OPPDRAG 2016
Januarmøtet
Tromsø 11. - 13. januar 2016
Innholdsfortegnelse
1. Fylkesmann Bård M. Pedersens tale - innledning side 2
2. Justis- og kommunal side 3
3. Helse og omsorg side 9
4. Oppvekst og utdanning side 12
5. Plan-, reindrift og samfunnssikkerhet side 16
6. Miljø side 19
7. Landbruk side 23
8. Oppsummering side 29
Vedlegg 1 side 30
Vedlegg 2 side 31
Vedlegg 3 side 32
Forsidefoto: Midt-Troms friluftsråd
1. INNLEDNING
Ordførere og rådmenn!
Siste halvår forrige år ble en påminnelse om at den sikreste spådom om framtida er at endringer vil komme, og var også en påminnelse om at endringer ser ut til å komme raskere enn vi tror.
Både HM Kongen og statsministeren minnet oss om dette i sine taler ved inngangen til dette året:
Kongen talte om de lange linjene, om Norge som verdens beste land å bo i, og om en raus velferdsstat.
Han talte om håp for at vi fortsatt kan utvikle verdier – som tillit, fellesskap og raushet – og om at vi kan skape et godt samfunn for de mange.
Statsministeren åpnet sin tale med å si at «Vi er flere som ønsker det nye året velkommen i Norge, enn vi var i fjor». Hun snakket mye om de som nå banker på døra til vårt land, og sa: «Mange av dem som har kommet trenger beskyttelse. De som får innvilget opphold, skal vi ta imot i tråd med god, norsk folkeskikk. Integrering er aldri problemfritt. Men det er heller ikke håpløst.»
I Troms har vi nå litt over 2000 mennesker, som ikke var her i fjor. Halvparten venter på bosetting, og de øvrige på en avklaring om asyl. Her ligger vår del av ansvaret for en nasjonal dugnad som neppe blir mindre krevende i tida som kommer. I Aftenposten kunne vi rett før jul lese en kronikk med overskrifta
«Vi må gi flyktningene høyere utdanning. Her uttaler sosiolog og professor Grete Brochmann at «det kommer til å koste både tid og penger å integrere innvandrere med lav utdannelse, men alternativet er dyrere og uholdbart menneskelig sett». Mange har allerede gjort en stor innsats, og fortjener honnør for det.
Det var oppløftende å se initiativet fra Gratangen om å integrere mindreårige asylsøkere i skolen i Gratangen, og at mindreårige asylsøkere dermed blir en tredjedel av elevene ved Gratangsbotn fra januar iår.
Honnør fortjener også Målselv, som var den kommunen som tok imot flest i flyktninger og asylsøkere, og Salangen, ikke minst ordføreren, for sitt initiativ og mangeårig innsats for mindreårige asylsøkere.
Vi vil trenge de som har gått foran og vist vei i tida som kommer. I så måte snakket Sametingspresidenten mye godt om veivisere i sin nyttårstale.
2015 viste oss endringer og utfordringer vi ikke så komme ved inngangen til året.
Våre egne og mer planlagte endringer går det imidlertid litt saktere med. Kommunereformens etapper gås med store ulikheter både i tempo og takt. Jeg hadde håpet på noe større engasjement og fokus på de virkelige og store utfordringene i framover i tid, også fra Lenvik og Tromsø, men kan ikke klandre Harstad for passivitet.
2. Justis- og kommunal
kommunereformen
Et bredt flertall på Stortinget har som kjent pålagt kommunene et utredningsansvar i kommunereform- arbeidet. Fylkesmannen er tillagt et prosessansvar i reformarbeidet og skal følge opp at utrednings- arbeidet gjennomføres i tråd med Stortingets intensjoner.
Statsråd Jan Tore Sanner har senest i brev til fylkesmennene 30.11.2015 utdypet innholdet av oppdraget og hvilke forventninger det er til Fylkesmannens tilrådning. Fra brevet siteres:
Ved behandlingen av Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016 viser stortingsflertallet til Innst. 300 S (2013-2014) om at ”alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma”.
I innstilling 375 S (2014-2015) utdyper flertallet at de med utredningsplikt ”[…] legg til grunn at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabo- kommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli.”
Denne utdypingen av hva utredningsplikten innebærer, tydeliggjør hva stortingsflertallet forventer at kommunene skal gjøre i kommunereformen. Og forventningene strekker seg utover kun å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. Etter en grundig prosess med nabo- kommuner, der også innbyggere, næringsliv og frivillig sektor involveres, vil kommunestyrene ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de vil innrette seg for å møte framtidens utfordringer.
Ved behandlingen av Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016, jf. Innst. 375 S (2014–2015), vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 691:
”Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.”
Dette er en presisering av oppdraget til fylkesmennene basert på komiteens behandling av
kommunereformen i fjor. I oppdragsbrevet av 3. juli 2014 ble fylkesmennene bedt om, på selvstendig grunnlag, å gjøre en vurdering av kommunestyrevedtakene. Departementet legger til grunn at dette innebærer at Fylkesmennene skal gi et råd om framtidig kommunestruktur i fylket. Dette må baseres på de lokale prosessene, målene for reformen og kriteriene for en god kommunestruktur (se omtale i Prop. 95 S (2013-14) Kommuneproposisjonen 2015).
Stortingsflertallet har lagt til grunn at frivillighetsprinsippet skal gjelde, men at det likevel vil kunne være ”[…] aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.”, jf. Innst. 300 S (2013-2014). Til hjelp i oppsumme- ringene og tilrådningen, vil departementet utarbeide en mal som kan tilpasses det enkelte fylket.
Fylkesmannen vil understreke viktigheten av at kommunene tar utredningsansvaret på alvor. Det bør utarbeides gode faktabaserte analyser der det klart fremgår hvilke utfordringer kommunen har som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena i et 20-30-årsperspektiv.
Kommunen bør ha som ambisjon å forhandle frem en intensjonsavtale for en ny sammenslått kommune, som kan presenteres for innbyggerne sammen med 0-alternativet. Både ivaretakelse av dagens oppgaver
herunder også de utfordringer som følger av meldingen om primærhelsetjenesten som Stortinget nettopp har behandlet. Det samme gjelder konsekvensen for kommunen av foreslåtte endringer i inntektssystemet.
Resultatet av arbeidet vil være svært viktig å få formidlet til kommunens innbyggere når de skal høres.
Fylkesmannen vil minne om at jo bedre kvaliteten på det kommunale utredningsarbeidet er, jo mer vil vi kunne støtte oss på dette i vår faglige tilrådning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Alternativet er at Fylkesmannen i stor grad må bygge på egne analyser i forhold til de kommunene som ikke gjennomfører utredningsarbeidet i tråd med Stortingets intensjoner.
Fylkesmannen skal gi sin tilrådning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen 1. oktober 2016.
https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/id751048/
kommuneøkonomi
Kommuneøkonomien i Troms har over tid vært kjennetegnet av for svake driftsresultat, høy og økende lånegjeld og for lite økonomiske reserver i form av fondsmidler.
I 2014 hadde de fleste kommunene i Troms svake driftsresultat, og disposisjonsfondene ble redusert fra et allerede lavt nivå. Kommunene i Troms har til dels betydelig høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet, og det var jevnt over en økning i lånegjelden i 2014. Både lånegjelden og driftsutgiftene vokste mer enn driftsinntektene i 2014. Samlet sett tilsier utviklingen i de økonomiske nøkkeltallene at den økonomiske situasjonen i de fleste kommunene i Troms har blitt vanskeligere det siste året.
Pensjonsutgiftene som har vokst klart mest de siste årene. På grunn av de særskilte reglene for regnskaps- føring av pensjonsutgiftene, har ikke disse utgiftene blitt bokført i driftsregnskapet sin helhet, og dermed kan en si at driftsresultatene i mange kommuner de siste årene har vært bedre enn det underliggende økonomiske forhold tilsier.
Mange kommuner i Troms har over år hatt et høyt sykefravær. I 2014 hadde 12 kommuner et sykefravær på over 10 %. Kun 4 kommuner hadde et sykefravær på under 8 %. Ved å redusere sykefraværet kan kommunene redusere utgiftene i betydelig grad, og derigjennom skaffe seg økt handlingsrom.
Det er pt. fem kommuner fra Troms i ROBEK. Dette er kommunene Torsken, Nordreisa, Storfjord, Lenvik og Kvæfjord. Av disse er det Lenvik og Storfjord kommuner som er nærmest utmelding, og dersom inn- dekning av underskudd går iht. forpliktende plan for inndekning av underskudd vil disse to kommunene bli meldt ut av ROBEK når årsregnskapet for 2015 er fastsatt av kommunestyret. Karlsøy kommune fikk et underskudd i 2013, og dersom dette ikke dekkes inn i 2015 vil kommunen kunne bli meldt inn i ROBEK.
