i forbindelse med oppfylling av gjenbruksmasser for utvidelse av jordbruksområde på Skjørten
Skjørten Massemottak AS, April 2016
Før
Etter
Utvidet Jordbruksmark
INNHOLD
OPPSUMMERING...4
1 BAKGRUNNFORSØKNADEN ...5
2 INFORMASJONOM SØKER...5
3 BESKRIVELSEAVLOKALITETEN...6
3.1 BERØRTEEIENDOMMER...6
3.2 OMRÅDEBESKRIVELSEOGPLANPROSESSER...7
3.3 GRUNNFORHOLD...7
3.4 NATURTYPEOGNATUMANGFOLD...7
3.5 TILSTANDTILBEKKOGVASSDRAG...8
4 BESKRIVELSEAVMASSEROGMENGDER...9
4.1 TRAFIKKBELASTNING...9
4.2 MENGDE...9
4.3 DEFINISJONERAVINERTMASSE...10
4.4 JORD,STEINOGGRAVEMASSER...10
4.5 BETONG...11
4.6 ANDREMINERALMASSER...11
5 OPPFYLLINGSPLAN...11
6 MOTTAKSKONTROLLOGDRIFTSRUTINER...13
6.1 KOMPETANSE...13
6.2 MOTTAKSKONTROLL...14
6.3 INTERNKONTROLLSYSTEMOGAVVIKSHÅNDTERING...15
6.4 BEREDSKAP...15
6.5 SIKRINGAVMOTTAKSOMRÅDET...16
7 VANNHÅNDTERINGOGOVERVÅKING...16
7.1 OVERVANNSHÅNDTERING...16
7.2 SIGEVANNSHÅNDTERING...16
7.3 FORSLAGTILOVERVÅKINGSPROGRAM...17
8 ANDREMILJØASPEKTER...18
8.1 STØY...18
8.2 STØVING...19
9 FINANSIELLSIKKERHET...20
VEDLEGG:
1 LøvlienGeorådAS,RIG03 Notat, 26.01.15 2 LøvlienGeorådAS,RIG04 Notat, 21.04.16
3 Landskapsplan,In SituLandskapsarkitekterASav 22.04.15 4 RieberConsultAS,støyrapportav 03.04.16
5 BiofokusAS,notat 2014-19
6 Svendsen& CoAS,notat av 03.11.15medvedlegg
Oppsummering
SkjørtenMassemottakASønskerå etablereet inert deponipå Skjørteni Askimkommune.
Det er et kontinuerligbehovfor massedeponierfor ulike typer gravemasserog det etterspørres bådeav lokaleog regionaletiltakshavere.Det foreslåttedeponietvil ha et regionalt
dekningsområdeog er geografisksentralt plasserti Indre Østfold.
SkjørtenMassemottakASer et rent driftsselskapmedingenansatteog er heleidav Norsk Gjenvinningm3NGm3AS(NGm3). Selskapeter en del av NorskGjenvinning-konsernetog ble etablert med forretningsområdeå utvikle og drifte massemottak(massedeponier).Selskapethar flere aktivedeponieri Østlandsregionen.
Det planlagtetiltaksområdetfor masseoppfylling/deponi-området ligger2,5 km sørfor sentrumi Askim.Tiltaksområdetog tilstøtendeområderer ravinert og gjengrodd med tett skogog enkelte åpneflater mot fylkesvegen. Det er ikkeregistrertforekomstavsjeldneeller truede arter i områdetrundt det planlagtetiltaksområdet.
Forå kunnetilby deponeringsløsningpå en lokalog regionalbasiser det ønskeligå kunne ta imot 350000m3masseri en periodepå maksimalt15 år.
Dagensarealbruker skog(LNF-område),mensfremtidig arealbruketter at deponieter avsluttet vil værejordbruksområdeog et områdesomvil revegeterestil naturmark/skog.Tiltaketvil dermedbidra til å økejordbruksareali kommunen.
Deponietvil anleggespå tørrskorpeleiremed tykkelsepå mellom1-6 m over middelsbløttil fast leire. Dagensbekkvil lukkesog vannog alt vannfra oppstrømsområdervil ledesunderdeponiet i tett rør og vil såledesikkekommei kontakt med deponertemasser.Enestekilde til sigevanni deponietvil værenedbørsomfaller innenfor deponiområdetsareal.Sigevannetvil ledestil sedimentasjonsdamog overvåkesi henholdtil representativtovervåkingsprogram.
Det er gjennomførtgeotekniskeforundersøkelserfor å vurdereden geotekniskestabiliteteni områdetog ved planlagtoppfylling.
Støyvilkår(grenser)er forventet å bli fastsatti deponitillatelsen,og anleggetvil etterlevede grensersomsettes.Dersomdet blir behovfor støyreduserendetiltak for å overholdegrensene gitt i tillatelsenevil det iverksettestiltak somsikresat berørte naboerblir tilstrekkeligskjermet slikat støygrenseneoverholdes.
Mottakskontrollenskalsikreat deponiet/massemottaketmottar massersomtilfredsstiller kravenei gjeldendetillatelseavfallsforskriftenskap.9 for kategori3 - inert deponi.
Dokumentkontrollen,somer førsteledd i mottakskontrollen,utføresav fagligkvalifisert personell,med universitetsutdannelseirelevantefag,og sikrerat kun godkjenteprosjekterog masserfår tilgangtil deponiet.I tillegggjennomføresdet kontroll vedmottak og vedutdosing.
NGm3ønskerå tilby kundeneen seriøs,profesjonellog kompetentaktørsomviseransvarog kan dokumentereetterlevelseav regelverket.
