5 Arbeidsmarkedet for helse- og undervisningspersonell

(1)

Innholdsfortegnelse 1

1 Sammendrag... 2

2 Registrerte arbeidssøkere... 5

2.1 Registrert ledighet fordelt på yrke ... 6

2.2 Utviklingen i ledigheten etter fylke... 6

2.3 Ledigheten fordelt på kjønn ... 8

2.4 Ledigheten fordelt på aldersgrupper... 8

2.5 Utviklingen i antall permitterte ... 10

2.6 Utviklingen i antall yrkeshemmede arbeidssøkere ... 12

3 Etterspørselen etter arbeidskraft ... 13

3.1 Utviklingen i sysselsettingen ... 13

3.2 Utviklingen i beholdninger av ledige stillinger ... 13

4 Kjenneteikn ved nye yrkesvalhemma 2.kvartal 2000 ... 16

4.1 Samandrag ... 16

4.2 Innleiing ... 16

4.3 Nye yrkesvalhemma etter alder og kjønn... 17

4.4 Auke i talet på yrkesvalhemma med diffuse diagnosar... 18

4.5 Fleire av dei nye yrkesvalhemma er tilvist frå Trygdeetaten ... 20

5 Arbeidsmarkedet for helse- og undervisningspersonell ... 25

5.1 Sammendrag... 25

5.2 Innledning ... 26

5.3 Sysselsatte med utdanning innenfor helse og undervisning ... 27

5.4 Resultatene fra Bedriftsundersøkelsen... 28

5.5. Sektorer som personell utdannet til helse- og undervisningssektoren jobber i ... 30

5.5.1 Sykepleiere... 30

5.5.4 Førskolelærere, lærere og andre grupper som jobber i skolen ... 31

5.6. Registrerte arbeidssøkere, antall uføretrygdede og yrkesdeltakelse blant helse- og undervisningspersonell ... 32

6 Innvandreres utdanningsnivå og deltagelse i arbeidslivet... 37

6.1 Sammendrag... 37

6.2 Innvandring og arbeidskraft... 38

6.3 Utdanningsmønster hos innvandrere ... 41

6.4 Yrkesdeltagelse... 43

6.5 Innvandrere og arbeidsledighet ... 44

(2)

Sammendrag 2

1 Sammendrag

Utviklingstrekk på arbeidsmarkedet

Det har vært små endringer i den registrerte arbeidsledigheten de siste 2 årene. Etter en kraftig nedgang i arbeidsledigheten i perioden 1993-1998, økte den registrerte

ledigheten litt høsten 1999, men har i inneværende år holdt seg omtrent uendret når man justerer for vanlige sesongvariasjoner. De siste par månedene har det imidlertid vært noe økning i de sesongkorrigerte ledighetstallene. Dette kan indikere at presset på arbeidsmarkedet kan ha dempet seg litt de siste månedene.

Det var ved utgangen av oktober registrert 58.200 helt ledige, en økning på 1.400 fra oktober i fjor. Sammenlignet med oktober 1998 var det registrert 5.000 flere helt ledige.

Fram til og med høsten 1999 var det en betydelig nedtrapping i antall personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det siste året har det imidlertid igjen vært økning.

Økningen i antall personer på ordinære tiltak har blant annet gjort det mulig å dempe skadevirkningene av nedgangen i sysselsettingen innenfor oljerelatert virksomhet.

Utviklingen de siste månedene har vist nedgang i ledigheten på Østlandet, mens Vest- Agder, Rogaland og Nord-Trøndelag har hatt en sterk økning i den registrerte ledigheten.

Gunstigere utvikling i den registrerte ledigheten på Østlandet har sammenheng med at disse fylkene i langt mindre grad blir påvirket av nedgangen i oljeinvesteringene enn det f.eks. Rogaland blir. Utviklingen på det øvrige Vestlandet er nå gunstigere enn for noen måneder siden. Dette reflekterer at industrien eksklusive oljerelatert virksomhet nå har en bedre ordresituasjon enn for en tid tilbake. Dette har gitt seg utslag i at det for første gang på nesten 2 år er nedgang i tallet på permitterte når vi sammenligner med samme måned året før.

Sammenlignet med andre OECD-land er arbeidsledigheten i Norge lav, og samtidig er yrkesdeltagelsen svært høy blant både kvinner og menn. Dette tilsier at potensialet for økt sysselsetting og produksjon i Norge er begrenset uten en betydelig

produktivitetsvekst. Av OECD-landene er det bare Island og Sveits som har en høyere andel av befolkningen i yrkesaktiv alder sysselsatt enn Norge.

Den økte yrkesdeltakelsen blant alle lag av befolkningen er trolig en av årsakene til den økende andelen uføretrygdede i Norge. Om lag 73 prosent av befolkningen i alderen 16- 74 år er yrkesaktive. Andelen yrkesaktive kvinner har økt fra 55 prosent i 1980 til om lag 69 prosent i dag. For å opprettholde en høy yrkesaktivitet er det viktig å legge til rette for at utstøtingsmekanismene på arbeidsmarkedet blir redusert og sørge for fleksible ordninger for arbeidstakere og potensielle arbeidstakere der dette er nødvendig.

Kvalifisering av Yrkeshemmede er et viktig virkemiddel for å hindre varig utstøtning fra arbeidslivet.

Antall yrkeshemmede arbeidssøkere registrert i Aetat har økt betydelig det siste året etter å ha ligget stabilt i flere år. Det er særlig tilgangen av personer med sykepenger som har økt, og dette indikerer at veksten i antall yrkeshemmede har sammenheng med at oppgangskonjunkturen fra 1993 har gitt muligheter for flere grupper til å prøve seg på arbeidsmarkedet.

Nasjonalregnskapstall for 1. halvår 2000 viser at veksten i norsk økonomi tok seg opp etter en svakere utvikling i 1999. Det er betydelige etterspørselsimpulser fra våre handelspartnere. I tillegg har investeringene i Fastlands-Norge utviklet seg mer positivt enn tidligere lagt til grunn. Veksten i boliginvesteringene blir betydelig både i år og til neste år. Mangelen på arbeidskraft innenfor denne sektoren er imidlertid stor, noe som vil virke dempende på produksjonen i byggesektoren. Nedgangen i oljeinvesteringene har

(3)

Sammendrag 3

de siste 2 årene vært stor etter å ha ligget på et rekordhøyt nivå i 1998. Nedgangen i oljeinvesteringene vil trolig bli noe mindre til neste år enn det siste året.

Aetat Arbeidsdirektoratets årlige undersøkelse av sysselsetningen i petroleumsrettet virksomhet viser at det nå er langt færre som arbeider innenfor denne virksomheten enn de foregående årene. I august var det 73600 sysselsatte i petroleumssektoren, eller en nedgang på 15900 (-17,8%) i forhold til ett år tidligere. Det meste av nedgangen faller på leverandørindustrien.

Konsumprisindeksen har de siste månedene økt mer enn forventet. Også når man korrigerer for økt oljepris har inflasjonen tatt seg opp, og økningen i bedrifters lønnskostnader har delvis gitt seg utslag i høyere priser på varer og tjenester. Dette signaliserer at presstendensene i norsk økonomi er store med betydelig mangel på arbeidskraft som umiddelbart kan gå inn i ledige stillinger i sektorer der etterspørselen etter arbeidskraft er særlig stor.

