VEST BIOGASS AS

(1)

SØKNAD OM TILLATELSE etter forurensningsloven §11

Beregnet til

Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Dokument type

Søknad om tillatelse etter forurensningsloven §11

Dato

Mars 2022

VEST BIOGASS AS

SØKNAD OM TILLATELSE

ETTER FORURENSNINGSLOVEN

§11

(2)

Rambøll - Vest Biogass AS

I

VEST BIOGASS AS

SØKNAD OM TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN

§11

Oppdragsnavn Søknad om tillatelse for nytt biogassanlegg i Hornindal Prosjekt nr. 1350048356

Mottaker VEST BIOGASS AS

Dokument type Søknad om utslippstillatelse

Versjon 00

Dato 31.03.2022

Utført av Solveig Johannessen Gilleberg Kontrollert av Michel Brunes Berg

Godkjent av Beate Nilland

Beskrivelse Søknad om tillatelse etter forurensningsloven §11 for produksjon ved biogassanlegg for substrater fra storfegjødsel, fiskeensilasje og matavfall.

Forord

Rambøll er engasjert av Vest Biogass AS til å utarbeide søknad om ny utslippstillatelse for Vest Biogass AS.

Per i dag er Brede Bergskaug kontaktperson for Vest Biogass AS.

Vest Biogass AS er et joint venture, eid av Antec Biogas (70%) sammen med aksjonærene Ronny Haugen (15%) og Kristina Lunde (15%).

Oppdragsmedarbeider hos Rambøll har vært Solveig J. Gilleberg.

Oslo, 31.03.2022 Michel Brunes Berg

Oppdragsleder Rambøll AS

(3)

II

SAMMENDRAG

Vest Biogass AS søker om tillatelse etter forurensningsloven § 11 for sitt fremtidige biogassanlegg på Raudemel 26, Hornindal, i Volda kommune i Møre og Romsdal.

Gjeldende reguleringsplan for Raudemel industriområde ble vedtatt 28.04.2021 og legger til rette for at biogassanlegget kan oppføres. Bedriften planlegger å etablere et luktfritt biogassanlegg med produksjon av biogass og biorest. Innsatsstoffene til

produksjonen kommer fra substratene storfegjødsel, fra gårdsdrift i området, fiskeslam og ensilage fra oppdrettsnæring og industrielt matavfall fra pizzaproduksjon.

Tiltaket er prosjektert for en kapasitet på mottak av 55 000 tonn substrat per år.

Biogassproduksjonen foregår i et lukket system og det forventes ingen ordinære utslipp til luft eller resipient. Både rester av vann og overflødig luft fra reaktorene vil bli

tilbakeført i buffertanker. Tiltak mot utslipp til luft er undertrykk øverst i buffertankene hvor luft går gjennom installerte biofiltre før eventuelle utslipp. Anlegget vil ikke ha avrenning til omgivelsene eller nærliggende elv Storelva, kun sanitært avløpsvann vil slippes på kommunalt nett. Prosessvann vil føres tilbake i buffertankene etter bruk og tilføres i nytt substrat i et lukket kretsløp.

Som sluttprodukt vil bedriften produsere komprimert biogass og biogjødsel til gjødselbruk av bønder i nærområdet. Teoretisk planlagt produksjon av oppgradert biometan til komprimert biogass (CBG) er beregnet til 32 GWh. Tiltaket vil bidra til sirkulær økonomisk drift gjennom å utnytte avfall og skape ressurser av næringsstoffer som ellers ville gått tapt.

Det vil bli innført tiltak for å unngå forurensning ved eventuell lekkasje; asfaltering av utearealene slik at flytende substrat ikke skal sive ned i grunn, og tiltak for håndtering av overflatevann.

Gode rutiner og overvåking i alle ledd av driften skal bidra til at uforutsette hendelser ikke forårsaker betydelige konsekvenser. Både anleggsfase og driftsfase av

biogassanlegget skal gjennomføres i samsvar med etablerte lover, forskrifter og rammeverk med fokus på sikkerhet.

(4)

III

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Bakgrunn 1

2. Innledning 2

2.1 Om virksomheten 2

2.2 Berørte eiendommer og høringsparter 5

2.3 Tilknyttede virksomheter på eiendommen 5

2.4 Offentlige planer for området 5

2.5 Områdebeskrivelse 6

2.6 Terrengsnitt fra sør-, nord-, øst- og vestsiden 8

3. Eksisterende forhold 11

3.1 Miljøtilstand, naturtyper og mangfold 11

3.1.1 Naturressurser 11

3.1.2 Naturmiljø 12

3.1.3 Naturverdier 12

3.1.4 Kulturminner 12

3.2 Vannforekomst 12

4. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold 13

4.1 Produksjonsprosess 13

4.2 Årlig forbruk av råvarer og innsatsstoffer 19

4.3 Planlagt produksjonskapasitet 19

4.4 Energibehov 20

5. Utslipp og avfall 20

5.1 Utslippsforhold 20

5.2 Utslipp til vann 22

5.2.1 Utslipp knyttet til avløp 22

5.2.2 Utslipp knyttet til grunn og elv 22

5.2.3 Utslipp knyttet til overvann 23

5.3 Utslipp til luft 23

5.4 Utslipp av støy 23

5.4.1 Støyvurdering 24

5.5 Ordinært avfall 25

5.5.1 Farlig avfall 25

6. Kjemikalier 26

6.1 Oversikt over kjemikalier 26

6.2 Tanklagring utendørs 26

(5)

IV

7. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt

forurensning 27

7.1 Miljørisikoanalyse for akutt beredskap 27

7.2 Planlagt/gjennomførte risikoreduserende tiltak for anlegget 29

8. Referanser 31

9. Vedlegg 31

(6)

V

FIGURLISTE

Figur 1 Kart over tiltaksområdet (markert i rød sirkel) hvor Vest

biogass AS skal etablere på Raudemel i Volda kommune. 3 Figur 2 Kartlag med reguleringsplan for området. Oversikt over

eiendommen der anlegget skal etableres. Tiltakstomten er kun en tomt på industriområdet markert i rød firkant (Bilder hentet fra

(kommunekart, 2021)). 6

Figur 3 Oversikt over tiltaksområdet for biogassanlegget. Viser strekninger, i luftlinje, fra yttergrensen av eiendommen til Vest

Biogass og til nærmeste naboer (Vedlegg 4). 7

Figur 4 Kartutsnittet der tomten der biogassanlegget er tenkt

oppført er markert med rødt. Se vedlegg 4 for ytterlige detaljer. 7 Figur 5 Illustrasjon av det planlagte biogassanlegget på

Raudemel. 8

Figur 6 Biogassanlegg sett fra sør. 9

Figur 7 Biogassanlegg sett fra nord. 9

Figur 8 Biogassanlegg sett fra øst. 10

Figur 9 Biogassanlegg sett fra vest. 10

Figur 10 Oversikt over delområdene som inngår i naturressursvurderingen fra KU, planområde det der biogassanlegget er planlagt satt opp er markert med rødt

