Inga Bostad, professor, Universitet i Oslo Verdigrunnlaget i skolen. Dilemmaer i skvis mellom idealer, retorikk og hverdag

(1)

Verdigrunnlaget i skolen.

Dilemmaer i skvis mellom idealer, retorikk og hverdag

Inga Bostad, professor, Universitet i Oslo

(2)

En verdiforankret formålsparagraf:

Åpne dører mot verda og framtida

(i biokapitalistiske samfunn?)

(3)

Må minne om..

Opplæringsloven (par 1-1)

•  Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og

tradisjon, slik som respekt for

menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og

solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i

ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

(4)

•  Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få u,alde skaparglede,

engasjement og u,orskartrong.

•  Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kri6sk og handle e6sk og miljøbevisst. Dei skal ha

medansvar og re: 6l medverknad.

•  Skolen og lærebedri=a skal møte elevane og lærlingane med 6llit, respekt og krav og gi dei u?ordringar som fremjar danning og lærelyst.

Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

(5)

Kan verdier og holdninger styres?

•  Ikke slik at kunnskap om “naturen”

nødvendigvis fører til miljøbevissthet…

•  Ikke slik at kunnskap om demokrati fører til mer demokrati…

(6)

Hvordan leve sammen?

•  Barnehages/skolens fellesskap er etisk og eksistensielt

•  Å være menneske er å være på sted

•  Å ta inn over seg eksistensens usikkerhet…

(7)

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, 1.9.17 oppl.lov

§ 1-5.

Menneskeverdet

Likestilling/ikke-diskriminering

Identitet og tilhørighet/kulturelle tradisjoner Kritisk tenkning og etisk bevissthet

Skaperglede, engasjement og utforskertrang Respekt for naturen og miljøbevissthet

Demokrati og medvirkning

Faglig læring og kompetansemål skal følge…

(8)

Fagfornyelsen

•  Verdigrunnlaget skal løftes fram i

læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og

medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

(9)

Det er motsetninger og konflikter mellom kunnskap og dannelse, og mellom ulike dannelses –

perspektiver

Spenning mellom å dannes som elev og som borger

(10)

Dominans i kraft av kapital

•  Økonomisk kapital (penger, formue …)

•  Kulturell kapital (eller informasjonskapital) - objektivert (boksamlinger …)

- institusjonalisert (utdanningstitler …)

- kroppsliggjort (smak, kompetanse, habitus)

•  Sosial kapital (nettverk, bekjentskaper …)

•  Symbolsk kapital: Overordnet. I tradisjonelle samfunn = ære, i differensierte samfunn

feltspesifikt

(11)

Danning som et filosofisk begrep i dag:

Vedvarende selvrefleksjon, relasjonelt og kritisk – å ”tenke selv”

(12)

Norsk kontekst:

•  Kunnskap ikke et selvsagt gode

•  Konfliktfylte kunnskapssyn:

kunnskapens produksjon, lagring eller distribusjon

•  nyttige, verdslige og dannende fag (jmf Humaniorameldingen)

•  Fagenes orden

•  Danning, folkedanning og enhetsskolen

(13)

Inkludering gjennom undersøkende fellesskap og spørrende pedagogikk:

Spørsmål vekker felles verdier!

(14)

Dannelsen er ikke verdinøytral…

•  Education is not value-neutral; the goal of education should be «the strengthening of respect for human rights and fundamental freedom» art. 26 (UDHR)

•  (…) education shall be directed to ”the full development of the human personality» and the persons own «sense of

dignity» (Covenant on Economic, Social and Cultural Rights, art 13)

(15)

Hvor fri kan dannelsen være (i

globaliseringens tidsalder)?

(16)

Utfordringer?

•  Rettigheter fremfor (flerkulturelle) verdier?

•  Rettighetstenkningens begrensninger

(17)

Få dilemmane/paradoksene opp i dagen!

•  Utvikling og bærekraft?

•  Mennesket utenfor eller del av naturen?

•  Bærekraftig for noen (indianerne i

regnskogen Peru/Brazil) er ikke det for andre..

•  Likestilling (SDG mål 5) opp mot bærekraftig energi (SDG mål 7)

•  Fruktbar uenighet (beste medisin?)

(18)

Eller klemme et tre….?

(19)

(20)

Filosofiske ståsteder/kritikker

•  Frihet og frigjøring: Nok kunnskap og refleksjon i (tenkte, tverrkulturelle) situasjoner) og god (nok) dømmekraft (også digital/teknologisk)

•  Ansvar og forankring: Forvalte og formidle noen grunnleggende verdier (menneskerettigheter, nasjonens beste, ”gjøre en forskjell”) som

demokratisk deltaker

(21)

Statisk og dynamisk «myndiggjøring»

•  Statisk: ahistorisk, generell, abstrakt, formell

•  Dynamisk: lokal, personlig/relasjonell, konkret og praktisk rettet

•  Hvem har ansvar for endring?

•  Hva skaper en ‘stillhetens kultur”; dvs et negativ, stille og undertrykt selvbilde?

(22)

I positivismens skygge: vitenskapens verdifrihet dominerer!

“what people say in favour of economic growth is sometimes highly emotional” (Næss, Jickling, &

Bob, 2000, p. 53).

(23)

Den filosofiske dialogen:

1. Kritisk, systematisk og kreativ - avdekke, skille, prioritere

2. Flere spørsmål og færre svar

3. Å bli kastet ut i forvirringens hav

(moteksempler og påstander som krever begrunnelser)

4. Læringsforbilder

(24)

4 typer akademisk dannelse (Ingas pedagogiske

firefeltstabell):

Metoder: Dialogisk og lektoralt

Kunnskapssyn: Kanonisk og polyfont

(25)

Dannelse krever moralsk uro

Nussbaum: “the ability to think critically; the ability to transcend local loyalties and to approach world problems as a “citizen of the world”, and finally, the ability to imagine

sympathetically the

predicament of another person” (2010, p.7)

(26)

Refleksjonsoppgave/hjemmeoppgave:

•  Hvilke verdikonflikter kan oppstå i skolehverdagen, og hvorfor?

•  Ranger. Hva er gode tiltak?

•  Hva skiller skolen som redskap for

demokratiet fra å se skolen som et demokrati i seg selv?

(27)

(28)

Dronning Sonjas skolepris for likeverd

og inkludering 2017: Firda vdg skule

(29)

Mere tid og færre mål!

Takk for meg