Rådgivende Biologer AS
Bergen, 24. august 2011
Gudåa kraftverk i Meråker kommune – tilleggsregistrering av naturtyper og vegetasjon
På oppdrag fra Fjellkraft AS var Rådgivende Biologer AS (undertegnede) påbefaring i tiltaksområdet til planlagt Gudåa kraftverk den 11. juli 2011. Hensikten med befaringen var å gjennomføre ny kartlegging av naturtyper og dokumentere vegetasjonen (karplanter, moser og lav) i tiltaksområdet i vekstsesongen, etter krav fra NVE og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det var skiftende vær, men mest opphold og det var god tilgjengelighet i det aktuelle området under befaringen.
Resultatene fra befaringen er presentert nedenfor. Registreringene er basert på metodikken i DN- håndbok 13 og Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad 1997), og vurderingene av virkning og konsekvens følger Statens vegvesens håndbok 140 ”Konsekvensanalyser”. Se for øvrig Hellen mfl.
(2010) for utfyllende informasjon om området og prosjektet.
Områdebeskrivelse og verdivurdering Verdifulle naturtyper
Naturtypen bekkekløft og bergvegg (F09) er registrerti tiltaksområdet, rett nedenfor planlagt inntak.
Naturtypen er nærmere beskrevet i Hellen mfl. (2010) og er verdisatt til C – lokalt viktig. På befaringen den 11. juli 2011 ble det observert flere partier med kløftepreg i elva, men kun det øverste partiet som er kartlagt tidligere kan klassifiseres som naturtypen bekkekløft. Det var også enkelte større fosser. Spesielt ved høydekote 320 m, 280 og 120 m var det fosser med noe fossesprøyt. Disse dannet ikke egne fossesprøytsoner (E05 i DN-håndbok 13), verken utformingen fosse-eng eller fosseberg. Basert på de nye registreringene, vurderes fortsatt verdien for verdifulle naturtyper å være liten.
Karplanter, moser og lav
Langs elva i det nederste partiet av tiltaksområdet(fra høydekote 95 m) var det et smalt belte med løvskog langs elva med rogn, selje, bjørk og gråor, ognoe gjengroingsmark på sørsiden av elva med mye geitrams og små bjørk. Ved høydekote 105 m var det påvestsiden av elva etstørre parti planta gran i ei bratt li. Generelt dominerte blåbærskog (A4) med gran, bjørk og rogn i tresjiktet i nedre del av tiltaksområdet, se figur 1. Typiske arter i feltsjiktet var for eksempel smyle, skrubbær, fugletelg, gullris, blåbær og skogstjerne. Blåbærskogen gikk gradvis over i fattigere bærlyngskog (A2) lenger opp mot planlagt inntak, der furu etter hvert tok over som dominerende treslag, men også gran gikk helt til skoggrensen. Vanlige arter i feltsjiktet her var røsslyng, tyttebær, blåbær, krekling og bjønnskjegg. Ved skoggrensen var det skog-/krattbevokst fattigmyr (K1) med innslag av fattig tuemyr (K2). Bjønnskjegg, røsslyng, heigråmose og rome var de dominerende artene i feltsjiktet. Fattige vegetasjonstyper dominerte i hele tiltaksområdet, med unntak av en liten nordvendt li ved høydekote 400 m av Gudåa med gran og innslag av høystauder i feltsjiktet som mjødurt og tyrihjelm (figur 2).
Siden innslaget av høystauder var sporadisk og bregner som hengeving, skogburkne og fugletelg dominerte, kan vegetasjonstypen best karakteriseres som småbregneskog (A5).
Når det gjelder epifytter på trær, var det en del hengelav på gran og det ble kun registrert vanlige arter som hengestry (Usnea filipendula) og bleikskjegg (Bryoria capillaris). Det ble også registrert en del
Rådgivende Biologer AS
kystkransmose (Rhytidiadelphus loreus) og inne i mellom nærmest elva var det mye storvrenge (Nephroma arcticum) og åregrønnever (Peltigera leucophlebia).
Vegetasjonen består av fattige vegetasjonstyper og artsmangfoldet er lavt. Basert på de nye registreringene, vurderes fortsatt verdien for karplanter, moser og lav å være liten.
Virkning og konsekvens
De nye registreringene gir ikke grunnlag for å endre konsekvensvurderingen i Hellen mfl. (2010) for deltemaene verdifulle naturtyper og karplanter, moser og lav.
Tiltaket vurderes å ha liten negativ virkning på verdifulle naturtyper og middels negativ virkning på karplanter, moser og lav.
NiN-systemet og rødlisten for arter og naturtyper
I etterkant av at det ble utarbeidet konsekvensvurdering for Sagelva kraftverk (Hellen mfl. 2010) er det publisert ny rødliste for arter (Kålås mfl. 2010) og for naturtyper (Lindegaard og Henriksen 2010).
De rødlistede artene som er registrert i tiltaksområdet til Gudåa kraftverk (se Hellen mfl. 2010) har samme status i rødlista fra 2010. Blant de rødlistede naturtypene i Lindegaard og Henriksen (2010), er elveløp en aktuell naturtype i denne sammenheng, som er rødlistet med status NT – nær truet.
I tillegg kan det nevnes at aktuelle naturtyper i det nye NiN-systemet (Naturtyper i Norge) først og fremst er fosseberg (T9-fastmarkssystemer), fosseeng (T10-fastmarkssystemer) og skogsbekkekløft (11-landskapsdel), se Halvorsen mfl. (2009). Disse naturtypene tilsvarer fossesprøytsone (E05) og bekkekløft og bergvegg (F09) i DN-håndbok 13. Det nye naturtypesystemet og rødlistene medfører ingen endringer i beskrivelsen av naturtyper eller vegetasjon i tiltaksområdet for Gudåa kraftverk. Det foreligger foreløpig ikke retningslinjer for hvordan man skal verdisette eller konsekvensvurdere elveløp som rødlistet naturtype.
Vedlagt følger noen utvalgte bilder (vedlegg 1) fra befaringen og sporlogg (vedlegg 2).
Vennlig hilsen
Linn Eilertsen, Cand.scient.
Bergen, 24. august 2011
Rådgivende Biologer AS
Referanser
Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging avnaturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold.
DN-håndbok 13, 2. utg.
Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279.
Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K.,Thorsnes, T. & Ødegaard, F. 2009.
Naturtyper i Norge – Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1: 1-210.
Hellen, B.A., G. H. Johnsen, L. Eilertsen, P.G. Ihlen & O. Overvoll 2010. Gudåa kraftverk, Meråker kommune. Konsekvensvurdering. Rådgivende Biologer AS, rapport 1298, 39 sider.
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S og Skjeldseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010.
Artsdatabanken, Norge.
Lindegaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken.
Trondheim.
Statens vegvesen 2006. Konsekvensanalyser – veiledning. Håndbok 140, 3. utg. Nettutgave
VEDLEGG 1: Bilder fra befaringen den 11. juli. Foto: Linn Eilertsen.
Rådgivende Biologer AS
Figur 2. Den rikeste vegetasjonen langs Gudåa var i en nordvendt li ved høydekote 400 m. Der var det småbregneskog med gran og sporadiske innslag av høystauder som tyrihjelm og mjødurt.
Rådgivende Biologer AS
VEDLEGG 2: Sporlogg fra befaringen den 11. juli 2011.