Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hordaland
2013 - 2016
Landbruksavdelinga 11.02.2013
2
Innhold
Forord ... 4
Samandrag ... 5
Innleiing ... 7
Historie ... 8
Regionale miljøverdiar i Hordaland ... 9
Verdiar knytt til kulturlandskapet ... 9
Geografiske variasjonar i miljøverdiane ... 9
Kystregionen ... 10
Fjordregionen ... 11
Indre strok ... 12
Fjellregionen ... 13
Miljøutfordringar for jordbruket i Hordaland ... 14
Endringar i driftsformer rammevilkår ... 14
Konsekvensar for endringar for kulturlandskapet ... 14
Vatn, drenering og klima ... 15
Spreiing av framande arter ... 16
Regionale miljømål ... 17
Strategiar ... 19
Strategi 1: Samarbeid om beite og beitebruk ... 19
Strategi 2: Sikre eit utval av verdifulle kulturlandskap, biotopar, kulturmarkstypar og kulturmiljø 20 Strategi 3: Kulturlandskap og næringsutvikling ... 21
Strategi 4: Gjere kulturlandskap tilgjengeleg ... 21
Strategi 5: Klima og forureining ... 22
Strategi 6: Økologisk landbruk ... 23
Strategi 7: Kompetanseheving ... 23
Strategi 8: Tilskotsordningar ... 24
Tema: Kulturlandskap ... 28
Tiltak: Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap ... 28
Tiltaksklasse: Veglause områder ... 28
Tiltaksklasse: Areal med spesielle verdiar- bratt areal 1:3 med gras ... 28
Tiltak: Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap ... 28
Tiltaksklasse: Bygdenært “Landskapsparkar” ... 28
3
Tiltaksklasse: Kystlynghei beita med utegangarsau ... 28
Tiltak: Oppretthalde kulturlandskapet ... 29
Tiltaksklasse: Skjøtsel av bratt areal ... 29
Tiltaksklasse: Drift av beitelag ... 29
Tiltaksklasse: Beite i utmark ... 29
Tema: Biologisk mangfald ... 29
Tiltak: Utvald naturtype ... 29
Tiltaksklasse: Skjøtsel av slåttemark... 29
Tiltak: Prioriterte naturverdiar ... 30
Tiltaksklasse: Skjøtsel av kystlynghei... 30
Tiltaksklasse: Skjøtsel av styvingstre ... 30
Tiltaksklasse: Beite av biologisk verdifulle areal ... 30
Tiltak: Husdyr, kulturplantar og gen ressursar ... 30
Tiltaksklasse: Bevaringsverdige husdyrraser ... 30
Tema: Kulturmiljø og kulturminne ... 31
Tiltak: Støling ... 31
Tiltaksklasser enkelt/fellestøl med og utan foredling: ... 31
Tiltak: Automatisk freda kulturminne ... 31
Tiltaksklasser: gravminne, gravfelt og andre automatisk freda kulturminne ... 31
Tiltak: Nyare tids kulturminne ... 32
Tiltaksklasse: Skjøtsel av steingardar ... 32
Tiltaksklasse: Skjøtsel av viktige kulturhistoriske område ... 32
Tema: Avrenning til vassdrag og kyst ... 32
Tiltak: Prioriterte områder ... 32
Tiltaksklasse: Miljøavtale ... 32
Tema: Utslipp til luft ... 33
Tiltak: Miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel0 ... 33
Tiltaksklasse: Nedlegging av husdyrgjødsel ... 33
4
Forord
Hordaland vart i 2004 peikt ut som eit av to pilotfylke for å utvikle regionale miljøprogram. I 2012 har vi for andre gong rullert det regionale miljøprogrammet for Hordaland, med gjennomgang av
utfordringar, mål og strategiar med tiltak for ein ny programperiode frå 2013 - 2016.
Det regionale miljøprogrammet er eit av tre program knytt opp mot det regionale
bygdeutviklingsprogrammet for Hordland for perioden 2013 - 2016. I det regionale miljøprogrammet er det lagt vekt på og gjere koplingar opp mot det regionale næringsprogrammet for landbruket i Hordaland, der arbeidet med å styrke beitebruk og næringsutvikling er prioriterte tiltak. Vi trur på samarbeid mellom bønder, grunneigarar og innbyggjarar i bygdene for å utvikle nye driftsmessige løysingar på tvers av eigedomsgrensene. Både organisert beitebruk og Landskapsparkane er modellar for slik organisering.
Arbeidet med rulleringa har gjeve oss ny kunnskap om korleis ordningane i forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland har fungert i åra sidan starten i 2004. Erfaringane med innføring av det regionale miljøprogrammet er svært gode og har vært med på å synleggjere det mangfaldige arbeidet som bonden gjer med å produsere mat og drive landskapsskjøtsel av prioriterte natur- og kulturminneverdiar i fylket vårt. Prosessen saman med faglaga, Kulturlandskapsgruppa og kommunane har vore viktig for forankring av prosessen regionalt. Utkast til program har vore på høyring hjå
kommunane og det har vore arrangert møte med kommunane der programmet har vore presentert og diskutert.
Endringsprosessane i jordbruket i Hordaland gjer seg gjeldande i kulturlandskapet, og det regionale miljøprogrammet kan ikkje stoppe desse prosessane åleine. Det er heilt avgjerande at ein får sikra busetnad og økonomien i arbeidsplassane på gardane, der eit aktivt husdyrhald med beitebruk er i stand til å utvikle og vedlikehalde eit mangfaldig kulturlandskapet.
Vi takkar organisasjonane i landbruket, Fylkeskommunen, Fylkesmannens miljøvernavdeling Landbrukets rådgivingsteneste Hordaland, UiB og ikkje minst kommunane for nyttige innspel i prosessen.
Bergen 13.12.2012 Åse Vaag
Ass. landbruksdirektør
5 Samandrag
Fylkesmannen si landbruksavdeling har fått i oppdrag å revidere regionalt miljøprogram (RMP) for perioden 2013 – 2016. Oppdraget er forankra i jordbruksoppgjeret 2012. Det regionale
miljøprogrammet er eitt av tre program som utgjer det regionale bygdeutviklingsprogrammet for Hordaland. Det regionale miljøprogrammet er forankra Stortingsmelding nr 9 (2011 – 2012) Landbruks og matpolitikken «Velkommen til bords» og i Nasjonalt miljøprogram 2013 – 2016.
Den overordna målsettinga med det regionale miljøprogrammet er å medverke til auka målretting av miljøarbeidet i jordbruket og til betre synleggjering av landbruket sin samla miljøinnsats. Programmet skal også medverke til betre forankring av miljøarbeidet på fylkeskommunalt og kommunalt nivå.
Miljøutfordringane i jordbruket i Hordaland er knytt nært opp til strukturendringane i næringa. Frå førre programperiode har det mellom anna vore ein nedgang i sauetalet på heile 15 % og 32 % for geita. Heile 168 bruk er lagt ned frå 2011 – 2012. Den reduserte aktiviteten i landbruket fører til endring i bruken av arealet. Det beste arealet vert drive vidare, medan kantar og vanskelege teigar går ut av drift. Eng blir tatt til beite, mens beiteareal i inn- og utmark går ut av drift. Særleg gjeld dette i bygder der grovfôrbasert husdyrhald er sterkt redusert.
Dette vil på sikt få negativ innverknad på busetnadsstruktur og næringsverksemd i fylket, og få negative konsekvensar for dei natur- og kulturhistoriske verdiane i jordbruket sitt kulturlandskap.
Helsestilstanden i våre vassdrag er gode fordi vi ikkje dyrkar korn eller andre vekstar som har open åker som ein del av produksjonssyklusen. Utslipp av lystgass er likevel ei utfordring knytt til husdyrhald og handtering av husdyrgjødsel.
På bakgrunn av analysar av miljøutfordringane i jordbruket, er det utarbeidd eit regionalt miljøprogram som har som mål å styrke regionen sin eigenart, og fremje og utvikle dei natur- og kulturhistoriske verdiane i kulturlandskapet. Vidare skal programmet være med å sikre og utvikle særprega
landskapstypar, verdifulle kulturmarkstyper, kulturmiljø og prioriterte biotopar. Gjennom programmet skal også utslipp til luft og vatn prioriterast og forbetrast.
