag
Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP) Vg2 kjøretøy
Vg1 restaurant- og matfag
15
Vg2 kokk- og servitørfag Vg1 bygg- og anleggsteknikk Vg2 byggteknikk.
Videre tilbys veiledning/støtte innen realfaglig fordypning.
Fengselet er godkjent som opplæringsbedrift for tømrer og institusjonskokk, og flere av deltakerne har gått i lære og bestått fag/svenneprøve. Skolen tilbyr veiledning for de som ønsker å ta vg3 praksiskandidateksamen.
Skolen har selvstudieplasser som benyttes til videregående opplæring innen fag skolen i dag ikke kan tilby opplæring i, samt til studenter på fagskole, høgskole og universitet.
Skolen tilbyr grunnleggende kurs i norsk, engelsk og data. Videre tilbys skrive- treningskurs, datakortmodulene, kurs innen sveising og bruk av sveiseutstyr, gang- guttkurs (kurs innen renhold og mathygiene). Alle studenter/deltakere har tilgang på IKT-utstyr.
Utdanningstilbud på Kroksrud:
Skoleavdelingen har 24 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid.
Skolen her har stort sett samme tilbud som på Ullersmo, men med noe begrenset
tilbud innen programfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Tilbudet
er her styrt av etterspørsel, og rom- og ressurskapasitet ved skolen. Skolen tilbyr
også veiledning for de som ønsker å ta vg3 praksiskandidateksamen.
Det er selvstudieplasser ved skolen.
Det tilbys kurs innen grunnleggende norsk, engelsk, og data, moduler innen data- kortet, skrivetrening, og gangguttkurs.
Alle studenter/deltakere har tilgang på IKT-utstyr.
Rådgivertjenesten/realkompetansevurdering.
Skolen har rådgivertjeneste både på Ullersmo og Kroksrud. Rådgiverne har orientering om skolen til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosialrådgivning (i sam- arbeid med NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og til å organisere realkompetansevurderinger.
De har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser.
Forvaltningssamarbeid
Skolen har et nært samarbeid med fengselets arbeidsdrift, tilbakeførings-
koordinator, fritidsleder, avdelingsledere og kontaktbetjenter. Det arbeides med
nye samarbeidsavtaler mellom skolen og arbeidsdrift for å få til et forpliktende og
langsiktig samarbeid, og for å skape felles møtepunkter.
17
Utfordringer og tiltak i handlingsplanperioden 1. Veiledning og dokumentasjon
Innsatte har trolig i større grad enn den øvrige befolkningen behov for veiledning.
Dette gjelder både karriereveiledning, yrkesveiledning og utdanningsveiledning.
Karriereveiledningen skal hjelpe den enkelte til selv ut fra reflekterte vurderinger å velge en karrierevei. Yrkesveiledningen hjelper den enkelte til å finne en vei til et definert mål i form av et yrke, og utdanningsveiledningen vil hjelpe den enkelte til å kunne ta de steg som trengs for å nå et utdanningsmål.
Veiledningen skal også bevisstgjøre den enkelte på de yrker hvor det er størst mulighet til å få en jobb. Dette er viktig da de innsatte kan ha restriksjoner i valg av framtidig yrke.
Veiledere har også ansvar for å hjelpe den innsatte med å innhente så mye
dokumentasjon som mulig fra andre skoler og arbeidssteder. Denne dokumentasjonen er viktig både for rettighetsvurdering, for vurdering av restopplæringsbehov, og ved jobb- søking.
Målsetting:
Innsatte skal få den veiledning, både type og mengde, som er nødvendig for at den enkelte skal kunne identifisere et mål, og hvordan dette målet skal kunne nås.
Veiledningen skal hjelpe den enkelte inn i et yrke hvor det er mulighet for arbeid.
Innsatte som mangler formell dokumentasjon tilknyttet tidligere skolegang og arbeidspraksis, skal ved skolens hjelp søke å innhente og samle så mye som mulig av denne dokumentasjonen.
Tiltak:
Alle veiledere skal oppdateres på karriereveiledning og andre veiledningsformer etter behov.