Aetats bedriftsundersøkelse for 2000 viste at etterspørselspresset i norsk økonomi i 2. kvartal i år var stort, og at tilgangen på arbeidskraft er det største hinderet for vekst i norsk økonomi. Norges Bank bruker derfor rentevåpenet aktivt for at ikke veksten i norsk økonomi skal bli vesentlig større enn det tilgjengelige produksjonsressurser tillater. Svak produktivitetsutvikling de siste par årene er ikke forenlig med høy produksjonsvekst når det er få tilgjengelige arbeidskraftsressurser.

Veksten i det private konsumet tok seg opp 1. halvår i år sammenlignet med i fjor.

Utviklingen i detaljomsetningsindeksen de siste månedene kan imidlertid indikere at veksttakten har svekket seg. Dette kan ha sammenheng med gjentatte rentehevinger fra Norges Bank.

Et høyt rentenivå vil også virke dempende på investeringer i fastlandsbedriftene. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til styrken på virkningene av rentehevinger, og trolig vil den kontraktive effekten av rentehevinger gi seg gradvise utslag de kommende par årene.

Regjeringens forslag til Statsbudsjett er fra Finansdepartementets side betegnet som nøytralt, det vil si at det verken reduserer eller stimulerer aktivitetsnivået i Norge. Den såkalte konjunkturavgiften på bedrifters bruk av arbeidskraft i privat sektor vil bidra til en raskere vekst i sysselsettingen i offentlig sektor på bekostning av privat sektor. Dette vil isolert sett kunne bidra til en forsert nedbygging av sysselsettingen i industrien. Bedre konjunkturer for konkurranseutsatt industri trekker i den andre retningen. Både

rentepolitikken og finanspolitikken er dermed innrettet på en måte som isolert sett vil dempe sysselsettingen i privat sektor på kort sikt.

Aetat forventer et fortsatt stramt arbeidsmarked. Forlengelsen av ferien til neste år vil også trekke i denne retningen. Vi anslår at den registrerte ledigheten vil bli vil bli om lag på samme nivå som i år, i gjennomsnitt 62.000 (2,6 %) i 2001. Arbeidsledigheten målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelser (AKU) anslås også å holde seg uendret på 3,4 prosent av arbeidsstyrken. Sysselsettingen forutsettes å øke omtrent som demografiske forhold tilsier, dvs 15.000 personer (0,7 %).

(4)

Sammendrag 4

Tabell 1.1.

Utviklingen i noen hovedstørrelser for arbeidsmarkedet. 1999-2001. Aetats prognoser for 2000 og 2001. Gjennomsnittstall.

1999 2000 2001 Registrert ledighet 59.600 62.000 62.000 Registrert ledighet i prosent

av arbeidsstyrken

2,6 % 2,7 % 2,6 % Arbeidsledigheten i hht. AKU 3,2 % 3,4 % 3,4 % Arbeidsstyrke, AKU,

(prosentvis endring fra foregående år)

0,4 % 1,0 % 0,7 %

Sysselsatte personer, AKU (prosentvis endring fra foregående år)

0,4 % 0,7 % 0,7 %

(5)

Registrerte arbeidssøkere 5

2 Registrerte arbeidssøkere

Den registrerte ledigheten har holdt seg omtrent uendret de siste 2 årene og økte med 1.400 til 58.200 fra utgangen av oktober 1999 til utgangen av oktober i år. 2,6 % av arbeidsstyrken var dermed helt arbeidsledig. Dersom vi justerer for vanlige

sesongvariasjoner, har den registrerte ledigheten holdt seg omtrent uendret det siste året.

Figur 2.1 viser at det har vært en jevn økning i tiltaksnivået det siste året, og det er nå om lag det samme som i 3. kvartal 1998, dvs omkring 12.000 tiltaksdeltakere.

Figur 2.1.

Utviklingen i antall helt ledige og antall ordinære tiltaksdeltakere. Januar 1997 – oktober 2000. Sesongjusterte tall (3 måneders glidende gjennomsnitt).

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000

jan.97 mar.97 mai.97 jul.97 sep.97 nov.97 jan.98 mar.98 mai.98 jul.98 sep.98 nov.98 jan.99 mar.99 mai.99 jul.99 sep.99 nov.99 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00

Sum Helt ledige Ord. tilt.

Kilde: Aetat.

(6)

2.1 Registrert ledighet fordelt på yrke

Totalt har det vært en økning i arbeidsledigheten fra 3. kvartal 1999 på 2%, eller omkring 1.000 personer. Figur 2.2 viser at det vært noe forskjellig utvikling innen de forskjellige yrkesgruppene. Det er særlig administrasjonsarbeid, olje- og gassutvinning og transport og kommunikasjonsarbeid hvor det har vært en relativ kraftig økning i arbeidsledigheten. Økningen i ledigheten innenfor teknisk arbeid er langt mindre enn for noen måneder siden, noe som indikerer at arbeidsmarkedet for teknisk personell kan være i ferd med å ta seg opp igjen. Det er blitt færre arbeidsledige innen kontorarbeid.

Figur 2.2.

Prosentvis endring i antall helt ledige fra 3. kvartal 1999 til 3. kvartal 2000. Fordelt på yrkesgrupper.

-6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 %

Administrasjonsarbeid Transport og kommunikasjonsarbeid Gruve-, spr. arb. Olje, gassutvinning Sykepleie- og helsevernarbeid Tekn. naturvitenskapelig arbeid Annet humanistisk arbeid Jordbruk-, skogbruk- og fiskearbeid Handelsarbeid Uten praksis Annet servicearbeid Industriarbeid Bygg og anlegg Undervisningsarbeid Kontorarbeid I alt

Kilde: Aetat.

2.2 Utviklingen i ledigheten etter fylke

Selv om arbeidsledigheten totalt sett har holdt seg relativt stabil det siste året, er det store geografiske forskjeller i utviklingstrekkene, se figur 2.4. Østlandsfylkene har hatt et fall i arbeidsledigheten, mens Sør- og Vestlandet har hatt en økning i ledigheten. I Nord- Norge har situasjonen holdt seg omtrent uendret.

Det er særlig Rogaland hvor det har vært en kraftig økning i ledigheten. Dette har sammenheng med at Rogalandsområdet har en særlig stor del av sysselsettingen innen oljerelatert virksomhet der det har vært et kraftig fall i investeringene. En annen grunn til de høye økningen i arbeidsledigheten i Rogaland kan være at oljeindustrien har begynt å flytte bort en del av sin virksomhet fra Rogaland til andre deler av landet.

Oppland og Hedmark hadde den største nedgangen i ledigheten.

Fortsatt er ledigheten høyest i Finnmark, se figur 2.3. Deretter følger Nord-Trøndelag og Nordland. Ledigheten er lavest i Akershus, Sogn og Fjordane og Oppland.

(7)

Figur 2.3.

Den registrerte ledigheten i prosent av arbeidsstyrken. Fordelt på fylker. 3. kvartal 2000.

0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % 3,5 % 4,0 % 4,5 % 5,0 %

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fjordane Møre & Romsdal S¢r-Tr¢ndelag Nord-Tr¢ndelag Nordland Troms Finnmark Riket

Kilde: Aetat.

Figur 2.4. Prosentvis endring i den registrerte ledigheten fra 3. kvartal 1999 til 3. kvartal 2000.

