Senter for samarbeidslæring
for bærekraftig utvikling
«U tdanning er en menneskerettighet med et enormt potensiale for endring. I dens fundament ligger grunnmuren for frihet, demokrati og bærekraftig menneskelig utvikling.»
Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN
2
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet (HINN) har siden 1996 engasjert seg i utdanning for ansvarlig, bærekraftig levesett. Det resulterte i etableringen av Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling (CCL) i 2016.
CCL har base på Hamar og har som hovedmål å bidra til prosjekter knyttet til bærekraftig utvikling i ordets videste betydning (folkehelse, økologi, livsstil og samfunnsøkonomi), og styrke internasjonalt nettverkssamarbeid og forskning. Gjennom forskning, undervisning og utvikling av læremateriell og metoder ønsker CCL å bidra til å hjelpe mennesker til konstruktiv endring i måten de velger å leve på.
Blant CCLs aktiviteter er:
Partnerskap knyttet til det internasjonale nettverket PERL/
UNITWIN. Møteplasser og kunnskapsutveksling i ulike fagmiljøer om utdanning for bærekraftig utvikling.
Informasjon basert på egenprodusert materiell deles med utdanningsinstitusjoner, myndigheter og organisasjoner samt lærere.
Forskningsprosjekter og studier med ulike perspektiver, konferanser, og utvikling av undervisningsmetoder og materiell.
Kompetanseheving gjennom utvikling av lærerutdanning og aktiviteter knyttet til bærekraftig utvikling lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Styrking av kvaliteten på undervisningspraksis, bidra til aktiv læring og tverrfaglighet.
Rådgivning gjennom politisk arbeid og formidling av forskning, bidra med innspill og kunnskap om utdanning for bærekraftig utvikling og levesett til myndigheter nasjonalt og internasjonalt.
Undervisningsmetoder og materiell utvikles av CCL og partnere innenfor en rekke temaer som klimaendringer, ansvarlige levesett og forbruk.
4
Senteret er etablert som et initiativ knyttet til de nye bærekraftsmålene (Agenda 2030) og til Norges satsing på forskning og utdanning for bærekraftig utvikling.
PERL
The Partnership for Education and Research about Responsible Living
Victoria W. Thoresen daværende leder ved CCL, koordinerte nettverket the Partnership for Education and Research about Responsible Living (PERL) (2009-2015) med støtte fra EU (Erasmus Academic Networks), norske myndigheter, det svenske miljødepartementet og UN Environment.
Hovedfokus for CCL er å videreføre arbeidet til PERL og oppfylle forpliktelsene knyttet til høgskolens UNESCO Chair for utdanning for bærekraftig livsstil. Disse forpliktelsene omfatter blant annet høgskolens rolle som «Key Partner» i FNs Global Action Programme on Education for Sustainable Development, og dens rolle som koordinator for utdanningsdelen i den globale tiårige Rammeplanen for bærekraftig livsstil og utdanning (fra 2015).
Dette arbeidet støtter opp om det prioriterte hovedmålet i Norges forbrukerpolitikk som er å styrke innbyggerne som informerte og opplyste forbrukere. PERL videreutviklet arbeidet som forløperen the Consumer Citizenship Network (CCN) gjorde, samtidig som
flere nye initiativer ble lansert. PERL bidro for eksempel i FN- prosessen som førte til at utdanning for bærekraftig forbruk ble inkludert som et hovedtema i «The 10-Year Framework of Programs on Sustainable Production and Consumption» som ble vedtatt av statsoverhoder og FN i 2012. PERL består av 140 partnerinstitusjoner fra 50 land, og fokuserer på å forske på utdanning for bærekraftig forbruk, sosial innovasjon og ansvarslæring. Prosjektene utvikler metoder å oppdage og synliggjøre kreative samfunn som i fellesskap utvikler nye måter å leve på. Det bidro til en global læreplanrevisjon som tok sikte på å inkludere mer om utdanning for bærekraftig forbruk.
PERL har utviklet læringsmetoder og –ressurser og gjennomført lærerveiledninger (PERL prosjektrapporter til EU 2012/2015).
PERL/UNITWIN ble dannet i 2014 og består av 33 samarbeidspartnere (universiteter og høgskoler) fra 25 land som har forpliktet seg til å samarbeide med HINN for en periode på seks år.
