Erfaringer fra SOMAH Prosjekt

Jordmorutdanningen 21.04.15

Anne Marie Lilleengen

Prosjekt

Erfaringer fra SOMAH

Bakgrunn for prosjektet

Presentasjonens tittel 28.04.2015

— Diabetes og hjerte og karsykdommer er de høyst forekommende livsstilssykdommene i Norge,

— Vi ser en særlig økning i svangerskapsdiabetes og dette er sykdommer som ikke bare rammer den

gravide kvinnen, men som også vil kunne påvirke helsen til barnet hun bærer.

— Slike livsstilssykdommer har vi, som helsearbeidere, en unik mulighet til å hjelpe å forebygge ved å gi

konkrete kostholdsråd og støtte opp om

livsstilsendringer.

Overordnet mål for eQUITY og SOMAH:

— Mål for eQUITY: Å utvikle en e-læringsplattform der helsearbeidere øves opp i å bruke og dele kunnskapsbasert

kommunikasjonsstrategier som involverer e-læringsverktøy for å øke kvaliteten i helsetjenesten

— Mål for SOMAH: Å utvikle metoder og læringsverktøy som kan

benyttes av helsepersonell I kommunikasjon om kosthold og helse med en flerkulturell befolkning

— Målene var så samsvarende at vi kunne benytte resultater fra

SOMAH inn i eQUITY.

Resultater fra studier som bakgrunn for innhold i Somah appen:

— Kostmønsteranalyser av gravide i STORK Groruddalen

— Case-studier med bilder av matvaner blant innvandrere

— Intervjuer av overvektige gravide om deres erfaringer med kostråd gitt under rutinekontroller

— Intervjuer av innvandrerkvinner om

— erfaringer relatert til mat ”mellom to kulturer”

— matvaner den første tiden etter migrasjon

— Fokusgrupper med helsesøstre i Stor-Oslo

Hensikt :

Bruk av visuelle og auditative hjelpemidler i ernæringskommunikasjon i

primærhelsetjenesten med multikulturelle brukere

—

Presentasjonens tittel 28.04.2015

Mulig forløp med mer fokus på forebygging

Fødsel Samme antall konsultasjoner (evt en før uke 12)

med relativt korte, fokuserte, tilpassede og oppfulgte samtaler om levevaner

Fokus på kvinnens og hennes families helse i et langtidsperspektiv

Samme antall konsultasjoner. Relativt korte, fokuserte, tilpassede og oppfulgte samtaler om familiens levevaner som barnet er en del av i større og større grad. Følge opp samtaler og mål satt under svangerskapet.

Tid

Mulig med mer helhetlig fokus på levevaner for hele familien gjennom kvinnen og barnet?

Plan og ressurser for samtaler om levevaner som følger kvinnen/familien fra graviditet og gjennom hele perioden fulgt opp av helsestasjonstjenesten for 0-5 år?

Ønskelige kostholdsendringer basert på forskning

1. Betydelig redusere inntak av sukker gjennom drikke 2. Øke andelen av fullkornsprodukter i kostholdet

3. Øke inntak av grønnsaker

4. Begrense inntak av sukkerholdig mat

5. Illustrere for den gravide at nødvendig økning i energiinntak er relativt lavt

6. Fremme bruk av fisk

7. D-vitamin

Resultater fra studier som bakgrunn for innhold i Somah appen:

— Kostmønsteranalyser av gravide i STORK Groruddalen

— Case-studier med bilder av matvaner blant innvandrere

— Intervjuer av overvektige gravide om deres erfaringer med kostråd gitt under rutinekontroller

— Intervjuer av innvandrerkvinner om

— erfaringer relatert til mat ”mellom to kulturer”

— matvaner den første tiden etter migrasjon

— Fokusgrupper med helsesøstre i Stor-Oslo

Kostvaner blant et utvalg innvandrergrupper i Norge:

Litteratursammendrag og case studer

Delprosjekt 3 + 5. Turid Semb Andenæs, Laura Terragni og Annhild Mosdøl

— Litteraturoppsummering

— Registrering og foto i butikk

— Case studier: Narrativer og bildemateriale

— Rekruttering via kurs og sosiale grupper. Tyrkiske, pakistanske, tamilske og somaliske kvinner.