Utover dette er det ingen Troms-kommuner som står i umiddelbar fare for å havne i ROBEK på grunn av regnskapsmessige underskudd.
Flertallet av kommunene i Troms har likevel en krevende økonomisk situasjon. Kommunene erfarer at
Lenkeboks
fremover vil bli lavere enn tilfellet har vært de siste årene. Dette vil kunne få konsekvenser for
kommunene i form av lavere vekst i overføringene fra staten. Samtidig må en forvente at etterspørselen etter kommunale tjenester, og da i særdeleshet helse- og omsorgstjenester, vil øke i takt med eldre- bølgen. Dette vil kreve mye av kommunene, og stiller økte krav til effektiv organisering og omstilling av tjenesteproduksjonen.
Dette vil også betinge at kommunene har god økonomistyring, og har «orden i sysakene». God økono- mistyring handler blant annet om langsiktig planlegging og prioritering av tilgjengelige midler. De fleste kommunene i Troms har dessverre et for kortsiktig perspektiv på økonomistyringen. Fokus er i for stor grad på neste års budsjett, og det er for dårlig kobling mellom økonomiplanen og kommuneplanen samt kommunens øvrige overordnete planverk. Konsekvensene av manglende langsiktig planlegging er sva- kere økonomi og risiko for dårligere tjenester.
For å ha god økonomistyring må det ligge til grunn en felles virkelighetsforståelse av den økonomiske situasjonen i hele kommuneorganisasjonen, både på politisk nivå, i administrasjonen og i de enkelte tjenestene. Kom¬muner som ikke har økonomisk kontroll og det nødvendige økonomiske handlings- rommet må iverksette tiltak som kan sikre en varig tilpasning av utgiftene til inntektene. Det er kommunestyret som avgjør hvilke tiltak som skal gjennomføres, men slik Fylkesmannen ser det vil de fleste kommunene være tjent med å iverksette mest mulig konkrete tiltak, på et tidligst mulig stadium.
Selv om disse kan være byrdefulle å gjennomføre, vil det sannsynligvis bli enda mer byrdefullt dersom en utsetter å gjøre nødvendige grep.
Et annet sentralt element i økonomistyringen er at sentral styringsinformasjon må tilflyte kommune- styret så tidlig som mulig, og at denne informasjonen er forståelig for politikerne. God og tett rapportering og oppfølging av inntekter og utgifter i løpet av året er av stor betydning for økonomi- styringen. Det må være fokus på økonomistyring i hele organisasjonen. Dette fordrer at det er tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i kommunens administrasjon.
I rapporteringen av KOSTRA-tallene for 2014 var det hele 8 av 24 kommuner som ikke rapporterte i tide til å komme med i publiseringen av de foreløpige tallene 15. mars 2015. Dette var et tilbakeslag fra utviklingen året før, da det kun var to kommuner som var for seint ute. Videre er det mye som tyder på at kommunene ennå har en jobb å gjøre med å sikre kvalitet i tallene som rapporteres til SSB/KOSTRA.
Fylkesmannen forventer at kommunene gjør det de kan for å avlegge årsregnskap og årsmelding innen de forskriftsfestede fristene 15. februar og 31. mars, og rapportere KOSTRA-tall innen fristene og med en kvalitet som gjør tallene egnet for bruk i planlegging og styring av den kommunale virksomheten.
https://www.fylkesmannen.no/Troms/Kommunal-styring/Kommuneokonomi/
Fylkesmannen i Troms/kommuneøkonomi
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag-til-nytt-inntektssystem-for-kommunene/
id2467858/
Lenkeboks
Høringsutkast – forslag om nytt inntektssystem
I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommune- proposisjonen for 2017. Departementet sendte høringsutkast med forslag til nytt inntektssystem ut på høring rett før jul med høringsfrist 1. mars 2016.
i høringsnotatet er det foreslått følgende endringer i inntektssystemet:
Oppdatering av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.
Kostnadsnøklene oppdateres hvert fjerde år, og denne revisjonen er en oppfølging av dette. Kostnads- nøklene oppdateres for å fange opp endringer i befolkningssammensetning, levekår, reiseavstander og andre strukturelle forhold.
Endring i kompensasjon for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen
Departementet tar i høringsutkastet sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper.
Smådriftsulemper på tjenestenivå vil fortsatt bli behandlet som en ufrivillig kostnad, og vil bli kompen- sert fullt ut gjennom bosettingskriteriene i kostnadsnøkkelen som i dag. Disse kriteriene ivaretar kommu- ner med store avstander, uavhengig av kommunestørrelse.
Smådriftsulemper på kommunenivå, knyttet til lavt innbyggertall i seg selv, kan i mange tilfeller reduse- res ved sammenslåing. Etter departementets syn bør ikke slike kostnader lenger bli sett på som en ufrivil- lig kostnad, og de bør derfor ikke kompenseres fullt ut.
I dag kompenseres smådriftsulemper på kommunenivå gjennom basiskriteriet i kostnadsnøkkelen. Alle kommuner har samme verdi på dette kriteriet, slik at det utløser et likt beløp pr. kommune. I 2016 er dette beløpet 13,2 mill. kr pr. kommune, og utgjør samlet ca. 5,6 mrd. kr.
Departementet foreslår å innføre en modell med gradering av basiskriteriet ved hjelp av strukturkrite- riet. Strukturkriteriet angir gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5 000 innbyggere, uavhengig av kommu- negrenser, og sier noe om avstander og spredtbygdhet i en region. Forskning viser at det i hovedsak er kommuner med færre enn 5 000 innbyggere som har smådriftsulemper knyttet til lavt innbyggertall.
I høringsutkastet vises det hvor mange kommuner som oppnår full uttelling på basiskriteriet ved forskjel- lige grenseverdier på strukturkriteriet, henholdsvis 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km for å nå 5 000 innbyg- gere. Det er ikke besluttet hvilke grenseverdi som skal gjelde. Kommuner med reiseavstand over angitt grenseverdi vil motta fullt basistilskudd, mens kommuner under grenseverdien får redusert basistilskud- det i takt med kortere reiseavstand.
For Troms-kommunene er det slik at dersom grenseverdien for å nå 5000 innbyggere settes til 25,4 km er det 11 kommuner i fylket som har høyere avstand enn dette og vil oppnå full kompensasjon. For grense- verdier på 16,5 km og 13,3 km er det henholdsvis 18 og 20 kommuner i Troms som har høyere verdi og vil få full kompensasjon. Nærmere forklaring av strukturkriteriet og oversikt over beregnede verdier for kommunene i Troms følger som vedlegg til talen.
kommuner tape til sammen 2,5 mrd. kr. på basistilskuddet isolert sett. Disse pengene vil ikke gå tilbake til statskassen, men bli fordelt ut til kommunene igjen gjennom resten av inntektssystemet. Det er imidler- tid ikke mulig å gjøre ytterligere beregninger på fordelingsvirkninger for de enkelte kommuner med uten nærmere informasjon om hvordan denne omfordelingen er tenkt.
Endring i regionalpolitiske tilskudd
For å forenkle tilskuddsstrukturen foreslår regjeringen å samle de tre tilskuddene Nord- Norge- og Nam- dalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Nor- ge og ett for Sør-Norge.
Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetil- legg. Småkommunetillegget knyttes tettere opp til distriktspolitikken enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen som sier noe om graden av distriktsutfor- dringer bl. a knyttet til arbeidsmarked og demografi. Nærmere forklaring av distriktsindeksen og oversikt over beregnede verdier for kommunene i Troms følger som vedlegg til talen.
For at tilskuddene skal bli mere nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger foreslås det at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles pr innbygger, og noe mindre pr kommune.
Med departementets forslag til endringer i de regionalpolitiske tilskuddene vil kommuner i Nord-Norge og små kommuner i hele landet fortsatt ha et betydelig høyere inntektsnivå enn andre kommuner.
Forslag til satser for de nye tilskuddene vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen 2017. Samlet bevilgning til tilskuddene vil bli bestemt i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.
Virkninger for den enkelte kommune
Det er ikke foreslått endringer i inntektsgarantiordningen (INGAR) i høringsutkastet. INGAR er en ordning som sikrer kommunene mot brå nedgang i rammetilskuddet fra ett år til et annet. Ordningen vil kunne bidra til å dempe effekten av de foreslåtte endringene i inntektssystemet på kort sikt.
