Rådhuset Vingelen

(1)

Rådhuset Vingelen

(2)

Hege Hovd Kari R. Granlund

Audun Holte Nina Løkken Gunhild Nyaas Hedvig Rognerud Linda M. Ramberg

Linda Merkesdal Olav U. Østigård Janne Schjølberg

Leif Vingelen

Erling Aas-Eng

(3)

4 hovedområder

• Nærings-, bedrifts-

og destinasjonsutvikling

• Samfunnsutvikling og -analyse

• Landbruksutvikling og bioøkonomi

• Organisasjonsutvikling og ledelse

(4)

Trendrapporter

• Trøndelag 2017 (kun PP)

• Hedmark og Oppland 2018

• Troms og Finnmark 2018

• Møre og Romsdal 2018

(5)

Trender i Norsk Landbruk 2018

TROMS OG FINNMARK

(6)

Trender i norsk

landbruk

O m u n d e r s ø k e l s e n

- Spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere - Gjennomført hvert annet år siden 2002, kan

derfor si noe om utviklinga i landbruket over tid - Undersøkelsen har fokus på bondens hverdag,

gårdshusholdet, familien, tilleggsnæringer, investeringslyst og framtidsplaner

- Undersøkelsen gjennomføres av Ruralis (tidligere Norsk senter for Bygdeforskning) - Ruralis har primært brukt resultatene til sin

forskning, og har ikke hatt mye ressurser til å prioritere populærvitenskapelig formidling

- Rådhuset Vingelen har siden 2017 samarbeidet med Ruralis for å presentere resultatene fra

Trendundersøkelsen i populærvitenskapelig form

(7)

Trender i Norsk

Landbruk

H o v e d t e m a e r

I rapporten for Troms og Finnmark har vi sett nærmere på seks hovedtemaer:

1. Økonomi, gjeld og framtidstro 2. Ombygging og investeringsplaner 3. Beite, grasfôring og rovdyr

4. Kompetanse 5. Leiejord

6. Bygdenæringer

(8)

Økonomi, gjeld og framtidstro

(9)

Noen hovedtrekk

O m t r e n t e n l i k e s t o r a n d e l a v b ø n d e n e o p p g i r a t d e t ø k o n o m i s k e r e s u l t a t e t d e s i s t e f e m å r a h a r e n d r e t s e g p o s i t i v t , s o m n e g a t i v t . M e l k e p r o d u s e n t e n e h a r i s t ø r s t g r a d o p p l e v d e n p o s i t i v ø k o n o m i s k

u t v i k l i n g .

L i t t o v e r h a l v p a r t e n a v g å r d b r u k e r n e v i l a n b e f a l e b a r n a s i n e å t a o v e r

g å r d e n , m e n m a n g e v e t

i k k e o m n o e n v i l .

(10)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

40 prosent av gårdbrukerne i Troms oppgir at inntekten fra gården utgjør mindre enn 25 prosent av husholdningens samlede inntekt

For en stor andel av gårdbrukerne i Troms utgjør inntekten fra

gårdsdriften mellom 25 og 74 prosent av husholdningens

samlede inntekt ^0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

50%

Troms Finnmark Norge

Gårdsdriftens andel av husstandens samlede nettoinntekt i 2017

Troms (n=284), Finnmark (n=82) og Norge (n=1900)

0 prosent 1 til 24 prosent 25 til 49 prosent 50 til 74 prosent 75 til 99 prosent 100 prosent

(11)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

33 prosent i Troms har opplevd en positiv endring i gårdens økonomi, mens 36 prosent har opplevd en negativ endring

23 prosent oppgir ingen endring i økonomien

På landsbasis er det noen fler som har opplevd en positiv endring enn

en negativ endring ^0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

Endret seg i positiv retning Ingen endring Endret seg i negativ retning

Endringer i gårdens økonomiske resultat de siste fem år, Troms (n=284), Finnmark (n=85) og Norge (n=1925)

(12)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

Den langsiktige trenden viser at en stadig større andel gårdbrukere i Troms og Finnmark har opplevd en positiv økonomisk utvikling i

gårdsdrifta

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018

Endringer i gårdens økonomiske resultat de siste fem år, sett over tid, Troms og Finnmark**