Skolen skal samarbeide med NAV for til enhver tid å være best mulig oppdatert på arbeidsmarkedet både lokalt og nasjonalt.
I inntakssamtalen avklarer skolen den enkeltes behov for å innhente formell
dokumentasjon. Skolen motiverer og informerer om viktigheten av å samle og ivareta formell dokumentasjon, og er behjelpelig med å kontakte andre utdanningsinstitusjoner og arbeidssteder for utstedelse av kopier av tapt dokumentasjon.
2. Realkompetansevurdering og yrkesprøving
Alle personer vil i løpet av livet opparbeide seg kunnskap og ferdigheter som ikke er opparbeidet ved formell opplæring eller utdanning, og som derfor ikke er dokumentert.
Noen kan også ha problemer med å få tak i dokumentasjon fra tidligere skolegang eller arbeidspraksis. For å kunne hjelpe disse med formalisering og dokumentasjon kan man benytte forskjellige vurderingsformer.
Realkompetansevurdering vil kunne dokumentere teoretiske kunnskaper, og kan etter søknad tilbys alle som har voksenrett i henhold til opplæringsloven, eller der andre (eksempelvis NAV) vil finansiere denne.
Yrkesprøving kan benyttes der en person har mye praksis, men ikke kan dokumentere dette. Det kan være en relativt lang og kostbar prosess, og kan kun tilbys etter søknad der man helt klart mener det er relevant og man kan se en klar gevinst ved dette.
Yrkesprøving kan i visse tilfeller også dokumentere teorikunnskap.
Målsetting:
Innsatte som har et dokumentert behov for realkompetansevurdering skal etter søknad få dette.
Innsatte som har et dokumentert behov for yrkesprøving, og som har voksenrett, skal etter søknad og vurdering få dette. Kravet er at dette er et nødvendig verktøy for å komme i mål med et relevant utdanningsløp.
Tiltak:
Veiledere informerer ved inntakssamtale om muligheten for realkompetansevurdering.
Alle deltakere blir vurdert i forhold til tilpasset opplæring og mulig avkortning av utdanningsløp.
Skolen informerer om muligheten for yrkesprøving når man mener eller får innspill fra arbeidsdrift, NAV eller andre om at dette kan være til hjelp for den enkelte.
Veiledere må bevisstgjøres på alle aspekter rundt vurderingene, og ha et godt nettverk for å kunne utføre denne tjenesten.
19 3. Bruk av IKT i opplæringen.
IKT er en av de grunnleggende ferdighetene og skal være med i all undervisning. IKT- utstyret på skolen har i dag programmer som muliggjør opplæring mot Datakortet, samt aktuelle tekniske applikasjoner.
En utfordring med bruk av IKT er de begrensninger som “internett for innsatte” (IFI) legger. Dette gjør at det blant annet i dag er vanskelig å benytte en læringsplattform, og at mange web-sider er sperret eller har redusert innhold. Kommunikasjon ut er ikke mulig, noe som gjør at bruk av blant annet diskusjonsgrupper utilgjengelig for deltakerne.
Fengselet innvilger IFI-tilgang der de mener det er forsvarlig, og denne tilgangen er en forutsetning for skoleplass. Dersom fengselet fratar en person IFI-tilgang vil denne personen også miste skoleplassen.
Målsetting:
Alle som har fått plass ved skolen skal ha tilgang til tilfredsstillende datautstyr.
IKT skal være en aktiv del av all type undervisning, både innen kurs og videregående opplæring.
Tiltak:
Lærere og kursholdere må være oppdatert på de begrensninger som ligger i “Internett for innsatte” (IFI).
Lærere skal legge til rette for og oppmuntre til bruk av IKT i undervisningsopplegget.
Det må sikres at deltakerne har nødvendige IKT-ferdigheter før opplæringen settes i gang.
Om nødvendig må deltakerne kurses i IKT før oppstart av opplæringen.
4. Dokumentasjon på gitt opplæring
Dokumentasjon er viktig for senere å kunne fortsette utdanning eller skaffe seg en jobb.