1 Bakgrunn for søknaden
SkjørtenMassemottakASønskerå etablereet inert deponipå Skjørteni Askimkommune.
Det er et kontinuerligbehovfor massedeponierfor ulike typer gravemasser.Behovet
etterspørresbådeav lokaleog regionaletiltakshavere,og det foreslåttedeponiet vil dekkeen del av etterspørseleni IndreØstfold,søndreAkershusog deler av Osloog øvrigedeler av Østfold.
Det foreslåttedeponietvil dermedha et regionaltdekningsområdeog er geografisksentralt plasserti IndreØstfold.
2 Informasjon om søker
NorskGjenvinning-konserneter markedsledereni det norskeavfalls- og gjenvinningsmarkedet.
Vårvisjoner at avfallblir løsningenpå fremtidensressursproblem.Konsernethåndtererårlig over 1,7 millioner tonn avfall,og innsatsener et viktig bidragtil samfunnetog det nasjonale miljøregnskap.
NorskGjenvinningm3(NGm3) er en del av NorskGjenvinning-konsernet.NGm3ASble etablert med forretningsområdeå utvikle og drifte massemottak(massedeponier). Selskapethar flere aktivemassemottaki Østlandsregionenog ett på Sørlandet.
SkjørtenMassemottakASer et rent driftselskapmed ingenansatteog er heleidav NGm3AS.
NGm3s ansattearbeidermed utviklingav deponietog vil følgeopp drift en vedSkjørten Massemottak.
Ansvarligsøkerog driftsansvarlig: SkjørtenMassemottakAS
G/Bnr,kommune: 69/1 og70/2, Askim
Organisasjonsnummer: 916368283
Postadresseer: Pb567Skøyen,0214Oslo.
Kontaktperson(NGm3): RandiW. Kortegaard;92 86 83 76
NGm3har høyt fokuspå å drifte etter gjeldendelover og regler.NGm3har et megetomfattende og godt internkontrollsystemsomsørgerfor at deponidriftenetterlevergjeldendetillatelser, reguleringsbestemmelserog øvrigrelevantregelverk.Selskapeter prosessfor å sertifiseresetter ISO9001og ISO14001.I henholdtil egenrutiner foretasdet jevnlige samsvarsvurderingerog selskapethar egnerevisorerfra konsernsomforetar revisjonervedanleggene.
NorskGjenvinningsvisjoner at avfall skal væreløsningenpå fremtidensressursproblem.Vedå la avfallet få ny verdi vedå gjenbrukestil nyttig formål, samtidig somvi etablereret trygt massemottak,byggervi opp under våre verdier om grønn verdiskapning.
Selskapets medarbeiderehar lang og bred erfaringfra konsulentbransjen,avfallsbransjenog miljøforvaltningenNGm3har ansattesomhar jobbet med tekniskprosjekteringav deponierog massemottaki lengretid. Vi har ogsåansattemed bakgrunnfra miljøgeologi- konsulenttjenester og fra Miljødirektoratet. Selskapethar derfor megethøykompetansepå forurensning,
forurensings- og avfallsregelverketog miljøforvaltninggenerelt. Densamledekompetanseni
selskapetmed de rutiner somer etablert sørgerfor at vi er i standtil å sørgefor sikkerog forsvarligdrift av deponier.
I tilleggtil intern kompetansehar vi i dette prosjektethentet inn fagligkonsulentbistandpå spesifikkefagområdersom:
Planbeskrivelse,VindveggenArkitekter AS(i forbindelsemed reguleringsplanarbeid) Geoteknikk – LøvlienGeorådAS
Landskapsplan– In SituLandskapsarkitekterAS Vann- og avløp– IngeniørfirmaetSvendsen& CoAS Samferdsel/veg– IngeniørfirmaetSvendsen& CoAS Støy– RieberProsjektAS
Biologiskmangfold,BiofokusAS’notat
3 Beskrivelse av lok aliteten
3.1 Berørte eiendommer
Gårds- og bruksnummer(G/Bnr)for berørteeiendommer,arealpå disseog navnpå samtlige grunneiereer oppgitt i tabell 1.
Tabell1 Eiendommeri Askim kommune
Gnr/Bnr Navn grunneiere
69/1 JanBirger Lund
70/2 Ketil Nordal
Figur1. Plankart(Askim kommune)
3.2 Områdebeskrivelse og plan prosesser
Områdetligger2,5 km sørfor sentrumi Askim.Tiltaksområdetog tilstøtendeområderer ravinert og gjengroddmed tett skogog enkelteåpneflater mot fylkesvegen.
Terrenghelningenitiltaksområdet er ca.1:2 i de brattestepartieneog høydeforskjellenfra bekkenogopp til skråningstopper ca.20-25 m. Bådenord og sørfor tiltaksområdeter det parallelleravinedaler.
Dagensarealbruker skog(LNF-område), mensfremtidig arealbruketter at deponiet er avsluttet vil værejordbruksområdeog et områdesomvil revegeterestil naturmark/skog.Områdetblir derfor regulerttil landbruksformål/LNFkombinertmed massedeponi.Tiltaketvil dermedbidra til å økejordbruksareali kommunen.
Foreslått forslagtil detaljreguleringav massedeponible enstemmingvedtatt i Planutvalgeti Skjørtenkommuneden 21. april 2016,og vil høystsannsynligbli endeligvedtatt i Bystyret 28.april. 2016
3.3 Grunnforhold
Ifølgegeotekniskeundersøkelseri planområdet(LøvlienGeorådAS)påtreffestørrskorpeleire underet tynt lagmed organiskjordlag.Tørrskorpeleirenhar en mektighetpå mellom1-6 m.
Videreer det bløt til fast leire medvarierendemektighetfra 4-20 m.
