Bakgrunn for vedtak
Graffer kraftverk
Lom kommune i Oppland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223
0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Nordkraft Prosjekt AS
Referanse
Dato 14.12.2016
Notatnummer ksk-notat 92/2016
Ansvarlig Øystein Grundt
Saksbehandler Auen Korbøl
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Nordkraft Prosjekt AS, heretter omtalt som Nordkraft, søker om å utnytte fallet mellom kote 720 og kote 510 (justert alt. 2) i elva Vulu i Lom kommune. Vulu er en sideelv til Ottaelva på sørsiden av Ottadalen i Oppland, og drenerer ut i Vågåvatnet ved Garmo. Brutto fallhøyde er på 210 m.
Opprinnelig var det søkt om alt. 1 mellom kote 720 og 470 som ble trukket etter NVEs sluttbefaring, og alt. 2 mellom kote 720-540. Plassering av kraftstasjon i alt. 2 ble senere justert til kote 510.
Middelvannføringen er 1100 l/s, og kraftverket er planlagt med en maksimal slukeevne på 2400 l/s.
Utbyggingen vil føre til en redusert vannføring på en 2 km lang elvestrekning. Det er planlagt slipp av minstevannføring på 23 l/s hele året. Kraftverket vil ha en samlet installert effekt på 3,3 MW og gi en årlig produksjon på ca. 9 GWh.
Lom kommune er positive til at det blir gitt konsesjon til utbygging av Graffer kraftverk etter alternativ 2, dvs. med kraftverket plassert på kote 540 sør for innmarka på Graffer. Kommunen går mot en utbygging etter alt. 1 på grunn av ulemper knyttet til fraføring av vann på 1,3 km av Vulu sitt elveløp. Spesielt med tanke på vanningsanleggene på denne strekningen, og naturmiljø og kulturmiljø som vil bli berørt. Oppland fylkeskommune støtter Lom kommune sin tilråding av alternativ 2 dersom Graffer kraftverk skal bygges. Fylkesmannen i Oppland vil ikke motsette seg at det gis konsesjon. Dersom det gis konsesjon mener de at flere vilkår må stilles. Dette innebærer bl.a. slipp av tilstrekkelig minstevannføring, istandsetting etter fysiske inngrep og at omsøkte slukeevne fastsettes som maks slukeevne. Statens vegvesen har ingen merknader. Eidsiva Nett AS har vurdert at det er tilstrekkelig nettkapasitet i eksisterende nett. Forum for natur- og friluftsliv i Oppland mener prosjektet er mindre konfliktfylt sammenliknet med andre kraftverksplaner i Gudbrandsdalsområdet.
De ber NVE vurdere om planene er tilstrekkelig utredet med tanke på naturmangfold. Vern Nedre Otta anbefaler at det ikke gis konsesjon. Gudbrandsdalen sportsfiskeforening går imot en
utbygging og stiller spørsmålstegn ved om verdisettingen er korrekt og om de negative konsekvensene for fisk er tilstrekkelig belyst. De ber NVE om å gjøre en grundig vurdering av dette. Frikk Kolden med flere fremhever behov for vann til vanningsanlegg og krever at vannføringen i Vulu holdes så stor at behov for vanningsvann dekkes i perioden 1. mai til 20. oktober. Marit og Geir Nilsen er usikre på om det er utført riktig konsekvensvurdering for alle gårdene Vulu renner gjennom. Odd Egil Øyen ønsker ikke en utbygging etter alternativ 1 grunnet uttak av vanningsvann fra Vulu på berørt strekning og forholdet til vannforsyning til privatbolig fra brønn nær elven. Jens Torkveen informerer om en brønn som han mener vil kunne bli påvirket av alternativ 1. Dersom det skal bygges kraftverk ønsker han alternativ. 2
En utbygging etter omsøkt plan vil gi om lag 9 GWh/år i ny fornybar energiproduksjon. Dette er en produksjon som er vanlig for småkraftverk. Selv om dette isolert sett ikke er et vesentlig bidrag til fornybar energiproduksjon, så utgjør småkraftverk samlet sett en stor andel av ny tilgang de senere år.
De tre siste årene (2013-15) har NVE klarert drøyt 2,0 TWh ny energi fra småkraftverk. De
konsesjonsgitte tiltakene vil være et bidrag i den politiske satsingen på småkraftverk, og satsingen på fornybar energi.
De aller fleste prosjektene vil ha enkelte negative konsekvenser for en eller flere allmenne interesser.
For at NVE skal kunne gi konsesjon til kraftverket må virkningene ikke bryte med de føringer som er gitt i Olje- og energidepartementets retningslinjer for utbygging av små vannkraftverk. Videre må de samlede ulempene ikke være av et slikt omfang at de overskrider fordelene ved tiltaket. NVE kan sette krav om avbøtende tiltak som del av konsesjonsvilkårene for å redusere ulempene til et akseptabelt nivå.
Graffer kraftverk vil produsere ca. 9 GWh i et gjennomsnittsår og ha en utbyggingskostnad som er relativt høy for et småkraftverk.
I dette vedtaket har NVE lagt vekt på at en utbygging av Graffer kraftverk vil være et bidrag til en fornybar energiproduksjon med begrensede miljøeffekter. Hensynet til kulturminner og naturmiljøer er imidlertid vektlagt.
I høringsrunden ble det rettet en del motstand og bekymring mot prosjektet og særlig det største utbyggingsalternativet. Dette ville berørt flere uttak til vanningsanlegg. Søker har nå trukket dette alternativet og prosjektet fremstår som mindre konfliktfylt. Et justert alt. 2 vil ikke berøre de nevnte vannuttakene. Det er av noen parter pekt på behovet for tilstrekkelig minstevannføring av hensyn til naturmangfold. Det er også pekt på at registrerte kulturminner i området må unngås dersom det skal bygges ut.
NVE mener at virkningene av en utbygging vil være begrenset med den utbyggingsløsningen som er omsøkt.
Av hensyn til de registrerte naturverdiene som vil bli berørt ved en eventuell utbygging mener NVE at det må slippes en tilstrekkelig minstevannføring hele året dersom kraftverket bygges og det må tas hensyn til automatisk fredete kulturminner.
NVE mener at konsekvensene kan reduseres i en slik grad at virkningene for allmenne og private interesser er akseptable, og at fordelene i form av en økt produksjon av fornybar energi på ca. 8,7 GWh/år overstiger disse ulempene.
NVEs konklusjon
Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser slik at kravet i vannressursloven § 25 er oppfylt. NVE gir Nordkraft Prosjekt AS tillatelse etter vannressursloven § 8 til bygging av Graffer kraftverk etter alt. 2. Tillatelsen gis på nærmere fastsatte vilkår.
Innhold
Sammendrag ... 1
Søknad ... 3
Høring og distriktsbehandling ... 6
NVEs vurdering ... 10
NVEs konklusjon ... 17
Forholdet til annet lovverk ... 18
Merknader til konsesjonsvilkårene etter vannressursloven ... 19
Vedlegg ... 22
Søknad
NVE har mottatt følgende søknad fra Nordkraft, datert 5.11.2015:
«Tiltakshaver Nordkraft Vind og Småkraft AS (heretter benevnt Nordkraft) ønsker i samarbeid med fallrettseierne å utnytte fallet mellom kote 720 og kote 475 i Vulu i Lom kommune i Oppland fylke. Fallrettseierne har gjennom avtale gitt Nordkraft disposisjonsrett over
fallrettene med det formål å søke konsesjon for bygging av Graffer kraftverk. Det søkes herved om følgende tillatelser:
1. Etter vannressursloven, jf. § 8, om tillatelse til:
- å bygge Graffer kraftverk i samsvar med planene beskrevet i vedlagte saksdokumenter
2. Etter energiloven om tillatelse til:
- bygging og drift av Graffer kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i søknaden.
Med hensyn til energiloven er Nordkraft i dialog med netteier Eidefoss. I følge Eidefoss vil tilknytning til eksisterende 22 kV eller til eksisterende 66 kV, som begge passerer like ved planlagt kraftstasjon, være mulig. Eidefoss har igangsatt analyser av hvilket alternativ som bør velges for tilknytning av kraftverket til eksisterende nett.»
Graffer kraftverk, endelig omsøkte hoveddata
Hovedalternativ 1 ble trukket av Nordkraft etter NVEs sluttbehandling i brev datert 13.06.2016, der ble også alternativ 2 justert noe og fremstår nå som eneste omsøkt alternativ.
