Søknad Hoff SA Gjøvik søker om: Utslippstillatelse for et potetinntak opp til 50.000 tonn / år.

Gjøvik 30. sept. 2017

Søknad

Hoff SA Gjøvik søker om:

Utslippstillatelse for et potetinntak opp til 50.000 tonn / år.

Vedlagt oversendes supplerende informasjon som underlag for en revisjon av dagens utslippstillatelse, justert for et fremtidig potetmottak inntil 50.000 tonn/år

Innhold Side

1: Opplysninger om søker 1

1.1 Historikk – lokalisering – produksjon 2 2: Videre utvikling – behov for større råstofftilgang 3 2.1 Revisjon av dagens utslippstillatelse 3

3: HOFF SA’s anlegg på Gjøvik 3

3.1Produksjon – struktur og produkter 3

3.2 Rensing av prosessavløpsvann 4

3.2.1 Renseanlegg 4

3.2.2 Tiltak i RA mht. nytt produksjonsvolum 6

4: Utslipp til vann 6

4.1 Dagens konsesjonsgrenser for utslipp til resipient 6

4.2 Driftsforhold og resultater mht. rensekrav 6

4.2.1 Resultater fra overvåkning av avløpsvannet i 2016 7

4.3 Utslippskrav og rensegrad 8

4.3.1 Andre utslipp i nærområdet 9

4.4 Mjøsa som resipient 10

5: Støy 11

6: Fremtidige utslippskrav 11

6.1 HOFF SA’s utslipp 11

6.2 Vurdering av dagens renseanlegg 12

6.3 Vurdering av økte avløpsmengder / konsentrasjoner / krav 13

6.4 Vannbruk 13

7: Vurdering av aktuelle tiltak 14

8: Diskusjon – Rensekrav 14

9: Litteratur 15

Vedlegg 16

1: Opplysninger om søker

1.1. Historikk – lokalisering - produksjon

Samvirkeselskapet HOFF SA er en næringsmiddelbedrift hvor hovedkontoret og den største drifts- enheten er lokalisert i Gjøvik på Mjøsstranda med adresse Bryggevn 3-5 (figur 1). Bedriften ble etablert allerede i 1963 og er basert på poteter som råstoff.

Hoff SA produserer, selger og markedsfører et stort spekter av produkter (sprit, potetmel, pommes frites, flakes og andre frosne potetprodukter) til kunder innen norsk næringsmiddelindustri, dagligvare- og storhusholdningsmarkedet.

Selskapet eies av 522 potetdyrkere hvorav 239 av dem leverte poteter på kontrakt til selskapet i 2016. Av de 239 var det ca 140 produsenter som leverte potet til fabrikk Gjøvik i 2016.

Selskapet har 150 ansatte hvorav 65 årsverk er sysselsatt ved anlegget på Gjøvik, fabrikken står for omtrent ½ parten av HOFF sin årsomsetning (225 MNOK).

HOFF har sirkulær økonomi i praksis siden vi har en produksjon som utnytter hele poteten i tillegg til at primærnæringen nyttiggjør seg av biproduktene.

HOFF er også en viktig aktør for potetnæringa ved at vi avtar overskuddspotet i markedet fra øvrige aktører.

2. Videre utvikling – behov for større råstofftilgang

HOFF SA jobber med strukturendringer for å øke effektiviteten og redusere kostander. Nå produseres samme produkt på to av selskapets fabrikker i Norge, noe som i dag medfører unødvendige høye produksjonskostnader. For å kunne følge med i konkurransen og fortsette å levere produkter til en konkurransedyktig pris vil HOFF SA arbeide videre med å optimalisere driften i henhold til planer som er lagt for å dekke økt etterspørsel og interne strukturendringer i produksjonen mellom fabrikkene.

Dette vil føre til at en større del av volumet samles på ett anlegg, og da på fabrikken i Gjøvik, som utvikles videre til et høyteknologisk anlegg for bearbeiding av poteter og potetråstoff. Konkret vil det for dette anlegget innebære at produksjons-kapasiteten må utvides fra dagens konsesjon på 40.000 tonn til 50.000 tonn poteter i året.

Den planlagte produksjonsveksten alene vil kreve et økt potetinntak på 8000 tonn i året ved denne fabrikken. Videre vil vi fra neste sesong flytte mottaket av avrenspoteter fra Hoffs andre anlegg til anlegget på Gjøvik. Bakgrunnen for dette er at vi her vil øke vår produksjon av potet-sprit, i stedet for som i dag der vi nå kjører inn mye råsprit i dette anlegget.