Departementet har i høringsutkastet ikke oppgitt tall som viser hvordan de foreslåtte endringene i inn- tektssystemet vil slå ut for den enkelte kommune og dermed ikke hvilke omfordelingseffekter endringene vil innebære. Departementet legger opp til å presentere et helhetlig forslag til nytt inntektssystem for kommunene i kommuneproposisjonen for 2017, med virkning fra 01.01.2017.
sosiale tjenester
Fylkesmannen skal i 2016 sikre at kommunene har god forståelse og praktisering av sosialtjenesteloven i tråd med rundskriv med særlig prioritering av Kvalifiseringsprogrammet. Fylkesmannen skal påse at kommunene har tjenester og virkemidler til utsatte barn og unge som forebygger lavinntekt og frafall fra videregående skole og som bidrar til mer varig tilknytning til arbeidslivet. Fylkesmannen skal fremme boligsosialt arbeid i samarbeid med andre statlige aktører. Vi skal bidra til at ny nasjonal strategi (2014- 2020) «Bolig for velferd» implementeres i kommunene i tråd med forutsetningene. Fylkesmannen vil i 2016 tilby kommunene kompetanseutviklingstiltak innenfor disse satsningsområdene.
Fylkesmannen vil i 2016 innhente informasjon fra alle kommuner på hvorvidt og hvordan dere sørger for et krisesentertilbud eller tilsvarende tilbud til voldsutsatte med problemer knyttet til rus og/eller psykia-
Fylkesmannen skal i 2016 prioritere å føre tilsyn med kommunenes plikt til å sørge for et krisesentertil- bud for disse utsatte gruppene.
https://www.nav.no/no/Person/Flere+tema/Sosiale+tjenester/Kvalifiseringsprogrammet
Lenkeboks
Vergemålsområdet - Representanter til enslige mindreårige asylsøkere
Fylkesmannen overtok som vergemålsmyndighet i 2013. En av våre oppgaver er å skaffe representan- ter – tidligere kalt «verger» - til enslige mindreårige asylsøkere. Dette er barn under 18 år som kommer til Norge uten foreldre og som søker beskyttelse hos oss. De fleste får plass på egne mottak eller på omsorgssenter, dersom de er under 15 år. Representanten skal bistå i kontakten med myndighetene og skal påse at barnet får et godt tilbud. Omsorgen skal imidlertid ivaretas av mottaket og barnet får egen advokat i asylsaken. Dersom barnet får opphold og blir bosatt i en kommune, skal det også ha oppnevnt en verge der. Det er ikke alle som får opphold, men alle skal ivaretas på en god måte. Her bidrar repre- sentanter til at rettssikkerhet ivaretas.
Det er mange privatpersoner som har meldt seg som representanter og som gjør en fantastisk jobb. Vi trenger imidlertid flere representanter i fylket, med unntak av Tromsø kommune. Vi takker kommuner som Tromsø, Målselv, Gratangen, Ibestad og Lyngen, som på forespørsel har lagt ut informasjon på sine hjemmesider og informert på folkemøter. En utfordring - også for Fylkesmannen - er at mottak og om- sorgssenter opprettes på kort varsel og at det kan være vanskelig å vite i hvilke deler av fylket vi trenger flere representanter. Med bistand fra kommunene og andre instanser, skal vi imidlertid få dette til. Vi ber om at dere fortsatt sprer budskapet om at interesserte kan melde seg til oss. Underskrift fra repre- sentant er i flere sammenhenger også en forutsetning for at andre instanser skal kunne bidra barna med sine tjenester.
http://www.vergemål.no
Prioriterte forventninger til kommunene på Justis- og kommunalområdet i 2016:
• arbeidet med kommunereformen må gis høy prioritet og skje i tråd med stortingets forutsetninger
• Fristene for avleggelse årsregnskap, årsmelding og rapportering i kostRa må overholdes
• ny nasjonal strategi (2014-2020) «Bolig for velferd» skal implementeres i kommunene i 2016
• Bistå Fylkesmannen med å videreformidle informasjon på vergemålsområdet
Lenkeboks
3. HElsE og omsoRg
Helseminister Bent Høie har store forventninger til kommunene i 2016. Med Primærhelsemeldingen og Nasjonal helse og sykehusplan har regjeringen trukket opp de viktigste linjene for framtidens helse- og omsorgstjeneste i Norge. I begge Stortingsmeldingene går det klart fram at de kommunale tjenestene skal være bærebjelken i Høies visjon om å utvikle pasientenes helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. For å understreke dette har regjeringen lånt den slagkraftige uttalelsen fra en ungdomspolitiker på Skjervøy under Grunnlovs- seilasen i 2014: «Ingenting om oss, uten oss,».
Kommunene må så snart som mulig settes i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp. Det må satses mer på forebygging og tidlig innsats, og det må tilbys flere tjenester der folk bor. Her er brukernes stemme klar. De ønsker å møte kompetente og stabile helse- og omsorgsarbeidere som kjenner deres helsetilstand og livssituasjon. Tjenesten må også være tilgjengelige når de trenger den, enten det er helsesøster, fastlege, hjemmesykepleier, sykehjem eller legevakt de trenger hjelp fra.
I Troms er det dessverre for mange innbyggere som i dag ikke får de tjenestene de har behov for. Hoved- utfordringen i kommunene er små og sårbare fagmiljø som preges av lav kompetanse og vikarstafetter.
De største kommunene har mye kompetanse, men de sliter med å omstille seg raskt nok i forhold til endrede omsorgsbehov i befolkningen, og de raske endringene som nå skjer i spesialisthelsetjenesten.
Manglende kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter er fortsatt et stort problem som krever strakstiltak, spesielt i Tromsø kommune. Men – det er også lyspunkter i dette utfordringsbildet. Et ek- sempel på det er arbeidet med å utvikle fremtidens helsehus i Harstad og Tromsø. Et annet eksempel er Senjalegen, et interkommunalt samarbeid om allmennlegetjenester og legevakt som i løpet av få år har gitt innbyggerne på yttersiden av Senja et legetilbud som like godt eller bedre enn landsgjennomsnittet.
Dette går fram av den vitenskapelige evalueringen av Senjalegen som er gjennomført av forskere ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Fylkesmannen anbefaler at alle rådmenn og ordførere i Troms leser denne rapporten grundig før de tar stilling til hvordan helse- og omsorgstjenestene i deres område skal videreutvikles. Funnene og analysene bør være en viktig del av faktagrunnlaget når kommunene nå går inn i den avgjørende fasen av arbeidet med kommunereformen.
Fylkesmannen vil også oppfordre kommunene til å bli mer aktive i Overordnet samarbeidsutvalg mellom UNN HF og kommunene (OSO). Det er i dette forumet framtidens helse- og omsorgstjeneste i Troms og Narvikområdet utvikles. De 12 samarbeidsavtalene som ble inngått mellom den enkelte kommune og UNN HF før samhandlingsreformen trådte i kraft er for lite kjent og brukt i kommunene. Når avtalene nå skal revideres må kommunens stemmer bli tydeligere og mer samstemte. Dette gjelder f.eks. hvordan de akuttmedisinske tjenestene skal organiseres. Nye krav til ambulansetjenesten, legevakt og kanskje nedleggelse av akuttkirurgien ved Narvik sykehus krever et tett og likeverdig samarbeid mellom helsefor- etak og kommuner. For at dette skal bli en realitet må alle kommuner ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse å støtte seg på når de går i dialog med de sterke fagmiljøene i spesialisthelsetjenesten.
Den sittende regjeringen har innført mange nye lover og forskrifter i helse- og omsorgstjenesten. En av de viktigste er folkehelseloven. Loven pålegger kommunene å utarbeide en oversikt over helsetilstanden, folkehelseutfordringer, påvirkningsfaktorer og ressurser i befolkningen. Planer, mål, strategier og tiltak bør følge funn som er avdekket via kartleggingsarbeidet.
En ny opptrappingsplan for rusfeltet trer i kraft fra januar 2016. Innsatsområdet er bredt og har fokus på tidlig innsats. Tiltakene omfatter arbeid, økonomi, sosiale forhold, skole, utdanning, bolig, barnevern og helse- og omsorg inkludert helsestasjonstjenester. Det er derfor viktig at kommunene har en samordnet strategi for sine tjenester, herunder tilstrekkelig kapasitet og kompetanse hos sine ansatte.
Omsorg 2020 beskriver tiltak som skal bidra til å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenesten.
Fylkesmannen forvalter en rekke økonomiske virkemidler innen helse- og omsorgsfeltet, et eksempel er Kompetanseløftet 2020. Husbankens investeringstilskudd gir rom for nødvendige nybygg, ombygging og teknisk oppgradering. Overgang fra analoge til digitale løsninger er viktig for økt bruk av velferds- teknologi.
Demensplan 2020 har som mål å skape et mer demensvennlig samfunn med større åpenhet og økt kunnskap om demens. Bardu, med omliggende kommuner og Tromsø deltar i et nasjonalt utviklings- prosjekt på hverdagsrehabilitering. Prosjektet kan bidra til å utsette eller redusere behovet for andre kostnadskrevende kommunale pleie- og omsorgstilbud. Økningen av demens er en av de største utfordringene for kommunene de neste 10 - 20 år!