(vedlegg2, kapittel 7.2.1) 11

Figur 11 Flytskjema biogassanlegget, sladdet område (svart) er fjernet fra flytskjema pga. bedriftssensitiv informasjon (Kilde Vest

biogass). 14

Figur 12 illustrasjon av buffertanker (vedlegg 4) 15 Figur 13 Illustrasjonsbilde av gasslager (vedlegg 4). 17 Figur 14 illustrasjonsbilde av fakkel (vedlegg 4). 17 Figur 15 Illustrasjon av et gassoppgraderingsanlegg (vedlegg 4). 18 Figur 16 Illustrasjon av gasslagring på «conteinerflak» (vedlegg

4). 18

Figur 17 Utslippspunkter for luftutslipp. 21

Figur 18 Støysonekart av anlegget hentet fra ROS-analysen som ble gjennomført av Sweco i forbindelse med utarbeidelsen av

reguleringsplanen. (Sweco Vedlegg 7). 24

Figur 19 Illustrasjon av henting/levering av substrat fra tankbil (bilde til venstre), illustrasjon av ventilstokk mottak, hvor

(7)

VI

substrat sendes til riktig buffertank (midt bilde) og illustrasjon av tankvelger som åpner/lukker ventilstokk til riktig buffertank

(Vedlegg 4). 26

TABELLISTE

Tabell 1 Bedriftsinformasjon. 4

Tabell 2 Kontaktperson ved bedriften. 4

Tabell 3 Oversikt over berørte naboer og høringsparter 5 Tabell 4 Aktuelle lokalaviser for kunngjøring av høring om

søknaden 5

Tabell 5 Nærliggende resipienter til biogassanlegget (Vann-nett,

2022) 12

Tabell 6 Typer substrat med mengde som inngår i årlig

produksjon ved biogassanlegget (Vedlegg 3). 19 Tabell 7 Planlagt produksjon for anlegget i løpet av et driftsår

(vedlegg 3, s. 4) 20

Tabell 8 Visualisering av risikobildet for utslipp til ytre miljø

(hentet fra risikoanalyse vedlegg 4). 27

Tabell 9 Risikomatrise av risikobildet for luft (hentet fra vedlegg

4). 28

Tabell 10 Oversikt over sentrale tiltak som gjennomføres for å

sikre at uønskede hendelser ikke oppstår (hentet fra vedlegg 4) 29

VEDLEGG OVERSIKT

Nr. Innhold Antall sider

1. Vest Biogass søknadsrapport (dette dokumentet) 38 2. Reguleringsplan for Raudemel Volda kommune 7 3. Raudemel industriområde KU og ROS-analyse 56 4. Prosessbeskrivelse, luktutslipp og utslipp til ytre miljø 37 5. Raudemel industriområde vasslinjeberegning 23

6. Terrengsnitt nord-vest-øst-sør 9

7. Støy – støyfaglig vurdering til reguleringsplan 9

8. Støttebrev fra Hornindal bondelag 1

(8)

1

1. BAKGRUNN

Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å følge EUs rammedirektiv for avfall som legger opp til en materialgjenvinning på 65% innen 2035 (Avfall Norge, 2018).

I Stortingsmelding nr. 11 «Endring og utvikling – En fremtidsrettet

jordbruksproduksjon» trekker regjeringen frem at de ønsker å legge til rette for økt produksjon av biogass fra husdyrgjødsel og avfallsressurser i jordbruket (Meld st. 11, 2016-2017, s. 146).

I Klimakur 2030, trekkes biogassproduksjon fra husdyrgjødsel frem som et bidrag til å redusere klimagassutslipp fra lagring av husdyrgjødsel, samtidig som energi i gjødsla blir utnyttet. Også andre organiske avfallsråstoff til biogassproduksjon, som matavfall, bidrar positivt i matproduksjonssystemet når næringsstoffene i restene fra

produksjonen erstatter mineralgjødsel (Klimakur, 2030). Biogassproduksjon av husdyrgjødsel vil være et tiltak som kan gi en dobbel klimaeffekt for miljø. Ved at biogassproduksjon først bidrar til å redusere klimagassutslippene fra lagring og

spredning av husdyrgjødsel, samtidig som det produseres energi som deretter igjen kan erstatte fossilt drivstoff eller benyttes til oppvarming.

Produksjon av biogass kan derfor bidra til utvikling av en sirkulær økonomi i Norge gjennom forbedret avfallshåndtering og ressursutnyttelse av organisk avfall som for eksempel matavfall, fiskeslam og husdyrgjødsel. Brukes husdyrgjødsel som råstoff i produksjonen vil også tiltaket bidra til å redusere klimagassutslipp i jordbruket (Klimakur, 2030).

Når Vest Biogass får startet sin produksjon av biogass ved sitt anlegg på Raudemel industriområde i Volda kommune, der de også benytter fiskeslam og husdyrgjødsel som innsatsstoffer, vil dette bidra til å kunne nå både nasjonale og internasjonale

målsetninger om å redusere klimagassutslipp. Lokalsamfunnet i Hornindal og Volda kommune stiller seg positive til oppføring av anlegget (vedlegg 2 og vedlegg 8).

Rambøll er engasjert av Vest Biogass AS for å utarbeide søknad om utslippstillatelse på vegne av Vest Biogass AS.

(9)

2

2. INNLEDNING

Søknaden er utarbeidet i henhold til forurensningsforskriften §36-2 sammen med bruk av veileder «Søknad om tillatelse for landbasert industri» (Miljødirektoratet, Veileder - Søknad om tillatelse for landbasert industri, 2021). Informasjon utover det som er spesifisert i forskriften og veilederen, er vurdert relevant for å gi et helhetlig bilde av tiltaket. Alle vedlegg er presisert i denne søknadsrapporten som heter «Vedlegg 1 – Vest Biogass søknadsrapport».

Vest Biogass AS er et selskap som ønsker å oppføre et produksjonsanlegg for biogass.

Virksomheten er per i dag i prosjekteringsfasen og har planlagt oppstart for

anleggsperiode i første kvartal i 2023. Biogassanlegget skal etableres på Raudemel industriområde i Hornindal i Volda Kommune (Figur 1) i Møre og Romsdal (gnr./bnr.

203/17). Det søkes med dette om utslippstillatelse for denne virksomheten.

Reguleringsplanen for Raudemel industriområde vedtatt av Volda kommune 28.04.2021, tillater etablering av biogassanlegg på søknadstomten.

2.1 Om virksomheten

Vest Biogass AS anlegg som skal etableres på Raudemel industriområde i Hornindal i Volda Kommune, søkes med dette om tillatelse til produksjon av biogass med en produksjonsmengde og substratmengde presentert under:

Hva Mengde Enhet

Produsert energi per år 32

3 206 000 GWh Nm³ gass Produsert biogjødsel til gårdsdrift ca. 55 000 Tonn Total mengde substrat per år 55 000* Tonn

*Substratet består av en sammensetning av storfegjødsel, matavfall, ensilage og fisk og slam fra fiskeoppdrett (se Tabell 6, under avsnitt 4.1).

(10)

3 Figur 1 Kart over tiltaksområdet (markert i rød sirkel) hvor Vest biogass AS skal etablere på Raudemel i Volda kommune.