2.1 Revisjon av dagens utslippstillatelse

Resultatene fra de planene som nå er lagt har så langt vist for fabrikken på Gjøvik en volumvekst på 20 % på ferdigvarer fra jan- juli i 2017, i forhold til samme periode i 2016. Denne utviklingen vil stabilisere seg i tiden fremover på 50 000 tonn i og med det reflekterer dagens total kapasitet på ferdigvare ved fabrikken.

Totalt hadde fabrikken i Gjøvik et inntak av poteter i 2016 som var på vel 33 000 tonn. Økningen i første halvår 2016 sammenlignet med samme periode i 2017 var fra 18 000 tonn til 23 000 tonn potet, altså en økning på 27 %. Dette sammen med den planlagte veksten, som kommer som en følge av den nye produksjons struktur, gjør at det er behov for revisjon av dagens konsesjon ved anlegget i Gjøvik. Denne ønskes endret til et årlig inntak av poteter på 50 000 tonn.

I forbindelse med en ny vurdering av bedriftens konsesjon for økt potetinntak, er utslippet til Mjøsa, som her er resipient, et sentralt tema. Viktig i den sammenheng er resipientens evne/kapasitet til å håndtere denne type utslipp (mengde og sammensetning). Samtidig er det nå behov for å se nye utslippskrav opp mot lignende utslipp i nærområdet og krav gitt i den sammenheng. Det er også nødvendig i forbindelse med den økte produksjon å vurdere kapasiteten til eksisterende renseanlegg, og mulige løsninger for å håndtere fremtidige konsesjonskrav. Viktig i diskusjonen rundt nye krav til utslippet, vil være Mjøsas resipientkapasitet med hensyn til de aktuelle utslippskomponenter og aktuelle løsninger internt i bedriften.

3. HOFF SA anlegg på Gjøvik

3.1. Produksjon – struktur og produkter

HOFF SA’s anlegg på Gjøvik er bygget opp rundt tre produksjonslinjer der potetene etter vask og sortering foredles til produkter som flakes, pommes frites og sprit. Videre er det et opplegg der restprodukter fra produksjonen benyttes til dyrefor.

Vannkilden for produksjonsvann er Mjøsa, som dels benyttes direkte (teknisk vann til kjøling mm) eller det går gjennom en prosess hvor vannet renses til drikkevannskvalitet. Bak i søknaden i vedlegg A er det vist flytdiagrammer for de ulike produksjonslinjene og vannbehandlingsanlegget.

3.2 Rensing av prosessavløpsvann

HOFF SA har i dag et omfattende system for rensing av avløpsvannet fra de ulike produksjonslinjene før dette ledes til en kommunal overvannsledning og via denne til resipienten som er Mjøsa. På kart- skissen i figur 2 er traseen vist (gul linje). Bedriften har også en reserve løsning, som normalt ikke benyttes, der avløpet fra produksjonen kan ledes via en pumpestasjon til det kommunale rense- anlegget på Rambekk. Denne løsningen er aktuell å benytte ved tapping av prosessvann (fra IDA : inndamper) ved produksjons stopp, og er markert på kartet med en prikket gul linje i figur 2.

Figur 2. Kartutsnitt av bedriftsområdet Hoff SA Gjøvik. Avløpet ledes via kommunal overvanns- ledning til Mjøsa (gul linje). Reserveløsning (gul prikket linje) gir mulighet for å lede avløpet til kommunalt renseanlegg.

3.2.1 Renseanlegg

For å håndtere alt avløpsvann fra bedriften er det installert 2 renselinjer, et jordfellingsanlegg og et inndampningsanlegg.

Jordfellingsanlegg

Jordfellingsanlegget tar hånd om uskrelte poteter som kommer inn fra produsent og klargjør disse (vask- og renseprosesser) før de transporteres videre til de forskjellige produksjonslinjene (figur 3 og vedlegg A1 viser flytdiagrammer for jordfellingsanlegget). Anlegget håndterer avløpsvannet fra stein- utskilling og fra potetvaskerne ved hjelp av flere prosesser: Sandsyklon og en rotterende grovsil klargjør avløps-vannet for neste trinn (felling) hvor det via en flokkulator m/kjemikalietilsetting ledes til et jordfellingsbasseng m/slamskrape og videre til en avvanner for oppkonsentrering av slam.

Restvannet går til en dekanter og sentrifuge m/kjemikalie-tilsetting. Slammet (hovedsakelig jord) samles i en kontainer for senere transport ut til deponi.

Etter at vaskevannet har vært gjennom jordfellingsanlegget ledes det til en kommunal overvanns-ledningen som munner ut i Mjøsa (figur 2). For å kunne overvåke avløpsvannet fra jordfelllings-anlegget er det etter renseprosessen installert en målestasjon for automatisk mengdeproporsjonal prøvetaking og mengdemåling.