Høgskolen har i over 20 år samarbeidet tett med Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Kunnskapsdepartementet, Miljø og klimadepartementet, det svenske miljødepartementet, det italianske miljødepartementet, det irske læreplanutviklingsrådet, Nordisk Råd, UN Environment og UNESCO om en rekke prosjekter.
6
Disse har fokusert på anvendt forskning og utviklingsarbeid om begrepsutvikling, sosial innovasjon, verdiformidling, livskvalitet, forbrukeratferd, endringskompetanse, kritisk tenkning, systemtenkning, aktiv læring, transformativ læring og kreativitet. Gjennom årene har det blitt bygget opp et betydelig internasjonalt samarbeidsnettverk omkring disse temaene.
Unesco professorat
For sitt arbeid med bærekraftig utvikling ble Høgskolen i Innlandet i 2015 tildelt «UNESCO professoratet for utdanning om bærekraftig livsstil» for en periode på fire år. Professoratet har blitt forlenget til 2023. Tildelingen ble gjort på grunnlag av arbeid utført av tidligere leder ved CCL, Victoria W. Thoresen, og samarbeidet med PERL-partnere. Hensikten med professoratet er å fremme et integrert system for forskning, opplæring, informasjonsspredning og dokumentasjon om utdanning for bærekraftig livsstil. Det skal legge til rette for samarbeid mellom internasjonalt anerkjente forskere og lærere fra høgskoler, universiteter og andre institusjoner i store deler av verden. I tillegg til UNITWIN-nettverk i samme felt, og UNESCOs relevante programmer og aktiviteter.
10
«Vi beveger oss i en uvanlig farlig retning, og vi gjør det uten å anerkjenne de framtidige følgene av våre handlinger.»
Jean-Pierre Gattuso, forskningsdirektør ved Laboratoire d'Océanographie de Villefranche, CNRS og Université Pierre et Marie Curie-Paris 6.
Globale utfordringer
En rekke prosesser som er knyttet sammen har tvunget enkeltpersoner, myndigheter og bedrifter, i Norge og i andre land, til å revurdere hvordan de opptrer, og hva slags fremtid de ønsker å skape. Globalt øker ressursforbruket og mengden av avfall og forurensning. Vann, jord, mineraler, skog, luft og andre ressurser forbrukes i et omfang som overstiger planetens biokapasitet. Det vil være nødvendig med gjennomsnittlig 1,5 jordkloder for å møte forbruket av naturressurser hvert år. Norge er blant de 20 land som har det største økologiske fotavtrykket i verden (WWF, 2014. S. 9).
Selv om fattigdom generelt er blitt redusert, vokser gapet mellom rike og fattige i mange land. Mer enn 2,8 milliarder mennesker, nesten halvparten av jordas befolkning, lever fortsatt i fattigdom. «Vannstress» (forurenset vann, vannmangel, og for mye vann) påvirker mer enn 2 milliarder mennesker over hele kloden, og dette tallet er anslått å stige (United Nations, 2016.
S. 38). Store grupper av mennesker er blitt tvunget til å forholde seg til de alvorlige konsekvensene av klimaendringene.
Polarisen smelter og havet stiger. I noen regioner blir ekstremvær og nedbør stadig mer vanlig, mens andre opplever mer ekstreme hetebølger og tørke. Disse effektene er forventet å intensiveres i de kommende tiårene (Norsk klimaservicesenter, 2015. S. 1).
10
Samfunnets respons på utfordringene
Mens det lenge har vært kjent at mennesker har betydelig innvirkning på hverandre og på verden rundt dem, er det bare i den senere tid at forskning har avdekket omfanget av menneskelig påvirkning på utviklingen og miljøet. «Bærekraftig utvikling» har vært et konsept siden 1987. Ved å bruke dette begrepet har man forsøkt å fokusere på den gjensidige avhengigheten mellom miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjoner ved utviklingen. Mange regionale og lokale tiltak er satt i gang for å øke bevisstheten om og bidra til overgangen til bærekraftig utvikling.
Fram til 2012 har oppmerksomheten hovedsakelig vært rettet mot de miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling. I for- bindelse med det internasjonale toppmøtet i Rio de Janeiro (2012) slo verdenssamfunnet tydelig fast at «utvikling» ikke bare handlet om økonomisk vekst og at «bærekraft» ikke bare handlet om å beskytte miljøet. I 2015 vedtok FN Agenda 2030, en avtale som inneholder nye globale bærekraftsmål.
