L und og H eskestad N R 2-2017 / ÅRGANG 75

(1)

L und og H eskestad

Menighetsblad

Menighetsbladet besøker Ba- bysang, Bæluba og Misjons- ringen i Hovsherad

Konfirmert i 2017 Intervju med Ingrid

Solbakken

NR 2-2017 / ÅRGANG 75

(2)

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2017

2 3

Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi E-post: [email protected] Bankkontonummer: 3030.36.05521

Redaksjon: og Layout: Trykk: Heglands A/S Forsidefoto: S.R. Baksidefoto: S.R

Kjøreplan:

Arne Lindland Stein Rettedal

Link til nettutgaven: www.lund.kirken.no

<< Innhold

Knut Svenning Sokneprest

Tlf. 51409052 / 906 93 119 [email protected]

KIRKEKONTORET Åpningstider:

tirs. ons. og tors.

kl. 10:00 – 13:00 ellers etter avtale Tlf. 51409050

[email protected] Terje Sindland

Kirkeverge

Tlf. 51409055 / 907 69 988 [email protected] Solvor Kvåle Konstali

Organist/kantor Tlf. 51409054 / 416 24 626 [email protected]

Elisabeth Tønnessen Sekretær Tlf. 51409050 / 481 91 549 [email protected]

Vanlian Oke Kirketjener Lund Tlf. privat: 401 66 147

Tommy Eik Kirkegårdsarbeider /PNM Tlf. 992 52 633

Tone S. Skjærpe Kirketjener Heskestad Tlf. privat: 51400821

DEN NORSKE KIRKE Lund Prestegjeld

www.lund.kirken.no

Besøksadresse: Stasjonsveien 7, 4460 Moi Postadresse: Stasjonsveien 7, 4460 Moi

E-post: [email protected]

AKTUELLE KONTONUMMER:

Lund kirkelige fellesråd:

2801.44.47530

Heskestad menighetsråd (inklusiv misjonsprosjektet til Heskestad menighet):

3030.36.05513 Lund menighetsråd

(inklusiv Menighetsbladet og Lund menighets misjonsprosjekt i Laos):

3030.36.05521 Givertjenesten

(Trosopplæring i Lund og Heskestad, samt Lund Menighetssenter):

3030.36.05602

Husk å merke innbetalingen med hva det gjelder.

LUND KIRKELIGE FELLESRÅD Leder: Kjell Erfjord

tlf. 913 55 077 LUND SOKN Menighetsrådsleder:

Elise Eidem tlf. 418 40 937 HESKESTAD SOKN Klokker: Edith Sandsmark, tlf. 51 40 09 26

Menighetsrådsleder:

Jofrid Stene, tlf. 994 26 325

KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE:

De som ønsker skyss til en gudsteneste må melde fra til Lund kirkekontor,

tlf. 51 40 90 50, innen torsdagen før gudstjenesten.

KIRKESKYSSEN ER GRATIS!

<< Andre saker

Edith Sandsmark Klokker, Heskestad Tlf. privat: 51400926

78 1314 2616 2829 3032 3435 3639

1218 2019 2225

Lund Menighetssenter 30 år Konfirmert 2017

Orrfuglene

Reformasjonen i 500 år Barnegospeldag med konsert På besøk hos Bæluba

“Mohi’s” sterke historie Påskevandring i Heskestad Tiende, hva er det?

Babysang

Misjonsselskapet 175 år Vann på tunet - Laos Trafficking i Nepal

Unge musikanter på familiegudstj.

HVER GANG:

Barnas Møter

Slekters gang Gudstjenestelisten Annonser

Nytt fra Kirkekontoret

Hjemmeside:

www.lund.kirken.no

L

und og

H e ske s tad

Menighetsblad Nr. 3 4 Frist for stoff 6. september 25. oktober

Ut ca. Uke 40 Uke 47

4

Foto: S.R.

Foto: Tove Marie Sortland

Ingen ville være ulv

Til ettertanke...

Vår nye biskop Ivar Braut Intervju med Ingrid Solbakken

Misjonsringen i Hovsherad

4

10

24

Å være prest er et allsidig og spennende arbeid. Noen møter med mennesker er spennende, noen mer krevende. Noen møter gleder jeg meg til, andre er jeg veldig spent på hvordan blir. Til siste kategori hører møtet med konfirmantene i samlet tropp, for å øve til temagudstjenesten før konfirmasjonen. Temagudstjenest- en er tradisjonelt regnet nesten som en eksamen der alle aller helst skal yte noe, alt fra å ønske folk velkommen, teknisk bistand på lyd og bilde, til krevende framføringer og mindre krevende rollespill.

I år hadde jeg planlagt dramatisering av den bi- belteksten som handler om den gode hyrde. Til roll- eregisteret hører en gjeter med hyrdestav, to sauer i forkledning, en forteller og en ulv med maske. Alt lå an til å bli en sterk og gripende framføring med et tydelig åndelig innhold.

Jeg spurte to jenter om å være sauer.

De svarte ja. Jeg fikk forteller og hyrde. Så langt gikk alt som på skin- ner. Tre jenter fikk i oppdrag å lage en flott ulvemaske i papp. Nå manglet bare ulven – men ingen ville være ulv. Det hjalp ikke hvor mye jeg opp- muntret, oppfordret, sterkt oppfordret og nesten truet med loddtrekning og det som verre var. Ingen ulv meldte seg.

Jeg skal innrømme at jeg så ikke

veldig lyst på temagudstjenesten da jeg ikke fikk noen til å være ulv. Men så har jeg siden tenkt at dramaet som ikke ble, kan ha et godt åndelig poeng.

Jesus sier: «Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.» Joh 10,11-12.

I Bibelens billedbok blir mennesker sauer og Gud blir gjeter. Så finnes det troløse leiekarer.

Jesus er hyrden som aldri vek unna, men vant ved å gi livet sitt

for til soning for menneskers synder. Menneskene er flokk- dyr som farer hit og dit. Ulven er djevelen som fører ubefestede sjeler bort fra den gode gjeteren.

Så tenker jeg nå i etterkant, så bra egentlig at ingen ville være ulv. Kan- skje har noe nådd inn likevel? Vi har jo lært i kirken slik vi sier når noen blir døpt: «Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.»

Å forsake betyr jo å gi avkall på. På temagudstjenesten fikk vi se både hyrdestaven og ulvemasken, men altså ingen i rollen som ulv. Det ble i alle fall en andakt ut av det for meg.

Måtte vi lære av våre konfirmanter og følge deres eksempel, og velge våre rollemodeller med omhu. Følg Jesus!

Sokneprest Knut

(3)

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2017 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2017

4 5

Foto. S.R.

> Ingrid Solbakken

I

ngrid vokste opp i en kristen familie i Sauda og hadde en trygg og stabil barndom med familie og venner. Hun har alltid vært kreativ og liker spesielt godt å male med akrylmaling; ofte med en blanding av fantasi og realis- tiske motiv.

Foreldrene var litt omkring i flere menigheter, og Ingrid begynte å gå i ungdomsarbeidet til Pinse- menigheten Salem. Hun har alltid trodd på Gud, men har vokst inn i troa og hun forteller at hun har blitt bedre kjent med Gud etter hvert. Hun liker å lese og hun ser Gud i fortellinger. Uten Gud ser hun ingen mening i livet.

VISJON OM INGRID PÅ FLY TIL MONGOLIA

Kreativiteten hennes gjorde at hun ønsket å gå på en kreativ vide- regående skole. Derfor havnet hun i Balestrand på en kristen videregående skole på linjen stud- iespesialisering med formgiving.

Hvert år har russen ansvar for et misjonsprosjekt gjennom Norsk Luthersk Misjonssamband og russen velger selv hvilket prosjekt de ønsker å samle inn penger til. I andre klasse fikk de informasjon om ulike prosjekt og Ingrid og en venninne ble veldig inspirert og stilte seg villige til å lede prosjektet. En kveld de ba på venninnas rom, følte de Guds nærvær, og venninna fikk en visjon der hun så Ingrid på et fly til Mongolia. De tok dette som et tegn og de gikk derfor inn for Mongoliaprosjektet.