Endret seg i positiv retning Endret seg i negativ retning

(13)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

For Norge ser vi en tilsvarende

«positiv» tendens over lengre tid Årets undersøkelse kan tyde på at trenden har snudd litt de siste to årene

0 10 20 30 40 50 60 70

2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018

Prosent

Endringer i gårdens økonomiske resultat de siste fem år, sett over tid, Norge**

Endret seg i positiv retning Endret seg i negativ retning

(14)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

40 prosent av melkebøndene opplever positiv endring

32 prosent av «annet husdyrhold»

opplever positiv endring

Halvparten av bøndene innen

«planteproduksjon» mener at utviklingen har endret seg i

negativ retning de siste fem årene

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Utvikling i gårdens økonomi de siste fem år i ulike produksjonstyper, Troms og Finnmark (n=352)

Melkeproduksjon Annet husdyrhold Planteproduksjon

(15)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

«Middels» og «liten» gjeld utgjør til sammen 67 prosent av brukene i Troms. Landssnittet ligger på 55 prosent

Det er også 15 prosent som ikke har gjeld

En liten andel svarer at de har «alt for stor» eller «stor» gjeld i forhold til driftsomfanget på gården

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

Bondens vurdering av samlet gjeld i forhold til driftsomfanget på gården, Troms (n=287), Finnmark (n=84) og Norge (n=1934)

Alt for stor Stor Middels Liten Har ikke gjeld

(16)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

I Troms er det flest melkebønder som opplever at gjelda er stor, sett i forhold til driften på gården

0 10 20 30 40 50 60

Prosent

Bondens vurdering av samlet gjeld i forhold til driftsomfanget på gården i ulike produksjoner, Troms* (n=277)

Stor Middels Liten Har ikke gjeld

(17)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

I Troms ser 34 prosent av bøndene for seg en negativ retning i

økonomien de neste fem år, mens 26 prosent ser for seg en positiv retning

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

Endre seg i positiv retning Ingen endring Endre seg i negativ retning

Gårdbrukernes forventning til framtidig økonomisk resultat de neste fem år, Troms (n=284), Finnmark (n=87) og Norge

(n=1925)

(18)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

Svarfordelingen fra 2002 og fram til i dag viser en positiv utvikling fram til 2008

I årets undersøkelse (2018) er det omtrent like mange som forventer at økonomien vil endre seg i

positiv retning som de som forventer at den vil endre seg i negativ retning

(Kategorien «ingen endring» er ikke tatt med i figuren)

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018

Gårdbrukerne i Troms og Finnmark sin forventning til den økonomiske utviklingen de neste fem år**

Endre seg i positiv retning Endre seg i negativ retning

(19)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

Tall for Norge:

I 2008 var det for første gang

(siden undersøkelsen startet) flere gardbrukere som forventet at

økonomien skulle endre seg

positivt, enn de som forventet at den skulle endre seg negativt I 2018 forventet 27 prosent en positiv endring og 33 prosent

forventet en negativ endring ⁰

10 20 30 40 50 60 70

2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018

Prosent

Norske gårdbrukeres forvetning til til den økonomiske utviklingen de neste fem år**

Endre seg i positiv retning Endre seg i negativ retning

(20)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

39 prosent av gårdbrukerne i Troms vil øke gårdens dyrkede areal de neste fem årene

Svært få ønsker å redusere arealet Resten er usikre, eller vil fortsette som i dag

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Ingen endringer Usikker Redusere arealet Øke arealet

Forventede endringer i gårdens dyrkede areal de neste fem år Troms (n=283), Finnmark (n=86) og Norge (n=1919)

(21)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

Mange vil øke produksjonen, eller fortsette på samme nivå som i dag - 46 prosent vil øke

melkeproduksjonen - 48 prosent vil øke

kjøttproduksjonen

46%

48%

29%

17%

40%

38%

50%

1%

2%

13%

6%

11%

10%

8%

17%

1%

2%

11%

Melk Storfekjøtt Sau Svin

Prosent

Gårdbrukernes forventning til produksjonsutvikling, Troms (n=359)

Øke produksjonen Fortsetter som før Nedgang i produksjonen Legger ned produksjonen Oppstart av produksjon