Det er gjennomførtflere sonderboringerinnenfor tiltaksområdetfor å vurderemassenes skjærfasthetog styrke. LøvlienGeorådsitt notat RIG03 av 26.01.15konkluderermed at planlagt geometrigir tilfredsstillendegeotekniskstabilitet. Leirenspermeabilitet, K-verdi er også
beregnet, og visersegå ha permeabilitet,K-verdi på 3,1* 10-10til 3,1* 10-13m/s, jf. Løvlien GeorådASRIG4 Notat av 21.04.16. Verdieneliggergodt innenfor kravettil tetthet for inerte deponier,jf. Avfallsforskriftenskap.9.
3.4 Naturtype og natu mangfold
Området liggeri en skogkleddnordvestvendtrelativt bratt ravine.Skogener dominert av gammel/eldregranskogog fremstårsomensartetog næringsfattig.Det er flere skogstyper i området.Enkelteløvtrærer observertved bekken. Lokalitetenkanifølgemedgammelskoghuse ulike arter avsopp,lav og mose.Toppmassenebestårav skogsbunn.
Det er ikkeregistrertforekomstav sjeldneeller truede arter i områdetrundt det planlagte tiltaksområdeti henholdtil databasen«Naturbasen», sefigur 2. Kartlegginger identifisert, men ingenarter eller områderidentifisert innenfor eller i nærhetenav planområdet.Figur1 viser kartutsnitt fra Naturbasehvor mankanseat det ikkeer identifisert sårbare lokalitet i området.
Figur2. Utsnitt frawww.naturbase.nofra tiltaksområdetviseringensårbarelokaliteteni nærområdet
IfølgekonsulentselskapetBiofokuser det ikkefunnet rødlistearteri området.Deresundersøkelse er vedlagti sinhelhet i vedlegg5.
3.5 Tilstand til bekk og vassdrag
Pånettportalen «Vann-nett» kanmanfå oversiktover tilstandeni gitte vassdragnedstrøms området, sefigur 3. Vassdragettilhører vannregionGlomma,og vannområdeGlommasørfor Øyeren.Vannet i områdetdrenerer til Engerbekken. I figur 3 visesvannresipientenEngerbekken (rødfarge)og lokalitetentil deponietsutslippspunktfra dam(grønnprikk),og lokaliseringav utslippspunktettil kommunensavløpsrenseanlegg(rød prikk).
Figur3. Kartutsnittfra www.vann-nett.no angirvannforekomst ID:002-693-REngerbekkennedstrømsrenseanlegg(Askimkommune)
Herhar det interkommunalerenseanleggetsitt utslipp.Dennebekkener derfor satt som tilstandsklassemegetdårlig, grunnetmegetdårligtilstand på bunnfaunaog moderattilstand på algevekst.Det er vanligat kommunalerenseanleggbidrar med høyeutslipp av næringsstoffertil resipienter.Denfysiokjemisketilstandentil bekkener ifølgeVann-nett megetgod.Det er imidlertid ikkeregistrertkjemisktilstand i bekken.
NorskGjenvinningm3vil sørgefor at det blir tatt prøvervedSkjørtenMassemottakfor å kunne identifiserekjemisktilstand av vanneti bekkenfør oppstart. Dette vil sikreat bakgrunns-verdier er kjent og for å kunnedokumentereat deponidriftenikke bidrar til å påvirkeresipienten negativt.
4 Beskrivelse av masser og mengder
4.1 Trafikkbelastning
Områdetliggeri et landbruksområdeog like vedfylkesveg115. Trafikkbelastningentil deponieti området er vanskeligå estimereda mottak av masserer prosjektavhengig,og vil varierei stor grad.Det kanværeperioderdet kun vil værenoenfå leveranserom dagen(< 10)til dagerdet kanværeopp til 200 leveranserpå en dag.Vi forventer imidlertid at det månedligsnittet vil ligge på mellom 30-80 leveranserom dagen.Deponietliggerdermedmegetgodt egnettil å kunnetåle den planlagtetrafikkbelastningen.
4.2 Mengde
Deponietsestimerte volumer beregnettil om lag350000m3, dvs.et stedmellom 700-800 000 tonn, avhengigav massenessetningsevneogegenvekt.Det er sværtvanskeligå forutsi en forventet årlig mottaksmengdeettersomdette er fullstendigmarkedsstyrtog relatert til bygge- og utviklingsaktiviteti regionen.
Forå kunnetilby deponeringsløsningpå en lokalog regionalbasiser det ønskeligå kunneta imot 350000 m3masseri en periodepå maksimalt15 år. Omdet blir nødvendigå sette en årlig rammeønskervi at dennesettestil 350 000tonn.
Tabell2 angirde mestvanligegrave-/rive- og overskuddsmassenesomer aktuelt å ta imot på massemottaket/deponiet. Avfallsfraksjonerer inndelt i NS- og EAL-koder.Vi tar forbeholdom at det kanværeavfallsfraksjonersomikkeer oppgitt i tabellensomtilfredsstillerkravtil mottak til inert deponi, og somvi ønskerå ta imot. Massenevil i hovedsakbeståaven blandingav rene masser,betongog tegl og lettforurenset fyllmassefra ulike graveprosjekteri regionen.