Bærekraftsmålene bygger på tusenårsmålene, som var åtte mål FN vedtok i 2000 for å bekjempe fattigdom og sult, sørge for likestilling, og gi alle tilgang til rent vann og gode sanitærforhold.
FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De nye globale målene har en bredere agenda for utvikling og «tar i mye større grad enn tusenårsmålene opp de bakenforliggende årsakene til fattigdom og det universelle behovet for utvikling som gjelder alle mennesker» (FNs Utviklingsprogram, 2015).
Bevissthet om de mange negative konsekvensene av produksjon og forbruk har også økt de siste tjue årene. Det er større oppmerksomhet om hvordan livsstilvalg i dagens komplekse, globaliserte verden påvirker mennesker og miljø både nært og fjernt.
12
Kunnskapsdepartementet la fram en strategi for å utvikle utdanning for bærekraftig utvikling i perioden 2005-2010 (revidert i 2012). Senest i februar 2017 understreket Kunnskapsdepartementet overfor samtlige høgskoler og universiteter hvilket ansvar de har for å drive forskning og
Utdanning for bærekraftig utvikling
I den globale debatten finnes det svært mange og ulike meninger om hva bærekraftig utvikling betyr i praksis med tanke på livskvalitet, politisk reform, endring av livsstil og teknologiske nyvinninger. Imidlertid er det bred enighet om nødvendigheten av utdanning for bærekraftig utvikling. OECD, UNESCO, EU- kommisjonen og andre internasjonale og nasjonale organisasjoner har investert store summer og ressurser i utdanning for bærekraftig utvikling i løpet av de siste ti årene.
Workshop: Avisforside 2031
utdanning for bærekraftig utvikling. Hovedfokuset har tidligere vært på de miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling knyttet opp mot naturfag og samfunnsfag. Det er nå blitt et tverrfaglig tema i de nasjonale læreplanene som er under utarbeidelse. Stortingsmelding 28 ble vedtatt september 2017.
Her vises det til tre overordnede tema: demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling. Disse skal prege undervisningen og skolens praksis.
14
Utdanning for bærekraftig forbruk
Utdanning for bærekraftig forbruk har vokst fram som en viktig del av utdanning for bærekraftig utvikling. Mens utdanning for bærekraftig utvikling ofte tok for seg kunnskap om makroprosesser, fokuserte utdanning for bærekraftig forbruk og produksjon på individets rolle. Utdanning for bærekraftig forbruk og produksjon tar sikte på å sette elever i stand til å ta valg som hjelper dem til å leve på en mer bærekraftig måte enn man gjør i dag. Utdanning for bærekraftig forbruk, som i senere år er blitt referert til som «utdanning for bærekraftig levesett», består av ulike, men sammenkoblede emner, som inkluderer: livskvalitet, livsstil, ressursbruk, privatøkonomi, forbruk og miljø, forbrukerrettigheter og forbrukeransvar, informasjonshåndtering, helse og sikkerhet, endringskompetanse og global bevissthet.
Det grunnleggende læringsutbyttet kan defineres som holdninger, kunnskaper, ferdigheter og atferd som fører til kritisk bevissthet, økologisk ansvar, sosialt ansvar, handling, engasjement og global solidaritet (UNEP, 2010).
Utdanning for bærekraftig utvikling ved Høgskolen i Innlandet i perioden 1996-2016
Lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet (HINN) har respondert på ulike måter i møte med dagens lokale og globale utfordringer. Det har blitt økt fokus på temaet når det gjelder overordnede mål og strategier i lærerutdanningen. Bevisstgjøring og kunnskapsformidling er en del av undervisningen. I naturfag, samfunnsfag og mat og helse har utdanning for bærekraftig utvikling en fremtredende plass. Det er opprettet et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å følge opp endringer i overordnet del av Læreplanen (Stortingsmelding 28) for integrering av de tre overordnede temaene i pensumet for lærerstudentene.
HINN tilbyr også internasjonalt prosjektarbeid om ansvarlig, bærekraftig levesett. Dette kommer i tillegg til arbeid som gjøres av UNESCO professoratet og ved Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling (CCL).