(22)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

52 prosent av bønder i Troms anbefaler barna sine å ta over gården

Totalt i Norge er det 64 prosent av gårdbrukerne som gjør det samme

52%

16%

32%

Gårdbrukere som anbefaler barna å ta over gården eller ikke, Troms (n=255)

Vil anbefale barna å ta over Vil ikke anbefale barna å ta over Vet ikke

(23)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

Om lag 10 prosent sier det er «helt sikkert» at noen kommer til å ta over gården

49 prosent i Troms tror det er «lite sannsynlig» eller «usannsynlig» at noen kommer til å ta over gården

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

Helt sikkert Svært sannsynlig Ganske sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig

Vurdert sannsynlighet for familieovertakelse og videre drift av gården, Troms (n=280), Finnmark (n=83) og Norge (n=1860)

(24)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

48 prosent av bøndene i Troms tror at gården om 20 år drives av dagens brukere eller en nær slektning

26 prosent tror det er sannsynlig at gården er nedlagt, solgt eller gjort om til fritidseiendom

0%

10%

20%

30%

40%

50%

Drevet av dagens brukere

Drevet av barn eller slekt av dagens brukere

Forpaktet bort til andre

Nedlagt som selvstendig enhet

Solgt utenfor familien, men drevet som selvstendig enhet

Fritidseiendom

Gårdbrukerens vurdering av hvordan gården mest sannsynlig driftes om 20 år

Troms (n=280), Finnmark (n=83), Norge (n=1855)

(25)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

Det er sammenheng mellom økonomisk utvikling og

sannsynlighet for at noen i familien vil overta gårdsbruket Blant bøndene i undersøkelsen som sier at det er «helt sikkert» at noen vil ta over gården, oppgir 63 prosent at de har hatt en positiv økonomisk utvikling de siste fem

år ^0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

Sannsynlighet for familieovertakelse sett mot endring i gårdens økonomi de siste fem år**

Troms og Finnmark (n=369)

(26)

Økonomi, gjeld og

framtidstro

Det er sammenheng mellom

sannsynligheten for at noen skal ta over gårdsbruket, og

hovedproduksjonen på gården 32 prosent av melkeprodusentene svarer at det er «helt sikkert» eller

«svært sannsynlig» at barn eller andre familiemedlemmer vil drive gården videre i framtida

0 10 20 30 40 50 60

Prosent

Vurdert sannsynlighet for familieovertakelse og videre drift av gården i ulike produksjoner**

Troms og Finnmark (n=349)

(27)

Ombygging og investeringsplaner

(28)

Noen hovedtrekk

E n a v f i r e

m e l k e p r o d u s e n t e r i Tr o m s p l a n l e g g e r å i n v e s t e r e o v e r 1 m i l l i o n i b y g n i n g e r d e

n e s t e f e m å r a .

O m l a g 4 0 % h a r i n g e n p l a n e r o m å i n v e s t e r e .

B l a n t d e s o m p l a n l e g g e r å i n v e s t e r e , e r d e t e t f l e r t a l l s o m h a r t r o p å a t d e t

ø k o n o m i s k e r e s u l t a t e t v i l

e n d r e s e g i p o s i t i v r e t n i n g i

å r a f r a m o v e r.

(29)

Ombygging og investeringer

- 13 prosent i Troms planlegger å investere over 1 million kroner i bygninger de neste fem år

- Om lag 40 prosent har ingen planer om å investere

- På landsbasis er denne andelen 32 prosent

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Ikke planer om å investere

1 - 99 999 kr 100 000 - 249 999 kr

250 000 - 999 999 kr

1 000 000 - 2 999 999 kr

3 000 000 eller mer

Prosent

Planlagte investeringer i bygninger de neste fem årene, Troms (n=283), Finnmark (n=85) og Norge (n=1917)

(30)

Ombygging og investeringer

- Det er melkebruk som planlegger de største investeringene

- 24 prosent av melkebøndene i Troms planlegger å investere over 1 million kroner

0 10 20 30 40 50 60

Ikke planer om å investere 1 - 99 999 kr 100 000 - 999 999 kr 1 000 000 eller mer