— Kvinnene tar med seg digitale kamera hjem og tar bilder av hva de og familien deres spiste, matlaging, innholdet i kjøleskapet mm.

— Gjennomgang av bildene sammen etterpå. Kvinnene forteller om hvert bilde (beskrivelse av rettene, hvordan de lages, hverdag eller fest, hvor ofte de spiser dette, liker barna det, osv)

— Tekst fra kvalitative intervjuer (DP4&5) og gruppesamtaler

Hos tyrkiske familien Arslan er fetaost og oliven ofte en del av frokosten i Norge.

I Tyrkia er det brukelig å spise suppe som del av middagen, og familien Arslan har fortsatt denne tradisjonen i Norge. Hver dag spiser de suppe til middag, eller til lunsj.

Middag: Linsesuppe, karniyarik, kål salat, hvit ris, grovbrød og vann.

Helgemiddag: Hjemmelaget pizza, salat, linsesuppe.

Mellommåltid, snacks og dessert

Mellommåltid: frukt Etter middag: kjeks, tørkede frukt og

nøtter.

Etter middag: kjeks, baklava, tørkede frukt og nøtter.

Dessert: rømmegrøt.

Poatcha Gjærdeig med yoghurt, olivenolje. Fylt med:

persille og fetaost;

Spinat og fetaost;

Potet; eller Kjøttdeig.

Mange nordenn omtaler denne som børek, men ordentlig tyrkisk børek lages med filodeig.

Frokost, snacks, middag Observert: tyrkisk arrangement

Børek Filo deig med persille og

feta fyll. Kan også fylles med spinat, kjøtt, osv.

Servert hjemme hos deltaker.

Tahini Masse laget av

malte sesamfrø. Brukes mye i tyrkisk matlaging.

Fetaost Tradisjonell gresk syre- og

løpefelt ost, laget av sauemelk og geitemelk.

Modnes og lagres i saltlake.

Spises ofte til frokost.

Ordliste

Experiences of Nutrition-related Information in Antenatal Care from

Pregnant Women of Different Ethnic Background residing in Oslo, Norway.

Sentralt i Lisa Maria Garnweidners doktorgradsavhandling

Hvordan foregår ernæringsrelatert kommunikasjon i svangerskapsomsorgen?

Formål: Å identifisere eventuelle barrierer og muligheter – fra brukernes perspektiv

Veileder for svangerskapsomsorgen:

”Første kontroll svangerskapsuke 8-12: Ta opp temaer som omhandler levevaner,…, beregne KMI,…”

Utvalg og metode:

— Individuelle, longitudinelle (3 ganger), dybde-intervjuer blant 17 kvinner med ulik opprinnelsesland.

— Førstegangs gravid, BMI før svangerskapet > 25 kg/m².

— Rekruttert på 8 helsestasjoner i Oslo og Akershus.

— Datainnsamling og analyse bygger på et fenomenologisk perspektiv (interpretative phenomenological analysis)

Forskningsspørsmål relatert til artikkel 1:

— Hva slags informasjon har deltagere fått?

— Hvordan oppleves denne informasjonen?

— Søker deltagere etter informasjon? Eventuelt andre kilder?

Resultater - gravide

— Generelt lite og sen informasjon om ernæring og sykdomsforebygging, men forskjellige “rutiner”; hovedfokus på matbåren sykdom og tilskudd

— Uspesifikke ”råd” (spise som normalt, ”flink med kosten”)

— Forskjellige forventninger og ønsker i forhold til å prate om vekt

— Blant innvandrerkvinner, forvirring i forhold til råd som ikke er i samsvar med opprinnelige matkultur

— Må håndtere det å skulle forene/ta stilling til råd fra andre kilder (spesielt familiemedlemmer)

— Informasjonskilder: Jordmor (mest troverdig) versus internett (mye brukt) versus sosial omgivelser (mest skeptisk til)

Intervjuer av innvandrerkvinner om matvaner

— Individuelle intervjuer med 21 kvinner fra 11 forskjellige

afrikanske og asiatiske land

rekruttert på kvinnekafeer og åpne barnehager

— Datainnsamling og analyse bygger på et fenomenologisk perspektiv.

