FOLKESTYRETS UTVIKLING
I NORGE
FOLKESTYRE
FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER
• Stemmerett ved valg
• Styrkeforholdet
mellom statsmaktene
• Infrastruktur og kommunikasjon
• Samfunn i endring
Presentasjon Side 3
DET NORSKE FOLKESTYRETS FØDSEL:
1814
Grunnloven av 1814 Maktfordeling
Folkesuverenitet
KAMPEN FOR
STEMMERETTEN
STEMMERETTEN ETTER 1814
Stemmeretten i Grunnloven av 17. mai 1814 (§
50.):
Stemmerett gis bare til norske borgere som er over 25 år, har bodd i landet i 5 år og enten,
a. er eller har vært embetsmenn,
b. eier eller i mer enn 5 år har leid matrikulert jord,
c. er byborgere eller eier eiendom i byer til en verdi av minst 300 Rigsbankdaler.
1898: ALMINNELIG STEMMERETT FOR MENN
Krav om
stemmerettsutvidelser et av de viktigste
kravene for
opposisjonen fra 1860- tallet
Utvidelse i etapper
Presentasjon Side 7
1913: ALMINNELIG STEMMERETT FOR KVINNER
Begrenset kommunal stemmerett 1901
Begrenset stemmerett i stortingsvalg 1907
Alminnelig kommunal stemmerett 1910
STEMMERETTEN ETTER 1913
Stemmeretten utvidet ved senkning av
aldersgrensen
• 1920 – til 23 år
• 1946 – til 21 år
• 1967 – til 20 år
• 1977 – til 18 år
Presentasjon Side 9
VALGORDNINGEN
1814: Indirekte valg 1905: Flertallsvalg i enkeltmannskretser
1919: Forholdstallsvalg
OPPOSISJON OG
FORHOLDET MELLOM STATSMAKTENE
1814-1884
FORHOLDET MELLOM STATSMAKTENE 1814-1884
1814-1840:
Grunnlovs-
konservatisme
1840-1870: Sterk regjering
1870-1884: Kamp om parlamentarisk kontroll
MODERNISERENDE
EMBETSMANNSREGIME
Presentasjon Side 13
FOLKELIG OPPOSISJON
«Uvitenhetens triumf og barbariets forløper»
EMBETSMANNSSTATE NS FALL OG
PARLAMENTARISMENS
GJENNOMBRUDD
LOKALT SELVSTYRE FORMALISERT:
FORMANNSKAPSLOVENE 1837
Lokaldemokratiet som springbrett for det
nasjonale folkestyret Sentralisert kontroll eller lokalt selvstyre
VENSTREKOALISJONEN MOT EMBETSMENNENE
Folkesuverenitetstanken fra 1814
En sammensatt koalisjon
Presentasjon Side 17
1884: EMBETSMANNSREGIMETS FALL
Forfatningsstriden:
Kampen om folkestyrets utstrekning
• Statsrådssaken
• Vetostriden
• Valgkamp og riksrett
• Kongelig statskupp?
1884: DE FØRSTE POLITISKE PARTIENE
Presentasjon Side 19
1884: PARLAMENTARISMENS GJENNOMBRUDD
Johan Sverdrup og parlamentarismen
Når ble
parlamentarismen innført?
UNIONSOPPLØSNINGEN I 1905
Utenrikspolitikken
under parlamentarisk kontroll
Nytt konstitusjonelt kongedømme
Presentasjon Side 21
KANALER UTENOM
STORTINGET
NORSKE FOLKEAVSTEMNINGER
1905 (august): Om unionsoppløsning
1905 (november): Om
Norges fremtidige statsform 1919: Om brennevinsforbud 1926: Om brennevinsforbud, forbudet opphevet
1972: Om norsk medlemskap i EF 1994. Om norsk medlemskap i EU
Presentasjon Side 23
ARBEIDSLIVSORGANISASJONENE I POLITIKKEN
1935:
• Kriseforliket
• Hovedavtalen
• «korporativ pluralisme»
AKTIVISME OG SÆRINTERESSER
Interesseorganisasjoner Lobbyvirksomhet
Nye påvirkningskanaler
Presentasjon Side 25
FOLKESTYRET UNDER
PRESS
OKKUPASJONSTIDEN:
GRUNNLOVEN SATT TIL SIDE
Presentasjon Side 27
ANTIDEMOKRATISKE TRUSLER
MINORITETENES PLASS: FORNORSKING
Nasjonsbygging som
grunnlag for utviklingen av folkestyret
Medaljens bakside:
• Fornorsking av urfolk og minoriteter
Presentasjon Side 29
MANGLENDE INTERESSE?
Lavere valgdeltagelse Færre medlemmer i partiene
Manglende interesser for folkestyret?
DELTAGELSE OG REPRESENTASJON.
ET MODERNE
FOLKESTYRE
KVINNENES DELTAGELSE
Økende
samfunnsdeltagelse
• Høyere andel kvinner i utdanning og
yrkesliv
Reell politisk representasjon
• Økende andel folkevalgte
SAMETINGET. URFOLKSRETTIGHETER OG REPRESENTASJON
Sametinget åpnet i 1989
• Velges av de oppførte i sametingets
valgmanntall
• Representerer den samiske
befolkningens interesser
Presentasjon Side 33
GLOBALISERING – «EN MINDRE VERDEN»
FOLKESTYRET GJENNOM 200 ÅR
Presentasjon Side 35
DISKUSJONSTEMAER
TIL DISKUSJON
Hvordan bør fremtidens folkestyre se ut?
Presentasjon Side 37
TIL DISKUSJON
Hva er folkestyrets utfordringer i dag?
• Direkte trusler?
• Dalende interesse og engasjement?