Prosent

Planlagte investeringer i bygninger etter produksjonstype, Troms* (n=275)

(31)

Ombygging og investeringer

I Troms ser vi en sammenheng mellom bygningsstandard og investeringsplaner

En større andel av de som har lav standard på sine driftsbygninger har planer om å investere 1 million eller mer de nærmeste årene

0 10 20 30 40 50 60

Prosent

Planlagte investeringer i bygninger etter standarden på brukets driftsbygninger, Troms* (n=278)

Meget god God Middels Dårlig Meget dårlig

(32)

Ombygging og investeringer

Det er flere større bruk enn små bruk som planlegger investeringer over 1 million kroner

0 10 20 30 40 50 60 70

Prosent

Planlagte investeringer i bygninger etter bruksstørrelse, Troms** (n=265)

50 - 99 daa 100 - 249 daa 250 - 499 daa 500 - 999 daa 1000 daa og over

(33)

Ombygging og investeringer

Troms:

₋ 40 prosent har båsfjøs

₋ 11 prosent har båsfjøs men planlegger ombygging

₋ 39 prosent har løsdriftsfjøs

Landsgjennomsnittet for

løsdriftsfjøs ligger på rett under 50 prosent

0 10 20 30 40 50 60

Løsdrift Båsfjøs Båsfjøs, men planlegger å bygge om

Prosent

Fordeling mellom løsdrift og båsfjøs blant melkeprodusenter (kumelk) i Troms (n=80), Finnmark (n=36) og Norge (n=446)

(34)

Beite, grasfôring og rovdyr

(35)

Noen hovedtrekk

D e f l e s t e b ø n d e n e u t n y t t e r t i l g j e n g e l i g e b e i t e r e s s u r s e r.

S p e s i e l t i Tr o m s , h v o r f i r e a v f e m h u s d y r b ø n d e r s l i p p e r

d y r a p å b e i t e .

U t f o r d r i n g e n e r u n d t r o v d y r e r e n b e g r e n s e n d e f a k t o r i f o r h o l d t i l å u t n y t t e

b e i t e r e s s u r s e n e , s p e s i e l t f o r s a u e n æ r i n g a . E n a n n e n

b e g r e n s e n d e f a k t o r e r

d å r l i g e / m a n g l e n d e g j e r d e r.

D e t e r f l e r e s o m o p p g i r a t d e v i l ø k e o m f a n g e t a v b e i t e i f r a m t i d a , e n n d e t e r s o m v i l r e d u s e r e d e t .

(36)

Beite,

grasfôring og rovdyr

- 82 prosent av gårdbrukerne i Troms hadde dyra sine på utmarksbeite i 2017

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

Ja Nei

Har du hatt dyr på utmarksbeite i 2017?

Troms (n=274) og Finnmark (n=82)

Troms Finnmark

(37)

Beite,

grasfôring og rovdyr

28 prosent svarer at tap av husdyr på grunn av rovdyr har enten «stor betydning» eller «svært stor

betydning»

En av tre oppgir at

dårlige/manglende gjerder har

«stor betydning» eller «svært stor betydning» for produksjonen

21 prosent oppgir at begrensa

tilgang på innmarksareal/ vinterfôr har «stor» eller «svært stor»

betydning for produksjonen

2%

4%

5%

7%

10%

15%

18%

4%

5%

9%

6%

8%

11%

19%

10%

13%

15%

22%

11%

10%

26%

29%

17%

26%

24%

35%

19%

14%

19%

21%

20%

55%

52%

29%

57%

59%

35%

15%

35%

Brukskonflikter knytta til reindrift Brukskonflikter knyttet til hytter og turisme Tap av husdyr av andre grunner Begrensa tilgang til utmarksbeite Redusert tid på utmarksbeite på grunn av rovdyr Begrensa tilgang på innmarksareal/vinterfôr Dårlige/manglende gjerder Tap av husdyr pga rovdyr og/eller ørn

Prosent

Betydning av ulike problem knytta til beitebruk for produksjonen Troms (n=228)

Svært stor betydning Stor betydning Noe betydning Liten betydning Ingen betydning

(38)

Beite,

grasfôring og rovdyr

Dårlige gjerder er det største problemet knyttet til bruk av utmarksbeite for storfebøndene