Prosjektenes hovedaktiviteter:
Forskning om ansvarlig, bærekraftig levesett
Anvendt forskning har vært en viktig del av arbeidet til the Consumer Citizenship Network (CCN) og the Partnership for Education and Research about Responsible Living (PERL). Det ble arrangert en rekke internasjonale forskningskonferanser som en
16
Bidrag til samfunnsdebatt om velstand og bærekraftig utvikling
CCN og PERL har engasjert seg aktivt i den pågående offentlige diskursen på nasjonalt og internasjonalt nivå om hva som former og utgjør velstand og bærekraftig utvikling.
Vektlegging av teknologiske og økonomiske løsninger i debatten motiverte PERL-partnere til å sette søkelys på individet og lokalsamfunnet som sentrale aktører for å finne fram til og iverksette løsninger. Dette arbeidet har også ført til økt fokus på verdibasert læring og sosial læring. Gjennom samarbeid med UN Environment, UNESCO, OECD og the Marrakech Task Forces har PERL bidratt til å sikre oppmerksomhet om betydningen av utdanning for
bærekraftig livsstil innenfor internasjonale avtaler og programmer.
PERL har også bistått med utvikling av nasjonale retningslinjer for utdanning om bærekraftig forbruk i en rekke land i Europa, Asia, Latin-Amerika og Afrika, Chile, Indonesia og Tanzania (National Environment Management Council [NEMC]), (UNEP, 2015). Fra 2000 har PERL ledet den nasjonale rådgivende gruppen for forbrukerundervisning i Norge initiert av Barne- og likestillingsdepartementet. Med utgangspunkt i sitt globale partnerskap, har CCN og PERL regelmessig samlet inn eksempler på god praksis i utdanning om forbrukermedborgerskap, bærekraftig forbruk og ansvarlig levesett.
Utvikling av undervisningsmetoder og læreplaner
The Consumer Citizenship Network (CCN), ved leder Victoria W.
Thoresen, ble som partner i the Marrakech Task Forces Process for Sustainable Consumption and Production, forespurt av UN Environment om å utvikle en global rammeplan for utdanning for bærekraftig forbruk. Rammeplanen fikk navnet: «Here and Now!
Education for Sustainable Consumption» (UNEP 2010). Den er oversatt til kinesisk, spansk, fransk, gresk og tysk, og er distribuert i flere titalls land. Gjennom to tiår har CCN og PERL forsket på og utviklet studentsentrerte, verdibaserte, aktive og erfaringsbaserte læringsmetoder. Bruken av teorier om aktiv, transformativ læring har vært utgangspunktet for læringsmetodene og materiellet som ble utviklet, testet, oversatt og distribuert av PERL-nettverket.
Læringsmetoder og materiell utviklet av PERL
Materiell er utviklet både for myndigheter og beslutningstakere, samt undervisningsmateriell for bruk i skoler. Metodene er som følgende:
1. Verdibasert læring med bruk av indikatorer
Dette er en problembasert læringsmetode som har til hensikt å hjelpe deltakerne til å utvikle ordforrådet sitt knyttet til sine egne verdier. Ved å bruke selvvalgte indikatorer forbundet med verdier skal man kunne måle det som ofte er ansett som ikke-målbart.
Læringsprosessen omfatter en syklus med identifisering, observasjon, selv-refleksjon og evaluering, etterfulgt av en ny runde med endret adferd, observasjon, selvrefleksjon og evaluering.
Gruppen (enten det er en klasse, en gruppe lærere, hele skolen eller en organisasjon) kartlegger i fellesskap sine prioriteringer.
Metodikken pålegger ikke deltakerne bestemte verdier eller verdensbilder, men prøver å bistå dem i å velge indikatorer som passer til den økonomiske, økologiske eller sosiale konteksten som er relevant for læringsprosessen.
2. Aktiv læring ved bruk av bilder og gjenstander
Denne læringsmetoden handler om å bruke visuell stimuli og konkrete gjenstander i mange varierte aktiviteter for å integrere utdanning for bærekraftig utvikling i undervisningen.
Læringsmateriellet inneholder bilder og forslag til aktiviteter som fremmer diskusjon om holdninger, oppfatninger og fordommer om bærekraftig utvikling. Temaer er personlig forbruk og klimaendring, økonomisk kompetanse som privat økonomistyring, tid som en ressurs, og «Hvorfor kjøper vi?» som fokuserer på forbrukets symbolske verdi.