(11)

4

Informasjon om virksomheten, kontaktperson, lokalaviser og aktuelle høringsparter er presentert i Tabell 1, Tabell 2 og Tabell 3 under.

Tabell 1 Bedriftsinformasjon.

Hva Informasjon

Bedriftsnavn Vest Biogass AS Organisasjonsform Aksjeselskap

Eier Antec Biogas 70%

Ronny Haugen 15%

Kristina Lunde 15%

Fremtidig medeier Antec Biogas, vil gå inn som hovedeier i løpet av kort tid. Kontaktperson: Brede Bergskaug

Beliggenhet Raudemel industriområde Postadresse Raudemel 26, 6763 Hornindal Offisielle e-postadresse [email protected] Kommune og fylke Volda kommune, Møre og Romsdal Org. Nummer 921435266

Gårds- og bruksnummer Gnr. 203, Bnr. 17*

UTM-koordinater og sone UTM33, 6901893N 58232Ø NACE-kode og bransje 35.210 Produksjon av gass Kategori for virksomhet 2100 Private aksjeselskaper mv.

Normal driftstid for anlegget

Døgnkontinuerlig drift

Antall ansatte 5 ansatte med 7,5 t arbeidsdag og vaktordning Planlagt oppstart Q1 - 2023

Fylket det søkes tillatelse fra

Møre og Romsdal

* Ronny Haugen har kjøpt gnr./bnr. 203/17 av Volda kommune, regulert til biogassanlegg.

Tabell 2 Kontaktperson ved bedriften.

Navn Brede Bergskaug Tittel Forretningsutvikler Telefonnummer 400 00 430

E-post [email protected]

(12)

5

2.2 Berørte eiendommer og høringsparter

Tabell 3 Oversikt over berørte naboer og høringsparter

Hvem Kontaktperson Telefon/

veiadresse

E-post/ postadresse

Eier 203/14

Ståle Hatlelid 91566944 [email protected]

Eier 203/16

Sogn og Fjordane Energi

57884800

Eier 203/21

Trygve Haugen 91398230

Volda Kommune

700 58 700 [email protected]

Honindal Bondelag

Anders Hjellbakk 97573386

Tabell 4 Aktuelle lokalaviser for kunngjøring av høring om søknaden

Avis Adresse/kontaktinfo

Møre-nytt Ivar Aasen-gate 10, 6150 Ørsta, 70041900, [email protected]

Møre Storgata 6, 6100 Volda, 70074421, [email protected]

2.3 Tilknyttede virksomheter på eiendommen

Denne søknaden omfatter utslipp fra Vest Biogass AS sin virksomhet med produksjon og drift av biogassanlegg. Tiltaket prosjekteres uten utslipp til vann og luft, og hvor

restprodukt av vann vil føres inn og tilbake i produksjonsprosessen. Vest Biogass er ansvarlig for at anlegget bygges etter planlagt teknisk løsning slik at avrenning til nærområder og resipient ikke oppstår, og vil søke byggetillatelse etter gitte krav i rammeavtalen. Tiltak for å unngå utslipp til luft er presentert i delkapittel 5.3.

2.4 Offentlige planer for området

Anlegget til Vest Biogass AS skal etableres på Raudemel i Hornindal (gnr./bnr. 203/17) i Volda kommune. Reguleringsplan for «Raudemel industriområde», ble vedtatt

28.04.2021. Området hvor anlegget skal etableres ble omregulert fra eksisterende industriområde til industri/lager (vedlegg 2). I forbindelse med omregulering av området er det utarbeidet en konsekvensutredning og ROS-analyse som fulgte planforslaget (vedlegg 3). Se Figur 2 for kartutsnitt av reguleringsplan for området.

(13)

6 Figur 2 Kartlag med reguleringsplan for området. Oversikt over eiendommen der anlegget skal etableres.

Tiltakstomten er kun en tomt på industriområdet markert i rød firkant (Bilder hentet fra (kommunekart, 2021)).

2.5 Områdebeskrivelse

Tomten gnr./bnr. 203/17 har et areal på ca. 12 400 m². Tomten er avgrenset ved Raudemelveien i sør, og elven Storelva midtre (Fannemel-Lødemel) på nordlig side.

Vest for planområdet ligger en trafostasjon regulert for kommunalt anlegg og øst for tomten ligger flere regulerte industritomter. Eiendommene som grenser til planområdet, omfatter i hovedsak landbrukseiendommer og privat eiendom. Det er ingen tilgrensende bosetninger nært inntil planområdet, nærmeste nabo mot vest ligger mellom 260 og 290 m fra planlagt tiltaksområde, og rundt 400 m i nordøst (Figur 3). Store

jordbruksområder i nærheten gjør Raudemel til et godt egnet område for plassering av et biogassanlegg, da avstanden fra anlegget til lokaliteter der bioresten kan benyttes som gjødsel er kort. Korte avstander vil gi lave utslipp og kostnader knyttet til transport.

(14)

7 Figur 3 Oversikt over tiltaksområdet for biogassanlegget. Viser strekninger, i luftlinje, fra yttergrensen av eiendommen til Vest Biogass og til nærmeste naboer (Vedlegg 4).

I Figur 4 er tomten der anlegget er tenkt oppført markert, se vedlegg 4 for mer detaljert oversikt over avstanden mellom de ulike byggene.

Figur 4 Kartutsnittet der tomten der biogassanlegget er tenkt oppført er markert med rødt. Se vedlegg 4 for ytterlige detaljer.

Figur 5 viser illustrasjon over det planlagte anlegget på Raudemel. Dette er et forslag utformet av Antec Biogas og viser planlagt utforming og plassering av biogassanlegget i

(15)

8

terrenget. For nærmere plassering i terrenget se neste avsnitt med terrengsnitt fra sør-, nord-, øst- og vestsiden av anlegget.

Figur 5 Illustrasjon av det planlagte biogassanlegget på Raudemel.

2.6 Terrengsnitt fra sør-, nord-, øst- og vestsiden

På neste side presenterer Figur 7, Figur 6, Figur 8 og Figur 9 terrengsnitt av tomten, med inntegnede driftsbygninger, fra henholdsvis nord, sør, vest og øst (vedlegg 4).

Terrengsnittet viser hvor høyt i terrenget anlegget er planlagt og hvordan det vil se ut fra de ulike innsynssidene.

(16)

9

Figur 7 Biogassanlegg sett fra nord.

Figur 6 Biogassanlegg sett fra sør.

Reaktoren er vist slik (står inne i bygget)

(17)

10 Figur 9 Biogassanlegg sett fra vest.

Figur 8 Biogassanlegg sett fra øst.

(18)

11

3. EKSISTERENDE FORHOLD

3.1 Miljøtilstand, naturtyper og mangfold

I «planomtale – detaljregulering med konsekvensutredning og ROS-analyse for Raudemel Industriområde» (vedlegg 3) er det gjennomført en konsekvensutredning (KU) under kapittel 7 for tema; naturressurser, naturmiljø, friluftsliv og landskap &

landskapsbilde.