TILSIG Justert alt. 2
Nedbørfelt km2 64,9
Spesifikk avrenning l/(s∙km2) 17,6
Middelvannføring l/s 1100
Alminnelig lavvannføring l/s 23
5-persentil sommer (1/5-30/9) l/s 105
5-persentil vinter (1/10-30/4) l/s 18
KRAFTVERK
Inntak moh. 720
Avløp moh. 510
Lengde på berørt elvestrekning Ca. 2
Brutto fallhøyde m 210
Midlere energiekvivalent kWh/m3 0,382
Slukeevne, maks l/s 2400
Minste driftsvannføring l/s 100
Planlagt minstevannføring, hele året l/s 23
Tilløpsrør, diameter mm 1000
Tilløpsrør, lengde m Ca. 2100
Installert effekt, maks MW 3,3
Brukstid timer 2520
PRODUKSJON
Produksjon, vinter (1/10 - 30/4) GWh 1,2
Produksjon, sommer (1/5 - 30/9) GWh 7,4
Produksjon, årlig middel GWh 8,6*
ØKONOMI
Utbyggingskostnad mill.kr 45,2
Utbyggingspris kr/kWh 5,26
*I brev datert 13.6.2016 er det antatt 5 % produksjonsøkning ved å flytte stasjonen til kote 510
Graffer kraftverk, elektriske anlegg GENERATOR
Ytelse MVA 3,7
Spenning kV 1,0
TRANSFORMATOR
Ytelse MVA 3,7
Omsetning kV/kV 1,0/22
NETTILKNYTNING (kraftlinjer/kabler)
Lengde 0,7-0,8
Nominell spenning kV 22
Jordkabel
Om søker
Tiltakshaver Nordkraft ønsker i samarbeid med fallrettseierne å utnytte et fall i Vulu i Lom kommune i Oppland fylke. Fallrettseierne har gjennom avtale gitt Nordkraft disposisjonsrett over fallrettene med det formål å søke konsesjon for bygging av Graffer kraftverk. Nordkraft Prosjekt AS er et heleid datterselskap av Nordkraft AS.
Beskrivelse av området
Vulu er en sideelv til Ottaelva på sørsiden av Ottadalen i Oppland, og drenerer ved utløpet i
Vågåvatnet ved Garmo et nedbørfelt på ca. 114 km². Garmo ligger 10-15 km øst for Fossbergi, som er kommunesenteret i Lom. Feltet dekker områder fra skoglandskap og landbruksarealer og opp i høyfjellsterreng over 2000 moh.
Nedre delen av Vulu er i dag preget av landbruksvirksomhet. Elva har lenge vært sentral for vanning og vannforsyning. Det er i denne forbindelsen etablert kanaler som leder vann fra elva og ut i jordbruksterrenget flere steder.
Det kan defineres to landskapsrom i tiltaksområdet, der det ene sammenfaller med de åpne og dyrka områdene i nedre deler og det andre sammenfaller med de skogkledde øvre delene. Elva er isolert sett lite synlig i landskapet fra veiene i nærheten. Går en langs elva, utgjør den et viktig landskapselement.
Enkelte små fosser finnes i området, og større juv i øvre del. Landskapet langs Vulu er vurdert å representere det typiske landskapet i regionen.
Teknisk plan Inntak
Inntaket til kraftverket blir etablert på kote 720 i Vulu, rett nedstrøms der elva Svarva møter Vulu. Det etableres en totalt 30-40 m lang inntaksdam, sannsynligvis som en kombinasjon av løsmasser og betong. For å sikre tilstrekkelig dykking av inntaket, får inntaksdammen en største høyde på om lag 3- 4 m. Det bygges et lite lukehus, og selve inntakskonstruksjonen utrustes med varegrind, stengeventil og konus for overgang til trykkrøret.
Vannvei
Rørene graves ned på hele den ca. 2 km lange rørtraseen mellom inntaket (kote ca. 720) og stasjonen (kote ca. 510). I øvre del etableres rørgaten på nord-/vestsiden av elva og går delvis langs eksisterende grusveg og gjennom skog før den går ut i åpnere jorbrukslandskap i nedre del.
Rørdiameter blir ca. 1 m på hele strekningen. Det velges trolig GRP-rør i øvre del og duktile støpejernsrør i nedre del. Det er delvis løsmasser og delvis fjell/ blokk langs rørtraseen, så noe sprengningsarbeider må påregnes. På grunnlag av funn av kulturminner langs rørtraseen, vil det bli gjort tilpasninger i detaljeringsfasen av prosjektet for å unngå å berøre disse.
Kraftstasjon
Kraftstasjonen plasseres på nordsiden av Vulu, med turbinsenter om lag på kote 510. Kraftstasjonen er planlagt med én Pelton-maskin med slukeevne på 2,4 m³/s og en installert effekt på 3,3 MW.
Transformatoren får en ytelse på ca. 3,7 MVA og en omsetning på 1,0 kV/22 kV.
Kraftstasjonen etableres med grunnflate ca. 100 m², og bygningen vil bli tilpasset stedlig terreng. For å redusere støy, vil avløpet bli utstyrt med støyskjerm og stasjonen blir oppført i støyabsorberende materialer.
Nettilknytning
Nordkraft er i dialog med netteier, Eidefoss, angående tilknytningen av Graffer kraftverk. Det passerer to kraftlinjer like forbi planlagte kraftstasjonsområde. 22 kV distribusjonsledningen leder kraften til tettstedet Lom hvor energien forbrukes. Eidefoss planlegger en ombygging av nettet fra Graffer til Lom trafostasjon frem mot 2016, og har beregnet økonomisk tverrsnitt på denne linjen til 95al. Dette muliggjør tilknytning og innmating av produksjonen fra Graffer kraftverk.
Trasé for linjetilknytning planlegges som kabel i grøft langs vei fra kraftverket til eksisterende linje like nord for Graffer gård. Kabelen blir ca. 700 m lang PEX kabel f.eks TSLF 1x3x240 mm² AL.
Endelig dimensjon og type vil bli beregnet av leverandøren av kabelen.
Det er ikke avklart hvorvidt Nordkraft vil drifte det elektriske anlegget selv, eller om det vil inngås en avtale med områdekonsesjonær Eidefoss for drift av det elektriske anlegget innenfor
områdekonsesjonærens eksisterende konsesjon. Det søkes derfor anleggskonsesjon for utbyggingen.
Veier
Det etableres midlertidig anleggsvei langs den delen av rørtraseen hvor eksisterende skogsbilvei ikke kan benyttes. Anleggsveien langs rørtraseen fjernes og tildekkes med humusholdige masser for naturlig gjengroing med busker og lav vegetasjon etter anleggsperioden. Frem til kraftstasjon og inntak blir veiene permanente.
Massetak og deponi
Det blir ikke behov for å åpne massetak eller etablere områder for deponering av masser. Dersom det blir behov for gjenfyllingsmasser til rørgrøften ut over de stedlige massene, vil disse bli tilkjørt.
Midlertidige deponier for masser fra rørgrøften som skal tilbakefylles, etableres langs rørtraseen, hvor toppsjiktet legges til side, slik at dette kan tilbakeføres som topplag når røret er omfylt. Eventuelle overskuddsmasser vil bli arrondert langs rørtraseen, deponert lokalt i samråd med grunneiere eller nyttet til lokale formål.
Arealbruk
Anleggsvei og rørgate vil totalt få en bredde på 15-20 m i en lengde av ca. 2100 m (42 daa), men røret graves ned og traseen dekkes etter arrondering med stedlige humusholdige masser og slik at det legges til rette for naturlig gjengroing. Selv om det også på sikt vil bli et belte med lav tre- og buskvegetasjon langs traseen over røret, vil det ikke bli beslag av areal på selve rørtraseen.
Selve kraftstasjonen og inntaket vil beslaglegge et areal på totalt ca. 1 daa hver. I tillegg vil det bli opparbeidet korte atkomstveger til kraftstasjon og inntak, anslagsvis totalt en lengde på 0,5 km.
Inntaksbassenget vil beslaglegge et areal på ca. 3 daa.
Forholdet til offentlige planer Kommuneplan
Utbyggingsområdet ligger i hht. arealdelen av Lom kommunes kommuneplan innenfor LNF 1- område, oppført som ”LNF-område uten bestemmelser - Nåværende”. Innenfor LNF-områder gjelder et generelt byggeforbud, og realisering av prosjektet vil dermed kreve dispensasjon fra arealplanen.
