Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

(1)

(2002-2003)

Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

Ot.prp. nr. 68 (2002-2003)

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endrin- ger i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv.

Til Odelstinget

1. INNLEDNING - PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD

1.1 Sammendrag

Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel. Videre fremmes det forslag til endringer i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer.

Det fremmes også forslag til mindre endringer i enkelte andre lover.

1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , R a n v e i g F r ø i l a n d , S v e i n R o a l d H a n s e n , T o r e N o r d t u n , T o r s t e i n R u d i h a g e n o g H i l l - M a r t a S o l b e r g , f r a H ø y r e , S v e i n F l å t t e n , H e i d i L a r s s e n , E r l e n d N o r n e s o g J a n T o r e S a n n e r , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , G j e r m u n d H a g e s æ - t e r , l e d e r e n S i v J e n s e n o g P e r E r i k M o n s e n , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , Ø y s t e i n D j u p e d a l , A u d u n B j ø r l o L y s - b a k k e n o g H e i d i G r a n d e R ø y s , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , I n g e b r i g t S . S ø r - f o n n o g B j ø r g T ø r r e s d a l , f r a S e n t e r - p a r t i e t , A r n e B r a u t , f r a V e n s t r e , M a y B r i t t V i h o v d e , o g f r a K y s t p a r t i e t , S t e i - n a r B a s t e s e n , viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

2. ENDRINGER I

VERDIPAPIRFONDLOVEN

2.1 Generelt om bakgrunnen for lovforslaget 2.1.1 Sammendrag

Det er i proposisjonen redegjort for bakgrunnen for lovforslaget og for høringer med frist 4. oktober 2002 og 11. november 2002.

2.1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til merknader under de enkelte punkter nedenfor.

2.2 Krav til søknadsprosedyren 2.2.1 Sammendrag

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder krav til søknadsprosedyren.

Kredittilsynet foreslår å implementere EØS-reglene om søknadsprosedyre og saksbehandling i verdipapirfondloven ny § 2-3. Lignende regler er gitt i verdipapirhandelloven § 7-3, og Kredittilsynet fore- slår at de nye bestemmelsene i verdipapirfondloven utformes etter mønster av disse.

Av utkastet til ny § 2-3 i høringsbrevet følger at det i søknad om tillatelse skal opplyses hvilke av tje- nestene i lovens § 2-1 annet og fjerde ledd foretaket skal yte. Også andre opplysninger av betydning for vurderingen av om tillatelse skal gis skal fremgå av søknaden. Søknaden skal videre inneholde opplysninger som viser at de lovbestemte krav til forvaltningsselskapet, fond og depotmottaker er oppfylt.

Sistnevnte innebærer ifølge Kredittilsynet at kravet i direktivet om at søknaden må ledsages av en oversikt over organisasjonsstrukturen i forvaltningsselskapet, er oppfylt.

Departementet skal etter utkastet kunne be om yt- terligere opplysninger.

(2)

Driftsplan, interne rutiner for organisering som nevnt i § 4-1 samt vedtekter for forvaltningsselskap og fond, skal ifølge Kredittilsynets utkast være ved- lagt søknaden.

Dersom søkeren er (1) datterforetak av verdipapirforetak, kredittinstitusjon, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller forsikringsselskap med tillatelse i en annen EØS-stat, (2) datterforetak av et morsel- skap for foretak som nevnt i nr. 1 med tillatelse i en annen EØS-Stat, eller (3) kontrollert av de samme fy- siske eller juridiske personer som kontrollerer et foretak som nevnt i nr. 1 med tillatelse i en annen medlemsstat, kan tillatelse i henhold til Kredittilsy- nets utkast bare gis etter samråd med myndighetene i vedkommende EØS-stat.

Vedtak om tillatelse skal etter utkastet meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendig for å av- gjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt. Forvaltnings- selskapet skal kunne starte sin virksomhet umiddelbart etter at tillatelse er gitt.

Kredittilsynet foreslår at bestemmelsen som på- legger tilsynsmyndighetene å konsultere med andre lands myndigheter, skal gjelde tilsvarende ved melding om erverv av eierandel dersom ervervet medfø- rer at forvaltningsselskapet blir erververens datterforetak eller kontrollert av vedkommende. Forslaget har sin bakgrunn i artikkel 5 b nr. 3 og 5 e som er omtalt under forrige punkt. Det skal etter forslaget foretas konsultasjon med det andre landets myndigheter dersom ervervet medfører at forvaltningsselskapet blir erververens datterselskap og erververen er et verdipapirforetak, en kredittinstitusjon, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller forsikringsselskap etablert i en annen EØS-stat eller har et annet datterselskap i en av de fire nevnte kategoriene med tillatelse i et annet medlemsland. Tilsvarende gjelder også dersom ervervet medfører at selskapet blir kontrollert av en fysisk eller juridisk person som samtidig kontrollerer et selskap i en av de fire nevnte kategorier med tillatelse i et annet medlemsland.

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til denne delen av Kredittilsynets utkast.

Finansdepartementet slutter seg til innholdet i Kredittilsynets utkast til ny § 2-3 i verdipapirfondloven. Bestemmelsen foreslås imidlertid inntatt som ny

§ 2-2 a. Det vises til at bestemmelsene implementerer reglene om søknadsprosedyre og saksbehandling i EØS-reglene som svarer til artiklene 5a nr. 1 bokstav c) og nr. 3 og 4, samt artikkel 5 b nr. 3 i direktiv 85/

611/EØF slik dette lyder etter endringene i direktiv 2001/107/EF.

Departementet slutter seg også til Kredittilsynets forslag om at myndighetenes plikt til å konsultere

med andre land, skal gjelde tilsvarende ved melding om erverv av eierandel dersom ervervet medfører at forvaltningsselskapet blir erververens datterforetak eller kontrollert av vedkommende. Dette foreslås i tråd med Kredittilsynets forslag inntatt i verdipapirfondloven § 2-4 fjerde ledd. Bestemmelsen implementerer artikkel 5 b nr. 3 og 5 e i tidligere nevnte direktiv.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til ny § 2-2 a og til § 2-4 nytt fjerde ledd i verdipapirfondloven.

2.3 Krav til depotmottaker 2.3.1 Sammendrag

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder krav til depotmottaker.

Kredittilsynet foreslår på bakgrunn av endringen i EØS-reglene som svarer til direktiv 85/611/artikkel 4 nr. 3 at det presiseres i verdipapirfondloven at insti- tusjoner som er godkjent som depotmottakere, skal gi løpende melding om endring i ledelsen. Nærmere bestemmelser som presiserer kravet til kvalifikasjoner og om løpende underretning ved endring i ledelsen, vil ifølge Kredittilsynet fastsettes i forskrift.

Departementet finner ikke å kunne slutte seg til dette forslaget i den form det er gitt. Det vises til at regler for godkjennelse av ledelsen i et depotmotta- kerforetak ikke er inntatt i verdipapirfondloven, men foreslått fastsatt i forskrift med hjemmel i lovens § 5- 1 annet ledd, tredje punktum. Departementet anser at krav til løpende melding om endring i ledelsen i depotmottaker bør inntas sammen med øvrige bestemmelser om ledelsen i slike foretak. På denne bakgrunn foreslår departementet i stedet en utvidelse av forskriftshjemmelen i verdipapirfondloven § 5-1 slik at denne også omfatter det å gi regler om plikt for foretaket til å melde fra til tilsynsmyndigheten om endringer i ledelsen.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til utvidelse av forskriftshjemmelen i verdipapirfondloven § 5-1 annet ledd tredje punktum.

2.4 Regler om forenklet prospekt 2.4.1 Sammendrag

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder forenklet prospekt.

Som følge av endringene i EØS-reglene som svarer til direktiv 2001/107/EF foreslår Kredittilsynet

(3)

flere endringer i gjeldende § 7-2 i verdipapirfondloven.

For det første foreslås at forvaltningsselskapene pålegges å påse at det for hvert fond selskapet forvalter, utarbeides forenklet prospekt i tillegg til fullstendig prospekt. Det foreslås også en del tekniske endringer for å få frem at en rekke av de bestemmelsene som gjelder for prospekt i fremtiden, skal gjelde både for fullstendig og forenklet prospekt. Bestemmelsen i § 7-2 annet og tredje ledd om hvilke opplysninger som skal fremgå av prospektet skal imidlertid ikke gjelde for forenklet prospekt. Dette er presisert i utkastet.