Det må leggjast til rette for at den tradisjonelle, landbruksbaserte matproduksjonen i Hordaland vert teken vare på, som grunnlag for næring, skjøtsel av landskap og styring av attgroinga. Strategiane elles andsynes attgroing vil vere å rette verkemidlane inn mot skjøtsel av kulturlandskap med prioriterte kvalitetar og stimulere til utvikling av kultur for samarbeid og nye driftsmessige løysingar på tvers av eigedomsgrensar. I Hordaland er det naturleg å prioritere stølslandskapet, kystlyngheiane, dei
brattlendte bruka, utmarksressursane og Landskapsparkane.
Følgjande strategiar er vedtatt for perioden:
1. Samarbeid om beite og beitebruk
2. Sikre eit utval av kulturlandskap, biotopar, kulturmarkstypar og kulturmiljø 3. Kulturlandskap og næringsutvikling
4. Gjere kulturlandskap tilgjengeleg 5. Klima og forureinig
6. Økologisk landbruk 7. Kompetanseheving 8. Tilskotsordningar
6
For perioden 2013-2016 er det tatt i bruk eit felles nasjonalt menysystem for tilskotsordningane. Det inneber at vi kan utforme tilskotsordningar innanfor ein forhandsdefinert meny. Desse menyane for tiltaka er igjen knytt opp mot eit nytt søknads- og sakshandsamingssystem som er under utvikling og som skal vere klart for søknadsomgangen august 2013. Desse endringane har fått konsekvensar for endringane i tilskotsordningane under strategi nr 8 Tilskotsordningar.
Endringar i tilskotsordningane under strategi nr 8 er som følgjer:
Kravet til dokumentasjon ved bruk av sjekklistar fell bort og vert erstatta med krav om Miljøplan trinn 2 og skjøtselsplan for nokre av ordningane.
Desse ordningane vert vidareført, med mindre endringar:
Skjøtsel av bratt areal
Skjøtsel av kystlynghei. Ordninga med tilskot til Vestlandsk fjordfe og Vestlandsk raukolle vert endra til ei ordning for bevaringsverdige husdyrraser. Fjordhesten vert tatt inn i ordninga.
Skjøtsel av styvingstre
Automatisk freda kulturminne vert ei tre delt ordning: 1) Skjøtsel av gravminne 2) Skjøtsel av gravfelt 3) Skjøtsel av andre automatiske freda kulturminne.
Støling
Desse ordningane vert avvikla
Tilskot til landskapsskjøtsel med ammegeit
Verdifullt innmarksbeite (delvis erstatta av ny ordning)
Tilskot til gamal norsk sau
Gamle, verdifulle frukthagar
Freda bygg og kulturmiljø (delvis vidareført i ny ordning)
Veglause kystgardar (vidareført i ny ordning)
Tilskot til vedlikehald av turstiar
Tilskot til friareal for grågås Nye ordningar:
Beite i utmark
Regionalt prioriterte kulturlandskap (Landskapsparkar)
Tilskot til kystlynghei beita med utegangarsau
Skjøtsel av viktige kulturhistoriske område
Miljøavtale - for lokalitetar med elvemusling
Nedlegging av husdyrgjødsel
7
Innleiing
Det overordna målet med det regionale miljøprogrammet er å medverke til auka målretting av
miljøarbeidet i jordbruket, og betre synleggjering av jordbruket si miljøinnsats. Programmet bygger på følgjande sentrale føringar og i oppdrag skal programmet rullerast for ei ny fireårsperiode:
Bakgrunnsdokument:
Meld. St. 9 (2011-2012). ”Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords”.
”Oppstart på arbeid med bygdeutviklingsprogram”. Landbruks- og matdepartementet 28.06.2012:
”Forvaltning av landbrukspolitiske virkemidler – informasjon om endringar og
oppfølgingsoppgaver knyttet til årets jordbruksoppgjør”. Statens landbruksforvaltning 23.06.2012:
Retningsgjevande dokument:
Nasjonalt miljøprogram for 2013 - 2016.
I arbeidet med å rullere programmet har vi utarbeidd fire regionale rapportar som grunnlag for analyse av utfordringar knytt til prioriterte tema som:
Kulturlandskap
o Evaluering av verdifulle innmarksbeiter
Biologisk mangfald
o Kartlegging av kystlynghei i Hordaland
Kulturminne og kulturmiljø
o Stølsprosjekt 2011–2012. Registrering av stølar i aktiv drift.
Evaluering av Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hordaland 2009 – 2012.
Klima
o Klimaplan for Hordaland 2010 – 2020.
Arbeidsgruppe ved Landbruksavdelinga, som har førebudd utkast til evaluering og nytt program:
Åshild Hjørnevik Steinar Sørli Sonja Ramsvik Øyvind Vatshelle
Ressursgruppe knytt til miljøfaglege tema:
Solveig Roald, Miljøvernavdelinga
Tore Slinning, Hordaland fylkeskommune
Vedtaksgruppe for mål og strategiar i Regionalt miljøprogram og kjem med forslag til tiltak i handlingsplanen:
Kulturlandskapsgruppa1
1 Kulturlandskapsgruppa er i mandat satt saman av representantar frå Hordaland Bondelag, Hordaland Bonde og småbrukarlag, Hordaland fylkeskommune, Kulturavdelinga, Universitetet i Bergen, Fylkesmannens miljøvernavdeling .representant frå kommunane, Landbrukets rådgjevingsteneste Hordaland. Gruppa er leia av Fylkesmannens landbruksavdeling.
8
Vedtaksgruppe for nytt program knytt til tilskotsordningane:
Clara Hveem, Hordaland Bondelag
Jarle Helland, Hordaland Bonde og Småbrukarlag
Åse Vaag, Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga
Historie
I 2004 var Hordaland pilotfylke saman med Hedmark for utvikling av dei første regionale miljøprogramma. Frå august 2005 hadde alle fylka på plass program.
Programma skulle gjelde for 4 år med eit 12 årig perspektiv.
I 2008 vart programmet evaluert og det vart gjeve føringar for at programmet skulle spissas mot tema som biologisk mangfald, kulturminne, friluftsliv og kulturlandskap og harmoniserast med nabofylka.
Nytt i programperioden var også målsettinga om og samkøyre ordningar opp mot forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), kor målsettinga var at SMIL skulle nyttast i større grad som
investeringsstøtte og RMP som eit årleg skjøtselstilskot opp mot drifta av miljøkvalitetane.
For perioden 2009-2012 vart det etablert 12 nye ordningar for Hordaland. Programmet vart godkjent av SLF 23. februar 2009.
9
Regionale miljøverdiar i Hordaland
Kulturlandskapet i Hordaland er forma av landbruksdrift, der omfattande beitebruk har vore ein viktig faktor. Fylket har kulturlandskapskvalitetar av både regional, nasjonal og internasjonal verdi.
Hordaland er kjenneteikna av eit variert og storskala landskap som kan delast inn i kyst-, fjord-, og fjell-kulturlandskap, og kulturlandskap i indre strøk. Jordbruksareala ligg i stor grad langs dei til dels bratte fjordane og i dalføra. I dei ulike kulturlandskapa inngår varierte kulturmarker; ulike kulturskogar og hagemarker, beitemarker, slåttenger og frukthagar. Kulturmiljø som tun og heile gardar og
kulturminne som steingardar, rydningsrøyser, vegar, utløer og andre små uthus, inngår som ein viktig del i mange kulturlandskap.
Noreg har eit internasjonalt ansvar for å forvalte utmarksområde som stølslandskap og lyngheier.
Fjordlandskapa våre representerer også ”nasjonale ikon” for vår sjølvkjensle og er eit grunnlag for inntekter for reiselivet. Desse ulike regionane er kjenneteikna av ulike driftsformer og driftsopplegg.
Mange av desse driftsformene er tilpassa ressursgrunnlaget og dei ulike landskapstypane. Hordaland er eit av fylka der tradisjonelle driftsformer har vorte halde i hevd og fleire stader vert brukt i vanleg gardsdrift. Kunnskapen om desse drifsformene må sikrast og utviklast som ein del av satsinga på landskapsskjøtsel2. Ei rekkje arter lever i samspel med dei tradisjonelle driftsformene i jordbruket og er avhengig av spesiell skjøtsel av areala for at dei skal kunne overleve.