Hvordan foregikk arbeidet med prosjektet videre?

-Etter to runder ble Mongoliapros- jektet valgt og jeg ble valgt som en av lederne i prosjektet. De største inntektene kom gjennom et løp hvor ulike privatpersoner og firma ble utfordret til å sponse løpet. Vi laget også en infor- masjonsfilm og brukte humor i arbeidet. Vi var 180 elever og vi samlet inn 498 000 kroner som var ny rekord.

Jeg var så heldig at jeg fikk være med på en 12 dagers reise for å oppleve arbeidet på nært hold i Mongolia. Våre prosjektmidler ble blant annet brukt på en internat- skole for barn. Mange mongoler er nomader og barna må derfor gå på internatskoler hvor forholdene ofte er svært dårlige. Mange barn led av mangel på kjærlighet og mangel på å bli sett. Vi satset derfor på fritidstilbud og helsear- beid. En del sykdommer kan bekjempes med enkle grep bare de har kunnskaper om hvordan de skal forebygge sykdommene.

Barna ble behandlet strengt i kulturen og mange fedre hadde al- koholproblemer. Dette skapte ofte frykt i hjemmene. Det var spennende med kulturforskjellen og alt nytt. De var også opptatt av fasaden, men på en annen måte enn i Norge. De var veldig opptatt av å ha flotte og spesielle bilskilt, men bilene kunne ofte være en rusthaug. Det jeg opplevde i Mongolia har satt sine spor i meg og jeg tenker en del på det. Jeg har alltid vært glad i å hjelpe andre mennesker og jeg må han en jobb der jeg kan hjelpe andre for å føle jobben er meningsfull. Jeg er åpen for å bli ledet av Gud og klar

for nye oppgaver. Det kan inne- bære misjon, men neste år blir det Disippel Trenings Skole (DTS).

Hvordan havnet du på Moi?

GUD VISTE VEIEN TIL MOI -Etter videregående håpet jeg på å ta forfatterstudie i Bø, men jeg kom ikke inn. Jeg tenkte jeg kunne ta et friår for å tjene litt for å kunne reise litt. Jeg søkte derfor på ”pinsemenighet ledig still- ing” på nettet og Sion på Moi kom opp som eneste alternativ. Jeg fikk jobben der som ungdomsleder og begynte i august 2015. Jeg er ansatt i fritidsklubben i 20 %, som er på mandager og torsdag- er. Ungdomslederstillingen er på 50%. Der har jeg hovedansvaret for ungdomsmøtet Magma på lørd- ager, i tillegg til å planlegge andre arrangementer, som f.eks. leir på Lunden. Ellers har jeg ansvaret for to cellegrupper; en for niende klasse jenter og en for første vide- regående.

Jobben på Sion er veldig variert og kjekk. Jeg har lært mye og fått mye god erfaring. Jeg har tidligere vært litt dårlig på prak- tiske gjøremål, men nå har jeg vært nødt til selv å ta avgjørelser og ta grep.

Ungdom i dag er veldig opptatt av internett. De trenger imidlertid å bli sett og de lengter etter kjærlighet. Derfor mener jeg det er veldig viktig å lytte til dem og snakke med dem.

Hvordan tenker ungdommene om Jesus?

-Gud arbeider i hjertene deres

Ingrids eventyr med Gud

Mange ungdommer kjenner Ingrid Solbakken gjennom arbeidet på Sion og gjennom fritidsklubben.

TEKST: A.L.

>>

Portrett

(4)

6 7

og det er viktig at de får møter med Gud. De må imidlertid høre Gud selv. Verden har så mange som sier hvordan vi skal være og hvordan vi skal se ut for å være perfekte, men Gud sier vi er perfekte og han vil ha oss som vi er. Vi må holde fokus på dette i taler og ungdommene må få frihet til å være seg selv. De må få føle at lovsang og bønn kan gi dem frihet. Jeg ser og merker at ungdommene møter Gud og bare Gud kan sette oss virkelig fri. Det er viktig for det er så utrolig mye som binder ungdommene og de må oppleve friheten med Gud. Jeg tror det kan føre til noe stort.

Lørdagskveldene er viktige og vi gir rom for forbønn og vi forsøker å legge forholdene til rette for at ungdommene skal møte Gud. De kan ikke bare høre på andre, de må oppleve det selv.

Du nevnte at du neste år skal på Disippel Trenings skole (DTS).

Hvordan blir dette året?

BEHOV FOR Å BLI BEDRE KJENT MED GUD

-Etter en del arbeid de siste par årene, føler jeg behov for en pause og gjøre noe annet. Jeg føler meg ikke helt klar for et

yrkesrettet studie enda. Jeg leste om en DTS i regi av Ungdom i Oppdrag i Engavågen, et sted mellom Bodø og Mo i Rana. Det er en slags praktisk bibelskole og jeg føler behov for å bli bedre kjent med Gud. Jeg skal gå på en linje som heter ”Reach” og hele skolen har rundt 20 elever fra forskjellige land, så jeg reg- ner med at vi blir som en slags familie. Jeg håper jeg vil forstå litt mer av Guds hjerte for andre mennesker og at jeg selv kan få vise Guds kjærlighet til andre. 2 1/2 måned av de 9 månedene skoleåret varer, skal vi på et slags misjonsopplegg i et annet land.

Det blir spennende med et eventyr med Gud.

Hvorfor er du fortsatt kristen?

-Jeg finner ikke mening i at Gud ikke skal eksistere. Jeg har blitt mer og mer kjent med Gud og jeg ser ikke noe liv for meg uten Gud. Jeg tror at alt det gode kommer fra Gud og i Gud har jeg alt jeg trenger, familie, venner og selve livet. Uansett hvordan livet blir, betyr det ikke så mye om jeg har lite eller overflod. Det handler ikke om hva jeg har, for Gud arbeider både gjennom det å ha mye eller lite. Jeg trenger bare Gud for han sørger for meg, det betyr ikke at jeg får alt jeg ønsker, men at Gud skal være nok for meg.

GUD VELGER Å SE INGRID Hva betyr Jesus for deg?

-Jeg må nok bruke en klisje; han betyr alt. Han former mitt syn på livet og et liv uten Gud blir tomt, trist og uten mening. Gud er alt det gode for meg og gir glede.

Han er så uendelig stor, likevel velger han å se Ingrid og bruke tid med meg.

En dag føles meningsløs hvis jeg ikke får ha tid med Gud. Jeg tror vi kan ha ulike språk med Gud.

Det kan være gjennom Bibelen, gjennom musikk og lovsang eller gjennom å male. Gud er Ska- peren og gjennom å skape noe møter jeg Gud.

Vår tro må bygges på Bibelen

og det er gjennom Bibelen Gud snakker til oss. Bibelen gir oss kunnskap om historien til Gud og mennesker og det trenger vi å vite om. Vi kan lære mye om menneskenes feil i fortellingene.

Bibelen er direkte kontakt med Gud og der står det hvordan ting virkelig er.

Bønn er lettere enn vi tror. Det er våre tanker til Gud og vi må gi tankene til Gud. Vi må spørre Han om å bli bedre kjent med Han og be Han om å skape lyst til å lese mer i Bibelen og be.

EN GOD START PÅ DAGEN MED FROKOST OG BIBEL

Hvilken innvirkning har dette på din hverdag?

-Jeg starter dagen med frokost og Bibel. Jeg gir tankene mine til Gud. Jeg liker å gå tur og når jeg går til arbeid ser jeg naturen og Skaperen bak den. Jeg er glad i dypere samtaler med Gud og jeg liker å høre andres tanker om deres forhold til Gud. Jeg hører mye lovsang og ønsker å bruke tid med Gud. Gud vil lære oss å se Han i alt, hele tida. Det er viktig å se Gud i arbeid, i rydding av rot etter ungdommene og kjenne gleden i det vi gjør til enhver tid.

Det er lett å isolere Gud til den tida vi leser i Bibelen, er på møter og lignende. Men Gud er i alt vi gjør.

Hvorfor trenger menneskene Jesus?