For det andre foreslår Kredittilsynet at det presiseres i § 7-2 første ledd at prospekt skal inneholde den informasjon som kreves for å kunne foreta en velbegrunnet bedømmelse av fondet og risikoen for- bundet ved investering i fondet.

Kredittilsynet foreslår også en ny bestemmelse om at det fullstendige prospektet skal inneholde en tydelig og lettfattelig forklaring av fondets risikopro- fil.

Videre foreslår Kredittilsynet en bestemmelse om at det forenklede prospektet skal utformes på en slik måte at det er lett forståelig for den gjennomsnitt- lige investor, og at det skal inneholde et sammendrag av opplysninger i det fullstendige prospektet som er utarbeidet i overensstemmelse med de øvrige bestemmelsene i § 7-2. Kredittilsynet foreslår også at det fastsettes at forenklet prospekt kan inngå som en avtakbar del til et fullstendig prospekt. Etter Kredit- tilsynets oppfatning kan detaljerte bestemmelser om forenklet prospekt gis i forskrift, for eksempel i gjeldende prospektforskrift.

Kredittilsynet foreslår også enkelte endringer i gjeldende bestemmelse om hvordan prospektene skal stilles til rådighet for andelstegnerne. Dette er i dag regulert i § 7-2 femte ledd som etter forslaget til endringer i § 7-2 blir § 7-2 sjette ledd. I dagens bestemmelse heter det at prospekt skal tilbys andelstegner før kontraktsinngåelse. Dette foreslås endret slik at det fremgår uttrykkelig at forenklet prospekt skal tilbys andelstegner kostnadsfritt før kontraktsinngåel- se, mens fullstendig prospekt etter forespørsel skal utleveres til andelstegner kostnadsfritt før kontrakts- inngåelse.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag til endringer i verdipapirfondloven § 7-2 om prospekt. Det vises til at forslaget implementerer EØS-reglene som svarer til artikkel 27, 28, 30 og 33 i direktiv 85/611/EØF etter endringene ved direktiv 2001/107/EF.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i § 7-2 i verdipapirfondloven.

2.5 Tilsynsmessige forhold 2.5.1 Sammendrag

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder tilsynsmessige forhold.

Kredittilsynet foreslår at det, som følge av endringene i EØS-reglene som svarer til direktiv 85/611/

EØF, inntas særlige regler om tilsynssamarbeid i verdipapirfondloven. De aktuelle direktivbestemmelse- ne svarer ifølge Kredittilsynet i all hovedsak til artikkel 19 og 24 i direktiv 93/22/EØF om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer (ISD). Disse bestemmelsene er implementert i verdipapirhandelloven kapittel 13 om tilsyn med verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat, § 12-4 annet ledd om pålegg og § 12-5 siste ledd om tilbakekall av tillatelse. Kredittilsynet foreslår at det fastsettes tilsvarende bestemmelser i §§ 2-8 og 2-9 i verdipapirfondloven og i et nytt kapittel 9 i denne loven.

I § 2-8 første og annet ledd er det fastsatt at tilsynsmyndigheten, på visse vilkår som er knyttet til oppfyllelse av lovens krav, kan gi forvaltningsselskap for verdipapirfond pålegg om retting. Kredittil- synet foreslår at disse bestemmelsene skal gjelde tilsvarende dersom Kredittilsynet underrettes av til- synsmyndigheter i annen EØS-stat om at et norsk forvaltningsselskap for verdipapirfond har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende land. Kredittilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet om hvilke pålegg som blir gitt.

I § 2-9 er det gitt regler om automatisk bortfall av tillatelse etter lovens § 2-1 og om i hvilke tilfeller Kredittilsynet kan kalle tilbake en tillatelse. Kredittil- synet foreslår at det fastsettes i § 2-9 at vedkommende myndigheter i vertsstaten skal underrettes dersom tillatelsen til et forvaltningsselskap som driver virksomhet i en annen EØS-stat, tilbakekalles.

I utkastet til nytt kapittel 9 er det foreslått regler om tilsyn med utenlandsk forvaltningsselskap med hovedsete i annen EØS-stat.

Av utkastet til § 9-1 følger det at Kredittilsynet til statistisk bruk skal kunne pålegge utenlandske forvaltningsselskap som driver virksomhet i henhold til

§ 2-12 å avgi rapporter om sin virksomhet. Tilsynet skal også kunne kreve de opplysninger fra utenlandske forvaltningsselskap som anses nødvendige for å kontrollere at de regler som gjelder for virksomheten her i landet, overholdes.

Regler om stedlig kontroll er foreslått inntatt i en ny § 9-2 i verdipapirfondloven. I utkastet heter det at vedkommende myndigheter i forvaltningsselskapets

(4)

hjemstat, i samarbeid med Kredittilsynet og etter for- utgående melding til Kredittilsynet, skal kunne foreta stedlig kontroll i filial etablert i Norge etter reglene i verdipapirfondloven § 2-12. Etter anmodning fra vedkommende myndigheter i hjemstaten skal Kredit- tilsynet kunne foreta den nevnte kontroll. Det som her er sagt, skal likevel ikke være til hinder for at Kredittilsynet kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet, overholdes.

I utkast til ny § 9-3 er det foreslått regler om på- legg om retting overfor utenlandsk forvaltningsselskap som driver virksomhet i Norge i henhold til § 2- 12 med videre. Det følger av bestemmelsens første ledd at Kredittilsynet, dersom virksomheten drives i strid med lov eller forskrift, skal kunne gi utenlandsk forvaltningsselskap som driver virksomhet i henhold til § 2-12 pålegg om retting, herunder opphør av virksomhet her i landet. Før Kredittilsynet gir slikt på- legg, skal tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemstat varsles og gis anledning til å treffe tiltak for å bringe det lovstridige forhold til opphør.

Dersom pålegget ikke etterkommes, skal Kredittilsy- net kunne treffe tiltak for å hindre nye overtredelser.

Av utkastets fjerde ledd følger at dersom det er nød- vendig for å verne interessene til investorer og andre som mottar tjenester fra forvaltningsselskapet, kan Kredittilsynet treffe nødvendige tiltak uten å varsle tilsynsmyndighetene i selskapets hjemstat.

Dersom et forvaltningsselskap med hovedsete i annen EØS-stat har fått sin tillatelse tilbakekalt, skal Kredittilsynet i henhold til utkastets femte ledd, treffe tiltak for å hindre at selskapet fortsatt driver virksomhet som omtalt i § 2-12 her i landet.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag til endringer i verdipapirfondloven §§ 2-8 og 2- 9. Departementet slutter seg til også til Kredittilsy- nets forslag til nytt kapittel 9 i verdipapirfondloven.

Det vises til at disse forslagene implementerer EØS- reglene som svarer til artikkel 6 c og 52 a og b i direktiv 85/611/EØF etter endringen ved direktiv 2001/

107/EF.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i verdipapirfondloven §§ 2-8 og 2-9 og til nytt kapittel 9.

2.6 Delårsrapporter 2.6.1 Sammendrag

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder delårsrapporter.

I brev til Finansdepartementet av 20. september 2002 har Verdipapirfondenes Forening vist til at bestemmelsen i verdipapirfondloven § 7-1, slik den lød før endringen ved lov 15. juni 2001 nr. 48, fastsatte at det ikke kreves særskilt delårsrapport for årets siste rapportperiode dersom årsoppgjør er avgitt innen februar måned. Under henvisning til at det i forarbeide- ne til lovendringen (Ot.prp. nr. 98 (2000-2001) ikke var gitt noen begrunnelse for at denne bestemmelsen var tatt ut, legger foreningen til grunn at endringen ikke var tilsiktet.

Foreningen viser videre til at det i den tidligere lovbestemmelsen var satt opp identiske minimums- krav til innholdet i årsoppgjøret og rapporten til andelseierne. Etter lovendringen er disse kravene kun gjort gjeldende for rapporten. Foreningen legger derfor til grunn at årsregnskap og årsberetning ikke vil kunne erstatte delårsrapporten. På den annen side viser foreningen til at det vil være rasjonelt for selskapene å slå sammen årsregnskap, årsberetning og del- årsrapport til andelseierne i én publikasjon. Forenin- gen antar at dette vil være en fordel også for andelseierne, idet resultatet av nåværende lovbe- stemmelse vil være at de mottar til dels overlappende rapporter.