Inndampningsanlegg

Inndampningsanlegget er bedriftens hovedrenseanlegg for prosessavløp og tar hånd om alt avløpsvann fra de ulike linjene i produksjonen for uten jordholdig vaskevann, som

behandles i jordfellingsanlegget. Renseløsningen består av følgende hovedkomponenter: Et større utjevnings basseng, en roterende grovsil, sedimenteringstanker, buffertank, før vannet ledes videre til et anlegg for inndampning. I figur A2 – 3 i vedlegget er det ved hjelp av flytdiagram vist de ulike rensetrinnene

(kondensatet) går via en egen målestasjon, hvor det også her blir tatt (ved hjelp av en automatisk prøvetaktaking), mengde-proposjonale blandeprøver, før det går inn på den samme kommunale overvannsledningen som avløpet fra jordfellingsanlegget og videre til Mjøsa. Konsentratet som dannes etter inndampningen leveres til bønder i nærområdet til dyrefor.

Inndampningsanlegget er et høygradig renseanlegg med en svært god renseeffekt, men er samtidig meget energikrevende. Strømforbruket var i 2016 på i alt 1,8 GWh som tilsvarer strømforbruket til ca 90 eneboliger. Ut fra resipientens kapasitet og utslippets karakter bør det vurdere om kravene her til renseløsning er for strenge (se blant annet avsnittet om Mjøsa som resipient).

3.2.2 Tiltak i RA mht. nytt produksjonsvolum

Dagens renseløsning er antatt å kunne håndtere produksjonsveksten opp til 50 000 tonn dersom utslippskravene settes i forhold til andre utslipp i nærområdet. (se ellers avsnittet vedr. Fremtidige rensekrav – Mjøsa som resipient).

4. Utslipp til vann

4.1 Dagens konsesjonsgrenser for utslipp til resipient

Dagens rensekrav er ikke satt som en %-vis reduksjon mht. komponentene i avløpsvannet, men som et mengdekrav relatert dels til produksjonsnivå (krav knyttet til produsert tonn poteter), og som bestemte utslippskrav angitt pr uke og år. I tabell 1 og 2 er gjeldene utslippsgrenser vist og spesifisert for de to rensesystemene i bedriften: Jordfelling og inndampning i hht. utslippskrav gjeldene fra den 31. 12. 2013.

Tabell 1. Dagens utslippsgrenser fra jordfellingsanlegg ved Hoff SA, Gjøvik Utslipps-

komponent

Utslipps- krav

gram pr. tonn.

potet forbrukt

Utslippsgrense pr. uke

Utslippsgrense pr. år

KOF_Cr 200 240 kg 8 tonn

SS 50 60 kg 2 tonn

Tot-P Jord- felling

0,25 0,3 kg 10 kg

Tabell 2. Utslippsgrenser fra inndampningsanlegg ved Hoff SA, Gjøvik Utslipps-

komponent

Utslipps- krav

gram pr. tonn.

potet forbrukt

Utslippsgrense pr. uke

Utslippsgrense pr. år

KOF_Cr I 1000 1,8 tonn 40 tonn

SS Krav ikke spesifisert - - Tot-P nn- damp- ning

0,165 0,2 kg 6,6 kg

Utslippskravene er basert på en maksimum produksjon (full utnyttelse av utslippsgrensen) i vel 33 og 1/3 uke av året og et maksimum ukentlig råstoff inntak som blir prosessert i bedriften på 1200 tonn pr uke. (1200 x 33,33 = 40.000 tonn)

4.2 Driftsforhold og resultater mht. rensekrav

Inntaket av poteter varierer en del gjennom døgn/uke/sesong. Dette har sammenheng med skiftninger i både det volumet og produktspekter som produseres. Derved vil også mengden avløpsvann og hvordan dette er sammensatt variere og likeså belastningen på renseanleggene.

Resultatene fra overvåkningen (ref. egenmeldingen mht. utslippskontroll for 2016,vedlegg B) viser en god rensegrad og overholdelse av utslippskrav. Til tross for at anlegget er noe overbelastet i

perioder. Resultater fra bedriftens egen utslippskontroll viser for de parameterne det stilles krav til i dagens utslippskonsesjon er overholdt med få unntak. Det har vært for noen få uker mindre

overskridelser knyttet til topper i produksjonen, men det samlete utslippet fra fabrikken på Gjøvik har klart vært under årskravet.

Vi anser dette som sentralt da det er den samlete belastningen som har betydning for miljøtilstanden i denne store og viktige innsjøen, som er både resipient og drikkevannskilde for store deler av

befolkningen langs Mjøsa.