Uten Jesus gir verden en falsk tilfredsstillelse av hvordan et perfekt liv er. Mange tenker på kristendommen som en religion, men alt annet enn å være kristen er egentlig en religion. Det handler om hva vi skal gjøre for å være gode nok og det samme sier media og samfunnet. Men Jesus tok alle de områdene vi er fanget på og som binder oss fra å være frie. Han gir oss frihet til å være oss selv. Vi kan være det vi var skapt til i stedet for å bygge livet på hva andre sier, men bygge livet på den Gud sier vi er. Gjennom Jesus kan vi oppleve frihet sammen med Gud.

En dag føles mening- sløs hvis jeg ikke får ha tid med Gud.

”

^{Foto: S.R.}

Foto: S.R.

>>

29. mars 1987 ble menighetssenteret offisielt åpnet. Hovedsalen var da ferdig, men underetasjen hadde allerede vært i bruk et par år.30 år seinere, 29. mars 2017 ble jubileet feiret. Det var planlagt Laoskveld med informasjon om Lund menighet sitt misjonsprosjekt, men ved en tilfeldighet oppdaget noen at dette også var datoen for jubileet for bygget. Derfor ble det både feiring av bygget og feiring av Laosprosjektet.

Det startet med vårt misjonsprosjekt i Laos. Beint Hansen og Kjell Erfjord hadde vært med på den organiserte turen til Laos og stilte derfor i festklær fra Laos. Hansen holdt andakt og fortalte om store inntrykk fra turen. Det er fortsatt forfølgelse av kristne i Laos og det er forbudt å forkynne. Men de tillater humanitært arbeid og gjennom prosjektet blir det blant annet satset på brønner og rent drik- kevann. Lund menighet har påtatt

seg å samle inn kr. 25000,- til prosjektet, men innsamlede midler har allerede passert 20 000,- i år, så dette lover godt.

Lund Menighetskor og Soul Chil- dren Moi var også med og gledet tilhørerne med fin sang.

Reidar Eidsheim, leder av senter- styret, viste bilder og fortalte om deler av historien til senteret. Det ble utført 3250 dugnadstimer av 100 ulike personer. Kostnadene på bygget var ca. 1 million kroner og det ble ikke tatt opp lån.

En av ildsjelene i dugnadsarbei- det, Leiv Otto Dale, hadde tatt turen fra Farsund for å være med på kvelden. Han mintes entusias- men på en del av de eldre som var med. Dale laget også den store trenøkkelen i hu og hast før åpningen. Denne henger nå i hovedsalen. Det var datoen på denne nøkkelen som minnet en om jubileet.

Etterpå ble det kaffe og kaker i matsalen.

Lund

Menighetssenter 30 år

Nesten fullsatt sal på Menighetssenteret 29. mars.

Menighetskoret dirrigert av Solvor.

Beint Hansen intervjues av Kjell Erfjord.

Soul children med fin sang.

Reidar Eidsheim fortalte litt om historien.

Leiv Otto Dale med nøkkelen han hadde laget.

TEKST: A.L.

Jubileum

(5)

8

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2017 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2017

9 8 9

Foto: S.R.Foto: S.R.

Konfirmert 2017

Gratulerer!

Lund:

Heskestad:

Foto: S.R.Foto: S.R.

Foto: S.R. Foto: S.R.

Henriette Sandsmark Jon Asle Berntsen Byrud

Julie Sandsmark Mads Moi Markus Hamre Bryhn

Sofie Dahl Larsen Steffen Rønhovde Moi

Cathrine Sand Surdal Eirik Gursli Emilie Sofie Heggelund Amalie Aase Grøsfjell

Mina Agnete Strømstad Jansen William Waland Andreassen

Fredrik Heggelund Jarl Christian Kjørmo Østrem

Markus Steinberg Pedersen Pacheri Karahinda Sander Hamre Sand Simon Jarle Søyland Bjerk

Synne Sjøveian Elias Anon Rafoss Har fulgt undervisningen:

Elizabeth Øvergård Gray

(6)

10

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2017

10 E

tter 16 år som sokneprest i Birkeland menighet i Ber- gen, er det naturlig nok me- nighetslivet som står hans hjerte nærmest som prest. Og Braut lover at akkurat det ikke kommer til å endre seg, når han 19. mars starter på sin gjerning som biskop i Stavanger bispedømme.

- Det er det vanlige menighetsarbeidet som har preget meg. Og som biskop kommer jeg til å ha hjertet i menighetene og det som skjer der, forsikrer han.

- Jeg gleder meg mest til å komme ut i menighetene. Treffe folk og alle de som utgjør det levende liv i kirka. Derfor kommer jeg til å være rask med å komme rundt til alle prostiene i løpet av vårsemesteret, sier Braut.

Bispedømmerådet har som formål

«å vekke og nære det åndelige liv i menighetene». Braut er ivrig på startstreken etter å komme i gang.

Ordene forkynnelse, menighet og Jesus dukker hyppig opp i intervjuet, og ledsages gjerne av en gjennomtenkt konstatering.

«Menighetsbygging er lidenskap, ikke en teknikk eller metode», sier Braut. Og: «Forkynnelsen min blir ikke et gjestekåseri her og der, men noe av det viktigste jeg gjør som biskop.» Og: «Vi kan nesten ikke bli for sentrerte om Jesus.

Det er Jesus og han alene. Har vi det klart for oss, faller mye annet på plass.»

GLØD TIL Å FORKYNNE Men Ivar Braut er ikke typen for forenklinger og lettvinte løsninger.

I nominasjonsprosessen våget han i intervjuer å problematisere ord som «relevans» og «popu- laritet». Han omtalte seg som

«brobygger», men pekte spesielt på det konservative mindretal- let i Kirkemøtet. Maratonløperen fremhever de lange linjer og seierskransen, framfor snarveier og imponerende spurter. Men følelser, glød og lidenskap er ikke mindre viktig.

- Det er viktig for meg å gi prest- ene mot til å prioritere forkynnelsen. Å våge å stå i det, og kjenne

inspirasjon og glød til å forkynne.

Det er noe av det viktigste som kan skje i kirka, minst like viktig som årsplaner. Jeg har sans for planer, og alle som kjenner meg vet at jeg liker langsiktige planer.

Men hva er det som gjør at ting egentlig skjer? Det er fornyelsen innenfra, følelsen av at «dette vil jeg ut med». Alt menighets- arbeid går ut fra forkynnelsen, konstaterer Braut. Og legger til at forkynnelse selvfølgelig også skjer gjennom trosopplæring, diakoni og kirkemusikk.

DIAKONIEN SKAPER TROVERDIGHET

- Å skape trosopplæring i fast tilknytning til alt arbeidet i menigheten, ikke alene som enkelt- tiltak, det er et stort prosjekt for hele kirka. Og diakonien går som en linje gjennom hele Bibelen.

Den kan også være et uromo- ment i menigheter som ser veldig ordentlige ut, som ikke ser ut til å ha så mye å stri med. Men diakonien minner oss om at det

alltid er noe som er dypere, at det finnes utfordrende sider i ethvert menneskeliv, både i lokalsamfun- net og menigheten. Diakonien er et av kirkas kjennetegn og skaper troverdighet for hele troen. «Tro- verdighet» er et godt ord for å fylle ut det å være relevant. Det er et uttrykk for å være ekte, autentisk.

Møtet vårt med folk skaper denne troverdigheten. Hvordan møter vi som kristne de som ikke bekjen- ner denne troen? spør Braut, og utfordrer videre:

- Derfor er det et poeng at menighetsmedlemmer ikke må være altfor travle! Vi trenger tid til våre medmennesker, både våre nærm- este og de som bor i menigheten.

Aktivitetsnivået kan bli for høyt, selv om det blir gjort i beste mening, konstaterer han.

KJÆRLIGHET TIL SALMESANGEN

Å søke både hverandre og kilden til tro blir derfor viktig, under- streker Braut. Ikke minst gjennom gudstjenesten.

- Hva setter du selv pris på ved gudstjenesten?