På denne bakgrunn tilrår Verdipapirfondenes Forening at delårsrapporten for årets siste rapportperiode skal kunne avgis innen utgangen av februar må- ned. Det vises til at forvaltningsselskapene, dersom forslaget vedtas, lettere vil kunne rekke å inkludere årsregnskapet og årsberetningen i denne rapporten.

Departementet slutter seg til forslaget fra Verdi- papirfondenes Forening og foreslår en ny bestemmelse i verdipapirfondloven § 7-1 om at årets siste delårsrapport kan avgis innen utgangen av februar.

Ved dette gis forvaltningsselskapene mulighet til å samordne årsregnskap og årsberetning med rapporten for annet halvår slik at den rapport andelseierne mottar, oppfyller opplysningskravene i § 7-1 første og annet ledd. Andelseiernes tilgang til informasjon om fondet vil ikke bli svekket ved dette, men forvaltningsselskapene vil kunne oppnå kostnadsbesparel- ser ved å samordne rapportene. Andelseierne vil etter forslaget motta rapporten om lag en måned senere enn etter gjeldende bestemmelse. Departementet kan imidlertid ikke se at dette er tilstrekkelig til at en slik samordningsmulighet bør nektes. Det vises dessuten til at avgivelse av delårsrapporter i februar, det vil si to måneder etter utløpet av regnskapsperioden, er i overensstemmelse med direktiv 85/611/EØF.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til ny bestemmelse i verdipapirfondloven § 7-1 første ledd nr. 2 og § 7-1 tredje ledd første punktum.

(5)

2.7 Adgang for forvaltningsselskaper for verdi- papirfond til å tilby individuell porteføljefor- valtning

2.7.1 Sammendrag

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-regler når det gjelder adgang for forvaltningsselskaper for verdipapirfond til å tilby individuell porteføljeforvaltning.

Kredittilsynet foreslår at det fastsettes i verdipapirfondloven § 2-1 nytt annet ledd at forvaltningsselskap for fond, i tillegg til tillatelse etter § 2-1 første ledd til å drive verdipapirfondsforvaltning, skal kunne gis tillatelse til å drive slik virksomhet som beskrevet i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr.

3, dvs. individuell porteføljeforvaltning. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for forslaget og for hø- ringsinstansenes merknader.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at forvaltningsselskap for fond, i tillegg til å drive fondsforvaltning, skal kunne tilby individuell porteføljeforvaltning, dvs. aktiv forvaltning av investors portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 3.

Departementet legger i likhet med Kredittilsynet og høringsinstansene til grunn at individuell og kollektiv porteføljeforvaltning i all hovedsak krever samme type kompetanse og at disse to forvaltnings- formene i større grad enn i dag bør kunne samordnes.

Dette må antas å være en fordel for det norske verdi- papirmarkedet generelt, blant annet vil det kunne fremme konkurransen mellom tilbydere av ulike in- vesteringsprodukter. Departementet kan heller ikke se tungtveiende grunner til ikke å åpne for at forvaltningsselskap skal kunne tilby individuell portefølje- forvaltning. Dette under forutsetning av at relevante bestemmelser i verdipapirhandelloven knyttet til ulike interessekonflikter som kan oppstå ved slik virksomhet, gis tilsvarende anvendelse for forvaltningsselskapene, herunder også bestemmelser om intern- kontroll. I relasjon til de nylig vedtatte regler om utkontrahering anser departementet, i likhet med Kredittilsynet og en rekke av høringsinstansene, at en samling av individuell og kollektiv forvaltning under én ledelse vil kunne være en fordel i relasjon til in- ternkontroll. Departementet viser også til at utenlandske forvaltningsselskap for verdipapirfond må antas å få adgang til å yte individuell porteføljefor- valtning (som følge av endringene i UCITS-direktivet), noe som tilsier at norske selskap bør gis en tilsvarende adgang.

Et særskilt spørsmål er hvilke bestemmelser i verdipapirhandelloven som bør få anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning med videre. Hensynet til at li- keartet virksomhet i størst mulig grad underlegges

like rammevilkår, bør være retningsgivende ved en slik vurdering. For det første krever UCITS-direktivet at enkelte bestemmelser i investeringstjenestedi- rektivet (som regulerer verdipapirforetak) skal få tilsvarende anvendelse overfor forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvalt- ning med videre. Det må vurderes hvordan direktivet skal gjennomføres i norsk rett på dette punktet. For det andre er det spørsmål om en i norsk rett bør gå noe lenger enn direktivet krever med hensyn til å oppfylle målsettingen om mest mulig like rammevil- kår. Disse spørsmålene vil drøftes nærmere i det føl- gende.

Kredittilsynet foreslår å gjennomføre de relevante bestemmelsene i ISD (det vil si artikkel 2 nr. 4, artikkel 8 nr. 2, artikkel 10 og 11, samt artikkel 13) ved at verdipapirhandelloven §§ 8-9 til 8-13, 9-1, 9-2 og 9-3 med forskrifter gis tilsvarende anvendelse for forvaltningsselskapenes virksomhet knyttet til individuell porteføljeforvaltning. §§ 8-9 til 8-13 fastsetter minstekrav til startkapital, kapitaldekningskrav, regler om høyeste engasjement med en enkelt kunde, konsolideringsregler og regler om sikkerhetsstillelse.

§ 9-1 omhandler organisering av virksomheten i foretaket, mens §§ 9-2 og 9-3 stiller krav om god forretningsskikk generelt og ved egenhandel.

Departementet slutter seg i hovedsak til Kredittil- synets forslag til gjennomføring av EØS-reglene som svarer til artikkel 5 nr. 4 i UCITS-direktivet (etter endringer) i verdipapirfondloven. Forslaget reiser imidlertid enkelte problemstillinger.

Etter departementets syn bør ikke bestemmelser i verdipapirhandelloven som er rettet mot verdipapirforetaks utøvelse av andre investeringstjenester enn individuell porteføljeforvaltning, gis anvendelse for forvaltningsselskap som ikke kan få tillatelse til å tilby slike tjenester. Departementet slutter seg på denne bakgrunn ikke til Kredittilsynets forslag om at verdipapirhandelloven § 9-3 skal få anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning. Det vises til at bestemmelsen i

§ 9-3 første og annet ledd regulerer situasjoner hvor det kan oppstå interessekonflikter mellom verdipapirforetak og kunder som foretaket utfører ordre for, det vil si investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1. Bestemmelsen i § 9-3 tredje ledd regulerer verdipapirforetak som yter investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 4. Disse bestemmelsene er heller ikke aktuelle for forvaltningsselskaper.

Departementet slutter seg på den annen side til Kredittilsynets forslag om at bestemmelsene i verdipapirhandelloven §§ 8-9 og 8-10 (jf. § 8-12) bør få anvendelse hvor forvaltningsselskap gis tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning. Når det gjelder konsolideringsbestemmelsen i § 8-12 første ledd

(6)

nr. 3, presiseres at bestemmelsen også vil få anvendelse på konsern hvor morselskapet omfattes av fi- nansieringsvirksomhetsloven § 2 a-2 bokstav d. Det- te innebærer bl.a. oppfyllelse av våre EØS-forpliktelser i UCITS-direktivet artikkel 5 (4), jf. ISD artikkel 8 (2) og kapitaldekningsdirektivet (CAD) artikkel 7 (2). Tilsvarende gjelder §§ 9-1 og 9-2. Departemen- tet finner imidlertid grunn til å påpeke at disse bestemmelsene retter seg mot foretaket som sådan. Be- stemmelsene vil derfor ikke bare få anvendelse for den delen av forvaltningsselskapets virksomhet som knytter seg til individuell porteføljeforvaltning med eventuelle tilleggstjenester, slik ordlyden i Kredittil- synets forslag legger opp til. Departementet finner videre grunn til å peke på at enkelte av de spørsmål som er regulert i nevnte bestemmelser også er om- handlet i verdipapirfondloven. Departementet legger til grunn at forvaltningsselskapene, i den grad bestemmelsene i verdipapirhandelloven er strengere enn bestemmelsene i verdipapirfondloven, vil måtte oppfylle kravene i verdipapirhandelloven.

§§ 8-11 (jf. 8-12) og 8-13 kan i tråd med Kredit- tilsynets forslag etter sin art begrenses til den delen av et forvaltningsselskaps virksomhet som knytter seg til individuell porteføljeforvaltning og eventuelle tilleggstjenester.

