N ORSK L OVTIDEND

(1)

Nr. 3 - 2006 Side 193 - 385

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 3

Utgitt 21. september 2006

(2)

Innhold

Side Forskrifter

2004

Juni 22. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Vestvågøy (Nr. 1917)...193

Feb. 12. Forskrift om fredningstid for fiske etter rødspette (gullflyndre) i Borgenfjorden, Nord- Trøndelag (Nr. 1918)...193

2006 Mai 8. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Træna (Nr. 558) ... 194

Mai 11. Forskrift om hundehold, Porsanger (Nr. 559) ...194

Mai 19. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Harstad (Nr. 560) ... 195

Mai 29. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Buskerud (Nr. 562)... 196

Feb. 16. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rakkestad (Nr. 575)...199

April 26. Forskrift om adgang til jakt på elg og fastsetting av minsteareal, Bjarkøy (Nr. 576) ...201

April 27. Forskrift for husholdningsavfall, Skånland (Nr. 577)... 202

April 27. Forskrift for tømming av slamavskiller, privet, tette tanker mv. og slamgebyr, Skånland (Nr. 578) ...206

April 27. Forskrift for innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Skånland (Nr. 579) ...207

April 27. Forskrift for hjemmekompostering av matavfall, Skånland (Nr. 580)...208

April 27. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Skånland (Nr. 581)...209

Mai 22. Forskrift om jakttid på hjort, Stryn (Nr. 584)...210

Mai 22. Forskrift for husholdningsavfall, Horten (Nr. 585)...210

Mai 26. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900, Bergen (Nr. 586)...215

Mai 30. Forskrift om bandtvang for hund, Vågå (Nr. 587)...217

Mai 31. Forskrift til fredning av bygninger og anlegg i Verneplan for Karljohansvern Orlogsstasjon, Horten (Nr. 588)... 217

April 25. Forskrift om utvidet elg- og beverjakt, Tynset (Nr. 604) ... 221

Mai 4. Forskrift om båndtvang for hunder ved lysløypetraseen ved Sørvågvannet, Moskenes (Nr. 605) ...221

Mai 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sokndal (Nr. 606) ...221

Mai 15. Forskrift om bruk og orden i Hvaler havnedistrikt, Hvaler (Nr. 607) ...222

Mai 23. Forskrift om frist for å spre gjødselvarer av organisk opphav uten nedmolding, Gjemnes (Nr. 608) ...227

Mai 23. Forskrift om åpning av jakt på elg i ytre del av Gjemnes (Nr. 609)...227

Juni 1. Forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Eidskog (Nr. 610) ... 227

Juni 6. Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag (Nr. 611)...228

Juni 9. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Nesseby (Nr. 614) ...231

Juni 19. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde EN R366 i forbindelse med Kroningsjubileet 2006, Trondheim (Nr. 650)...234

Juni 19. Forskrift om tilskot til generelle miljøtiltak for landbruket i Sogn og Fjordane (Nr. 652)...236

Juni 19. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 3, Fredrikstad (Nr. 653) ...238

Juni 19. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 4 og 402, Røyken (Nr. 654)... 239

Juni 19. Forskrift om hundehald, Fræna (Nr. 655)...239

Juni 20. Forskrift om miljøtilskudd i Nordland (Nr. 656)...240

Mars 26. Forskrift om adgang til jakt på hjort, Åmot (Nr. 711) ... 241

Mars 26. Forskrift om jakttid på hjort, Åmot (Nr. 712)...242

Juni 6. Forskrift om frist for spreiing av husdyrgjødsel, Stryn (Nr. 713) ...242

Juni 8. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, Tingvoll (Nr. 714)...242

Juni 19. Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark (Nr. 715)...242

Juni 19. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Horten (Nr. 716) ... 245

Juni 19. Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker, Hamar (Nr. 717)...246

Juni 19. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hamar (Nr. 718)...247

Juni 19. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Hamar (Nr. 719) ...250

Juni 21. Forskrift om havneavgifter, Hvaler (Nr. 720) ...250 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 1, fredning av

(3)

Hitterødbekken naturreservat, Porsgrunn (Nr. 794)... 254 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 2, fredning av

Tangendammen dyrefredningsområde, Porsgrunn (Nr. 795)...255 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 3, fredning av

Kjørholt dyrefredningsområde, Porsgrunn (Nr. 796) ... 256 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 4, fredning av

Stranda naturreservat, Porsgrunn (Nr. 797)...257 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 5, fredning av Hellås

naturreservat, Porsgrunn (Nr. 798)... 258 Juni 30. Forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 6, fredning av

Ørstvethalvøya plante- og dyrefredningsområde, Porsgrunn (Nr. 799) ...259 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 7, fredning av

Risøya plantefredningsområde, Porsgrunn (Nr. 800)... 260 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 8, fredning av

Blekebakken naturreservat, Porsgrunn (Nr. 801)...261 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 9, vern av Langøya

landskapsvernområde med plante- og dyrelivsfredning, Bamble (Nr. 802)... 262 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 10, fredning av

Gjermundsholmen naturreservat, Bamble (Nr. 803) ... 263 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 11, fredning av

Krogshavn plantefredningsområde, Bamble (Nr. 804)... 265 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 12, fredning av

Stokkeåsen naturminne, Bamble (Nr. 805) ...266 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 13, fredning av

Åbyelva naturreservat, Bamble (Nr. 806) ...266 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 14, fredning av

