N BBLs me rknade r t il fo rsla g t il e ndringe r i ut f orm ing av net t le ie n - ef fe ktt a riff e r

J

) ^{- e eL}

N orske Boli gbyggel ags La d s f orb und SA

O vreVollgt. nu., Postb oks4p2 Se n t r u m, o ojO slo

Org .nr 9 50 850493

Norges Vassdrags- og energ idirekt orat - NVE Post boks 509 1 Maj o rst ua

030 1 OSLO Oslo, 25. mai 20 20

Deres ref. 20200 1392

v r ref.

10313- 14436/KEK

] Te lefo n:z 40 38 o [ E-po st : nb ble nbbl .no w w w.n b b l n o

N BBLs me rknade r t il fo rsla g t il e ndringe r i ut f orm ing av net t le ie n - ef fe ktt a riff e r

Norske Boligbyggelags Landsforbund ( NBBL) er interesseorganisasj onen for boligbyggelag . 41 boligbyggelag er t ilslut tet NBBL. Disse har over 1.085. 000 m edlem mer og forvalter 550. 000 boliger i over 14 .000 boligselskap o ver hele landet . Boligbyggelagene bidro til bygging a v cirka 4 000 boligeri2019.

Vi v iser t il forslag t il end ringer i ut form ing av nett leien publis ert 04 .02 .2020.

NBBL mener forslaget v i l få skadev irkni nger for boligeiere i borett slag og sameier, som ut gj ør 35% av hushold ningsmar kedet . Norges kli mamål må oppfylles gj ennom en kombinasj on av v irkem id ler, der net t leien også inngår . End ringer i nett leie som får slike konsekvenser må ses i en st ør re sam menheng . NBBL mener at den foreslått e omlegg ing av nett leie ikke kan v edt as før det har v ært en polit isk behandling i Sto rt inget .

Overo rdnet j obber NBBL for elekt r ifisering som underbygge r klimamål, og

ra m me bet ingelser som realisere r energ it ilt ak i eksist erende borett slag og sameier . Det innebæ rer at nett leie, by gningsregelverk, energ imerking, lå n og t ilskudd t il

ene rgieffekt iv isering, sam let må ut løse invest eringsbeslut ni nger for klima og ene rgit ilt ak i denne beby ggelsen.

NBBL er opptat t av mulig het ene som bo rett slag og sameier har ti l

a

velge bærekraft ige løsninger innenfor energi, klima og milj ø. NBBL konst at ere r· at v ir kninger for de som bor i bo rett slag og sam eier ikke e r v urdert i høringsforslaget . Det er en st or svakhet . Både NVEs egne beregninger og and re beregninger v iser at forslaget v il slå uheldig ut for abo nnent er med lavt for bru k og de som invest ere r i energ ieffekt iv isering og lokal solst røm . Her ligger det en o pplagt målkonf likt mellom NVEs t ilnærming og

overord net e samf unnsmål innenfor klima og m ilj ø. Vi mener samt id ig at forslaget ikke v il ut løse pot ensialet i eksist erende borett slag og sameier til

a

redusere belast ning på nett et . Derfor st øt t er v i ikke forslaget fra NVE. NBBL mener nye nett ariffer må være enk lere og mer brukervennlig, og bedre t ilpasset boret t slag og sameier .

Vi viser også t il felles innspill fra 16 org anisasj on er t il Olj e- og energiminist er Tina Bru, ved lagt , og hør ingsut t alelse fra OBOS.

--

NV Es fo rslag

I dag bet aler kundene nettleie i hovedsak ut fra hvor mye energ i de f or bruker . NVEs forslag innebæ rer at net t leie i større grad prises et t er hv or my e net t kapasitet kundene har behov for, såkalt e effekt t ar iffer . Forslaget vil gj øre det dy re re å bruke m ye st røm samt idig , og når kapasit et i nett et er presset . Tanken e r at kundene da v il innrett e seg et t er ny e pr issignaler og f lyt te f orbruk t il t ider når net t et har god kapasit et og prisen er lav . Forslaget er supplert med en informasj onsplikt f or net t selska pene og d ermed et med ansvar for at kundene velger rikt ig abonnem ent .

NVEs problem besk rivelse og beg runnelser er mange . Men i hovedsak er NVE bekym ret for ka pasit et i st røm net t et . Nye t ar iffer skal gi en mer effekt iv ut nytt else og ut vikli ng av st røm net t et og holde kost nad ene i net t et nede. I t illegg fr em hever NVE at t ariffene skal g i en rimeligere fordeling av kost nadene mellom ulike kund eg rupper , og legg e t il ret t e for elekt rifi sering og energ ieffekt iv isering .