Tabell2
Avfallstype NS- kode Avfallskode(EAL-kode)
Renejordmasser 1601 170504, 010408
Lett forurensedejordmasser 1603, 1681 170504, 010409,010408
Forurensedejordmasser 1604 170504
Renbetonguten armering 1611 170101
Renbetongmedarmering 1612 170101
Teglog takstein 1613 170102/170103
Forurensetbetong (med og uten armering)
1614 170101
Lettforurensetjernbaneballast/pukk 1603 170508
Lettforurensetblåsesand 1672 120117
4.3 Definisjoner av inert masse
Inert avfaller massesomer rene og somikkevil reagerekjemisk,fysiskog biologisk, jf
avfallsforskriften kap.9. Renbetongfaller inn under kategorieninert masse,sammenmed tegl, glassog andrefraksjoneroppgitt i forskriften.Avfallsforskriften setter kravtil kjemiskinnholdog utlekkingsgradav masser(ordinærtavfall)somkanleggespå deponifor inerte masser,kategori 3. Inerte deponierkanderfor, i henholdtil avfallsforskriftenskap.9, ta imot lettforurensetjord somtilfredsstillerutlekkingkriterierog kjemiskegrenseverdier gitt i forskriften, samtforurenset betong. Dette dokumenteresved analyseresultaterfra laboratorier.Grenseverdiene
fremkommeravvedlegg2 til avfallsforskriftenskapittel 9.
Av inert massesomkantas imot vedinert deponiinngårderfor båderen jord, ren betong,samt tegl og likende.
4.4 Jord, stein og gravemasser
Gravemasserav jord og steinvil i hovedsakværefra utbyggings-prosjekteri regionenhvor det generesoverskuddsmasseeller påvisesuønsketforurensetmassepå tomta. Innholdetav forurensnings-komponenteri jordmassenei bystrøkliggerofte noe over normverdiene,jf.
forurensningsforskriftenskap.2, men generelter forurensningsgradenlav. Dokumentasjonfra avfallsprodusentskalviseat massenei størstmulig gradliggeri klasse1, 2 og 3 (jf.
Miljødirektoratetsveilederfor helsebasertetilstandsklasser for kartleggingav jord), slikat vi sikrerat utlekkingstesteneer innenfor kravenei forskriften.Jernbaneballaster steinmassersom kaninneholdefinpartikulærtmaterialemed noe forhøyetinnholdav PAH.Vi sikrerat
dokumentasjonenviserat nivåerinnenfor grenserfor PAHog andreorganiskestoffer somer tillatt for inerte deponier.
4.5 Betong
Betongbestårav mineralskeråstoffersomkalkstein,sandog grus.Betonger i utgangspunktet massersomogsåkanbrukestil oppfyllingsformåluten deponitillatelse,men forutsetter da at dette tilfredsstillerkommunensbestemmelserfor området.Det forutsettesda at betongener ren, at armeringsjerner fjernet og at det foreliggernødvendigeundersøkelsersom
dokumentererat betongenikke inneholderaktuellemiljøgifter.
Betongsommottas vil i stor gradkommefra riveprosjekterav byggog konstruksjonsmasse.Det beståravmineralskeråstoffersomkalkstein,sandog grus.Betonghar i utgangspunktetet relativt lavt innholdav metaller.Ett unntaker innholdetav krom, somskyldestilførsel avkrom fra rustfritt stål i sementovnenog klinkernebenyttet for å maleopp sementen.
Sementindustrienhar tilsatt jernsulfatfor at krom skalforeliggesomden ufarligetreverdige varianten(Cr3+) (StatensVegvesen,2005).
Betong kani mangetilfeller aksepteresfor gjenbrukuten tillatelse,dersommassenevurdereså værerene eller haubetydeligforurensningsgrad. Men oppfyllingkrevermiljøfagligvurdering, sett ut fra kritierer gitt fra miljømyndighetene,og tillatelseetter Planog bygningsloven. Lettforurensetbetongblir vurdert til å utgjøreubetydeligutlekkingsrisikosåfremt det ikke påviseshøyenivåeravPCBog enkelteprioriterte miljøgifter i overflaten(malingog puss)eller i fuger. Man kanderfor tillate høyereforurensningsgrad(konsentrasjoner)i betonguten at det innebæreren økt utlekkingsrisikosammenlignetmed tilsvarendeverdierfor enkelte
komponenteri jord.
4.6 Andre mineralmasser
Blåsesandbestårav mineralskeråstoffermed varierendekornstørrelse.Det vil ikke mottas blåsesandsominneholderforurensendeforbindelserover grensersatt for inert deponi(kategori 3) i avfallsforskriftenkapittel 9, vedleggII. Avfallfra sandblåsingoppstårhovedsakeligved mekaniskindustri og entreprenørvirksomhet.Innholdetav forurensningskomponentervil være avhengigav hvilkeoverflatersomer behandlet.Typiskeforurensningskomponenterkanvære ulike tungmetallersomarsen,bly, kobber,krom, nikkelog sinkfra sandblåsingav malte metall- eller betongoverflater(NGU,2001), organisketinnforbindelservedbruk i skipsindustri,eller andreorganiskemiljøgifter somPAHog PCB(ALSglobal,2013).
5 Oppfylling splan
Løsmassenei områdetbestårav marin leire over fjell. Leirlagetskalha fall og sigevannledestil sedimentasjonsdammeni nord. Somangitt i kap.4.3 er leiren tilstrekkeligtett til å tilfredsstille kravenei forskrift somgeologiskbarriere.
Dyrkingsjordog skogsjordskalmellomlagresog gjenbrukessenerei utbyggingsfasensom toppmassei grøntområder.Stubberog røtter etter fjerningav skogvil bli samletlevert til gjenvinning.
Stabilog sikker oppfylling
LøvlienGeorådAShar foretatt forundersøkelserfor å vurdereden geotekniskestabiliteteni området,samtsikreat oppfyllingener stabilog sikrerstabilitet i området.Etappevisoppfylling er basertpå Landskapsplanenfra In SituLandskapsarkitekterog geotekniskeføringerfra Løvlien Georåd.Dette kreverbl.a.at skråningstopperpå ravineryggeneskjæresned i henholdtil geoteknisknotat RIG03 gitt i vedlegg1. Føringenefor oppfyllinggitt i notatet er ogsåsatt som vilkåri reguleringsbestemmelsenesomrekkefølgekrav.