-20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 %

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn & Fjordane Møre & Romsdal S¢r-Tr¢ndelag Nord-Tr¢ndelag Nordland Troms Finnmark Riket

Kilde: Aetat.

(8)

2.3 Ledigheten fordelt på kjønn

Figur 2.5.

Endring i den registrerte ledigheten fordelt på kjønn. Fra 3. kvartal 1999 til 3. kvartal 2000.

-400 -200 0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600

Menn Kvinner

Kilde: Aetat.

Figur 2.5 viser at ledigheten har økt for menn, mens den har falt litt for kvinner. Dette kommer av at menn i større grad jobber innen oljerelatert virksomhet. Kvinner jobber ofte innenfor pleie- og omsorgsyrker og servicenæringer der det er stor etterspørsel etter arbeidskraft.

2.4 Ledigheten fordelt på aldersgrupper

Figur 2.6 viser at ledigheten er langt større blant ungdom mellom 20 og 29 år enn blant resten av befolkningen. Dette har blant annet sammenheng med at eldre som faller ut av arbeidslivet i større grad benytter seg av ulike førtidspensjoneringsordninger. Blant de aller yngste under 20 år er ledigheten lav i forhold til befolkningens størrelse, noe som har sammenheng med at all ungdom har rett på 3 årig videregående utdanning og at ungdom er en prioritert gruppe på arbeidsmarkedstiltak.

(9)

Figur 2.6

Antall helt ledige i prosent av befolkningen 3. kvartal 2000.

0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % 3,5 % 4,0 %

Under 20 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60 år og over I alt

Kilde: Aetat.

Figur 2.7 viser at den registrerte ledigheten har gått sterkt ned blant personer over 60 år. Nedgangen i ledigheten i denne aldersgruppen skyldes bl.a. at personer som tidligere ville vært ledige i denne aldersgruppen nå får tilbud om ulike

førtidspensjoneringsordninger.

Figuren viser at det også har vært en liten nedgang i andelen helt ledige personer under 20 år og blant personer i 50-årene.

(10)

Figur 2.7.

Endringer i den registrerte ledigheten fra 3. kvartal 1999 til 3. kvartal 2000 fordelt på aldersgrupper. Befolkningskorrigert¹.

-20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 %

Under 20 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60 år og over I alt

Kilde: Aetat.

2.5 Utviklingen i antall permitterte

Tallet på permitterte økte kraftig mesteparten av fjoråret dersom en sammenligner med tilsvarende måned året før. Det var særlig blant menn at økningen gjorde seg gjeldene, se figur 2.8. Dette må sees i sammenheng med den svake utviklingen innenfor olje- og verftsindustrien.

Økningen i antall helt permitterte har vært langt mindre hittil i år og siste måned var det endog en liten nedgang. Fra og med juni i år har det vært færre permitteringer blant kvinner sammenlignet med samme måned i 1999. For menn var det først i september i år at antallet permitteringer var lavere sammenlignet med antallet permitteringer i september 1999.

En stor andel av de permitterte har bakgrunn fra industri- og bygg- og anleggsarbeid.

Innenfor de fleste andre yrkesgrupper vil små endringer kunne gi store prosentvise utslag. Man ser for eksempel av figur 2.9. at det er innenfor undervisningsarbeid den største prosentvise økningen i antall permitteringer har funnet sted. Antall permitterte har imidlertid bare økt med om lag 50 personer innenfor denne yrkesgruppen.

Innen handelsarbeid har det vært størst nedgang i antall permitterte.

Innenfor bygge- og anleggsarbeid er det noe økning i permitteringene. Økningen skyldes nedgang i større anleggsprosjekter. Innenfor bygg er det stor etterspørsel etter

arbeidskraft med betydelig mangel på fagfolk.

1 Vi har her sett på antall helt ledige i forhold til befolkningen i gjennomsnitt i 2000 i hht. Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger MMMM. Disse vil avvike noe fra faktisk tall. Dette har liten betydning for

problemstillingen som studeres her.

(11)

Det største antallet permitterte finner en innenfor industriarbeid. For ett år siden var veksten i antall permitterte innen industriarbeid stor. Det siste året har imidlertid tallet på permitterte innenfor denne yrkesgruppen holdt seg uendret.

Figur 2.8.

Endringen i antall helt permitterte sammenlignet med tilsvarende måned året før. Januar 1999 til september 2000.

-1 000 -500 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000

jan.99 feb.99 mar.99 apr.99 mai.99 jun.99 jul.99 aug.99 sep.99 okt.99 nov.99 des.99 jan.00 feb.00 mar.00 apr.00 mai.00 jun.00 jul.00 aug.00 sep.00 okt.00

Menn Kvinner

Kilde: Aetat.

Figur 2.9.

Prosentvis endring i antall permitterte fra 3. kvartal 1999 til 3. kvartal 2000. Fordelt på yrkesgrupper.

-30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

Undervisningsarbeid Bygg og anlegg Administrasjonsarbeid Transport og kommunikasjonsarbeid Jordbruk-, skogbruk- og fiskearbeid Tekn. naturvitenskapelig arbeid Industriarbeid Annet humanistisk arbeid Gruve-, spr. arb. Olje, gassutvinning Annet servicearbeid Kontorarbeid Uten praksis Handelsarbeid Sykepleie- og helsevernarbeid I alt

Kilde: Aetat.

(12)

2.6 Utviklingen i antall yrkeshemmede arbeidssøkere

Beholdningen av yrkeshemmede arbeidssøkere har det siste året økt med over 3.000 personer. Etter å ha ligget stabilt i flere år har nå tallet på yrkeshemmede økt betydelig de siste par årene. Dette har blant annet sammenheng med at personer med mer

omfattende yrkeshemninger blir prøvd for yrkesrettet attføring. Dette skyldes økningen i tilgangen på nye yrkeshemmede personer som har en viss tilknytting til

arbeidsmarkedet, jamfør kapittel 4. Det er trolig også et resultat av at vi i perioden 1993-1998 hadde en sterk økning i antall personer som deltok i yrkesaktivitet og at en del av disse igjen faller utenfor ordinært arbeid. Det er i Troms, Rogaland og Hordaland vi ser den største økningen i antall yrkeshemmede. Rogaland har således hatt en kraftig økning både i antall helt ledige og antall yrkeshemmede.

Oppland hadde som eneste fylke en marginal nedgang i tallet på yrkeshemmede arbeidssøkere. Dette fylket hadde også den største nedgangen i tallet på helt ledige og har således hatt en gunstig utvikling på arbeidsmarkedet det siste året.

Vi viser forøvrig til egen artikkel om utviklingen blant yrkeshemmede, kap 4.

Figur 2.10.

Prosentvise endringer i antall yrkeshemmede fra 3. kvartal 1999 til 3. kvartal 2000.

Fordelt på fylker.

-5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 %

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre og Ro. Sør- Trøndel. Nord- Trøndel. Nordland Troms Finnmark Riket

Kilde: Aetat.

(13)

Etterspørselen etter arbeidskraft 13

3 Etterspørselen etter arbeidskraft

3.1 Utviklingen i sysselsettingen

I perioden 1993 –1998 økte sysselsettingen med hele 230.000 personer, en årlig vekst på 45.000 personer. Fra 1998 til 1999 var veksten betydelig mindre, om lag 15.000 personer. I år kan veksten i sysselsettingen bli litt større igjen, men langt mindre enn i perioden 1993-1998 da vi hadde store ubenyttede arbeidskraftreserver.