- Bortsett fra liturgi og forkynnelse, som jo er rett svar for en prest og biskop, så tror jeg salmesangen er noe av det viktigste for meg. Det er ikke for ingenting at salmeboka er kalt «Den erfarte bibel». Kirke- musikken tror jeg er undervurdert som menighetsbyggende arbeid, mener Braut.

- Har du en favorittsalme?

- Jeg har flere, men typisk den som jeg bestilte til avslutningsgud- stjenesten i Birkeland: «I Krist er ikkje aust og vest».

I Krist er ikkje aust og vest og ikkje sør og nord.

Hans folk er eitt i tru og von på all den vide jord.

En salme passende for en brobygger, som kanskje er det ordet som er mest brukt om Ivar Braut den siste tiden. Braut snekret konsen- sus-vedtaket som samlet flertallet i Kirkemøtet 2016 om å lage en vigselsliturgi for likekjønnede. Men det er ikke en vedtaksingeniørs konstruksjons-iver som i første omgang preger denne brobyg- geren. Mer et brennende ønske om at det skapes en forbindelse mellom holmer og skjær i kirke- Norge.

- Det må være balanse og kontakt mellom de ulike fløyene. Vi er sammen om så veldig mye i kirka.

Faktisk er vi er sammen om det aller meste.

Hele intervjuet med Ivar Braut kan leses på:

www.kirken.no/stavanger

Med hjertet i

menighetene

- Jeg gleder meg mest til å komme ut i menighetene.

Treffe folk og alle som utgjør det levende liv i kirka, sier på- troppende biskop i Stavanger, Ivar Braut.

- Det er et poeng at menighetsmedlemmer ikke må være altfor travle! Vi trenger tid til våre medmennesker, både våre nærmeste og de som bor i menigheten, sier påtroppende biskop Ivar Braut.

(Foto: Tove Marie Sortland)

TEKST: TOVE MARIE SORTLAND

Ny biskop

11

(7)

TEKST OG FOTO: A. L.

Prikk til prikk

Finn fem feil

• Bibeltegneserier med prisbelønte tegnere!

• Tårnagentenes Klubbavis!

• Flotte aktiviteter og oppgaver!

• Egne nettsider på nettSPRELL.no!

Bestill på [email protected] eller på telefon 22 08 71 00

• Bibeltegneserier

• Tårnagentenes

• Flotte (privatabonnement hjem i posten)

Gruppeabonnement kun 179,- pr barn

nr.13

1 nr.14 ParadisbuktaSide 2

eisen åde lliver Gulliver

01 PLASS FOR ALLE Maren Flotve Birkeland og Håvard Gryting T/M: Ole Bjørn Reinertsen Fra CD-en Alle mann på dekk og © Lynor 2005 03 MARIAS LOVSANG Anita Nymoen Gjerlaug og Merete Føyen Arnevåg T/M: Merete Føyen Arnevåg (etter Lukas 1,46–49) Arr: Thorbjørn Kvamme og © Søndagsskolen 2008 05 GRØNNE ENGER 4USolist: Keziah Killmer T: Britt-Venke Oldebråten M: Melinda E. Løver Fra CD-en Bedre sammen og © Willow Creek Norge & Seven Song Productions 07 PETERS FISKEFANGST Christa Marie F. Berntzen og Vegar Hoholm T/M: Vegar Hoholm Arr: Kenneth Eriksen, Unlimited Productions og © Søndagsskolen 2008

09 BEAUTIFUL/JESUS ER TROEN MIN Marie Føyen T/M: YMCA/Anon, Madagaskar, O: Merete Føyen Arnevåg Arr: Kristian Kvalvaag og © Søndagsskolen 2010 11 DEN GYLNE REGEL Synnøve, Margrete og Kristine Kogstad Og barn fra Levende Lys, under ledelse av Eli Kristine og Geir Bjørnar Smebye T: Vidar Kristensen, M: Jon Kleveland Fra CD-en SPRELL LEVENDE og © Søndagsskolen 2006 13 DU SER MEG teamBÅT Vokal: Marie Louise T/M: Anne-Linn Malia Vatnedalen Vik Fra CD-en På lag og © teamBÅT 2009 15 HUSET PÅ FJELL Vegar og Zacharias Hoholm T/M: Vegar Hoholm Arr: Kenneth Eriksen, Unlimited Productions og © Søndagsskolen 2010

17 MÅ GUD VELSIGNE DEG Marie Føyen T/M: Bjørg Marit Notland Arr: Kristian Kvalvaag og © Søndagsskolen 2010 Skuespillere Philip Torp N ilssen (Gulliver), Rebecca Stangeland Kaufman (Gullet), Merete Føyen Arnevåg (mamma), Odd Ketil Sæbø (Herr Blekksprut) Tekniker Vegard Schow, Make Music AS Illustratør Asbjørn Tønnesen Grafisk design Camilla Hoholm CD trykk Dicentia Co-produsent Runar Bang Manus og produksjon Odd Ketil Sæbø og © Søndagsskolen 2011 Adr.: Postboks 6552 Etterstad, 0606 OSLO E-post BARNAS:

[email protected] Bli kjent med Gulliver og vennene hans i og på og reisen til Nåde Gulliver

www.so ndagsskole.no

SPRELL nett.no

(privatabonnement (privatabonnement (privatabonnement

14 blader + DVD + CD

= kun 359,-

SP R E L L

ne tt SS

Søndagsskolens nettside for barn!

.no

– Musikkvideoer – Tegnefilmer

– BARNAS-konkurranser

tarnagentene.no tarnagentene.no

Tårnagentenes eget nettsted!

Prikk til prikk

Prikk til prikk SIDE

Tegn en strek fra 1 til 2 og så videre. Hva skjuler seg her?

De to bildene er nesten like.

Finner du de fem feilene på bildet under?

1 3 2

4

5

7 6 9 8

10 11

12 14 13 15

16 17

18 19 20 21

22 23 24 25 27 26

28 29 30

31

32 33

34 35

36 37

38 39 40

4142 43

44 45

46 47 48

49 50

51 52 53 54 55

56 57 58

59 60

61 62 63 64

65 66

Fargelegg

Tegning:

Asbjørn

Tønnesen

N

å skal du jammen få en

kilevink!

-Au, au, sa den andre orrhanen mens han raste rundt omkring den andre så duna føyk.

Med ett fikk han et kraftig slag i hodet fra den ene vinga til den andre orrhanen. Den ble litt ør i hodet, men etter et par sekunder kom den til seg selv igjen, og flakset opp i lufta. Den tok fart og kom mot orrhanen som hadde startet slagsmålet.

- Du skal jammen få smake mitt nebb, så nebbete som du er. Den la halsen bakover og hakket til med nebbet så fjørene føk.

Slik holdt de på en liten stund.

Imellom slagene, la de vingene ut fra kroppen og laget streker i bakken mens de spankulerte i ring rundt hverandre. De så olmt på hverandre mens de buldret.

Stjerten stod som en vifte og lyste hvitt bakfra og over øynene lyste det røde feltet. Så tok de fart på nytt i en ny slosskamp.

Det var i grålysningen i Vakre

Lund og lyden fra orrhanebul- dringen hørtes godt i hele heia.

Rundt kamphanene var det også flere andre orrhaner som holdt på med spillet sitt på sine egne faste plasser. Denne morgenen pilte det også noen orrhøner i utkanten av spillplassen og det ga orrhanene ekstra mot i slosskampene.

Etter noen runder begynte kamphanene å bli trette og den ene satte seg på en stein. Den begynte å tenke.

–Tenk så dum jeg er, her holder jeg på å krangle og sloss. Egen- tlig er vi venner, men da vi så orrhønene ville vi vise oss fram og så ble vi så dumme at vi sloss.

Orrhanen begynte å angre og skulle akkurat til å gå og be om tilgivelse, da den andre kom mot han i full fart. Og før han fikk tenkt seg om var han på nytt i full slosskamp.

Vi menneskene er litt som orrhanene. Vi kan bli uvenner over bagateller og ofte tenker vi mest

på oss selv. Når noen andre velger det som ser best ut, blir vi irriterte, men når vi selv velger det beste, tenker vi ikke over det.