4.2.1 Resultater fra overvåkning av avløpsvannet i 2016

Basert på data fra årsrapporten som ble sendt inn til FM for året 2016 (vedlegg B) er resultatene fra overvåkningen dette året av utslippene sammenstilt i tabell 3. Målingene representerer gj.snitts- verdier for måleperioden. I tabellen er også gjeldene utslippsgrenser vist, og da som kg pr uke.

I tillatelsen er det også parallelt gitt krav til at utslippet samlet for året ikke skal overskride 33,3 ganger ukekravet, med unntak for KOF i avløpet fra inndamperen. Utslippsgrensen er her satt som 22,2 ganger av ukekravet. Videre er det satt krav til utslippet som er relatert til mengden potet som er tatt inn som råstoff. For jordfelling og inndamper er disse henholdsvis pr tonn potet 0,2 og 1,0 kg for KOF, og 0,25 og 0,165 g for Tot-P. Det er bare fra jordfellingsanlegget det er satt utslippskrav til suspendert stoff, som er 50 g pr. tonn potet.

Tabell 3. Utslippskrav for Hoff SA, Gjøvik og resultater fra overvåkningen i 2016. Dataene er vist som midlere ukeverdier over året for inntak av poteter og vannvolum, utslipps mengde (kg/uke) og midlere årskonsentrasjoner i utslippet til Mjøsa gitt som mg/l.

Jordfellingsanlegg Anlegg for inndampning Hoff SA, Gjøvik

Krav Målinger Krav Målinger

Vannmengde m³/uke - 437 - 2415

Netto potet tonn/uke - 935 - 935

mg/l 192 393

KOF _Di

kg/uke 240 84 1800 961

mg/l 0,44 0,014

P - tot.

kg/uke 0,3 0,19 0,2 0,03

g/m³ 47 0

Susp. stoff

kg/uke 60 21 - 0

Resultatene fra overvåkningen i 2016 viste at konsesjonskravene var blitt overholdt med god margin.

Samlet inntak dette året var vel 33 000 tonn poteter ved anlegget i Gjøvik.

Tabell 4. Data fra analyser basert på 4 av 8 prøveuker utvalgt for 2017 (- akkreditert lab.) Parameter Samlet utslipp

1. halvår 2017 (kg) Årskrav ihht.

Konsesjon (kg) Midlere utløps- konsentrasjon (g/m³)

KOF 12507 48000 194,6

SS 283 2000 4,4

Tot – P 2,8 16,6 0,1

Samlet slamproduksjon er årlig ca. 1125 tonn/år fra Hoff SA Gjøvik. For første halvår 2017 var denne på ca. 585 tonn. Tørrstoffkonsentrasjonen er målt på dette slammet til 49,5 %. Dette skulle tilsi en årlig slamproduksjon som tørrstoff på knapt 580 tonn TS/år, eller i snitt ca. 1,59 tonn TS pr. dag.

4.3 Utslippskrav og rensegrad

Utslippskravene i dag er relatert til mengdemålinger av utslippskomponentene KOF for å beskrive organisk innhold og total fosfor for å få data om næringsinnholdet i avløpet. Utslippskontrollen kunne også vært utformet som et krav knyttet til % rensing og så supplert dette kravet til utslippet med mengdemålinger relatert til f.eks en mildere verdi for hvert kvartal og år. Dette for å få med endringer i sesong belastningen fra bedriften på Mjøsa. Dagens krav som er detaljert ned på uke- grenser virker vel detaljert og utfordrende for bedriften i og med at det er store svingninger i produksjonen, produkt-sammensetning og kvaliteten på råstoffet. Det vesentlige som det her er viktig å ha kontroll med, når det gjelder utslippet fra bedriften i forhold til miljøtilstanden i resipienten (Mjøsa), er den samlete belastningen gjennom året og da først og fremst for komponenten fosfor.

Rensegrad

For å få data om rensegraden i dagens renseanlegg ble det i uke 34 i 2017 tatt ut et sett med ekstra vannprøver før og etter anlegget for jordfelling og inndamping. Uken som ble valgt er representativ for det produksjonsbildet en normalt har ved anlegget i Gjøvik.

Tabell 5. Utslipp fra jordfelling. Beregninger basert på midlere verdier for uke 34 i 2017 Jordfellingsanlegg

Hoff SA, Gjøvik

Før RA Etter RA Rensegrad i % Til Mjøsa

Vannmengde ca. m³/d 51 (0,59 l/s) mg/sek.

KOF _Cr mg/l 1500 155 89,7 91,5

P - tot. mg/l 4,8 0,645 86,6 0,38

Susp. stoff mg/l 3300 51 98,5 30,1

Tabell 6. Utslipp fra inndampning. Beregninger basert på midlere verdier for uke 34 i 2017 Anlegg for inndampning

Hoff SA, Gjøvik

Før RA Etter RA Rensegrad i % Til Mjøsa

Vannmengde ca. m³/d 267 (3,09 l/s) mg/sek.