Planområdet (Raudemel industriområde) er registrert som skogsområde med særs høy bonitet. Planområdet er stykket opp av noe myr, bekken i dalsøkket, og det er planlagt ny Fv60 gjennom området, området er satt til å ha liten eller ingen verdi. I KU til kommunedelplanen for Fv60 ble det konkludert med at utvidelse av Raudemel industriområdet vil medføre ingen tap av naturverdi.

3.1.1 Naturressurser

Store deler av planområdet er planlagt til industri og næringsformål i eksisterende og overordna plan, og det er derfor bare deler av planområdet som har noen verdi som naturressurs i den sammenheng. Tiltaksområdet ligger innenfor delområde 3, som allerede er et planlagt utbyggingsareal og som er gitt ingen verdi som naturressurs (Figur 10) (Vedlegg 4, s. 17).

Figur 10 Oversikt over delområdene som inngår i naturressursvurderingen fra KU, planområde det der biogassanlegget er planlagt satt opp er markert med rødt (vedlegg2, kapittel 7.2.1)

(19)

12

3.1.2 Naturmiljø

Hornindalsvassdraget er et verna vassdrag med høy verdi for naturvern. De urørte kantsonene er generelt viktige for biologisk mangfold. I tilknytting til kommunedelplan for ny Fv60 gjennom kommunen er det utarbeidd en KU som også tar for seg naturmiljø som tema. Området Storelv fra Tomasgard til Kroken er vurdert til å ha middels verdi, mye på grunn av fossesprøytsone i området ved Sagøyna. Fossesprøytsona er av lokal viktig verdi, og er registrert i Naturbase.

3.1.3 Naturverdier

Det er gjort oppslag i Artskart og Naturbase uten funn av rødlistede arter eller prioriterte arter i henhold til naturmangfoldloven. Naturmiljø er tema i

konsekvensutrednings kap. 6.3 (Vedlegg 3, s.12).

3.1.4 Kulturminner

Viktigste kjente kulturminne i tilgrensende område er vannmiljøet vestover langs Storelva. Planen som er utarbeidet for å ta vare på og vedlikeholde dette miljøet vil kunne gjennomføres selv om industriområdet på Raudemel blir utvida (vannmiljøet ligger vest for eksisterende industriområde, og kommer ikke i konflikt med utvidinga av industriområdet). Kulturminneplan for Hornindal er under utarbeidelse, men innenfor planområdet er det ikke registrert kulturminner (Vedlegg 3, s. 11).

3.2 Vannforekomst

Det er iht. vanndirektivet et overordnet nasjonalt mål at overflatevann skal tilfredsstille minst tilstandsklasse II «god tilstand» i Miljødirektoratets veileder M-608

(Miljødirektoratet, 2020). Den generelle hellingen på Storelva er mot vest i retning Horningdalsvatnet, som ligger ca. 3-4 km vest for det aktuelle området. Storelva blir dermed den nærmeste resipient til virksomheten.

Storelva Fannemel-Lødemel, se Tabell 5, er i Vann-nett registrert med svært god økologisk- og god kjemisk tilstand.

Tabell 5 Nærliggende resipienter til biogassanlegget (Vann-nett, 2022)

VANNFOREKOMST STORELVA MIDTRE, FANNEMEL -

LØDEMEL

VANN-FOREKOMST-ID 089-18-R

NASJONAL VANNTYPE R102d

ØKOLOGISK TILSTAND Svært god*

KJEMISK TILSTAND Udefinert*

VANNMILJØMÅL, FRA DATABASEN

VANN-NETT Svært god økologisk og god kjemisk

tilstand

* Opplysninger fra Vann-Nett per februar 2022

(20)

13

Basert på den planlagte drifta på anlegget, samt miljørisikovurderingen for uhellsutslipp, er det lite sannsynlig at resipienten vil påvirkes av anlegget, se kapittel 5.

4. BESKRIVELSE AV PRODUKSJONSFORHOLD OG UTSLIPPSFORHOLD

4.1 Produksjonsprosess

Anlegget består av område for mottak av substrat, mellomlagring på tanker

(oppholdstid 8-10 dager), reaktor for produksjon og tanker for oppbevaring av ferdig produkt før leveranse. I tillegg vil det være trafikkareal og parkeringsplasser for ansatte på tomten. Det skal ikke etableres vaskeområde for transportkjøretøy og det er derfor ikke planlagt for oppsamling og renseanlegg av overflatevann.

Innsatsstoffene kommer fra tre ulike kilder - storfegjødsel fra nærliggende gårdsdrift - fiskeensilage

- slam fra fiskeoppdrett

- noe matavfall fra næringsmiddelindustrien

Substratene vil lagres på separate tanker før innmating i prosessreaktoren. Det vil være behov for lagring av produkt etter produksjon. Produktet vil lagres i egnede tanker før fylling og transport til kunde.

Videre presenteres produksjonsprosessen litt mer i detalj med utgangspunkt i flytskjema fra Figur 11 under.

(21)

14 Figur 11 Flytskjema biogassanlegget, sladdet område (svart) er fjernet fra flytskjema pga. bedriftssensitiv informasjon (Kilde Vest biogass).

0. Mottak av substrater vil skje fra tankbil og vil overføres til buffertankene på

anlegget. Det vil ikke være åpen tømming av substrat, hele prosessen fra innmating til ferdig produkt er lukket. Tankene fylles med manuell ventilstokk (av ansatte) og med slanger som kobles mellom ventilstokk og tankbil. Ventiler åpnes manuelt og substratet pumpes til riktig buffertank basert på en tankvelger på fyllplassen.

1. Det er egne buffertanker for hver type substrat, for å unngå uønskede reaksjoner ved blanding. Det vil bli installert 6 stk. buffertanker; 3 stk. buffertanker a 1500 m³, 1 stk. buffertank på 100 m³, 1 stk. buffertank på 3000 m³, 1 stk. bioresttank på 3000 m³. Det er prosjektert med en buffertankkapasitet til ca. 10 dagers drift.

2. Buffertankene (Figur 12) har et sammenhengende luftesystem, slik at

overtrykk/undertrykk bufres mot de andre tankene. Det vil si at ved påfylling av en tank vil den fortrengte luften i tanken bli ført over til neste buffertank. Dette betyr at påfyllingen vil skje uten utslipp til luft. Luftvolumet vil på denne måten delvis

utlignes mot de andre tankene, overskytende luft føres til et biofilter som består av

(22)

15

bark som vil rense luften før det går ut i luft. Utlufting via biofilter vil kun skje unntaksvis og er ikke en del av den planlagte prosessen.

Figur 12 illustrasjon av buffertanker (vedlegg 4)

3. Fra buffertankene pumpes substratet inn til miksetankene og hygeniseringstankene etter ønsket forhold i blandingen.

a. Fiskeensilasje og industrielt matavfall vil bli hygienisert i 25 minutter på 85

°C, merket 4 b i Figur 11, før det går inn i en egen buffer-miksetank, merket 4c i Figur 11.

b. Uhygienisert substrat (gjødsel) vil bli pumpet inn i anlegget via

varmevekslere og direkte inn i mikstanken (3c). Varmeveksleren er et «rør-i- rør system» der varmt substrat varmeveksles mot kaldt substrat, som medfører høy energieffektivitet.

c. I miksetanken blir substratet kuttet og oppvarmet, for deretter å pumpes inn i biogassreaktorene. Oppbevaringstiden i miksetanken skal ikke være for lang, da det kan dannes hydrogen eller metanproduksjon ved lang

oppholdstid. Miksetanken er derfor av begrenset størrelse. En slik reaksjon er kun ønsket inne i selve reaktoren (8).