Figur 3.1 viser den prosentvise veksten i sysselsatte personer fra 2.kvartal 1999 til 2.kvartal 2000. I denne perioden økte sysselsettingen totalt med omkring 17.000 personer, eller 0,8 %. Den kraftigste veksten i sysselsetningen relativt sett har funnet sted innen forretningsmessig tjenesteyting, med en økning på 5,4 %, eller omkring 8.800 sysselsatte. I absolutte tall har økningen vært størst innen privat tjenesteyting og

offentlig forvaltning med henholdsvis 16.000 og 13.000 flere ansatte.

Nedgangen i sysselsettingen har vært størst i absolutte tall innen industrien, herunder bygging av skip og oljeplattformer.

Figur 3.1.

Endringen i sysselsettingen fra 2. kvartal 1999 til 2. kvartal 2000.

-14 % -12 % -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 %

Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning Privat tjenesteyting Bygge- og anleggsvirksomhet Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Kraftforsyning Jordbruk, skogbruk og fiske Verkstedsindutri Bergverksdrift Industri Bygging av skip og oljeplattformer Fastlands-Norge

Kilde: Foreløpig Nasjonalregnskapstall.

3.2 Utviklingen i beholdningen av ledige stillinger

Utviklingen i beholdningen av ledige stillinger gir oss informasjon om endringer i etterspørselen etter arbeidskraft og bedriftenes rekrutteringsproblemer. Figur 3.2 viser utviklingen i tallet på helt ledige og beholdningen av ledige stillinger fra januar 1985 – september 2000 når man justerer for vanlige sesongvariasjoner. Vi ser at beholdningen av ledige stillinger er langt høyere i dag enn under høykonjunkturen i 1987. Dette har blant annet sammenheng med at Aetat nå registrerer praktisk talt alle offentlig utlyste stillinger, noe som ikke var tilfellet dengang.

Vi merker oss også at arbeidsledigheten nesten er dobbelt så høy som i 1987. Dette tyder på at mistilpasningene på arbeidsmarkedet er større enn dengang. Tallet på

langtidsledige er imidlertid lavt også i dag, om lag en firedel av de registrerte ledige. Noe av forskjellen i ledighetsnivå i dag sammenlignet med 1987 må således tilskrives økning i friksjonsledigheten. Dette kan ha sammenheng med at det nå er flere personer som

(14)

skifter jobb enn tidligere. For noen jobbskifter vil det da gå noe tid fra de slutter i gammel stilling og til de tiltre i ny.

Figur 3.3. viser utviklingen i beholdningen av ledige stillinger i perioden januar 1997 – september 2000 når man justerer for vanlige sesongvariasjoner. Fra januar 1997 til september 1998 var det en stabilt voksende beholdning av ledige stillinger.

Fra september 1998 og frem til omkring mars 1999 var det en fallende tendens i

beholdningen av ledige stillinger. På samme tidspunkt var det også klare tegn til svakere vekst i norsk økonomi.

Fra mars 1999 til mars 2000 var det en noe ujevn utvikling, men i det store og hele holdt beholdningen av ledige stillinger seg uendret i perioden.

Fra mars til juni 2000 opplevde vi en kraftig stigning i beholdningen av ledige stillinger.

Samtidig har foreløpige Nasjonalregnskapstall antydet betydelig økt vekstakt i økonomien igjen. De siste månedene har vi sett tendenser til ny nedgang. Det er vanskelig å si om dette er en kortvarig korreksjon på den kraftige oppgangen som fant sted i forkant, eller om dette er et skifte i arbeidsmarkedet.

Sammenligner vi 3. kvartal i år med tilsvarende periode i fjor, finner vi at det har vært økning i tallet på ledige stillinger med 4 prosent. Det er teknisk og naturvitenskapelig arbeid, handelsarbeid og administrasjonsarbeid hvor den største økningen i beholdningen av ledige stillinger har vært. Innenfor teknisk, naturvitenskapelig arbeid har økningen vært på nesten 40 prosent etter at det tidligere på året var nedgang.

I motsatt ende har transport og kommunikasjon som har hatt en nedgang på omkring 50 prosent.

Figur 3.2.

Utviklingen i de registrerte helt ledige og beholdningen ledige stillinger.

Tidsrommet januar 1985 – september 2000.

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000

jan.85 jan.86 jan.87 jan.88 jan.89 jan.90 jan.91 jan.92 jan.93 jan.94 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 0 5000 10000 15000 20000 25000

Helt ledige Ledige stillinger

Kilde: Aetat.

(15)

Figur 3.3.

Sesongjusterte tall for beholdningen av ledige stillinger. Januar 1997 – oktober 2000.

5 000 7 000 9 000 11 000 13 000 15 000 17 000 19 000 21 000 23 000

jan.97 feb.97 mar.97 apr.97 mai.97 jun.97 jul.97 aug.97 sep.97 okt.97 nov.97 des.97 jan.98 feb.98 mar.98 apr.98 mai.98 jun.98 jul.98 aug.98 sep.98 okt.98 nov.98 des.98 jan.99 feb.99 mar.99 apr.99 mai.99 jun.99 jul.99 aug.99 sep.99 okt.99 nov.99 des.99 jan.00 feb.00 mar.00 apr.00 mai.00 jun.00 jul.00 aug.00 sep.00 okt.00

Kilde: Aetat.

(16)

Kjenneteikn ved nye yrkesvalhemma 2. kvartal 2000 16

4 Kjenneteikn ved nye yrkesvalhemma 2.kvartal 2000

4.1 Samandrag

Talet på yrkesvalhemma arbeidssøkjarar har auka i løpet av dei siste åra. Ved utgangen av 2. kvartal i år var det registrert 56900 yrkesvalhemma hos Aetat. Dette er ein auke på 3% i høve til 2. kvartal 1999, og heile 8% samanlikna med same tidspunkt i 1998.

Auken skuldast at tilgangen på nye yrkesvalhemma har vorte større. I løpet av 2. kvartal i år vart det registrert 7400 nye yrkesvalhemma, tilsvarande tal var 5800 same periode i 1996. Dette svarer til ein auke i tilgangen på 27%. Det har vore størst auke blant

kvinner.

Samla har det vore ein auke i alle aldersgrupper, sterkast i aldersklassane mellom 30 og 59 år. For kvinner har det vorte flest nye yrkesvalhemma i aldersgruppa mellom 30 til 49 år, medan det har vorte flest nye yrkesvalhemma menn i alderen 50 til 59 år. At auken har vore sterkast i desse aldersgruppene kan dels forklarast med endringar i

aldersfordelinga i folkemengda. I perioden 1996 til 2000 har det vore ein auke i folkemengda i aldersgruppene 30 til 49 år og 50 til 59 år, medan det har vorte færre personar i dei andre aldersklassane. Når folkemengda i desse aldersgruppene aukar vil og talet på yrkesvalhemma auka.

Det har vore ein kraftig auke i tilstrøyminga av yrkesvalhemma med det ein kan kalla meir diffuse diagnosar. Særleg har det vore ein kraftig auke i talet på nye

yrkesvalhemma innan diagnosegruppa Sjukdomar i ledd, muskulatur og skjellett. Det har og vore ein stor auke i talet på nye yrkesvalhemma i diagnosegruppa Psykiske lidingar og misbruksproblem.