KOF _Cr mg/l 5920 377 93,6 1165

P - tot. mg/l 19,9 0,014 99,93 0,043

Susp. stoff mg/l 1500 4 99,74 12,36

4.3.1Andre utslipp i nærområdet

Til sammenligning er det for 2016 hentet ut tilsvarende overvåkningstall fra Rambekk renseanlegg som håndterer avløpet fra Gjøvik by. Anlegget har sitt utslipp til Mjøsa (figur 1), syd for utslippet fra Hoff SA. Resultatene er vist i tabell 8. Den samlete vannmengden gjennom Rambekk RA dette året var 5 022 010 m³, og utslippet av KOF og Tot-P var henholdsvis 284,3 tonn og 0,626 tonn.

Tilsvarende var det årlige utslippet fra Hoff SA på Gjøvik for KOF og Tot-P henholdsvis 39,7 og 0,009 tonn. I prosent utgjør utslippet fra Hoff SA da 14 % med hensyn til KOF og for Tot-P knapt 1,5 % av utslippet fra Rambekk RA. Det totale vannforbruket på Gjøvik i 2016 var for vann med drikkevanns- kvalitet 104 067 m³ + tekniskvann (til kjøling og og produksjon av damp). Samlet vannbruk var i alt 981 207 m³.

Tabell 7. Resultater fra utslippskontroll ved Rambekk RA (Gjøvik kommune) i 2016. Data hentet fra årsrapporten for 2016, og er gitt som gjennomsnittsverdier for året

Til Mjøsa fra Rambekk RA, Gjøvik Krav

Rensegrad Etter RA Rensegrad

i % Rambekk RA Hoff SA*

Vannmengde ca. m³/d 13759 (159 l/s) mg/sek.

KOF _Cr mg/l 75 %

(125 mg/l) 57 79,5 9063 1266

Tot-P mg/l 95 %

(0,25 mg/l) 0,124 95,9 19,7 0,423

Susp. stoff mg/l ingen - -

* Data fra målinger i uke 34 i 2017

Hunnselva

I tillegg til disse to utslippene og diffus avrenning fra Gjøvik by vil Hunselva og tilførsler fra nedbør- feltet til dette vassdraget være en stor kilde med hensyn til belastningen av fosfor på Mjøsa i dette området. Resultatene fra overvåkningen av en del utvalgte tilløpselver til Mjøsa ga i 2015 en median- verdi for Tot-P det året som var 0,017 mg/l for Hunselva ved utløpet i Mjøsa. Verdien er hentet fra NIVAs overvåkning dette året (NIVA 2016). I figur 4 er konsentrasjoner for blant annet Tot-P vist for flere større sidevassdrag til Mjøsa.

Med en midlere avrenning på 4,922 m³/s er bidraget fra Hunnselva med hensyn til Tot-P beregnet til årlig å være 2,64 tonn. (83,7 mg/sek). Dataene indikerer at Hoff SA samlete utslipp fra fabrikken i Gjøvik er vel 0,5 % av bidraget fra Hunnselva.

Vurdert etter klassegrensene i vannforskriften og innhold av fosfor får Hunnselva svært god tilstand (ref. figur 4).

Figur 4. Resultater fra overvåkning av vannkvaliteten i en del viktige sidevassdrag til Mjøsa i 2015.

(Kilde: NIVA 2016.)

4.4 Mjøsa som resipient

Det har siden 70- tallet vært et meget stort fokus mht. næringssalt belastningen på Mjøsa. Særlig har dette vært knyttet til fosfor som er nøkkelparameteren for å begrense algeproduksjonen i innsjøen, da det er tilgangen på fosfor som regulerer planteproduksjonen i innsjøer og i elver.

Fosfor tilførslene til et vassdrag kommer via tilførsler fra nedbørfeltet, som nedfall på vannflaten, eller som direkte utslipp fra menneskelig aktivitet (figur 5). Siden katastrofetilstanden midt på 70 tallet i Mjøsa med store mengder blå-grønnalger, lukt og smaksproblemer av vannet har det blitt gjort store tiltak for å redusere fosforbelastningen, som hovedsakelig kom fra landbruket og befolkningen rundt innsjøen. I dag har tilstanden blitt betydelig bedre, og konsentrasjonen av Tot-P svinger nå rundt det som er målsettingen for fosforkonsentrasjonen i overflatelaget gjennom produksjonssesongen fra juni til oktober (figur 6).