I tillegg til ovennevnte gjennomføring av EØS- forpliktelser foreslår Kredittilsynet at en rekke andre regler i verdipapirhandelloven gis tilsvarende anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning med videre. Forsla- get reiser en rekke spørsmål av forholdsvis teknisk art, jf. nærmere drøftelser nedenfor.

Kredittilsynet har for det første foreslått at bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 7-5 (pålegger meldeplikt ved opprettelse av avdelingskontor i Nor- ge mv.) i sin helhet skal gjelde for forvaltningsselskapets virksomhet knyttet til individuell porteføljefor- valtning. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag hva gjelder bestemmelsens første ledd. Av dette følger det at verdipapirforetak skal gi melding til Kredittilsynet før det oppretter avdelingskontor i Norge og at kontoret skal ha en leder som oppfyller kravene i § 7-2 annet ledd. Som nevnt ovenfor anser departementet at forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning bør underlegges de samme rammevilkår som andre foretak som tilbyr slike tjenester, det vil si verdipapirforetak. Be- stemmelsene i § 7-5 annet og tredje ledd bør imidlertid etter departementets vurdering ikke gis anvendelse for slike forvaltningsselskap. Bestemmelsene regulerer adgangen for verdipapirforetak til å yte investeringstjenester i andre stater og anses overflø- dige idet verdipapirfondloven selv inneholder slike regler. § 7-5 fjerde ledd er etter departementets vurdering heller ikke aktuell for verdipapirfond.

Kredittilsynet har videre foreslått at de øvrige bestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 8 med unntak av § 8-1 skal få anvendelse for forvaltningsselskapets virksomhet knyttet til individuell porteføl- jeforvaltning. §§ 8-9 til 8-13 er omtalt ovenfor.

§ 8-2 i verdipapirhandelloven omhandler adgangen for verdipapirforetak til å yte kreditt. Adgangen er begrenset til investors kjøp av finansielle instrumenter som foretas gjennom foretaket. Siden forvaltningsselskap for fond ikke har eller foreslås å skulle kunne få tillatelse til å motta og formidle ordre på vegne av investor, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1, anses bestemmelsen i lovens § 8-2 som uaktuell for forvaltningsselskap. Departementet slutter seg på denne bakgrunn ikke til Kredittilsynets forslag på dette punkt.

Verdipapirhandelloven § 8-3 regulerer verdipapirforetaks adgang til å drive annen virksomhet. § 8- 3 første ledd fastsetter at verdipapirforetak utover det som følger av verdipapirhandelloven §§ 8-1, 8-2 eller tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet, ikke kan drive annen virksomhet uten at dette har naturlig sammenheng med utøvelsen av investeringsvirksom- heten. Av annet ledd følger det at Kredittilsynet i sær- lige tilfelle kan gjøre unntak fra første ledd. Departe- mentet slutter seg ikke til Kredittilsynets forslag om at § 8-3 første og annet ledd skal få anvendelse i de tilfeller forvaltningsselskap gis tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning. Det vises til at verdipapirfondloven selv, i § 2-7, regulerer adgangen for forvaltningsselskap til å drive annen virksomhet enn fondsforvaltningsvirksomhet. Verdipapirfondloven

§ 8-3 tredje ledd fastsetter at et verdipapirforetak ikke kan ha ubegrenset ansvar i et annet foretak. Slike foretak kan etter denne bestemmelsen heller ikke ha eiendeler i og delta i driften av annen næringsvirk- somhet eller ha slik innflytelse som nevnt i aksjelo- ven § 1-3 annet ledd eller allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd. Departementet slutter seg til Kredittilsy- nets vurdering av at denne bestemmelsen bør få anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning. Samtidig finner departementet grunn til å peke på at adgangen for forvaltningsselskap til å drive annen virksomhet er som vist ovenfor regulert i verdipapirfondloven § 2- 7. Det er lagt til grunn at denne bestemmelsen også begrenser selskapets adgang til å drive kapitalforvalt- ningsvirksomhet.

I verdipapirhandelloven § 8-4 er det gitt regler om adgangen for ansatte i verdipapirforetak til å drive næringsvirksomhet med mer. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å la bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 8-4 få anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning. Som ovenfor vises det til at slike forvaltningsselskap bør underlegges de samme

(7)

rammevilkår som verdipapirforetak. Bestemmelsen vil gjelde foretaket som sådant. Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å skille mellom personer i foretaket som driver med individuell por- teføljeforvaltning og personer driver med fondsforvaltning. Det vises til at en av hensiktene med å åpne for at forvaltningsselskap skal kunne tilby individuell porteføljeforvaltning, er at slike virksomheter skal kunne drives innenfor ett miljø.

Verdipapirhandelloven § 8-5 regulerer verdipapirforetaks handel i finansielle instrumenter for egen regning. Som nevnt ovenfor er forvaltningsselskapenes adgang til å handle i finansielle instrumenter for egen regning begrenset ved verdipapirfondloven § 2- 7 tredje ledd. § 8-5 første ledd er på denne bakgrunn overflødig i relasjon til forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning. Av verdipapirhandelloven § 8-5 annet ledd følger blant annet at for verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon, kan handel som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning kun foretas i finansielle instrumenter notert på regulert marked. Ifølge § 8-5 tredje ledd kan Kredittilsynet gjøre unntak fra annet ledd i særlige tilfelle dersom finansielle instrumenter øn- skes ervervet til varig eie eller bruk for foretaket. De- partementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å la disse bestemmelsene få anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell por- teføljeforvaltning. Det presiseres at bestemmelsene bare er aktuelle innenfor de begrensninger som følger av verdipapirfondloven § 2-7 tredje ledd.

Verdipapirhandelloven § 8-6 er opphevet. I verdipapirhandelloven § 8-7 er det fastsatt at verdipapirforetak bare kan formidle salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene og foretaket er sikret rettidig levering på avtaletidspunktet. På bakgrunn av at forvaltningsselskap ikke har adgang til å formidle salg av finansielle instrumenter, foreslår departementet at denne bestemmelsen ikke gis anvendelse for slike selskap.

Verdipapirhandelloven § 8-8 omhandler lån av finansielle instrumenter. Av bestemmelsens første ledd følger blant annet at verdipapirforetak ved for- midling av lån av finansielle instrumenter skal påse at det stilles betryggende sikkerhet for lånet. I bestemmelsens annet ledd er det fastsatt at kravet til sikkerhetsstillelse i første ledd gjelder tilsvarende dersom verdipapirforetaket låner ut finansielle instrumenter for egen regning. Forvaltningsselskap kan ikke gis tillatelse til å formidle lån i finansielle instrumenter. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen ikke gis anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning.

Heller ikke § 8-8 annet ledd er etter departementets oppfatning aktuell for forvaltningsselskap.

I verdipapirhandelloven kapittel 9 er det foruten bestemmelsene i §§ 9-1 til 9-3, som er omtalt ovenfor, gitt bestemmelser om handel i børsnoterte finansielle instrumenter (§ 9-4), foretakenes handel i opsjoner mv (§ 9-5), handel i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister (§ 9-6), opp- gaveplikt (§ 9-7) og taushetsplikt for foretakene og deres ansatte (§ 9-8).

§ 9-4 første ledd regulerer verdipapirforetakenes plikt til å melde transaksjoner i finansielle instrumenter børsnotert i Norge til børsen. Bestemmelsen antas i første rekke å være aktuell for verdipapirforetak som utfører ordre i forbindelse med finansielle instrumenter eller omsetter finansielle instrumenter for egen regning, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nummer 1 og 2. Forvaltningsselskap for fond kan ikke gis tillatelse til å drive slik virksomhet, og

§ 9-4 første ledd er således uaktuell for slike selskap.

§ 9-4 annet ledd fastsetter at et verdipapirforetak ikke kan utføre investeringstjenester som nevnt i § 1- 2 første ledd nr. 1 til 3 i et finansielt instrument som er suspendert fra kursnotering på børs. Avtaler som er inngått før suspensjonstidspunktet og hvor prisen er fastsatt, kan likevel gjennomføres. Departementet foreslår, som Kredittilsynet, at bestemmelsen gis anvendelse for individuell porteføljeforvaltning og eventuelle tilleggstjenester som tilbys av forvaltningsselskap for fond.

§ 9-4 tredje ledd regulerer verdipapirforetaks handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 nr.