Verneplan for vassdrag
Vassdraget er ikke vernet i Verneplan for vassdrag.
Nasjonale laksevassdrag
Vassdraget er ikke et nasjonalt laksevassdrag.
Høring og distriktsbehandling
Søknaden er behandlet etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven. Den er kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn. I tillegg har søknaden vært sendt lokale myndigheter og interesseorganisasjoner, samt berørte parter for uttalelse. NVE var på befaring i området den 9.6.2016 sammen med
representanter for søkeren, grunneiere og kommunen. Høringsuttalelsene har vært forelagt søkeren for kommentar.
Høringspartenes egne oppsummeringer er referert der hvor slike foreligger. Andre uttalelser er forkortet av NVE. Fullstendige uttalelser er tilgjengelige via offentlig postjournal og/eller NVEs nettsider.
NVE har mottatt følgende kommentarer til søknaden:
Lom kommune er positive til at det blir gitt konsesjon til utbygging av Graffer kraftverk etter alternativ 2, dvs. med kraftverket plassert på kote 540 sør for innmarka på Graffer. Kommunen går mot en utbygging etter alt. 1 på grunn av ulemper knyttet til fraføring av vann på 1,3 km av Vulu sitt
elveløp. Spesielt med tanke på vanningsanleggene på denne strekningen, og naturmiljø og kulturmiljø som vil bli berørt.
Oppland fylkeskommune støtter Lom kommune sin tilråding av alternativ 2 dersom Graffer kraftverk skal bygges. Dette for å ivareta hensynet til verneverdige vanningsanlegg som fortsatt er i bruk. De lister også opp flere vilkår de mener må forutsettes at legges til grunn ved en eventuell konsesjon.
Fylkesmannen i Oppland (FM) vil ikke motsette seg at det gis konsesjon. Dersom det gis konsesjon mener de at flere vilkår må stilles. Dette innebærer bl.a. slipp av tilstrekkelig minstevannføring, istandsetting etter fysiske inngrep og at omsøkte slukeevne fastsettes som maks slukeevne.
Statens vegvesen har ingen merknader.
Eidsiva Nett AS har vurdert at det er tilstrekkelig nettkapasitet i eksisterende nett.
Forum for natur- og friluftsliv i Oppland (FNF) mener prosjektet er mindre konfliktfylt sammenliknet med andre kraftverksplaner i Gudbrandsdalsområdet. FNF ber NVE vurdere om
planene er tilstrekkelig utredet med tanke på naturmangfold. Dersom det gis konsesjon forutsetter FNF at det settes vilkår om en tilstrekkelig stor minstevannføring, og krav til installering av omløpsventil.
De påpeker også at anleggsarbeid må ta hensyn til sårbare perioder for rovfugl.
Vern Nedre Otta anbefaler at det ikke gis konsesjon. De nevner flere forhold for å underbygge dette standpunktet i sin uttalelse. I hovedsak er det forholdet til fisk, flora og landskap som de mener vil bli berørt av en utbygging
Gudbrandsdalen sportsfiskeforening går imot en utbygging og stiller spørsmålstegn ved om
verdisettingen er korrekt og om de negative konsekvensene for fisk er tilstrekkelig belyst. De ber NVE om å gjøre en grundig vurdering av dette. Dersom det gis konsesjon kommer de med innspill til avbøtende tiltak.
Frikk Kolden med flere fremhever sitt behov for vann til vanningsanlegg og krever at vannføringen i Vulu holdes så stor at behov for vanningsvann dekkes i perioden 1. mai til 20. oktober. De er alle bekymret for tilgang til vanningsvann og drikkevann etter en eventuell utbygging.
Marit og Geir Nilsen er usikre på om det er utført riktig konsekvensvurdering for alle gårdene Vulu renner gjennom. Uttalelsen gjelder for gården Frisvold Søre der elven deler jordveien til gården.
Mulige konsekvenser er ifølge høringsparten knyttet til endring i grunnvann, og brønnvann til hus og fjøs som hentes fra en brønn plassert på et flatt parti langs elven.
Odd Egil Øyen ønsker ikke en utbygging etter alternativ 1 grunnet uttak av vanningsvann fra Vulu på berørt strekning og forholdet til vannforsyning til privatbolig fra brønn nær elven. Han nevner også forholdet til fisk og fiske i Vulu som vil kunne bli berørt av en utbygging. Øyen mener at en utbygging etter alternativ 2 vil avbøte store deler av de nevnte problemene.
Jens Torkveen informerer om en brønn som han mener vil kunne bli påvirket av alternativ 1. Dersom det skal bygges kraftverk ønsker han alternativ. 2
Nordkraft sine kommentarer til uttalelsene, datert 31.5.2016:
«…
Uttalelser og kommentarer
Lom kommune går imot alternativ 1 med hovedbegrunnelse sterkt redusert vannføring på 1,3 km elvestrekning nedenfor Graffer og påvirkning på kulturminner. Kommunen peker spesielt på eksisterende vannuttak for jordbruksvanning.
Nordkraft registrerer at det er en rekke vannuttak fra elva til jordbruksvanning. Dette er, til dels svært gamle anlegg som er viktig for jordbruket i området. I avtalen mellom utbygger og
grunneierne er det tatt inn punkt om at det skal sikres vann til berørte vannanlegg. Ut over dette har vi ikke merknader til kommunens uttalelse.
Fylkesmannen i Oppland går ikke imot en utbygging, men peker på at en minstevannføring på 23 l/s fra inntaket må sikre denne mengden i elva også etter uttak av jordbruksvanning. For øvrig standard vilkår.
Nordkraft har ikke merknader til dette.
FNF-Oppland går ikke klart imot en utbygging, men viser til at det må sikres at utredningene er tilstrekkelige. De mener det må stilles krav om avbøtende tiltak og nevner omløpsventil spesielt.
Nordkraft mener at vilkår om omløpsventil må sees i sammenheng med hvor viktig dette er for elvefaunaen nedstrøms kraftverket. En omløpsventil vil påvirke økonomien i prosjektet negativt.
Vern Nedre Otta og Gudbrandsdal Sportsfiskeforening går imot at det gis tillatelse. De viser spesielt til virkningen på strekningen nedstrøms Graffer og registrerte rødlistearter.
Nordkraft mener utbyggingen med vilkår er akseptabel og har ikke merknader ut over dette.
Vannforeninger og privatpersoner tilkjennegir en bekymring for tilgang på vann til eksisterende vanningsanlegg etter en utbygging og viser spesielt til virkningene nedstrøms Graffer. Det pekes også på virkningene av redusert vannføring for fisk langs denne strekningen.
Nordkraft har ikke merknader til dette.
Oppsummering
Nordkraft konstaterer at det er skepsis omkring vann til vannanlegg etter en utbygging. Det vises spesielt til anlegg med uttak nedstrøms Graffer. Videre ser vi at det vises til større
negative konsekvenser for natur og friluftsliv ved en utnyttelse av nederste 1,3 km elvestrekning.
Alternativ 2 fremstår som mindre konfliktfylt.»
Tilleggsopplysninger
Nordkraft har justert sine planer etter NVEs sluttbefaring i brev datert 13.6.2016:
«Innledning
NVEs sluttbefaring for dette prosjektet ble gjennomført 09. juni 2016. Før sluttbefaring har det vært gjennomført en offentlig utlegging og høring av planene, samt en befaring av Nordkraft og involverte grunneiere.
Vurdering
Nordkraft konstaterer at mange av høringspartene er kritisk til alternativ 1 med kraftstasjon plassert ved kote 475. Dette underbygges sterkt under befaringen 9. juni. I hovedsak er det konsekvensene for jordvanningsanlegg, drikkevannsforsyning, fisk og friluftsliv som det pekes på.
Alternativ 1 skiller seg i hovedsak fra alternativ 2 med 65 meter høyere fall, 1300 meter lengere vannvei inkludert en elvekryssing. En gjennomregning av kostnadene i prosjektet viser at nedre del har en høy utbyggingskostnad. Nordkraft ser helt klart de utfordringene som ligger langs denne delen av prosjektet, og konkluderer med at dette gir uforholdsmessig høy usikkerhet på toppen av høy utbyggingskostnad.