Ein større prosentdel av dei nye er tilvist frå Trygdeetaten, særleg har det vore ein auke i talet på yrkesvalhemma som har sjukepengar. Det er relativt færre av dei nye

yrkesvalhemma i 2.kvartal i år i høve til 2. kvartal i 1996 som har vore registrert som arbeidssøkjarar hos Aetat. Likevel har over halvparten av dei i nye yrkesvalhemma 2.kvartal i år vore registrert hos Aetat ein eller fleire gonger i løpet av dei siste to åra før nyregistrering.

Samla sett kan dette tyda på at auken i tilgangen på nye yrkesvalhemma er personar som har ei viss tilknyting til arbeidsmarknaden. Dette vil seia godt vaksne personar som har fått problem med å bli verande i eit arbeidstilhøve. Den sterke auken i

yrkesvalhemma med meir diffuse diagnosar kan tyda på at desse personane vil trenga meir personleg tilpassa attføringsopplegg, noko som vil krevja at Aetat må bruka meir tid og ressursar på den einskilde enn tilfellet er for andre yrkesvalhemma.

4.2 Innleiing

Yrkesvalhemma arbeidssøkjarar er personar som er registrert hos Aetat og som grunna medisinsk diagnose (fysiske eller psykiske lidingar) eller sosiale funksjonshemmingar, har vanskar med å få, eller bli verande i, ordinært arbeid.

Dei siste åra har det vore ein vekst i talet på yrkesvalhemma arbeidssøkjarar medan det har vore ein reduksjon i talet på heilt arbeidslause. Dette har ført til at dei

yrkesvalhemma no utgjer ein større prosentdel av brukarane til Aetat enn tidlegare.

Figur 1 viser gjennomsnittstal for behaldninga av yrkesvalhemma og heilt arbeidslause arbeidssøkjarar ved Aetat 2. kvartal i år samanlikna med 2. kvartal 1996.

Figuren viser at medan talet på heilt arbeidslause blei kraftig redusert i dette

tidsrommet, så auka talet på yrkesvalhemma arbeidssøkjarar. Ei forklaring på dette kan vera at når arbeidsløysa går ned vil dette seia det same som at etterspurnaden etter

(17)

arbeidskraft aukar. Det vil bli fleire ledige stillingar, og færre som konkurrerer om kvar ledig jobb. Arbeidsgjevarar vil stilla lågare krav til kvalifikasjonar enn i tider med stor tilgang på arbeidssøkjarar. Det blir då mogleg for fleire blant dei vi kan kalla marginale grupper å koma i arbeid. Dette vil igjen føra til at fleire vil prøva seg på

arbeidsmarknaden. Personar som grunna dårleg helse har problem med å få arbeid i tider med låg etterspurnad etter arbeidskraft, vil i større grad vera deltakarar på arbeidsmarknaden når det generelt er lettare å få arbeid. Dette kan gi som resultat at relativt sett fleire arbeidstakarar får behov for omkvalifisering til nye yrke på grunn av problem med dårleg helse. Lågare arbeidsløyse vil då føra til større tilgang på nye yrkesvalhemma arbeidssøkjarar.

Figur 4.1.

Behaldninga av heilt arbeidslause og yrkesvalhemma i 2. kvartal 1996 og 2. kvartal 2000.

Kjelde: Aetat

4.3 Nye yrkesvalhemma etter alder og kjønn

Nye yrkesvalhemma er her definert som yrkesvalhemma som er registrert ved Aetat i løpet av 2.kvartal i gjeldande år, og som ikkje har vore registrert som yrkesvalhemma i løpet av dei siste 6 månadene før denne registreringa.

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000 100000

2. kvartal 1996 2. kvartal 2000

Yrkesvalhemma Heilt arbeidslause

b id l b id

(18)

Tabell 4.1.

Nye yrkesvalhemma etter alder og kjønn, 2. kvartal 1996 og 2. kvartal 2000. Absolutte tal og endring i prosent.

Kvinner Menn Alle

2. kv

1996 2. kv

2000 Endr.

i % 2. kv

1996 2. kv

2000 Endr.

i % 2. kv

1996 2. kv

2000 Endr.

i %

-19 år 98 135 37,8 216 222 2,8 314 357 13,7

20-24 år 279 316 13,3 489 528 8,0 768 844 9,9

25-29 år 371 453 22,1 524 610 16,4 895 1063 18,8 30-49 år 1432 2057 43,6 1627 2060 26,6 3059 4117 34,6 50-59 år 319 390 22,3 398 522 31,2 717 912 27,2

60+ år 21 23 9,5 38 37 -2,6 59 60 1,7

Total 2520 3374 33,9 3292 3979 20,9 5812 7353 26,5 Kjelde: Aetat.

Totalt kom det 1500 fleire nye yrkesvalhemma til Aetat 2.kvartal i år samanlikna med same tidsperiode i 1996. Dette svarar til ein total auke i tilgangen på 27%. Blant dei nye var det 34% fleire kvinner og 21% fleire menn. Prosentdelen kvinner blant dei nye

yrkesvalhemma har auka frå 43 til 46.

Det har vore ein auke i alle aldersgrupper og for begge kjønn, så nær som for menn over 60 år. Den kraftigaste auken har totalt sett kome i aldersgruppene 30 til 59 år, dette er aldersgruppene der yrkesdeltakinga er høgast. Den største auken for kvinner har kome i aldersgruppa 30 – 49 år, der det no er om lag like mange nye yrkesvalhemma kvinner som menn. Blant mennene har auken vore sterkast for dei mellom 50 og 59 år. Tal frå Statistisk Sentralbyrå viser at det har vore ein auke i folkemengda mellom 30 og 59 år under eitt i perioden, medan det har vore ein nedgang i folkemengda i dei andre

aldersgruppene med personar i yrkesaktiv alder. Særleg kraftig har auken vore i talet på personar over 50 år. Frå 1996 og utover passerte dei store etterkrigskulla 50 år, slik at andelen av folkemengda i denne aldersgruppa auka.

4.4 Auke i talet på yrkesvalhemma med diffuse diagnosar Tabell 2 viser nye yrkesvalhemma fordelt på diagnosegrupper og kjønn. Den

diagnosegruppa som har hatt størst auke er Sjukdomar i ledd, muskulatur og skjelett. I denne gruppa har det vore ein kraftig tilgang på nye yrkesvalhemma. Totalt er det 800 fleire nye yrkesvalhemma med denne diagnosen 2. kvartal i år samanlikna med 2.

kvartal 1996. Dette svarar til ein auke på 45%. Særleg kraftig har auken vore for menn i denne diagnosegruppa, med heile 52%. Blant yrkesvalhemma av begge kjønn i

diagnosegruppa Sjukdomar i ledd, muskulatur og skjelett, har den kraftigaste auken kome i samlekategorien Andre sjukdomar i ledd, muskulatur og skjellett.

(19)

Tabell 4.2.

Nye yrkesvalhemma etter kjønn og diagnosegruppe, 2. kvartal 1996 og 2. kvartal 2000.

Absolutte tal og endring i prosent.

Kvinner Menn Totalt

2. kv

1996 2. kv.

2000 Endring

I % 2. Kv

1996 2.kv

2000 Endring

i % 2. kv

1996 2. kv.