Gårdemma naturreservat, Bamble (Nr. 807) ...268 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 15, fredning av

Baneåsen plantefredningsområde, Bamble (Nr. 808)... 269 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 16, fredning av

Valberg naturreservat, Kragerø (Nr. 809)...270 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 17, fredning av

Malmhella plantefredningsområde, Kragerø (Nr. 810) ... 271 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 18, fredning av

Ødegården naturreservat, Kragerø (Nr. 811) ...272 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark vedlegg 19, fredning av

Hellesengtjenna naturreservat, Kragerø (Nr. 812)...273 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 20, fredning av Berg

plante- og dyrefredningsområde, Kragerø (Nr. 813) ... 274 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 21, fredning av

Bråtane naturminne, Kragerø (Nr. 814)...276 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 22, fredning av

Kammerfossåsen naturreservat, Kragerø (Nr. 815) ... 276 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 23, fredning av

Frydensborg plante- og dyrefredningsområde, Kragerø (Nr. 816) ...278 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 24, fredning av

Sandbakken naturreservat, Kragerø (Nr. 817) ...279 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 25, fredning av

Brattøykollen naturreservat, Kragerø (Nr. 818)...280 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, vedlegg 26, fredning av

Storkollen naturreservat, Kragerø (Nr. 819)...281 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 1, vern av Sandebukta

landskapsvernområde, Sande (Nr. 820)...282 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 2, fredning av

Kommersøya naturreservat, Sande (Nr. 821) ...285 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 3, fredning av Bogen

naturreservat, Holmestrand (Nr. 822)...286 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 4, vern av Mulåsen

naturreservat, Re (Nr. 823) ...287 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 5, fredning av

Falkensten naturreservat, Horten (Nr. 824) ...289 Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 6, fredning av

(4)

naturreservat, Horten (Nr. 826)... 291

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 8, fredning av Mellomøya plantefredningsområde, Horten (Nr. 827)... 292

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 9, fredning av Karljohansvern plante- og dyrefredningsområde, Horten (Nr. 828)...294

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 10, fredning av Reverompa plantefredningsområde, Horten (Nr. 829)... 295

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 11, fredning av Adalstjern naturreservat, Horten (Nr. 830) ...296

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 12, fredning av Bliksekilen naturreservat, Tønsberg (Nr. 831)...297

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 13, fredning av Karlsvika plantefredningsområde, Tønsberg (Nr. 832) ... 298

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 14, fredning av Østre Bolæren plantefredningsområde, Nøtterøy (Nr. 833) ... 299

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 15, vern av Ormø– Færder landskapsvernområde, Nøtterøy og Tjøme (Nr. 834)...301

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 16, vern av Rød– Dirhue landskapsvernområde, Tjøme (Nr. 835)...304

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 17, fredning av Moutmarka naturreservat, Tjøme (Nr. 836) ...306

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 18, fredning av Sønstegård plante- og dyrefredningsområde, Tjøme (Nr. 837)...307

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 19, fredning av Pirane naturreservat, Tjøme (Nr. 838)... 309

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 20, fredning av Østre Bustein naturreservat, Tjøme (Nr. 839)...310

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 21, fredning av Melsom plante- og dyrefredningsområde, Stokke (Nr. 840)...311

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 22, vern av Langø landskapsvernområde, Stokke og Sandefjord (Nr. 841) ... 312

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 23, fredning av Holtan plantefredningsområde, Sandefjord (Nr. 842) ... 314

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 24, fredning av Massåsen dyrefredningsområde, Larvik (Nr. 843) ...315

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 25, fredning av Askvikmyra naturreservat, Larvik (Nr. 844) ...316

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 26, vern av Vikerøya landskapsvernområde, Larvik (Nr. 845) ...317

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 27, forskrift om vern av Malmøya naturreservat, Larvik (Nr. 846) ...320

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 28, fredning av Ringane naturreservat, Larvik (Nr. 847)...321

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 29, fredning av Sandvikbukta plantefredningsområde, Larvik (Nr. 848) ... 322

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 30, fredning av Hummerbakken naturreservat, Larvik (Nr. 849)...323

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 31, fredning av Kinnhalvøya naturreservat, Larvik (Nr. 850)...324

Juni 30. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 32, fredning av Styggås naturreservat, Larvik (Nr. 851)...325

Juni 13. Forskrift om område for og bruk av vasscooter i hamnebassenget, Flora (Nr. 896)...326

Juni 15. Forskrift om tilskot til miljøtiltak i jordbruket i Rogaland (Nr. 897)...327

Juni 15. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås, Askøy (Nr. 898)...330

Juni 20. Forskrift for husholdningsavfall, Andebu (Nr. 899) ... 331

Juni 21. Forskrift for husholdningsavfall og slam, Stor-Elvdal (Nr. 900)...336

Juni 22. Forskrift om jakt etter elg, hjort og rådyr, Skjåk (Nr. 901)...341

Juni 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ballangen (Nr. 904)...343

Juni 30. Forskrift om politivedtekt, Nannestad (Nr. 905) ...344

Juli 4. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark (Nr. 906) ... 346

(5)

Juli 4. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer mv. av organisk opphav på eng, Ørsta

(Nr. 907) ...348

Juli 5. Forskrift om utvida opningstid etter serveringslova, Stryn (Nr. 910) ...350