På bakgrunn av dette beslutter vi å trekke alternativ 1 fra sluttbehandlingen av konsesjonssøknaden og ønsker at et justert alternativ 2 tas videre i behandlingen.
Justert alternativ 2
Vi ønsker å flytte kraftstasjonen fra ca kote 520 til ca kote 510 oppstrøms gammel steindam.
Dette vil gi en bedre trasé for siste del av rørgata inn mot kraftstasjon, samt gi en bedre adkomstvei fra Graffer.
Dette vil gi ca 5 % økning i produksjonspotensialet for dette alternativet.
Under befaringen ble det også diskutert konsekvenser for berørt «vassveg» der rørgata har nærføring med skogsbliveien. Kommunen pekte på vassvegen som kulturminne og viktigheten av at den er i funksjon. Det ble også pekt på viktigheten av at dyr på beite kan drikke i vassvegen.
Hans Martin Graffer som er den eneste som benytter denne vassvegen peker på at han ønsker et fremtidig uttak fra tilløpsrøret til kraftverket. Dette vil gi sikrere vanntilgang og redusere behovet for drift og vedlikehold av vassvegen. Han mener også at inntaket til vassvegen i Vulu kan stenges, eller stenges delvis etter en eventuell utbygging.
Under oppsummeringen etter befaringen ble vassvegens betydning for dyr på beite, tonet ned en del av noen av de som benytter seg av beiteområdet. Det ble pekt på andre vassveger i området, samt at det vil renne vann i den berørte vassvegen frem til det punktet hvor rørgata kommer i berøring. Vi vurderer derfor dette momentet som mindre viktig.
Nordkraft har vurdert hvilke ulike løsninger for strekningen hvor vassveg og rørgate kommer i berøring med hverandre.
Alt. 1: Rørgata legges som planlagt langs kanten av veien. Vassvegen punkteres og vannet i vassvegen ledes tilbake til Vulu. Inntaket til vassvegen i Vulu justeres slik at det sikrer en minste vannføring inn i vassvegen. Tilsig langs vassvegen vil øke vassføringen og sikre denne ned mot punktet der rørgata kommer inn. Vassvegen blir tørr nedenfor området der rørgata kommer i berøring.
Vassvegen ovenfor dette punktet vil være operativ og dokumentere denne sammen med de andre operative vassvegene i området. Det er forholdsvis kort strekning fra «øvre kryssingspunkt» ned til det stedet Graffer tar vannet inn i rør.
Ved denne løsningen vil øvre del av vassvegen fortsatt være operativ å fremstå som kulturminne m.v.
Alt. 2: Kryssing av vassvegen der rørgata kommer i berøring. Rørgata legges i dyp grøft i skogsbilveien og krysser vassvegen der rørgata bryter av fra skogsbilveien. I kryssingspunktene
reetableres vassvegen. Det er ikke foretatt nivellement som konkluderer med at dette er løsbart, men ble visuelt vurdert under befaringen og vurdert til å være løsbart. Også ved dette
alternativet bør inntaket i Vulu reduseres dersom Graffer skal få vann fra tilløpsrøret.
Konklusjon
Nordkraft trekker hovedalternativ 1 fra videre behandling. Vi ber om at justert alternativ 2 tas inn i NVEs sluttbehandling. Vi ber videre om at alternativ 1 for berøring mellom vassveg og rørgate vurderes som løsning. Dette alternativet er teknisk og økonomisk sikrere for prosjektet.
Øvre del av vassvegen vil gi kulturhistorisk dokumentasjon.»
NVEs vurdering
Hydrologiske virkninger av utbyggingen
Kraftverket utnytter et nedbørfelt på 64,9 km2 ved inntaket, og middelvannføringen er beregnet til 1,1 m3/s. Effektiv innsjøprosent er på 0,01 %, og nedbørfeltet har en breandel på 0 % og en snaufjellandel på 90 %. Avrenningen varierer noe fra år til år med dominerende vår- og forsommerflom. Laveste vannføring opptrer gjerne om vinteren. 5-persentil sommer- og
vintervannføring er beregnet til henholdsvis 105 og 18 l/s. Alminnelig lavvannføring for vassdraget ved inntaket er beregnet til 23 l/s. Maksimal slukeevne i kraftverket er planlagt til 2,4 m3/s og minste driftsvannføring 0,1 m3/s. Det er foreslått å slippe en minstevannføring på 23 l/s hele året. Ifølge søknaden vil dette medføre at 63 % av tilgjengelig vannmengde benyttes til kraftproduksjon.
NVE har kontrollert det hydrologiske grunnlaget i søknaden. Vi har ikke fått vesentlige avvik i forhold til søkers beregninger. Alle beregninger på basis av andre målte vassdrag vil ved skalering til det aktuelle vassdraget være beheftet med feilkilder. Dersom spesifikt normalavløp er beregnet med bakgrunn i NVEs avrenningskart, vil vi påpeke at disse har en usikkerhet på +/- 20 % og at usikkerheten øker for små nedbørfelt.
Med en maksimal slukeevne tilsvarende 218 % av middelvannføringen og foreslått minstevannføring på 23 l/s hele året, vil dette gi en restvannføring på omtrent 412 l/s rett nedstrøms inntaket som et gjennomsnitt over året. Det meste av dette vil komme i flomperioder. De store flomvannføringene blir i liten grad påvirket av utbyggingen. Ifølge søknaden vil det være overløp over dammen 47 dager i et middels vått år. I 119 dager vil vannføringen være under summen av minste driftsvannføring og minstevannføring og derfor for liten til at det kan produseres kraft, slik at kraftstasjonen må stoppe og hele tilsiget slippes forbi inntaket. Tilsiget fra restfeltet vil i gjennomsnitt bidra med ca. 37 l/s ved kraftstasjonen.
Produksjon og kostnader
Med bakgrunn i de hydrologiske dataene, som er lagt frem i søknaden, har søker beregnet gjennomsnittlig kraftproduksjon i Graffer kraftverk til omtrent 8,6 GWh fordelt på 1,2 GWh
vinterproduksjon og 7,4 GWh sommerproduksjon. Byggekostnadene er estimert til 45,2 mill. kr. Dette gir en utbyggingspris på 5,26 kr/kWh. Disse tallene er basert på beregninger utført med
stasjonsplassering på kote 540.
NVE har kontrollert de fremlagte beregningene over produksjon og kostnader. Vi har ikke fått vesentlige avvik i forhold til søkers beregninger. Energikostnaden over levetiden (LCOE) er beregnet til 42 øre/kWh (usikkerhet i spennet 35 – 49 øre/kWh). Energikostnaden over levetiden tilsvarer den verdien kraften må ha for at prosjektet skal få positiv nettonåverdi. Beregningene forutsetter en
kalkulasjonsrente på 6 %, økonomisk levetid på 40 år og drifts- og vedlikeholdskostnader på 7 øre/kWh.
Stasjonen er nå plassert på kote 510 og søker har antatt en ca. 5 % produksjonsøkning som følge av flyttingen fra kote 540, dvs. en produksjon på ca. 9 GWh.
NVE vurderer tiltaket til å ha en lønnsomhet under gjennomsnittet sammenlignet med andre småskala vannkraftverk som det er søkt konsesjon for de siste årene. Det er sannsynlig at prosjektet ikke vil være konkurransedyktig selv om det inngår i elsertifikatordningen. Dersom det gis konsesjon til tiltaket mener NVE at det er opp til søker å foreta den endelige beslutningen om prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Naturmangfold
Rådgivende Biologer AS har gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med søknad om Graffer kraftverk.
Naturtyper og arter
Det ble registrert vegetasjonstyper som bærlyng-, blåbær-, småbregne- og lågurtskoger, samt gråor- heggeskoger i influensområdet. Konsulentene har karakterisert artsmangfoldet som rikt, med både fjellarter, kalkkrevende arter og enkelte kulturmarkarter. Det er registrert to naturbeitemarker og to områder med bekkekløft og bergvegg, alle med B-verdi. I tillegg er det registrert en fossesprøytsone (fosseberg) med C-verdi. Faunaen i influensområdet vurderes å være representativt for distriktet, men en rovfuglforekomst unntatt offentlighet hever verdien. Rådgivende biologer har vurdert at tiltaket vil få liten til middels negativ konsekvens for det terrestriske miljøet.
Elva er mest sannsynlig også hekkeområde for fossekall.