Verdiar knytt til kulturlandskapet
Kva er desse verdiane og kvifor skal vi ta vare på dei?
1. Produksjonsgrunnlag for jord- og skogbruk.
2. Kan også utnyttast i næringssamanheng når det gjeld utvikling, produksjon og sal av varer og tenester i tilknyting til landbruket.
3. Oppleving – dei er kjelde til rekreasjon og oppleving, og medverkar difor til vår identitet.
4. Biologisk mangfald – dei er leveområde for planter og dyr og medverka til variasjonen vi har av norske og europeiske naturtypar.
5. Kulturminne – fortel om bruken av landskapet og dei som har budd der. Dette gir forankring i historia.
6. Kunnskap – tradisjonsboren kunnskap om driftsformer knytt til landskapet
Geografiske variasjonar i miljøverdiane
Tidlegare Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), no Skog og landskap, har delt
landskapet i Noreg inn i totalt 45 hovudlandskapsregionar (rapport 2/98). Sju av desse regionane finst i Hordaland. Som ei forenkling av dei sju regionane i fylket, har vi slått dei saman og definert dei under fire regionar.
2 Det å sikre og vidareutvikle eit produksjonsdyktig landskap og samstundes ta omsyn til samfunnsinteresser knytt til natur- og kulturhistoriske verdiar, der aktive tiltak gjennom skjøtsel vert brukt for å oppretthalde ein ønska tilstand i eit område.
10
NIJOS SINE
LANDSKAPSREGIONAR NR.
NIJOS SINE
LANDSKAPSREGIONAR, NAMN
FORENKLA
REGIONINNDELING
Landskapsregion 20 Kystbygdene på Vestlandet Kystregionen
Landskapsregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet Fjordregionen Landskapsregion 22 Midtre bygder på Vestlandet Fjordregionen
Landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet Indre strok
Landskapsregion 15 Lågfjellet i Sør-Norge Fjellregionen
Landskapsregion 16 Høgfjellet i Sør- Norge Fjellregionen
Landskapsregion 17 Breane Fjellregionen
Kystregionen
Landskapet er prega av vekslande og småskala topografi. Ytst er det kjenneteikna ved skrinne svaberg og lynghei. Endringa i bruk av lyngheibeltet fører til innvandring av lågvaksen lauv- og furuskog.
Jordbruksarealet har ofte mosaikkpreg. Gardsbruka er små og har frå gammalt av vore basert på ein kombinasjon av fiske og jordbruk. Regionen har mange fornminne og rikt innslag av tradisjonell bygningsstruktur, særskilt i høve til naust- og sjøhusmiljø og gjestgjevarstadar.
I. Element som er viktige for biologisk mangfald - Beiteholmar, skjær og sjøfugl
- Edellauvskog - Strandenger - Strandsoner - Røsslyngheier
- Våtmarksområde/ bekker/ elver - Naturbeitemark
II. Kulturmark - Barlind - Beiteholmar - Einebakkar
- Frukthagar, bær- og nyttehagar - Hassellundar
- Kristornhagar - Lynghei
- Mosaikklandskapet - Strandeng - Slåtteeng - Torvmyr
III. Kulturminne og kulturmiljø - Automatisk freda kulturminne - Barkebu
- Eldhus
- Faste fiskeinnretninger (havbruksminne) - Fyr og sjømerke
- Fjøremannsplass (berre tufter i dag) - Hummerpark
- Ishus - Jordkjeller - Kvernhus - Lemstove - Naust - Nothenge - Sjøhus
- Skjene- og gardflor - Smie
- Steingavler
- Stein/grindkonstruksjon - Steingardar
- Steinkulturen (tørrmuring) - Torv-og moldhus - Tøkje (skjul for villsau)
IV. Freda og verneverdige bygningar - Garveri
- Gjestgiveri
- Landbruket sine øvrige næringsbygg
V. Ferdsel - Nordsjøløypa - Sjøvegar (sjoarvegar) - Tilkomst til sjø
11 Fjordregionen
Regionen vekslar frå småskalalandskap i tronge fjordar og sund, til utprega storskala der fjordane veks og opnar opp for vide utsyn. Dette gjev regionen stor variasjonsrikdom og sterke kontrastar. I ytre delar har jordbruket vore kombinert med fiske eller handelsfart. Jamt over er bruka små og mange ligg brattlendt til. På lune stader finn ein frodig edellauvskog. Det er eit stort mangfald av
kulturmarkstypar. Landskapet har rikt innslag av spor etter tidlegare drifts- og dyrkingsformer.
Klyngetun, husmannsplassar og handelsstader er særeigne bygningsmiljø. I indre fjordarmar finn vi dei mest fruktbare områda som eigner seg best til fruktdyrking. Fruktgardane er svært viktige trekk i opplevinga av landskapet.
I. Element som er viktige for biologisk mangfald - Barlind/ kristtorn
- Bekkar og vassvegar - Edellauvskog
- Urterike slåtteenger, kalkrike - Våtmarksområde
- Naturbeitemark
III. Kulturminne og kulturmiljø - Automatisk freda kulturminne - Bakkemurer
- Bastegrav (bløyting av lindebark) - Brakeløer
- Eldhus
- Gravrøyser/-haugar og helleristingar - Hellere
- Hustufter - Ishus - Kaianlegg - Kaldeholer
- Korntørke/ tørkestove - Kulturminne i skog - Kvernhus
- Laksegiljer, andre fiske- og fangstinnretningar - Mjølkerampe
- Møller/ stampehus - Naustmiljø - Rydningsrøyser - Smie
- Stabbesteiner - Stabbur - Steinbuer - Steingardar - Stølshus - Steinstolper - Troskykkjer - Uteløer - Vårflor
- II. Kulturmark
- Beitehagar - Beitemark - Einerbakke - Frukthagar - Hasselskog - Kantsoner/kantslått - Styvingslandskap
- Stølsvollar; vår- og sommarstøl - Utslåtter
IV. Freda og verneverdige bygningar - Brakeløer
- Bu og loft - Bøkkerverkstad - Båtbyggjarmiljø - Glasstover - Handelsstad - Klyngetun - Rekkjetun - Husmannsplassar - Røykstover
- Samanbygd våningshus - låve - Smier
- Stølsmiljø, bygningar med stølsdrift - Vassdrivne sager m/ tekniske innretningar
12
V. Ferdsel - Drageider
- Grinder og gjerdeklyv - Kongevegar
- Kulturlandskapsløyper - Kyrkjevegar
- Sjoarvegar
- Støls- og buførevegar
- Tilgjenge til natur- og friluftsområde
Indre strok
Landskapet utgjer eit samspel mellom ruvande fjell, djupe fjordar og vatn, der kulturlandskapet ligg som eit grønt belte mellom. Det er ein region som gjev sterke inntrykk og dramatiske kontrastar.
Skogreising med treslagsskifte til gran har sett spor etter seg i landskapet. Det er eit stort mangfald av gamle kulturmarkstyper. Bygningstypar og kulturminne er mykje dei same som under fjordregionen.
Dei beste jordbruksbygdene i Hordaland er lokalisert til denne regionen. I fleire av dei indre områda er landskapsformene meir avrunda og ein finn likskapstrekk med dalbygdene på Austlandet.
I. Element som er viktige for biologisk mangfald - Elvelandskap
- Kantsonar - Naturleg granskog - Vassvegar og vassmiljø - Sjå elles FJORD
II. Kulturmark - Frukthage
- Bjørkehage (tørrutforming) - Elvesletter
- Nyttehagar - Tørreng - Sjå elles FJORD
III. Kulturminne og kulturmiljø - Automatisk freda kulturminne - Eldhus
- Fangstinnretningar - Gjerder
- Hellere - Jernvinne - Kraftstasjon - Kvernhus - Laksekjær - Løypestrengar - Oppgangssag - Stampe - Steingarder - Stølsmiljø
IV. Freda og verneverdige bygningar - Bu
- Glasstove - Loft
- Løer m/ høy- og kornbrot/stall - Røykstove
- Vognhus - Tømra hus - Utløer - Vårflor
V. Ferdsel - Driftevegar
- Ferdsel på vatn og på land - Geiler
- Kongeveg - Kyrkjeveg - Postveg - Slepene - Trapper
13 Fjellregionen
I denne regionen er heile fjellheimen i fylket samla. Dette gjer at breidda og mangfaldet er stort. Dei lange tradisjonane med støling og sommarbeiting gjev framleis landskapet eit ope preg, sjølv om skogen er på veg inn att mange stader. Vi finn spor etter jakt, fangst og annan utmarksbruk, spor som går heilt attende til steinalderen.
