Grunnleggende ferdigheter i

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen

Resultatene fra IALS, ALL og PIAAC sett i et norsk og et internasjonalt perspektiv

Egil Gabrielsen

Lesesenteret, Universitetet i Stavanger

Tema

• Kartleggingen av voksnes basisferdigheter (IALS, ALL og PIAAC)

– Hvordan måles grunnleggende ferdigheter?

– Hovedresultatene fra de tre undersøkelsene

• Hvem og hvor mange bør vi bekymre oss for?

• De siste årenes målinger av

basisferdigheter hos barn, unge og voksne sett i sammenheng

• Et blikk på de norske tilbudene til voksne med svake basisferdigheter

• Hvilke utfordringer står vi overfor?

Hvorfor har grunnleggende ferdigheter fått så mye oppmerksomhet?

Samfunnsnivå

* Betydning for utviklingen av demokratiske verdier

* Makroøkonomiske perspektiver

Individnivå

* Tilfredsstille arbeidslivets krav

* Forutsetning for sosial og kulturell fungering (Medborgerkompetanse)

IALS

• Gjennomført i perioden 1994 – 98

• Sverige deltok i 1994

• Danmark, Finland og Norge i 1998

• I alt: 21 land

• Aldersgruppen 16 – 65 år

• Måleskala: 0 - 500

Leseskalaene

IALS

Leseferdighetsnivå

• Nivå 1

– Enkel tekst

– Identifisere en opplysning (identisk el. synonym) – Ev. distraktor plassert langt fra riktig svar

• Nivå 2

– Litt mer komplisert tekst

– Teksten inneholder distraktorer, eller krever logisk slutning

– Leseren kan bli bedt om å integrere to eller flere opplysninger fra teksten

Leseferdighetsnivå

• Nivå 3

– Flere distraktorer i teksten

– Krever integrasjon av informasjon fra ulike deler av teksten

– Leseren må finne fram til korrekt svar med utgangspunkt i enkle logiske slutninger

• Nivå 4/5

– Kompliserte tekster av varierende lengde

– Krever sammenligninger av flere elementer i teksten

– Mer abstrakt språk

Oppgaver med utgangspunkt i prosatekst

• Hvor mange dager bør du maksimalt ta

denne medisinen?

• List opp tre

situasjoner hvor du bør konsultere lege

• Hvor mange tabletter kan en ta i løpet av et døgn?

Oppgaver med utgangspunkt i dokumenttekst

• Hvor mange prosent av lærerne i Hellas er kvinner?

• Oppgi alle de landene hvor prosentandelen av kvinnelige lærere er på mellom 60% og 75 %

• I hvilket land utenom Nederland er kvinner i mindretall i

læreryrket?

Forholdet mellom IALS og ALL

• Utvidelse av IALS

• Leseferdighet

• Tallforståelse

• Problemløsning

• Utvidet bakgrunns- intervju

bl.a. med fokus på IKT- bruk

• Norge med i 2003

• Runde 2 ferdig i 2008

”Using printed and written information to function in

society, to achieve one’s goals and to develop one’s

knowledge and potential”

Funksjonell leseferdighet

To leseskalaer

Prosa Dokument

Nytt måleområde (1)

Numeralitet ”Numeracy is the

knowledge and skills required to effectively manage and respond to the mathematical demands of diverse situations”

”Hverdagsmatematikk”

Oppgaveeksempel på numeralitetsskalaen

• Bensintanken på denne bilen tar 48 liter.

Omtrent hvor mange liter bensin er det igjen på

tanken?

(Dersom en går ut fra at bensinmåleren er nøyaktig)

Oppgaveeksempler på numeralitetsskalaen

11: Du kaster to terninger, den ene etter den andre.

Du får en treer på den

første terningen. Hvor stor er sjansen for at du også vil få en treer på den andre

terningen?

12: Du kaster to seks-

sidede terninger samtidig.

Hvor stor er sjansen for at du skal oppnå 2 seksere?

Nytt måleområde (2)

Problemløsning ”Problem solving is

goal directed thinking and

action in situations for which no routine solution procedure is available”

• Link til IALS og ALL (samme teorigrunnlag)

• EN leseskala (med utvidet definisjon)

• Inkluderer digitale tekster

• Ny skala for Problemsolving (in technology- rich environments)

• Fokus på Component-skills

• Langt flere land med (23+9)

Hva kan sammenlignes i de tre

undersøkelsene?