Jesus tenkte alltid på hva som var best for alle andre mennesker, ikke på han selv.

Nå har det nettopp vært påske.

Påske er den tida vi minnes Jesus da han døde på korset. Jesus hadde aldri selv gjort noe galt, men for at vi mennesker skulle få tilgivelse for vår synd, måtte han dø. Han var villig til å dø for oss menneskene. Rett før han ble hengt på et kors, vasket han føttene til vennene sine. Han visste at han skulle dø, men likevel tenkte han på vennene sine og vasket beina deres!

Tenk hvis vi kunne tenke litt mer på hverandre og gjøre det som er det beste for andre! La oss lese mer om Jesus, så blir vi kanskje litt mer lik han og får litt mer lyst til å være greie med hverandre

12 Orrfuglene

13

(8)

14 15

M

artin Luther ble født 10.

november 1483 og døde 18. februar 1546. Han levde i en tid med store endringer.

I hans samtid kjenner vi til at Columbus oppdaget Amerika, spanjolene erobret Aztekerriket og Inkariket, Vasco da Gama fant sjøveien til India og den portu- gisiske sjøfareren Magellan fikk æren for å være den første som seilte jorda rundt, selv om han riktignok døde underveis.

I takt med nye oppdagelser ekspanderte den kjente verden og sjøfartsnasjonene utvidet sine landområder. På denne tiden nådde Det tyrkiske riket sin største utstrekning, og Konstantinopel, dagens Istanbul, var Europas største by. Men det største av alle riker i Europa var det tysk-romer- ske, der Karl den femte var keiser, og der han i tillegg var konge av Spania, som både inkluderte dagens Belgia og erobrede områder i den nye verden. Denne keiseren skulle Luther møte under riksdagen i Worms.

Luther levde også samtidig med kunstnerne Leonardo da Vinci og Michelangelo, som har malt noen av verdens mest kjente bilder. En oppdagelse som regnes som en viktig forutsetning for reformasjon- ens suksess, er Johann Guten- bergs utvikling av boktrykkerkun- sten fra 1450. Denne gjorde det mulig for Luther å trykke opp store opplag bibeltekster på tysk og små bøker som folk flest kunne kjøpe og lese.

MARTIN LUTHER Martin Luther kom fra en bondeslekt. Hans far ble berg- verksarbeider og fikk tillitsverv, kom seg etter datidens målestokk opp og fram og tenkte at sønnen helst skulle bli jurist. I en av sine bordtaler sier Martin Luther at han kunne likeså godt blitt forvalter eller gårdsgutt, hvis han ikke ved Guds inngripen var blitt doktor i Den hellige skrift. Saken var den at han i unge år var i gang med studier i juss, etter sin fars ønske.

En dag ble Martin Luther utsatt for et veldig tordenvær. Han var redd han ikke skulle overleve, og ga sitt løfte i en bønn om at dersom han overlevde tordenværet, ville han bli munk. Han avbrøt jusstu- diene og holdt løftet. Luther ble augustinermunk, tok doktorgrad i teologi og underviste i filosofi.

Som sjelesørger møtte Martin Luther mennesker som kjøpte avlatsbrev av kirken, og han så hvordan avlatshandelen ble mis- brukt. Allehelgensdag 31. oktober 1517 skrev Luther 95 teser som kritiserte avlatshandelen slik han så den ble praktisert. Tesene ble trykket og spredt over hele Tyskland. Denne kirkekritikken var starten på Luthers konflikt med den katolske kirken og regnes i dag som starten på reformasjonen.

Luther var en hardt arbeidende og dyktig teolog. På et tidspunkt gikk det et lys opp for ham mens han studerte Bibelen i sitt tårnværelse.

Luther leste Rom 1,16-17. Der står det: «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet:

Den rettferdige skal leve ved tro.»

I utgangspunktet forsto Luther utt- rykket «Guds rettferdighet» som at Gud er rettferdig når Gud straffer synd, slik det er brukt flere steder.

Så kom han til den store oppd- agelsen at Guds rettferdighet også kunne bety den rettferdigheten som Gud gir den som tror. Slik dreide det seg ikke lenger om at Gud krevde det umulige fra mennesker, men at Gud ga det tro- ende mennesket det han krever, sin egen fullkomne rettferdighet gitt av nåde. Vi kan si at Martin Luther gjenoppdaget evangeliet.

Dette ble et avgjørende vende- punkt for Luther.

RIKSDAGEN I WORMS Den første av tesene som ble spikret fast til slottskirkedøren angir hva reformasjonen handlet om: «Når vår Herre og Mester Jesus Kristus sier: ‘Gjør bot osv.’, så vil han at de troendes hele liv skal være en bot.» Dette viser til ordene fra Jesus selv i Mark 1,14:

«Vend om og tro på evangeliet!»

Reformasjonenes rette fokus var den sanne omvendelse.

En viktig hendelse for Luther og reformasjonen skjedde i 1521.

Luther ble innkalt til å møte keis-

eren og andre høye geistlige og verdslige herrer under Riksdagen i Worms. Kirkens menn ville ha ham til å gå tilbake på det han hadde sagt og skrevet, og mange hadde før ham blitt brent på bålet for å gå mot paven og kirken. Da sa Luther de ordene som aldri har blir glemt: «Med mindre jeg blir overbevist ved Skriftens vitnes- byrd eller ved klare grunner – for jeg tror verken på paven eller kirkemøtene alene, da det er vitterlig at de ofte har faret vill og motsagt hverandre – så er jeg overbevist ved de steder jeg har anført fra den Hellige Skrift, og min samvit- tighet er fanget i Guds ord. Tilbakekalle noe kan og vil jeg derfor ikke, for det er hverken rådelig eller ufarlig å handle mot samvittigheten. Guds hjelpe meg. Amen.»

Luther forsvarte Bibelen og hevdet at Bibelen var sann. Hans samvit- tighet var fanget i, eller vi kan si bundet til Guds ord. Dette brakte ham på kollisjonskurs med kirke- makten, og dette var han villig til å risikere livet for.

ORDET ALENE

«Nåden alene», «troen alene»,

«Kristus alene» og «Skriften alene» er begreper vi har arvet fra reformasjonen. Dette er sentrale sannheter i vår kristne tro om frelsen og om tillit til Bibelens lære oppsummert i stikkords form.

I fem hundre år har vår lutherske kirke holdt for sant at det var noe som sto over paven, tradisjonen og kirkemøter når lærespørsmål skulle avgjøres. Dette som reformasjonen hevdet måtte være avgjørende norm for tro, lære og liv var Skriften alene.

Den gang var alle enig om at Bi- belen skulle ha stor autoritet, også

paven og kirkens ledelse. Dette er en tanke de fleste også i dag vil støtte. Men det springende punktet var ordet «alene», for dette lille ordet innebar at paven, kirkemø- tene og de beste teologer kunne vise seg å ta feil hvis de gjorde vedtak i strid med Bibelens lære.

I bunnen lå den tanke at Bibelen var Guds sanne ord, og at selv vår menneskelige fornuft måtte underkaste seg Bibelens lære.

I tråd med Bibelens opphøyde posisjon har også liturgiene i de lutherske kirker vært formet av Bibelen og vært uttrykk for kirkens lære. Slik har det vært også i vår

kirke fram til i år da kirkemøtet vedtok liturgi for vigsling av likekjønnede og med det endret forståelsen av hva ekteskapet er.

Denne nye læren er det allmenn enighet om at ikke har sitt opphav i Bibelen, men er motivert ut fra andre hensyn, jfr. Bispemøtets ut- talelse fra 2013: «Vår vurdering er at dette omfattende arbeidet viser at det ikke er tilstrekkelig grunn- lag for at enkelt-utsagn*) med

avvising av homofilt samliv kan overprøve andre hensyn …»

(*) enkeltutsagn i Bibelen) Så kan vi spørre: Var dette et endelig takk og farvel til Luther og reformasjonen? Noen tenker slik og flere har allerede meldt seg ut av Den norske kirke. Andre av oss håper og ber om en fornyet reformasjon, en vekkelse til omvendelse. Til tross for fem hundre år, er det de samme store spørsmål som den dag i dag er på dagsorden. Hvem bestemmer kirkens lære? Står noe over menneskets sunne fornuft?