4 til 7. Også denne bestemmelsen retter seg mot verdipapirforetak som utfører ordre i forbindelse med finansielle instrumenter eller omsetter finansielle instrumenter for egen regning, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nummer 1 og 2. Departementet slutter seg på denne bakgrunn ikke til Kredittilsynets forslag om å gi denne bestemmelsen anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning.

I verdipapirhandelloven § 9-5 er det gitt regler om verdipapirforetaks handel i opsjoner mv. § 9-6 pålegger foretakene å registrere handler med regis- trerte finansielle instrumenter i et verdipapirregister samme dag som avtale inngås. Også disse bestemmelsene antas i første rekke å rette seg mot verdipapirforetakenes virksomhet med å utføre ordre i forbindelse med finansielle instrumenter eller å omsette finansielle instrumenter for egen regning, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2. Heller ikke disse bestemmelsene bør derfor etter departementets oppfatning få anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell portefølje- forvaltning.

§ 9-7 pålegger verdipapirforetak å føre oppgaver over mottatte og utførte oppdrag som gir full oversikt over dets forretningsførsel. Kredittilsynet kan etter

(8)

bestemmelsen fastsette forskrift om foretakenes opp- gaveplikt. Departementet foreslår i tråd med Kredit- tilsynets forslag at denne bestemmelsen gis anvendelse for forvaltningsselskapenes virksomhet knyttet til individuell porteføljeforvaltning med eventuelle tilleggstjenester.

I § 9-8 er det gitt regler om taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte. Departementet fore- slår at denne bestemmelsen gis anvendelse for forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning. Det presiseres at bestemmelsen vil gjelde for foretaket som sådan, ikke bare for den delen av virksomheten som knytter seg til individuell porteføljeforvaltning med eventuelle tilleggstjenester.

I verdipapirhandelloven kapittel 10 er det gitt regler om motregning av enkelte finansielle instrumenter. Bestemmelsene retter seg ikke spesielt mot verdipapirforetak, men mot alle som inngår slike avtaler. Departementet kan på denne bakgrunn ikke se at det er behov for en henvisning til disse bestemmelsene i verdipapirfondloven.

I verdipapirhandelloven § 11-1 er det gitt regler om at investeringsoppdrag som nevnt i lovens § 1-2 første ledd nr. 1 skal utføres i verdipapirforetakets navn. Forvaltningsselskap har ikke adgang til å tilby slike tjenester og bestemmelsen er således uaktuell for disse.

I verdipapirhandelloven § 11-2 er det oppstilt krav om at verdipapirforetak skal utarbeide forret- ningsvilkår. Bestemmelsens første ledd angir hvilke forhold som skal reguleres i vilkårene. I henhold til bestemmelsens annet ledd skal foretakets forret- ningsvilkår forelegges kunden ved etablering av for- retningsforhold. Det samme gjelder ved senere endringer i vilkårene. Departementet foreslår i tråd med Kredittilsynets forslag at disse bestemmelsene gis anvendelse for forvaltningsselskapers virksomhet knyttet til individuell porteføljeforvaltning med eventuelle tilleggstjenester.

Verdipapirhandelloven § 11-3 regulerer verdipapirforetakenes adgang til å foreta avtaleslutning på vegne av to eller flere oppdragsgivere internt i foretaket. Bestemmelsen er ikke aktuell for forvaltningsselskap for fond. Det vises til at slike selskap ikke kan gis tillatelse til å tilby tjenester som omfattes av verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1.

I verdipapirhandelloven § 11-4 første ledd er verdipapirforetak pålagt ved sluttseddel eller på annen måte å underrette oppdragsgiveren om avtale som er sluttet for vedkommendes regning. Av bestemmelsens annet ledd følger at utførte oppdrag skal bekref- tes med sluttseddel og at Kredittilsynet kan gi regler om sluttsedlers form og innhold. Departementet legger til grunn at bestemmelsen i § 11-4 første ledd retter seg mot verdipapirforetak som utfører tjenester et-

ter verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1. Det foreslås derfor ikke at denne bestemmelsen gis anvendelse for forvaltningsselskap for fond. Bestem- melsen i § 11-4 annet ledd omfatter imidlertid individuell porteføljeforvaltning og eventuelle tilleggstjenester som tilbys av verdipapirforetak.

Departementet foreslår at denne bestemmelsen gis anvendelse for oppdrag om individuell porteføljefor- valtning og eventuelle tilleggstjenester som utføres av et forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby slike tjenester.

Verdipapirforetakenes sikkerhetsrett er regulert i verdipapirhandelloven § 11-5. Bestemmelsen gjelder hvor foretakene har kjøpt finansielle instrumenter for oppdragsgiver. Dette er tjenester som omfattes av verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1. Be- stemmelsen er således ikke aktuell for forvaltningsselskap for fond.

Av verdipapirhandelloven § 11-6 følger at ved kjøp eller salg av finansielle instrumenter gjennom verdipapirforetak, gjelder de alminnelige regler om avtalers ugyldighet tilsvarende i forholdet mellom kjøperen og selgeren. I § 11-7 er det fastsatt at dersom en part ikke har oppfylt sine plikter til den tid som er fastsatt i avtalen, må den annen part, dersom ikke annet er avtalt, straks gi melding dersom han vil påberope forsinkelsen som grunnlag for å heve avtalen. Bestemmelsene retter seg ikke mot verdipapirforetak, men mot alle som foretar slike transaksjoner.

Departementet kan på denne bakgrunn ikke se at det er behov for en henvisning til disse bestemmelsene i verdipapirfondloven.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til nytt annet ledd i verdipapirfondloven § 2-1 om at forvaltningsselskap for fond også skal kunne gis tillatelse til å drive individuell porteføljeforvaltning.

K o m i t e e n slutter seg også til Regjeringens forslag om at et forvaltningsselskap ikke kan drive annen virksomhet enn virksomhet som nevnt i § 2-1, jf. forslag til verdipapirfondloven § 2-7 tredje ledd første punktum. K o m i t e e n slutter seg videre til Regjerin- gens forslag til verdipapirfondloven § 4-2 nytt tredje ledd.

2.8 Tilleggstjenester - investeringsrådgivning mv.

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-regler når det gjelder tilleggstjenester - investe- ringsrådgivning mv.

Kredittilsynet viser til at medlemsstatene i medhold av EØS-reglene som svarer til direktiv 85/611/

EØF etter endringen ved direktiv 2001/107/EF kan gi forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individu-

(9)

ell porteføljeforvaltning anledning til å forestå inves- teringsrådgivning, samt oppbevaring og forvaltning av fondsandeler. Tilsynet legger til grunn at det her er tale om andeler i andre fond enn de forvaltningsselskapet selv forvalter, idet det å ha oversikt over andelseiere i egne fond må anses som en integrert del av selve hovedvirksomheten. Det vises til at disse tje- nestene kan tilbys uten at forvaltningsselskapet bry- ter med UCITS-direktivets regler om organisering av fondsforvaltning og kan tilbys grensekryssende. Et forvaltningsselskap som ikke tilbyr individuell porte- føljeforvaltning kan imidlertid ifølge Kredittilsynet ikke i medhold av UCITS-direktivet melde tilknyttet virksomhet og vil følgelig heller ikke kunne tilby slike tjenester grensekryssende.

Etter Kredittilsynets oppfatning bør adgangen for forvaltningsselskap med tillatelse til å drive individuell porteføljeforvaltning til å tilby investeringsråd- givning, implementeres i verdipapirfondloven. Tilsy- net foreslår at det fastsettes i verdipapirfondloven

§ 2-1 nytt fjerde ledd nr. 1 at selskap med tillatelse både etter lovens § 2-1 første og annet ledd, etter melding til Kredittilsynet, kan yte rådgivning i forbindelse med finansielle instrumenter som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1-2 annet ledd.

Det er i proposisjonen gitt nærmere begrunnelse for forslaget.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at forvaltningsselskap med tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning skal kunne tilby investeringsrådgivning samt oppbevaring og forvaltning av fondsandeler.

Departementet slutter seg også til Kredittilsynets vurdering av at forvaltningsselskap uten tillatelse til å tilby individuell porteføljeforvaltning, ikke skal kunne tilby investeringsrådgivning samt oppbevaring og forvaltning av andre fond enn de selv forvalter. Det vises til Kredittilsynets begrunnelse på dette punkt som departementet slutter seg til.

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til nytt fjerde ledd i verdipapirfondloven § 2-1.