Deretter kommer tap av husdyr på grunn av rovdyr, samt begrensa tilgang til utmarksbeite eller

innmarksareal/vinterfôr 3

3 8 8 9 13

14

8 7 5

17

17 16 7

28 12 6

28

16 24 15

21 20

22

23

62 48 69

35 55 60

18

Brukskonflikter knyttet til hytter og turisme Brukskonflikter knytta til reindrift Redusert tid på utmarksbeite på grunn av rovdyr Begrensa tilgang på innmarksareal/vinterfôr Begrensa tilgang til utmarksbeite Tap av husdyr pga rovdyr og/eller ørn Dårlige/manglende gjerder

Prosent

Betydning av ulike problem knytta til beitebruk for melke- /storfekjøttproduksjonen, Troms og Finnmark (n=88)

(39)

Beite,

grasfôring og rovdyr

Blant sauebøndene er det 41 prosent som oppgir at tap av

husdyr på grunn av rovdyr og/eller ørn har enten «stor betydning»

eller «svært stor betydning»

11 prosent av sauebøndene sier at tap til rovdyr har «ingen

betydning» ³

3 5

9 12

13 24

3 8 5

14 10

16 17

13 18 11

25 14

33 24

27 26 21

21 20

21 25

54 45 59

32 44

17 11

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Brukskonflikter knytta til reindrift Brukskonflikter knyttet til hytter og turisme Begrensa tilgang til utmarksbeite Begrensa tilgang på innmarksareal/vinterfôr Redusert tid på utmarksbeite på grunn av rovdyr Dårlige/manglende gjerder Tap av husdyr pga rovdyr og/eller ørn

Betydning av ulike problem knytta til beitebruk for saueproduksjonen, Troms og Finnmark (n=131)

(40)

Beite,

grasfôring og rovdyr

Halvparten av bøndene i Troms vil opprettholde dagens nivå av

beitebruk

29 prosent vil øke omfanget av beitebruken

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Vil ikke ha beitedyr om 5 år

Redusere omfanget Omfang som i dag Øke omfanget Vet ikke

Forventet beitebruk om fem år.

Troms Finnmark

(41)

Beite,

grasfôring og rovdyr

Så godt som alle

melke-/storfekjøttprodusenter forventer «omfang som i dag»

eller å «øke omfanget» av beitebruk i de fem kommende årene

12 prosent av saueprodusentene oppgir at de ikke vil ha beitedyr om fem år

4 prosent av

melke/storfekjøttprodusentene oppgir at de ikke vil ha beitedyr

0 10 20 30 40 50 60

Vil ikke ha beitedyr om fem år

Redusere omfanget Omfang som i dag Øke omfanget Vet ikke

Prosent

Forventet omfang av beitebruk om fem år.

Melke-/storfekjøttprodusenter (n=84) og saueprodusenter (n=126) i Troms og Finnmark

Melk/storfekjøtt Sau

(42)

Kompetanse

(43)

Noen hovedtrekk

G å r d b r u k e r n e v u r d e r e r e g e n k o m p e t a n s e t i l å v æ r e g o d , s p e s i e l t

i n n e n f o r h u s d y r h o l d . D a t a o g I K T e r o m r å d e t f l e s t s v a r e r d e e r d å r l i g e p å .

A n d r e b ø n d e r i o m r å d e t e r d e n v i k t i g s t e k i l d e n t i l n y k u n n s k a p .

D e f l e s t e m e n e r a t d e f å r d e k k e t s i t t b e h o v f o r

f a g l i g o p p d a t e r i n g t i l e n

v i s s g r a d .