Foto: Anders Aasheim
Lenkeboks
Primærhelsemeldingen:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/
Nasjonal helse og sykehusplan:
https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/nasjonal-helse--og-sykehusplan2/
id2461509/
Akuttmedisinforskrift:
https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2015-03-20-231 Akuttutvalget innstilling:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-17/id2465765/?ch=1&q=
Folkehelseloven:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29
Prioriterte forventninger til kommunene på helse- og omsorgsområdet i 2016:
• utvikle pasientens helsetjeneste med utgangspunkt i primærhelsemeldingen og nasjonale helse og sykehusplan
• utvikling av robuste akuttmedisinske tjenester i tråd med nye kompetansekrav i akuttmedisinforskriften
• styrke satsingen på rus, psykisk helse og demens i samarbeid med spesialisthelsetjenesten
• ta folkehelseloven aktivt i bruk alt planleggingsarbeid – god folkehelse skapes i kommunene!
Foto: Anders Aasheim
Lenkeboks
4. oPPVEkst og utdanning
Flyktninger og asylsøkere
Den økte ankomsten av asylsøkere og flyktninger vil i 2016 kreve økt innsats fra kommunene også på oppvekst – og utdanningsområdet. Barn i omsorgssentre, asylmottak og barn som bosettes i den enkelte kommune, har rettigheter på lik linje med andre barn i Norge. Barnevernloven gjelder fullt ut, og barn har etter opplæringsloven rett til opplæring fra dag en dersom det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Opplæring, herunder i norsk, er svært viktig for integreringen i samfunnet.
http://www.dsb.no/PageFiles/19215/Brev%20fra%20Hdir,Udir%20og%20Bufdir%2030.10.15.pdf
sjumilssteget
Sjumilssteget, med implementering av Barnekonvensjonen, er i dagens situasjon svært aktuelt, og Fylkesmannen i Troms har fått i oppdrag å videreutvikle Sjumilsstegsmetoden og å bistå kommunene med videre implementering av Barnekonvensjonen. Det vil bli invitert til en snarlig samling for koordinatorer i kommunene og nye aktiviteter vil ta utgangspunkt i en kartlegging av hvordan det tverretatlige samarbeidet i kommunene foregår i praksis. Kommunene besvarte denne kartleggingen i løpet av oktober 2015.
Lenkeboks
http://www.sjumilssteget.no
digital veileder: samarbeid mellom skole og barnevern
Tverretatlig samarbeid har ledet frem til en digital veileder om Samarbeid mellom skole og barnevern, som del av satsingen for å bedre opplæringssituasjonen og skoleresultatene til barn og unge i barne-vernet. Mestring av skole og utdanning er en av de
enkeltfaktorene som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet. Vi gjennomførte i 2015 dialogkonferanser rettet mot ansatte på ulike nivå i barneverns- og skolesektoren.
Formålet var å skape en felles kultur, og diskutere videre tiltak på området. Disse innspillene er nå samlet i veilederen. Et godt
og gjensidig samarbeid krever at skole- og barnevernsektoren har etablert et hensiktsmessig system for samarbeidet, at de har kunnskap om hverandres oppgaver, lover, ansvar og roller, og at samarbeidet er preget av tillit, åpenhet og respekt. Vi vil i 2016 arbeide med implemente-ringen av veilederen.
http://www.bufdir.no/Barnevern/Skoleveileder/
Lenkeboks
Lenkeboks skole
lærerløftet
Regjeringens satsing med mål om faglig sterkere lærere er godt i gang. Det er nå 173 lærere i Troms som tar videreutdanning og Fylkesmannen vil gi ros til skoleeierne for at de ser betydningen av å benytte seg av de gode ordningene med videreutdanning.
Fra 1. august 2015 stilles det i opplæringsloven nye krav til kompetanse for å undervise i grunnskolen.
Dette innebærer at kommunene må planlegge for å sikre at lærerne har godkjent kompetanse i fagene de underviser i.
Psykososialt miljø
Elevenes rett til et godt psykososialt miljø må alltid være i fokus. Elevundersøkelsen viser dessverre at mange elever opplever at skoledagen er utrygg. Vi får stadig nye vitnesbyrd om hva konsekvensene av mobbing er for den enkelte elev. saker som handler om elevenes psykososiale miljø må ha høyeste prioritet og aldri slippes før vi er sikker på at elevene har det bra. dette ansvaret må tas på alle nivå, både av skolene, kommunene, fylkeskommunen og hos Fylkesmannen selv. Det er store forventninger til at tiltakene i Djupedalutvalget sin NOU vil føre til positive endringer. Tiltakene omfatter blant annet lovendringer som skjerper kravene til oppfølging fra skoleeiernes side. Departementet tar sikte på å få vedtatt endringene i Stortingets høstsesjon og iverksetting i 2017. Utvalget foreslår blant annet å lov- pålegge prinsippet om nulltoleranse som en del av skolens kultur, så la oss like godt innføre prinsippet allerede nå! La oss like godt innføre prinsippet allerede nå!
Regelverk i praksis
Vi kan også nevne at Utdanningsdirektoratet har igangsatt satsingen «Regelverk i praksis» for å øke regel- verkforståelse og regelverketterlevelsen i alle ledd. Satsingen involverer både skoleeiere og skoleledere.
Troms er med fra i år.
Videre skal Fylkesmannen videreføre arbeidet med å sikre bedre samordnede tjenester i kommunene og særlig overfor utsatte barn og unge. Målsettingen er blant annet å motvirke frafall i videregående skole.
http://www.udir.no/
Barnehage
I Troms går ca. 9000 barn i barnehage, og over 90 prosent av ungene i alderen 1-5 år har barnehageplass.
I løpet av få tiår har barnehagetilbudet gått fra å være et tilbud for de få, til et tilbud for alle barn – eller som det står i barnehageloven at barn som fyller ett år senest utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehagen.
Barnehagen er blitt en svært viktig samfunnsinstitusjon og er på lik linje med skole, helse og omsorg et betydelig tjenesteområde i kommunene. Vi må ta innover oss at barnehagen spiller en stadig større rolle i det enkelte barns liv, for familiene, for nærmiljøet og for samfunnet for øvrig. Da må vi forvente kvalitet i barnehagene våre.
Hvordan står det til i troms barnehagene?
I Troms har vi 241 barnehager; 155 kommunale og 86 private, og til sammen 3059 ansatte, av disse er ca. 13 % menn. Vi har hatt en stor økning av antall ansatte med utdanning, og nedgang i antall dispensasjoner fra utdanningskravet for barnehagelærere. I tillegg har mange assistenter tatt fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Selv om kompetansen har økt noe i barnehagene – får Fylkesmannen flere bekymringsmeldinger og klager fra foreldre:
• voksne er vanskelig tilgjengelige, barna trives dårlig når ansatte kjefter, barn og foreldre føler seg ikke sett av de ansatte, barna blir plaget av andre barn, store utskiftinger av personale, høyt sykefravær, mangel på kompetanse hos vikarene
Både forskning og offentlige dokumenter understreker at personalet i barnehagen er nøkkelen til at det blir kvalitet i barnehagen – og da må vi ha ansatte med god kompetanse og ansatte som har lyst å lære, ansatte som er bevisst sitt samfunnsmandat og ansatte som evne å være i samspill og ikke minst evne å vise god omsorg for de minste barna.
For å møte disse alvorlige utfordringene kreves det kompetanse i alle ledd – hos kommunen som barnehagemyndighet, hos barnehageeier (både kommunale og private eiere) og hos de ansatte. Når vi vet at så små barn ikke selv kan fortelle hva som har skjedd, og de ansatte som er tilstede ikke informerer, skaper det uro og utrygghet hos foreldre som er avhengig av barnehagen. For foreldre og barn kan en god barnehage utgjøre hele forskjellen i hverdagen.
