Informasjons- og dialogmøte om beredskap i endring

Informasjons- og dialogmøte om

beredskap i endring

Anne Rygh Pedersen Avdelingsdirektør Hans Kristian Madsen Avdelingsleder

Kjøreplan

Politidistrikt Vest, 25.11.15, kl. 10:00-14:00

10:00 - 10:20 Kaffe og velkommen Rune Fjeld, ass. Fylkesmann 10:20 - 11:30 • Beredskap i endring

• Nødmeldingstjenesten og samlokalisering av 110 og 112

• Beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og redningsvesenet

• Fagskole for brann

Anne Rygh Pedersen (DSB) Hans Kristian Madsen (DSB)

Pause etter behov underveis i presentasjonen

11:30 - 12:15 Lunsj

12:15 - Dialog og innspill

Beredskap i endring

Målestokken endres

Ny utdanning kunnskapsutvikling

Samlokaliserte nødsentraler

Færre og større brann- og redningsvesen

Nye beredskapsregioner

?

Nye distrikter

Vest

Illustrasjon: politiet.no

 Fra 27 til 12 politidistrikter – Politidirektoratet (POD) har foreslått administrasjonssteder

 110 (brann) og 112 (politi) samlokaliseres.

Samlokalisering med 113 utredes av HOD.

 Felles yttergrenser

 Stortingets vedtak 10. juni 2015 betyr

– Harmoniserte beredskapsgrenser – Nødmeldetjenesten skal forbedres – 12 nye lokale redningssentraler (LRS)

– Nye 110-regioner – yttergrense som politiet

Nye politidistrikter besluttet

– bredt flertall i Stortinget

Administrasjonssteder i nye politidistrikt

- forslag på høring

 Forslaget sendt ut på høring 05.10.15, høringsfrist gikk ut 17.11.15.

 Om administrasjonssted gjelder

– Politimesterens kontor og lederstøtte – Operasjonssentralen plasseres på

samme geografiske sted

– 110 og 112 samlokaliseres på administrasjonsstedet

 DSB håper at kommunene har avgitt høringsuttalelse.

Nye 110-regioner

- varsel på høring

 DSBs varsel om vedtak av nye 110-regioner sendt ut 06.10.15 - høringsfrist 10.12.15.

 Hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven § 16.

 110-regionene får sammenfallende yttergrenser med politidistriktene, samsvarer med Stortingets vedtak.

 Varsel av hvilke kommuner som vil bli pålagt å etablere 110-sentral i de nye 110-regionene sendes ut etter at POD har fattet endelig beslutning om

administrasjonssteder.

Forbedring av

nødmeldingstjenesten

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten

Overordnet målsetning

Å sikre at nødmeldingstjenesten klarer å utnytte de samlede ressursene mer effektivt og gi en mer brukerrettet

tjeneste med høyere kvalitet enn i dag.

 Programmet følger opp anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

 Det skal igangsettes aktiviteter som vil skape en tryggere og bedre nødmeldingstjeneste for publikum og nødstilte.

 Programmet eies av JD

 Deltagere i programmet er POD, Hdir, DNK og DSB.

 Programmet skal sikre nasjonalt og tverretatlig perspektiv på forbedringstiltak

Bilde: Colourbox

Program for forbedring av

nødmeldingstjenesten - aktiviteter

Pågående aktivitet, høst 2015

 Innhenting av informasjon og erfaringer om pågående forbedringsaktiviteter innenfor nødmeldingstjenesten

 Tverretatlig analyse av funn

 Vurdering av fremtidige forbedringstiltak med nasjonalt og tverretatlig perspektiv

Produkt Beslutningsgrunnlag til regjeringen om gjennomføring av anbefalte forbedringstiltak.

Områder for forbedring

Kapasitet Kompetanse Teknologi Forståelse av

lovverk

Styring og forvaltning

Organisering

Samlokalisering 110 og 112

Samlokalisering

- Overordnede føringer

«...det er et mål å samlokalisere nødmeldingssentralene for brann og politi i samme bygg, og slik at de dekker de samme geografiske områdene. ...»