— To artikler

Resultater – artikkel 1

— Norsk mat opplevdes som “smakløs og kjedelig”, “enkelt og tidssparende”, “sunn”, “ikke mettende”

— Ulik grad av kontinuitet med den opprinnelige matkulturen:

— Streng kontinuitet

— Fleksibel kontinuitet

— Begrenset kontinuitet

— Viktige aspekter i forhold til å opprettholde kontinuitet:

— Kjente matvarer/retter

— Bruk av smak – modifikasjon av norsk matvarer/retter med krydder

— Ivareta religiøse aspekter

— Generelt er det mye fokus på at innvandrere (begynner å) spise usunnere etter migrasjon, men mulige positive eksempler funnet

Perceptions of the Host Country’s Food Culture among Female Immigrants from Africa and Asia: Aspects relevant for Culture Sensitivity in Nutrition Communication

Garnweidner LM, Terragni L, Pettersen KS, Mosdøl A. Akseptert av Journal of Nutrition Education and Behavior

Resultater – artikkel 2

First encounters with a new food culture: A qualitative study of immigrant women from Asian and African counties

Leder for delprosjekt 5: Laura Terragni

Teoretisk tilnærming: Modellen til Sobal og medarbeidere (2005) om “food trajectories” der spesielle hendelser kan betraktes som “significant turning points”

Foreløpige funn:

— De fleste kvinnene opplever store utfordringer knyttet til mat i begynnelsen (noe variasjon i grad av utfordring)

— Hovedutfordringer:

— Manglende kjennskap til matvarene og produktene som er tilgjengelig

— Ulikheter i hvordan man skaffes og frembys

— Manglende tillit til ny mat

— Usikkerhet i møte med nye måltidsformat og tilberedelsesmetoder

— Konsekvens for matvanene i den første tiden:

— Mindre variasjon i de matvarer som spises (Valg av matvarer som er kjent fra tidligere kultur (f.eks syltetøy og fast food), og valg av matvaner som ikke rammes av religiøse restriksjoner)

— Spesielt frykt for å spise mat med religiøse restriksjoner kan bidra til isolasjon og segregering

— Tidligere kompetanser knyttet til mat og matlaging oppleves som underminert

— Forlegenhet knyttet til hva man bør spise i det “offentlige” rom (f.eks. lunsj)

Konklusjoner fra intervjuer med kvinner

— Artikkel 1: Norsk mat oppfattes ikke alltid som attraktiv – ønske om kontinuitet med egen matkultur vanlig.

Kostråd basert på norske måltidsmønstre kan derfor gi utilsiktede reaksjoner. Informantenes strategier kan brukes for å målrette ernæringskommunikasjon

— Artikkel 2: Den første fasen etter migrasjon er karakterisert av brå, betydelige endringer i matvaner, tap av kompetanser relatert til mat og fortrolighet med mat.

Siden matvaner er influert av hendelser i vår fortid (food trajectories), er det som hender den første tiden etter migrasjon viktig for å forstå mer av hvordan matvaner utvikles over tid i en ny kontekst.

— Etablerte Cluster-gruppe

— Denne gruppen ble en ressursgruppe for å utvikle innhold og fokus i forhold til hvordan vi på best mulig måte kan formidle ulike funn fra SOMAH prosjekter ved hjelp av e-læringsplattformen

— Gruppen besto av 4 helsesøstre og 3 jordmødre fra Fjell, Stovner og Asker helsestasjon

Presentasjonens tittel 28.04.2015

Organisering av arbeidet mot utvikling av

Somah app

Veiledning med bruk av appen

Presentasjonens tittel 28.04.2015

Stovner helsestasjon

Presentasjonens tittel 28.04.2015

Veiledning i sukkerholdig drikke

Presentasjonens tittel 28.04.2015