• Satsar og vilkår for tilskot

Tilskot til drenering

Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

1

Tema

• Satsar og vilkår for tilskot

• Krav til søknaden

• Vurdering av miljøverdiar og -utfordringar

Sats systematisk grøfting, profilering og omgraving:

1.000 kr/daa (Stortinget/jordbruksforhandlingane)

3

Dersom ein mindre del av skiftet blir drenert systematisk,

blir berre denne delen lagt til grunn. Kommunen vurderer.

Sats usystematisk grøfting, avskjæringsgrøft, open kanal:

15 kr/m, maksimalt 1.000 kr/daa berørt areal

Tiltaksareal er den delen som blir direkte påverka av tiltaket

og som blir drenert. Kommunen vurderer.

SMIL-tilskot?

5

Kan bli gitt til dreneringstiltak:

1. Tiltak mot forureining:

Erosjonssikring

2. Kulturlandskapstiltak:

Gamle kanalar

Ikkje både SMIL-tilskot og

dreneringstilskot til same grøfta.

Hard prioritering av SMIL-midla..

Avgrensingar i tilskot

1,9 mill kr til Hordaland. Kommunen gjer vedtak. Truleg nok pengar i alle kommunane grunna låg tilskotssats.

Berekna tilskot under kr 3.000 blir ikkje betalt ut (3 daa eller 200 meter) Ein må levere eitt søknadsskjema per eigedom, men det kan bli handsama som éin søknad.

Vilkår

• Til eigar, utleigar eller leigetakar.

• Ikkje til tiltak som er påbegynt før tilskot er innvilga.

• Jordbruksjord; inkluderer overflatedyrka og innmarksbeite.

Berre til areal som tidlegare er grøfta.

• Arbeidsfrist 3 år.

Søkjaren må be om utbetaling når ferdig, og

må dokumentere gjennomføring med bilete eller faktura eller anna.

7

1. Grøfteplan

A) Kva skal ein gjere:

Lukka/opne grøfter, profilering, omgraving.

B) Helst grøfteavstand, grøfte- djupne, røyrdimensjonar, filtermateriale og

sikringstiltak for kanalar, kummer og utløp.

Søknaden skal innehalde

1. Enkel grøfteplan/dreneringsplan 2. Enkelt grøftekart

3. Miljøplan trinn 2 for arealet

9

A) Omriss av kor ein skal drenere B) Merke grøfter, kummer og utløp

C) Eventuelle automatisk freda kulturminne D) Eventuelle biologiske verdiar

Ikkje krav om rapport på faktisk grøfte- plassering, men viktig for eigen del.

2. Grøftekart

Teikning: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland

Miljøplan trinn 2 for drenering

For aktuelt areal og for dette tiltaket 1. Mål for tiltaket

Betre dreneringstilhøva på teigen Større avlingar

Enklare innhausting

Betre utnyting av gjødsla

Mindre avrenning og klimagassutslepp

Nr Namn Kva Plan når Utført

Nr 1 Teigen i sør Grøfte 345 m Haust 2013 Mai 2014

1.

2. Tiltaksplan

Referere til kartet: nummer/bokstav og namn:

Kva / Når / Dato for dokumentering av utført arbeid:

Miljøplan trinn 2 for drenering, forts.

1.

2. g

3. Miljøverdiar

4. Miljøutfordringar

5. Vurdere effekt av dreneringa på:

- Kulturminne - Naturmangfald

- Vassførekomst oppstrøms og nedstrøms

Søkjarar som ikkje har krav om miljøplan trinn 2 må leggje ved tilsvarande informasjon

11

Avklaring av drenering over naboen

Når tiltak hos naboen trengs for at dreneringa skal fungere:

• «Sunt bondevet»

• Gamle utskiftingspapir

• Jordskifteretten: felles tiltak.

Dei avgjer:

- Rettar til å gjere tiltak

- Fordeling av kostnadene etter nytte Ein eigedom kan ha nytte av dreneringa sjølv om drifta på eigedommen er lagt ned.

Kommunen sine vurderingar…

Det blir ikkje gitt tilskot når tiltaket medfører:

• Vesentleg skade for annan eigedom.

• Vesentleg skade for naturmangfald.

• Vesentleg fare for flaum.

• Vesentleg fare for vassforureining.

• Fare for skade på automatisk freda kulturminne.

All landbruksdrift vil gi forureining og endra natur.

Miljøverdiane blir vurdert opp mot andre omsyn.

13

Innverknad på naturmangfald

Verdiar Døme

Verneområde:

Utvald naturtype: Artsrik slåttemark

Prioritert art: Elvesandbille

Raudlisteartar: Elvemusling

1) Ofte på areal utan dreneringsbehov

2) Finst ikkje i Hordaland

Naturmangfaldlova - vurdering

§ 8 Kunnskapsgrunnlaget

Arter, naturtyper, andre registreringar

§ 9 Føre-var-prinsippet

Dersom det er tvil om konsekvens.

§ 10 Samla belastning

Er samla påverknad akseptabel?

§ 11 Kostnad til tiltakshavar

Ved evt. avgrensing av negativ verknad

§ 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar

15

Innverknad på vassmiljø

• Manglande avskjeringsgrøft og nedlaupskummar kan gi mykje overflateavrenning

nitrogen i elva

• Graving og utrasing i bekkar, elvar og kanalar

jord og fosfor i elva

16

• Sjølve arbeidet kan gi finmassar i elva.

• Endring av grunnvassnivå

• Endring i flaumfare

Foto: Magnus Johan Steinsvåg ©

• Vurdere tiltak etter vassforskrifta: miljømål

• Vurdere kor sårbar vassdraget er

• Vurdere behov for reinsetiltak dersom sårbar elv:

kummer, oppsamlingsdam,

filter (dersom høge fosfortal i jorda)

Vassmiljø - vurdering

17

Foto: Bart van Gool, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland

Automatisk freda kulturminne =

• Bygningar eldre enn 1649.

• Andre kulturminne eldre enn 1537 (reformasjonen).

Døme: gravhaug, buplass, vegfar, helleristning, offergrop.

Sikringssone: 5 meter avstand frå ytterkant

Automatisk freda kulturminne

Undersøke om automatisk freda kulturminne.

Ikkje alt er godt synlig eller godt kjent i bygda. Eks Øvre Børve.

Kommunen må også vurdere potensiale for nye funn på staden.

Uttale frå Fylkeskommunen dersom automatisk freda kulturminne (3 mnd).

Automatisk freda kulturminne - vurdering

19

Stopp arbeidet dersom ein treff på automatisk freda kulturminne!

Søkjar er ansvarleg for øydelegging, sjølv om kommunen har gitt tilsegn.

Staten dekkjer alle utgiftene til eventuell arkeologisk forundersøking:

Tiltak under 100 daa blir rekna som mindre privat tiltak, og staten dekkjer utgifter til forundersøking, dersom det er behov for dette før uttale.

Mål med tilskotsordninga

Auke kvaliteten på jordbruksjord

som har potensiale for auka produksjon.

I tillegg redusere faren for:

• overflateavrenning til vassdrag

• erosjon

Enkel søknad og

enkel handsaming!

21

Foto: Leif Trygve Berge, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland

Meir info om tilskot/søknad

• Kommunen

• Fylkesmannen si nettside

• Landbruksrådgivinga