2000 Endring i % INGEN KJENT SJUKDOM/

SJUKDOM EL. SKADER AV UKJENT ÅRSAK

466 590 26,6 736 736 0 1202 1326 10,3

PSYKISKE LIDINGAR OG MISBRUKPROBLEM

487 716 47,0 600 752 25,3 1087 1468 35,1

PSYKISK

UTVIKLINGSHEMMING 40 46 15,0 64 57 -10,9 104 103 -1,0

NEVROLOGISKE LIDINGAR OG SKADER

131 141 7,6 158 169 7,0 289 310 7,3

SANSEDEFEKTAR 29 45 55,2 49 40 -18,4 78 85 9,0

HJARTE/

KARSJUKDOMAR 18 23 27,8 79 80 1,3 97 103 6,2

SJUKDOMAR I LUNGENE/

ALLERGIAR 68 74 8,8 76 111 46,1 144 185 28,5

SJUKDOMAR I LEDD, MUSKULATUR OG SKJELETT

994 1380 38,8 875 1331 52,1 1869 2711 45,1

INFEKSJONS-

SJUKDOMAR 5 4 -20,0 12 2 -83,3 17 6 -64,7

ULIKE SJUKDOMAR

OG SKADER 163 233 42,9 236 274 16,1 399 507 27,1

SOSIAL

MISTILPASSING 119 122 2,5 407 427 4,9 526 549 4,4

ALLE DIAGNOSAR 2520 3374 33,9 3292 3979 20,9 5812 7353 26,5 Kjelde: Aetat.

Også innan diagnosegruppa Psykiske lidingar og misbruksproblem har det vore ein kraftig auke i talet på nye yrkesvalhemma. Det er 400 (35%) fleire nye yrkesvalhemma med denne diagnosen i 2. Kvartal 2000 i høve til same periode i 1996. Heile 86% av auken i denne diagnosegruppa er i kategorien Andre psykiske lidingar, det vil seia psykiske lidingar som ikkje kan klassifiserast som Alvorleg sinnsliding eller Nevrose. Det har og vore ein auke i talet på personar med diagnosen Avhengighet av medikament eller stoff, medan det har vorte færre nye med diagnosen Avhengighet av alkohol.

Også innan diagnosegruppene Ingen kjent sjukdom/sjukdomar eller Skader av ukjent årsak og Ulike sjukdomar og skader har det vore ein monaleg auke i absolutte tal.

Samla sett kan vi difor seia at auken i tilgangen på nye yrkesvalhemma har kome innan det vi kan kalla diffuse diagnosar.

(20)

4.5 Fleire av dei nye yrkesvalhemma er tilvist frå Trygdeetaten

Figur 4.2.

Endringer i talet på nye yrkesvalhemma frå 2. kvartal 1996 til 2. kvartal 2000 etter tilvisningsinstans

Kjelde: Aetat.

Figur 4.2 viser at nesten heile auke i nye yrkesvalhemma fell i gruppa tilvist frå

Trygdeetaten. Dette kan indikere at auken i nye tilfelle først og fremst har kome blant dei som har gjennomgått sjukemelding og/eller medisinsk rehabilitering. Storparten av auken i tilviste frå Trygdeetaten gjeld personar som har sjukepengar eller

attføringspengar. Frå 2. kvartal 1996 til same periode i år har det vore ein auke i tilviste frå Trygdeetaten med sjukepengar på om lag 68%. Auken i tilviste frå Trygdeetaten som har attføringspengar er 33%. Auken i tilgangen på personar med sjukepengar kan tyda på at ein del av auken i tilgangen skuldast at ein no går inn med tiltak på eit tidlegare tidspunkt enn før.

-73

75

1524

-47

17 11 34

-200 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800

Eige initiativ Aetat Trygdekontor Sosialkontor Lækjar Skoleverk/PPT Ikkje opplyst

(21)

Figur 4.3.

Prosentdel av nye yrkesvalhemma i 2. kvartal 1996 og 2. kvartal 2000 som har vore registrert hos Aetat dei siste to åra før registrering som yrkesvalhemma. Totalt sett og utvalde kategoriar av arbeidssøkjarar²

Kjelde: Aetat.

Figur 4.3 viser kor stor prosentdel av dei nye yrkesvalhemma som har vore registrert hos Aetat ein eller feire gonger i løpet av ein periode på to år før start som yrkesvalhemma arbeidssøkjar. Blant dei nye i 2. Kvartal 2000 hadde 52% vore registrert som

arbeidssøkjarar hos Aetat ein eller fleire gonger i løpet av 2-års perioden, mot 57% av dei nye yrkesvalhemma i 2. kvartal 1996.

Det er framleis ein stor prosentdel av dei nye yrkesvalhemma som har vore heilt utan arbeid i løpet av perioden før dei blei registrert som yrkesvalhemma. Medan dette gjaldt 44% dei nye i 2. kvartal 1996 var det tilsvarande 40% i 2. kvartal 2000. Den relative nedgangen i talet på tidlegare arbeidslause skuldast først og fremst den kraftige auken i tilviste frå trygdeetaten. Dessutan var nivået på arbeidsløysa lågare i perioden frå 2.

kvartal 1998 til 2. kvartal 2000 samanlikna med same periode fire år tidlegare. Årsaka til at den relative andelen av nye yrkesvalhemma som tidlegare har vore arbeidslause ikkje har vorte lågare enn han faktisk er, skuldast at personar som har problem med å få arbeid, eller bli verande i arbeid, naturleg nok er meir eksponert for arbeidsløyse enn andre grupper.

Prosentdelen av dei nye yrkesvalhemma som har vore på tiltak ein eller fleire gonger i løpet av dei siste to åra har vorte kraftig redusert. Dette må sjåast i samanhang med ein reduksjon i tiltaksaktiviteten når det gjeld ordinære arbeidsmarknadstiltak i perioden.

2 Personane kan ha vore registrert fleire gonger i same arbeidssøkjargruppe, og /eller i fleire arbeidssøkjargrupper i løpet av perioden.

44,3

20,2 20,9

15,9

6,9

57,1

17,1

9,9

12,7

5,9

51,5

40,2

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0

Heilt arbeidslaus Delvis sysselsett Tiltaksdeltakar, ordinære tiltak

Yrkesvalhemma Yrkesvalhemma i tiltak

Uansett arbeidssøkjarstatus

2 kv. 1996 2. kv. 2000

(22)

16% av dei nye yrkesvalhemma i 2. kvartal 1996 hadde vore registrert som yrkesvalhemma ein eller fleire gonger i løpet 2-årsperioden før nyregistrering.³ Tilsvarande tal for 2. kvartal 2000 var 13%. Dei som kjem tilbake som nye

yrkesvalhemma er personar som anten er ferdige med eit attføringsopplegg, og som det i ettertid viser seg har trong for meir hjelp, eller personar som av ulike årsaker har

avslutta eit ufullstendig attføringsløp.

Tabell 4.3.

Siste arbeidssøkjarstatus på nye yrkesvalhemma som har vore registrert ved Aetat i løpet av dei siste to åra før nyregistrering. 2. kvartal 1996 og 2000, og endring.

2.kv 1996 2.kv 2000 Endring Endring i %

Heilt arbeidslause 1805 2374 569 31,5

Delvis sysselsette 471 456 -15 -3,2

Ordinære tiltaksdeltakarar 411 211 -200 -48,7

Yrkesvalhemma⁴ 504 491 -13 -2,6

Andre

arbeidssøkjargrupper 125 253 128 102,4

Ikkje registrert hos Aetat siste 2 år

2496 3568 1072 42,9

Totalt 5812 7353 1541 26,5

Kjelde: Aetat.