(44)

Kompetanse

- 45 prosent av gårdbrukerne i Troms har landbruksfaglig utdanning

- På landsbasis er andelen 47 prosent

0 10 20 30 40 50 60 70

Prosent

Andel gårdbrukere med landbruksfaglig utdanning, Troms (n=295), Finnmark (n=91) og Norge (n=1990)

Ikke landbruksfaglig utdanning Landbruksfaglig utdanning på videregående nivå Landbruksfaglig utdanning på høgskole/universitet

(45)

Kompetanse

Over halvparten av gårdbrukerne i Troms vurderer egen kompetanse innen husdyrhold til å være «svært god»

Generelt vurderer de aller fleste gårdbrukerne egen kompetanse til å være enten god eller i hvert fall

tilstrekkelig innen alle kategorier, unntatt data og IKT

16 prosent av gårdbrukerne i utvalget fra Troms oppgir at de har dårlig eller svært dårlig kompetanse innen data og

IKT ¹⁵

18 22

25 29 29

54

34

51 44

46 45 46

39

34

22 26

22 22 21

4

16 3

4 5

3 2 1

1 5

3 2

1 2 3

Data og IKT Planteproduksjon Markedsforståelse Driftstekniske fag Økonomi Administrasjon og ledelse Husdyrhold

Prosent

Egenvurdering av kompetanse, Troms (n=285)

Svært god God Tilstrekkelig Dårlig/svært dårlig Ikke relevant

(46)

Kompetanse

Nesten en av fire gårdbrukere i Troms anser andre bønder i nærheten for å være en av de viktigste kildene til ny kunnskap i gårdsdriften

Internett, samt fagtidsskrifter og fagaviser er også viktige kilder til kunnskap

I Troms oppgir 68 prosent av

bøndene at internett er en «svært viktig» eller «ganske viktig» kilde til kunnskap

Om lag 60 prosent svarer at fagtidsskrifter/-aviser er «svært viktig» eller «ganske viktig»

5 7 7 10

14 17

21 23

27 32 20

26 37

47 47 38

43 42 41

42 33

30 26 29

17 14 16

13 11

4 5 7

8 5 16

10 6

2 2 3

Andre bønder i andre deler av landet Leverandører av teknisk utstyr/maskiner Andre kilder Rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving Rådgivere knyttet til landbrukssamvirke

Fagtidsskrifter/-aviser Internett Andre bønder i nærheten av der du bor

Prosent

Viktigheten av ulike kunnskapskilder, Troms (n=279)

Svært viktig Ganske viktig Litt viktig Ikke viktig Bruker ikke denne kilden

(47)

Kompetanse

- 88 prosent av bøndene i Troms oppgir at de får dekket sitt behov for faglig oppdatering i

«stor grad» eller «noen grad»

- Bare 10 prosent oppgir at de får dekket behovet kun i liten grad.

Dette er på nivå med landssnittet.

0 10 20 30 40 50 60 70

I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt

Prosent

I hvilken grad får du som næringutøver dekket dine behov for faglig oppdatering? Troms (n=279), Finnmark (n=86) og Norge

(n=1907)

(48)

Kompetanse

Det har ikke har skjedd store endringer over tid

med hensyn til

dekket behov for faglig oppdatering

0 10 20 30 40 50 60 70 80

2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018

Prosent

Dekket behov for faglig oppdatering over tid, Troms og Finnmark samlet

I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt

(49)

Leiejord

(50)

Noen hovedtrekk

D e t e r d e s t o r e b r u k e n e s o m l e i e r d e s t ø r s t e

a r e a l e n e .

M a n g e b ø n d e r, s p e s i e l t i Tr o m s , l e i e r f r a s v æ r t m a n g e b r u k .

D e t k j ø r e s l a n g e

a v s t a n d e r t i l d y r k a a r e a l , o g l e n g r e t i l l e i d j o r d

e n n t i l e i d j o r d . V e d l i k e h o l d , s o m g r ø f t i n g / d r e n e r i n g ,

p r i o r i t e r e s l a v e r e p å l e i d

j o r d e n n e i d j o r d .

(51)

Leiejord

I Troms er det totalt 54 prosent av bøndene i utvalget som leier jord I Norge samla oppgir 38 prosent at de leier jord

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

Ingen leiejord 1 - 50 daa 51-100 daa 101-250 daa 251-500 daa 501 - 1000 daa

Leid jord i Troms (n=268), Finnmark (n=85) og Norge (n=1839)

(52)

Leiejord

Det er de største brukene som leier mest jord

Omfanget av leiejord varierer med ulike produksjoner

Generelt er det

melkeprodusentene som leier mest jord i Troms

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

Ingen leiejord 1 - 50 daa 51-100 daa 101-250 daa 251-500 daa 501 - 1000 daa

Omfang av leid jord i ulike produksjoner, Troms og Finnmark (n=338)

