Oppdragsgiver
Glitre Energi Nett AS
Rapporttype
Støyutredning 2020-05-06
SUNDLAND
TRAFOSTASJON
STØYUTREDNING
Oppdragsnr.: 1350038168
Oppdragsnavn: Sundland trafostasjon - Støyutredning Dokument nr.: C-rap-001
Filnavn: C-rap-001 Sundland trafo - støyutredning
Revisjon 00
Dato 2020-05-06
Utarbeidet av MHGOSL Kontrollert av VEWO Godkjent av MHGOSL Beskrivelse Rapport
Revisjonsoversikt
Revisjon Dato Revisjonen gjelder 00 2020-05-06 Førsteutkast
Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no
STØYUTREDNING 3 (14)
INNHOLD
1. INNLEDNING ... 4
2. MYNDIGHETSKRAV ... 5
2.1 Drammen kommuneplan kapittel 6.4 Støy, datert 21.09.2015 ... 6
2.2 Sammendrag av gjeldende regelverk for prosjektet ... 6
3. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 7
3.1 Støykilder ... 7
3.2 Beregningsmetode og inngangsparametere ... 8
4. RESULTATER ... 9
4.1 Støysonekart, T-1442 ... 9
4.2 Støysonekart NS 8175 ... 10
5. OPPSUMMERING ... 11
6. DEFINISJONER ... 12
7. APPENDIKS A ... 13
7.1 Miljø ... 13
7.2 Støy – en kort innføring ... 13
FIGUROVERSIKT
Figur 1 Situasjonsplan for nye Sundland trafostasjon. ... 4Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder ... 5
Figur 3 Sørfasade på trafostasjonen. Støykilder markert med rødt... 7
Figur 4 Støysonekart Lden. Beregningshøyde 4 meter. ... 9
Figur 5 Støysonekart Lnight. Beregningshøyde 4 meter. ... 10
Figur 6 Støysonekart Lmax. Beregningshøyde 4 meter. ... 11
TABELLOVERSIKT
Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, frittfeltsverdier... 5Tabell 2 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå ... 6
Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå Lp,AeqT og Lp,AFmax ... 6
Tabell 4 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget ... 8
Tabell 5 Definisjoner brukt i rapporten ... 12
Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt. ... 13
VEDLEGG
Vedlegg 1: Støysonekart, T-1442 Lden
Vedlegg 2: Støysonekart, T-1442 Lnight
Vedlegg 3: Støysonekart, NS 8175 Lp,AFmax
1. INNLEDNING
Rambøll har på oppdrag fra Glitre Energi Nett AS utarbeidet en støyrapport for nye Sundland trafostasjon som en del av konsesjonssøknaden. Trafostasjonen ligger på Strømsgodset i Drammen.
Formålet med støyutredningen er å kartlegge støynivåer mot naboer ved trafostasjonen og sikre at sammenlignbare støygrenser ikke overskrides.
Figur 1 Situasjonsplan for nye Sundland trafostasjon.
STØYUTREDNI NG 5 ( 1 4 )
2 . M YN D I GH ETSKRA V
I Teknisk for skr ift et t er Plan- og bygningsloven ( ut g. 2017) er det git t funksj onsk r av m ed hensy n på lyd og lydfor hold i bygninger . Byggefor sk r ift en m ed veiledning t allfest er ikke kr av t il akust ikk og lydisolasj on, m en henviser t il nor sk st andar d NS 8175: 2012 Lydforhold i bygninger -
Lydklassifiser ing av ulike bygningst yper ( lydklassest andar den) . Klasse C i st andar den r egnes for å t ilfr edsst ille for skr ift ens m inst ekr av for søk nadsplikt ige t ilt ak.
Ekst er ne st øyfor hold er r eguler t av Klim a- og m ilj ødepar t em ent et s Ret ningslinj e for behandling av st øy i ar ealplanlegging ( T- 1442) . Ret ningslinj en har sin Veileder t il r et ningslinj e for behandling av st øy i ar ealplanlegging ( M- 128) som gir en ut fyllende beskr ivelse om kr ing fler e akt uelle pr oblem st illinger vedr ørende ut endør s st øykilder . Når det gj elder innendør s st øynivå henvises det vider e t il gr ensever dier git t i nor sk st andard NS 8175.