Tabell 4.3 viser før det første at det har vore ein kraftig auke i nyregistrerte

yrkesvalhemma som ikkje har vore registrert hos Aetat i løpet av dei siste to åra før nyregistrering. Dette gjeld heile 1100 personar, og svarar til ein auke på 43%. For det andre viser tabellen at blant dei som var arbeidssøkjarar dei siste to åra før

nyregistrering, har det vore ein auke i talet på heilt arbeidslause. Noko av denne auken kan forklarast med at færre nye yrkesvalhemma kjem direkte frå tiltak.

Tabell 4.4.

Gjennomsnittleg lengd på perioden som arbeidslaus for nye yrkesvalhemma som var heilt arbeidslause mindre enn 3 månader før registrering som yrkesvalhemma

2. kv. 1996 2. kv 2000 Endring Endring i % Dagar heilt utan

arbeid 103,2 85,8 -17,5 -16,9

Kjelde: Aetat.

3 Ingen har vore registrert som yrkesvalhemma det siste halve året før nyregistrering, jamfør definisjonen av nye yrkesvalhemma, side 17.

4Arbeidssøkjarar som var yrkesvalhemma ved siste registrering hos Aetat, men som ikkje har vore registrert det siste halve året før nyregistrering.

(23)

Tabell 4.4 viser at sjølv om det har vore ein auke i talet på personar som har vore heilt arbeidslause den siste perioden før dei blei registrert som yrkesvalhemma, så har gjennomsnittsperioden som arbeidslaus vorte kortare.

(24)

(25)

Arbeidsmarkedet for helse- og undervisningspersonell 25

5 Arbeidsmarkedet for helse- og undervisningspersonell

5.1 Sammendrag

I Norge mangler det i dag om lag 3.700 sykepleiere, 900 hjelpepleiere og 500 leger i følge Aetats bedriftsundersøkelse. Demografiske faktorer og generell vekst i

etterspørselen etter helsetjenester tilsier at denne mangelen kan øke. Blant lærerne er det fokus på svikt i rekrutteringen og at mange vil gå av med pensjon om få år.

Konsekvensene av dette kan bli stor mangel også på lærere.

I den offentlige debatten pekes det på at både lærere og sykepleiere går inn i andre yrker og at det er store ubenyttede arbeidskraftsressurser særlig blant sykepleierne. I denne analysen finner vi imidlertid lite støtte til slike synspunkter når det gjelder

sykepleiere. Hele 91 prosent av utdannede sykepleiere som jobber, jobber innenfor helse og sosiale tjenester. Kun 4 prosent jobber utenfor offentlig sektor. For hjelpepleiere, leger og tannleger finner vi tilsvarende tall. I den siste 10-årsperioden har det ikke vært tendenser til økt overgang fra sykepleieryrket til andre yrker. De som jobber innenfor andre deler av offentlig sektor, jobber innenfor undervisning og offentlig administrasjon.

Langt på vei må man anta at også disse sykepleierne har arbeidsoppgaver som er

relevante i fht. utdannelsen. Dette vil også gjelde for enkelte som jobber utenfor offentlig sektor.

Blant lærerne og førskolelærerne er det en større andel som jobber utenfor offentlig sektor. 63 prosent jobber innenfor undervisning, 18 prosent innenfor helse- og sosial- tjenester og 6 prosent innenfor offentlig administrasjon. 12 prosent av lærerne og førskolelærerne jobber utenfor offentlig sektor. Heller ikke blant lærerne/førskolelærerne kan vi observere noen flukt fra offentlig sektor. Vi observerer imidlertid at andelen av realister fra universitetet og ingeniører og sivilingeniører som jobber innenfor skoleverket er sterkt fallende. Dette underbygger en hypotese om at realfagskunnskapene i

skoleverket blir svekket.

Vi vil understreke at denne analysen bygger på befolkningens høyeste utdanning og registrerte sysselsatte. Det kan derfor være slik at enkelte melder overgang til et annet yrke via tilleggsutdanning. Dersom tilleggsutdanningen er på et høyere nivå vil

vedkommende stå registrert med denne utdanningen og ikke den tidligere utdanningen.

Slike overganger vil denne analysen ikke kunne ta hensyn til. Antall registrerte

sysselsatte ligger noe under Nasjonalregnskapstall. Dersom personer som kun inngår i Nasjonalregnskapstall skiller seg vesentlig ut fra registrerte sysselsatte, vil konklusjonene kunne påvirkes.

Blant helse- og undervisningspersonell er det svært få registrerte arbeidssøkere. På alle utdanningsnivåer er det denne typen personell som har færrest registrerte arbeidssøkere i fht. arbeidsstyrken.

Yrkesdeltakelsen blant personer med utdanning innenfor helse og undervisning er også gjennomgående høyere enn gjennomsnittet. Dette tyder på at det ikke er spesielt store arbeidskraftreserver blant personer utenfor arbeidsstyrken. Blant kvinnelige lærere under 30 år og blant kvinnelige sykepleiere under 30 år og over 60 år er imidlertid

yrkesdeltakelsen noe lavere enn for gjennomsnittet. Blant personer med

sykepleierutdanning skyldes dette blant annet en relativt høy andel uføretrygdede. For å opprettholde en høy yrkesdeltakelse blant sykepleiere er det derfor avgjørende å sette inn tiltak som kan redusere overgangen til uføretrygd.

På bakgrunn av disse analysene finner vi at arbeidskraftreservene blant personer med utdanning innenfor helse og undervisning er relativt liten sammenlignet med det som er tilfellet innenfor andre områder. I og med at etterspørselen etter denne typen

(26)

arbeidskraft er særlig stor kan det imidlertid synes rimelig at det urealiserte

arbeidskraftpotensialet er mindre innenfor disse områdene enn innenfor andre områder.

Blant sykepleiere, hjelpepleiere og førskolelærere er andelen kvinner over 90 prosent og blant lærere 63 prosent. For lærerne er imidlertid kvinneandelen sterkt økende. Kvinner er i større grad deltidssysselsatt enn menn og en høy kvinneandel tilsier at innslaget av deltidsarbeid blant disse utdanningsgruppene vil være stort. Vi har ikke sett på graden av deltidsarbeid blant personer som jobber innenfor helse og undervisning. I den grad innslaget av deltid er særlig stort blant kvinner innenfor disse utdanningsfeltene sammenlignet med andre kvinner kan imidlertid potensialet for flere

arbeidskraftressurser til helse og undervisningssektoren være større enn det vi har avdekket i denne artikkelen.

5.2 Innledning

Det er stort fokus på arbeidsmarkedssituasjonen for helse- og undervisningspersonell.

Bla. har Aetats Bedriftsundersøkelse avdekket stor mangel på arbeidskraft innenfor helsesektoren. Denne mangelen kan stige som følge av en økning i antall eldre og økt etterspørsel etter helsetjenester i befolkningen generelt. Blant lærere er det stort fokus på at det om noen år vil bli stor avgang av lærere samtidig som søkningen til

lærerutdannelsen går ned.

I denne artikkelen vil vi studere ulike statistikkilder for å gi en oversikt over situasjonen på arbeidsmarkedet for helse- og undervisningssektoren. Vi vil i hovedsak konsentrere oss om sykepleiere, leger, tannleger, lærere og førskolelærere.