20
3. LOLA: Looking for Likely Alternatives
PERL har utviklet LOLA: "Looking for likely alternatives" som går ut på å involvere elever og studenter i prosessen med å oppdage, kartlegge, dokumentere og evaluere tilfeller av sosial innovasjon for bærekraftige livsstiler i nærmiljøet. Det er en undersøkende læringsprosess som lar elevene delta i struktureringen av egen læringsprosess, for eksempel ved å intervjue folk i nærmiljøet, og evaluere initiativene. LOLA tar studentene ut i lokalsamfunnet og ansikt til ansikt med personer som prøver å skape en mer bærekraftig livsstil. Mange lærere i flere land, men spesielt i Norge, har brukt disse metodene.
Resultater
CCN/PERL/UNITWIN-partnere står bak mye relevant forskning om ansvarlig, bærekraftig levesett. Forskningen har i stor grad vært tverrfaglig og omfatter også temaer som det ikke vanligvis er fokusert på i forskning om forbruksadferd.
Eksempelvis forskning om velvære, vaner, verdier, bruk av tid, og reklamens makt. Mye av forskningen har vært publisert i antologier redigert av PERL-partnere, og av anerkjente forlag og universiteter.
Det er kanskje i forhold til samfunnsdebatt om velstand og bærekraftig utvikling at PERL og nå Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling (CCL) har hatt størst innvirkning de siste 20 årene. Både i Norge og internasjonalt har PERL stadig blitt bedt om å komme med innspill og kunnskap om bærekraftig forbruk og levesett.
PERL har fått anledning til å ta opp kontroversielle problemstillinger, og dele relevant forskning og kunnskap om
Opplæring av lærere
Lærerutdanning har vært en hovedaktivitet for både CCN og PERL gjennom årene. I tillegg til forskning, utprøving og videreutvikling av læringsmetoder og materiell, har PERL gjennomført et stort antall seminarer, workshops og kurs internasjonalt for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere.
22
Forklaringer
BLD
Barne- og likestillingsdepartementet Bærekraftig utvikling
Handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.
Bærekraftsmålene
I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 globale felles mål for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene. Bærekraftsmålene erstatter tusenårsmålene som ble vedtatt i år 2000. Ekstrem fattigdom skal utryddes, sosiale ulikheter skal utjevnes og klimaendringene skal bremses. De nye bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng.
CCL
Center for Collaborative Learning for Sustainable Development. Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling.
CCN
The Consumer Citizenship Network
Diskurs
Samtale, drøfting
EU-kommisjonen
Europakommisjonen er et av styringsorganene i EU, ved siden av Rådet (tidl. Ministerrådet), Parlamentet, Domstolen og Det europeiske råd. Kommisjonen har som oppgave å forberede saker og stille forslag til Rådet og Parlamentet. Kommisjonen har også en betydelig egen vedtaksmyndighet. Dessuten er det Kommisjonens oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene.
HINN
Høgskolen i Innlandet.
OECD
The Organisation for Economic Co-operation and Development. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
PERL
The Partnership for Education and Research about Responsible Living.
The Marrakech Task Forces Process for Sustainable ConsumptionandProduction
Marrakech prosessen er en global prosess for utviklingen av et 10-årig rammeverk av programmer om bærekraftig forbruk og produksjon. Marrakech arbeidsgruppene består av eksperter fra utviklingsland og industriland, som gjennom et partnerskap
24
fokuserer på spesifikke temaer for bærekraftig forbruk og produksjon. Første møte for utviklingen av 10-års planen var i Marrakech, Marokko i 2003, derav navnet. Målet er å bistå land i deres anstrengelser for å gjøre økonomiene deres grønnere, hjelpe selskaper til å utvikle grønnere forretningsmodeller, og oppmuntre forbrukere til å velge mer bærekraftige livsstiler.
Deltakerne UN Environment og UN DESA er ledendeorganer i denne globale prosessen, med en aktiv deltakelse av nasjonale stater, utviklingsorganer og det sivile samfunn.
TheUnitedNationsGlobal ActionProgramme onEducation for Sustainable Development (GAP) (2014-2019) En global handlingsplan for videreføring av utdanning for bærekraftig utvikling som ble lansert av UNESCO i 2014. Planen vektlegger blant annet betydningen av tverrfaglighet og kritisk tenkning.