I. Element som er viktige for biologisk mangfald - Fjellbjørkeskogen
- Våtmark i stølsområde - Stølsvollar, beiteeng III. Kulturminne og kulturmiljø - Automatisk freda kulturminne - Fangstinnretningar
- Geil - Hellere - Jernvinner - Kolmiler - Namnesteinar - Naust - Stadnamn - Steinbuer - Steininnhegning - Stemmer - Stølsbygningar - Torvtak - Tufter - Vardar -
II. Kulturmark - Beitemark - Nyttevekstar
- Stølsvollar, slått og beite
IV. Freda og verneverdige bygningar - Stølsbuer
V. Ferdsel - Driftevegar - Ferdselsvegar - Postvegar - Sleper - Trapper
14
Miljøutfordringar for jordbruket i Hordaland
Endringar i driftsformer rammevilkår
Menneskelege ressursar, inntekter (inntekt av sal av ulike gardsprodukt og tenester eller i form av tilskot) og tal beitedyr er dei viktigaste minimumsfaktorane for å ta vare på landskapsverdiane i eit langsiktig perspektiv. Desse rammevilkåra har endra seg dei siste åra, meir i Hordaland enn i ein del andre fylker i landet.
Ein del generelle utviklingstrekk i dagens landbruk gjer seg spesielt gjeldande i Hordaland.
Topografien set grenser for storleik og utforming av jordbruksareala. Samtidig er det dette
naturgrunnlaget som har skapt det heilt spesielle og varierte kulturlandskapet i Hordaland. Landbruket har små brukseiningar og landskapet er framleis i bruk frå kyst til fjell. Målet om store driftseiningar vert vanskeleg å gjennomføre i dette landskapet. I tillegg er det mange stader lett å få seg anna arbeid, med høgare lønn enn det landbruket kan gje.
På grunnlag av søknadsomgangen i august 2011 fekk 3 224 føretak tildelt produksjonstilskot.
Tilsvarande tal frå august 2 006 var 3 392 føretak, dette utgjer ei nedgang på 168 føretak dei siste fem åra. I 2001 fekk 4 872 føretak utbetalt tilskot i hovudutbetalinga etter januaromgangen. Dei siste10 åra har det såleis vore ein nedgang i tall føretak på 34 %. I den same perioden har jordbruksareal i drift minka med 10 %, frå 461 263 daa til 415 867 daa. Storleiken på arealet som føretaka disponerer har i snitt auka frå 95 daa til 129 daa, ein auke på 36 %. Det er generelt lite nydyrking i fylket.
Dei siste 5 åra er talet på mjølkekyr i Hordaland redusert med 6 %, talet på andre storfe er redusert med 7 %. Det er 15 % færre vinterfôra sau og 32 % færre mjølkegeiter. Det er såleis dei tradisjonelle driftsformene som vert svekka. Tal hestar aukar derimot svakt. Den største auken finn vi i tal
utegangarsau, som i Hordaland på 10 år har auka frå 756 dyr i 2001 til 10 710dyr i 2011. (Merk at her er brukt tal frå januaromgangen)..
Det totale fruktarealet er dei siste 5 åra redusert med 9 %. Plommearealet har likevel auka med 20 %.
Fulldyrka og overflatedyrka areal med grasproduksjon er redusert med 7 %, medan
innmarksbeitearealet har auka med 7 %. Noko av endringane i grasarealet skuldast endringar etter oppdatering av AR5 (gardskartprosessen), andre årsaker er omlegging av drifta og nedbygging av areal. Tal dyr på utmarksbeite er redusert i same periode for alle dyreslaga. Men tal sau på beite har auka i perioden, noko som viser at fleire vel å ha sau kun på innmark. I mange tilfelle er det sau av rasen gamalnorsk sau som går berre på innmark.
Konsekvensar for endringar for kulturlandskapet
Den reduserte aktiviteten i landbruket fører til endring i bruken av arealet. Det beste arealet vert drive vidare, medan kantar og vanskelege teigar går ut av drift. Eng blir tatt til beite, mens beiteareal i inn- og utmark går ut av drift. Særleg gjeld dette i bygder der grovfôrbasert husdyrhald er sterkt redusert.
Klimaet gir gode veksttilhøve, og dermed er kratt og skog i rask vekst så snart beitedyr og slått er borte. I tillegg til at vi mistar verdifullt landbruksareal, får dette konsekvensar for dei natur- og kulturhistoriske verdiane i landskapet og for opplevinga av landskapet.
Nedlegging av bruk fører til at bygningsmassen forfell, sjølv om jorda kan bli drive vidare av andre.
Landbruket er pressa mtp effektivitet og inntening, noko som fører til at tradisjonelle driftsformer som stølsdrift, beite av lynghei og hausting av lauv til fôr ikkje er lønsamt lenger. Det vert heller ikkje brukt
15
tid og ressursar på vedlikehald av steingardar, gamle driftsbygningar og andre element som tidlegare var ein viktig del av landbruksdrifta, men som no kun har estetisk, historisk og kulturell verdi. Meir intensiv drift fører òg til endra levevilkår for ein del plantar og dyr. Nokre artar er heilt avhengige av det tradisjonelle jordbrukslandskapet for å overleve. Det er naturleg og ønskeleg at landbruket endrar seg i takt med tida, men vi må samstundes prøve å ta vare på ein del av dei verdiane som kan forsvinne med eit meir intensivt landbruk.
Omdisponering av areal skjer i stort omfang i Hordaland. Størst press er det på by- og tettstadsnære område. Det er ei utfordring å få til ein heilskapleg arealpolitikk i desse områda. Prosjekt
”Kjerneområde landbruk ” er eit virkemiddel som hjelp for at kommunane tek heilskaplege grep om arealforvaltninga. Nedbygging, omdisponering og endringar i driftsmåtar får særlege konsekvensar i form av tap av dyrka og dyrkbar jord, kulturminne og viktige biotopar.
Vatn, drenering og klima
Forureining frå landbruket er i Hordaland knytt til manglar på tekniske anlegg, feil bruk av gjødsel ,silopressaft og plantevernmiddel. I følgje rapport frå ”Overvaking av eutrofieringskvalitet i Hordaland 2002” er det svært få vassdrag i fylket som i dag er i faresona. Likevel er det trong for at næringa viser varsemd med handtering av husdyrgjødsel i område med intensiv drift og sårbare vassdrag. Det er i liten grad problem med generell overflateavrenning og utvasking av næringsstoff på grunn av
haustpløying i åkerbruket. Dei tekniske anlegga for gjødsel og silo er gjennomgåande langt betre enn dei var for 15 år sidan og er regulert av regelverk for gjødselhandtering og siloanlegg for å hindre forureining. Når det gjeld plantevernmiddel er det eit kontinuerlig arbeid innan landbruket for å minimere omfanget. Ved handtering av husdyrgjødsel, plantevernmiddel og avfallshandtering, er det naudsynt med kunnskap om årsakene til forureining og auka forståing og respekt for regelverket.
Jordbruket er ei viktig kjelde for utslepp av klimagassane metan (CH4) og lystgass (N2O). Gassane fører til ei rad miljøproblem som klimaendringar, forsuring og auka konsentrasjon av bakkenært ozon.
Nesten alle utsleppa av metan frå jordbruket er knytte til husdyr, direkte frå fordøyingssystemet og indirekte gjennom gjødsla. Med biogassanlegg kan ein samle opp metan frå husdyrgjødsellager, og bruke denne til energi.
Dei viktigaste kjeldene til kjelder til utslepp av lystgass innanfor jordbruket er nitrogen frå handels- og husdyrgjødsel. Avrenning av nitrogen har også betyding - samt nydyrking av myr, som har relativt lite omfang i Hordaland. Lystgass blir danna i jorda, spesielt i vassmetta jord med lite tilgang på oksygen.