2.9 Adgangen til å tilby tjenester knyttet til varederivater

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-regler når det gjelder adgangen til å tilby tjenester knyttet til varederivater.

Kredittilsynet foreslår at forvaltningsselskap skal kunne tilby individuell porteføljeforvaltning og in- vesteringsrådgivning vedrørende finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr. 1 til 8, herunder varederivater.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag.

K o m i t e e n tar det som står i proposisjonen om adgangen til å tilby tjenester knyttet til varederivater til etterretning.

2.10 Grensekryssende virksomhet og filial- etablering i Norge

2.10.1 Sammendrag

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder grensekryssende virksomhet og filialetablering i Norge.

På bakgrunn av forslaget til endring av reglene i verdipapirfondloven § 2-1 om hvilken virksomhet som kan drives av forvaltningsselskaper for fond, foreslår Kredittilsynet en presisering av ordlyden i verdipapirfondloven §§ 2-12 og 2-13. Det foreslås at bestemmelsene i stedet for å regulere adgangen til å drive verdipapirfondsforvaltning, skal regulere adgangen til å drive virksomhet som beskrevet i direktiv 85/611/EØF.

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til Kredittilsynets forslag på dette punkt.

Adgangen for forvaltningsselskaper hjemmehø- rende i andre EØS-stater til å drive virksomhet i Nor- ge direkte fra forretningssted i annen EØS-stat eller gjennom etablert filial i Norge, ble innført i verdipapirfondloven § 2-12 ved lovendring 15. juni 2001 nr.

48. Bestemmelsen har ikke trådt i kraft. Departemen- tet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å presise- re ordlyden i bestemmelsen slik at utenlandske forvaltningsselskaper gis eksplisitt adgang til å tilby individuell porteføljeforvaltning med videre ved grenskryssende tjenesteyting eller gjennom etablering av filial. Det foreslås enkelte tekniske endringer i Kredittilsynets forslag.

Tilsvarende endring er foreslått av Kredittilsynet i § 2-13. Denne bestemmelsen regulerer adgangen for andre utenlandske verdipapirfond enn de fra EØS-stater, til å drive virksomhet i Norge. Også her ble det allerede ved lovendringen 15. juni 2001 åpnet for at selskapene kan drive virksomhet i Norge grensekryssende eller gjennom filial. Slike selskap må i motsetning til selskap hjemmehørende i EØS-stater søke Kredittilsynet om tillatelse. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at også denne bestemmelsen presiseres slik at den også omfatter individuell porteføljeforvaltning og tilleggstjenester.

2.10.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til presiseringer av ordlyden i verdipapirfondloven

§§ 2-12 og 2-13.

(10)

2.11 Grensekryssende virksomhet og filial- etablering fra norsk forvaltningsselskap 2.11.1 Sammendrag

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder grensekryssende virksomhet og filialetablering fra norsk forvaltningsselskap.

Kredittilsynet foreslår at det i en ny § 2-9 gis regler om at forvaltningsselskap som ønsker å drive virksomhet i annen EØS-stat skal gi Kredittilsynet melding om dette med videre. Bestemmelsen implementerer artikkel 6 a og 6 b i EØS-reglene som svarer til direktiv 85/611/EØF. Kredittilsynet viser til at bestemmelsene i disse EØS-reglene er parallelle med de bestemmelser som gjelder for verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 7-6. Forslaget til ny § 2- 9 i verdipapirfondloven er derfor utformet etter møn- ster av disse reglene. Dagens bestemmelse i § 2-7 femte ledd foreslås opphevet.

Det foreslås at det fastsettes at forvaltningsselskap som ønsker å utøve virksomhet i annen EØS- stat, enten ved etablering av filial eller direkte fra forretningssted i Norge (grensekryssende virksomhet), skal gi tilsynsmyndigheten melding om dette. Mel- dingen skal inneholde opplysninger om hvor forvaltningsselskapet har til hensikt å utøve virksomhet, og en virksomhetsplan der det særlig angis hvilke tjenester som skal ytes.

Melding om etablering av filial skal etter forslaget også inneholde opplysninger om hvordan filialen skal være organisert, adresse i vertsstaten der doku- menter kan innhentes, og navnene på de personer som utgjør filialens ledelse.

Ved melding om utøvelse av virksomhet direkte fra forretningssted i Norge skal tilsynsmyndigheten innen en måned etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette forvaltningsselskapet om dette.

Forvaltningsselskapet kan fra dette tidspunkt yte de aktuelle tjenester i vertsstaten.

Ved melding om etablering av filial i annen EØS- stat skal tilsynsmyndigheten innen tre måneder etter å ha mottatt meldingen, oversende den til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette forvaltningsselskapet om dette. Tilsynsmyndigheten skal etter forslaget også oversende opplysninger om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder. Så snart vertsstatens myndigheter har gitt opplysninger om de vilkår som skal gjelde for forvaltningsselskapet, herunder reglene om god forretningsskikk, skal filialen kunne etableres og starte sin virksomhet. Tilsvarende gjelder dersom det ikke er mottatt noen opplysninger fra vertsstatens myndigheter innen to måneder etter at de har mottatt melding fra tilsynsmyndigheten.

I bestemmelsens sjette ledd foreslås det at over- sendelse til vertsstatens myndigheter ved melding om filialetablering, ikke skal foretas dersom tilsynsmyndigheten har grunn til å betvile at forvaltningsselskapets administrative organisering eller økono- miske stilling er god nok, tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt. Tilsynsmyndighetens beslutning skal i slike tilfelle begrunnes overfor forvaltningsselskapet innen tre måneder etter at tilsynsmyndigheten har mottatt alle opplysninger i saken.

Det foreslås videre at forvaltningsselskapet, ved endring av opplysninger gitt til tilsynsmyndighetene etter de ovennevnte bestemmelsene, skal gi skriftlig melding om dette til tilsynsmyndigheten og vedkommende myndigheter i vertsstaten før endringen foretas. Der det er etablert filial i annen EØS-stat skal melding gis minst en måned før endring foretas.

Dersom det foretas endringer i opplysninger som er gitt om eventuelle erstatningsordninger som har til formål å verne filialens kunder, skal tilsynsmyndigheten etter forslaget underrette vertsstatens myndigheter.

Kredittilsynet foreslår også en endring i gjeldende § 2-9 verdipapirfondloven. Det foreslås et nytt fjerde ledd i bestemmelsen som fastsetter at dersom tillatelsen til et forvaltningsselskap for verdipapirfond som driver virksomhet i en annen EØS-stat bortfaller eller tilbakekalles, skal vedkommende myndigheter i vertstaten underrettes. Forslaget implementerer EØS-reglene som svarer til direktiv 85/

611/EØF etter endringen ved direktiv 2001/107/EF artikkel 6 a nr. 7.

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til denne delen av Kredittilsynets forslag.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag til ny bestemmelse om forvaltningsselskap som ønsker å drive virksomhet i annen EØS-stat. Det foreslås at denne bestemmelsen inntas som en ny § 2- 8 a i verdipapirfondloven. Departementet slutter seg også til forslaget til endring i verdipapirfondloven

§ 2-9. Det vises til at forslagene implementerer EØS- reglene som svarer til direktiv 85/611/EØF og er utformet etter mønster av gjeldende bestemmelse i verdipapirhandelloven § 7-6.

Artikkel 6 b nr. 5 som fastsetter at den meldingsprosedyre som er fastsatt i denne artikkelen også skal gjelde for forvaltningsselskap som delegerer mar- kedsføringen av andelene i vertslandet til tredjemann, synes ikke å være implementert i Kredittilsy- nets forslag. Departementet foreslår at denne bestemmelsen implementeres i verdipapirfondloven ved at det presiseres i § 2-8 a at den meldingsprosedyre som oppstilles i bestemmelsen, også gjelder for de tilfeller hvor forvaltningsselskapet delegerer markedsførin- gen av andelene i et annet EØS-land til tredjemann.

(11)

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til ny § 2-8 a og til nytt fjerde ledd i § 2-9 i verdipapirfondloven. K o m i t e e n slutter seg også til Regje- ringens forslag om at verdipapirfondloven § 2-7 femte ledd oppheves.

2.12 Endringer i investeringsområdet

2.12.1 Pengemarkedsinstrumenter og regulert marked

2.12.1.1 SAMMENDRAG

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder endringer i investeringsom- rådet for pengemarkedsinstrumenter.