Kan de mest lærde ta feil?

REFORMASJON I DAG?

Luther spikret 95 teser mot avlatshandel på slottskirkedøren i Wittenberg. Avlatshandel var salg av dokumenter som viste frikjøp fra evig straff for synder. I vår tid ville vi si det var en handel med nåde der de velstående kunne kjøpe seg fri og de fattige måtte vende om og gjøre gode gjer-

For snart fem hundre år siden spikret Martin Luther 95 teser mot avlatshandel til slottskirkedøren i Wittenberg i Tyskland. Det ble starten på reformasjonen.

TEKST: SOKNEPREST KNUT SVENNING

Reformasjonen i 500 år

Reformasjon

>>

(9)

16 17

ninger. Luther reagerte på denne lettvinte handelen med nåde, der fortjenesten gikk til å øke kirkens velstand og bygge Peterskirken i Roma. Martin Luther så også at omvendelsen manglet hos folk som kjøpte avlat.

Martin Luther var sterkt grepet av Jesus og hans ord om omvendelse og tro, og tenkte at omvendelse og tro, som i kirkens tradisjon heter bot, måtte være et livsprogram for enhver kristen.

Veien videre måtte alltid gå om boten og være omvendelsens vei.

Hadde man gått feil, måtte man snu og gå rett vei i tillit til at Bibe- len var sann.

Slik tenker også noen av oss i dag om vår kirke. Vår kirkes ledelse kalles til omvendelse, til å snu og deretter gå den veien Gud i sitt ord sier er rett. Vi er alle feilbarlige mennesker, enten vi er prester, biskoper eller alminnelige kirkem- edlemmer. Mange av oss kan kjenne på utilstrekkelighet i forhold til Guds bud og de nytestamen- tlige formaninger. Et liv i omven-

Lørdag 22. april hadde Moi Barnegospel langdag på Lund Menighetssenter med mange aktiviteter. Dette var også avslut- ningen før sommeren.

Glade og syngende barn og voksne som gjør en fantastisk innsats for barna. Slik kan denne lør- dagen oppsummeres. De begynte med øvelse til konserten som skulle avholdes seinere på dagen.

Det ble andakt og etterpå var det tid for mat, boller og frukt. Boller var godt, men boller kunne også brukes til mye annet rart, som for eksempel å forme til deig og lage ulike former. I hobbyrommet fikk barna ut litt kreativitet med farge- blyantene.

Etterpå var det på tide å få ut litt energi igjen og da ble det gam- meldagse leker ute.

For at konserten skulle bli vel- lykket var det viktig med mye øving og derfor hadde de general- prøve før konserten kl. 1800.

Her møtte det opp ca. 50 foreldre, søsken og besteforeldre og andre som fikk en flott konsert.

Neste høst starter denne flotte gjengen opp igjen 4. september med øvelse. Da er det muligheter for alle barn fra 4 år til 4. klasse å være med. Det er bare å glede seg!

Barnegospel dag

delse handler om både å erkjenne at ikke alt i meg vil det Gud vil, og det handler om å gi Gud rett og få leve i hans nåde.

Den enhet Jesus ber om i sin øversteprestlige bønn i Joh 17, er en enhet av dem som holder fast på Guds ord, slik også vår kirkes bekjennelse sier. Slik jeg ser det, trenger vi en fornyet reformasjon og bibelvekkelse, ikke en sluttstrek etter fem hundre år.

Er det da en løsning å melde seg ut av Den norske kirke? Jeg mener nei. Vi som er døpt inn i denne kirken og som kjenner oss forpliktet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, gjør bedre i å bygge våre menigheter nedenfra i troskap og kjærlighet. Men vi trenger å få sikret et rom for at den læren vi har fra reformasjonen, oldkirken og Bibelen må få fortsatt prege den oppvoksende slekt i menigheter som ønsker dette. Så sant vi står sammen om Guds sak, har vi aldri en tapt sak.

Vår representant Tommy Eik Tlf. 99252633

>>

Signe Egeland, Brit Sønnøve Drivenes og Ingebjørg Gjøtterud ledet barna

gjennom øvelsene og dagen. Diverse hobbyaktivitet gjorde dagen variert og ekstra kjekk for deltagerne.

Barnegospel under konserten om ettermiddagen. Det var flott å høre hvor mye de hadde lært og hvor flinke de var blitt i løpet av formiddagen.

Kjekt og kanskje litt skummelt å synge slik alene. Benjamin Gjøtterud var en av solistene.

TEKST: A.L.

Foto: A.L.Foto: S.R.

Reformasjon

(10)

Møter på Moi Bedehus

Vi leser Bibelen sammen

Onsdagsmøter på Lund Menighetssenter

Mai:Søndag 21, kl. 11.00: Søndagsmøte. Holger Kjølvik.

Søndag 28, kl. 11.00: Søndagsmøte.

Tirsdag 30, kl. 19.00: 2 bibeltimer v/Birger Helland.

Juni:

Torsdag 1, kl. 19.30: Nattverdmøte.

Onsdag 7, kl. 11.00: Formiddagstreff. Ove Sandvik Torsdag 8, kl. 19.30: Bønnemøte.

Søndag 11, kl. 11.00: Søndagsmøte. Willy Mæland.

Torsdag 15, kl. 19.30: Bønnemøte.

Søndag 18, kl. 11.00: Søndagsmøte. Einar Sunde.

August:

Mandag 21, kl. 19.00: Israelskveld.

September:

Søndag 3, kl. 18.00: Høstfest.

Onsdag 6, kl. 11.00: Formiddagstreff.

Torsdag 7, kl. 19.30: Nattverdmøte.

Mandag 25, kl. 19.00: Israelskveld.

Lørdag 30, kl. 19.00: Temamøte v/Terje Thorsen Mai:24.05 Hjertemøte

31.05 Temamøte om pinse v/ Kjell Erfjord Juni - Juli - August:

07.06 Vårkonsert i Lund Kirke. Se egen annonse.

14.06 Sommeravslutning med grilling kl. 17.00.

21.06 - 23.08: Samtale og bønn på Menighetssenteret kl. 19.00-20.00.

30.08 Vi leser Bibelen sammen.

September:

06.09 Møte v/ Israelsmisjonen 13.09 Vi leser Bibelen sammen 20.09 Møte ved Misjonsselskapet 27.09 Vi leser Bibelen sammen Oktober:

04.10 Bibeltime v/ Fred Lyder Klungland 11.10 Vi leser Bibelen sammen

18.10 Møte og basar v/ Prestegårdsforeningen.

25.10 Bibeltime v/ Fred Lyder Klungland

18 Døpte

Slekters gang

Jordfestet

Lund:

05.03.17 Pacheri Karahinda

02.04.17 Linnea Poulsen Smaaskjær 14.05.17 Lars Tobias Sand Surdal

Lund:

17.02.17 Ingeborg Østrem 21.02.17 Torger Surdal

21.03.17 Tor Ove Bjørnestad Larsen 28.03.17 Olav Toralf Georg Birkeland 27.04.17 Bjørg Randi Helleren

19

Kantor Solvor Kvåle Konstali informerer

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?

Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no

Møtene begynner kl. 19.00

Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30.

Aldersgruppe: Fra 5. klasse

Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30.

Aldersgruppe: Fra 4 år – 4. klasse Ungdomskvelder: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasse Bibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30.

Aldersgruppe: Fra 16 år

Heskestad:

19.03.17 Selina Omdal 19.03.17 Ole Ollestad 16.04.17 Oscar Ollestad

Heskestad:

21.02.17 Selina Emilie Evje Bilstad 24.03.17 Anna Refsland

28.04.17 Gunn-Linda Havsø Ueland Våren og sommeren er på vei, og Heskestadkoret og Lund menighetskor

ønsker velkommen til sommerlig sang og musikk i mai og juni. Begge korene har et variert reportoar, og kan love god musikk og sommerstemning sammen med sine syngende gjester!