Barnevern
Endringer i barnevernloven
Hele barnevernloven er under revisjon. Lovutvalget som er ledet av Trude Haugli, dekan ved Det juri- diske fakultet, UiT Norges arktiske universitet, skal legge frem sin utredning innen 15. august 2016. Men allerede fra 1. april 2016 vil barnevernlovens vedtatte endringer, om barneverntjenestens adgang til å pålegge foreldre hjelpetiltak, ventelig tre i kraft. Målet er at disse endringene skal bedre situasjonen for
Foto: Tine Marie Hagelin
Prioriterte forventninger til kommunene på skoleområdet i 2016:
• Fortsatt satsing på lærerløftet – videreutdanning av lærere
• sikre elevene et godt psykososialt miljø
• sikre at flyktninger og asylsøkere får et godt opplæringstilbud Prioriterte forventninger til kommunene på barnehageområdet i 2016:
• motivere og legge til rette for at flere ufaglærte assistenter tar fagbrev i barne- og ungdoms- arbeiderfaget
• legge til rette for at barnehagemyndigheten i kommunen har nødvendig juridisk og faglig
• kompetanse
Prioriterte forventninger på barnevernområdet i 2016:
• Bidra til å sikre lik praksis ved håndtering av meldinger til barneverntjenesten
• Bidra til kunnskap og kompetanseutvikling i barneverntjenesten
• motivere til godt samarbeid mellom skole og barnevern
Lenkeboks
landsomfattende tilsyn 2016
Å vokse opp under omsorgssvikt kan føre til alvorlige skader for det enkelte barn. Flere undersøkelser tyder på at arbeidet med meldinger skjer ulikt i kommunenes barneverntjenester, og at det kan være vilkårlig hvilke meldinger som henlegges eller besluttes undersøkt. Fylkesmannen i Troms har i 2015 gjennomført landsomfattende tilsyn for å sikre at arbeidet knyttet til håndtering av meldinger er forsvar- lig. I tillegg til at det ble gjennomført systemrevisjon i en barneverntjeneste, deltok 4 kommuner med i en egenvurdering av sin tjeneste på samme tema. Vi har fått veldig positive tilbakemeldinger på at dette var positiv opplevelse for kommunene, selv om de også fant lovbrudd i egne tjenester. Dette arbeidet vil derfor fortsette i 2016 og vi vil invitere ledere og aktuelle medarbeidere i barneverntjenestene i 9 kom- muner til å delta i en slik egenvurdering av sin virksomhet. Dersom dere takker ja til å være med vil dere få tilsendt materiell og dere vil få tett og god oppfølging underveis i prosessen. Fylkesmannen oppfordrer kommunene som får tilbudet å bli med, da vi anser dette som å være en mulighet for kommunene til å gjennomgå egen praksis, lære om og utvikle sin internkontroll under veiledning av Fylkesmannen.
http://www.bufdir.no/
5. Plan, REindRiFt og samFunnssikkERHEt
Planlegging etter plan og bygningsloven
Samfunns- og arealplanlegging er grunnlaget for gode kommunale tjenester, for å skape forutsigbarhet og til god økonomi.
2016 er året for å utvikle ny kommunal planstrategi, den skal være vedtatt senest ett år etter valget.
Utfordringsbildet som er laget i kommunereformen vil i stor grad være det samme som kunnskapsgrunn- laget som skal legges til grunn i kommunal planstrategi. Det vil derfor være fornuftig å samordne kom- munereformprosessen med planstrategiarbeidet.
For kommuner som ikke har en samfunnsdel til kommuneplanen, anbefaler vi at arbeidet med kommu- nal planstrategi kombineres med oppstarten av arbeidet med samfunnsdelen. I praksis vil da kommunen kunne ha en vedtatt samfunnsdel i 2016 og dermed ha styrket kommunens muligheter for styring.
Fylkesmannen er med i KMD’s prosjekt for effektivisering og forenkling av arealplanprosessen(innsigelse sprosjektet). Prosjektet blei startet opp 1. april 2015 og skal gå ut 2016. De første planene til behandling etter denne modellen kom inn i oktober 2015. Det vil si at 2016 vil bli hoved året for dette prosjektet i Troms.
For de mindre kommunene er det og vil være utfordrende å utvikle planer etter PBL. Det er derfor viktig at kommunene ser på samarbeidsløsninger som sikrer en robust og forutsigbar planlegging. Et eksempel er Interkommunale kontorer som er prøvd og fungerer godt med god styring.
Reindrift
Fylkesmannen har nå to års erfaring som reindriftsforvalter, noe som kan sies å ha vært en vellykket re- form. Selv om det fremdeles er en rekke utfordringer knyttet til reindriftsforvaltningen, skjer det mange ting som peker fremover til det bedre hos oss i Troms.
Målselv kommune (prosjekteier) og Fylkesmannen i Troms etablerte i 2015 et prosjekt som skal bidra til bedre samhandling og møteplasser mellom kommunene, reindriftsnæringen og forvaltningen. Målet er å sikre at reindriften kommer tidligst mulig med i kommunale planprosesser der man vurderer samarbeids- løsninger som sikrer robusthet og forutsigbarhet for begge parter. Prosjektet er i dag også en del av det nasjonale selvstyreprosjektet i reindriften, som avtalepartene startet i 2015. Erfaringene fra Troms kan være gode innspill til dette.
Troms fylkeskommune har sterkt politisk ønske om å tilrettelegge for samspillet mellom reindriften, det samiske og samfunnet for øvrig. Det er derfor satt i gang et arbeid med å utvikle en regional rein- driftsplan, den første i sitt slag, et pionerarbeid! Hovedformålet med planen i Troms er å komme frem til en langsiktig og helhetlig strategi for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift, der reindriftens arealer og næringens utviklingsbehov sikres. Samtidig som hensynet til reindriften veies opp mot andre samfunnsinteresser.
Det er og viktig at en får synligjort reindriftens plass som en nærings- og samfunnsmessig ressurs i fylket, bl.a som en viktig aktør for å videreutvikle samisk kultur, språk og tradisjoner i vårt fylke.
Det legges gjennom dette arbeidet opp til å få på plass en regional plan etter PBL, hvor regionale poli- tiske interesser i Troms fremkommer. De gode innovative og nyskapende miljøer i reindriften i Troms løftes frem og forankres i planen. Reinbeiteområdene i Troms regnes blant Norges beste utmarksbeiter og bidrar til ei næring som kjennetegnes av god bærekraft og lønnsomhet.
I vårt fylke utfordres og preges forvaltningen av grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige.
Regjeringen har som målsetning at konvensjonen mellom Sverige og Norge skal komme på plass i 2016.
Vi håper sterkt at denne nå skal bli ratifisert.
samfunnssikkerhet
Mange kommuner har i løpet av 2015 satt i gang arbeidet med helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse, men flere mangler fortsatt, alle må nå få dette på plass. Det er livsviktig å få en oversikt over hvilke ut- fordringer vi i fellesskap har. Hvordan kan vi forebygge og håndtere ulike risikobilder, og hva må til for at vi skal kunne leve trygt i Troms? Manglende analyser og beredskapsplaner kan i verste fall medføre tap av liv og eller materiell.
For å få et helhetlig risikobilde er det viktig at kommunene klarer å sammenstille endringer som påvirker grunnberedskapen. Hvilke endrede krav stiller for eksempel kommunereform - politireform – helsere- form til den kommunale beredskapen.
Husk kommunal beredskapsøvelse i 2016!
klima
Klimaendringene er blant de største utfordringene for naturmiljø og samfunn i årene som kommer. Kom- munene har mange viktige virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og oppnå energieffektivise- ring og -omlegging. Gjennom kommunens ulike roller som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver kan kommunene bidra betydelig til å redusere utslippene.
De fleste klimatilpasningstiltakene må gjøres gjennom god bolig-, transport- og arealplanlegging.
Det er utviklet veileder for klimatilpasning innenfor samfunnssikkerhetsområdet.
PBL:Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov):
http://www.lovdata.no/all/nl-20080627-071.html
Planlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan-_og_bygningsloven.html?id=1317 Reindrift:
Reindriftsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2007-06-15-40
Lenkeboks
Skog og landskap:
http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?fane=reindrift Klima:
Klimatilpasning Norge
http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Klima/klimatilpasning/
Klimaløftet
http://www.klimaloftet.no/
Samfunnssikkerhet:
Lov om kommunal beredskapsplikt
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20100625-045.
html&emne=lov*%20%2b%20om*%20%2b%20kommunal*%20%2b%20beredskapsplikt*%20,%20si- vile*%20%2b%20beskyttelsestiltak*%20%2b%20og*%20%2b%20sivilforsvar*&&
Forskrift om kommunal beredskapsplikt
Prioriterte forventninger til kommunene på plan, reindrift og samfunnssikkerhet i 2016:
• 2016 er året for å utvikle ny kommunal planstrategi og ny kommuneplan
• Kommunale ros-analyser og årlig øvelse
• Revidering av Arealplaner
• Regional reindriftsplan og kommuneprosjektet/dialog mellom reindriften og kommunene
Lenkeboks
6. milJø
naturmangfold
Vi har mye natur i Troms, både rundt husene der vi bor og lengre vekk, inne i dalene, i skogen, oppe på fjellet. Dette er viktige leveområder for biologisk mangfold. Det er også viktige leveområder for oss mennesker for naturopplevelser og friluftsliv. En ren og robust natur er også en ressurs for ulike næringer, - for fiske, fangst og produksjon, og den gir oss spesifikke kjemikalier til medisinsk bruk, f.eks bioprospektering, som Tromsøregionen nå er i front på.