Kredittilsynet foreslår at det i verdipapirfondloven § 4-5 nytt femte ledd inntas en definisjon av pengemarkedsinstrumenter, tilsvarende direktivets definisjon. For at verdipapirfondloven skal bli i samsvar med direktivet og legge til rette for økt plassering i unoterte pengemarkedsinstrumenter (uten at plasse- ringen inngår i 10-prosentbegrensningen i verdipapirfondloven § 4-6 annet ledd), foreslår Kredittilsy- net at endringsdirektivets vilkår for investeringer i det unoterte markedet tas inn i verdipapirfondloven.

Ettersom dette gjelder betingelser for å kunne investere i pengemarkedsinstrumenter i det unoterte markedet, foreslår Kredittilsynet at vilkårene tas inn i verdipapirfondloven § 4-6 om markeder (nytt annet ledd). Kredittilsynet foreslår videre at det inntas en bestemmelse i § 4-5 som gir tilsynsmyndigheten adgang til å gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker hovedreglene for plassering i pengemarkedsinstrumenter. I tilfelle vil det være snakk om et nasjonalt fond.

Kredittilsynet foreslår videre at verdipapirfondloven § 4-6 første ledd nr. 1 endres tilsvarende som artikkel 19 nr. 1 bokstav a) for å skille de regulerte markeder som faller inn under ISDs definisjon av regulert marked fra de andre regulerte markeder innenfor EØS. Endringen vil medføre at i tillegg til børser vil autoriserte markedsplasser falle inn under første ledd nr. 1.

Kredittilsynet uttaler i brev til departementet 19. desember 2002 at forslaget til verdipapirfondloven ny § 4-6 første ledd nr. 1 (som gjennomfører direktivet artikkel 19 nr. 1 bokstav a) også bør inneholde en henvisning til lov om børsvirksomhet 17. november 2000 nr. 80 (børsloven) § 2-1 fjerde ledd. Kredittilsynet viser til at de i høringsnotatet har lagt til grunn at i tillegg til børser vil autoriserte markedsplasser falle inn under de regulerte markeder som tilsvarer definisjonen av regulert marked i ISD artikkel 1 nr. 13. Kredittilsynet viser til Ot.prp. nr. 73 (1999-2000) lov om børsvirksomhet m.m. side 37 der det er uttalt:

"Det legges opp til at reglene for både virksomhet som børs og som autorisert markedsplass skal oppfylle EØS-reglenes krav til nasjonal regulering av regulert marked. ... Disse vilkårene vil være oppfylt for autoriserte markedsplasser og børser etter børslo- ven."

Det vises også til børsloven § 2-1 fjerde ledd hvor det heter: "Med regulert marked menes foretak med tillatelse som børs eller autorisert markeds- plass". Børs og autorisert markedsplass er definert i børsloven § 1-3. Kredittilsynet antar at det for så vidt gjelder verdipapirfondsinvesteringer i det norske markedet er en fordel om verdipapirfondloven implementerer UCITS-direktivet ved å henvise til de relevante bestemmelsene i børsloven. I tillegg foreslås fortsatt en henvisning til Investeringstjenestedirekti- vet av hensyn til investeringer i det utenlandske markedet.

Justisdepartementet bemerker at det er henvist til direktiver i forslag til ny § 4-6 første ledd nr. 1. Jus- tisdepartementet uttaler at av hensyn til lovens til- gjengelighet og faren for at det oppstår tvil om hva som er gjennomført i norsk rett, bør man unngå å henvise til direktiver, og i stedet vise til norske gjen- nomføringsbestemmelser. Dersom det ikke finnes adekvate bestemmelser å vise til, bør man i stedet vurdere å ta inn en presisering av hva man sikter til i ordlyden, uten å vise til direktivet.

For øvrig har ingen høringsinstanser merknader til Kredittilsynets forslag.

Departementet slutter seg i det vesentlige til Kre- dittilsynets forslag, slik at pengemarkedsinstrumenter omfattes av verdipapirfonds generelle investe- ringsområde og at de regulerte markeder som faller inn under investeringstjenestedirektivets (ISDs) definisjon av regulert marked, skilles fra andre regulerte markeder innenfor EØS. Departementet viser til at forslaget i all hovedsak er utarbeidet på bakgrunn av endringene i EØS-reglene som svarer til råds- og eu- ropaparlamentsdirektiv 2001/108/EF om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) med formål om å gjennomføre direktivforpliktelsene.

Departementet viser til Kredittilsynets forslag om at det i verdipapirfondloven § 4-6 første ledd nr.

1 inntas en henvisning til børsloven § 2-1 fjerde ledd og § 1-3. Det er etter departementets vurdering for- nuftig at det inntas en henvisning til de relevante bestemmelsene i børsloven. Departementet foreslår at henvisningen inntas i forslaget § 4-6 første ledd nr. 1.

Når det gjelder henvisningen til ISD artikkel 1 (13) er en slik henvisning etter departementets vurdering nødvendig for investeringer i utlandet. En henvisning kun til norske regler ville ikke omfattet tilsvarende markeder i andre EØS-stater. Departemen- tet har vurdert om kravene i ISD artikkel 1 (13) kunne vært inntatt direkte i ordlyden, men har kommet til at

(12)

ordlyden i så fall ville blitt svært omfattende. Depar- tementet viser videre til at begrepet "regulert marked" i ISD artikkel 1 (13) er et innarbeidet begrep på området for finansielle tjenester. Faren for at det opp- står tvil om hva som er gjennomført i norsk rett synes etter departementets vurdering ikke stor. Departe- mentet foreslår således å beholde henvisningen til rådsdirektiv 93/22/EØF artikkel 1 nr. 13.

Departementet foreslår for øvrig noen presiseringer i ordlyden i § 4-6 nytt annet ledd. Det vises til lovforslagets § 4-5 nytt femte og åttende ledd og § 4- 6 første ledd samt nytt annet ledd. Det vises videre til kapittel 14 om endringer i reglene om plasseringsbe- grensninger.

2.12.1.2 KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til nytt femte og åttende ledd i § 4-5 i verdipapirfondloven og til endring av lovens § 4-6 første ledd og nr.

1 og til lovens § 4-6 nytt annet ledd.

2.12.2 Verdipapirfondsandeler og bankinnskudd 2.12.2.1 SAMMENDRAG

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder investeringsområdet for verdipapirfondsandeler og bankinnskudd.

Kredittilsynet legger til grunn at det er nødvendig å innta direktivets betingelser i artikkel 19 nr. 1 f) for plassering i andre fondsandeler i lovteksten. Det foreslås å ta kravene inn som § 4-5 nytt tredje ledd.

For så vidt gjelder investeringer i verdipapirfondsandeler utenfor EØS-området, foreslår Kredittilsynet en forskriftshjemmel slik at det eventuelt kan gis nærmere regler for slike investeringer. Innholdsmes- sig hører betingelsene for å plassere et fonds midler i verdipapirfondsandeler inn under § 4-5 om investe- ringsområde. Kredittilsynet foreslår at bestemmelsene inntas som nytt tredje ledd.

Kredittilsynet viser til at direktivet ikke lenger inneholder begrensninger mht. investeringer i verdipapirfond forvaltet av samme forvaltningsselskap. På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet at § 4-5 gjeldende tredje ledd siste punktum oppheves. Når det ikke lenger vil kreves tillatelse for investeringer innenfor samme forvaltningsselskap, synes det unød- vendig at gjeldende bestemmelse i § 4-5 tredje ledd første setning sier at det kan plasseres i verdipapirfondsandeler forvaltet av et annet forvaltningsselskap. Kredittilsynet foreslår derfor at også tredje ledd første punktum oppheves.

Kredittilsynet foreslår videre å innta i lovteksten forbudet i direktivets artikkel 24 nr. 3 mot å kreve tegnings- eller innløsningsgebyr når et fond investerer i fondsandeler forvaltet av samme selskap. Kre- dittilsynet foreslår at forbudet plasseres i § 4-5 nytt

fjerde ledd i tilknytning til den øvrige regulering av fondsandeler.

Kredittilsynet viser til at direktivet nå åpner for at verdipapirfond skal kunne investere inntil 100 pst. i andre fondsandeler, til forskjell fra i dag kun 5 pst.