Jordbruket er den dominerande kjelda for utslepp av ammoniakk (NH3), som òg kan ha forsurande verknad. I tillegg til desse utsleppa som stammar frå biologiske og kjemiske prosessar i husdyr, husdyrgjødsel og jordsmonn, er det òg utslepp frå bruk av fossil energi. Skog i vekst binder mykje karbon frå lufta, noko som reduserar konsentrasjonen av karbondioksid (CO2).
Dreneringssituasjonen på mykje av jordbruksareala på Vestlandet, og då særleg i ytre strok, er i ferd med å bli svært dårleg. Mykje godt jordbruksareal som er drenert for hand tidlig i førre århundre, er no i ferd med å øydeleggjast av manglande vedlikehald og nye driftsmåtar med tyngre maskiner.
Kistegrøfter, som vart murt opp for hand, har stor kapasitet, men dei blei lagt grunnare enn det som er vanlig i dag og vert etter kvart køyrt i stykker. På nyare areal, og då særleg på myrjord som vart dyrka i perioden på 60- og 70 talet, ser vi at dei moderne rørgrøftene som vart lagt ned då, no nærmar seg slutten på si levetid. Konsekvensane er at jordbruksarealet forsumpast heilt eller delvis. Teigane blir nytta i den grad det er mogleg å hauste dei maskinelt og dei delane som ikkje vert hausta, gror til. I
16
denne perioden vel nokre å kompensere for dårleg jordkultur med å auka gjødselmengdene og på den måten oppretthalde eit visst avlingsnivå. Resultatet vert auka avrenning til vatn og vassdrag, og auka utslepp av lystgass -N2O(3).På sikt vil teigen gå ut av produksjon og då vil attgroinga forsterkast.
Generelt er lønsemda i grasproduksjon på Vestlandet for lav til at ein gardbrukar er i stand til å forrente ei investering i nye grøfter utan offentlige tilskot. Kostnadene kjem fort opp i kr 10 000 pr dekar, og med ein avskrivingstid på 20 år og renter på 5 % vert det ein årleg kostnad på kr 750 pr daa.
Fleire har spelt inn at tette grøfter er ei utfordring for avrenning og jordpakking.
Spreiing av framande arter
Framande artar /organismar er globalt sett ein stor trussel mot biologisk mangfald og økosystem.
Samtidig kan spreiing av framande arter føre til store miljømessige, helsemessige og økonomiske problem. Det er spesielt dei invaderande artene som fortrengjer naturlig førekomande arter, og arter som spreier sjukdom eller parasitter, som er problematiske for dei naturlige økosystema på Vestlandet.
3 Forsking ved UMB syner at det er utslepp av mykje lystgass ved høg tilgang av karbondioksid og høgt innhald av vatn. Surleiken i jorda har også mykje å si. Lav pH aukar generelt delen av N2O.
Frossen jord slepp ikkje ut N2O (Mørkved- doktorgradsarbeid 2007). Det vil seie at moldrik, sur og vassjuk jord på Vestlandet gjev "optimalt" med N2O utslipp.
17
Regionale miljømål
Regionalt miljøprogram skal styrke miljøarbeidet i jordbruket i Hordaland og synleggjere miljøinnsatsen til jordbruket for ålmenta.
Programmet skal medverke til å sikre et ope og variert jordbrukslandskap og å sikre eit breitt utval av landskapstypar. Særlege verdifulle biotopar og kulturmiljø skal takast vare på og skjøttast. Programmet skal også medverke til å redusere ureining og tap av næringsstoff frå jordbruket og dermed redusere presset på miljø og klima.
Miljøtema Målformuleringar
Kulturlandskap Jordbrukets kulturlandskap skal haldast i aktiv drift i heile fylket. I perioden er det eit mål å oppretthalde drift på kyst- og fjordgardar utan veg og på bratt
jordbruksareal.
Dei prioriterte jordbrukskulturlandskapa, kystlynghei og landskaparkar, skal aukast innan 2020.
Bruk av fjellbeite som sommarbeite for dyra skal oppretthaldast.
I perioden skal det vere ein auke i areal av kystlynghei og bydenært areal i landskapsparkane med god skjøtsel av kulturlandskapet. .
Biologisk mangfald Eit mangfald av naturtypar med registrert biologisk mangfald skal restaurerast og haldast vedlike innan 2020.
I perioden skal kystlynghei, artsrik slåttemark, artsrik beitemark og område med styvingstre prioriterast.
Status for trua arter i jordbruket skal betrast innan 2020 Status for husdyrrasar og kulturplanter skal betrast innan 2020.
I perioden skal vestlandsk fjordfe, raukolle og fjordhest prioriterast.
Kulturminne og kulturmiljø
Status for kulturminne og kulturmiljø i jordbruket skal betrast innan 2020 (kvantitet og kvalitet)
I perioden skal stølsmiljø, gravminne, gravfelt, steingarder og skjøtsel av viktige kulturhistoriske område prioriterast..
Tilgjenge og friluftslivsverdiar
Tilgjenga for ålmenta til jordbrukskulturlandskapet skal betrast innan 2020
Avrenning til vassdrag og kyst
Vatnførekomstar skal sikrast og forbetrast med sikte på at økologiske og kjemiske tilstanden skal vere minimum sett til «god».
Ingen vatnførekomstar i jordbruksdominerte områder skal nedklassifiserast innan 2021
Dei mest utsette vatnførekomstane i dominerte jordbruksområde skal ha betre status innan 2021
18
Plantevernmidlar Bruken av plantevernmidlar i jordbruket og helse og miljørisikoen ved bruk av dei, skal reduserast innan 2021
Utslipp til luft Jordbruket skal medverke til auka opptak av karbon i jord
Jordbruket skal redusere utslipp av lystgass (N2O) og/eller metan (CH4) Betre utnytting av næringsstoffa i husdyrgjødsel, med reduserte utslepp av ammoniakk tilsvarande 8 % innan 2020
Økologisk jordbruk 15 % av jordbruksareala og 15 % av husdyrhaldet skal vere økologisk innan 2020
19
Strategiar
Vi har lagt opp til åtte strategiar i regionalt miljøprogram. Kvar strategi er utdjupa i teksten under. Det er nære samanhengar mellom strategiane.
Forkortingar for ansvarlege for oppfølging av planlagde tiltak under kvar strategi:
FMLA: Fylkesmannens landbruksavdeling FMVA: Fylkesmannens klima- og miljøavdeling HFK: Hordaland fylkeskommune
HB: Hordaland Bondelag
HBS: Hordaland Bonde og Småbrukarlag HSG: Hordaland Sau og Geit
KL: Kulturlandskapsgruppa KOM: Kommunane
NLRH: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland UiB: Universitetet i Bergen
Strategi 1: Samarbeid om beite og beitebruk
Erfaringane med organisert beitebruk har vore gode. Organisering av beitebruken er ofte ein føresetnad for å kunne bruke beiteressursane i fjell og utmark. Dei gode fjellbeita er viktige for å få stor tilvekst på lamma. Dyra går over store områder i fjella og samarbeid er nødvendig for å klare tilsyn og sanking. I ei tid der det blir færre bønder, kan beitelaga utgjere eit viktig fagmiljø for bøndene. Aktiv bruk av utmarksbeita og fjellbeita er òg viktig i eit større perspektiv, då det er ein produksjonsform som krev lite bruk av kunstgjødsel og andre energikrevjande innsatsfaktorar. Dyr på beite og det kulturlandskapet som beitinga skapar, aukar opplevinga for dei som ferdast i naturen og er viktig for turismen. Ordninga fører òg til demping av beitekonfliktar, betre kontakt mellom beitenæringa og det offentlege, betre dokumentasjon, driftsplanlegging og dyrevern.
I 2004 vart ordninga organisert beitebruk utvida til òg å gjelde innmarksbeite. Samstundes vart det etablert eit prosjekt for å stimulere til samarbeid, «Landskap i drift».
Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan
Landskap i drift FMLA HSG, KOM, HB,
HBS
31.12.2014 Organisert beitebruk FMLA
Beiteprosjektet i Hordaland
FMLA SLF Vert avslutta første
halvdel av 2013
20
Strategi 2: Sikre eit utval av verdifulle kulturlandskap, biotopar, kulturmarkstypar og kulturmiljø
På nasjonalt nivå er det prioritert å sikre verdifulle kulturlandskap, kulturminne/kulturmiljø og biologisk mangfald. I Hordaland har vi eit særleg ansvar for å ta vare på
lyngheiområde, hagemarkstypar, stølslandskap og artsrike slåttemarker og -beiter.
Kulturlandskapet gjev opplevingar for ålmenta i form av opne og varierte landskap,
tilgang til sti- og turvegnett og formidling av kunnskap om kulturminne og kulturmiljø. Gamle og verneverdige bygningar er verdifulle ressursar, både som kulturminne og som potensiale for næringsutvikling.
Grågåspopulasjonen i fylket har auka kraftig dei siste 10 åra. For å kunne utøve ei god forvaltning av populasjonen og redusere gåseskadar i dei mest utsette områda, er lokale forvaltningsplanar ein god reiskap. Fylkesmannen oppfordrar kommunane til å setje av SMIL-midler til jordbruksareal som er i drift og som er sett som friområde for grågås i lokal forvaltningsplan for gjæser.
Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Utvalde kulturlandskap FMLA FMVA, HFK 31.12.2016
Utvalde naturtypar FMVA FMLA 31.12.2016
Utarbeide lokale forvaltningsplanar for grågås
KOM FMVA, FMLA
Etablere skjøtselsplanar for utvalde kulturmiljø
FMLA HFK 31.12.2016
Følgje opp rapport frå kartlegging av stølar i aktiv drift
FMLA HFK, FMVA 31.12.2016
Kartlegge status for område som er styvingstre som er omsøkt i RMP
FMLA NLHR 31.12.2013
Kartlegge status for steingarder som omsøkt i RMP
FMLA NLHR, HFK 31.12.2013
Kartlegge status for freda og verneverdige kulturmiljø omsøkt i forskrift om RMP
FMLA HFK 31.12.2015
Utarbeide skjøtselsplan for Landskapsparker
FMLA NLHR 31.12.2014
21
Strategi 3: Kulturlandskap og næringsutvikling
Eit velskjøtta og innhaldsrikt kulturlandskap er ein viktig faktor i både næringsutviklinga på garden og ved profileringa av næringsutviklinga som skjer i fylket. Eit produkt som vert sett inn i ei ramme av positive inntrykk og opplevingar, vil vera etterspurd, anten det gjeld sal av varer eller tenester. Lokal matkultur og kulturlandskap kan setjast saman til heilskaplege opplevingsprodukt for reiselivet, jf.
Landbruk Pluss.
Kulturlandskap kan òg vere eit element i satsinga «Inn på tunet». Her vert garden og bygda/landskapet brukt som ressurs for opplærings-, helse- og sosialsektoren. Saman med andre former for
tenesteproduksjon, er dette òg ein viktig måte å synleggjere og ta i bruk garden sine ressursar på.
Arbeidet med Landskapsparkar i Hordaland har gjeve gode erfaringar i korleis knytte landskap og identitetsområde opp mot nye samarbeidsløysingar og verdiskaping. I nokre av dei 8 landskapsparkane er det utarbeidd skjøtselsplanar for kulturlandskapet. I landskapsparkane er både bønder og andre aktørar medlemmar. Ei utfordring er å stimulere til auka jordbruksdrift og beitebruk i desse regionalt prioriterte kulturlandskapsområda.
Fruktdyrkinga i Hardanger er eit av særtrekka for landbruket i Hordaland og kulturlandskapet ei sterk kopling mot reiselivet. Nokre av utfordringane til fruktnæringa er bratte areal, tilgang på tre, gode alternativ til sprøytemiddel og sterk konkurranse frå import.
Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan
Landskapsparkar FMLA HFK 31.12.2016
Ny bruk av ledige landbruksbygg
FMLA HFK,
kommunane
31.12.2016
Ny bruk av sjøhus KOM HFK, FMLA 31.12.2016
Prosjektet Dyrk smart! Hardanger fjordfrukt og
Ullensvang fruktlager
FMLA, Norsk Fruktrådgiving Hardanger
01.08.2015
Strategi 4: Gjere kulturlandskap tilgjengeleg
Landbruksareala utgjer ein stor del av areala i landet vårt. ”Allemannsretten” legg til rette for at heile samfunnet kan ta del i desse fellesgoda. Skogen, utmarksbeita, vegane og stiane i kulturlandskapet er viktige for ferdsel og friluftsliv og mange aktørar i landbruket har utvida verksemda si til òg å gjelde organisert friluftsliv. Det er ønskjeleg å leggje til rette for økt tilgjenge i jordbruksområda, for å sikre samfunnet sitt behov for rekreasjonsareal.
Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Delta i arbeidet med
internasjonal merking av stiar i Hordaland
HFK FMLA, FMVA 31.12.2016
22 Strategi 5: Klima og forureining
Fokuset på klima har blitt sterkare dei siste åra. Heile samfunnet må vere med på å redusere
klimautsleppa, samtidig som det må arbeidast med å tilpasse seg endringane i klimaet. Klima er frå 2013 med som tema i RMP.
Drenering av jordbruksareala er ei utfordring i store delar av fylket. RMP gjev ikkje rom for å gje økonomisk støtte til grøfting, men grøftesituasjonen må prioriterast i anna miljøarbeid knytt til landbruket.
Sjølv om vasskvaliteten stort sett er bra i vassdraga i fylket vårt, er sårbare arter truga av utslepp frå landbruket. Elvemuslingen er spesielt utsett, mange lokalitetar har døydd ut på grunn av forureining av lokale vassdrag. Noko av forureiningane kjem frå landbruket.
I jordbruksdrifta i Hordaland er det overskot av nitrogen, som gir klimautslepp i form av ammoniakk og lystgass. Dette kan ein påverke ved til dømes nitrogeninnhald i fôr, metodar for lagring og spreiing av gjødsel, drenering og anna jordbrukspraksis.
Hordaland fylkeskommune har laga ein klimaplan for Hordaland, i samarbeid med Fylkesmannen. I klimaplanen er det sett opp ei rekkje tiltak som vedkjem landbruk, desse er lagt inn i tabellen under saman med dei andre klimatiltaka.
Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Kartlegging av
jordressursane i Hordaland
FM HFK, Statens
Kartverk mfl
Oppstart i 2012
Meir balansert gjødsling med nitrogen
NLR- Hordaland
NLR, TINE, Nortura, Bioforsk, Mattilsynet, UMB, HFK
Oppstart i 2012, ferdig 2014
Meir fôr frå utmark- redusert nitrogenbehov
FMLA Næringsorganisas
jonane, NLR, kommunane, HFK
2011- 2014
Utgreiing av aktuelle klimatilpassingstiltak i landbruket på
Vestlandet, med utgangspunkt i
Hordaland. Fagmøter i etterkant.
FMLA HFK Ferdig 2013
Samla utgreiing for klimatiltak i landbruket i Hordaland.
FMLA HFK 31.12.2013
23 Strategi 6: Økologisk landbruk
Kunnskap om integrert plantevern og om samspelet med naturen er, saman med lokalt tilpassa
produksjon, viktig for vidare utvikling av eit miljøvenleg landbruk. Mange stader ligg forholda til rette for å drive økologisk. Kunnskapsutveksling mellom dei økologiske og dei konvensjonelle fagmiljøa er viktig for å finne dei beste driftsløysingane for bonden og for ei vidare utvikling av ei miljøvennleg landbruk. Regjeringa si målsetning for økologisk produksjon og aukande etterspurnad etter økologiske produkt gjev eit klart oppdrag og ansvar til landbruk om å leggje til rette for ein større produksjon både på mjølk, kjøt, frukt og bær.
Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan Økologisk
føregangsfylke på frukt og bær
FMHO og FMSF
HB, HBS, KOM 31.12.2013
Økologisk plantevern NLRH FMLA 21.12.2013
Økologisk handlingsplan FMLA HB, HBS, KOM 31.12.2016
Strategi 7: Kompetanseheving
Det regionale miljøprogrammet har eit tosidig føremål, både å styrkje næringa sine miljømål regionalt og å gjere jordbrukslandskapet sine mangesidige ressursar kjent hjå ålmenta. Det er ei utfordring å finne måtar å synleggjere og å kvalitetssikre at dei regionale miljømåla vert nådd.