Den rødlistede planten smalfrøstjerne (NT – nær truet) er fra tidligere registrert i en naturbeitemark ved Graffer. Lavartene sprikeskjegg (NT) og gubbeskjegg (NT), er registrert på henholdsvis bergvegg og gran. Konsulenten har vurdert at tiltaket vil få liten negativ konsekvens på de registrerte
rødlisteartene.
Fylkesmannen mener at verdien av bekkekløftlokalitetene og fosseprøytlokaliteten vil bli lavere som følge av redusert vannføring. Videre mener de at røtraseen bør justeres slik at den ikke kommer i konflikt med natrutypelokalitetene. Når det gjelder de registrerte rødlisteartene antar de at en redusert vannføring ikke vil ha noen vesentlig negativ betydning. Fylkeskommunen mener at tiltaket vil ha akseptable konsekvenser for de seks naturtypene og tre rødlisteartene som er registrert i
tiltaksområdet.
FNF Oppland og GSFF mener begge at NVE må se nærmere på om forholdet til naturmangfold er godt nok utredet i søknaden. Fylkesmannen uttaler at de samlede undersøkelsene gir en relativt god kartlegging av naturmangfoldet slik de vurderer det iht. naturmangfoldlovens bestemmelser.
Rådgivende biologer AS har undersøkt influensområdet i to omganger, med to forskjellige personer som har forskjellig fagbakgrunn. Konsulentene har vurdert usikkerheten knyttet til registreringene og kommenterer at deler av Vulugjelet ikke var tilgjengelig for undersøkelser. Dette øker usikkerheten noe. NVE mener at de undersøkelsene som er utført i forbindelse med søknaden om Graffer kraftverk virker gode og dekkende iht. vår veileder for kartlegging av naturmangfold i slike saker, og er enig i Fylkesmannens vurdering av kunnskapsgrunnlaget.
Slik prosjektet er omsøkt nå med kraftstasjon på kote 510 vil kun to naturtyper bli berørt. Det gjelder bekkekløften i Vulugjelet og en naturbeitemark sør-øst for Graffer gård. Det vil kunne bli fysiske inngrep i en naturbeitemark med verdi B. Konsulenten har vurdert at virkningene vil være små da rørgaten skal graves ned og dekkes til med stedegne masser etter endt anleggsfase. Fylkesmannen ønsker på sin side at traseen om mulig kan flyttes noe for å unngå berøring. Karplanten smalfrøstjerne (NT) vil kunne påvirkes negativt dersom vannveien planlegges gjennom lokaliteten. NVE mener at røtraseen med fordel kan justeres noe slik at den registrerte naturtypen og lokaliteten for
smalfrøstjerne berøres minst mulig ved en eventuell utbygging. Samtidig er det viktig å påpeke at en avgjørende faktor for å opprettholde slike naturtyper er en aktiv skjøtsel av området i fremtiden slik at den karakteristiske vegetasjonen på stedet ikke konkurreres ut ved bl.a. gjengroing.
Den registrerte bekkekløften i Vulugjelet vil bli indirekte berørt av en utbygging. Konsulenten har kommentert at et tørrere lokalklima vil være negativt for de fuktighetskrevende kryptogamene i lokaliteten. Dette påpeker også Fylkesmannen, men konkluderer med at den registrerte lokaliteten ikke er blant de mest verdifulle bekkekløftene i regionen. De mener videre at de viktigste gjenværende bekkekløftene i regionen må skjermes mot inngrep, og at de dermed ikke motsetter seg at det gis konsesjon til Graffer kraftverk. NVE er av den formening at en utbygging vil kunne redusere verdien til Vulugjelet da store deler av vannføringen over året skal føres vekk. Det er knyttet noe usikkerhet til hvordan miljøet i gjelet vil bli berørt av en utbygging da det til dels er dårlig undersøkt. Gjelet er markert nedskåret i terrenget og med intakt skogsvegetasjon, noe som etter vår vurdering bidrar til å holde på fuktigheten i bunnen av kløfta. Det er imidlertid knyttet en del usikkerhet til om dette vil være tilstrekkelig for at de artene som lever nede i kløfta i dag vil overleve en utbygging. Avbøtende tiltak som minstevannføring vil kunne hjelpe noe på dette, men i og med at årsnedbøren i området er relativt lav kan mindre fuktighet fra elva ha en viss betydning for artssammensetningen etter en utbygging slik vi vurderer det.
De registrerte rødlisteartene sprikeskjegg (NT) og gubbeskjegg (NT) vil kunne bli noe påvirket av en redusert vannføring slik konsulenten vurderer det.
Trusselfaktorene for sprikeskjegg i Norge er ifølge Artsdatabanken flatehogst og generell mangel på egnet substrat, mens gubbeskjegg er mest utsatt for skogbruk. Sprikeskjegg ble registrert på bergvegg nær elveløpet og vil ifølge konsulent ikke påvirkes av skogbruk eller arealbeslag, men trolig litt negativt i forbindelse med redusert vannføring. Det samme gjelder også for gubbeskjegg da denne også er nær elveløpet. Funnstedene for artene påvirkes ikke av planlagte inngrep og NVE vurderer at påvirkningen av redusert vannføring vil være beskjeden.
Forholdet til rødlistearter, flora, fauna og naturtyper er ikke avgjørende for konsesjonsspørsmålet slik NVE vurderer det, men avbøtende tiltak må vurderes dersom det gis konsesjon.
Fisk
Fisken i Vulu, på berørt strekning, er gitt liten verdi av Rådgivende Biologer AS, og det er ikke foreslått spesielle avbøtende tiltak utover slipp av minstevannføring hele året. De har vurdert at kulper nedstrøms kraftverket vil kunne avbøte på bl.a. strandingsproblematikk dersom kraftverket skulle falle ut og stoppe brått.
FM kommenterer forholdet til fisk og at elva mest sannsynlig innehar en bestand av bekkelevende ørret. De mener at fisk og bunndyr vil kunne bli negativt berørt ved en utbygging og en sterkt redusert vannføring. FNF Oppland mener at det må settes krav om omløpsventil dersom det gis konsesjon.
GSFF har også lagt til grunn noen forslag til avbøtende tiltak dersom det gis konsesjon. Disse
innebærer bl.a. installering av omløpsventil, flytting av inntak til ovenfor samløp med sideelv og at varegrinda i inntaket må konstrueres slik at fisk ikke går i turbinen.
Når det gjelder behovet for omløpsventil legger NVE til grunn at verdiene for fisk i elva er vurdert som lav av konsulent. Verken Fylkesmannen eller fylkeskommunen har påpekt noen spesielle verdier for fisk i Vulu. Dersom kraftverket skulle falle ut mener vi at en minstevannføring vil kunne sikre forholdene for fisk nedstrøms kraftverket i tilstrekkelig grad. Ved et utfall vil restfeltet mellom kraftstasjonen og utløpet i Vågåvatnet sørge for et visst tilfang av vann til denne strekningen, slik vi vurderer det.
Vi har også vurdert om det er mulig å flytte inntaket ovenfor samløpet med Svarva slik GSFF foreslår.
Dette ville medført en økning i restvannføring på berørt strekning. Nedbørfeltet til Graffer kraftverk vil da reduseres med over 10 %, fra 64,9 til 53,5 km2, noe som betyr en redusert middelvannføring på 200 l/s ifølge våre beregninger. Med kutt i denne størrelsesorden vil ikke prosjektet være
gjennomførbart slik vi vurderer det, og det er ikke vurdert at verdiene, spesielt for fisk, er høye nok til å pålegge et slikt vilkår.
Med bakgrunn i dette mener vi at forholdet til fisk har en viss betydning for konsesjonsspørsmålet, men vil ikke være avgjørende.
Forholdet til naturmangfoldloven
Alle myndighetsinstanser som forvalter natur, eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen, plikter etter naturmangfoldloven § 7 å vurdere planlagte tiltak opp mot naturmangfoldlovens relevante paragrafer. I NVEs vurdering av søknaden om Graffer kraftverk legger vi til grunn
prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 samt forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
Kunnskapen om naturmangfoldet og effekter av eventuelle påvirkninger er basert på den informasjonen som er lagt fram i søknaden, miljørapport, høringsuttalelser samt NVEs egne erfaringer. NVE har også gjort egne søk i tilgjengelige databaser som Naturbase og Artskart den 3.11.2016. Etter NVEs vurdering er det innhentet tilstrekkelig informasjon til å kunne fatte vedtak og for å vurdere tiltakets omfang og virkninger på det biologiske mangfoldet. Samlet sett mener NVE at sakens kunnskapsgrunnlag er godt nok utredet, jamfør naturmangfoldloven § 8.