Juli 7. Forskrift om politivedtekt, Vågå (Nr. 912)...351

Juli 7. Forskrift om politivedtekt, Lenvik (Nr. 913)...353

Juli 10. Forskrift om etablering av midlertidige restriksjonsområde EN R178 i forbindelse med Norwegian Grand Prix 2006, Arendal (Nr. 914)...356

Juli 11. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 37, 38 og 41, Hitra (Nr. 916) ...357

Juni 15. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Trondheim (Nr. 944)...358

Juni 22. Forskrift for hushaldsavfall, Haram (Nr. 946)...361

Juni 29. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus (Nr. 948) ...364

Juli 14. Forskrift om tidlig jaktstart på grågås i deler av Sør-Trøndelag (Nr. 950)... 365

Juli 21. Forskrift om jakttider og døgnregulering av jakt etter grågås for kommunane Haram og Sandøy (Nr. 951)...365

Mai 4. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningslov § 86a, jf. § 107 og § 74 nr. 2 om skilt og reklameinnretningar i Voss (Nr. 969) ...366

Mai 15. Forskrift for innsamling av husholdningsavfall, Eigersund (Nr. 970)...368

Mai 15. Forskrift for tømming av slam fra sanitæranlegg, Eigersund (Nr. 971)...372

Juni 13. Forskrift om hundehald, Tokke (Nr. 972) ...377

Aug. 16. Forskrift om politivedtekt, Porsanger (Nr. 987) ...379

Juni 1. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Re (Nr. 1000)... 382

Juni 20. Forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsvann, Lier (Nr. 1001)...382

Juli 6. Forskrift om regulering av ferdselen på deler av Vestre Bolærne, Nøtterøy (Nr. 1002)...384

Endringsforskrifter 2006 Mai 3. Endr. i forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo (Nr. 557)...193

Mai 24. Endr. i forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland (Nr. 561)...195

Mai 11. Endr. i vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Fredrikstad (Nr. 582) ... 209

Mai 18. Endr. i forskrift om sals-, skjenke- og opningstider, Lindås (Nr. 583) ...210

Juni 7. Endr. i forskrift om fredning for Langøya naturreservat, Våle (Nr. 612) ... 230

Juni 14. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hyllestad (Nr. 651) ...235

Juni 21. Endr. i forskrift om skjenke- og opningstider, Osterøy (Nr. 721)...253

Juni 27. Endr. i forskrift om fredingssoner og nedsenking av garn i sjø, Rogaland (Nr. 722) ...253

Juni 26. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Lebesby (Nr. 902) ...341

Juni 26. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørøysundet, Hammerfest (Nr. 903)...342

Juli 5. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Tingvoll, Halsa, Tustna og Surnadal (Nr. 908) ...348

Juli 5. Endr. i forskrift om fredningstid for rødspette (gullflyndre) i Borgenfjorden, Nord- Trøndelag (Nr. 909)...349

Juli 6. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kvam, Kvinnherad og Tysnes (Nr. 911)...350

Juli 10. Endr. i forskrift om vedtekter for byrådsdannelser i Oslo (Nr. 915)...357

Juni 21. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vefsn (Nr. 945)... 361

Juni 26. Endr. i forskrift om fiske ved inntak og avløp fra kraftverk, vannverk m.m., Sør- Trøndelag (Nr. 947)...363

Juli 10. Endr. i forskrift om typiske turiststeder, Kragerø (Nr. 949) ...365

Aug. 9. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 50, Eggum naturreservat, Vestvågøy (Nr. 973) ...378

Aug. 21. Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann i kommunene Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Gjesdal, Bjerkreim, Lund, Sokndal, Haugesund, Karmøy, Bømlo, Stord, Fitjar, Ølen, Sveio, Vindafjord, Tysvær, Bokn, Tysnes, Austevoll, Fjell, Sund, Bergen, Fusa, Gulen, Os, Kvinnherad, Masfjorden, Lindås, Austrheim, Radøy, Meland, Øygarden, Askøy, Osterøy, Samnanger og Etne (Nr. 988) ) ... 381

Aug. 29. Endr. i forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og dyrelivsfredning, Arendal (Nr. 1005)...384

(6)

Juni 8. Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for bebygd eiendom, Lødingen (Nr. 613) ...230 Aug. 3. Opph. av forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende delegering av vedtaksmyndighet

ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger til fagbyråden i Oslo (Nr. 952) ... 366 April 6. Vedtekter for kyrkjegardane i Gjesdal (Nr. 986) ...378 Aug. 17. Opph. av forskrift etter konsesjonslova, Ulvik (Nr. 1003) ...384 Aug 24. Ikrafttr. av forskrift om endring i forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo

(Nr. 1004) ... 384 Rettelser

Nr. 7/1989 s. 190 (i forskrift 7. juli 1989 nr. 624 om grenser i sjøen for Tromsø

havnedistrikt, Troms)...385 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ...4. omslagsside

(7)

3. mai Nr. 557 2006 193 Norsk Lovtidend

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 21. september 2006 Nr. 3

22. juni Nr. 1917 2004

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Vestvågøy kommune, Nordland.

Fastsatt av Vestvågøy kommunestyre 22. juni 2004 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) kap. 11. Kunngjort 8. juni 2006.

I

Vestvågøy kommune har fastsatt forskrift for vann- og avløpsgebyrer. Forskriften kan fåes ved henvendelse til Vestvågøy kommune eller den finnes utlagt på kommunens hjemmeside http://www.vestvagoy.kommune.no .

II Forskriften trer i kraft 1. januar 2005.