For å lette internkontrollen i næringa, er det utvikla konseptet med miljøplanar. Miljøplanen er bonden sitt eige kvalitetssystem og skal mellom anna føre til auka måloppnåing i miljøarbeidet i landbruket.
Miljøplanen er tenkt som ein god reiskap for å registrere miljøindikatorar direkte på det enkelte bruk og samtidig drive effektiv internkontroll. Det er ønskjeleg at gardbrukarane driv
eigenkontroll/internkontroll med bakgrunn i forskrift knytt til miljøplan. Føretak som har miljøplan trinn 1, får utbetalt fullt produksjonstilskot. Dersom føretaket ikkje har miljøplan eller manglar fullstendig miljøplan, vert det trekt i tilskotet. For å få tildelt tilskot over regionalt miljøprogram, har det vore eit grunnvilkår at føretaket har miljøplan trinn 1. Del 2 i miljøplanen er obligatorisk for dei som søker om spesielle tilskot til miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Det har ikkje blitt stilt krav om miljøplan trinn 2 for å ha rett til RMP-tilskot. Tidlegare har det blitt brukt eigne regionale sjekklister for ei rekke av tilskotsordningane i RMP.
Det blir i neste planperiode lagt større vekt på krav om skjøtselsplan og miljøplan trinn 2 for ein del ordningar. Å utarbeide ein skjøtselsplan i samarbeid fagfolk, fører til ei bevisstgjering om rett skjøtsel for føretaket. Ein skjøtselsplan sikrar òg at dei lokale forholda vert tatt omsyn til på ein annan måte enn det er mogleg i ei generell sjekkliste for skjøtsel. Vidare må fokuset på miljøplan trinn 1 aukast på alle nivå hjå både forvaltninga og i næringa, slik at planen vert tatt i bruk som den reiskapen den er meint å vere.
24
Kulturlandskapsprisen er eit viktig tiltak for å gjere dei verdiane som landskapet representerer, kjent hjå ålmenta. Prisen skal gå til dei som tek vare på heilskapen og mangfaldet i kulturlandskapet når det gjeld biologisk mangfald, kulturhistorie, kulturminne, bygningsvern eller landskapsoppleving.
Prisen vart delt ut for første gong i 1995 og har vore delt ut til saman 17 gongar. Utdelinga har fått god merksemd i media og stor oppslutnad kring om i fylket.
I 2005 vart det etablert ei satsing som fikk namnet Streif, der målsettinga var å auke merksemda rundt og koplinga mellom lokal mat og jordbrukets kulturlandskap. Denne ordninga vart vidareført regionalt i Hordaland. Framleis vert det arrangert Streifarrangement kring om fylket, som til dømes Fjellstreif i Rosendal.
Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan
Kulturlandskapsprisen FMLA KL Årleg
Vidareføre satsinga på Streif
FMLA KL Årleg
Gjere arbeidet med Landskapsparkar kjent
FMLA Årleg
Miljøplan trinn 1 og 2, skjøtselsplanar
FMLA HBS, HB Årleg
Markdagar knytt til tema i miljøplan
NLRH FMLA, HB, HBS Årleg
Styrke rettleiinga på bruk av miljøplan trinn 1 og 2 som reiskap for bonden
FMLA NLRH Årleg
Strategi 8: Tilskotsordningar
På grunnlag av regionale prioriteringar skal det gjerast vurderingar med sikte på auka målretting av verkemidlane i forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland (Forskrifta), jamfør Nasjonalt miljøprogram og oppdrag gjeva av SLF etter jordbruksoppgjeret i 2012. Dei økonomiske verkemidlane i forskrift for regionalt miljøprogram er evaluert av Kulturlandskapsgruppa, jamf Rapport frå evaluering av Regionalt miljøprogram 2009 – 2012.
Spissing og harmonisering av ordningane for ny programperiode
Spissing av eksisterande ordningar kan innebere tydeleg geografisk avgrensing, strengare miljøkrav og/eller strengare vilkår for skjøtsel og vedlikehald. Det skal særleg vurderast tiltak innanfor dei områda som er trekt fram i jordbruksoppgjeret og av SLF:
Aktiv bruk av tilskotssatsar, konkrete skjøtselstiltak td gjennom styrt beiting og målretting av beiteordningar inn mot prioriterte verdifulle område. Dette gjeld også ordninga for organisert beitebruk.
Styrke/etablere ordningar for skjøtsel av artsrik eng og beite. Slått bør ha vesentleg høgare sats og det bør vurderast ekstrasats for ugjødsla slåttemark.
25
Stille krav til skjøtsel av kystlynghei, også andre vilkår enn beiting.
Kombinere ulike tiltak i område med sårbare vassførekomstar.
Styrke/etablere ordningar for ivaretaking av kulturminneverdiar.
Styrke/etablere ordningar retta mot tilgjengelegheit og friluftsliv i by- og tettstadsnære område.
Styrke/etablere ordningar knytt til gamle husdyrrasar.
Frå 2013 blir RMP endå meir harmonisert mellom fylka. Alle fylka må velje ordningar frå ein felles meny, der utmålingseiningane er dei same. Kva ordningar ein har med og storleiken på satsane, står fylka fritt til å velje. Denne harmoniseringa gjer det enklare å måle verknaden av ordningane på nasjonalt nivå. I tillegg til menysystemet vil det framleis vere nødvendig med ei harmonisering med andre fylker, særleg nabofylka, i val av ordningar og satsar.
Styrking av koplinga mellom RMP og SMIL
Kommunen har ei viktig rolle i miljøarbeidet i landbruket. Den forvaltar planlovverk og særlover for jordbruket og dei økonomiske støtteordningane Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Kommunen er også vedtaksmyndigheit for RMP- og
produksjonstilskot.
Kommunen si rolle som landbrukspolitisk aktør og forvaltningsorgan skal styrkast/utviklast gjennom arbeidet med RMP. RMP følgjer opp med tilskot til drift og vedlikehald der kommunen har løyvd tilskot til investeringar gjennom SMIL. Dette vil særleg gjelde tilskot til beitelag og beiting, men også område som gamal kulturmark, biologisk mangfald, kulturminneverdiar og fangdammar.
RMP for neste periode skal gje retningsliner for fordelinga av SMIL-midlane til kommunane.
Fylkesmannen skal òg bidra til at kommunane tek ei aktiv rolle i prioriteringane innanfor SMIL- ordninga og at dei arbeider aktivt for å kople aktive jordbruksføretak og eigarar av viktige miljøverdiar der drifta har opphøyrd, slik at desse verdiane kan bli skjøtta.
Lokale prioriteringar og løysingar for miljøtiltak i landbruket skal gå fram av kommunane sine tiltaksstrategiar. Det vert lagt til grunn at Fylkesmannen i sin gjennomgang av strategiane og i fordelinga av SMIL-midlane gjev ei attendemelding om dei RMP-prioriteringane som er mest relevante for dei ulike kommunane. Dette arbeidet må finne ein form som er tilpassa korleis
kommunane oppdaterer og rullerer sine strategiar og trong for å sjå fleire delar av fylket i samanheng.
Tiltak: Ansvarleg Samarbeid med Oppfølging innan
Rullere/justere RMP FMLA KL Årleg
Evaluere ordningar i RMP for ny rullering 2016
FMLA KL 31.12.2016
I nytt elektronisk sakshandsamingssystem vert det lagt inn kopling mellom kart og data ved at bonden må teikne inn på kartet kor miljøverdiane er lokalisert. Desse karta vert lagra og kan hentast opp ved neste søknadsomgang. Mange fylke krev godkjent Miljøplan trinn 2 som dokumentasjon på ordningar i dei regionale miljøprogramma. Hordaland etablerte krav om dokumentasjon i form av sjekklister i staden for krav til Miljøplan trinn 2. Vi ønskjer å harmonisere krava med dei andre fylka i landet ved at vi erstattar krav om sjekkliste på ei rekke ordningar med krav om godkjent Miljøplan trinn 2. For fleire av ordningane skal Miljøplan trinn 2 innehalde skjøtselsplan for areala/ elementa.