4. Biogassreaktorene mottar substrat på 37 °C fra miksetanken. Antecs biogassreaktor har en effektiv volumetrisk kapasitet på 105 m³ og hver reaktorene kan behandle 5500 m³ substrat per år dersom oppholdstiden er sju dager. Oppholdstiden vil bli justert etter sammensetningen av substratet som skal behandles i reaktorene for å øke utnyttelsen av biogasspotensialet. Den ønskelige temperaturen til substratet ligger et sted mellom 37 °C og 55 °C, og varmetapet vil være lite pga. at reaktorene er godt isolert.

I øvre del av reaktoren vil det dannes biogass. Gassen ledes ut i rørsystemet med et naturlig overtrykk, normalt ved 5-10 mbar, som dannes under en mesofil adiabatisk prosess. Denne prosessen utføres i en lukket og lufttett prosess uten utslipp av væske, gass eller lukt. Substratet vil normalt ha en oppholdstid på 7-12 dager

(23)

16

(utråtningstid) i reaktoren. Resterende biomasse pumpes deretter ut fra reaktoren og vil deretter bli hygienisert i henhold til Mattilsynets krav. Normalt tar dette mellom 7-12 dager.

Biogassreaktorene har flere sikkerhetsmekanismer for å sørge for at uønskede hendelser ikke skal oppstå. Ved bruk at kontinuerlige overvåkningsmidler som nivåmåling, vakuum- og overtrykksalarmer og temperaturovervåkninger, sørger dette for en stabil og sikker drift av anlegget.

5. Uhygienisert substrat (fiskeslam og gjødsel) blir pumpet direkte inn i miksetanken via varmevekselerene. Varmeveksleren er et «rør-i-rør system» der varm masse varmeveksles mot kald masse.

6. Utpumping av biorest/biomasse går via en varmeveksler (varmt mot kaldt) og over i tank for hygienisering. Alt substrat vil bli hygienisert ihht. myndighetenes krav. Etter hygieniseringen vil substratet bli pumpet ut til biorestlageret. Biorestlageret vil være på 3000 m³ og være overbygget med tak. Biorestlageret vil bli jevnlig tømt for ferdig utråtnet substrat/biorest og kjørt ut til gårdene i området. Der vil bioresten bli brukt som fullverdig gjødsel og dermed erstatte kunstgjødsel.

7. Biogassen samles opp i toppen av biogassreaktoren og føres via et gassrør til en biogasstørker. Her tørkes biogassen og svovel (H2S) fjernes via et kullfiltersystem før gassen lagres. Dette er en helt lukket prosess og det vil ikke være noe utslipp til luft.

8. Gasslagrene (Figur 13) vil være på 2x 600 m³ og være dimensjonert for lagring av gass for fire timers produksjon før oppgraderingen til komprimert biogass (CBG).

Gasslagrene vil ha dobbel membran, og ha alle sikkerhetssystemer som er anbefalt ihht. DSBs standarder.

(24)

17 Figur 13 Illustrasjonsbilde av gasslager (vedlegg 4).

9. Dersom gassen mot formodning ikke kan oppgraderes på grunn av feil, frost eller annen driftsproblematikk ved anlegget vil gassen bli faklet. Bruk av fakkel (Figur 14) vil styres av trykket i gassklokken. Det er viktig at fakkelen er riktig dimensjonert og har pilot flamme (flamme som brenner hele tiden, slik at gass antenner ved uønsket overtrykk), samt at fakkel har skjerming mot at dyr, spesielt fugler ikke blir skadet.

Dersom det er store problemer med gass-systemet, vil biogassen bli kaldfaklet over tak fra reaktorbygget. Dette vil da sees på som et uønsket hendelsen og vil bli rapportert til myndighetene.

Figur 14 illustrasjonsbilde av fakkel (vedlegg 4).

(25)

18

10. I gassoppgraderingsanlegget (Figur 15) blir biogassen komprimert og renset via en tre stegs membranteknologi til drivstoffkvaliteten komprimert biogass (CBG). Denne prosessen vil være lukket.

Figur 15 Illustrasjon av et gassoppgraderingsanlegg (vedlegg 4).

11. Etter at biogassen er blitt oppgradert til komprimert biogass (CBG), blir det lagret på tre 25 m³ containerflak som blir hentet av gassdistributører hver andre eller hver tredje dag. Hentefrekvensen avhenger av hvor god biogassproduksjonen er.

Figur 16 Illustrasjon av gasslagring på «conteinerflak» (vedlegg 4).

(26)

19

4.2 Årlig forbruk av råvarer og innsatsstoffer

Innsatsstoffene som inngår i planlagt produksjon ved anlegget er substratene

storfegjødsel, matavfall, ensilage fra død fisk og slam fra fiskeoppdrett. Mengden for substratene er presentert i Tabell 6, og viser planlagt mengde i løpet av et driftsår. I tillegg inngår rundt 100 m³ vann som vil bli fylt inn i anlegget ved oppstart, og gjenbrukes i prosessen (Vedlegg 4). Ved behov vil det etterfylles med vann.

Tabell 6 Typer substrat med mengde som inngår i årlig produksjon ved biogassanlegget (Vedlegg 3).

Type substrat Mengde Enhet Norske avfallskoder

Storfegjødsel 39 000 Tonn 1127 animalske biprodukter

Matavfall 1000 Tonn 1111 kjøkken- og matavfall

fra stor- og småhusholdning Ensilage rød fisk 3000 Tonn 1127 animalske biprodukter Slam fra fiskeoppdrett 12 000 Tonn 1126 slam

Sum total mengde substrat 55 000 Tonn

Det søkes om å få lov til å ta imot 55 000 tonn avfall/år av de fire ulike avfallskodene 1127, 1111, 1127 og 1126. Vi ber om at det i tillatelsen ikke spesifiseres hvor mye av de ulike avfallskodene som er lov til å ta imot, men at det kun gis begrensninger på totalt mottatt avfall. Dette vil gjøre at anlegget har en bedre mulighet til å optimalisere driften uten å måtte søke om en endring av tillatelse dersom det under driften vil bli behov for å endre blandingsforhold av avfall inn i produksjonsanlegget.

4.3 Planlagt produksjonskapasitet

Det planlegges med en produksjonskapasitet på 3 206 000 Nm³ gass (tilsvarer en energimengde på 32 GWh) per år og ca. 55 000 tonn biogjødsel. Biogjødselen vil

benyttes hos nærliggende gårder til anlegget (Tabell 7). Biogassen som produseres, skal oppgraderes til metan som videre igjen omdannes til flytende biogass (LBG). LBG skal benyttes til drivstoff på store kjøretøy som renovasjonsbiler, busser, lastebiler og skip.

Distribusjonen av LBG vil foregå via en gassdistributør med et landsomfattende nettverk.