Fi g u r 2 Gj el d en d e l o v v e r k , f o r sk r i f t e r , v ei l e d e r e o g s t a n d a r d e r
T- 1442 er koor diner t m ed st øyr eglene som er git t et t er for ur ensningsloven og t eknisk for skr ift t il plan- og by gningsloven. Denne anbefaler at det ber egnes t o st øysoner for ut endør s st øynivå r undt vik t ige st øykilder , en r ød og en gul sone:
• Rød sone: Angir et om r åde som ikke er egnet t il st øyfølsom m e br uksfor m ål, og et abler ing av ny st øyfølsom bebyggelse sk al unngås.
• Gul sone: Vur der ingssone hvor st øyfølsom bebyggelse kan oppfør es der som avbøt ende t ilt ak gir t ilfr edsst illende st øyfor hold.
I r et ningslinj ene gj elder gr ensene for ut endør s st øynivå for boliger , fr it idsboliger , sykehus, pleieinst it usj oner , sk oler og bar nehager . Nedr e gr ensever di for hver sone er git t i Tabell 1.
Ta b el l 1 K r i t er ie r f o r s o n e i n n d e l in g . All e t a ll i d B, f r i t t f e l t sv e r d ie r .
St øy k i l d e
St øy s o n e
Gu l s o n e Rød s o n e
Ut endørs st øyn ivå Ut en dør s st øynivå i nat t per ioden kl. 23 - 07
Ut en dør s st øynivå Ut en dør s st øynivå i nat t per ioden kl. 2 3 - 07
I ndust ri m ed helk ont inuerlig dr ift
Ut en im pulsly d:
5 5 Lden
Med im pulslyd:
5 0 Lden
45 Lnigh t
60 LAFm ax
Ut en im pulsly d:
6 5 Lden
Med im pulsly d:
6 0 Lden
55 Lnigh t
80 LAFm ax
Plan- og by gningsloven
T- 14 42
Ret ningslinj e for behandling av st øy i ar ealplanlegging
TEK
Tek nisk for sk rift [ TEK0 7, TEK1 0 , TEK1 7]
M- 12 8
Veileder til Klim a- og m ilj ødepart em ent et s ret ningslinj e
Veiledning t il t ek nisk forsk rift
Kap. 13 I nnek lim a og helse
L OV VERK FORSK RI FT
ER
V EI LED ERE STAN D A RD ER
NS 8 175
Ly dfor hold i by gninger - Ly dk lasser for ulik e by gningst y per
RETN I N GSL I N JE
Tabell 2 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder.
Tabell 2 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå
Type brukerområde Målestørrelse Klasse C
Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning
Lp,AFmax (dB) Natt, kl. 23-07 Dag, kl. 07-19 Kveld, kl. 19-23
35 40 45 Lydnivå på uteareal og utenfor vindu fra andre
utendørs lydkilder Lden (dB) Nedre grenseverdi
for gul sone
Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen.
Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon.
Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål.
NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på innendørsareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 3 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger.
Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå Lp,AeqT og Lp,AFmax
Type brukerområde Målestørrelse Klasse C
I oppholds- og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning
Lp,Aeq,24h (dB) Lp,AFmax (dB)
30 32 Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer.
Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå.
2.1 Drammen kommuneplan kapittel 6.4 Støy, datert 21.09.2015
Drammen kommune ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik kommune ved årsskiftet 2019/2020, men inntil det foreligger en kommuneplan for nye Drammen kommune er det eksisterende kommuneplan for gamle Drammen kommune som gjelder. Et utdrag er gitt under.
2.2 Sammendrag av gjeldende regelverk for prosjektet
Det er ikke egne forskrifter eller retningslinjer for transformatorstøy. For mindre transformatorer knyttet til fordelingsnettet i boligområder anbefaler veilederen til T-1442, M-128, å benytte
STØYUTREDNING 7 (14)
grenseverdiene for tekniske installasjoner i NS 8175 klasse C. Med 5 dB korreksjon for rentonekarakter blir da dimensjonerende grense for maksimalt støynivå på natt, kveld og dag LpAFmax 30, 35 og 40 dB utendørs. For store anlegg knyttet til overføringsnettet anbefaler veiledere at anbefalte grenseverdier for industristøy i T-1442 benyttes som et minimum. I
henhold til retningslinjen skal kravene for industri med impulslyd benyttes også ved forekomst av rentoner. Dette medfører da en grenseverdi på Lden 50 dB og Lnight 40 dB som nedre grense for gul støysone. I dette prosjektet er det beregnet støyutbredelse med grenseverdier fra både NS 8175 og T-1442.
3. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG
3.1 Støykilder
Transformatorstasjonen i dette prosjektet er tilsvarende som Opstad transformatorstasjon, som Sinus AS utarbeidet en støyutredning for i 20171. Forskjellen mellom disse er at det i dette prosjektet skal være tre transformatorer i stedet for to ved Opstad. Det er videre antatt at transformatorene i dette prosjektet genererer tilsvarende støynivåer som ved Opstad, og at de avstråler lyd til utendørs omgivelser fra lufterister. Lufteristene er plassert nede ved bakken på sørfasaden av bygget, vist i Figur 3.
Figur 3 Sørfasade på trafostasjonen. Støykilder markert med rødt.
Det er i beregningene benyttet et lydeffektnivå på LA,w,eq = 76 dB for hver av ristene (3 stk. med areal 7 m2 på bakkenivå på den ene siden av bygget), der dette er hentet fra rapporten av Sinus AS. Det skal ikke være andre utendørs støykilder på bygget, som ventilasjon, varmepumper eller lignende.
Når det gjelder støy fra selve kraftledningene står det i M-128 i kap. 8.8. at de fleste
kraftledninger ikke produserer hørbar støy og at det ikke er et eget regelverk som regulerer støy fra kraftledninger. Hørbar støy genereres da i tillegg også bare i fuktig vær. Videre sier M-128 at hørbar støy fra kraftledninger sjeldent er et problem, da ledningene normalt er plassert i
tilstrekkelig stor avstand fra bebyggelse.
Støy fra kraftledningene er ikke vurdert videre i dette prosjektet da nye kraftledninger plasseres ved eksisterende ledninger, og at disse antas å være plassert i tilstrekkelig stor avstand til boliger o.l.
1Sinus AS, Rapport 10839601-0-R01, FORNYING AV OPSTAD TRANSFORMATORSTASJON, Vurdering av eksternstøy fra eksisterende og ny transformatorstasjon, 28.04.2017.
3.2 Beregningsmetode og inngangsparametere
Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for industristøy (General Prediction Method 2019)2. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold
• Frekvensspekter for støykildene
• Tidshistogram med prosentandel drift gjennom døgnet
• Om støykildene er punktkilder, linjekilder eller arealkilder
• Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng
• Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark
Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker.
Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt.
Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk.
Beregningene er utført med SoundPLAN v. 8.2. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 4.
Tabell 4 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget
Egenskap Verdi
Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Refleksjoner, punktberegninger 3. ordens
Markabsorpsjon Generelt: 1 (myk mark, dvs. helt lydabsorberende).
Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger,
støyskjermer 1 dB
Søkeavstand 5000 m
Beregningshøyde, støysonekart 4 m Oppløsning, støysonekart 2 x 2 m
2 Environmental noise from industrial plants. General prediction method., Lydteknisk Laboratorium, Lyngby, Report no. 32, 1982, revidert 2019.
STØYUTREDNING 9 (14)
4. RESULTATER
4.1 Støysonekart, T-1442
Figur 4 og Figur 5 viser støysonekart iht. T-1442 for henholdsvis Lden og Lnight, der nedre grenseverdier for gul og rød sone er vist i figurene. Dette viser at boliger i nærheten av transformatorstasjonen vil ligge utenfor både gul og rød støysone fra transformatorstasjonen.
Støynivået ved fasade for mest støyutsatte bolig vil være ca. Lden = 35 dB og ca. Lnight = 28 dB.
Figur 4 Støysonekart Lden. Beregningshøyde 4 meter.
Figur 5 Støysonekart Lnight. Beregningshøyde 4 meter.
4.2 Støysonekart NS 8175
Beregninger av støynivå Lp,AF,max er vist som støysonekart i Figur 6 under. Her er representerer nedre grenseverdi for de de tre ulike sonene grenseverdien for støynivå på fasade på boligen for dag, kveld og natt (krav i Tabell 2). Her er lydnivå på mest støyutsatte fasade på boligen
beregnet til ca. Lp,AF,max = 25 dB, som er under grenseverdien på 30 dB for støynivå på natt med god margin.