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Innvendinger mot IALS, ALL og PIAAC

• Teorigrunnlaget

• Oppgavenes relevans

• Frafallet

Resultater

fra IALS, ALL og PIAAC

sett med norske øyne

HOVEDBUDSKAP NR. 1

• Norge kommer godt ut av de

internasjonale sammenligningene – men gjør det svakere i PIAAC enn

i IALS og ALL

De ti beste landene i IALS rangert etter resultatet på Dokumentskalaen

0 20 40 60 80 100 120

Sverige

Norge

Danmark

Finland

Nederland

Tyskland

Tsjekkia

Canada

Belgia (flam sk)

Australia

Nivå 4/5 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1

Dokumentskalaen i ALL

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4/5 Gj.snitt s.e.

% % % %

Norge 9 24 40 28 295,1 0,9

Nederland 10 28 44 18 284,1 1,1

Canada 16 27 37 21 280,6 0,6

Bermuda 17 30 33 21 280,0 1,5

New Zealand 13 31 41 15 278,8 0,9

Australia 16 28 37 19 278,5 1,1

Sveits 16 36 36 12 276,6 1,6

USA 20 33 35 13 269,8 1,5

Ungarn 19 36 33 12 267,9 1,3

Nuevo Lion 44 40 14 2 226,2 1,1

Italia 47 33 17 4 225,8 1,7

De nordiske leseresultatene i PIAAC

Under

nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Missing

Danmark

270,8

3,8 11,9 34,0 39,9 9,6 0,4 0,4

Finland

287,6

2,7 8,0 26,5 40,7 20,0 2,2 0,0

Norge

278,4

3,0 9,3 30,2 41,6 13,1 0,6 2,2

Sverige

279,2

3,7 9,6 29,1 41,6 14,9 1,2 0,0

Leseferdighet (Prosa- og Dokumentskalaen)

IALS PIAAC

• Sverige 306 94

• Norge 294 98

• Danmark 289 98

• Finland 287 98

• Nederland 286 94

• Tyskland 282 94

• Canada 279 94

• Tsjekkia 274 98

• Belgia ^(Fl.) 277 96

• USA 273 94

• Australia 272 96

• Japan 296

• Finland 288 (+ 1)

• Nederland 284 (- 2)

• Australia 280 (+ 8)

• Sverige 279 (- 27)

• Norge 278 (- 16)

• Tsjekkia 277 (+ 3)

• Belgia (Fl.) 275 (- 2)

• Canada 273 (- 6)

• Danmark 271 (- 16)

• Tyskland 270 (- 12)

• USA 270 (-3)

-30 -20 -10 0 10 20 30 40

Poland Australia Italy England Northern Ireland Ireland Finland Netherlands OECD Average Czech Republic United States Canada Germany Norway Denmark Sweden

Score point change in literacy performance between IALS (1994) and PIAAC (2012)

Note: Statistically significant score point changes are marked in a darker tone.

Change in literacy performance between IALS and PIAAC, ages 16-65 years

Numeralitetsskalaen - ALL

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Gj.snitt s.e

% % % %

Sveits 9 31 38 23 289,8 1,0

Nederland 10 26 39 24 288,6 1,2

Norge 11 30 42 18 284,9 1,0

Ungarn 15 37 37 12 273,2 1,2

Canada 20 30 33 17 272,3 0,7

Australia 20 30 33 18 271,5 1,2

New Zealand 20 31 33 16 270,9 1,0

Bermuda 21 33 30 16 269,7 1,6

USA 27 32 29 13 260,9 1,5

Italia 44 37 17 3 233,3 1,4

De nordiske resultatene på skalaen for Tallforståelse i PIAAC

Under

nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Missing

Danmark

278,3

3,4 10,8 30,7 38,0 14,9 1,7 0,4

Finland

282,2

3,1 9,7 29,3 38,4 17,2 2,2 0,0

Norge

278,3

4,3 10,2 28,4 37,4 15,7 1,7 2,2

Sverige

279,1

4,4 10,3 28,7 38,0 16,7 1,2 0,0

Numeralitet (Tallforståelse)

ALL PIAAC

• Sveits

• Nederland

• Norge

• Ungarn

• Canada

• Australia

• New Zealand

• USA

• Italia

• Japan 288

• Finland 282

• Nederland 280 (-7)

• Sverige 279

• Norge 278 (-8)

• Danmark 278

• Canada 265 (-9)

• USA 253 (-8)

• Italia 247 (+16)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

HOVEDBUDSKAP NR. 2

• Norge kommer godt ut av de internasjonale sammenligningene i IALS, ALL og PIAAC….