Tusenårsmålene
Et FN-toppmøte vedtok i 2000 åtte konkrete mål med varighet fram til 31. desember 2015. De ble underskrevet av alle verdens statsledere. Målene var 1) utrydde ekstrem fattigdom og sult, 2) sikre utdanning for alle, 3) styrke kvinners stilling, 4) redusere barnedødeligheten, 5) redusere svangerskapsrelatert dødelighet, 6) stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer, 7) sikre miljømessige bærekraftig utvikling og 8) bygge et globalt partnerskap for utvikling.
utvikling. Tusenårsmålene har involvert mange aktører blant dem stater, FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner, i tillegg til forsøkslandsbyer.
UN DESA
United Nations Department of Economic and Social Affairs, (ECOSOC). FNs økonomi og sosialdepartement.
UN Environment
United Nations Environment Programme. FNs miljøprogram.
UNESCO
United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization.
FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.
UNITWIN
The University Twinning and Networking Programme. Partner og nettverksprogram mellom internasjonale universiteter.
Opprettet i 1992 etter en beslutning tatt ved UNESCOs generalforsamling. UNITWIN/UNESCO Chairs Programme skal fremme forskning, utdanning og programutvikling innenfor alle UNESCOs kompetanseområder ved å bygge universitetsnettverk og oppfordre til samarbeid og overføring av kunnskap mellom universiteter internasjonalt.
26 Litteratur og kilder
Bærekraftig utvikling. Tilgjengelig fra: http://www.fn.no/Tema/
Fattigdom/Baerekraftig-utvikling [Lest 5. desember 2018].
Bærekraftsmålene. Tilgjengelig fra: www.norad.no/om-bistand/dette- er-fns-barekraftsmal/barekraftsmalene/ [Lest 5. desember 2018].
Diskurs. Tilgjengelig fra: http://ordbok.uib.no/ [Lest 5. desember 2018].
EU-kommisjonen. Tilgjengelig fra: https://snl.no/EU-kommisjonen [Lest 5. desember 2018].
McLellan, R. (ed). (2014) Living planet report, species and spaces, people and places. (WWF Report, 2014) Switzerland.
National Environment Management Council in partnership with United Nations Environment Programme. (2015). National Guidelines on Education for Sustainable Consumption in Tanzania. Nairobi:
UNON, Publishing Services Section.
Norsk klimaservicesenter. (2015). Klima i Norge 2100. Hentet fra:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2015/
September-2015/Klima-i-Norge-2100/
The Marrakech Task Forces Process for Sustainable Consumption and Production. Tilgjengelig fra:
https://esa.un.org/marrakechprocess/ og uneptie.org/scp/marrakech/
taskforces/pdf/Fact%20Sheep%20TF%20Tourism.pdf [Lest 5.
desember 2018].
The Partnership for Education and Research about Responsible Living (2012 and 2015), Final report. Hedmark University of Applied Sciences, Hamar, Norway.
Tusenårsmålene. Tilgjengelig fra: http://www.fn.no/Nyheter/
Tusenaarsmaalene-og-veien-videre [Lest 5. desember 2018].
United Nations. (2016). The sustainable development goals report. (United Nations, 2016). N.Y.
United Nations Development Programme (UNDP). (2015). 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Hentet fra:
http://www.no.undp.org/content/norway/no_no/home/post-20151/sdg- overview.html
United Nations Environment Programme (2010). Here and Now!Education for Sustainable Consumption – Recommendations and Guidelines, s.11.
En liste over samarbeidspartnere og samtlige prosjekter finnes på PERL/UNITWINs nettside
www.livingresponsibly.org
Tekst Victoria W. Thoresen Redaktør Birgitte Lie
Grafisk utforming Eva Lederer, Sacha Kalseth Bearbeidelse av tekst Birgitte Lie
Tilrettelegging Bente Knippa Vestad
Foto og illustrasjoner www.colourbox.com, s 13 CCL/BirgitteLie
© 2019 Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling
HØGSKOLEN I INNLANDET Postboks 400, 2418 Elverum Sentralbord: 62 51 76 10 E-post: ccl@inn.no
www.livingresponsibly.org