Figur 5. Fosfor-omsetning i innsjøer. Fosforet brukes flere ganger. Noe tapes via utløp og noe tapes til sedimentet. En mindre del kan frigjøres fra sedimentet igjen under spesielle forhold (Dag Berge 2010). Grovt sett kan man si at innsjøen virker som et sedimentasjonsbasseng for fosfor. Jo lenger oppholdstid vannet har i innsjøen, jo mer fosfor synker til bunns. Det er laget gode empiriske sammenhenger med hensyn til vannets oppholdstid og innsjøens tilbakeholdelse av fosfor (fosfor- retensjon- se figur 7).

Figur 6. Utviklingen av Tot-P i Mjøsa i tidsperioden fra 1972 til 2015 (Kilde: NIVA 2016).

Dagens fosforbelastning

Ut fra konsentrasjonen av Tot-P i utløpet av Mjøsa ved Minnesund og vanntransporten gjennom året kan det en få et bilde av mengden fosfor som forlater innsjøen hvert år. For å få et bilde av mengden fosfor som tilføres innsjøen hvert år må vi i tillegg til den fosformengden som forlater innsjøen regne inn retensjonen av fosfor, den delen som sedimenterer ut i innsjøen hvert år. Samlet sier dette noe om hvor store de årlige fosfortilførslene til Mjøsa er.

Ved utløpet kan vi anslå den årlig transport av totalfosfor til vassdraget nedstrøms (Vorma) ut fra en midlere fosfor konsentrasjon på 6 µg/l (figur 6 ) og en midlere årlig vannmengde på 321 m³/sek (http://vassdragsforbundet.no/mikpublish/viewarticle.php?id=11). Dette gir en estimert eksport av Tot-P ved Minnesund på 0,002 kg/sek og 60,74 tonn/år.

Mjøsa representerer et enormt vannvolum (56,36 km³) og med en beregnet oppholdstid på 4,89 år.

Erfaringstall med hensyn til retensjon av fosfor indikerer at denne her er på vel 50 % (figur 7). Dette gir et anslag for de årlige tilførslene til Mjøsa av total fosfor som er på vel 120 000 kg /år.

Figur 7. Sammenheng mellom fosforretensjon og oppholdstid i innsjøer (Kilde: Holtan mfl.

1990).

5. Støy

I og med at produksjonsvolumet økes fremover vil dette kreve at inntransporten av poteter

som kommer med trailere øker. (ca 1 ekstra leveranse om dagen). Bedriften er lokalisert i et

Vi venter ikke noen problemer knyttet til støy i forbindelse med det økte potetinntaket som nå er planlagt. Gjøvik kommune ble informert om produksjonsplaner fra HOFF SA,

13.09.2017.

6. Fremtidige utslippskrav

6.1 Hoff SA’s utslipp

Utslippene fra HOFF SA’s virksomhet i Gjøvik er ikke giftige eller har uheldige forbindelser som akkumuleres i nærings-kjeden på noen måte. Det består av organisk materiale og næringssalter som innsjøens dyre- og planteliv omsetter på en naturlig måte, og som går inn i næringskjeden og ender opp som næringsdyr for fugl og fisk. Innsjøens selvrensingsprosesser håndterer dette dersom ikke resipient-kapasiteten overbelastes. For at det skal skje må den samlete belastningen være større enn selvrensingsevnen i nærområdet til utslippet. Er det tilfelle trengs det tiltak der en ved hjelp av kost nytte vurderinger lager en plan for å bringe belastningen i området i likevekt med innsjøens

tåleevne/bærekraft og setter inn tiltak deretter. Mjøsaksjonen i sin tid er et godt eksempel på dette.

Suspendert materiale

Utslippet av suspendert materiale (SS) fra jordfellings-anlegget ligner i stor grad på erosjons- materiale (jord/sand/silt) fra de mange tilløpsbekkene til Mjøsa. Utslippet er meget beskjedent og har her liten betydning, noe sedimentering kan over tid oppstå i utslippsområdet som eventuelt kan fjernes vha mudring (behov for dette synes å være lite, da partiklene som har passert jordrense- anlegget har liten partikkelstørrelse og dårlig evne til å sedimentere).

Data fra overvåkningen i 2016 viste et samlet utslipp på 870 kg, og estimert ut fra egenvekt tilsvarer det et årlig volum på ½ m³. Det antas at tilførselene fra Hunnselva av SS er i en helt annen

størrelsesorden likeså avrenning fra veier og flater i byen. Rambekk RA har ikke krav til overvåkning SS i avløpsvannet i sitt.