STØYUTREDNING 11 (14)
Figur 6 Støysonekart Lmax. Beregningshøyde 4 meter.
5. OPPSUMMERING
Beregningene viser at grenseverdier i både T-1442 og NS 8175 er ivaretatt for nærmeste støyfølsomme bygninger.
Som nevnt i rapporten utarbeidet av Sinus AS har transformatorene også vifter som vil kunne benyttes til kjøling ved behov. Tilsvarende som for Opstad antas det her at disse viftene kun er i drift i begrensede perioder, slik at viftestøyen ikke er medtatt i beregningene i denne rapporten. I henhold til rapporten fra Sinus kan bruk av viftene muligens øke støynivået fra transformatorene med rundt 5 dB. Basert på støynivåene i figur 4-6 og på fasade vil kravene til støy ved nærmeste boliger også ivaretas med 5 dB høyere støynivåer.
6. DEFINISJONER
Tabell 5 Definisjoner brukt i rapporten
Lden A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 dB og 10 dB tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir
produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. Lden skal alltid beregnes som frittfeltverdier.
Lnight A-veid ekvivalent lydtrykknivå for nattperioden på 8 timer.
Lp,Aeq,T Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer.
Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet.
Lp,AFmax Maksimalt lydtrykknivå.
Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l.
Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig.
A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet.
STØYUTREDNING 13 (14)
7. APPENDIKS A
7.1 Miljø
Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge3. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og
opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne.
7.2 Støy – en kort innføring
Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 dB tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 dB går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene.
Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 dB. En endring på 3 dB tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 dB, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået.
For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 dB. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 6. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy.
Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt.
Endring Forbedring 1 dB Lite merkbar 2-3 dB Merkbar 4-5 dB Godt merkbar 5-6 dB Vesentlig
8-10 dB Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå
3 http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Stoy/
VEDLEGG
VEDLEGG 1: STØYSONEKART, T-1442 L
DENVEDLEGG 2: STØYSONEKART, T-1442 L
NIGHTVEDLEGG 3: STØYSONEKART, NS 8175 L
P,AFMAXVe d l e g g 1 - Su n d l a n d t r a f o st a sj o n
T- 1 4 4 2 st ø y n i v å L d e n
Dat o: 06.05.2020Oppdrag snum m er: 1350038168
Ld e n d B( A ) 50 < = < 60 60 < =
Te g n o g s y m b o l e r
Kot e Trafost asj on Bebyggelse Avkast Veg St øysk j erm Eiendom sgrense
Eg e n s k a p
Refleksj oner:
St øysonekart Punkt beregninger Refleksj onst ap Beregningshøyde Oppløsning Et asj ehøyde St øykilde Beregningsår
V e r d i
- 1 3 1 dB ( bygninger)
4 m et er 2 x 2 m 2, 8 m t rafost asj on
2020
Ln i g h t d B( A ) 45 < = < 55 55 < =
Te g n o g s y m b o l e r
Kot e Trafost asj on Bebyggelse Avkast Veg St øysk j erm Eiendom sgrense
Eg e n s k a p
Refleksj oner:
St øysonekart Punkt beregninger Refleksj onst ap Beregningshøyde Oppløsning Et asj ehøyde St øykilde Beregningsår
V e r d i
- 1 3 1 dB ( bygninger)
4 m et er 2 x 2 m 2, 8 m t rafost asj on
2020
Ve d l e g g 3 - Su n d l a n d t r a f o st a sj o n
N S8 1 7 5 St øy n i v å n a t t , k v e l d , d a g L p , A F, m a x
Dat o: 06.05.2020 Oppdrag snum m er: 1350038168Lp ,A F,m a x d B( A ) 30 < = < 35 35 < = < 40 40 < =
Te g n o g s y m b o l e r
Kot e Trafost asj on Bebyggelse Avkast Veg St øysk j erm Eiendom sgrense
Eg e n s k a p
Refleksj oner:
St øysonekart Punkt beregninger Refleksj onst ap Beregningshøyde Oppløsning Et asj ehøyde St øykilde Beregningsår
V e r d i
- 1 3 1 dB ( bygninger)
4 m et er 2 x 2 m 2, 8 m t rafost asj on
2020