• ….. også i Norge er det store grupper i alderen 16 – 65 år som har svake og meget svake ferdigheter på de målte områdene

Hvor mange skal vi bekymre oss for?

OECD:

• Både nivå 1 og 2 representerer for

svake basisferdigheter sett i forhold til kompetansekravene i arbeids- og

hverdagsliv

• ”The quality of life shift occur between level 2 and 3”

…. men:

• Bruk av dette kriteriet inkluderer i

Norge 40 % av aldersgruppen 16 – 65 år i ”bekymringsgruppen”

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Norge har valgt en mer ”forsiktig”

avgrensing av risikogruppen

• Nivå 1 på minst en av de fire skalaene som kriterium betyr 26 % av alle i

voksengruppen (ca. 750.000)

• Nivå 1 på minst en av skalaene for P, D og N som risikogruppe inkluderer 15 % i risikogruppen (ca. 430.000)

Bekymringsgruppen i PIAAC

• OECD mindre kategoriske i rapporteringen fra PIAAC

• Norge: ca. hver sjette informant i PIAAC (16 %) skårer på eller under nivå 1 på

Leseskalaen og/eller Numeralitetsskalaen (ca. 550 000 voksne)

• Tre grupper omtales nærmere:

– Voksne med innvandrerbakgrunn – Yngste aldersgruppe

– Voksne utenfor arbeidslivet

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Kort om Components

Består av tre deltester:

• Ordforståelse (Print vocabulary)

• Setningsforståelse (Sentence processing)

• Tekstforståelse (Passage Comprehension)

Hva viser Component- resultatene?

• Høyere skåre og kortere responstid med økende leseferdighetsnivå

• Takeffekt for nivå 2 på Ordforståelse

• Takeffekt for nivå 3+ for Setnings- og tekstforståelse

---

Signifikante forskjeller mellom ikke- innvandrere og innvandrere

Mulige forklaringer på den norske tilbakegangen

1. Stor økning i andel innvandrere til Norge i perioden 1998 - 2012

– 1998 (IALS): 210 000 - 4 prosent av utvalget hadde ikke norsk som førstespråk – 2003 (ALL): 320 000 - 6 prosent av

utvalget var født utenfor Norge (70 prosent i ikke-vestlige land)

– 2011 (PIAAC): 620 000 - 13 prosent av utvalget var født utenfor Norge (flertallet i ikke –vestlige land)

Hvem defineres som innvandrer?

• SSB endret kategoriseringen i 2008

• Født utenfor Norge med to utenlandske foreldre

• Født i Norge med foreldre hvor begge er født utenfor Norge

• Alle informanter i Norge fikk oppgavene i norsk språkdrakt

Innvandrergruppen

Dokumentskalaen

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Norge Sverige/Danmark Vestlig land Ikke- vestlig land

Nivå 4/5 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1

Sammenlikninger –

Leseferdighetsskalaen PIAAC

Norskfødt

Under nivå 1: 1 %

• Nivå 1: 8 %

• Nivå 2: 31 %

• Nivå 3: 45 %

• Nivå 4/5: 15 %

• Snitt: 284

Innvandrere (ikke DK og S)

Under nivå 1: 15 %

• Nivå 1: 20 %

• Nivå 2: 31 %

• Nivå 3: 25 %

• Nivå 4/5: 9 %

• Snitt: 238

Resultater for innvandrerbefolkningen i IALS, ALL og PIAAC

Lesing

IALS 271

ALL 277

PIAAC 238

Tallforståelse

ALL 270

PIAAC 229

Sammenligning av ALL-resultatene til ulike grupper av innvandrere

Måleområder 0 3 Odds

på nivå 1 el. 2 % %

Oslo-regionen 12 67 6,8**

Pakistan 10 63 6,1**

Somalia 11 72 9,1**

Vietnam 18 75 7,8**

Nasjonalt

utvalg 29 41 3,6**

Ikke

innvandrer 52 22 1

Fordeling etter botid i Norge

Måleområder 0 3 Odds

på nivå 1 eller 2

Oslo-regionutv.

