Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016
Vegetasjonsdekkets funksjoner
– Bremse, fordrøye, infiltrere vann – Beskytte jorda mot vannets krefter – Rense avrenning («rensefilter»)
– Beskytte mot kanterosjon
– Biodiversitet i vann og på land – Matproduksjon
– Allmennhetens interesser, estetisk verdi
12.12.2016 2
12.12.2016 3 Anledning - Forfatter (e)
Foto: E. Skarbøvik
Ingen buffer mot bekken…
12.12.2016 4
Foto: NIBIO
Ingen buffer på jordet…
12.12.2016 5 Anledning - Forfatter (e)
• Naturlig buffersone (vegetasjon)
• Ugjødsla randsone i eng eller beitemark
• Grasdekt buffersone
A-GB Blankenberg A-GB.Blankenberg
N. Dimby
Langs
vassdrag
12.12.2016 6 Anledning - Forfatter (e)
• Grasdekt vannvei
• Tverrgående grasdekt sone
Svein Skøyen
Inne på
åkeren
Lovverk
12.12.2016
Anledning - Forfatter (e) 7
Vannressursloven: Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det «opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr».
Jordlova: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje
disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.»
Men: «Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone
mot vassdrag».
Tilskudd
12.12.2016
Anledning - Forfatter (e) 8
Regionalt miljøprogram (RMP)
Det gis kun tilskudd til jord det dyrkes på
Buffersone Grasdekt
vannvei Stubb i flomutsatte og
vassdragsnære områder Gras på andre
arealer Ugjødsla
randsone Miljøavtale Oslo og
Akershus >6 m >6 m Ja Ja
Østfold >6 m >6 m Ja Ja
Vestfold >5 m >5 m
Buskerud 5-10 m 8-15 m Ja
Telemark >5 m >5 m
Hedmark Ja Ja
Oppland 8-15 m 8-15 m
Nord-Trøndelag >10 m >10 m Vest-Agder >5 m
Aust-Agder >5 m
Rogaland >10 m >5 m
Hordaland Ja
Resten Nei Nei Nei Nei Nei
12.12.2016 9 Anledning - Forfatter (e)
Vegetasjonsdekke kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer, jord og andre forurensinger til vannforekomster
langs
vassdrag inne på
åkeren
www.nibio.no/tiltak
BUFFERSONER SOM RENSEFILTER
Renseprosesser
12.12.2016 10
Bekk/elv
A-G B. Blankenberg
Sedimentasjon av jordpartikler og stoffer
bundet til disse
Opptak av næringsstoffer
i vegetasjon Binding av
næringsstoffer i jord Infiltrasjon av overflatevann og løste
stoffer
Jordas bidrag
– I buffersonen:
– Høyere moldinnhold – Lavere jordtetthet,
høyere porøsitet
– Høyere vannlagringsevne – Høyere infiltrasjon
12.12.2016 11 Udawatta et al. (2008), Kumar et al. (2010)
Redusert overflate-
avrenning
Vegetasjonens bidrag
– Overjordiske plantedeler beskytter mot vannets krefter og fanger opp sedimenter og næringsstoffer – Røttene armerer jorda
– Plantene tar opp næringsstoffer
12.12.2016 12
– Grasdekt vannvei:
– Effektivt, men mangler tall!
– «Konturbuffer»:
– Mangler data, men deler hellingslengder
– Grasdekt buffersone:
– Effektivt mot sediment og partikkel-P i overflateavrenning
– Mye mer usikre tall for løst P, kan til og med øke
– Studert i rette hellinger, andre effekter hvis f.eks. dråg
– Ingen av tiltakene renser grøftevann
12.12.2016 Anledning - Forfatter (e)
Foto: A-G B Blankenberg
% av overflateavr.:
Partikler: 40 - 100 % Fosfor: 40 - 95 % Nitrogen: 25 - 90 %
(sammenstilling av internasjonal og nasjonal litteratur)
13
Renseeffekt
Type vegetasjon i kantsone
12.12.2016 14
– Lite studert
– Trær/busker er mer effektivt enn gras?
Stubb
Foto: NIBIO
Type vegetasjon i vannvei
– La være å pløye dråget (stubb)
– Permanent grasdekke mer effektivt
12.12.2016 15
Foto: NIBIO
A-G.B.Blankenberg
12.12.2016 Anledning - Forfatter (e)
Liu et al. 2008
16
Bredde
– Sediment / fosfor: Avhengig av helling- og
hellingslengde vil vanligvis en bredde på 5-10 m være tilstrekkelig for å oppnå maksimal
renseeffekt
A-G B. Blankenberg
17
RENSEEFFEKT I ETABLERTE BUFFERSONER …
påvirkes også av:
– Fosforstatus (PAL) i jorda oppstrøms – Fosforstatus i buffersonejorda – ledige
bindingsplasser?
– Akkumulering av P i buffersonen over tid?
A-G.B.Blankenberg 12.12.2016 18 Anledning - Forfatter (e)
E. Skarbøvik
Hva slags kanter ønsker bonden?
A-GA-G.B.BlankenbergA-G.B.Blankenberg
A-G.B.Blankenberg
Påvirker
planteproduksjonen?
A-GB.Blankenberg 12.12.2016
Anledning - Forfatter (e)
Foto: E. Skarbøvik
Bondens erfaringer og tilbakemeldinger:
– Skjøtsel:
– Maskiner (har selv, innkjøp, lån av nabo, andre høster, beiting ok
– Kvalitet på, og bruk av gras
– brukbart og benyttet, ubrukbart grunnet mye slam, bruker det selv, «nabo-ordning», salgsordning
– Bredde og utforming
– For bred, for smal, passe
– Trær ikke populært (skygger på åker, øker fare for ugras, økt bruk av plantevernmidler og røtter i dreneringssystem!)
– Forbygging er bra! Redusert erosjon og rettere strekninger på egen eiendom
19
A-G
Ulik praksis
– Ikke gjødsle / gjødsle med N / fullgjødslet
– Pløye og så hvert år - Pløye og så ca. hvert 5-6 år – Grasdekt buffersone brukes som «kjørevei»
– Slå graset – hvor ofte? – ikke høste? - beite graset ok?
12.12.2016 21
KJØRING I BUFFERSONEN –
GJØR VONDT VERRE?
A-G.B.BlankenbergA-G.B.Blankenberg
12.12.2016 22 Fagsamling om oppfølging av Vannforskriften. 18. og 19. Okt. Sem gjestegård.
Landbruksdirektoratet - Anne-Grete Buseth Blankenberg
Skarbøvik og Blankenberg, 2014
OBS! Jordpakking (kjøring/våt jord)
Oppsummering
– Vegetasjonsdekke kan være et effektivt tiltak mot erosjon og tap av fosfor ved overflateavrenning
– Renseeffekten for løst fosfor er uklar
– Tiltakseffekten påvirkes av mange faktorer, flere er lite studert – Bruk og skjøtsel av vegetasjonsdekket har betydning for
renseeffekten
– Tiltaket påvirker ikke tap gjennom grøfteavrenning
12.12.2016 23
Mer om kantsoner kommer på dag 2 (Eva Skarbøvik)