12. feb. Nr. 1918 2004

Forskrift om fredningstid for fiske etter rødspette (gullflyndre) i Borgenfjorden, Nord-Trøndelag.

Fastsatt av Fiskeridepartementet 12. februar 2004 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4. Kunngjort 13. juli 2006.

§ 1. Det er forbudt å drive fiske etter rødspette (gullflyndre) i Borgenfjorden i Nord-Trøndelag fylke i sjøområdet innenfor en rett linje mellom Høsholmen og Kvamsholmen i perioden fra 1. mars til og med 30. juni hvert år.

§ 2. Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelser i denne forskrift straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks.

3. mai Nr. 557 2006

Forskrift om endring i forskrift om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune, Oslo.

Fastsatt av Bystyret i Oslo 3. mai 2006 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6.

Kunngjort 1. juni 2006.

I

I forskrift 7. mai 2003 nr. 1895 om tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune, Oslo, gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt fjerde ledd skal lyde:

Forskriften gjelder ikke for boliger som bydelene og Ungbo ikke ønsker å disponere, og som det ikke er hensiktsmessig å selge eller tilpasse. Det forutsettes imidlertid at øvrige bydeler gjøres kjent med og tilbys eventuelle ledige boliger før boliger unntas fra forskriften.

§ 12 nytt fjerde ledd skal lyde:

Ved utleie i henhold til forskriften § 2 fjerde ledd skal det inngås tidsbestemt leieavtale.

II Endringene trer i kraft fra det tidspunkt byrådet bestemmer.

(8)

8. mai Nr. 558 2006

Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Træna kommune, Nordland.

Fastsatt av Træna kommunestyre 8. mai 2006 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1.

juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 11. Kunngjort 1. juni 2006.

I

Træna kommune har fastsatt forskrift for vann- og avløpsgebyrer. Forskriften kan fåes ved henvendelse til Træna kommune eller den finnes utlagt på kommunens hjemmeside http://www.trana.kommune.no .

II Forskriften trer i kraft 1. januar 2007.

11. mai Nr. 559 2006

Forskrift om hundehold, Porsanger kommune, Finnmark.

Fastsatt av Porsanger kommunestyre 11. mai 2006 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Kunngjort 1. juni 2006.

§ 1. Formål

Porsanger kommune vil gjennom denne forskriften bidra til å

– fremme et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensynet til trygghet og – forebygge konflikter mellom hundeeiere og allmennheten

– forhindre skremmende atferd fra hunder – forhindre at hund jager bufe på beite.

§ 2. Virkeområder

Forskriften gjelder alle som bor eller oppholder seg i Porsanger kommune. Forskriften er et tillegg til bestemmelser i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven).

§ 3. Definisjoner

Hundeholder: den som eier eller har omsorgen for hund for kortere eller lengre periode.

Hunder i tjeneste: politihunder, rednings- og ettersøkshunder, servicehunder, førerhunder, gjeterhunder.

Bufe: storfe, sau, hest og gris.

§ 4. Båndtvang

I Porsanger kommune er det båndtvang i perioden 1. april – 30. oktober.

I tillegg er det gjennom hele året båndtvang i sentrum, i boligfelt, på idrettsanlegg, i lysløyper i bruksperiode, i utmark der bufe beiter og på kirkegårder.

Unntatt fra bestemmelser om båndtvang er:

– hunder i tjeneste eller under organisert trening

– hunder som i følge med eier eller besitter benyttes under lovlig jakt eller jakthundtrening.

§ 5. Områder der hunder ikke skal ha eller skal ha begrenset adgang a) ikke adgang til offentlige bygg

b) ikke adgang til skolegårder eller barnehager i deres åpningstid uten etter avtale med den ansvarlige for eiendommen.

Unntatt fra bestemmelsene er hunder i tjeneste.

§ 6. Renhold

Hundeholdere forplikter å straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg.

Såkalte hundeposer skal ikke kastes i naturen.

§ 7. Friområder

I Lemmivaara tillates løsslipp av hunder i følge med eier.

Bestemmelser om kontroll over hunden vil gjelde.

§ 8. Om ekstraordinær båndtvang

Rådmann er delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om ekstraordinær båndtvang eller dispensasjoner fra denne forskrift.

Ved innføring av ekstraordinær båndtvang vil det jf. hundelovens § 9 bokstav f ikke være anledning til å gjøre dispensasjoner for jakt, jaktprøver og jakthundtrening.

§ 9. Hundehold i boligområder

Hundehold i boligområder skal ivareta hensyn til alminnelig ro og orden og ikke være til unødig sjenanse for andre.

(9)

24. mai Nr. 561 2006 195 Norsk Lovtidend

§ 10. Innbringing av hund

Hundeholder eller besitter er ansvarlig for å dekke omkostninger som påløper i forbindelse med innbringing av hund.

§ 11. Sanksjoner og straff

Etter § 28 i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) straffes overtreden av denne forskrift eller vedtak hjemlet i forskriften med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

§ 12. Ikrafttreden

Forskriften gjøres gjeldende fra 1. juli 2006. Fra samme dato oppheves forskrift 16. mai 2003 nr. 611 om båndtvang for hund, Porsanger kommune, Finnmark.

19. mai Nr. 560 2006

Forskrift om adgang til jakt etter elg, Harstad kommune, Troms.

Fastsatt av Harstad kommune, viltnemnda, 19. mai 2006 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 1. juni 2006.

I Det er adgang til jakt etter elg i hele Harstad kommune.