0-5 år 5 79 14,2**

5-10 år 10 76 9,6**

10+ år 15 57 4,8**

Nasjonalt utvalg

0-5 år 26 44 5,6**

5-10 år 25 45 4,3**

10+ år 34 36 2,6**

Ikke innvandrer 52 22 1

Alt er likevel ikke håpløst…..

• Regresjonsanalyser som kontrollerer for sentrale bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning og arbeidsmarkedsstatus viser følgende skåreforskjeller mellom

innvandrere og voksne født i landet i Norden (PIAAC)

• Norge 42,8 poeng

• Danmark 43,6 poeng

• Sverige 51,5 poeng

• Finland 60,4 poeng

Mulige forklaringer på den norske tilbakegangen

2. Betydelig svakere resultater i den yngste aldersgruppen

Leseferdighet: Norge ett av tre land hvor yngste aldersgruppe skårer signifikant svakere enn

landsgjennomsnittet (sammen med England og Kypros)

Tallforståelse: Norge blant de 7 landene hvor yngste aldersgruppe skårer signifikant svakere enn landsgjennomsnittet

Sammenligninger for yngste aldersgruppe - Leseferdighet

Alder IALS ALL PIAAC 16 – 20 295/301 296/302

16 – 19 268

16 - 65 289/297 290/295 278

Score point change in literacy performance between IALS (1994) and PIAAC (2012)

Average Average Average Average Average Average

OECD Average -2 -8 -2 0 0 8

Australia 8 4 5 10 12 20

Canada -5

Czech Republic -3 -6 -1 -4 -5 4

Denmark -18 -21 -19 -15 -18 -12

Finland 0 -14 3 6 7 10

Germany -12 -10 -9 -11 -18 -11

Ireland 2 -6 4 3 8 15

Italy 7 -10 1 6 18 26

Netherlands -2 -2 0 6 -1 3

Norway -16 -30 -17 -11 -12 -3

Poland 35 27 34 31 40 56

Sweden -26 -33 -28 -20 -25 -21

United States -4 5 0 -6 -11 -2

England (UK) 6 -8 3 2 6 30

Northern Ireland (UK) 5 -4 7 8 6 15

All adults 24 or less 25-34 35-44 45-54 55 plus

Sammenligninger for yngste aldersgruppe - Tallforståelse

Alder ALL PIAAC 16 – 20 282

16 – 19 264

16 - 65 286 278

Vist på en annen måte

230 240 250 260 270 280 290 300

Average Average Average Average Average Average Average Average Average Average Aged 16-19 Aged 20-24 Aged 25-29 Aged 30-34 Aged 35-39 Aged 40-44 Aged 45-49 Aged 50-54 Aged 55-59 Aged 60-65

PIAAC Numeracy scores OECD /Norway 5 year age groups

2012 2012

Litt skolehistorie

• 1739 Katekismeskolen etableres

• 1860 Innføring av flere fag

• 1889 Folkeskolelovene innføres

• 1920 7-årig folkeskole for de fleste

• 1939 Normalplanen

• 1951 Spesialskoleloven

• 1959 Forsøksplan for 9-årig skole

• 1969 Grunnskoleloven

• 1974 Mønsterplanen (M-74)

Mulige forklaringer på den norske tilbakegangen (2)

• 1976: Verdens beste skole?

• 1991: Reading Literacy Study

– For 9-åringer og 14-åringer – Forløperen for PIRLS og PISA

• Det norske «Sputniksjokket» like etter årtusenskiftet

 Resultatene på PISA 2000

 Urovekkende svake leseresultater for de første L97- kullene (Restandardiseringen av kartleggingsprøve 3.

trinn)

•Resultatene på PIRLS 2001

Mulige forklaringer på den norske tilbakegangen (2 forts..)

• Hva hadde vi gjort med «verdens beste skole»?

– Reform 94 – Reform 97

• Sputniksjokket førte til betydelige endringer i det norske

utdanningssystemet

– Reorganisering av Kvalitetsutvalget – Innføring av nasjonale prøver og

kartleggingsprøver

– Ny læreplan: Kunnskapsløftet i 2006 – Betydelig satsing på lesing og regning

HVA HAR PISA VIST OSS I NORGE?