I høringsnot at et f oreslår NVE t re valgfrie modeller for nett selskapene:

1. Malt eff ekt (dog nmaks) 2 . Sikringsst ørrelse 3 . Abo nnert effekt

End r ingene skal t re i kraft fra og m ed 2022, men overg angso rdninger gj ør at de er f ullt im ple ment ert i 2027 .

NVEs egne bereg ninger v iser at forslaget gir økt e kost nader for abonnenter m ed lav t for bru k, og de som har invest ert i energieffekt ivisering og solcelleanlegg .

Bo re tt slag og sa m eie r ka n bid ra

Økt bruk av st røm blir en nødvend ig følge av norsk klim apolit ikk. St røm skal erstatt e fossile energikilder frem over . Energ ieffekt ivisering og bed re ut nyt t else av nett et vil gj øre ov ergangen enklere. Energieffekt iv isering f rigj ør st røm , og er et konf likt fritt alt ernat iv t il ut bygging av ny st røm prod uksj on . Effekt iv ut nyt t else av net t et frigj ør ressurser t il anne n bruk. NBBL v il påpeke at eksist erende bo rett slag og sameier ( og så kalt boligselskaper) kan bidra, m en de hind res av dagens ram mev ilkår.

Bof orm en ut gj ør ca 35% av husholdningsmar kedet . Boligselskaper er ov erveiende leilig het er i blokk, som bruker m ind re ene rg i enn and re bo liger. Alder og t ilst and på blokkbebyggelsen varierer . I nnenfor blokkbebyggelsen eksist erer det derfor mange ulike kom binasj oner av indiv iduell og felles bruk av elekt risit et supplert med andre ene rgiformer . Noen borett slag og sam eier har spesie lt gode f orut set ninger for

å

f ungere som «lokale en ergis amf unn» med f elles ene rgiløsninger og eget

dist ribusj onsnett for energi. NBBL mener at bofor men gir særskilt e m ulighet er t il å ta ut gev inst er av effekt prising og en bed re ut nytt else av nett et . Men bare de rsom det legges godt t il ret t e for

a

st yre og av reg ne fellesanlegg med elbillading, varmt vann og oppva rm ing sam men med forbruket i enkelt leilig het er . Eksem pler på ut nyt t ing av slike m ulig heter er oppv arm ing av felles varmt vann og fellesanlegg for lading av elbil på t ider m ed lav belast ning i nett et , eller avlast ing m ed fj ernva rme eller var mepumper . Aut om at iske st røm måle re (AMS) og sam ling av sannt idsinform asj on via Elhub skal åpne for ny t eknologi og nye m ulig het er for smart ere st rømforbruk . NBBLm ener det ma ng le r redegj ørelse fo r hvordan dett e kan gj øre t ilgj engelig og ut nytt es i

boligselskap.

NBBL m ener at dagens v irkem id ler er dår lig t ilret t elagt for at boligselskap ska l kunne bid ra t il redusert belast ning på net t et. Vi mener NVEs forslag gj ør det enda

v irkn inger NVE ønske r. Nye t ariffer v il bli en ekst ra kost nad ut en

a

motivere for en d ri ng og red use rt net t belast ning . Her g ir vi en beskr iv else av de vi kti gst e av boligse lskapenes sært rekk som begrunne r vår beky m ring .

For br ukss tr u kt ur

Bolig se lskapenes ene rg ibruk er en kom binasj on av ind iv iduelt forbruk

(enkelt abo nnent er i boliger) og f ellesfor bruk (fellesa realer) . Fellesforbruket er oft e st o rt og kan va riere my e av heng ig av fellesf unksj oner, m ens forbruk i hv er enkelt bolig er relat iv t lav t. St ør re f ellesforbruk kan best å av ladeanlegg for elbil og felles varm t v ann. Mulighet ene f or

a

red usere belast ning på net t et er størst hv is

boligselskapet kan st y re den sam lede effekt bruken for boliger og fellesf unksj oner, for eksem pel ved

a ^oke

fo rbruk på fellesf unksj oner når forbr uket i bo ligene er lavt . Eksem pler på det t e er høyere effekt bruk på ladeanlegg for elbil og felles var mt vann om natt en. Med slike m ulig heter v il bo ligselskapene kunne g i v esent lige bidrag tul ut nyt t e net tet bed re, og som kunder kan de hent e ut gev inst i form av rim eligere net tle ie. NBBL kan ikke se at forslag et t ilret telegger for dett e, m en t vert im ot t v inger bo ligselskapene til

a

oppt re m ed ukoordinert f orbruk.