(fra Stortingets behandling, Innst. 306 S (2014-2015), av Prop. 61 LS (2014-2015), (Nærpolitireformen))

«... brannvesenets 110-sentral følger de geografiske grensene til et politidistrikt, men samtidig slik at en 110-sentral kan omfatte mer enn ett politidistrikt. Departementet vil videreføre dette prinsippet ved

etableringen av nye politidistrikter. ...»

(Prop. 61 LS (2014-2015), (Nærpolitireformen))

Det er i forslag til statsbudsjett for budsjettåret 2016 (Prop. 1 S (2015- 2016)) lagt inn midler for gjennomføring av 1-3 samlokaliseringsprosesser i 2016.

DSB og POD har i fellesskap mottatt oppdrag om å starte planleggingsarbeidet. DNK skal bidra.

Bilde: Colourbox

Samlokalisering

- føringer for arbeidet

 I arbeidet med samlokalisering skal det skapes lokalt medeierskap og forankring til prosessene.

 Samlokalisering i 2016 vil gi nyttige erfaringer mtp.

praktiske løsninger og økonomi.

 Sentralene som samlokaliseres i 2016 skal gjennomføres med lokalt samtykke.

Bilde: Colourbox

Samlokalisering

- prosesser og forberedende arbeid

 I 2015 gjennomføres planleggingsarbeid og

forberedende aktivitet for gjennomføring av Stortingets vedtak.

 Dette innebærer blant annet

– Beskrivelse av flytteprosessene – Rekkefølge på gjennomføringen

– Beskrivelse og vurdering av økonomi – Identifisere behov i nye sentraler

– Kartlegging av behov for tilpasning av eksisterende tilgjengelig bygningsmasse

Bilde: Colourbox

Dimensjonerende forhold

- Samlokaliserte 110-sentraler

 Generell informasjon om dimensjonering av samlokaliserte 110-sentraler er utarbeidet.

 Informasjonen er formidlet til

– POD som ett av flere vurderingskriterier av

administrasjonsstedenes egnethet for samlokalisering – 110-sentralene (07.10.15)

 Notatet omhandler informasjon om OP-plasser, kvm i sentral og teknisk rom, generell informasjon om sentralene.

 Til grunn ligger følgende forhold:

– Beskrivelser, erfaringer og empiri knyttet til aktivitetsnivået i dagens sentraler

– En målsetting om å økt faglighet ved å legge til rette for et høyere aktivitetsnivå

– Tilrettelegge for mer effektiv drift av 110-sentralene

Samlokalisering i Tromsø

– første samlokaliseringsprosess med lokalt samtykke

 I 2016 et mål om å samlokalisere 1-3 sentraler med lokalt samtykke

 Samarbeidet med Tromsø 110-sentral om samlokalisering er startet opp

 DSB er i dialog med andre 110-sentraler for oppstart og sluttføring i 2016

 Arbeidet med samlokalisering vil foregå i nært samarbeid med de enkelte sentralene

Kompensasjonsordning

 Stortinget har vedtatt at det skal utformes et forslag til kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur. (Vedtak 645 i Stortinget, 2015)

 Ordningen skal ivareta kommuner som har investert i nye

nødmeldingssentraler etter 01.01.2010.

 DSB vil hente inn ekstern kompetanse for å utarbeide ordningen.

 Forslag til kompensasjonsordning skal overleveres JD 15.01.2016.

Om 110-sentralens lovpålagte oppgaver

 DSB er opptatt av at 110-sentralen oppfyller lovpålagte oppgaver slik det følger av brann- og

eksplosjonsvernregelverket.

 Sentrale oppgaver for en 110-sentral:

– Mottak av nødmeldinger – Trippelvarsling

– Utalarmering av innsatsstyrke

– Veiledning av nødstilte og innringer

– Faglig støtte til brann- og redningsvesenet

 Det er et krav om at nødmeldinger blir forsvarlig mottatt, registret og fulgt opp.

– Herunder loggføring

Tilleggstjenester

 110-sentralen kan løse andre oppgaver bestemt av kommunene.

– Flere 110-sentraler driver kommersielt

 DSB ønsker at 110-sentralene i hovedsak skal håndtere de lovpålagte nødrelaterte oppgavene.

 DSB forutsetter at den forretningsmessige driften i 110-sentralene drives i tråd med gjeldende lover og regler.

Beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og rednings- vesenet

Sentralt for kommunenes brannvern

1980 - 2015

1980-

2011 22. juli

2008 – Froland 1995

Dimensjonerings -forskriften 1995/96

St. meld 12: brann- og ulykkesalarmering

2002/03

Brann og eksplosjons- vernloven (dagens)

1990- ^2000-

2001-2003

110: reduksjon til 24

2000 Politireform 1987

Etabl. fagsentraler for nødmeldingstjenesten

1987 Brannlov

2010-

2015

Nærpolitireform 1990

FOBTOB 1980 og 90-tallet:

store branner i hotell, sykehjem og i passasjer- ferge. Mange døde.

2008-2009 St. meld nr. 8 om brannsikkerhet

2013 - Politianalysen og Brannstudien

Tilsyn med brann- og redningsvesenet

År Status Antall

2014 Gjennomført 20

2015 Gjennomført 30

2016 Planlagt 40

46 %

23 % 31 %

Avvik

Dimensjonering Overordnet innsatsledelse Øvelse

Tema og foreløpige funn

- Tilsyn 2015

 Dimensjonering av beredskapen

 Overordnet innsatsledelse - Enhetlig ledelsessystem (ELS)

 Øvelser

 Funn i 2015

– 35 avvik

– 16 anmerkninger

Det er lenge siden samarbeid ble lansert..

 Brannlovgivningen fra 1954 og fremover på 1970 tallet – Med departementets samtykke kan kommuner samarbeide

– Mener det er behov for interkommunalt samarbeid om oppgaveløsning

 Hyllandutvalget - NOU 1982 : 32 - Brannvesenets arbeidsoppgaver – Grunnlaget for Brannvernloven av 1987

 Samarbeid har vært tema i mange ti-år

– Kommunene har således hatt flere 10-år på å sikre samarbeid – Det har kun ca ¼ av kommunene gjort

– Vi ser nå på mulighetene for å operasjonalisere lovens krav om samarbeid

1970 tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000 ->

Må søke om å få lov Bør samarbeide Må samarbeide Skal samarbeide

3 koordineringsløp for brann – krevende å lede

ANNET FORURENSNING

REDNING

Direktorater

Kystverket

Staten

Den

kollektive

ledelse LRS - Politimester

Staten

Stab Staten

Innsatsleder Staten

Brann

Kommune

Helse

Staten

Orden

Staten

Sivilforsvaret

Staten

FORF

Frivillig

Forsvaret

Staten

HRS

Staten

Forurenser/skadevolder

Tittel

Kommune Kommune Kommune IUA

Interkommunalt

Kommunen

Etat

Etat Brann

Kommunal

krise

ledelse

Liv og helse

Dugnad og samvirke Politiet leder

Miljø

Forurenser aksjonerer Staten – IUA - kommune

Materielle verdier

Kommune

Fylkesmannen Regional stat

Dep:

Justis.

Dep:

Miljø Samferdsel

Flere dep

Direktorater

Ny organisering av brann- og redningsvesenet

 Ett eller flere brann- og redningsvesen innenfor de nye politidistriktene

 Utrede modeller for

samarbeid, organisering og styring

 Vurdere behovet for regelverksendringer

Føringer for oppdraget

 Ledelse på heltid

 Etablere fag- og kompetansemiljøer innen

– Forebygging

– Håndtering av hendelser – Samvirke

 Krav til innsatstid opprettholdes

 Bedre utnyttelse av ressurser lokalt, regionalt og nasjonalt

 Innenfor grenser til nye PD og 110-regioner

 Gjennomføres innenfor dagens kostnadsramme

Bilde: Colourbox

Ingen endring av lokal tilstedeværelse

 620 brannstasjoner

 Dagens krav til

innsatstid opprettholdes

 Lokal tilstedeværelse av brannmannskaper og ressurser er viktig for god beredskap