PISA (15 –åringer)

• Resultater fra 2000, 2003, 2006, 2009 og 2012

• Ett hovedområde i hver måling

(lesing, regning og naturvitenskap)

• Norge under eller rundt internasjonalt gj.snitt

• Stor spredning i Norge

• Store kjønnsforskjeller

• Leseresultatene 2009 = 2000

• Regneresultatene 2012 = 2003

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

HVA HAR PIRLS VIST OSS I NORGE?

• PIRLS (10-ÅRINGER)

• 2001 og 2006:Resultater rundt internasjonalt gj.snitt

• Stor spredning i de norske resultatene

• Store kjønnsforskjeller i jentenes favør

• Litt framgang i 2011

• Ny runde i 2016 på både 4. og 5. trinn

• 2001-årgangen deltok i PIAAC

PIRLS 2011 -resultater for de

nordiske landene

Et blikk på resultatene til våre nordiske naboland

• Finland:

– Skårer høyt på RLS, PISA, TIMSS og PIRLS (2011)

– Nedadgående tendens i PISA 2012

– Holder samme nivå i PIAAC som i IALS 1998 (+

1 skårepoeng)

– De svake aldersgruppene i IALS (50 +) er

«erstattet» av deltakere fra PISA 2000 - 2009

• Danmark:

– Fikk sitt Sputniksjokk i 1991 (RLS)

– Gode resultater i PIRLS 2006 og 2011, svakere i PISA og TIMSS

– Tallmessig tilbakegang i PIAAC tilsvarende Norge (16 skårepoeng)

Et blikk på resultatene til våre nordiske naboland

• Sverige:

• Gode resultater i 1991 (RLS), PIRLS 2001 og PISA 2000

• Nedadgående tendens i PIRLS og PISA

• Klart størst tilbakegang av alle IALS- landene i PIAAC (27 skårepoeng)

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Voksne utenfor

arbeidslivet

Risikogruppen fordelt etter arbeidsmarkedstatus ALL

P, D og N

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Student/Elev

I arbeid

Arbeidsledig

På stønadsordning

Hjemmearbeidende

Tidligpensjonist

Arbeidsmarkedsstatus

Nivåfordeling i PIAAC i prosent (ALL-resultater i parentes)

• I arbeid Literacy Numeracy

Nivå 1 eller lavere 10 (7) 11 (8)

Nivå 2 29 (23) 28 (28)

Nivå 3+ 61 (70) 61 (64)

• Arbeidsledig

Nivå 1 eller lavere 20 (13) 26 (17)

Nivå 2 36 (33) 35 (30)

Nivå 3+ 44 (54) 39 (53)

• Utenfor arbeidslivet

Nivå 1 eller lavere 23 (25) 28 (26)

Nivå 2 38 (37) 35 (42)

Nivå 3+ 39 (38) 37 (32)

Krav til bruk av leseferdigheter i jobben

Faktiske

leseferdigheter

Høye Lave

Høye

Høye/middels krav

og ferdigheter 42 %

Kompetanse - underskudd

(sårbarhet) 6 %

Lave

Kompetanse - overskudd

27 %

Lave/middels krav og

lave ferdigheter 25 %

Uførhet og ALL-skåre 51 – 60 år

(

DELTAKELSE I ETTER- OG

VIDEREUTDANNING

0 10 20 30 40 50 60 70

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4/5

Konsekvenser av

voksenundersøkelsene i Norge

• IALS

– Etableringen av VOX

– Falt sammen med styrkingen av voksnes rett til utdanning

• ALL

– Etableringen av BKA-programmet

• PIAAC

– Eget forskningsprogram under NFR

• Generelt

– Økt fokus på viktigheten av tidlig innsats

Voksnes rettigheter (på papiret)

• Fra 2000^: Rett til videregående opplæring for personer som er født før 1978 og som ikke har gjennomført slik opplæring. Utvidet i 2009.