II

Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er 5.000 daa.

III

Denne forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Harstad kommune i forskrift 8.

mai 2001 nr. 489 om adgang til jakt etter elg, Harstad, Tromsø, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Tranøy, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gáivuotna Kåfjord og Skjervøy kommuner, Troms.

24. mai Nr. 561 2006

Forskrift om endring i forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland.

Fastsett av Fylkesmannen i Rogaland 24. mai 2006 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. forskrift 20.

juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2, jf. delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337. Kunngjort 1. juni 2006.

I

I forskrift 1. mars 2004 nr. 521 om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland, blir det gjort følgjande endringar:

Heimelsfeltet skal lyde:

Fastsett av Fylkesmannen i Rogaland 1. mars 2004 med heimel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2, jf. delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337.

I § 2 skal det i kolonnen Fisketid for Bjerkreimselva endrast til «1. juni – 20. september, sjå § 7a»

I kolonnen Fisketid skal det for Espedalselva endrast til «1. juni – 31. aug., torsdag til og med søndag, sjå § 8»

I kolonnen Fisketid skal det for Jørpelandselva endrast til «15. juli – 7. sep., fredag til og med søndag, sjå § 8»

I kolonnen Fisketid skal det for Lyseelva endrast til «15. juni – 30. september, sjå § 7b»

I kolonnen Fisketid skal det for Suldalslågen endrast til «5. juli – 30. september, sjå § 7c»

Noverande § 7 blir oppheva og erstatta med:

§ 7a. Særlege reglar for Bjerkreimselva

I Bjerkreimselva er det som ei prøveordning opna for eit avgrensa fiske i perioden 1. juni til og med 14. juni. I denne perioden er døgnkvoten 2 laks og/eller sjøaure.

§ 7b. Særlege reglar for Lyseelva

I Lyseelva er det ein total fangstkvote på 40 villaks og/eller 150 sjøaure. Når kvoten er nådd blir elva stengd for fiske.

(10)

§ 7c. Særlege reglar for Suldalslågen

I Suldalslågen er fisketida nedanfor Sandsfossen frå og med 5. juli til og med 20. september. Ovanfor Sandsfossen er fisketida frå og med 15. juli til og med 30. september.

I Suldalslågen er det ikkje tillate å fiske med makk.

For villaks lengre enn 75 cm er det ein døgnkvote på 1 fisk. Når kvoten er nådd skal fanga villaks lengre enn 75 cm straks setjast ut att i elva mest mogleg uskadd. Utsetjingspåbodet gjeld ikkje for laks som er merka, fettfinneklipt eller har uomtvistelege ytre kjenneteikn på å vere rømd oppdrettslaks.

Det er opna for fangst av innlandsaure ovanfor Sandsfossen frå og med 1. mai fram til laksesesongen sluttar.

§ 8 blir oppheva.

§ 9 til § 13 skal endras til § 8 til § 12.

II Endringane trer i kraft straks.

29. mai Nr. 562 2006

Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Buskerud.

Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 29. mai 2006 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18, jf. delegeringsvedtak 14.

desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 1. juni 2006.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Forskriftens formål

Denne forskriften fastsetter produsentrettede tilskuddsordninger slik de er definert i Regionalt miljøprogram for jordbruket i Buskerud. Forskriftens tilskuddsordninger har til formål å redusere forurensning fra jordbruket samt ivareta og utvikle kulturlandskapet.

§ 2. Forskriftens virkeområde

Denne forskriften gjelder for tiltak i Buskerud fylke.

§ 3. Grunnvilkår Tilskudd kan gis til:

a) Foretak som fyller vilkåra for produksjonstilskudd i jordbruket i henhold til gjeldende forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket.

b) Godkjente beitelag, jf. § 16.

Søkere må for øvrig oppfylle de særlige vilkår som er fastsatt for den enkelte tilskuddsordning.

Kapittel 2. Tilskudd til endret jordarbeiding

§ 4. Tilskuddsordningens formål

Formålet med tilskuddsordningen er å unngå eller redusere jordarbeiding om høsten for å redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer fra jordbruksareal.

§ 5. Tilskuddsordningens virkeområde m.m.

Det kan gis tilskudd til:

a) Areal som ikke jordarbeides om høsten (stubbåker). Ordningen omfatter korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand der bare de overjordiske deler høstes.

b) Lett høstharving på arealer med vekster som nevnt under bokstav a.

Det kreves minimum 30% halmdekning i overflata etter harving.

c) Høstkorn som sås i stubbåker med direktesåmaskin uten forutgående jordarbeiding.

d) Tilsåing med fangvekster på arealer hvor det tidligere er høstet grønnsaker.

d) Grasdekte vannveier/striper i åkerarealer og ompløyd eng.

Areal som nyttes til høstkorn eller høstsådde oljevekster, og som ikke omfattes av bokstav b) eller c), er ikke tilskuddsberettiget.

Engarealer omfattes ikke av ordningen. Korn med gjenlegg er å betrakte som engareal etter at kornet er høstet.

§ 6. Særlige bestemmelser om grasdekte vannveier

Tiltaket etter § 5 bokstav e) omfatter grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget (dråg) og striper tilsådd med gras på tvers av fallet i lange hellinger, med hensikt å bryte opp helningslengden.

Tiltaket skal tilpasses behovet på stedet, men må minimum ha en bredde på 8 meter.