10 min innsatstid fra brannstasjon dekker 95 % av befolkningen

Nødanrop

Anrop besvares

Utalarmering

Innsats påbegynnes

Måles ikke idag

Måles idag

10 min innsatstid fra brannstasjon dekker 95 % av befolkningen

Nødanrop

Anrop besvares

Utalarmering

Innsats påbegynnes

Måles ikke idag

Måles idag

10 min innsatstid fra brannstasjon dekker 95 % av befolkningen

Nødanrop

Anrop besvares

Utalarmering

Innsats påbegynnes

Måles ikke idag

Måles idag

10 min innsatstid fra brannstasjon dekker 95 % av befolkningen

Nødanrop

Anrop besvares

Utalarmering

Innsats påbegynnes

Måles ikke idag

Måles idag

Arbeidsmetode

 Prosjektgruppe i DSB, e-post:

bnob@dsb.no

 Brannstudien ligger til grunn

 Involvering av relevante

aktører og kompetansemiljøer

 Arbeidet samkjøres med

andre pågående utredninger og prosesser som har

betydning for arbeidet

Bilde: Colourbox

Pilotprosjekt:

Bergensalliansen

 JD har besluttet å gi Bergensalliansen pilotstatus

 Hensikten er å teste ut modell(-er) for større brann- og redningsvesen før endelig beslutning om organisering tas

 Vilkår for deltagelse

– Ledelse på heltid

– Etablere fag- og kompetansemiljø – Positive deltagere

– Innenfor grensene for de nye PD – Kommunal involvering og deltagelse

 Prosess og utarbeidelse av endelig avtale igangsatt

 Det kan bli flere som får pilotstatus

Nødnett

Nødnett

 Eierskap til utstyr må avklares

– God forvaltning og utvikling krever avklart eierskap

 DSB er nasjonal brannmyndighet med ansvar for å påse at

– viktige operative hensyn er ivaretatt

– at kommunale brann- og redningsvesen utnytter investeringen

 DSB følger opp

– nasjonal helhet

– samarbeid på direktoratsnivå – regelverksutvikling

Bilde: hdo.no

Fagskole for brann

Formål for arbeidet med fagskole for brann

Økt samfunnssikkerhet , redusert

sårbarhet ^{og bedre} beredskap ^gjennom

styrking av brann- og redningsvesenets kompetanse til planlegging ^, forebygging

og håndtering ^og læring ^.

NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer

 Fremtidens utfordringer krever både mer breddekompetanse og mer spisskompetanse

 Brann- og redningsvesenene må ta større del i kommunenes helhetlige

arbeid med beredskap, risiko og sårbarhet

 Mer anvendelig personell med bredere kompetanse

 Større mangfold

 Åpen utdanning med rett til lån fra Lånekassen

Oppbygning studieløp

Utdanning for heltidspersonell

Utdanning for deltidspersonell

Beredskap 1 år

Forebygging 1 år

Nødalarmering 1 år

Brann, redning og sikkerhet 1 år

Relevant fagbrev / Generell studiekompetanse / Realkompetanse

Fagskole

Beredskap Forebygging 1 år

Nødalarmering 1 år

Brann, redning og sikkerhet 1 år

Emner deltid

Emner deltid

Heltidsstudiet

- Hovedtyngden i Tjeldsund

- En del teoriundervisning i Harstad - Nødalarmering i Stavern

Deltidsstudiet

- Nettbasert teoriundervisning - Regional/lokal praksis

Fleksibilitet i

gjennomføring

Effekter

Samfunn

• Bedre beredskap

• Redusert sårbarhet

• Bedre samvirke

• Økt læringsevne

• Mer effektiv styring av utdanningen

Brann- og redningsvesen, kommunen som helhet

• Jevnere og høyere kompetansenivå

• Mer anvendbart personell

• Høyere kvalitet på ROS-arbeid

• Mer effektive

forebyggende tiltak

• Økt håndteringsevne

Student

• Breddekompetanse

• Spisskompetanse

• Attraktive på arbeidsmarkedet

• Mer tilgjengelig utdanning

Effektmåling gjennom ulike perspektiver

Lærere

Brann- og rednings-

vesen

Student Kommune

Samarbeids- partnere

Utdanning

Tiltakene

operasjonaliseres nå….

 Kommunene er sentrale parter i de fremtidige endringene

 Informasjon, engasjement og deltagelse er

forutsetninger for gode prosesser

Nye distrikter

Vest

Illustrasjon: politiet.no