Fylkesmannen vil sikre tilstrekkelige leveområder for alle planter og dyr som hører naturlig hjemme i Troms, både de sjeldne, rødlistede, og de vanlige kjente artene. Et rikt biologisk mangfold sikrer en robust natur og livsgrunnlaget vårt. En robust natur vil i større grad kunne være buffer overfor de kommende klimaendringene.
Dere har en viktig oppgave her. Vi oppfordrer kommunene til å bruke kunnskapen deres, også den erfaringsbaserte kunnskapen, når dere planlegger arealbruk - for å sikre tilstrekkelig areal også for naturmangfoldet i fylket.
motorferdsel
Dette blir spesielt viktig nå når kommunene har fått myndighet til å fastsette snøskuterløyper til fornøy- elseskjøring. Vi minner om at før forslag til nye skuterløyper sendes på høring, skal dere utrede hvilke virkninger løypene vil ha for friluftsliv og biologisk mangfold. Vi vil oppfordre kommunene til å planlegge skuterløyper utenfor inngrepsfrie naturområder og viktige områder for planter, dyr og friluftsliv.
Fylkesmannen er klageinstans og kan selv klage på vedtak om nye skuterløyper. Vi er svært restriktive til at villmarkspregete områder med viktig biologisk mangfold tas i bruk til fornøyelseskjøring med snøskuter.
Fylkesmannen har siste året opphevet flere vedtak der kommunene har gitt tillatelse til motorferdsel i utmark som det ikke er hjemmel for i lovverket. Vi vil fortsette å gjøre lovlighetskontroll og veilede kom- munene og gjøre kommunene gode på regelverket.
http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Motorferdsel/
Verneplanarbeid
I Troms er det i 2015 meldt oppstart for marint vern av områdene Rossfjordstraumen, Rystraumen og Ytre Karlsøy. Planforslagene vil bli sendt på høring i 2016. Fylkesmannen vil oppsummere høringsinnspil- lene og sende sin innstilling til vernet til Miljødirektoratet for sentral behandling og endelig avklaring.
Det videre arbeid med skogvern i Troms gjennomføres som «frivillig vern». Det innebærer at Allskog forhandler fram avtaler om vern med aktuelle grunneiere og Fylkesmannen gjennomfører en formell ver- neplanprosess etter dette. I desember ble Lavangsdalen naturreservat opprett gjennom dette arbeidet.
Det forventes at det vil bli gjennomført flere verneplaner basert på frivillig vern i årene framover.
Lenkeboks
Alle nasjonalparker og større landskapsvernom¬råder har fått lokal forvaltning og forvaltes av lokale sty- rer sammensatt av representanter fra berørte kommu¬ner, fylkeskommunen og Sametinget. Ordningen fungerer godt og har medført økt lokal forankring gjennom nærmere kontakt med kommunene, lokalt næringsliv og lokalbefolkning. Det arbeides også med å overføre forvaltningen av de mindre verneområ- dene, som i dag forvaltes av Fylkesmannen, til kommunene.
https://www.fylkesmannen.no/Troms/Miljo-og-klima/Verneomrader/Marint-vern/
https://www.fylkesmannen.no/Troms/Miljo-og-klima/Verneomrader/Horingsforslag-om-frivillig-skog- vern-vest-for-Lavangselva-i-Balsfjord/http://www.nasjonalparkstyre.no/
Vannforvaltning – vannforskriften (Eus vanndirektiv)
Vann er en forutsetning for livet på jorda. Et godt vannmiljø er en viktig ressurs både som næringsmiddel og som ressurs for fiske, fangst og produksjon.
Planen for rent vann i Troms, Forvaltningsplan for vannregion Troms 2016-2021, ble behandlet i av fylkestinget i desember 2015. Planen gir en oversikt over miljøtilstanden i vannforekomstene i Troms og foreslår tiltak for de vannforekomster som ikke oppnår målene i vannforskriften. Det blir en viktig oppgave i årene framover å følge opp planen og tiltaksprogrammet både for kommuner og regionale sektormyndigheter. Kommunene som har myndighet på vann, avløp, avfall, landbruksforurensning, arealplan m.m. vil ha en sentral rolle i dette oppfølgingsarbeidet.
http://www.vannportalen.no/vannregioner/troms/
lakseparasitten Gyrodactylus salaris
Flere vassdrag i Skibotnregionen har i lang tid vært smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (lakse¬dreperen). Laksebestandene i disse vassdragene er i realiteten utryddet.
Tilstanden utgjør en alvorlig risiko for smitteoverføring til nærliggende vassdrag.
Skibotnregionen gjennomgår nå rotenonbehandling i to påfølgende år, sist sommer og så i 2016. Dette er en viktig del av ny strategi for å utrydde parasitten. Behandlingsområdet er stort i utstrekning og har et utfordrende vannregime. Det kreves derfor både god og detaljert planlegging samt kompetente behand- lingsmannskaper for å lykkes. Fylkesmannen i Troms er tiltakshaver for aksjonen, som i sommer hadde rundt 100 stykker i arbeid. Så langt har aksjonen gått etter planen. Dette inkluderer også arbeidet med å bevare og reetablere bestander av stedegen laks, sjøørret og sjørøye i berørte vassdrag etter rotenonbe- handlingen. Reetableringsarbeidet er en viktig del av oppfølgingsarbeidet og vil gå over flere år. Eventuell friskmelding vil tidligst skje 5 år etter siste behandling.
Lenkeboks
Lenkeboks
https://www.fylkesmannen.no/Troms/Miljo-og-klima/Fiskeforvaltning/Arbeidet-med-bekjempelse-av- Gyrodactylus-salaris-i-Skibotnregionen/
Villaks – bestander av anadrom laksefisk
Arbeidet for å ivareta bestandene av anadrom laksefisk er en viktig oppgave for Fylkesmannen.
Fiskeoppdrett er en viktig og voksende næring i Troms, men oppdrett innebærer også miljøutfordringer som lakselus og rømming av laks. Det er derfor store utfordringer i å få til en ønsket vekst inne fiskeopp- drett uten at dette får negative innvirkninger på bestandene av anadrom laksefisk.
Det er nettopp utarbeidet kystsoneplaner for kystområdene. Det har vært grundige prosesser for å sikre miljøforsvarlig utnyttelse av sjøarealene, og minske konfliktpotensialet mot andre brukerinteresser. Bruk av dispensasjoner bør unngås for å redusere uforutsigbarhet for befolkning og brukere av sjøarealene.
http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/
Rovvilt
Vi skal ha både beitedyr og rovvilt i Troms. Rovviltforliket sier at dette målet skal nås igjennom differen- siert forvaltning. Det vil si at noen områder er prioritert til leveområder for rovvilt, der rovviltartene skal forvaltes på fastsatte bestandsmål. Andre områder er prioritert til beitedyr, der rovvilt skal tas ut hvis de utgjør et skadepotensial for beitedyr.
I Troms har vi i stor grad lykkes med denne differensierte forvaltningen og bestandene av både jerv og gaupe er nå nært det bestandsmålet som er bestemt for Troms.
Selv om rovviltbestandene i fylket er redusert siste år, er tap av beitedyr (både sau og rein) fortsatt store
Lenkeboks
Lenkeboks
Foto: Knut M. Nergård
biologi. Vi kommer derfor fortsatt til å jobbe for å redusere tap av dyr på beite, både tap til rovvilt og tap forårsaket av andre årsaker. Miljøvern, landbruk og reindriftsavdelingene hos Fylkesmannen samarbeider om dette og vi har tro på at samarbeidet vil gi gode resultater for beitenæringen. Vi satser på å utvikle målrettede tiltak som reduserer tap på beite, og vi vil spesielt satse på å utvikle tiltak som reduserer tap av rein. Vi ser allerede nå at når vi setter fokus på dette så går tapene ned.
Vi er fornøyd med at kommunene har bidratt til etablering av interkommunale skadefellingslag i Troms.
Samarbeidet fungerer godt og kommunene er en viktig samarbeidspart når vi behandler søknader om skadefelling av rovvilt. Dere har også en viktig rolle i å bidra til en god dialog mellom næring og forvalt- ning, samt økt forståelse for rovviltforvaltningen. Vi tror at godt samarbeid og mer kunnskap vil bidra til en bærekraftig beitenæring i fylket innenfor rammen av rovviltforliket.
Forvaltningsplan for region 8:
https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMTR/MIVA/Rovvilt/Forvaltningsplan%20 for%20rovvilt/Forvaltningsplan%20for%20rovvilt%20i%20region%208.pdf
Rovbase: http://www.rovbase.no/
Rovdata: http://rovdata.no/
Rovviltportalen: http://www.rovviltportalen.no/
Forurensning
Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å arbeide systematisk og målrettet med pliktene på
forurensningsområdet. Det er nylig vedtatt endring i forurensningsloven som gjør at Fylkesmannen kan føre til syn med kommunenes myndighetsområde på lokal luftkvalitet og forsøpling. Miljødirektoratet har signalisert at allerede i år (2016) får Fylkesmannen oppdrag i å føre tilsyn med kommunenes plikter på lokal luftkvalitet.