Figur4 Planlagtterrengutformingetter gjenfylling, (In SituLandskapsarkitekterAS)
Det planleggesat oppfyllingenvil foregåfra nordvesttil sørøst,hvor aktivitetenhelt i nordvestvil væreknyttet opp til etableringsfasenav deponiet.Dvs. anleggelseav bio/sedimentasjonsdam, bekkelukkingm.m. Masseneskalfyllesopp oppoveri høydenog fra nord til søri 1-3 etapper.
Langsbunnen av bekkeravinenstigerdagensterrengfra ca.kote +80i nordvesttil ca.kote + 100 i sørøst.Avhengigav sted vil fyllingshøydeliggeet stedpå mellom10-30 meter. Høyeste kotehøydevil væreca.105.
Geometriensomer beskreveti Landskapsplanengir ifølgeLøvlienGeorådtilfredsstillende stabilitet. Oppfyllingsplanenfølgerderfor det etappeviseforløpet. Faseinndelingeni landskapslanen,gitt i vedlegg3, er imidlertid prinsipiell.
Figur5 Snitt før under ogetter oppfyllingfra In SitusLandskapsplan,vedlegg3
Mellomlagringav organiskejordmasser/matjordlagvil lagrespå anviststed, høystsannsynlignær fylkesvegen.Det er fastsatten vegetasjonssonepå 10 m rundt storedeler av planområdet.
Tildekking
Nårdeponeringener ferdigskalområdetoverdekkesmed et lagmed tettere mineraljord(leire) for å reduserenedbørsinfiltrasjonengjennomdeponertemasser.Viderevil det overdekkesmed et matjordlag. Disselagenevil til sammenutgjøreet toppdekkebeståendeav renemasser. Det vil dermedværeet elementift . etableringav et LNF/landbruksområde.
NGm3vil sørgefor at det utarbeidesen plan for avslutningog etterdrift, hvor tildekkingener beskreveti mer detalj. Denvil sendestil miljømyndighetenefor godkjenningi godtid før avslutning, senest1 år før avslutning.
6 Mottakskontroll og driftsrutiner
6.1 Kompetanse
NGm3ønskerå tilby kundeneen seriøs,profesjonellogkompetentaktør somviseransvarog kan dokumentereetterlevelseav regelverket.Vi menerat nødvendigmiljøoppfølgingav deponidrift kreveransattesomhar høyereutdannelsei miljørelatertefag.
Vi stiller kravtil at dokumentasjonskontrollengjennomføresav personellmed minst 5 års universitetsutdannelseimiljø/kjemi og somhar gjennomførtNGm3s opplæringsprogram.Dette for å sørgefor at interne rutiner, prosedyrer,tillatelserog øvrigregelverketterlevesetter beste hensikt.Det vil ogsåbli grundigopplæringav driftspersonalevedanlegget.
Dokumentkontrollenutføresavfagligkvalifisertpersonellog sikrerat massene,sommottas,er innenfor tillatelsenskravog i henholdtil kundensbasiskarakterisering/deklarasjonav massene.
6.2 Mottakskontroll
Mottakskontrollenskalsikreat deponiet/massemottaketmottar massersomtilfredsstiller kravenei gjeldendetillatelseog i avfallsforskriften(kap.9, vedlegg.II). Mottakskontrollrutinene skalivaretakravsomer gitt i avfallsforskriftens kap.9 for kategori3, inert deponi.
EttersomNGm3har flere deponieri drift og systemerfor mottakskontrollfra disse,vil de samme overordnedesystemerbli etablert på Skjørten.
Mottakskontrollensmangeledd er oppsummerti figur 4 og angirde ulike kontrollsystemersom skalsikreat kun massersomer deklarertfor mottak deponerespå anlegget.
Figur6. Leddi mottakskontrollen;før mottak, underog etter mottak ved deponiet
1. Dokumentasjonskontroll;Forhåndsvurderingerog forhåndsdokumentasjonskontrollskal skjei forkant av leveringsombeskreveti prosedyre«Vurderingav masservedforespørsel om mottak». Kundenskalfylle ut basiskarakteriserings(BK)- skjemai tilleggtil
dokumentasjoni form av kartleggingsrapportog/eller analyserapporter.
2. Forhåndsgodkjenning;NårkundensBK-dokumentasjoner vurdert og i de tilfeller massene tilfredsstillerkravenetil mottak på deponietkanprosjektetgodkjennes.Ingenleveranser kanankommemottaket før de er forhåndsgodkjentav våremiljørådgivere.
3. Innveiing,registreringog visuellkontroll i vekta/mottaket ; Sjåførregistrerleveransen.
Allemasseleveranserblir registrertog arkivert i vektsystemetder tilhørende
dokumentasjonalleredeforeligger(sepunkt 2). Dokumentasjonkontrolleresfor hver leveransei forbindelsemedinnveiingav avfallet.Omdokumentasjons- og visuellkontroll er i samsvar,vil massenekunnekjøresgjennomvekta.Omdet ikkeer tilfelle blir
leveransenavvist.