Kom p e ta n se og org anise ring

Ønskede v irkninger av NVEs forslag er

a

unnga st ør re invest er inger i økt net t kapasit et ved pr ising av eff ekt br uk . Dett e skal oppd ra kundene til

a

utj evn e effekt . Overordnet kan m an si at NVEs forslag ha r som m ål å flytt e inv est er ingsbe hov fra net t selska pe ne og ov er på den enke lt e kund e. Effekt utj ev ning hos kunden ska l skj e v ed end r ing av forb ru ksm ønst er . Ko m plisert e t a r iffer gj ør st y r ing av forbruk krev ende. Kundene m å invest ere i tek nologi og st y ringssyst emer for

a

end re for bruksm ønst er . Og de må gj øre inform ert e valg . Dett e f avo riserer kunder med enkelt forbruk, god kom pet anse, sam t evne og v ilj e ti l

a

invest ere i t eknolog i. Og det favoriserer kundeg ruppe r der

m arkedsakt ørene for te kno log i ka n leve re «hy llevareløsninger» som passer alle, og med enkel eierform , for e ksem pel e nebolig er .

Boligselskap er organisasj onsfor m er hv or m ange eie r sine bo liger sam men. Boligene er kom plekse bygg . Ansv ar for by gning skropp, fellesa realer og fellesanlegg er lagt t il et sty ret , valgt bla nt beboerne. Dett e er en god st y r ingsm odell for dag lig drift , m en ut ford rende ved be hov for kom plisert e t ekniske inv est ering er. St ørre invest eringer innebærer økning av f elleskost nadene, der den enkelt es bet alingsev ne må veies o pp m ot fellesskapet s behov . All erfa ring v iser at det enest e som ny t t er for

a

utl ose slike inv est eringe r er kom pet ansest øtt e, t id og målrett ede f ina nsie ringsordninger . Det krever derfor sæ rskilt e v ir kem id ler dersom effektt ariffer skal få de v irkninger som NVE beg ru n ner forslaget sit t med .

Om f o rslaget og NBBLs v urde ring

NBBL er enig i målsett ingen med

a

hold e kost nadene i net t et nede . God ut ny t t else og lav e kost nader i net t et v il ko m m e kundene t il gode i form av lave pr iser på net t leie, side n net tv irksom het en er innt ekt sregulert . En av forut set ningen for at NVEs forslag skal f ungere er at prissignalene blir f orst åelig for kundene, slik at de responderer rasj onelt og flytt er forbruk t il t ider nå r net t kapasit et er god og priser lave. NBBL er grunnleggende beky m ret for kundeg rupper som ikke kom mer ti l

a

respondere slik.

Forslag et v il favor isere kunder m ed gode forut set ninger fo r

a

st yre effekt bru k, og st raff e kunder m ed svake forut set ninger . Våre erfaringer t ilsie r at beboere i boret tslag og sam eier v il være bla nt de so m ha r ut fordringer m ed fl ytt e forbruk og få r økt e kost nader, og der med he ller ikke oppfy ller m ålet om

a

ho lde kost nadene i net t et ned e.

Oppsum m ert på peker v i f ølgende svakhet er ved forslaget :

• Det er usosialt ford i det overføre r en st ørre del av kost nadene i nett et t il de som bru ker lite st røm , noe som slår særlig uhe ld ig ut for be boere i boret t slag og sam eier .

• Det flytt er for bru kernes fokus og invest er inge r bort fra klim a- og m ilj øt ilt ak, slik som utby ggi ng av lade infrast ru kt u r for elbile r, lo kal solst røm , varm epu m per og akt iv e ene rg ieff ekt iveiser ingst ilt ak .

• Det gir ing en enhet lig nasj o nal st ru kt ur for nett leie n . V i mene r det er kom pliserend e for ku ndene at nett selskapene skal ha m ulig het ti l

a

^velge

mello m flere ulike mod eller for effektt a r iffer . Forslaget vil gi st o r va riasj on i nett selskape nes t ariffer . Mangel på st andard iser ing v il hindre marked sut v ikling av t ekno log i f or effekt utj ev ning . Tilpasning de u like net t se lskapenes

t a riff m odell gj ør det va nske lig

a

pro d usere sl ik t eknolog i som «hy llevare» .

• Modellene er vanske lige a forst a for for bruke rne, og v il derfor ikke m ot ivere t il å f lyt t e fo rbr uk .

Gene re lt mene r NBBL at hør ingsf orslaget og ut redningsg runn laget har et ensidig fokus på ko st nader i net t et , og er m ang elfu llt når det gj eld er kost nader og v irkninger for kunde ne. Det gj elder spesielt v urder ing av kund enes reelle m ulighet er f or a redusere nett leien m ed adf erd og invest e ringer, s om o mleggi ngen skal st im ulere t il.