Organisk materiale KOF

Data fra overvåkning av avløpet fra Hoff SA i 2016 viste en samlet årlig tilførsel av KOF til Mjøsa på 39,7 tonn. Utslippet er beskjedent når det sammenlignes med andre utslipp i dette området og det ser ut til at innsjøens selvrensingsevne håndterer denne tilførselen av organisk materiale uten å være overbelastet. Produksjonen skal økes og vil etter hvert kreve et potetinntak på 50 000 tonn. Hvordan det vil endre utslippet fra bedriften er nærmere redegjort fpr i avsnitt 6 og 7. Arbeid med en ny utslipps-avtale er en del av en revidering av dagens konsesjon. Det er ikke kjent hvilke krav til rensing avløpsvannet fra bedriften på Gjøvik vil få i fremtiden.

Fosfor

Det samlete utslippet fra Hoff SA Gjøvik var for året 2016 på bare 9 kg. Dette er svært lavt relatert til andre utslipp i nærområdet, men er et resultat av en omstendelig og kostbar renseprosess i

bedriften.

Fosfor er fokusområde i utslippet fra bedriften og i forhold til innsjøens tåleevne med hensyn til eutrofiering. En fremtidig vinn – vinn løsning for både bedriften og innsjøen – er å redusere

rensekravene noe samtidig som avløpsrøret forlenges slik at utslippet kommer under sprangskiktet.

Da vil ikke næringssaltene i avløpet være tilgjengelig for algevekst i vekstsesongen og effekten vil være langt bedre enn dagens løsning. Dette gjelder også avløpet fra Rambekk RA.

6.2 Vurdering av dagens renseanlegg

Som det kommer frem av grunnlagsdataene omtalt tidligere i søknaden oppnår renseanlegget ved Hoff SA, Gjøvik gode rense-resultater. Dette gjelder samtlige parametere. Noe som indikerer gode rutiner og at det legges ned en stor innsats i å få anlegget til å fungere så optimalt som mulig.

6.3 Vurdering av økte avløpsmengder / konsentrasjoner / krav

Nøkkelord her er : Rensekrav ihht. type utslipp og resipientkapasitet, vurdert opp mot samlet belastning. Likhet mellom utslipp - sammenlignbare krav - hindre overrensing.

( Det er mulig å rense alt vann til drikkevannskvalitet – hvis en har ubegrensede økonomiske ressurser )

Ved Hoff SA, Gjøvik ser man for seg en gradvis økning av produksjonen med 25 % fra ca. 40.00 tonn i dag til 50.000 tonn pr. år. Dette tilsier at det kan være behov for noen justerenede tiltak ved

eksisterende renseanlegg, men at de da bør kunne håndtere en forventet økning i avløps-mengdene.

Forutsatt at dagens konsentrasjoner opprettholdes og at vann-mengder øker proporsjonalt med økt produksjon, vil den daglige belastningen også øke tilsvarende. Eventuelle tiltak for å opprettholde god reduksjon i renseanlegget vil ta høyde for en slik økning.

I tabellene 9 og 10 er dagens belastning sammenlignet med fremtidig "dimensjonerende" belastning dels basert på utslippstall fra 2016 og utslippskrav relatert til potetinntak.

Tabell 9. Utslippstall for 2016 ved et potetinntak på 33 000 tonn og antatt fremtidig belastning ved et mottak på 50 000 tonn og samme rensegrad

Parameter Utslipp til Mjøsa i 2016 Samlet ved 33.000 tonn*

Fremtidig utslipp til Mjøsa ved 50.000 tonn

Gjeldene Konsesjonskrav tonn/ år kg/ døgn tonn / år kg/døgn tonn / år kg/døgn

KOF 39,7 108,76 66,17 181,29 48,0 131,5

SS 0,807 2,21 1,22 3,34 2,0 5,48

Tot - P 0,009 0,025 0,0136 0,037 0,017 0,047

* Verdier referer seg til data i egenmelding for året 2016

I dag er rensekravet relatert til antall tonn poteter som tas inn. Dersom kravene videreføres og endres proporsjonalt med dagens krav vil de da bli som i tabell 10.

Tabell 10. Konsesjonskrav i dag og nye antatte krav ved et fremtidig mottak på 50 000 tonn Parameter Gjeldene Konsesjonskrav

ved 40 000 tonn

Fremtidig utslipp til Mjøsa ved 50.000 tonn

Økt krav til rensing ved 50 000 tonn tonn / år kg/døgn tonn / år kg/døgn tonn / år kg/døgn

KOF 48,0 131,5 60 164,4 12,0 32,9

SS 2,0 5,48 2,5 6,9 0,5 1,42

Tot - P 0,017 0,047 0,021 0,058 0,004 0,011

6.4 Vannbruk

Vannmengden i 2016 knyttet til selve produksjonen ved anlegget på Gjøvik og som så ble håndtert gjennom renseanleggene var i alt på 104 067 m3.

Antar vi en paralell utvikling i forbruket vil vannforbruket når inntaket når 50 000 tonn poteter, forventes å være på 157 677 m3/år eller 432 m3/døgn. Denne vannmengden tilsvarer en samlet vannstrøm gjennom produksjonslinjene på ca. 5 liter pr. sekund.