4. Stikkprøvekontroll; Vektprogrammet gir automatiskvarslingsomutløser
stikkprøvekontroll.Det vil tas stikkprøveavminimum1 av 100leveranserav mottatte masseveddeponiet.Stikkprøvekontrollenutløserkjemiskanalysemed påfølgende vurdering.Resultatenevil bli vurdert mot basiskarakteriseringog analyseresultaterlevert av kunderegistrerti elektronisksystemtilgjengeligsentraltog på vekta. Informasjonfra stikkprøveneog analyseresultatenejournalføresog arkiveres. Dersommasseneikke
1. Dok.
kontroll
2. Forhånds- godkjenning
3. Innveiing visuellkontroll
registrering
4. Stikkprøve- kontroll
5. Visuell kontroll utdosing
tilfredsstillervåremottakskravblir kundenkontaktet og massenebli fjernet. Leveransen skalda lagresseparatfra andremasser.
5. Visuellkontroll i deponiet; Massenevil bli losseti henholdtil anvisninggitt av
områdeoperatørog undergåvisuellinspeksjon.Visuellkontroll utgjør dermed en del av kontrollen bådevedvektaog vedutdosing.
Omdet skulleværemangleri basiskarakteriseringen vil vi biståkundenmed å få nødvendig dokumentasjonpå plass.
Rutinerfor mistankekontrollog avvik
Dersomdet er mistankeom avvikveden leveranseskaldet tasen mistankeprøve.Dersom leveransenvedmottak avvikerfra avtalt innholdunderforhåndsvurderingen,vurderesdet om masseneskalavvises.Vedvurderingom massenekanaksepteresskalsupplerendeprøvetaking og karakteriseringav massenegjennomføres.Aktuellleveranselossespå anvistområde,og mistankeprøvetas i henholdtil prosedyrefor jordprøvetaking.Mistankeprøvensanalyseomfang vurderesi hvert tilfelle. Resultatenevil bli vurdert mot avfallsforskriftenog deponietsgjeldende tillatelse.Informasjonfra mistankeprøveog analyseresultatenejournalføresog arkiveres.
Dersommasseneikke tilfredsstillervåremottakskravblir kundenkontaktet og massenebli fjernet. Leveransenskalda lagresseparatfra andremasser.
6.3 Inter nkontroll system og avvikshåndtering Interkontrolldokumentasjon
NGm3har et godt vedlikeholdtinternkontrollsystem.Dette skalsørgefor at drift og praksisved våreanlegger i henholdtil gjeldendetillatelserog øvrigrelevantregelverksom
interkontrollforskriften, forurensningsloven,forurensingsforskriften,avfallsforskriftenm.fl.
Prosedyrervil væreelektronisktilgjengeligpå vektmottaket/anleggskontoret.Alt personellvil ha relevantopplæringsomvil bli dokumentert.
Avviksregistreringssystem
NGm3har et elektroniskavvikshåndteringssystemder alle avvik, uønskedehendelserog forbedringspunkterrelatert til drift skalregistreres.
6.4 Beredskap
Tiltaketutløserkravom risikovurderingog etableringav miljøbeskyttendetiltak ved behov.
Dette kravetfremgårav Internkontrollforskriften.Enrisikovurderingav driften vil foreliggefør oppstart.
ROS-analyseni konsekvensutredningenregnerikkemed økt risikofor akuttutslipp.Det er først og fremst akuttutslippmed påfølgendekonsekvensav forurensningav Engerbekkensomer identifisert,men risikoener lav ut sett i lysav avbøtendetiltak og type masserog drift på stedet.
Prosedyrerfor håndteringenav risikoinngårsomen del av internkontrolldokumentasjonen.
Det vil væredagligvisuellovervåkingav sedimentasjonsdammen. Filmpå vannet,rustutfellinger, økt partikkeldannelsem.m vil loggføresog rapportereselektronisk.Eventuellehendelsereller avvikrapporteresdriftsjef og miljøsjef.
Absorberendemateriale(bark,lenseretc.)vil væretilgjengeligsomberedskaphvisdet skulle oppståavrenningav oljeprodukteri forbindelselekkasjerfra maskineretc. Vedakutt
forurensningeller fare for akutt forurensingskaldet varslesi henholdtil utarbeidedeprosedyrer og kravfra myndighetene.Rensecontainermed sandfilterog aktivt kull kansettesi beredskap vedøkt partikkelbundetforurensningstransport,samtøkt innholdav oppløstestoffer i
avrenningsvannet.
6.5 Sikring av mottaksområdet
Områdetvil bli sikretmed bom. Det vil ogsåbli satt opp en vektbui forbindelsemed denne bommenmed kamera,ref punkt om mottakskontroll.Dennevil sørgefor at uvedkommendeikke får tilgangog deponerermasserulovlig.Områdeter for øvrigdekketmed tett skog,liggeri en bratt ravinedalog lite tilgjengelig.
7 Vannhåndt ering og overvåking
7.1 Overvannshåndtering
Overvannskalikkekommei kontakt med deponimassene.Dette sikresved at bekksomallerede er lagt i rør i deler av deponiområdetforlenges.Davil alt vannsomkommerfra
oppstrømsområderledesunderog utenom deponiet, jf. krav i avfallsforskriftenskap.9. Dagens bekkvil lukkesog alt vannfra oppstrømsområdervil ledesunderdeponieti tett rør og vil således ikkekommei kontakt med deponertemasser.Bekkelukkingog etableringav sedimentasjonsdam skaletableres før deponietstarter opp.
Videreer det planlagtetableringav avskjæringsgrøfterpå beggesiderav deponierfor å avskjære eventueltovervann.Dette overvanneter da upåvirketav aktiviteten til massemottaketog vil ledesutenomsedimentasjonsdammen.
IngeniørfirmaetSvendsen& CoAShar forestått prosjekteringenav vann- og avløpssystemetved deponiet.Beregningerhar blitt gjennomførtpå innhentet nedbørsdataog vurdert for å sikreat prosjekterte og etablerteledningssystemeriplanområdettilfredsstiller dimensjoneringskrav. Beregningenkonkluderermed at etablert og prosjektertstikkrenneer dimensjonertfor å ivareta 200årsflom, sevedlegg6.