26
Forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland
I rapporten “Evaluering av Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hordaland 2009 – 2012” vart ordningane i forskrifta om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland. Ei rekke av ordningane vert avvikla og nye etablert.
Tabell med samla oversyn over ordningar for programperioden 2013 – 2016. Kvar av ordningane er skildra under tabell.
Miljøtema Aktivitets- område
Tiltak Tiltaksklasse Utmålingsei ning
Tidlegare ordning Kultur-
landskap
Regionalt prioriterte kulturlandskap
Slått av lokalt verdifulle
jordbrukslandskap
Veglause områder
Daa Kyst- og
fjordgardar utan veg Helling 1:3,
frukt
Daa Bratt areal 1:3, gras
Beite av lokalt verdifulle
jordbrukslandskap
Bygdenært- Landskaps- parkar
Dyretall Ny
Areal m/
spesielle verdiar-
Dyretall Erstattar tilskot til utegangardrift med
gamalnorsk sau
Oppretthalde kultur- landskapet
Skjøtsel av bratt areal
Bratt areal helling 1:5
Daa Bratt areal, 1:5 Areal m/
spesielle verdiar- Bratt areal 1:3, gras
Daa Bratt areal 1:3, frukt
Drift av beitelag Sau/geit Dyretall Organisert beitebruk Hest/storfe Dyretall Organisert
beitebruk Beite i utmark Sau/geit Dyretall Ny
Hest/storfe Dyretall Ny Biologisk
mangfald
Utvalde naturtypar
Skjøtsel av slåttemark
Daa Artsrik
slåttemark Prioriterte
naturverdiar
Skjøtsel av kystlynghei
Daa/dyr Kystlynghei Kystlynghei beita
med utegangarsau
Dyr/daa Erstattar tilskot til utegangardrift med
gamalnorsk sau
Skjøtsel av styvingstre
Antall Styvingstre Beite av biologisk
verdifulle areal
Daa Artsrik
beitemark
27 Husdyr,
kulturplantar og gen ressursar
Bevaringsverdige husdyrrasar
Storfe- Vestlandsk fjordfe og – raudkolle
Dyretall Vestlandsk fjordfe og Vestlandsk raudkolle Hest- Fjordhest Dyretall Ny Kultur-
miljø og kultur- minner
Støling Drift av enkeltstøl med
mjølkeproduksjon
4-6 veker Antall Stølsmiljø
Drift av fellesstøl med
mjølkeproduksjon
4-6 veker Andel Stølsmiljø
Drift av enkeltstøl med foredling
Antall Stølsmiljø Drift av fellesstøl
med foredling
Andel Stølsmiljø Automatisk
freda kulturminne
Skjøtsel av gravminne
Antall Automatisk freda kulturminne Skjøtsel av gravfelt Daa/antall Automatisk
freda kulturminne Skjøtsel av andre
automatisk freda kulturminne
Daa/antall Automatisk freda kulturminne Nyare tids
kulturminne
Skjøtsel av bakkemurar, trerekker, skigardar
Steingardar Meter Steingardar
Skjøtsel av viktige kulturhistoriske område
Daa Freda bygg og
kulturmiljø Avrenning
til vassdrag og kyst
Prioriterte områder
Miljøavtale- Elvemusling
Eventuelt trinn 1 og trinn 2
Daa Ny
Utslepp til luft
Miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel
Nedlegging Veksande kultur
Daa Ny
Bruk av
tilførselsslanger
Daa Ny
28 Skildring av ordningane:
Tema: Kulturlandskap
Tiltak: Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
Tiltaksklasse: Veglause områder
Det kan løyvast tilskot til drift av veglause kyst- og fjordgardar. Det er krav om drift ved slått eller beiting av fulldyrka og overflate dyrka areal som er større enn 5 daa og som er utan veg, bru eller ferje.
Det skal ikkje vere mogleg å transportere driftsmidlar eller avling direkte med kjøretøy til og frå garden. Det er krav om at brukar av bruket må vere bufast på garden, det vil seie at brukar må ha registrert garden som bustad i folkeregisteret.
Tilskotet vil bli utmålt pr daa. Det vert sett ein sats på kr 5000 pr daa, maksimalt vert det gitt tilskot for 5 daa.
Tiltaksklasse: Areal med spesielle verdiar- bratt areal 1:3 med gras
Det kan løyvast tilskot til skjøtsel av fulldyrka og overflatedyrka areal med grasproduksjon, som er brattare enn 1:3. Tilskotet gjeld føretak der minst 30 % av fulldyrka og overflatedyrka areal er brattare enn 1:5, jf. tiltaket skjøtsel av bratt areal. Det vert gitt tilskot til inntil 50 daa. Alt bratt areal som føretaket disponerer skal førast opp på søknaden, sjølv om totalarealet er større enn 50 daa. Arealet skal bli slått minst ein gong i løpet av vekstsesongen.
Tiltak: Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap
Tiltaksklasse: Bygdenært “Landskapsparkar”
Det kan løyast tilskot til føretak som er registrert som medlemmar i ein landskapspark og som
disponerer areal i landskapsparken. Det vert gitt tilskot til beitedyr som desse føretaka disponerer. Det vert sett krav til skjøtselsplan for landskapsparken og miljøplan trinn 2 for søkjar.
Tiltaksklasse: Kystlynghei beita med utegangarsau
Tilskotet kan løyvast til føretak som søkjer om tilskot til kystlynghei og som søkjer om dyr i kode 133- utegangarsau i produksjonstilskot. Tilskotet blir gitt til alle dyr, uavhengig av alder.
29 Tiltak: Oppretthalde kulturlandskapet
Tiltaksklasse: Skjøtsel av bratt areal
Tilskot kan løyvast til skjøtsel av fulldyrka og overflatedyrka areal brattare enn 1:5 og brattare enn 1:3.
Tilskotet gjeld føretak der minst 30 % av fulldyrka og overflatedyrka areal er brattare enn 1:5. Det er to tiltaksklasser: bratt areal 1:5 og bratt areal 1:3 med fruktproduksjon. Det kan løyvast tilskot til maks 50 daa pr føretak. Det er ein føresetnad at arealet vert slått minst ein gong pr år. Jf. ordninga Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, tiltaksklasse areal med spesielle verdiar.
Tiltaksklasse: Drift av beitelag
Tilskotet kan løyvast for å leggje til rette for fellesbeiting av utmarksareal og innmarksbeite. Tilskotet vert gjeve til organisert tilsyn og organisert sanking. Ordninga gjeld for organiserte beitelag, godkjente av Kommunen beitelaget søkjar til (nye bietelag). Det er to tiltaksklasser: sau/geit og hest/storfe. Det er ei eiga forskrift med søknadsskjema for ordninga, søknadsfrist er 15. november.
Tiltaksklasse: Beite i utmark
Tilskotet kan løyvast til føretak som deltek i organisert beitebruk i fjellet. Tilskotet vert utmålt med ein sats pr beitedyr til føretak som har sau, geit og storfe. Dyra må vere ført i søknad om
produksjonstilskot i kodene 134- søyer over 1 år, 135- vêrar over 1 år, 136- lam under 1 år, 140- mjølkegeiter, 142- ammegeiter, 144- bukkar og ungdyr, 120- mjølkekyr, 121- ammekyr eller 119- andre storfe. Det vert ikkje gitt tilskot til sau i organisert beitebruk som er omsøkt som utegangarsau (kode 133) i produksjonstilskot. Sau som kjem innunder kodene 134, 135 og 136 i produksjonstilskot, men som er av rasane gamalnorsk sau og gamalnorsk spælsau, har ikkje rett på tilskot.
Tema: Biologisk mangfald
Tiltak: Utvald naturtype
Tiltaksklasse: Skjøtsel av slåttemark
Tilskot kan løyvast til skjøtsel av artsrike enger som har vore i langvarig hevd gjennom regelmessig slått. Gjødsling og jordarbeiding må ikkje, eller berre i liten grad, ha vore praktisert. Areala skal skjøttast i samsvar med retningslinjer fastsett av Fylkesmannen. Areal skal vere registrert i Naturbase ( www.naturbase.no). Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen, men må då fylle kriteria for
registrering i Naturbase. Det er krav om miljøplan trinn 2, med skjøtselsplan.