Det er ennå utfordringer på forsøplingsområdet. Denne forsøplingen bidrar til den stadige økende marine plastforsøplingen som representerer en direkte økologisk trussel for dyrelivet i havet, og for oss og de som henter sin næring derifra.
Kommunene oppfordres også som tidligere til å kvalitetssikre databasen som registrerer forurenset grunn i egen kommune. På den måten kan dere bidra til å unngå spredning av jordmasser forurenset med miljøfarlige stoffer ved fremtidige gravearbeider på områder man ikke hadde registrert at inneholdt slike stoffer.
Prioriterte forventninger til kommunene på miljøvernområdet i 2016:
• aktivt ta i bruk kunnskapsgrunnlaget for natur og miljø i arealsaker
• aktivt følge opp tiltaksplanen for vannregion troms på kommunens myndighetsområder
• Fortsatt bistå i interkommunale skadefellingslag og til god dialog mellom næring og rovviltforvaltningen
• systematisk håndtere og følge opp pliktene på forurensningsområdet
Lenkeboks
7. landBRuk
Det nye tildelingsbrevet til Fylkesmannen innledes med å presentere overordnede utfordringer og priori- teringer. Fra LMD utleder vi regjeringens landbruksmål i tre punkter:
1. Økt matproduksjon
2. Videreutvikling av lønnsom næringsaktivitet i landbruket.
3. Videreutvikling av en hensiktsmessig infrastruktur for å bidra til økt verdiskaping i skog- og tre- næringen.
Regional landbruksplan – nyttig dokument som ikke ligger i skuffen!
Disse overordnede målene finnes igjen i Handlingsplan knyttet til Regional landbruksplan - også i 2016 viktig for kommunene og oppfølging av planen.
Kommunenes rolle er i første rekke:
• Førstelinjetjeneste i forvaltnings- og utviklingsarbeidet
• Bidra til kompetanseutvikling og stolthet i landbruket
• Planmyndighet – kommuneplan med samfunnsdel og arealdel
Regional plan for landbruk i Troms 2014-2025:
https://www.fylkesmannen.no/Troms/Landbruk-og-mat/Naringsutvikling/
tilskudd og kontroll
Kommunene i Troms behandler søknader og gjør vedtak om tilskudd til landbruket for svært store beløp, om lag 320 millioner kroner i året. Kommunene har et ansvar for tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i veiledning av bønder og skogeiere, søknadsbehandling og kontroll. Kontrollarbeidet skal fortsatt inten- siveres. Dette er avgjørende for å sikre riktige utbetalinger og for å sikre aksept for ulike ordninger både innad i næringa og i samfunnet for øvrig. Gårdskart er et viktig hjelpemiddel i forvaltnings- og kontrollar- beidet. Det er derfor avgjørende at kommunene følger opp arbeidet med gårdskart.
På forvaltnings- og kontrollområdet ligger det for øvrig godt til rette for samarbeid over kommunegrenser.
Kommunene må sette seg inn i og følge opp retningslinjene for samarbeid med Mattilsynet der det er eller kan være brudd på dyrevelferdsloven.
utviklingsarbeid
Utviklingsarbeid vil si å interessere seg for og gi hjelp til bønder og skogeiere som ønsker å utvikle egen drift, tradisjonell produksjon og/eller bygdenæringer (tilleggsnæringer). Det handler også om å initiere utviklingstiltak.
Lenkeboks
«Garden som ressurs – marknaden som mål» ( St.mld.31) - også kalt landbrukets gründermelding - ble vedtatt av Stortinget i juni 2015. Den kan danne grunnlag for mye utvikling også med kommunalt initiativ.
Arktisk landbruk og arktisk mat er tema som er under utvikling i landbruket i hele Nord-Norge. Det samsvarer godt med landbruksplanen og overordnede mål og prioriteringer. Arbeidet med å etablere en Arktisk matregion er godt i gang, og handler om landbruk, sjømat, reindrift og reiseliv. Her vil kommu- nene kunne finne nye områder for sysselsetting og produksjon av varer og tjenester.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/garden-som-ressurs--markedet-som-mal/id2415125/
Bruk av arealer og næringsnytte med utgangspunkt i landbruket
Regional landbruksplan har også en planretningslinje som innebærer at landbrukets kjerneområder skal innarbeides i kommunens samfunns- og arealplan. Dette er et virkemiddel for å sikre at vi har plass til både næring og fritid i våre områder. Mer om plan og planarbeid, se Plan-, reindrift- og samfunnssikker- hetsavdelingen.
Jordbruket i Troms – som i all hovedsak er basert på grovfôrproduksjoner og beitedyr – er helt avhengig av forutsigbare forhold for landbruksdrift og beiting. Troms har de aller beste utmarksbeitene i landet, og det ligger fremdeles et stort potensial her. Det er svært viktig at kommunene i sitt planarbeid sikrer både dyrka mark og beiteområder slik at konflikter i størst mulig grad unngås. Beitebruksplaner kan være med på å dokumentere beiteressursene i kommunen, beitebruken slik den drives, synliggjøre verdiskapingen denne virksomheten står for og skape forståelse for beitenæringa.
Hovedutfordringen i klimasammenheng er best mulig utnytting av dagens skogressurs, og å bygge opp en framtidig skogressurs med større kubikkmasse og tilvekst og med mer etterspurte og lønnsomme sortiment. Den årlige tilvekst i skogen i Troms kan fordobles. Hogst er en viktig del av arbeidet for å øke skogplantinga i fylket.
Størstedelen av hogsten i dag går til ved og flisfyringsanlegg. Vi har flere flisfyringsanlegg i fylket fra nord til sør. Noen er under planlegging og noen dessverre under avvikling (og overgang til søppelforbrenning), men energiprisen for øyeblikket motiverer ikke til satsing på flisfyring.
I skogbruket går lokal verdiskaping hånd i hånd med landbrukets innsats i klimautfordringene.
landbruksprosjekter
Landbruket er en lokal ressurs som har et stort unyttet potensial i kommunenes tjenesteproduksjon innen skole/oppvekst, helse/omsorg og folkehelse.
Forebygging er også et viktig stikkord. Avtaler med godkjente Inn på tunet-gårder som en integrert del av tjenestetilbudene, bidrar til større mangfold og ofte til bedre og rimeligere tilbud enn de tradisjonelle.
Lenkeboks
Kommunene bør analysere hvilke tjenesteområder der Inn på tunet kan være et nyttig supplement til dagens tjenestetilbud.
Inn på tunet: https://www.fylkesmannen.no/Troms/Landbruk-og-mat/Inn-pa-tunet/
Fylkesmannen avslutter nå i januar arbeidet med to prosjekter, men begge temaene er aktuelle for kom- munene i fortsettelsen:
• «Beitebruk i utmark»
• «Grønt reiseliv»
Prioriterte forventninger til kommunene på landbruksområdet i 2016:
• intensivert kontroll av tilskuddsordninger.
• motivere og støtte bønder og skogeiere til å delta i faglige aktiviteter.
• arealplaner med kjerneområder og beitesoner
• samfunnsplaner med landbruk som en del av kommunens næringsgrunnlag og –utvikling.
inn på tunet
Inn på tunet er bra fordi:
• Det er små og trygge miljø der den enkelte blir sett og verdsatt ut fra den han/hun er.
• Aktivitetene tilpasses den enkeltes forutsetninger, gjerne i mindre grupper. Dette gir samtidig sosial trening og utvikling. Målet er å skape vekst og utvikling hos den enkelte.
• Fokus på gode rutiner og sunt kosthold. Måltidene er en viktig del av tilbudet.
• Varierte oppgaver gjennom året, tett på dyr, planter og naturen med gode rollemodeller.
• Brukerne får lære og mestre med alle sanser og vise omsorg og empati.
• Fokus på det friske og positive.
• Ute i frisk luft med fysiske aktiviteter.
• Grensesetting og opptreden i forhold til andre mennesker og dyr er ofte en viktig del av tilbudet.