Videre er det mange som aldri før har fått noe dokumentasjon, og som endelig får et bevis på at de kan noe. Dette skaper en mestringsfølelse som igjen kan bidra til videre utdanning. Men dokumentasjonen må gis på en form og på et språk som gjør at også utenlandske innsatte kan benytte denne ved retur til hjemlandet.
Målsetting:
Innsatte skal få sin teoretiske eller praktiske kunnskaper og ferdigheter dokumentert på en slik måte og på et språk som best mulig kan benyttes i videre utdanning eller til å skaffe seg et arbeid.
Skolen skal samarbeide med arbeidsdriften for å vurdere og dokumentere oppnådde kompetanse og ferdighet for de som arbeider på arbeidsdriften, og som har fulgt en organisert opplæring/kurs der.
Tiltak:
Alle kurs og utdanninger som skolen tilbyr skal ende opp med et dokument som viser oppnådd kunnskap, kompetanse og ferdighet.
All dokumentasjon til utenlandske statsborgere skal være på engelsk, eller dersom mulig
på annet ønsket språk. Det skal så godt som mulig ha en internasjonal beskrivelse av oppnådd kunnskap, kompetanse og ferdighet.
5. Kontinuitet ved overføring mellom fengsler
De innsatte kan på kort varsel bli flyttet, frivillig eller pålagt, til ny soningsplass. Om man da er i et utdanningsløp oppleves det som ressurssløsing og er lite tilfredsstillende dersom den innsatte ikke kan fortsette sin utdanning. Et viktig moment for at en innsatt skal kunne fortsette utdanningen er at mottakende skole kjenner status fra avgivende skole. Dokumentasjon er her viktig, og må være så dekkende at et nytt tilpasset/avkortet opplæringsløp kan planlegges ut fra den. Det er også viktig at mottakende skole kan kontakte avgivende skole for nærmere avklaring på uklare punkter.
Målsetting:
Innsatte skal kunne få med eller umiddelbart ettersendt eventuelle kompetansebevis samt en statusrapport med angivelse av hvilket utdanningsprogram som tas, hvilke fag som tas og hvor langt man er kommet i hvert fag, hvilke lærebøker som er benyttet, samt termin- og/eller standpunktkarakterer oppnådd. Objektiv vurdering av deltakeren skal også kunne også legges ved.
Tiltak:
Dokumentert opplæringsplan må ligge til grunn for undervisning i alle fag. Helst i form av en uke- eller månedsplan.
21
Avholdte midtveis- og halvårssamtaler må dokumenteres og være tilgjengelig for mottagende skole etter behov. Krav til innhold må klarlegges.
Det bør for opplæring innen kriminalomsorgen opprettes felles maler og retningslinjer for hvordan dette skal dokumenteres.
6. Samarbeid med veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune
I Akershus fylkeskommune finnes det tre regionale veiledningssentre fordelt på Asker og Bærum, Follo og Romerike. De fire tjenestene som inngår i veiledningssentrene er:
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Oppfølgingstjenesten (OT), Karrieretjenesten og Voksenopplæringen. I tillegg finnes det et felles Lese- og skrivesenter for voksne i Akershus.
Veiledningssentrenes hovedmål er å bidra til at flere elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring. Sentrene driver hovedsakelig med veiledning i forhold til
videregående opplæring, samt veiledning i saker som har betydning for opplæringen.
Målsetting:
Etablere samarbeid mellom veiledningssenteret og skolens fengselsavdeling slik at de innsatte som mottar opplæring får de samme mulighetene til disse tjenestene som elever i ordinær opplæring.
Tiltak:
Formalisere samarbeidet mellom skolen og veiledningssenteret.
Etablere nettverk for samarbeidet.