I influensområdet til Graffer kraftverk, slik det er omsøkt, er det registrert to naturtyper, en
«naturbeitemark» med verdi B (viktig) og en «bekkekløft og bergvegg» med verdi B. Det er også registrert smalfrøstjerne, sprikeskjegg og gubbeskjegg (alle NT – nær truet). En eventuell utbygging av Graffer kraftverk vil etter NVEs mening ikke være i konflikt med forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer gitt i naturmangfoldloven § 4 eller forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven § 5 gitt eventuelle avbøtende tiltak. For vår vurdering se diskusjon tidligere i avsnittet om
naturmangfold.
En sammenstilling av eksisterende kunnskap i Naturbase for kommunene Vågå, Lom og Skjåk viser at det totalt er registrert 16 bekkekløfter i de tre kommunene (inkludert de to som er omsøkt i dette prosjektet). 4 er gitt A-verdi, 9 B-verdi og 3 C-verdi. Totalt er 3 tidligere berørt av reguleringer, en A- verdi og 2 B-verdier. Tar vi med fossesprøytsoner som ofte registreres i tilsvarende miljøer finner vi totalt 13 stk., fordelt på 2 B-verdier og 11 C-verdier. Kun en C-verdi er berørt av vannkraftutbygging.
Basert på denne oversikten, og at vi tidligere har vurdert påvirkningen på naturmiljøene ved en eventuell utbygging av Graffer kraftverk som begrenset, mener vi at den samlede belastningen blir liten på naturtypen bekkekløft og bergvegg dersom Vulugjuvet blir berørt av en utbygging.
Den samlede belastning på økosystemet og naturmangfoldet er dermed blitt vurdert, jamfør
naturmangfoldloven § 10. Den samlede belastningen anses ikke som så stor at den blir avgjørende for konsesjonsspørsmålet.
Etter NVEs vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om virkninger tiltaket kan ha på
naturmiljøet, og NVE mener at naturmangfoldloven § 9 (føre-var-prinsippet) ikke skal tillegges særlig vekt.
Avbøtende tiltak og utformingen av tiltaket vil spesifiseres nærmere i våre merknader til vilkår dersom det blir gitt konsesjon. Tiltakshaver vil da være den som bærer kostnadene av tiltakene, i tråd med naturmangfoldloven §§ 11-12.
Vanningsanlegg og kulturminner Vanningsanlegg
Hele Ottadalen innehar en lang historie i forbindelse med vanningsanlegg og fremføring av vann til husdyr, drikkevann og vanningsvann. Deler av vannføringen i Vulu overføres allerede fra kote 1150 inn i en flere kilometer lang kanal til flere gårdstun like øst for Lom sentrum. I den øvre delen av prosjektområdet, like ovenfor det planlagte inntaket, er det uttak av vann som ledes i en kanal til bruk på Graffer gård. De andre kanalsystemene og uttakene til vanningsvann er plassert nedstrøms det nå omsøkte alternativet for plassering av kraftstasjon. Dette gjelder også en større dam som ble bygget i elva nedenfor Graffer gård for å kunne utnytte vannressursene til forskjellige formål. Som tidligere nevnt har søker trukket alternativ 1 slik at de fleste uttalelsene som berører dette temaet faller bort. Det som gjenstår er forholdet til en vannvei i øvre del av prosjektområdet.
Kommunen understreket forholdet til vanningsanleggene i sin uttalelse hvor de påpeker at kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturminnene knyttet til vannveier og kunstig vanning. De mener også at dette temaet ikke er tillagt tilstrekkelig vektlagt i søknaden.
Vannveiene som berøres i prosjektet har også i dag en svært viktig funksjon ved at de fortsatt forsyner gårdsbruk i området med vann til landsbruksvanning. Fylkeskommunen støtter kommunen sin
vurdering rundt vannveiene som kan bli berørt av prosjektet, og ønsker ikke en utbygging etter alternativ 1.
Søker har kommentert dette etter NVEs sluttbefaring, og har trukket alternativ 1 med kraftstasjon på kote 475.
Når det gjelder berøringen av den gamle vannveien i øvre del av prosjektområdet har søker skissert to løsninger. I alternativ 1 vil rørgaten måtte legges langs vannveien på et smalt parti og punktere denne i dette området. Den øvre delen av vannveien vil fortsatt fremstå som før, mens den nedre delen vil bli tørrlagt. Graffer gård vil få tilført vanningsvann fra tilløpsrøret til kraftverket.
I alternativ 2 vil de krysse vannveien der rørgaten kommer i berøring med denne, legge røret i en dyp grøft i en skogsbilvei og krysse vannveien igjen der rørgaten bryter av fra skogsbilveien. I
krysningspunktene vil vannveien reetableres. Det er vurdert at dette er løsbart, men søker foretrekker alternativ 1 da de mener det er teknisk og økonomisk sikrere.
Tilgang til vann har vært, og er av stor betydning for gårdsbruk i Lom kommune. Med en lav årsnedbør blir vann en minimumsfaktor for gårdsdrift når det kommer til dyrking og husdyrhold. I forbindelse med søknaden om Graffer kraftverk har flere høringsparter kommentert forholdet til vanningsvann og uttrykt bekymring for hvordan kraftverket vil kunne påvirke dette negativt. Søker har
som tidligere nevnt trukket alternativ 1, noe som betyr at uttak av vann fra Vulu vil forbli uendret etter en eventuell utbygging for de aller fleste brukene slik NVE vurderer det. Unntaket er ett vannuttak som ligger ovenfor det planlagte inntaket, hvor selve vannveien vil kunne bli berørt. Dette er vann som kanaliseres og brukes av Graffer gård. Graffer gård er med på selve utbyggingsprosjektet og det er lagt til grunn at det skal fremskaffes vann til bruk på gården fra trykkrøret til kraftverket.
NVE fikk se vannveien på vår sluttbefaring, og det er liten tvil om at det er et kulturminne i aktiv drift.
Både kommunen og fylkeskommunen vektlegger at disse gamle vannveiene bør ivaretas som
kulturminner for fremtiden. Grunneier er på sin side mest opptatt av å ha en god og sikker tilførsel av vann slik vi har oppfattet det.
NVE ser helt klart verdien av det gamle vanningsanlegget i lys av den lange historien som foreligger i området. Kanalen til Graffer er i drift og holdes i hevd, og den formidler en viktig del av historien.
NVE mener at en utbygging av Vulu med fordel bør kunne ivareta og opprettholde slike kulturminner dersom det er teknisk gjennomførbart. NVE er klar over at det er flere tilsvarende kanaler i området.
Med bakgrunn i dette mener NVE at forholdet til vannuttak ikke vil være avgjørende for konsesjonsspørsmålet i denne saken, men ønsker likevel å vurdere avbøtende tiltak for å ivareta eksisterende vanningskanaler dersom det gis konsesjon til kraftverket.
Kulturminner
Fylkeskommunen har gjennomført egne befaringer i prosjektområdet og det er registrert to automatisk fredete kulturminner, en gravhaug og en kullgrop. Begge er registrert i eller nært planlagt rørtrasé.
Kullgropen ligger på nedre del av alternativ 1 som nå er trukket av søker. Ifølge søker er det mulig å unngå konflikt med gravhaugen ved å justere traseen ved en eventuell utbygging.
Fylkeskommunen beskriver plasseringen til gravhaugen i sin uttalelse, og stedet ble oppsøkt på NVEs sluttbefaring. Gravminnet ligger godt synlig, plassert på en rygg med utsikt mot gårdstunet på Graffer.
Fylkeskommunen kommenterer at anleggelse av rørgate ikke kan tillates så nært som det er beskrevet i søknaden. De anser at det da vil være stor fare for at gravminnet kan bli skadet, og de påpeker at endelig plassering av rørgatetraseen må godkjennes av kulturminnemyndighetene.
Søker har ikke kommentert uttalelsen fra Fylkeskommunen, men alternative traseer forbi gravminnet ble diskutert på NVEs sluttbefaring. NVE fikk inntrykk av at søker var innstilt på å finne en løsning for legging av rør uten å komme i berøring med gravminnet og at terrenget tillater det.