Dersom det innf øres effektt ar iffer må NVE frav ike krav et o m at d et såkalt e energ ileddet skal v ære lik m arg inalt apskost nad for husho ld nings kunde r. Denne prem isse n beg renser m ulig het en t il å utforme enkel og forståelig nett leie for d isse kunde ne.

Se v ir ke m idle ne isa m me nhe ng

NBBL e r oppt at t av at t a riffer ses i sam m enhe ng m ed bo lig- og by gningspolit ikken . St røm forbruk ut gj ør en bet ydelig andel av hushold ningens løpende kostnader .

Bygningers energ ibru k er også en sent ral del av by gningsregelve rket . En om legg ing av stru kt u r i net tl eien kan bade

f

bet ydn ing for bolig er som v elf erdsgode og for

by ggkv alit et ( boligenes y te lser innenfor klim a og m ilj ø) . NBBL m ener nye t ariffer ka n sve kke m ulighet ene fo r de som bo r i blokk t il å bidra t il na sj o na le klima- og

m ilj øpo lit iske mål. Her v il v i påpeke følgende ut f ord ringe r og fo rslag t il løsninger : Enov a : Enova gir st øtt e og Husba nken lån t il ulike energ it ilt ak . Enova har innrett et sine prog ram ett er ma lg ru ppen e «priv at » og «bedrift », hv o r bo ret t slag og sam eier faller mellom d isse sto le ne. De er v erken bed rift eller privat e, men en god blanding av begge . Enovas ord ninger fungerer ik ke for boligselskap. NBBL m ener at bo ligsselska p må bli eg en målgruppe med egne st øtt eprogram .

NV Es har a rg ument e rt med at dagens net t le ie er en ind irekt e st øtt e t il solkraft . NBBL mener at dersom slik st øt t e skal kanaliseres gj en nom Enov a så må det også f ølge noen v urder inger om hv o rdan det kan gj øres. Slike vurde ringer mangler .

Nyt t energimer ke : Enov a har ny lig lagt f ra m e n rappo rt m ed fo rslag t il endring av dagens e nergimerkeordning . Forslaget inne bærer blant annet at det åpnes f o r

a

^{m erk e}

f lerbolig hus, og at effekt bruk inkluderes. Merket skal øke ku nnska pen om e nergibruk og løsninger som kan gj øre byg ningen mer energieffekt iv . NBBL m ener at slik

ku nnskap er nøkkelentil

a

utlose st ore klima- og m ilj øg ev inst er i eksist erende

blokkbe by ggelse . Hv is eff ekt bru k innføres blir net t selskapenes lo kale k unnskap v ikt ig, både om valg av t ariffm odell og t ilt ak som kan utj ev ne effe kt br uk. NBBL m ener derfor at nett sels kapenes rolle må vu rde res grund ig i et event uelt v id ere a rbeid m ed

eff ekt m er k ing . NBBL m e ner at et energ imerke for fle rbolig bygg må g is en egen finansier ingsordning .

La d ing for elbil i boret t slag og sameie r : Beboe re i eksist erende bo ret tslag og sameier har sæ rlige ut fordringer m ed

a

et a blere hj em melading for elbil. Dett e t ruer St ort inget og regj er ingens mål om at alle ny e personbile r skal ha null ut slipp i 20 2 5. OBOS har v ist et reg neeksem pe l for et borett slag med fj ernvarme at ny e t ar iff er kan g i oppt il 260% m er nett leie e nn snitt et . NBBL kan ikke st øtt e forslag t il t a riffer som g ir så

fase ut fossile biler t il fordel for elbil, og beg renser deres m ulig hete n t il å bid ra t il nasj ona le klim amal.

I nnfø r ing av effe ktt ar iff er krever ny e vir ke m idle r

Dersom det innføres ny e t ariffer som foreslåt t m ener NBBL det m å innrett es nye v i rke m id ler som hj elpe r beboerne i boret t slag og sameier a gj ore rasj onelle valg , både fo r

a

red use re effekt bruk og øke ett erspørsel ett er klim a- og m ilj øvennlige løsninger . Nett selskapenes inform asj onsplikt er ikke t ilst rekkelig . Over har v i pekt på noen av dage ns o rdninge r og forslag t il løsninger . NBBL er åpen fo r a disk ut ere endringer og sam ord ning av dagens v irkem id le r, samt ny e v irkem id ler .

n

ela gs Land sfo rbund SA

Ved legg : Felles brev t il Olj e- og energim inist er Tina Bru fra 16 organisasj oner .