Restproduktet som man sitter igjen med etter at substratet er ferdigbehandlet og vil gå tilbake til bruk som biogjødsel. Biogjødsel skal benyttes som fullverdig gjødsel hos lokale bønder. Bonden vil få tilbake et fullverdig gjødselprodukt med fosfor og nitrogen som er av samme kvalitet som kunstgjødsel.

(27)

20 Tabell 7 Planlagt produksjon for anlegget i løpet av et driftsår (vedlegg 3, s. 4)

Produkt Mengde Enhet

Energi* 32 GWh

Biogass 3 206 000 Nm³

Biogjødsel Ca. 55 000 Tonn

*Mengden energi i produsert biogass

4.4 Energibehov

Det vil benyttes strøm fra vannkraftverk, og leverandør vil sannsynligvis være Tussa Energi. Årlig strømforbruk i biogassanlegget og gassanlegget er beregnet til 9 GWh/år.

5. UTSLIPP OG AVFALL

5.1 Utslippsforhold

Det planlegges for et lukket anlegg uten utslipp under normal drift. Dette betyr at det ikke vil være utslipp til luft, grunn eller vann under daglig drift. Ved uønskede hendelser som kan føre til utslipp så vil utslippene renses eller samles opp. Selv om det ikke planlegges for jevnlige utslipp ved drift av anlegget, er det behov for å kartlegge mulige diffuse utslippspunkter i anlegget. I den videre teksten vil mulige utslippspunkter bli belyst og det vil bli beskrevet hvilke tiltak som er prosjektert for å redusere eventuelle uønskede utslipp fra anlegget. Det vil være noe utslipp av støy forbundet med drift av anlegg.

Anlegget har potensielt utslipp til luft fra utslippspunkter knyttet til noen

anleggsdeler/anleggsfaser, men anlegget er designet slik at luft som presses ut fra tanker ved påfylling (punkt 1 i Figur 17) utjevnes/flyttes over i de øvrige tankene med substrat. Prosessluft kan lukte og ved eventuelle utslipp av luktstoff vil disse først føres gjennom et biofilter for rensing (punkt 2 i Figur 17). Biofilteret skal være bygget inn, ha tak og avkastluften skal renses gjennom et kullfilter som en reserveløsning.

Det er ingen utslippspunkter som vil gi utslipp til vann. Overvann fra anleggets tak og utearealer vil drenere til overvannssystemet på industriområdet. Avløp fra

administrasjonsbygg, og overvann fra tomten, vil gå til kommunalt renseanlegg.

Dersom det er bruk for å benytte desinfeksjonsvæske for rengjøring, vil dette samles opp for levering til godkjent avfallsmottak.

(28)

21 Figur 17 Utslippspunkter for luftutslipp.

Anlegget har utslippspunkter som har potensiale for utslipp av klimagassen metan og H₂S (punkt 4 i Figur 17). For at antenning av biogass i fakkelen skal være nødvendig må det oppstå en hendelse i anlegget som gjør at gassen ikke kan slippes dit den er

tiltenkt. Et slikt uønsket tilfelle kan inntreffe ved ulike hendelser i anlegget; hvis trykket i gassklokka når et gitt trykk eller at anlegget ikke kan sende gass til oppgraderings- anlegg, eller at det produseres mer biogass enn det oppgraderingsanlegget kan håndtere. Oppstår en av disse hendelsene vil det være behov for å slippe gass ut av anlegget via fakkel (punkt 3 i Figur 17). For å håndtere et eventuelt forhøyet trykk er det valgt en løsning som benytter en pilotflamme (kontinuerlig brennende flamme) som alltid vil sørge for at biogassen antenner dersom den må fakles. Det er ikke overtrykk¹ i bioreaktorene og derfor er selve reaktoren ingen kilde for utslipp av lukt/gass. Ved et eventuelt utslipp av rå biogass med 60% metan kan dette gi eksplosiv atmosfære, men gassen vil tynnes raskt ut dersom det er fri tilgang til luft. Ved utslipp av rå biogass fra utent fakkel eller gassklokke (antatt dimensjon på 400 m³) er det fra lignende

biogassanlegg beregnet en utstrekning av LEL (Lower Explosive Limit) til å være mellom

1 Reaktorer er atmosfæriske og gass trekkes ut med vifter.

(29)

22

10-30 m. Dersom det er problemer med røranlegg fra biogassreaktorene og ut til gassanlegget vil gassen bli kaldfaklet (direkte utslipp til luft) (punkt 5 i Figur 17) som nevnt ovenfor. Oppgraderingsanlegget (punkt 6 i Figur 17) vil måtte ha en

områdeklassifisering hvor man identifiserer potensielle utslippspunkter slik at man bygger inn tilstrekkelig sikkerhet dersom det skjer hendelser.

5.2 Utslipp til vann

5.2.1 Utslipp knyttet til avløp

Sanitært avløpsvann går til kommunalt nett. Det er ikke planlagt oljeutskiller på

biogassanlegget da det ikke er planlagt verkstedsaktivitet eller garasjer hvor det er fare for utslipp av olje/drivstoff. Ved vask/vedlikehold av bioreaktorene vil vaskevann gå tilbake til prosessen som fortynningsvann i anlegget. Det er ikke planlagt bruk av avvanningskjemikalier. Eventuell bruk av desinfeksjonsvæske vil samles opp og levers til godkjent avfallsmottak i egen tankbil (Vedlegg 4).

5.2.2 Utslipp knyttet til grunn og elv

Det prosjekteres for et lukket anlegg og det skal ikke forekomme utslipp til grunn eller elv/resipient. Fremdeles er det noen punkter i prosessen hvor det er fare for lekkasjer ved uhell. Mottak av substrat skjer ved at substrat pumpes inn i lagertanker fra tankbiler og det er derfor en risiko for lekkasje under påfylling. Et tiltak for å unngå dette er at det skal være manuell påfylling. Dette betyr at det vil være personell til stede som vil stå å følge med på påfyllingen. Et annet tiltak er at overflaten under mottak dekkes med asfalt, slik at eventuelle søl utenfor tank blir samlet opp og hindres fra å renne til grunn eller resipient. Ved en eventuell lekkasje på en av de store

substrattankene er området prosjektert for å kunne samle substratet på tomten.

Substratet vil også raskt redusere infiltrasjonsevnen slik at mengden som vil drenere til grunnen vil være liten. Som avbøtende tiltak for avrenning til nærliggende resipient vil Vest biogass i sin utbygging ta hensyn til og bygge anlegget i henhold til de

retningslinjer og krav som kommunen har forelagt i reguleringsplanen for Raudemel industriområde (vedlegg 3). Kommunen påpeker at byggetillatelse vil bli sendt på høring til blant annet Statsforvalteren, som tilbakemelding på Statsforvalterens høringssvar for Raudemel industriområdets ROS-analyse (se vedlegg 4, punkt 1.3).