Forholdet til kulturminner vil etter NVEs vurdering ikke være avgjørende for konsesjonsspørsmålet, men dersom det gis konsesjon forutsetter NVE at utbygger tar den nødvendige kontakt med
fylkeskommunen for å klarere forholdet til kulturminneloven § 9.
Landskap, friluftsliv og brukerinteresser
Influensområdet ligger i landskapsregionen «Øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud».
Regionen er kjennetegnet av markante dalfører omkranset av lav- og høyfjellsformer med stor variasjon. Tiltaksområdet kan deles i to landskapsrom, der det nedre er åpent og for det meste oppdyrket mens det øvre er skogkledd. Elva er ikke veldig synlig i det storskala landskapet, men dersom man oppsøker den er den et viktig landskapselement. Landskapet blir i søknaden vurdert som representativt for regionen og det er vurdert at inngrepet vil medføre en middels negativ konsekvens for landskapet. Friluftsliv og andre brukerinteresser trekkes i liten grad frem i søknaden.
Det har fremkommet få uttalelser som går direkte på landskapet og brukerinteresser i området. Noe fritidsfiske er nevnt, spesielt på den nedre strekningen som omfattes av alternativ 1, men det fremkommer ikke at verdien er spesielt høy. Det trekkes frem at nedre del er ganske mye brukt til fiske både av lokale brukere og turister. Deler av den øvre strekningen er vanskelig tilgjengelig, spesielt i Vulugjuvet. Det har ikke fremkommet at området brukes som turmål i noe særlig grad.
Vi er klar over at det selges fiskekort i Vågåvatnet, inngår i sone 8 – Vågå på Lågen Fiskeelv sine nettsider, noe som betyr at det er fiskeinteresser i området. Hvor stor andel som fisker oppover i Vulu har vi ikke oversikt over, men ifølge FM så er det ikke et utbredt fiske i Vulu (Gaute Thommassen, pers. med.). Det ble opplyst på NVEs sluttbefaring at enkelte hadde vært nede i juvet og fisket i kulper, men at det pga vanskelig tilgjengelighet var for spesielt interesserte.
NVE har vurdert forholdet til landskap og brukerinteresser og kan ikke se at det vil være avgjørende for konsesjonsspørsmålet. Dersom det gis konsesjon vil avbøtende tiltak bli vurdert.
Samfunnsmessige fordeler
En eventuell utbygging av Graffer kraftverk vil gi 9 GWh i et gjennomsnittsår. Denne
produksjonsmengden regnes som vanlig for et småkraftverk. Småkraftverk utgjør et viktig bidrag i den politiske satsingen på fornybar energi. Det omsøkte tiltaket vil gi inntekter til søker og grunneiere og generere skatteinntekter. Videre vil Graffer kraftverk styrke næringsgrunnlaget i området og vil dermed kunne bidra til å opprettholde lokal bosetning.
Oppsummering
Graffer kraftverk vil produsere ca. 9 GWh i et gjennomsnittsår og ha en utbyggingskostnad som er relativt høy for et småkraftverk.
I dette vedtaket har NVE lagt vekt på at en utbygging av Graffer kraftverk vil være et bidrag til en fornybar energiproduksjon med begrensede miljøeffekter. Hensynet til kulturminner og naturmiljøer er imidlertid vektlagt.
I høringsrunden ble det rettet en del motstand og bekymring mot prosjektet og særlig det største utbyggingsalternativet. Dette ville berørt flere uttak til vanningsanlegg. Søker har nå trukket dette alternativet og prosjektet fremstår som mindre konfliktfylt. Et justert alt. 2 vil ikke berøre de nevnte vannuttakene. Det er av noen parter pekt på behovet for tilstrekkelig minstevannføring av hensyn til naturmangfold. Det er også pekt på at registrerte kulturminner i området må unngås dersom det skal bygges ut.
NVE mener at virkningene av en utbygging vil være begrenset med den utbyggingsløsningen som er omsøkt.
Av hensyn til de registrerte naturverdiene som vil bli berørt ved en eventuell utbygging mener NVE at det må slippes en tilstrekkelig minstevannføring hele året dersom kraftverket bygges og det må tas hensyn til automatisk fredete kulturminner.
NVE mener at konsekvensene kan reduseres i en slik grad at virkningene for allmenne og private interesser er akseptable, og at fordelene i form av en økt produksjon av fornybar energi på ca. 8,7 GWh/år overstiger disse ulempene.
NVEs konklusjon
Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene av det omsøkte tiltaket er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser slik at kravet i vannressursloven § 25 er oppfylt. NVE gir Nordkraft Prosjekt AS tillatelse etter vannressursloven § 8 til bygging av Graffer kraftverk etter alt. 2. Tillatelsen gis på nærmere fastsatte vilkår.
Dette vedtaket gjelder kun tillatelse etter vannressursloven.
Forholdet til annet lovverk
Forholdet til energiloven
Nordkraft har framlagt planer om installasjon av elektrisk høyspentanlegg som innebærer en
nettilknytning på ca. 700 m /22 kV jordkabel til eksisterende linjenett samt installering av en generator med spenning på 1 kV og en transformator for omsetning til 22 kV.
Nordkraft har søkt om anleggskonsesjon for bygging og drift av nødvendige høyspentanlegg, inkludert generator, transformator og høyspentledning til eksisterende nett.
Både Eidefoss Nett AS som er områdekonsesjonær i området og Eidsiva Nett AS som er regionalnettsansvarlig i området, bekrefter at det er ledig nettkapasitet til dette kraftverket.
NVEs vurdering og konklusjon
Selve tilknytningen av kraftverket vil foregå via en ca. 700 meter lang jordkabel planlagt lagt i egen veigrøft mellom kraftverket og tilknytningspunkt i eksisterende distribusjonsnett. Etter NVEs vurdering vil ikke dette medføre særlige konsekvenser for naturmangfold eller allmennheten. I følge søknaden er kabelen estimert til å koste 100.000 kr.
NVE mener det er hensiktsmessig å gi Nordkraft Prosjekt AS anleggskonsesjon for nettilknytning av Graffer kraftverk på den ca. 700 meter lange 22 kV jordkabel fra ny kraftstasjon til overliggende distribusjonsnett, samt transformator og generator i Graffer kraftverk. Konsesjonen blir gitt under forutsetning om at nødvendige avtaler om tilknytning blir gjort med Eidefoss Nett.
NVE forutsetter at konsesjonær sørger for at de som driver anleggene har nødvendig kompetanse etter elsikkerhetsloven med forskrifter til å drive høyspenningsanlegg.
Virkningene av nettilknytningen har inngått i NVEs helhetsvurdering av kraftverksplanene.
NVE vil ikke behandle detaljplaner før tiltakshaver har dokumentert at det er tilgjengelig kapasitet og at kostnadsfordelingen er avklart. Slik dokumentasjon må foreligge samtidig med innsending av detaljplaner for godkjennelse, jamfør konsesjonsvilkårenes post 4.
Forholdet til plan- og bygningsloven
Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) gir saker som er underlagt konsesjonsbehandling etter vannressursloven fritak for byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Dette forutsetter at tiltaket ikke er i strid med kommuneplanens arealdel eller gjeldende reguleringsplaner. Forholdet til plan- og bygningsloven må avklares med kommunen før tiltaket kan iverksettes.
Forholdet til forurensningsloven
Det må søkes Fylkesmannen om nødvendig avklaring etter forurensningsloven i anleggs- og driftsfasen. NVE har ikke myndighet til å gi vilkår etter forurensningsloven.
Forholdet til EUs vanndirektiv i sektormyndighetens konsesjonsbehandling
NVE har ved vurderingen av om konsesjon skal gis etter vannressursloven § 8 foretatt en vurdering av kravene i vannforskriften (FOR 2006-12-15 nr. 1446) § 12 vedrørende ny aktivitet eller nye inngrep.
NVE har vurdert alle praktisk gjennomførbare tiltak som vil kunne redusere skadene og ulempene ved tiltaket. NVE har satt vilkår i konsesjonen som anses egnet for å avbøte en negativ utvikling i
vannforekomsten, herunder krav om minstevannføring og standardvilkår som gir
vassdragsmyndighetene, herunder Miljødirektoratet/Fylkesmannen etter vilkårenes post 5, anledning til å gi pålegg om tiltak som senere kan bedre forholdene i det berørte vassdraget. NVE har vurdert samfunnsnytten av inngrepet til å være større enn skadene og ulempene ved tiltaket. Videre har NVE vurdert at hensikten med inngrepet i form av fornybar energiproduksjon ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Både teknisk gjennomførbarhet og kostnader er vurdert.