Grasveksten må være godt etablert og gi god beskyttelse mot erosjon. Arealet må ikke pløyes, jordarbeides på vanlig måte eller sprøytes om høsten.

(11)

29. mai Nr. 562 2006 197 Norsk Lovtidend Det kan gis tilskudd til permanente anlegg eller til anlegg som tilsås hvert år.

For tiltak etter § 5 bokstav a) (stubbåker) med grasdekte vannveier/grasdekte striper, kan det gis tilskudd både for utsatt jordarbeiding til våren og for tilsåing med gras.

§ 7. Særlige vilkår for tilskudd

Søknaden må omfatte de mest erosjonsutsatte åpenåkerarealene på eiendommen. Det kan likevel aksepteres at en begrenset del av de mer erosjonsutsatte arealer jordarbeides om høsten dersom det gjøres på en miljømessig forsvarlig måte. Søknaden kan avslås dersom det på landbrukseiendommen er åpent åkerareal som er vesentlig mer erosjonsutsatt enn det omsøkte.

Arealet kan ikke pløyes eller jordarbeides før tidligst 1. mars året etter at tilskuddet ble innvilget. Halmen kan ikke brennes om høsten.

Kapittel 3. Tilskudd til ugrasbekjempelse uten bruk av kjemiske plantevernmidler

Formålet med tilskuddsordningen er å redusere forbruket av plantevernmidler.

§ 9. Tilskuddsordningens virkeområde

Tilskuddsordningen omfatter arealer som nyttes til vårkorn, høstkorn, erter, potet, grønnsaker, frukt- og bær. Det kan gis tilskudd til følgende driftsopplegg:

a) Ugrasharving b) Radrensing

c) Andre ikke kjemiske metoder som termisk behandling, luking o.l.

Arealer hvor ikke kjemisk ugrasbekjempelse benyttes må dokumenteres i plantevernjournalen og kartfestes.

Kjemisk ugrasbekjemping i vekstperioden er ikke tillatt. Det kan søkes om dispensasjon for kjemisk bekjempelse av floghavre med spesialmidler. Dispensasjonssøknaden skal sendes kommunen som avgjør søknaden.

Kapittel 4. Tilskudd til andre tiltak mot forurensing

Formålet med tilskuddsordningen er å redusere erosjon, avrenning av næringsstoffer, jordpartikler og plantevernmidler til vassdrag.

Det kan gis tilskudd til dyrka og overflatedyrka jord som grenser mot vassdrag lokalt eller regionalt prioritert av Fylkesmannen. Tiltakene innbefatter vegetasjonssoner, fangdamarealer, jordstrukturarealer, stell av ravinedaler og andre tiltak som fylkesmannen finner å kunne godkjenne.

Arealene skal prioriteres ut fra avrenningsfare og forhold på stedet. Arealene skal kartfestes. Miljøplan trinn 2 kreves for følgende tiltak:

a) Vegetasjonssoner b) Fangdamarealer c) Stell av ravinedaler.

Arealer som medgår til vegetasjonssoner, fangdammer og stell av ravinedaler skal ikke gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det kan gjøres unntak for stubbebehandling med glyfosat i etableringsfasen. Dette skal beskrives og godkjennes i miljøplan trinn 2.

Kapittel 5. Tilskudd til organisert beitebruk

Formålet med tilskuddsordningen er å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme/opprettholde de særegne kulturlandskapene på utmarksbeiter.

Det kan gis tilskudd til beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark. Ordningen omfatter alle besetninger og dyreslag som faktisk bruker utmarka til beiting, herunder også melkende dyr og hest. Omfattet er også besetninger som beiter for seg i egne utmarksområder, eksempelvis seterområder eller andre kulturlandskapsmessige verdifulle områder.

Tilskuddet beregnes etter antall hjemsankede beitedyr som i løpet av sommerhalvåret har beitet minimum 8 uker i utmark. Tilskudd gis kun til dyr tilhørende de av beitelagets medlemmer som fyller grunnvilkåra for produksjonstilskudd i jordbruket.

Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret og godkjent av Fylkesmannen i Buskerud. Godkjenningen skjer etter nærmere retningslinjer utarbeidet av Fylkesmannen.

(12)

Det skal føres tilsyn med beitedyrene minimum to ganger pr. uke i beitesesongen. Tilsynet må kunne dokumenteres.

Kapittel 6. Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon

Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon, vedlikeholde et variert landskapsbilde og beholde artsmangfoldet.

Det kan gis tilskudd til ordinær seterdrift med melkeproduksjon.

Hoveddelen av foretakets melkeproduksjon må skje på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret.

Produksjonen må skje innenfor kvote eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk.

Det må være hus på setra som kan nyttes til overnatting.

De krav som til enhver tid stilles av det lokale Mattilsynet må være tilfredsstilt.

Kapittel 7. Tilskudd til skjøtsel av dyrka jord i fjellet

Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde arealbruken i fjellet for å ivareta kulturlandskapet og imøtekomme behovet for fôr.

Det kan gis tilskudd til fulldyrka- og overflatedyrka arealer som er større enn 5 dekar, ligger over vernskoggrensen og høyere enn den faste bosetningen i området.

Avlingen fra det aktuelle arealet må høstes som høy, surfôr eller beites. Arealer som ligger nærmere eiendommen enn 5 kilometer, er ikke berettiget tilskudd. Et foretak kan ikke motta tilskudd etter forskriftens kapittel 8 og 9 når det søkes tilskudd fra kapittel 7.