(53)

Leiejord

Om lag 47 prosent av brukene i Trendutvalget for Troms har under én km til det eide jordstykket som ligger lengst fra hovedbruket

16 prosent av brukene i Troms har 6 km kjørevei eller lengre

0 10 20 30 40 50 60

Under 1 km 1-5 km 6-10 km 11-20 km 21-30 km 31-40 km 41 eller mer

Prosent

Gårdbrukerens lengste kjørevei til eid jord i Troms (n=200), Finnmark (n=57) og Norge (n=1246)

(54)

Leiejord

Bøndene har lengre avstand til leid jord enn eid jord

I Troms er det fortsatt de som har under 5 km kjørevei som utgjør den største andelen, men

hovedtyngden har flyttet seg fra under 1 km til 1-5 km En del må kjøre betydelige avstander, noen over 40 km

0 10 20 30 40 50 60

Under 1 km 1-5 km 6-10 km 11-20 km 21-30 km 31-40 km 41 eller mer

Prosent

Gårdbrukerens lengste kjørevei til leid jord i Troms (n=224), Finnmark (n=63) og Norge (n=1145)

(55)

Leiejord

Om lag 10 prosent av brukene i Troms som leier jord, leier jorda fra kun ett bruk

Hele 21 prosent av brukene leier fra mer enn ti andre bruk

På landsbasis er det kun 7 prosent som leier jord fra mer enn ti bruk

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 eller

flere

Antall bruk det leies jordbruksareal av per driftsenhet i Troms (n=221), Finnmark (n=62) og Norge (n=1208)

(56)

Leiejord

I Troms planlegger halvparten av gårdbrukerne å investere i

grøftesystem/drenering på eget areal de neste fem år, men bare 19 prosent planlegger det samme på leid areal

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Planlagte investeringer i grøfting/drenering på eid og leid areal de neste fem år, Troms (n=324), Finnmark (n=90) og Norge

(n=2171)

På eget areal På leid areal Ingen investeringer

(57)

Bygdenæring

(58)

Noen hovedtrekk

D e t d r i v e s b y g d e n æ r i n g e r p å 6 8 % a v g å r d e n e i Tr o m s . M e s t u t b r e d t e r l e i e k j ø r i n g s a m t p r o d u k s j o n a v

v e d / b i o b r e n s e l . G å r d b r u k e r e i a l l e a l d e r s g r u p p e r o g

p r o d u k s j o n s t y p e r d r i v e r m e d b y g d e n æ r i n g e r.

D e t e r e n n o e s t ø r r e a n d e l b ø n d e r s o m v i l ø k e

o m f a n g e t a v b y g d e n æ r i n g e r

i f r a m t i d a , e n n d e t e r s o m

v i l r e d u s e r e d e t .

(59)

Bygdenæring

- 68 prosent av bøndene i Troms driver med en eller annen form for bygdenæringer

- Tilsvarende tall for Finnmark er 64 prosent

Type bygdenæring Troms

(%)

Finnmark (%)

Norge (%) Leiekjøring, slått, brøyting, strøing ol 32,1 34,1 28,9

Vedproduksjon, biobrensel 28,4 16,5 19,7

Annet 11,4 14,3 9,5

Utleie av lokaler, lagerhold ol 10,4 15,4 11,3

Utleie av jakt og/eller fiskerettigheter 7,7 4,4 17

Overnatting på eller ved gården 7,7 5,5 6,1

Gårdsmat 6,4 4,4 5

Opplevelsestilbud, guiding ol (reiseliv) 4,7 8,8 2,5

Barnehage/skolerelaterte tjenester 4,7 7,7 2,3

Helse og omsorg, avlastning 4,3 6,6 2,7

Bygningsarbeid 4 2,2 4,5

Husdyravløsning 3,3 0 2,4

Gårdssag 3 1,1 3,6

Fiskeri, havbruk og/eller oppdrett 2,7 6,6 1,2

Servering på eller ved gården 2 3,3 1,5

Rådgiving, regnskap, konsulenttjenester 2 3,3 2,6

Salg av hytter eller tomter 2 1,1 3,4

Kurs, seminar, konferanse 1,3 3,3 1,1

Kunst og kultur 1 2,2 0,8

Småkraftverk 0,3 0 2,7

(60)