7.2 Sigevannshåndtering
Enestekilde til sigevanni deponietvil værenedbørsomfaller innenfor deponiområdetsareal.
Nåren tar høydefor etableringav avskjæringsgrøftersomleder overvannrundt deponiområdet, vil nedbørsfeltetsomvil haavrenningtil sedimentasjonsdammenværepå omlag50 000m2, se vedlegg3.
Det er tørrskorpeleiremed1-6 m tykkelsei planområdet.Videreer det bløt til fast leire med varierendemektighetfra 4-20 m, sevedlegg1. Leireni bunn vil skapeen heldekkendegeologisk barriere. Det skalleggesen slissetovervannsledninginnpakketi drenerendesteinfyllingsom leder vannmed naturligfall til sedimentasjonsbassenget.
Overvannog grunnvannfra områderrundt deponiområdetvil såledesikkekommei kontakt med deponertemasser.Videreanleggesdeponietpå tette leirmasserog dermedunngåkontakt med grunnvann.
Årligenedbørsmengderfor områdeter ifølgedatafra Meteorologiskinstitutt omlag670mm.
Dataeneer hentet fra Kykkelrudmålestasjoni Askimkommune,90 moh. Fordampningen utgjør en tredjedelav tilført nedbør.Dammensutforming og størrelsevil ta hensyntil nedbørsmengder og -intensitet,fordampningog nedbørfeltetsareal.Utformingenav dammenvil følgede
prinsippersomBioforskhar etablert for fangdammerog etter bestetilgjengelig teknologi/praksis.Enprinsippskissefor damer vist i figur 7.
Etter at deponidriften er avsluttetvil deponiettildekkesmed renemasserog tilsåsi henholdtil oversendtog godkjentavslutningsplanfra FM.Det vil i det rene lagetleggeset tettelag av leire somskalhindrenedbørsinfiltrasjongjennomdeponimassene.Lagetvil ha fall til
avskjæringsgrøftenepå sidenav deponiet.Det vil si at etter at deponierer avsluttetvil sigevannsdannelseværemegetbegrenset,og nedbørsomfaller på planområdetskalvære ubetydeligpåvirketav deponimassenesomer lagt påstedet.
Figur7. Eksempelpå prosjektertsedimentasjonsdam(tverrsnitt)
7.3 Forslag til overvåkingsprogram
Vi har utarbeidetet forslagtil overvåkingsprogramsomskaldekkebådepotensielle forurensningskomponentersomkanlekkeut av mottatt avfall.Vi vil fortløpendebasertpå overvåkingsresultatenevurdereøkt antall målingereller komponenterom dette vurderessom nødvendig,mensoppsetteti tabellenforeslåså væreminimumsprogram.Vi skalsørgefor at målingeneer sårepresentativesommulig.
Bakgrunnsprøveskalangibakgrunnsverdierfor området,da næringsstoffer og uorganiskestoffer høystsannsynligvil forekommei relativt stor grad.I tillegger det foreslått en prøvestasjonved innløpet til sedimentasjonsdammen, en vedutløpet fra damog en noe nedstrømsi bekkenlike før samløpmed Engerbekken.Nedstrømsprøveer foreslått for å kunnedokumentereat eventueltforhøyetutslipp rasktblir fortynnet og ikkemedførernegativeffekt i resipienten nedstrøms.Vi har foreslått hyppigprøvetakingvedutløp fra sedimentasjonsdam,og noe lavere frekvensvedinnløp.Hensiktenmed å måleinnløper å vurderesedimenteringsdammens funksjonog renseevne.
Tabell3. Forslagtil overvåkingsprogram
Prøvepunkt Årlig
frekvens
Analysetype Komponenter
1. Bakgrunn 12 Feltmåling pH,ledningsevne,turbiditet
12 Uorganiskestoffer (lab) As,Cd,Cr,Cu,Hg,Ni, Pbog Zn
12 Organiskestoffer (lab) Suspendertstoff (SS)
6 Olje(C5-C35), BTEX,PCB-7, PAH-16
2. Innløp
sedimentasjonsdam
12 Feltmåling pH,ledningsevne
12 Uorganiske stoffer (lab) As,Cd,Cr,Cu,Hg,Ni, Pbog Zn
Organiskestoffer (lab) SS
6 PCB-7, PAH-16
3. Utløp
sedimentasjonsdam
12 Feltmåling pH,ledningsevne,turbiditet
12 Uorganiskestoffer (lab) As,Cd,Cr,Cu,Hg,Ni, Pbog Zn
12 Organiskestoffer (lab) Olje(C5-C35), BTEX,PAH-16, SS
6 PCB-7
4. Nedstrøms 6 Feltmåling pH,ledningsevne,turbiditet
6 Uorganiskestoffer (lab) As,Cd,Cr,Cu,Hg,Ni, Pbog Zn
6 Organiskestoffer (lab) SS
Vedet annettilsvarendeinert deponi, somvi drifter, har vi aldri målt verkenPAHeller PCBover deteksjonsgrenseni utløpsvannetfra sedimentasjonsdam eller i bekken nedstrøms. Det samme gjelderoljerelaterteforbindelser.Vi menerdet likeveler viktig å inkluderedisse,nettopp for å kunnedokumentereat nivåeneer ubetydeligeeller lave.Vi har i imidlertid reduserthyppigheten av dissenoe i forhold til enkelteav de andreovervåkingskomponentene.