(30)

23

5.2.3 Utslipp knyttet til overvann

Hele anlegget er planlagt for lukket prosess og leveranser av substrat foregår på lukkede tanker. Overflatevann vil derfor ikke komme i kontakt med substrat eller prosessvann som kan kontaminere vann som renner igjennom tomten. Det er svært liten sannsynlighet at større mengder substrat vil renne ned i overvannsnettet, da påfylling av tanker overvåkes manuelt som tiltak for å unngå at eventuelle lekkasjer forblir uoppdaget (Vedlegg 4).

5.3 Utslipp til luft

Anlegget prosjekteres som et lukket anlegg hvor trykkutjevning foregår mellom de ulike buffertankene og ikke ut mot omgivelsene. Dersom det enkelte ganger skulle vise seg å bli behov for utslipp av overflødig luft, eller for å lette på trykk i en tank skal det

installeres biofilter for rensing av luft før dette slippes til omgivelsene. Hensikten med biofilter er å rense prosessluft som kan lukte og ha luktstoff i seg før det slippes ut.

I tillegg installeres det en fakkel som tiltak for å unngå utslipp av gasser til luft. Fra produksjonen er det utslipp av klimagassen metan som er mest kritisk. Bruk av fakkel skal fungere som en reserveløsning ved enkeltstående situasjoner der det er behov for å avlaste anlegget for gass. Fakkelen som installeres er av typen pilotflamme

(kontinuerlig brennende flamme) som vil antenne gasser fortløpende ved eventuelle utslipp.

5.4 Utslipp av støy

Støy er omtalt i Vedlegg 3 «Planomtale – detaljregulering med konsekvensutredning og ROS-analyse: Raudemel industriområde». Støyberegningene er utført av Sweco i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen (se vedlegg 7):

Følgende støykilder med hensyn til driftstid og lydeffekt er inkludert i vurderingen:

• Leveranse av gjødselbil, hydraulisk pumpe

• Manøvrering av tunge kjøretøy

• Pumper, kompressor, gassfakkel, o.l.

Rapporten konkluderte med at oppføringen og drift av et nytt biogassanlegg vil

tilfredsstille gjeldende støygrenser i T-1442 uten ytterligere avbøtende tiltak. Se Figur 18 for støysonekart. Støyvurderingen er i sin helhet lagt ved denne søknaden (Vedlegg 7). Skissen i figuren er basert på en eldre situasjonsplan, og avviker derfor noe fra eksisterende plan. Hovedforskjellene er at anlegget blir liggende ca. 10 m under

(31)

24

opprinnelig planlagt terrengnivået og terrengsnittene viser at anlegget blir vesentlig bedre skjermet mtp. støy (Vedlegg 3, s. 32).

Figur 18 Støysonekart av anlegget hentet fra ROS-analysen som ble gjennomført av Sweco i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen. (Sweco Vedlegg 7).

5.4.1 Støyvurdering

Under forutsetning om at det ikke blir virksomhet på tomten som medfører støy utover grenseverdiene fastsatt i forurensningsforskriften eller T-1442 kan det konkluderes med

(32)

25

at det er lite sannsynlig for at den planlagte virksomheten vil medføre støy utover disse verdiene (Vedlegg 3, s. 33).

5.5 Ordinært avfall

Anlegget vil generere noe avfall. Ved siden av normalt kontoravfall vil det være lysstoffrør, tomemballasje fra desinfeksjonsvæske/såper og malingrester fra vedlikeholdsarbeider mm.

Malingrester må oppbevares i eget skap og brukte lysstoffrør oppbevares samlet i eget rom. Dersom det etableres et enklere driftslaboratorium skal man påse at farlige kjemikalier lagres forsvarlig. Det er ikke planlagt bruk eller oppbevaring av farlige kjemikalier på anlegget.

5.5.1 Farlig avfall

Farlig avfall som blir lagret i påvente av levering/henting skal virksomheten sikre, slik at lageret ikke fører til avrenning til grunn, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal også sikres mot avdamping av forurensning til luft samt mot uvedkommende (Vedlegg 3).

(33)

26

6. KJEMIKALIER

6.1 Oversikt over kjemikalier

Det er ikke planlagt oppbevaring eller lagring av kjemikalier ved anlegget. Dersom det på et senere tidspunkt etableres et enklere driftslaboratorium skal det påses at farlige kjemikalier lagres forsvarlig. Det er ikke planlagt bruk eller oppbevaring av farlige kjemikalier på anlegget (Vedlegg 4).

6.2 Tanklagring utendørs

Mottak av substrater vil skje fra tankbil inn til buffertanker. Det vil ikke være noen form for åpen tømming av substrat. Dette betyr at hele prosessen vil være lukket.

Fyllemetoden vil foregå via manuell ventilstokk og med slanger som kobles til mellom ventilstokk og tankbil (Figur 19).

Figur 19 Illustrasjon av henting/levering av substrat fra tankbil (bilde til venstre), illustrasjon av ventilstokk mottak, hvor substrat sendes til riktig buffertank (midt bilde) og illustrasjon av tankvelger som åpner/lukker ventilstokk til riktig buffertank (Vedlegg 4).

Ventiler åpnes manuelt og substratet pumpes til riktig buffertank basert på en

tankvelger på fyllplassen. Ved fare for overfylling av tank vil den som er ansvarlig for fyllingen bli varslet med alarm. Det vil være en dedikert buffertank til de ulike typene substrater for å unngå uønskede effekter ved ukontrollert sammenblanding. Totalt i anlegget vil det være tre buffertanker på 1500 m³, en buffertank på 100 m³, en

buffertank på 3000 m³ og en bioresttank på 3000 m³. Den totale buffertankkapasiteten holder til ca. 10 dagers normal drift på anlegget.

(34)

27

7. FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING

7.1 Miljørisikoanalyse for akutt beredskap

Det er gjennomført en risikoanalyse (vedlegg 4 – delkapittel 3.1 Miljørisikovurdering) hvor det er sett på hendelser som kan oppstå, deres konsekvens og sannsynlighet for at de inntreffer på anlegget. En oversikt over hvor på risikomatrisen de ulike hendelsene er blitt vurdert til å være er presentert under i Tabell 8.

Tabell 8 Visualisering av risikobildet for utslipp til ytre miljø (hentet fra risikoanalyse vedlegg 4).

Sannsynlighet

Konsekvens Ubetydelig/

Ufarlig

Mindre

alvorlig Alvorlig Svært alvorlig

Stor H11, H24 H8

Sannsynlig H15, H7 H27 H25

Moderat Sannsynlig

H5, H9, H16, H30, H31,

H2, H28

H12, H13, H18, H23

H1, H3, H4, H10, H6, H19, H24,

H24

H2, H17, H28, H30 Lite

sannsynlig H20, H3 H29 H6, H10,

H24, H26

For svært alvorlige hendelser er det åtte hendelser som er vurdert til å ha en slik risiko.

Av disse er fire innenfor moderat sannsynlighet for å inntreffe og fire innenfor liten risiko for å inntreffe (Tabell 8). Av hendelser innenfor moderat sannsynlighet er det hendelser som medfører store ulykker, feil på infrastruktur eller konsekvenser på miljø.