7 Vurdering av aktuelle tiltak

Aktuelle tiltak på rensesiden er avhengig av hvilke krav som settes av Fylkesmannen i den reviderte utslippskonsesjonen. Utslippsgrenser er ikke fastlagt, men FM har nevnt ved flere anledninger at han vil på sin side se nærmere på fastsettelsen av anvendte utslippskrav for bedriften.

Normalt vil krav settes tilsvarende liknende industriutslipp og hvor det er tatt hensyn til resipientens resipientkapasitet. En mulig annen løsning i forhold til dagens mengde-krav er å sette nye

utslippskrav som relaterer seg til en %-vis reduksjon av viktige komponenter som KOF og Tot – P i avløpsvannet (%-vis rensegrad). Videre er det ut fra den aktuelle resipienten naturlig å fokuseres mer på den årlige utslipps-mengden i stedet for strenge utslippskrav relatert til ukeverdier, da det er den årlige belastningen som er viktig for resipientens «helsetilstand». Det forventes ut fra forhold nevnt tidligere i søknaden at fremtidige utslippskrav blir mindre strenge enn i dag – og at en åpner opp for en større fleksibilitet gjennom året enn dagens krav så lenge års kravet overholdes.

Tabell 11. Estimerte konsentrasjoner av KOF, SS og Tot-P i avløpsvannet fra Hoff SA Gjøvik ved et årlig inntak av poteter på 50 000 tonn, og ut fra dagens rensegrad.

Parameter

A Dagens utslipp ved 33.000 tonn

B Fremtidig utslipp ved 50.000 tonn

Konsentrasjon i utslipp ved A

Konsentrasjon i utslipp ved B

KOF 1259 mg/s 1908 mg/s 382 mg/l 382 mg/l

SS 25,6 mg/s 38,8 mg/s 7,76 mg/l 7,76 mg/l

Tot - P 0,289 mg/s 0,438 mg/s 0,088 mg/l 0,088 mg/l

Vannbruk 3,3 l/s 5,0 l/s

8 Diskusjon – Rensekrav

I foregående avsnitt er det redegjort for produksjonsvolum, utslippsforhold, nåværende utslipps- konsesjon, overvåkningsdata og utslippskrav samt renseinnretninger. Videre er utslippsløsning, resipient og resipientforhold omtalt samt utslippsforhold ved en del andre kilder som bidrar med de samme utslippskomponentene som er i utslippet fra Hoff SA Gjøvik.

Dagens rensekrav som bedriften er pålagt virker strenge og krever en omstendelig renseprosess og en betydelig ressursbruk for å tilfredsstille. Det gjelder både anleggskostnader, drift og vedlikehold, samt kjemikalie- og energibruk. Det ble ved den forrige fastsettelsen av utslippskrav blant annet påpekt fra Gjøvik kommune (som drifter Rambekk RA) i høringsrunden at utslippskravet som var satt til dette utslippet var svært strengt og at det samlete utslippet av fosfor fra industrien i Oppland til Mjøsa da bare var på 0,6 % - - og det er sikkert lavere i dag. Dette samt våre egne beregninger vist i denne søknaden gir noen relasjoner på hva utslippet fra Hoff SA Gjøvik betyr for fosforbudsjettet i Mjøsa og eutrofisituasjonen i innsjøen.

Videre vil vi fremheve at FM ga til en av kommentarene som da var kommet inn til gjeldene utslipps- tillatelse (datert 08. 06. 2011), som tilsvar på punkt 2 mht KOF : FM anser det vesentlige for utslipp av

KOF til Mjøsa å være det totale utslippet over år, ikke ukeutslipp – et viktig prinsipp for alle utslippskomponentene som også må være førende for hvordan et fremtidig utslippskontroll og overvåkningsprogram utformes.

9 Litteratur

Berge, D. 2010. Vassdragsreguleringer og biologisk produksjon i innsjøer.

NIVA rapport nr 6066-2010

Holtan, H., D. Berge and J. Molvær 1990. Retention of nutrients in lakes and rivers with comments on retention in fjords. Paper prepared for The Convention for the Prevention of Marine Pollution from Land-besed Sources. Ad Hoc Working Grpoup on Methods of Calculation of Nutrient Inputs. NIVA 25-27 Sept. 1990. 13. pp.

NIVA 2016 Løvik J. E. m fl. 2016. Forurensingssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver i 2015. 74

NIVA rapport nr 7009 : 2016. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2382709/7009- 2016_200dpi.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Vedlegg A 1 :

Vedlegg A 2:

Vedlegg A 3 :

Vedlegg A :

Vedlegg B :