Lund Menighetskor har også et samarbeid med Eigerøy menighet, med en konsert i Eigerøy kirke og en konsert i Lund kirke.

Velkommen til vårens og sommerens konserter!

Vi får høre sanger og salmer, gammelt og nytt, korsang, solosang og ikke minst får alle anledning til å være med å synge.

Heskestadkoret og Olav Lundø - m.fl.

Kollekt Arr: Heskestadkoret

Gospel&salmer, gammelt&nytt, og selvfølgelig anledning for alle til å være med å synge.

Lund menighetskor og en gruppe fra Eigerøy m.fl Kollekt

Arr: Eigerøy menighet og Lund menighetskor

Gospel&salmer, gammelt&nytt, spenstig orgelspill, og selvfølgelig anledning for alle til å være med å synge.

Lund menighetskor og en gruppe fra Eigerøy Lovise Skåland og Anna Puignero Ferrer på orgel

Kollekt

Arr: Lund menighetskor

Sommersangkveld - Heskestad kyrkje

Sommerkonsert - Eigerøy kirke

Sommerkonsert - Lund kirke Tirsdag 30.mai kl 19.30

Tirsdag 6. juni kl 19.00

Onsdag 7. juni kl 19.00

Også i år blir det kirkekonsert som avslutning på Aurefestivalen på Moi søndag kveld. Denne gangen blir det fengende bluegrass med

kvartetten “Løkki”.

Biletter leggges ut for salg i løpet av sommeren.

På formiddagen blir det som vanlig gudstjeneste på tunet Husmannsplassen Haien.

Sett av datoen!

Bluegrass i Lund Kirke - Aurefestivalen Søndag 13. august kl. 19.00

Hver onsdag arrangerer Lund menighet møte på Me- nighetssenteret k. 19.00. Møtene er forskjellige, vi har misjonsmøter, bibeltimer, sangmøter, temamøter mm.

Nytt for høsten 2017 er at møtene som før ble kalt «Fra hjerte til hjerte» skifter navn til «Vi leser Bibelen sammen».

På disse møtene vil vi legge vekt på å lese i Bibelen.

Bibelen er Guds ord som har vært med på å forme vårt land og vår kultur. Men i vår tid er det nok mange, også kristne, som leser lite i Bibelen. Vi ønsker igjen å sette fokus på Bibelen og møtene vil foregå som en åpen bibelgruppe der vi leser høyt fra bibelen og etterpå samtaler om det vi har lest.

Ta gjerne med egen bibel, og hjertelig velkommen til onsdagsmøtene.

Torhild Svenning

(11)

S ^øndag ^er ^kirkedag

5.S. i PÅSKETIDEN 14.MAI LUND KIRKE KL 11.00

Konfirmasjonsgudstjeneste. Joh 15, 1-8 Det sanne vintre. Takkoffer til menighetsarbeidet

17.MAI 17.MAI HESKESTAD KYRKJE KL 10.30

Gudstjeneste. Luk 1, 50-53 Fra slekt til slekt.

Takkoffer til Mandagsskolen.

17.MAI 17.MAI LUND/IDRETTSPLASSEN KL 11.00???

Friluftsgudstjeneste. Luk 1, 50-53 Fra slekt til slekt 6.S. i PÅSKETIDEN 21.MAI LUND KIRKE ca. KL 11.00

Gudstjeneste. Luk 18,1-18 Enken og dommeren.

Takkoffer til Diakonitjenesten.

KRISTI HIMMELFARTSDAG 25.MAI HEIAVATNET KL 11.00

Familiegudstjeneste. Mark 16, 19-20 Jesus tas opp til himmelen. Takkoffer til Norges

KFUK-/KFUM-speidere.

SØNDAG f. PINSE 28.MAI LUND KIRKE KL 11.00

Gudstjeneste. Joh 15,26-27 Talsmannen og dere skal vitne. Takkoffer til menighetsarbeidet

BÆLUBA

PINSEDAG 04.JUNI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00

Gudstjeneste. Joh 20,19-23 Ta imot Ånden.

Takkoffer til menighetsarbeidet.

2.PINSEDAG 05.JUNI NOAS ARK KL 17.00

Familiegudstjeneste. Joh 16,5-11 Ånden går i rette med verden. Takkoffer til IKO.

TREENIGHETSSØNDAG 11.JUNI LUND KIRKE KL 11.00

Gudstjeneste. Matt 28,16-20 Misjonsbefalingen.

Takkoffer til menighetsarbeidet. BÆLUBA 2.S i TREENIGHETSTIDEN 18.JUNI LUND KIRKE KL 11.00

Gudstjeneste. Matt 3,11-12 Johannes dåp og dåp med Ånden. Takkoffer til KRIK.

S ^øndag ^er ^kirkedag

3.S i TREENIGHETSTIDEN 25.JUNI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Gudstjeneste. Luk 14, 15-24 Det store gjestebudet. Takkoffer til menighetsarbeidet.

6.S. i TREENIGHETSTIDEN 16.JULI LUND KIRKE KL 11.00

Gudstjeneste. Luk. 5, 1-11, Peters fiskefangst.

Takkoffer til menighetsarbeidet.

8.S. i TREENIGHETSTIDEN 30.JULI STEINE SKOLEHUS KL 11.00

Gudstjeneste. Matt 6, 19-24 Det udelte hjertet.

Takkoffer til Steine Skolehus.

10.S. i TREENIGHETSTIDEN 13.AUG . HAIEN KL 11.00

Friluftsgudstjeneste. Luk 5, 27-32 Å kalle syn- dere til omvendelse. Takkoffer til Daudi.

11.S. i TREENIGHETSTIDEN 20.AUG . LUND KIRKE KL.11.00

Gudstjeneste. Matt 23, 37-39 Som en høne samler kyllingene. Takkoffer til menighetsarbeidet. BÆLUBA 12.S. i TREENIGHETSTIDEN 27.AUG . HESKESTAD KYRKJE KL 11.00

Temagudstjeneste. Ef 2, 1-10 Av nåde er dere frelst. Takkoffer til menighetsarbeidet.

13.S. i TREENIGHETSTIDEN 03.SEP. LUND KIRKE KL 11.00

Flerkulturell gudstjeneste. Matt 25, 14-30 Talentene. Takkoffer til KIA.

15.S. i TREENIGHETSTIDEN 17.SEP. LUND KIRKE KL 11.00

Temagudstjeneste. Matt 7, 24-28 Huset bygd på fjell. Takkoffer til Laos-prosjektet.

BÆLUBA

16.S. i TREENIGHETSTIDEN 24.SEP HESKESTAD KYRKJE KL 11.00

Familiegudstjeneste. Mark 7, 31-37 Jesus sa til den døve: Effata. Takkoffer til Sambolabo.

17.S. i TREENIGHETSTIDEN 1.OKT LUND KIRKE KL 11.00

Familiegudstjeneste. Joh 11, 17-29 Jesus vekker opp Lasarus.

Takkoffer til Sambolabo.

Velkommen til kirken!

21 20

Obs: Endringer kan forekomme.

(12)

22 23

22

(13)

24 25

P

å samlingen denne dagen var det 15 barn tilstede.

Gunlaug Steinberg kunne fortelle at oppmøtet har svingt en del gjennom årene, men for tiden er det ofte mellom 15 og 20 barn.

På det meste har det vært drøyt 30 barn med.

SAMLINGENE

er bygget opp med to avdelinger.

De starter med å synge en del sanger, mange av de med bev- egelser til. Det var populært å få komme fram å lede bevegelsene.

Deretter holdt Gunlaug andakt.

Denne gangen var temaet Guds store hjerte med plass for alle, og at en kan komme til ham med alt som er vondt å vanskelig i livene våre. Det var også plass til en liten kollektrunde. Videre ble det gitt en del misjonsinformasjon fra Laos.

Om hvorfor det er viktig å både støtte og hjelpe barn i andre land med det som samles inn i kollekt, samt å gi støtte til misjonærer som kan fortelle de om Jesus.

Den andre hovedavdelingen er verkstedet. Lederne hadde for- beredt aktiviteten på en flott måte.