NGm3har etablert prøvetakingsinstrukserfor vannprøvetakingsominngåri bedriftens
internkontrollsystem.Overvåkingsprogrammetsommyndighetenepåleggervil ogsåinkluderesi vårt kvalitetssystem.Nedbørsmengdervil bli fortløpendeloggetslik at vannmengderut av dam kanberegnes.Overvåkningsprogrammeter satt sammenut fra overvåkingsprogrammet for tilsvarendedeponisomvi overvåkermed lokaletilpasninger.
Resultatenevurderesfortløpendeav personellmedmiljøfagligkompetanse( 5 årsrelevant universitetsutdannelse)og somhar gjennomførtNGm3s opplæringsprogram.
8 Andre miljøaspekter
8.1 Støy
Støyvilkår(grenser)er forventet å bli fastsatti deponitillatelsen,og anleggetvil etterlevede grensersomsettes.Dersomdet blir behovfor støyreduserendetiltak for å overholdegrensene gitt i tillatelsenevil det iverksettestiltak somsikresat berørte naboerblir tilstrekkeligskjermet slikat støygrenseneoverholdes.Åpningstidenfor massemottaketer planlagtå værefra kl 07-19 på hverdager.
RieberProsjektAShar gjennomført en støyberegningi henholdtil «Retningslinjefor behandling av støyi arealplanlegging,T-1442/2012»,gitt i vedlegg4. Denneinkludererogsåstøysonekart.
Vedlagtenotat er en revidert versjonfra det somble utarbeideti april 2015,da denne inneholderoppdatert informasjonom arbeidenei fase1.
Rapportenkonkluderermedat støybelastningenvil værehøyesti fase1, før deponietstarter opp (ogtillatelsenvil gjelde). Bolighuseti Engerveien41 er enesteboligsomvil bli utsatt for støybelastningi en eller flere faser.Dette da boligen liggerrelativt nært inntil områdethvor sedimenteringsdamskaletableresog hvor arbeidenevil starte først. I dennefasenskaldet bl.a gjennomføresbekkelukkingog etableressigevannsystemmed tilhørendesedimentasjonsdam. Det er i reguleringsbestemmelsenegitt egnearbeidstidsbegrensningerfor denneperiodenfor å sikreminst mulig belastningmot naboeni denneperioden.
Ifølgerapportener det bestetiltaket for å minimerestøyplagenefor Engerveien41enrask ferdigstillelseav fase1, og at ferdigstillelsenav deponietskjersuksessivtfra nordvestog mot sørøstgjennomfase2, slikat maskineneraskestmulig trekkesbort fra boligen.
Det er utarbeidetegetstøykartfor områdetut fra planlagtearbeider,sevedlegg4.
I fase2, når deponidriftensetter i gang, vil mottak av masserstarte i nordvestog flyttes gradvis mot sørøst, ettersomoppfyllingen vil starte i bunnog gradvisfyllesoppovermot sør.Dette vil ivareta de geotekniskeføringersomer lagt for å sikrestabilitet for deponietog området.
Det er begrensetstøyfra deponidrift. Det er hjullastere/doseresomvil benyttes,i tillegg til støy fra lastebilersomkommermed leveranserav masser. Støyberegningen har tatt høydefor 200 leveranserper dag. Det presiseresat dette er en maksimalbetraktning.Et normalmottakvil ligge langt underhalvpartenav dette. Likevelvisermålingeneog støysonekartetat støyenikke medførerbehovfor igangsettingav støyreduserendetiltak.
Støyi sistedriftsfaseog fasenmed avslutningav deponieter vurdert under ett. Dette fordi faseneforegåri sammeområde,og det kanbli en glidendeovergangmellom dissefasene.Det er ingenboligersomberøresav støysonenei dissefasene.
8.2 Støving
Miljømåleter at ingenskalplagesav støvfra noenavprosjektetsfaser. Det skalheller ikke forekommemiljøskaderpå naturenpå grunnav støv.Godedriftsrutiner skalredusererisikofor at veiertilsølesog det oppstårstøvproblemer.
Det vil etterstrebesat aktivitetentil massemottaketi såstor gradsommulig skalminimere tilsølingav tilgrensendeFV115.Det etableresrutiner for å sjekkeat veibanenvedutkjørselentil FV115 er fin. Omdet likevelblir søl,vil veienbli feid.
I tørre perioderkanstøving under tipping av masserog fra anleggsvei forekomme.Det vil bli etablert rutiner sommedførerat veiervil bli vannetfor å reduserestøvproblematikk.
9 Finansiell sikkerhet
I henholdtil avfallsforskriften§ 9-5 skaldet foreligge finansiellgarantifor kostnaderfor
avslutningav deponierog etterdrift av disse. Dette vil bli ordnet vedpant i en sperretbankkonto somgarantererfor kostnadervedavslutningav deponiet,etterdrift og avslutningav
etterdriftsperioden(sluttrapportering).
I følgeavfallsforskriften,§ 9-10 annet ledd,skalalle kostnadervedet deponidekkesgjennom mottaksgebyret,ogsåkostnadenved den finansiellegarantien.Denfinansiellesikkerhetenvil derfor bli byggetopp gjennomavsetningeri driftsperioden. Det vil altsågjøresen løpende avsetningper tonn innkjørt massesomvil tilsvareet beregnetbehovfor avsetningtil avslutning og etterdrift. Denneberegningenvil bli gjort i henholdtil veilederfra Miljødirektoratet. Vi har etablert tilsvarendefinansiellsikkerhetfor AsakMassemottaki Sørumog BorgeMassemottak (Ole& PederØdegaardAS)i Fredrikstad.
NGm3vil ettersendeforslagtil finansiellsikkerhettil FM innen3 månederetter at tillatelsener gitt, såfremtdet ikkestillesannet kravfra FM.