Bygdenæring

I Troms drives det bygdenæringer på 63 prosent av melkebrukene, 67 prosent av brukene med annet husdyrhold og 73 prosent av

brukene med planteproduksjon

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Prosent

Andel bønder som driver bygdenæringer fordelt på produksjonstype,

Troms Finnmark

(61)

Bygdenæring

- 25 prosent i Troms oppgir at de tjente mellom 100 000 og

400 000 kroner på bygdenæringer i 2017

- 19 prosent tjente mellom 50 000 og 100 000 kr

- 16 prosent oppgir at de har ingen inntekt eller negativ inntekt fra bygdenæringer

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Ingen/negativ inntekt

1 - 49 999 kroner 50 000 - 99 999 kroner

100 000 - 199 999 kroner

200 000 - 399 999 kroner

Over 400 000 kroner

Prosent

Inntekt bygdenæringer 2017, Troms (n=201), Finnmark (n=54) og Norge (n=1314)

(62)

Bygdenæring

I grove trekk er det de største brukene som har høyest inntekt fra bygdenæringene

Vi fant ingen tydelige

sammenhenger mellom inntekt fra bygdenæring og

hovedproduksjonen på gården

0 10 20 30 40 50

Ingen/negativ inntekt 1 - 49 999 kroner 50 000 - 149 999 kroner Over 150 000 kroner

Prosent

Netto næringsinntekt fra bygdenæringer etter produktivt jordbruksareal Troms og Finnmark* (n=248)

0 -99 daa 100 -249 daa 250 - 499 daa over 500 daa

(63)

Bygdenæring

Gårdbrukerne ble bedt om å rangere ulike forhold etter hvor stor betydning de hadde for at de valgte å starte opp med

bygdenæringer

Tilgjengelige ressurser på gården, behov for ekstra inntekter og et ønske om å skape eller «få til noe», er de faktorene som har

størst betydning ⁰

10 20 30 40 50 60 70

Prosent

Forhold med stor betydning for oppstart av bygdenæringer i Troms (n=166)

(64)

Bygdenæring

En av tre gårdbrukere i Troms vil fortsette i samme omfang som i dag, 15 prosent vil øke omfanget og 8 prosent vil redusere

omfanget. Det er også 5 prosent som planlegger å starte opp med bygdenæringer.

0 5 10 15 20 25 30 35 40

Vil ikke drive med annen næring/slutte

Redusere omfang Omfang som i dag Øke omfanget Starte opp Vet ikke

Prosent

Framtidsplaner for bygdenæringer, Troms (n=221), Finnmark (n=60) og Norge (n=1439)

(65)

Oppsummering

U n d e r s ø k e l s e n v i s e r a t

Tr o m s l a n d b r u k e t h a r f l e r e u t f o r d r i n g e r

- O p p l e v d ø k o n o m i s k u t v i k l i n g s i s t e f e m å r - Tr o p å f r a m t i d i g

ø k o n o m i s k u t v i k l i n g

- Tr o p å f a m i l i e o v e r t a k e l s e o g f r a m t i d i g d r i f t

- F r a m t i d i g e i n v e s t e r i n g e r - L e i e j o r d

Rapporten kan lastes ned på Rådhuset Vingelen

eller Fylkesmannen sine nettsider

(66)

Oppsummering

U t m a r k s b e i t e e r e n s t o r o g v i k t i g r e s s u r s , m e n u t f o r d r e s a v r o v d y r o g g j e r d e h o l d

N a b o b o n d e n e r v i k t i g , b å d e f a g l i g o g s o s i a l t

M a n g e s y s l e r i e r u t b r e d t , o g b y g d e n æ r i n g e r e r e n v i k t i g r e s s u r s f o r l a n d b r u k e t i T r o m s

B ø n d e r h a r e n b e t y d e l i g r o l l e s o m s a m f u n n s b y g g e r e .

L a n d b r u k s n æ r i n g a s k a p e r s t o r e v e r d i e r o g b i d r a r t i l b o s e t t i n g i d i s t r i k t e n e