Kapittel 8. Tilskudd til skjøtsel av brattlendt kulturlandskap.

Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene.

Det kan gis tilskudd til arealer i drift som foretaket disponerer.

Arealet må ha en helning på 1:5 eller brattere. Et foretak kan ikke motta tilskudd etter forskriftens kapittel 7 og 9 når det søkes tilskudd fra kapittel 8.

Kapittel 9. Tilskudd til skjøtsel av utvalgte arealer i kulturlandskapet

Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde et åpent og variert landskapsbilde og et biologisk mangfold der dette er i landbrukets eller samfunnets interesse.

§ 27. Tilskuddsordningens virkeområde Det kan gis tilskudd til områder som:

a) gir utsyn mot vassdrag og sjøer b) gir innsyn til kulturminner

c) gir innsyn til freda og verneverdige bygninger d) har landskapsbilder av allmenn interesse e) gir åpninger og variasjoner i kulturlandskapet f) er viktig for bevaring av biologisk mangfold.

Tiltaket skal være innenfor område prioritert av Fylkesmannen. Tiltaket bør ses i sammenheng med ordningen

«Spesielle miljøtiltak i jordbruket» (SMIL).

Foretaket skal ha miljøplan trinn 2. Skjøtselen skal gjøres enten ved husdyrbeiting, slått eller manuell rydding.

Et foretak kan ikke motta tilskudd etter forskriftens kapittel 7 og 8 når det søkes tilskudd fra kapittel 9.

(13)

16. feb. Nr. 575 2006 199 Norsk Lovtidend

Kapittel 10. Generelle bestemmelser

§ 29. Satser og retningslinjer

Fylkesmannen fastsetter satser, soner og definisjoner og gir utfyllende retningslinjer for den enkelte tilskuddsordning som hjemles i denne forskriften.

§ 30. Søknad og utbetaling

Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av fylkesmannen.

Årlig søknadsfrist for tilskuddsordninger etter denne forskriften er 20. september. For tilskudd til organisert beitebruk etter kapittel 5 er fristen 1. november.

Innvilget tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som framsatte søknaden. Beregnet tilskudd mindre enn kr 300,– utbetales ikke.

Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.

§ 31. Administrasjon og klage

Vedtak om tilskudd fattes av kommunen.

Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften.

Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning.

§ 32. Opplysningsplikt og kontroll

Foretak som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever.

Kommunen, fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskudd etter denne forskriften.

Kontroll kan også foretas ved telling og måling.

§ 33. Avkorting ved feil opplysninger

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettelig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville ha dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.

§ 34. Avkorting ved brudd på regelverk

Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.

§ 35. Beregning og innkreving av avkortingsbeløp mv.

Differanse mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 36 og § 37, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget.

Til avkortingsbeløpet som nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet.

Krav fra offentlige myndigheter som utspringer i foretakets jordbruksvirksomhet, kan motregnes i senere utbetalinger av regionale miljøtilskudd til foretaket.

§ 36. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juni 2006. Samtidig oppheves forskrift 3. mai 2005 nr. 448 om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud.

16. feb. Nr. 575 2006

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rakkestad kommune, Østfold.

Fastsatt av Rakkestad kommunestyre 16. februar 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 8. juni 2006.

§ 1. Formål

Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

§ 2. Virkeområde

Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.

I denne forskrift menes med:

(14)

a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs.

b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.

§ 5. Unntak fra forbudet

Følgende brenning skal likevel være tillatt:

a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål,

b) brenning av rent avfallstrevirke, unntatt impregnert og malt trevirke, samt avispapir o.l. i innomhus vedovn, c) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall fra egen hage utenfor tettbygd strøk,

d) sankthansbål (ikke rivingsavfall, impregnert og malt trevirke o.l.),

e) brenning av kondemnable bygninger som ledd i brannvesenets øvingsopplegg når godkjent rivingstillatelse foreligger,

f) halmbrenning i jordbruket

§ 6. Dispensasjon

Det kan i særlige tilfeller dispenseres fra forbudet i § 4 etter søknad. Kommunen har delegert behandling av dispensasjonssøknader til Rådmannen eller den han/hun bemyndiger.

§ 7. Tilsyn

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

§ 8. Klage

Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klageinstans, eller til fylkesmannen dersom vedtaket er fattet av kommunestyret.

§ 9. Straff

Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.

§ 10. Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2006.

Merknader til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rakkestad kommune

Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er i seg selv ikke bindende, men skal tjene som en rettledning. Forskrift og veiledning bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.

Til § 1 Formål

Forskriftens formål er å fremme helse og trivsel og miljø for kommunens innbyggere.

Utslippene av miljøgifter fra åpen brenning er relativt høye hvor røyk fra slik brenning rammer spesielt den delen av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. Småbrenning representerer samtidig utslipp som kan bidra til en forverret forurensningssituasjon lokalt, regionalt og sentralt, da forbrenningen ofte er ufullstendig, urenset og i bakkenivå. Både i konsentrasjoner og i samlet mengde er utslipp av f.eks. tjærestoffer, dioksiner og tungmetaller fra åpen brenning og brenning av avfall i småovner langt høyere enn fra moderne forbrenningsanlegg med røykgassrensing.

Kommunen ønsker også gjennom forskriften å legge til rette for bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse i tråd med føringene i kommunens avfallsplan.

Til § 2 Virkeområde

Forskriften gir et generelt forbud mot alle former for utendørs avfallsbrenning og åpen brenning, herunder bråtebrenning, brenning av hageavfall og kvist i tettbebyggelse, med de unntak som er angitt i § 5.