7. Samarbeid for å fremme rehabilitering etter endt soning
En innsatt som skal ut i samfunnet har behov for mange typer hjelp. Det kan være å få jobb, bolig, trening i personlig økonomi og så videre. Fengslene i Akershus har nå personell som har dette som hovedoppgave. Men det er her viktig at man samarbeider om dette. Kriminalomsorgen, NAV og skolen må her koordinere dette arbeidet slik at alle sider blir ivaretatt. Det er blant annet viktig at ekstern NAV-konsulent blir informert om utdanningsstatus og planer. Det kan være at dersom man finner rett arbeidsplass så vil dette i løpet av kort tid kunne ende opp med at denne personen kan oppnå et
fag-/svennebrev. Undersøkelser viser at faren for tilbakefall er vesentlig lavere hos de som har tatt nødvendig utdanning og har fått seg arbeid etter soning.
Målsetting:
Skolen skal delta i arbeidet med løslatelse av innsatte som har vært i kontakt med skolen. Dette er viktig for at utdanningsbehov skal ivaretas, og at pågående eller planlagt utdanning eller praksis mot et yrke skal kunne fullføres.
Tiltak:
Informere de involverte partene om at skolen kan bidra med informasjon og råd om videre utdanning eller opplæringsbehov, og om mulighetene for formalisering av eksisterende yrkeserfaring.
Sikre at den enkelte blir sikret best mulig progresjon i sitt utdanningsløp etter løslatelse.
8. Videreutvikling av opplæringstilbud
Fange-sammensetningen i norske fengsler har de siste årene endret seg. Det er blitt flere utenlandske innsatte, både med lovlig opphold og med utvisningsvedtak. Dette gjør at man får en endring i behov for opplæring. Videre er det viktig hele tiden å følge med på arbeidsmarkedet slik at tilbudet reflekterer behov utenfor fengselet. Dette gjør at skolen hele tiden må vurdere og være klar til å tilpasse tilbudet. Et område som blir stadig mer aktuelt er tilbud innen nettbaserte utdanningstilbud, både på kurs- og videregående skoles nivå, men kanskje hovedsakelig innen fag-/høgskoler og universiteter.
Målsetting:
Skolen skal til enhver tid tilby utdanninger og yrkesrelaterte kurs som reflekterer behovet i samfunnet og så langt mulig også ønske og behov hos hver enkelt innsatt.
Tilbudet skal også gjenspeile behov inne i fengselet (eksempel språk). Målet er at den enkelte skal kunne komme inn i et ønsket yrke hvor det også er mulighet for arbeid.
Utvikle tilbud rettet mot utenlandske innsatte, særlig med utvisningsvedtak, som er kompetansehevende og kan bedre muligheten for arbeid i hjemlandet til den enkelte.
Nettbaserte utdanningstilbud skal være en del av skolens tilbud.
Tiltak:
Skolen må hele tiden vurdere de langsiktige endringer i arbeidsmarkedet. Det tar tid å endre en del av skoletilbudene, og vi må derfor hele tiden søke å være i forkant av utviklingen.
Skolen må tilegne seg kunnskap om arbeidsmarkedet og utdanningssystemet i andre land, slik at vi også for de utenlandske innsatte kan tilby meningsfulle utdanningsløp og kurs.
Skolen må avsette ressurser til å hjelpe og ivareta de som holder på med nettbasert utdanning. Dette er en utfordring da IFI legger begrensning på hva den enkelte kan gjøre.
Alle disse punktene krever fleksibilitet med hensyn på lærerressurser, læringsmateriell og økonomiske rammer.
23 Oppsummering:
Opplæring innen kriminalomsorgen står foran en endring og er i stadig utvikling. Fange sammensetningen og utfordringene i forlengelse av dette endres stadig. For å sikre et helhetlig og kompetansegivende tilbud som kan bidra til at den enkelte har mulighet til å bedre sin livssituasjon fordrer samarbeid på flere nivå. Skolen er viktig i en
rehabiliteringsprosess der målet er å hindre tilbakefall, og tilrettelegge for videre opplæring og arbeid. Opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet etter endt soning, og sentralt som kriminalforebyggende tiltak. Forvaltningssamarbeid er viktig for å få til dette. Kriminalomsorgen har et overordnet ansvar, og fylkeskommunen må gjennom skolen bidra til samarbeid med NAV, kommunene, veiledningssentrene og andre relevante instanser.
Design og print: AFK grafisk senter