Innledningsvis vil vi presentere resultater fra Aetats årlige bedriftsundersøkelse. I denne undersøkelsen ble virksomhetenes mangel på arbeidskraft pr. 2. kvartal 2000 avdekket.

Det har blitt hevdet at det er stort frafall av blant annet sykepleiere og lærere til andre yrker. Vi vil derfor se på innenfor hvilke sektorer helse- og undervisningspersonell

jobber. Dette kan gi indikasjoner på om det er stort frafall blant denne typen personell til andre yrker. Til dette bruker vi beregninger i Aetat basert på uoffisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Datamaterialet fra Statistisk sentralbyrå gir oss opplysninger om de ulike utdanningsfeltenes andel av sysselsettingen innenfor de ulike næringene. Ved å sammenholde dette med tallet på sysselsatte i næringene har vi beregnet innenfor hvilke næringer de ulike utdanningsfeltene jobber⁵.

Vi vil også analysere antall registrerte arbeidssøkere blant helse- og

undervisningspersonell. Ved å se antall helt ledige, delvis sysselsatte arbeidssøkere, ordinære tiltaksdeltakere og yrkeshemmede arbeidssøkere i forhold til arbeidsstyrkens størrelse får vi indikasjoner på hvordan det er for disse gruppene å få seg jobb

sammenlignet med andre utdanningsfelt. Yrkesdeltakelsen, dvs antall personer i arbeidsstyrken i fht. antall personer i befolkningen i yrkesaktiv alder, vil gi oss indikasjoner på hvor stor arbeidskraftreserven er i befolkningen. Beregninger av alle disse størrelsene er basert på uoffisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå. For en nærmere beskrivelse av datamaterialet viser vi til artikler i bla. kvartalsrapport om arbeidsmarked nr 3/1998 og Rapport nr 4 –1999 fra Aetat.

Vi vil i denne artikkelen ikke kartlegge den totale arbeidskraftreserven innenfor de aktuelle utdanningskategoriene da vi ikke ser på arbeidstidens lengde og ikke skiller mellom deltid og heltid.

5 Vi har ikke Nasjonalregnskapstall for 1998 og 1999 etter samme næringer som vi har utdanningskoeffisienter for. Vi har imidlertid foretatt en framskriving for 1998 og 1999. Endringer i forutsetningene for disse

framskrivningene vil imidlertid påvirke resultatene i artikkelen i svært beskjeden grad.

(27)

Ved omtale av offentlig sektor vil for enkelthets skyld private skole og helseinstitusjoner inngå.

All utdanningsstatistikk bygger på befolkningens høyeste utdanning. Dette innebærer at en person som har tatt etterutdanning på et høyere nivå vil stå registrert med denne utdanningen. Vi mister derfor informasjon om den opprinnelige utdanningen til denne personen.

5.3 Sysselsatte med utdanning innenfor helse og undervisning

I artikkelen vil vi i stor grad referere til registrerte sysselsettingstall⁶ for 4. kvartal 1999.

For en del utdanningsgrupper avviker disse en del fra Nasjonalregnskapstall. Dette skyldes i hovedsak at den registrerte sysselsettingen ligger nærmere 200.000 under sysselsettingen slik den fremkommer i Nasjonalregnskapet og i AKU. Dette innebærer at vi ikke har informasjon om nærmere 200.000 sysselsatte i disse registertallene. Dersom disse 200.000 har vesentlige andre kjennetegn enn de som er registrert som sysselsatt kan dette påvirke resultatene.

Tabell 5.1 viser blant annet at det var registrert om lag 45.000 hjelpepleiere, 50.000 sykepleiere og hhv. 93.000 lærere og 16.000 førskolelærere med høyere utdanning inntil 4 år. Tilsvarende tall for leger og tannleger er hhv. 11.000 og 4.000.

Tabell 5.1.

Registrerte sysselsatte 4. kvartal 1999. Fordelt på utdanningsfelt innenfor helse og undervisning.

Sysselsett.

I alt 2.093.796

Videregående skole I (10 år) 445.501 Helse/sosial (ekskl hjelpepleie) 14.932 Hjelpepleie 19.540 Videregående skole II (11-12 år) 745.435 Helse/sosial (ekskl hjelpepleie) 16.035 Hjelpepleie 26.606 Universitets- og høyskolenivå I

(13-16 år) 457.864

Helse-/sosialfag (ekskl sykepleie) 22.860 Sykepleie 51.591 Førskolelærere 16.026 Lærere 93.750 Universitet-/høyskolenivå II

(17år-)

116.767 Lærere 2.628 Leger 11.428

Tannleger 3.682

Kilde: Beregninger basert på foreløpig statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

6 Uoffisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

(28)

5.4 Resultatene fra Bedriftsundersøkelsen

I Kvartalsrapport om arbeidsmarkedet nr 3/2000 presenterte vi resultatene fra årets bedriftsundersøkelse som ble gjennomført 2. kvartal i år. Vi vil her gjengi noen av hovedresultatene som omhandler helse- og undervisningssektoren. Da

bedriftsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse vil vi understreke at det knytter seg en viss usikkerhet til resultatene.

I årets undersøkelse hadde i alt 36 prosent av virksomhetene problemer med å

rekruttere arbeidskraft. Av virksomhetene innenfor helse og sosiale tjenester var denne om lag 40 prosent, mens andelen av bedriftene med rekrutteringsproblemer innenfor undervisningssektoren var 33 prosent.

I bedriftsundersøkelsen har vi spørsmål som går på om rekrutteringsproblemer fører til at virksomhetene har færre ansatte enn de ellers ville hatt. I alt hadde 16 prosent av

virksomhetene slike rekrutteringsproblemer. Innenfor helse og sosiale tjenester var andelen 14 prosent og innenfor undervisning kun 5 prosent. Innenfor begge disse næringene har det de siste par årene vært tendenser til at andelen av virksomhetene med rekrutteringsproblemer har avtatt. Innenfor både undervisningsnæringen og helse- og sosialnæringen arbeider det personer med yrker som ikke først og fremst blir

forbundet med disse sektorene.

Disse yrkene får vi skilt ut når vi i stedet ser på rekrutteringsproblemene fordelt på yrker. Virksomhetene blir bedt om å oppgi innenfor hvilke yrker de har færre ansatt enn de ellers ville hatt, og hvor mange flere ansatte de ville ha hatt dersom de ikke hadde hatt rekrutteringsproblemer. Vi kan dermed kartlegge mangelen på antall ansatte i antall personer.

Resultatene for yrker i helse- og undervisningssektoren for årene 1998-2000 gjengis i tabell 5.2.

Tabell 5.2.

Mangel på personell i yrker innenfor helse- og undervisningssektoren i hht.

Bedriftsundersøkelsen. Tallene er avrundet. Stramhetsindikator for 2000. Desto høyere stramhetsindikator, desto større rekrutteringsproblemer.

1998 1999 2000 Indikator for

2000 Sykepleie- og

helsevernarbeid

5 200 5 300 5 800 0,31

-sykepleiere 3 300 3 650 3 750 0,39

-hjelpepleiere 800 650 850 0,14

-leger 600 600 500 0,43

Undervisningsarbeid 1000 1000 600 0,05

-barnehagepersonell 450 500 150 0,04

-lærere 400 300 350 0,05

I alt 35 200 31900 35 500 0,26

Kilde: Aetats bedriftsundersøkelse 1998, 1999 og 2000.