• Fra 2002^: Voksne som har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter på

grunnskolens nivå, har rett til slik opplæring med hjemmel i opplæringslovens §§ 4A-1 og 4A-2. (St.meld. Nr. 16 (2006 – 2007)

Utdrag fra Riksrevisjonens konklusjoner

• Halvparten av kommunene informerte ikke om voksnes grunnskolerett

• En tredjedel av kommunene hadde ikke grunnskoletilbud for voksne

• Svært få små kommuner hadde et slikt tilbud

Utdrag fra Riksrevisjonens konklusjoner (3)

• Halvparten av fylkeskommunene har ikke

gjennomført kartlegging når det gjelder behovet for videregående opplæring

• Mange voksne med rett til å bli

realkompetansevurdert, får ikke en slik vurdering

• I forhold til de vurderte har fylkeskommunene en ulik praksis for i hvilken grad den godkjente kompetanse resulterer i et avkortet og tilpasset opplæringstilbud

• Forskjellsbehandlingen innebærer at de voksne elevene risikerer å måtte gjennomføre en lengre opplæring enn de har behov for

Dagens situasjon

• Den kommunale voksenopplæringen

– 2014: 38 000 deltakere i norskopplæringen for innvandrere

– 2014: Grunnskole for voksne:10 000 deltakere, over 90 prosent er innvandrere

• Økonomien en utfordring

– Meget heterogen gruppe av deltakere

mht.utdanningsnivå og språkkompetanse

– Kvalifiseringen tar lengre tid enn stipulert for mange

• Er lovverket tilpasset dagens målgruppe og virkelighet?

Programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (1)

• Introdusert i 2005 – oppstart 2006

• BKA skal medvirke til å styrke grunnleggende lese-, skrive-, regne og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere slik at færre faller ut av arbeidslivet og flere kan delta i opplæring og utdanning

• Voksne med lite formell utdanning er en viktig målgruppe

• Virksomheter i industrien og pleie og omsorgssektoren vanligst til nå

I en evaluering av BKA-programmet i 2010:

• rapporterte 60 prosent av virksomhetene at BKA- kurs hadde ført til bedre kommunikasjon og

samarbeid.

• 55 prosent mente at det hadde ført til bedre gjennomføring av arbeidsoppgaver.

• flere fortalte at kursene hadde skapt åpenhet og toleranse for utfordringer knyttet til

basisferdigheter.

• noen av virksomhetene meldte også om redusert sykefravær som en konsekvens etter endt

opplæring.

Tall fra BKA-programmet

• Fra 15 millioner i 2006 til 140 millioner i 2014 (495 prosjekter)

• Rundt 48 000 deltakere har til nå gjennomført et BKA-kurs.

• De grunnleggende ferdighetene har helt fra starten vært lesing, regning og digitale ferdigheter

• I 2014 ble også opplæring i muntlig norsk inkludert i tilbudet.

Utvidelsen har medvirket til at andelen deltakere med

minoritetsspråklig bakgrunn økte til fra 24 prosent i 2013 til 38 prosent i 2014 (Vox 2015).

Hva med de utenfor arbeidslivet?

• Introduksjonsprogrammet for

flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere

– Etablert i 2004

– Varierende resultater; noen kommuner får 70 prosent ut i arbeidslivet; andre 40

• «Vi har klokkertro på lover og

rettigheter. Men vi har liten evne til å lage effektive utdanningsløp for

voksne» (Vibeche Holte, rektor ved Gran og Lunner voksenopplæring i Utdanning nr. 15/2015)

Fortsatt mange utfordringer

• Motivasjon av voksne med negative skoleerfaringer/svake

basisferdigheter

• Manglende erkjennelse av egne problemer

RISIKOLESERNES VURDERING AV EGEN LESEFERDIGHET (IALS)

Svært Godt Middels Dårlig

Aldersgr. godt

16 – 30 19 43 31 7 %

31 – 44 23 42 29 6 %

45 - 65 22 45 29 5 %

• Motivasjon av voksne med negative

skoleerfaringer/svake basisferdigheter

• Manglende erkjennelse av problemet

• Store språkutfordringer

• Økonomi

• Manglende lærerkompetanse?

= Fortsatt store utfordringer

Lesesenteret

www.lesesenteret.no

Kort oppsummert

• Langtidsstudier av voksengrupper bekrefter betydningen av gode

basisferdigheter

– For utdanningsnivå

– For arbeidsmarkedstilknytning – For integrering i et nytt land – For fysisk og psykisk helse