Merknader til konsesjonsvilkårene etter vannressursloven
Post 1: Vannslipp
Følgende data for vannføring og slukeevne er hentet fra konsesjonssøknaden og lagt til grunn for NVEs konsesjon og fastsettelse av minstevannføring:
Middelvannføring l/s 1100
Alminnelig lavvannføring l/s 23
5-persentil sommer l/s 105
5-persentil vinter l/s 18
Maksimal slukeevne m3/s 2400
Maksimal slukeevne i % av middelvannføring % 218
Minste driftsvannføring l/s 100
Nordkraft har foreslått å slippe en minstevannføring på 23 l/s hele året. Fylkesmannen og
fylkeskommunen kommenterer begge at det må slippes tilstrekkelig vann for å sikre den omsøkte minstevannføringen også etter uttak av vann til jordbruksvanning. Dette kommenteres også av flere privatpersoner. De aller fleste vannuttakene vil nå ligge nedenfor planlagt kraftstasjon slik at disse kravene bortfaller slik NVE vurderer det. Vern Nedre Otta mener at den foreslåtte minstevannføringen er lav.
Miljørapporten som følger søknaden har vurdert at det bør opprettholdes en minstevannføring hele året. Primært knyttet til naturtypene fossesprøytsone og bekkekløft og bergvegg, til elveløp, for akvatisk miljø og for opplevelsesverdi. Minstevannføring er også positivt for fossekall. Ifølge den samme rapporten vil den berørte elvestrekningen være preget av minstevannføring i over 60 % av tiden. De påpeker at fisk og andre ferskvannsorganismer vil kunne oppleve reduserte
produksjonsvilkår i en slik situasjon, og at den foreslåtte minstevannføringen delvis vil kunne avbøte dette.
NVE er enig med høringspartene i at det må settes krav til en minstevannføring slik at vanntilknyttede arter kan overleve i vassdraget også etter en utbygging. Det er registrert biologiske verdier på berørt strekning bl.a. i form av en bekkekløft og fisk. NVE er av den formening at 23 l/s tilsvarer en meget lav vintervannføring noe som ikke vil gjenspeile lavvannføringer i sommerhalvåret på en god måte.
For å kunne opprettholde noe liv i og rundt elva mener vi at 23 l/s virker lavt i sommerhalvåret.
Ut fra dette fastsetter NVE en minstevannføring på 100 l/s i perioden 1.5 til 30.9 og 20 l/s resten av året. I forhold til søknaden vil dette gi en redusert produksjon på 0,3 GWh/år, basert på tall fra søker.
Samlet produksjon vil da bli på ca. 8,7 GWh/år. Etter vårt syn er ikke denne reduksjonen avgjørende for økonomien i prosjektet.
Dersom tilsiget ved inntaket er mindre enn minstevannføringskravet, skal hele tilsiget slippes forbi inntaket.
NVE presiserer at start-/stoppkjøring av kraftverket ikke skal forekomme. Kraftverket skal kjøres jevnt. Inntaksbassenget skal ikke benyttes til å oppnå økt driftstid, og det skal kun være små vannstandsvariasjoner knyttet til opp- og nedkjøring av kraftverket. Dette er primært av hensyn til naturens mangfold og mulig erosjonsfare.
Post 4: Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v.
Detaljerte planer skal forelegges og godkjennes av NVE før arbeidet settes i gang.
Før utarbeidelse av tekniske planer for dam og vannvei kan igangsettes, må søknad om konsekvensklasse for gitt alternativ være sendt NVE og vedtak fattet. Konsekvensklassen er bestemmende for sikkerhetskravene som stilles til planlegging, bygging og drift og må derfor være avklart før arbeidet med tekniske planer starter.
NVEs miljøtilsyn vil ikke ta planer for landskap og miljø til behandling før anlegget har fått vedtak om konsekvensklasse.
NVE vil ikke godkjenne planene før det er dokumentert at det er tilgjengelig kapasitet i nettet og at kostnadsfordelingen er avklart, jamfør våre merknader under avsnittet ”Forholdet til energiloven”.
Vi viser også til merknadene i vilkårenes post 6 nedenfor, om kulturminner.
Nedenstående tabell angir rammene som ligger til grunn for konsesjonen. NVE presiserer at alle føringer og krav som er nevnt i dokumentet gjelder.
NVE har gitt konsesjon på følgende forutsetninger:
Valg av alternativ Justert alt. 2
Inntak Inntaket skal bygges som omsøkt på kote 720.
Teknisk løsning for dokumentasjon av slipp av minstevannføring skal godkjennes av NVE.
Vannvei Vannvei skal bygges med nedgravd rørgate på hele
strekningen.
Det skal etterstrebes en løsning som ikke tørrlegger det gamle vanningsanlegget til Graffer gård der rørgaten kommer i berøring med denne. En mulig løsning er beskrevet i brev fra søker datert 13.6.2016.
Vannveien skal ikke komme i berøring med det automatisk fredete kulturminnet i form av en gravhaug. Plasseringen må avklares med kulturminnemyndigheten i forbindelse med detaljplanen.
Vannveien skal legges utenom naturtypen «Naturbeitemark»
som ligger øst for Graffer gård.
Dette kan ikke endres i detaljplan.
Kraftstasjon Kraftstasjonen skal plasseres på kote 510, som justert i brev fra søker datert 13.6.2016.
Nøyaktig plassering kan justeres ved detaljplan, men den skal ligge ovenfor den gamle steindammen og uttakene til
vanningsanlegg.
Største slukeevne Søknaden oppgir 2400 l/s.
Minste driftsvannføring Søknaden oppgir 100 l/s.
Installert effekt Søknaden oppgir 3,3 MW.
Antall turbiner/turbintype Søknaden oppgir en peltonturbin
Vei Det etableres midlertidig anleggsvei langs den delen av
rørtraséen hvor eksisterende skogsbilvei ikke kan benyttes.
Anleggsveien langs rørtraseen fjernes og tildekkes med humusholdige masser for naturlig gjengroing med busker og lav vegetasjon etter anleggsperioden.
Frem til kraftstasjon og inntak blir veiene permanente.
Avbøtende tiltak Anleggsarbeid må ta hensyn til sårbare perioder for rovfugl.
Dette gjelder spesielt i hekkeperioden. Ta kontakt med Fylkesmannen for å få tilgang til opplysninger som er unntatt offentligheten.
Dersom det ikke er oppgitt spesielle føringer i tabellen ovenfor kan mindre endringer godkjennes av NVE som del av detaljplangodkjenningen. Anlegg som ikke er bygget i samsvar med konsesjon og/eller planer godkjent av NVE, herunder også planlagt installert effekt og slukeevne, vil ikke være berettiget til å motta el-sertifikater. Dersom det er endringer skal dette gå tydelig frem ved
oversendelse av detaljplanene.
Post 5: Naturforvaltning
Vilkår for naturforvaltning tas med i konsesjonen. Eventuelle pålegg i medhold av dette vilkåret må være relatert til skader forårsaket av tiltaket og stå i rimelig forhold til tiltakets størrelse og virkninger.
Post 6: Automatisk fredete kulturminner
NVE forutsetter at utbygger tar den nødvendige kontakt med fylkeskommunen for å klarere forholdet til kulturminneloven § 9 før innsending av detaljplan. Vi minner videre om den generelle
aktsomhetsplikten med krav om varsling av aktuelle instanser dersom det støtes på kulturminner i byggefasen, jamfør kulturminneloven § 8 (jamfør vilkårenes pkt. 3).
Post 8: Terskler m.v.
Dette vilkåret gir hjemmel til å pålegge konsesjonær å etablere terskler eller gjennomføre andre biotopjusterende tiltak dersom dette skulle vise seg å være nødvendig.
Post 10: Registrering av minstevannføring m.v.
Det skal etableres en måleanordning for registrering av minstevannføring. Den tekniske løsningen for dokumentasjon av slipp av minstevannføringen skal godkjennes gjennom detaljplanen. Data skal fremlegges NVE på forespørsel og oppbevares så lenge anlegget er i drift.
Ved alle steder med pålegg om minstevannføring skal det settes opp skilt med opplysninger om vannslippbestemmelser som er lett synlig for allmennheten. NVE skal godkjenne merking og skiltenes utforming og plassering.
Vedlegg
Kart