Inn på tunet er godt egnet innen mange tjenesteområder som kommunene har ansvaret for:
1. Barn og unge:
1.1. Allmennpedagogiske tiltak (hele klasser/grupper)
For mange barn er det lettere å lære når stoffet knyttes til praktiske gjøremål fordi skolefagene blir for teoretiske. Gården er en nyttig arena for læring gjennom handling. Det er vanskelig konkret å dokumen- tere at Inn på tunet-tilbud til hele klasser medfører mindre behov for spesialundervisning. Det er like- vel indikasjoner på det fordi arbeidsglede, mestring og bruk av ulike tilnærmingsmåter til fagstoff er et
Lenkeboks
1.2. Spesialundervisning
Elever som ikke har, eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplærings-tilbudet har rett til spesialundervisning. Disse vil ofte ha stort utbytte av å få noe av under-visningen på en gård. Der kan det legges til rette for praktiske gjøremål der teorien belyses gjennom arbeid og bruk av mange sanser, nettopp fordi aktivitetsmulighetene er så mange.
Spesialundervisning som Inn på tunet-tiltak fungerer godt og ofte best i grupper på 3-5 elever. Dette gir trening i samhandling og sosiale ferdigheter. Sammenlignet med spesialundervisning 1 til 1 vil slike grup- per være kostnadsbesparende.
1.3. Avlastnings-, ferie- og fritidstilbud
Dette tilbudet benyttes oftest for barn og unge med en vanskelig oppvekstsituasjon og/eller når forel- dre av ulike grunner har behov for avlastning. Dette vil ofte være barn i risikosonen for å utvikle uønsket adferd. Tilbudene kan være som helgeopphold (fredag-søndag), aktiviteter på ettermiddager i uka eller ferieopphold. Inn på tunet kan også være en god møteplass for fosterbarn og deres biologiske foreldre der de kan ha felles aktiviteter.
I disse tilbudene legges det vekt på lystbetonte aktiviteter der barna får være med å bestemme
aktivitetene. Samtidig må det være klare regler for hvordan man oppfører seg mot hverandre og mot dyr.
Mange av aktivitetene foregår utendørs, oftest uten tilgang til mobil, pc og dataspill. Dette blir vanligvis godtatt av barna, de finner verdier i fysisk aktivitet og å gjøre ting sammen.
De som har vært på avlastnings-, ferie- og fritidstilbud vil nesten uten unntak komme tilbake til gården.
Matte på tunet. Fotograf Hanne-Lill Skogheim Larsen
Avlastnings-, ferie- og fritidstilbud som Inn på tunet-tiltak for barn og unge med ulike fysiske og psykiske funksjonshemminger viser seg ofte å være meget vellykket.
1.4. Enslige, mindreårige asylsøkere og andre innvandrere
For disse personene vil Inn på tunet bety aktiviteter i trygge omgivelser.
Praktiske erfaringer viser at alle disse formene for tilbud til barn og unge er positivt for det psykososiale miljøet.
Inn på tunet inngår som en vesentlig del av Sjumilsstegsatsingen.
2. Voksne og unge voksne
2.1. Arbeidstrening for unge voksne og voksne
Dette vil ofte være personer med rus- og/eller psykiatriutfordringer.
Utfordringene for den enkelte kan være svært forskjellige. På gården handler det om å delta i de daglige aktivitetene på gården. Fôre og stelle dyr, vedlikehold, utearbeid, delta i skogen, på
fiske, gå turer, osv.
Dagen legges opp ut fra den enkeltes dagsform og oppgavene tilpasse slik at brukeren skal
oppleve at han/hun lykkes med noe. En utfordring for mange er at de fra før ikke har noen struktur ver- ken på dagsrytme eller måltider. Ved at brukerne går til lystbetonte aktiviteter er det lettere enn ellers å legge opp faste programmer for når en starter, måltider mv.
”Grønt arbeid” er et arbeidsrettet tilbud med utgangspunkt i gårdens ressurser i regi av NAV og rettet mot personer med psykiske helseproblemer og der brukerne er tett på ordinær virksomhet. Oppgavene oppleves som meningsfylte og samtidig er de godt egnet for individuell tilpassing. Arbeidssituasjonen kan tilpasses den enkelte brukers varierende ønsker, behov og funksjonsevne.
«Grønt arbeid» er et Inn på tunet-tilbud og det bør ligge godt til rette for tett samarbeid mellom NAV og kommunen om videreutvikling av arbeidstreningstilbud til personer med rus- og psykiske helseutfordrin- ger.2.2. Aktivitetstilbud for personer med ulike utviklingshemminger
Psykisk utviklingshemmede har meget stort utbytte av Inn på tunet når en finner fram til riktige aktivite- ter. At de trives kommer klart fram i ytringer og kroppsspråk. Botilbud på gård kan være en god løsning fordi brukeren da har lett tilgang til meningsfulle aktiviteter. I tillegg kan dette avlaste kommunen for investeringer fordi gårdbrukeren kan søke finansiert boliger gjennom Innovasjon Norge.
3. inn på tunet for eldre
Dette vil i første rekke være tilbud til hjemmeboende mennesker med demens tidlig i utviklingsfasen. Det mest vanlige er dagtilbud.
Erfaringer viser at Inn på tunet-tilbud til denne brukergruppa kan utsette institusjonsoppholdet
½ -2 år og bidra til mindre slitasje og sykmeldinger hos pårørende. Dette vil dermed kunne spare det offentlige for store utgifter. Kvaliteten henger i stor grad sammen med hvordan de pårørende opplever tilbudet.
Lenkeboks
Kommunene kan søke tilskudd fra Helsedirektoratet til å etablere dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Dette tilskuddet kan brukes til å etablere Inn på tunet-tiltak.
Inn på tunet er underlagt en egen godkjenningsordning. Ordningen går på helse, miljø og sikkerhet, men tar også opp i seg etiske spørsmål, samarbeid mv.
Fylkesmannen anbefaler å bruke godkjente Inn på tunet-gårder. Det gir trygghet for bruker, kjøper av tjenestene (kommune m.fl.), pårørende og tilbyder (bonden).
I sin natur er Inn på tunet tidlig innsats, forebyggende og folkehelse.
De beste Inn på tunet-tilbudene får en når en har langsiktighet og forutsigbarhet.
Trondheim kommune som kjøper Inn på tunet-tjenester innen flere tjenesteområder sier:
«Vi kjøper ikke Inn på tunet-tjenester for å være snill mot bøndene, men fordi de kan levere tjenester av en unik kvalitet».
www.matmerk.no www.nav.no
www.fylkesmannen.no/troms
Foto: Sissel-Merete Pedersen
8. oPPsummERt
Fylkesmannens viktigste budskap ved inngangen til året er:
• Arbeidet med kommunereformen må gis høy prioritet i tråd med Stortingets forutsetninger og være basert på framtidas utfordringer.
• Pasientens helsetjeneste må utvikles med utgangspunkt i primærhelsemeldingen og nasjonal helse- og sykehusplan
• Tjenestene innen rus, psykisk helse og demens må styrkes i et samarbeid med spesialisthelse- tjenesten
• Fortsatt satsing på lærerløftet – videreutdanning av lærere
• Sikre elevene et godt psykososialt miljø og opplæringstilbud til flyktninger og asylsøkere
• Bidra til kunnskap og kompetanseutvikling i barneverntjenesten
• 2016 er året for å utvikle ny kommunal planstrategi, ny kommuneplan og kommunale ros- analyser, og holde øvelse.
• Samfunnsplaner med landbruk som en del av kommunens næringsgrunnlag og utvikling, og intensivert kontroll av tilskuddsordninger.
Årets største utfordringer er knyttet til
1. integrering av flyktninger og asylsøkere som har fått opphold, og gjennom bosetting og det stats- ministeren i sin nyttårstale omtalte som hverdagsintegrering.
2. å gjennomføre Stortingets vedtak om kommunereformen.
Vi i troms må ta vår del av denne dugnaden.
over verdi på strukturkriteriet for kommunene i Troms 25,416,513,3 msø 72 6813,93,93,93,9 arstad 24 67644,04,04,0 væfjord 3 07615,315,315,315,3 and 2 98819,319,319,319,3 stad 1 41043,943,943,943,9 ratangen 1 13728,428,428,428,4 angen 1 00824,824,824,824,8 ardu 4 07814,714,714,714,7 angen 2 2192020,020,020,0 lselv6 69316,616,616,616,6 eisa3 45110,910,910,910,9 yrøy1 1542525,025,025,0 nøy1 54427,927,927,927,9 rsken 88449,549,549,549,5 erg 90544,244,244,244,2 nvik 11 53510,910,910,910,9 alsfjord 5 72022,622,622,622,6 arlsøy2 28963,363,363,363,3 ngen 2 92240,840,840,840,8 orfjord 1 89833,833,833,833,8 åfjord 2 1824040,040,040,0 ervøy2 89542,242,242,242,2 ordreisa4 88218,918,918,918,9 vænangen 1 22653,753,753,753,7 111820
Ulike grenseverdier (km) for kompensasjon for frivillige smådriftulemper KommuneInnbygger pr. 1.1.2015Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere (km) Antall Troms-kommuner med høyere verdi enn grenseverdien