Dagens aktivitet var å lage enten en sau eller en kylling i leire, som neste gang skulle males i flotte farger. Turid Steinnes som er den andre lederen av foreningen, hadde tatt med seg mannen

sin Gaute til å hjelpe litt ekstra til denne dagen. Det kom godt med når 15 barn skulle forme en leirk- lump til en fin figur. Det var nesten så han tryllet fram flotte figurer av leireklumpen når enkelte trengte litt ekstra hjelp. Andre ganger lager de for eksempel kort eller syr ting.

Mange forskjellige hobbyting har blitt laget i denne foreningen. Det er heller ikke uvanlig at de får hjelp av andre voksne når det trengs.

HISTORIEN BAK MISJONSRINGEN

- Det var Ann Margreth Høines som starter det hele for 39 år siden forteller Gunlaug. Hun så behovet for en barneforening i tillegg til Søndagskolen, for å få et ekstra fokus på misjon. Hun hadde ansvaret for Misjonsringen til hun sluttet tidlig på 90-tallet. Med seg hadde hun hele tiden Gunlaug, og hun overtok ansvaret da Ann Mar- greth sluttet. I 1982 ble også Turid med og hun har vært med siden, bortsett fra noen få år. I mange år ble Misjonsringen drevet med samling annen hver uke. Men for noen år siden ville de prøve å kon- sentrere samlingene til to perioder i året. Dette har de fortsatt med.

De har samlinger 5 onsdager etter hverandre i november/desember og tilsvarende like før påske. Noe av innholdet på samlingene er knyttet opp til jule- og påskebud- skapet. Mange av barna som nå er med har foreldre som selv var med når de var små. Misjonsrin- gen er derfor et vel kjent begrep i Hovsherad. Ofte er noen foreldre også med på samlingene slik som denne gangen. Aldersgruppen er fra 5-10 år. Men ingen trenger å slutte da, forteller Gunlaug. Mange er med videre en stund, og da med hjelpeleder funksjon.

Turid og Gunlaug inviterer alle barn i alderen 5-10 år med i foreningen.

Det er bare å ta kontakt.

Misjonsringen barneforening ble startet allerede i 1978 og har altså 40 års jubileum til neste år. Den står tilsluttet Det Norske Misjonsselskap.

Menighesbladets utsendte var på besøk på samlingen de hadde 15. mars på Bede- huset i Hovsherad, og kunne konstatere at foreningen er svært oppegående fortsatt.

MISJONSRINGEN

BARNEFORENING

i Hovsherad

TEKST OG FOTO : S.R.

Gunlaug og Turid leder sangene. Gunlaug illustrerer under andakten.

Turid og Gaute hjelper til med finpussen.

Barneforening

Fra venstre:Luckas Bilstad, Ludvig S. Sandsmark, Linea Rinett Eik.

Fra venstre: Julie Haugland, Renée Østrem.

Fra venstre: Henny Falk Skilbrei, (leder) Rikard Eie, Dina Handeland.

Fra venstre: Lukas Kjørmo, Rebekka Sand Surdal.

Fra venstre: Luckas Bilstad, Lasse Kjørmo.

Linea Rinett Eik.

Fra venstre: Rebekka Sand Surdal, Jessica Trinni Eik.

Nytt fra kirkekontoret

v/ Kirkevergen

Betalingstjenester i kirkene

Fasteaksjonen 2017

Det er nå mulig å benytte VIPPS som betalingsordning ved både Lund kirke og Heskestad kyrkje. Det er opprettet 2 passord for hver av kirken. Et passord ved kollekt, gudstjenester og det andre passordet ved konserter og annet.

Passord Lund kirke : Kollekt : 92431 Annet : 93063

Passord Heskestad kyrkje : Kollekt : 96545

Annet : 96546

Det gjøres oppmerksom på at når det benyttes VIPPS så trekkes 2,5% av beløpet som gebyr til DnB

Årets fasteaksjon ble gjennomført tirsdag 4.april. Konfirmantene deltok sammen med noen foreldre og frivillige fra menighetene. Resultatet ble en fin økning fra 2016.

For Lund ble det samlet inn 30.714 kroner, en økning på 11 % fra 27.661 kroner i 2016. Resultatet gir friskt vann til 185 personer.

For heskestad ble det samlet inn 8.185 kroner, en økning på 36 % fra 6.020 kroner i 2016. Resultatet gir friskt vann til 41 personer.

Elisabeth Lea, 4460 Moi Tlf. 926 07 801 – Følg oss på

Privat pleie og omsorg

Q Ekstra pleie / omsorg Q Avlastning

Q Praktisk hjelp Q Besøks- og ledsagertjenester Q For alle aldre Be om tilbud –

(14)

26 27

Svært mange har gått på søndagskole i sine barneår og har gode minner fra det. Hvem husker ikke den gamle gode flanellografen som fortsatt er populær for barna? I Heskestad har vi Mand- agskolen. På Moi har vi Bæluba. Menighetsbladet besøkte Bæluba første søndag etter påske.

B

æluba starter egentlig i kirken. Litt før presten begynner på talen sin får alle barna i kirken tilbud om å være med bort på Menighetssenteret til Bælubasam- ling. De minste barna trenger ofte en forelder til å følge seg, og det er bare koselig. Ofte er Ulla, som er maskotten til Bæluba, med å henter barna i kirken. Slike Bælubasam- linger er det under de fleste av formiddags-gudstjenestene i Lund bortsett fra de søndagene det er familiegudstjeneste.

Programmet varierer en del fra gang til gang, men følger Søndagskoleforbundet sitt “Sprell levende” opplegg. Oppleg- get spiller på alle sansene til barna.

Vel borte på Menighetssenteret noteres alle barna som kommer. Dette for å holde litt oversikt og for å kunne gi premier på siste samling før sommeren, alt etter antall opp- møter. Denne gangen var det Elise Flikka som sto for reg- istreringen. Hun er en av 7 tenåringer i Lund som nylig har deltatt på ledertreningskurset Slush. Slush står for “Sprell levende unge søndagsskole hjelpere”. Disse ungdommene er medhjelpere på barnesamlingene. Denne søndagen var det nærmere 20 barn med. Etter registeringen fikk alle hjelp av Kirsti Nikolaisen til å tenne et telys som de selv plasserte i et mønster som til sammen dannet et kors. Dette var både spennende og fint. Bevegelses-sanger hører også med, og er kjekt for alle å være med på.

SKATTEKISTEN

Skattekisten er spennende. Noen av barna fikk lov å åpne den og se og ta ut det som var i den. I kisten var det blant annet et kjede med store fine perler, som kalles kristusk- ransen. En annen av lederne i dag, Ellen Rettedal Bjerga fortalte hva det skulle peke på.

Ikke lenge etterpå banket det på døren og inn kom to kvinner. De var så glade og opprømte at de nesten ikke visste hvilken fot de skulle stå på. De fortalte at de hadde vært ved graven til Jesus den morgenen, men at den store steinen som stengte inngangen til gravhulen var veltet bort.

De fortalte at Jesus ikke var i graven lenger, men at han hadde stått opp i fra graven og lever i dag. Ikke rart de var glade!

LEK OG MORO

Det ble også tid til mer sang. Sang, lek og aktivitet er viktig, og stol-leken som ble brukt denne dagen er alltid en sikker vinner i slik sammenheng. Helt til slutt ble det litt påfyll i magen også, i det alle fikk frukt og noen av Kirsti’s gode kakestenger.

Vi kan anbefale alle barn om å bli med på Bæluba neste gang det er gudstjeneste på Moi. Ingen påmelding, bare bli med!

TEKST OG FOTO: S.R.

Bæ-Lund-Barnesamling

BÆLUBA

Elise registrerer deltagerne, mens Kathrine Eidsheim passer på at de får hvert sitt lys.

Kirsti med hjelpende hånd når lysene skal tennes.

Både små og store fulgte godt med.

Spennende å få og utforske skattekisten.

”Maria og Maria” forteller om graven som var tom.

Alle med i sangen.

Anja har sett seg ut en ledig stol, mens Anders nok ligger dårligere ann.

Frukt smaker godt både for små og store!