Følgende hendelser ble funnet:

• H2 Eksplosjon og brann i tilknytning til gassanlegg (store ulykker)

• H17 Svikt i sikkerhetstiltak (alarmer, nedstenging mm.) (infrastruktur)

• H28 Feil oppbevaring av avfall og kjemikalier (miljø)

• H30 Mangel på kompetanse (kritisk kompetanse), her er det lagt inn tiltak med opplæringsplan for ansatte ved anlegget for å unngå at dette skulle oppstå.

For hendelser med liten sannsynlighet for å inntreffe, men som vil ha svært alvorlig konsekvens om de inntreffer er fire hendelser presentert under:

• H6 Lynnedslag (naturhendelser)

• H10 Konstruksjonsfeil (infrastruktur)

• H24 Støy over utslippstillatelse (miljø)

• H26 Lekkasje fra tanker (miljø)

(35)

28

Miljørisikoanalysen for luft er gjennomført med vurdering av konsekvens på miljø om hendelsen skulle inntreffe. I Tabell 9 er de ulike identifiserte hendelsene klassifisert i en risikomatrise.

Tabell 9 Risikomatrise av risikobildet for luft (hentet fra vedlegg 4).

Sannsynlighet

Konsekvens

Svært liten Liten Middels Stor Svært stor

Stor LH9

Sannsynlig Moderat

Sannsynlig LH3

Lite

sannsynlig LH6, LH10 LH7, LH12,

LH13 LH1, LH2,

LH8 LH4, LH11 Svært lite

sannsynlig LH5

For hendelser med svært stor konsekvens er det kun en hendelse som havner i denne Kategorien. Hendelsen er satt til å være svært lite sannsynlig at skal kunne

inntreffe:

• LH5 Konstruksjonsfeil

Det er to hendelser som er satt til å ha stor konsekvens om de skulle inntreffe, disse er vurdert til å ha liten sannsynlighet for å inntreffe:

• LH4 Svikt i luktrensetrinnet, kullfilter og biofilter samtidig

• LH11 Lekkasje fra THT tank. (THT er lukt som tilsettes gassen for å kunne

oppdage gasslekkasje. Evt. utslipp av THT (uten biogass) er et rent luktutslipp).

Videre er det fire hendelser som er vurdert til å ville ha middels konsekvens om de inntreffer, tre av disse er satt til å ha liten sannsynlighet for å inntreffe og en til moderat sannsynlighet:

• LH3 Svikt i luktrensetrinnet, kullfilter (moderat sannsynlighet)

• LH1 Svikt i ventilasjonssystem, feilkoblinger mm.

• LH2 Svikt i luktrensetrinnet, biofilter

• LH8 Feil ved vedlikeholds strategi for biofilter

(36)

29

7.2 Planlagt/gjennomførte risikoreduserende tiltak for anlegget

I Tabell 10 er de mest sentrale tiltakene for å unngå uønskede hendelser på anlegget trukket fram. Vurderingene presentert under er kritiske områder på anlegget som kan medføre utslipp. Kritiske punkter er ikke det samme som «hendelser», og gjelder utslipp til ytre miljø, forhold eller aktiviteter som f.eks. oppbevaring av kjemikalier, håndtering av avfall og kommunikasjon som kan være årsaker tilknyttet utilsiktet utslipp. Siden anlegget ikke er bygget baseres vurderingen på planlagte aktiviteter.

Vurderingene og tiltakene er hentet fra analyser i vedlegg 4 (delkap 2.1 og 2.2).

Tabell 10 Oversikt over sentrale tiltak som gjennomføres for å sikre at uønskede hendelser ikke oppstår (hentet fra vedlegg 4)

Kritiske punkt Tiltak for å redusere risiko

Luktutslipp ved mottak All luft går gjennom biofilter før det slippet ut. Tanker er forbundet med hverandre for trykkutjevning, overskuddsluft til biofilter. H2S rensing krever godt vedlikehold av biofilter og tas best hånd om ved bruk av kullfilter.

Utslipp via biofilter som har nedsatt funksjon

Dette gjelder spesielt ventilasjon med luft fra tankene i/ved mottaksbygget. Dette vil kreve nøye oppfølging av funksjon til luktrensesystem da svikt vil medføre luktulemper

Utslipp av ubrent biogass Det blir montert 2 stk. gasslager og fakkel med pilotflamme for å sikre at utslipp av rå biogass ikke skjer uten at den forbrennes.

Fakkel slukker eller tenner ikke og det blir utslipp av rå biogass

Alarm ved svikt i fakkling av biogass. Pilotflamme installeres for å sikre at gass brennes ved svikt i tennmekanisme (gnist). Det vil være egen

strømforsyning ved anlegget i tillegg til forsyning fra strømleverandør.

Utslipp fra

luktrenseanleggene

Biofilter med tilstrekkelig kapasitet for å ta unna maks luftmengde ved påfylling av tanker og luft fra pasteuriseringsenheten.

(37)

30

Kritiske punkt Tiltak for å redusere risiko

Mottak av biorest fra tankbil

Flytende substrat pumpes inn i tette tanker som vil ha trykkutjevning med hverandre og overskuddsluft vil gå til biofilter. Dersom det bygger seg opp et overtrykk vil en ventil kunne slippe ut luft via et biofilter.

Ventilasjon fra produksjonsbygg

Det er planlagt at ventilasjonsluft skal gå til biofilter.

Oljespill fra kjøretøy Ingen vaskeplass på anlegget og derfor ingen oljeutskiller. Det bør være oppsugningsprodukter tilgjengelig dersom man får havari på kjøretøy på området.

Forurensing til grunn Biorest kan renne ut i grunnen ved lekkasje. Området vil bli asfaltert, men noe kan renne ned i grunnen.

Det skal opprettes avtale med en sugebiloperatør og det skal væretilgang til tørkematter. Anlegget er lokalisert nær elv, men elven ligger høyere enn anlegget og det vil minske risikoen for utslipp til elv.

Dårlig kommunikasjon mellom brannvernetat og biogassanlegget

Det bør utarbeides en kommunikasjonsplan mellom biogassanlegget og beredskapsetater i kommunen.

Vest biogass vil ta opp kommunikasjon med beredskapsetatene i kommunen.

(38)

31

8. REFERANSER

Avfall Norge. (2018). Hentet fra https://avfallnorge.no/bransjen/nyheter/europa-har- f%C3%A5tt-nye-avfallsdirektiv

Klimakur. (2030). Hentet fra

https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1625/m1625.pdf

#page=207

kommunekart. (2021). Hentet fra

https://kommunekart.com/klient/sunnmorskart?urlid=b644cbcc308f40e7ba0db3 a18a510234

Meld st. 11. (2016-2017). Hentet fra

https://www.regjeringen.no/contentassets/37566c89c95f410e9bbec04265a7145 f/no/pdfs/stm201620170011000dddpdfs.pdf

Miljødirektoratet. (2020). Hentet fra

https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M608/M608.pdf Miljødirektoratet. (2021, 06 10). Veileder - Søknad om tillatelse for landbasert industri.

Hentet fra miljødirektoratet:

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/industri/for- naringsliv/soknadsveileder-landbasert-industri/

Vann-nett. (2022). Hentet fra https://vann-nett.no/portal/#/waterbody/089-18-R

9. VEDLEGG

Viser til Vedleggs oversikt side VI.