Verdipapirfondloven § 4-6 har ingen uttrykkelig re- gel om at det kan investeres i andre verdipapirfondsandeler. § 4-6 gir i dag kun adgang til plassering av inntil 10 pst. av fondets eiendeler i andre finansielle instrumenter enn de som omfattes av første ledd, det vil si som ikke handles i regulert marked.

Utover dette må et fond i dag etableres som nasjonalt fond i henhold til siste ledd i § 4-6. For at det ikke skal være noen tvil om at verdipapirfond skal kunne plassere midler fullt ut i fondsandeler og samtidig etableres som et UCITS-fond, må verdipapirfondlo- vens bestemmelse om krav til likvid plassering åpne for det. Kredittilsynet foreslår at dette gjøres ved en presisering i § 4-6 fjerde ledd annet punktum om at angivelsen av markeder for øvrig i § 4-6 ikke er til hinder for plasseringer i verdipapirfondsandeler.

Kredittilsynet viser til at de ovennevnte betingelser for plasseringer i verdipapirfondsandeler må være oppfylt for at et verdipapirfond skal være et UCITS- fond. Kredittilsynet vil imidlertid ikke utelukke at det kan være aktuelt å gi tillatelse til etablering av fond som plasserer midlene i andre fondsandeler uten at alle betingelsene som foreslås i § 4-5 er oppfylt. For nasjonale fond kan det for eksempel være tale om å overskride 30-prosentregelen for plasseringer i non- UCITS andeler eller investere i fond som igjen plasserer mer enn 10 pst. av sine eiendeler i andre fondsandeler, jf. direktivets begrensninger om dette og forslag til § 4-5 nytt tredje ledd. Kredittilsynet vil på denne bakgrunn foreslå at det i § 4-5 åttende ledd inntas en bestemmelse som gir tilsynsmyndigheten adgang til å gi samtykke til etablering av verdipapirfond som fraviker § 4-5 mht. vilkårene for plassering i fondsandeler. En lignende bestemmelse finnes i dag i siste ledd i § 4-6, § 4-8 og § 4-9 og foreslås for investeringer i pengemarkedsinstrumenter.

Når det gjelder spørsmålet om investeringer i bankinnskudd, viser Kredittilsynet til at tilbud om fond som investerer i bankinnskudd vil utvide tilbu- det til andelseiere som ønsker lite risikofylte investe- ringsalternativ. Bankinnskudd vil ikke ha risiko for at investeringsbeløpet reduseres som følge av et verdi- fall. Lov om sikringsordninger for banker og offent- lig administrasjon mv. av finansinstitusjoner av 6. desember 1996 nr. 75 regulerer bl.a. norske ban- kers sikringsfond. Sikringsfondene skal gjennom innskuddsgarantiordningen sikre bankenes inn- skuddsforpliktelser. I henhold til nevnte lov § 2-10 tredje ledd pkt. a) plikter sikringsfondene ikke å dek- ke tap på innskudd fra verdipapirfond. Kredittilsynet mener likevel at norske forvaltningsselskap bør få

(13)

anledning til å etablere fond som investerer i bankinnskudd dersom dette vurderes som interessant. For så vidt gjelder reguleringen av bankinnskudd som plasseringsstrategi foreslås tilsvarende bestemmelser som i direktivet, inntatt i § 4-5 nytt sjette ledd. Kre- dittilsynet viser til at begrepet "credit institutions" - kredittinstitusjoner - omfatter både banker og finan- sieringsselskaper i Norge, men at sistnevnte ikke mottar innskudd. Kredittilsynet foreslår derfor at bestemmelsen knytter seg til innskudd i banker.

Kredittilsynet legger til grunn at innskudd i bank ikke vil være å regne som finansielle instrumenter.

Innskudd må derfor etter ordlyden i § 4-5 være atskilt fra det investeringsområdet som utgjøres av finansielle instrumenter. Behovet for likviditetsreserver, eventuelt som bankinnskudd, vil fortsatt eksistere i tillegg til bankinnskudd som en ren plasseringsstrategi. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at gjeldende § 4-5 siste ledd videreføres som nytt syvende ledd med nødvendige endringer i ordlyden for å dek- ke fondets behov for likviditetsreserver, eventuelt i form av bankinnskudd.

Kredittilsynet foreslår videre å endre verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 slik at det fremgår klart at et verdipapirfond, i tillegg til finansielle instrument, kan plassere sine midler helt eller delvis i bankinnskudd. Kredittilsynet foreslår å beholde ut- trykket "for det vesentligste" i definisjonen bl.a. for å gi rom for at verdipapirfond kan ha verdier plassert i bank som likviditetsreserver.

Det er i proposisjonen redegjort for høringsin- stansenes merknader.

Departementet slutter seg i det vesentlige til Kre- dittilsynets forslag, slik at verdipapirfond kan investere i bankinnskudd samt at reglene om plassering i andre fondsandeler endres i tråd med direktivendrin- gene. Departementet viser til at forslaget i all hovedsak er utarbeidet på bakgrunn av endringene i EØS- reglene som svarer til europaparlaments- og rådsdi- rektiv 2001/108/EF om endring av rådsdirektiv 85/

611/EØF (UCITS-direktivet) med formål å gjennom- føre direktivforpliktelsene.

Departementet foreslår en presisering av forsla- gets § 4-5 tredje ledd i tråd med Justisdepartementets merknader. Når det gjelder spørsmål om henvisning til direktiver i lovtekst generelt, vises det til drøftel- sen under punkt 13.1.4.

Det vises til spesialmerknadene for videre omtale og lovforslagets § 1-2 første ledd nr. 1, § 4-5 tredje, fjerde og sjette til åttende ledd og 4-6 fjerde ledd annet punktum.

2.12.2.2 KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag til endring av verdipapirfondloven § 1-2 første ledd

nr. 1 og til nye tredje, fjerde, sjette og sjuende ledd i lovens § 4-5.

2.12.3 Derivater 2.12.3.1 SAMMENDRAG

Det er i proposisjonen redegjort for norsk rett og EØS-rett når det gjelder investeringsområdet for derivater.

Kredittilsynet viser til at direktivet åpner for at innskudd i verdipapirfond fullt ut kan plasseres i unoterte derivater. For at verdipapirfond skal kunne plassere midler i unoterte derivater og samtidig være etablert som UCITS fond, foreslår Kredittilsynet at det gis en bestemmelse i verdipapirfondloven § 4-6 nytt tredje ledd som presiserer adgangen til å handle i unoterte derivater etter nærmere regler fastsatt i forskrift.

Kredittilsynet foreslår at det i 10-prosentregelen i verdipapirfondloven § 4-6 nytt fjerde ledd ikke gjø- res henvisning til tredje ledd om adgangen til å handle i unoterte derivater.

For øvrig forslår Kredittilsynet å gjennomføre de mer tekniske bestemmelsene i direktivet gjennom endring av derivatforskriften. Dette omfatter nærme- re regler om utvidelse av investeringsområdet for både regulerte og unoterte derivater, regler om rap- portering til tilsynsmyndighetene om fondets investeringer i derivater, forbud mot å bruke derivatstrate- gier til å omgå fondets investeringsmandat og sær- skilte regler for strukturerte produkter.

Ingen av høringsinstansene har særlige merknader til Kredittilsynets forslag på dette punkt.

Departementet viser til at forslaget i all hovedsak er utarbeidet på bakgrunn av endringene i EØS-reglene som svarer europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/108/EF om endring av rådsdirektiv 85/611/

EØF (UCITS-direktivet) og med formål om å gjen- nomføre direktivforpliktelsene. Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om en presisering i verdipapirfondloven § 4-6 nytt tredje ledd av adgangen til å investere i unoterte derivater. I tråd med Kre- dittilsynets forslag foreslår departementet at bestemmelsen utformes som en forskriftshjemmel og at investeringer i unoterte derivater bare kan skje etter nærmere regler fastsatt i slik forskrift.

På bakgrunn av ordlyden i direktivet artikkel 19 nr. 2 bokstav a) og artikkel 19 nr. 1 bokstav g), legger departementet til grunn at 10-prosentregelen i artikkel 19 nr. 2 bokstav a) ikke omfatter unoterte derivater. Det innebærer at UCITS-fond bare kan investere i unoterte derivater som oppfyller betingelsene i direktivets artikkel 19 nr. 1 bokstav g). Departementet er av den oppfatning at både UCITS-fonds og non UCITS-fonds investeringer i unoterte derivater bør underlegges like regler. Slike regler finnes i dag i verdipapirfondloven og derivatforskriften. Departemen-