Bråtebrenning er ofte av lokal karakter, materialet er ofte fuktig og utvikler mye røyk i bakkenivå. Kompostering av hageavfall er en bedre ressursutnyttelse.

Til § 3 Definisjoner

Åpen brenning gjelder alle former for utendørs brenning uavhengig om det er avfall eller ikke.

Småovner: Alle former for små forbrenningsovner som benyttes til ulike formål, f.eks. brenning av emballasje.

Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Forbudet gjelder alle åpen brenning og all brenning av avfall i småovner med de unntak som er angitt i § 5.

De lokale brannvernmyndigheter har ikke hjemmel i brannlov og heller ikke annet lovverk hjemler, på generelt grunnlag å forby åpen brenning eller småbrenning av avfall. Brannsjefen i kommunen kan imidlertid stanse konkrete tilfeller ut fra en brannteknisk eller sikkerhetsmessig årsak.

Med denne forskriften forbys på generelt grunnlag all åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

(15)

26. april Nr. 576 2006 201 Norsk Lovtidend Til § 5 Unntak fra forbudet

a. Vanlig bruk av grill, utepeiser og kaffebål i skogen er tillatt. Ved grill og utepeiser tillates imidlertid ikke bruk av avfall som brensel.

b) I perioden 15. april til 15. september er det ikke tillatt å gjøre opp ild i skog og mark uten tillatelse fra brannsjefen.

c) Brenning av rent trevirke i vedovn til oppvarming unntas fra forbudet. Impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke avgir miljøgifter både under brenning og i asken og tillates ikke brukt.

d) Sankthansbål tillates etter søknad til brannsjefen etter brannforskriftene. Også for sankthansbål gjelder regelen om kun bruk av rent trevirke.

e) Brenning av kondemnable bygninger som ledd i brannvesenets øvingsopplegg etter godkjent rivingstillatelse (jf. rundskriv nr. HR 9/95 fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern som også gir retningslinjer for hva som skal fjernes fra bygninger før det brennes).

f) Brenning av halm bør fortrinnsvis foretas om våren. Brenning av halm om høsten fører til at man ev. mister retten til støtte om endret jordarbeiding. Før brenning starter bør melding sendes til brannsjefen.

Til § 6 Dispensasjon

Forvaltningsloven § 40 fastsetter at en forskrift ikke kan fravikes av et forvaltningsorgan med mindre forskriften eller vedkommendes hjemmelslov gir adgang til det. Bestemmelsen om dispensasjon er inntatt for ikke fullstendig å utelukke muligheten til å gjøre unntak i enkelte særskilte tilfeller. Bruken av dispensasjon skal være restriktiv og forbeholde de helt særskilte og enkeltstående tilfellene.

Særskilte tilfeller kan være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av vegetasjon som en del av skjøtselsplan for kulturlandskap og lignende i særskilte tilfeller.

Ved dispensasjon fra forskriften skal det gjøres en helse-, sikkerhet- og miljøfaglig vurdering av søknaden.

Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon for brenning av næringsavfall/ produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall, i det dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11. Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven § 11.

Til § 7 Tilsyn

Ved overtredelse av bestemmelser i forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler:

– Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd.

– Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73.

– Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74).

– Kreve refusjon av utgifter i forbindelser med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74.

– Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79).

Til § 8 Klage

De enkeltvedtak som kommunen treffer i medhold av den myndighet som her er delegert, kan påklages. Når kommunen har delegert myndighet etter forurensningsloven, er Fylkesmannen klageinstans etter vanlige forvaltningsregler.

Til § 9 Straff

I henhold til forurensningsloven § 78 kan den som forurenser i strid med loven eller forskrifter i medhold av loven straffes med bøter og/eller fengsel inntil 3 måneder.

26. april Nr. 576 2006

Forskrift om adgang til jakt på elg og fastsetting av minsteareal, Bjarkøy kommune, Troms.

Fastsatt av Bjarkøy kommunestyre 26. april 2006 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 8. juni 2006.

1. Det er adgang til jakt etter elg i Bjarkøy kommune.

2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen:

Deler av kommunen: Minsteareal i dekar:

Sandsøy 2000

Grytøy 5000

Resten av kommunen 0

3. Viltnemnda i Bjarkøy gis myndighet til godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelse.

4. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves det som gjelder Bjarkøy i forskrift 8. mai 2001 nr.

489 om adgang til jakt etter elg, Tromsø, Gratangen, Lavangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Tranøy, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gáivuotna Kåfjord og Skjervøy kommuner, Troms.

(16)

27. april Nr. 577 2006

Forskrift for husholdningsavfall, Skånland kommune, Troms.

Fastsatt av Skånland kommunestyre 27. april 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 8. juni 2006.

§ 1. Mål for avfallshåndteringa

Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i kommunen.

§ 2a. Virkeområde

Forskriften gjelder alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i kommunen, herunder også hver enkelt seksjonert del av bygning og hver enkelt selvstendig bruksenhet i bygning.

Forskriften gjelder kildesortering, oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall.

Den kommunale forskriften for husholdningsavfall omfatter hele kommunen. Kommunestyret kan vedta områder hvor kommunal renovasjon ikke skal gjøres gjeldende.

Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale renovasjonsordningen.

Forskriftene gjelder også avfallsgebyr.

Som avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m.

Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Avfallet deles videre inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall, grovavfall og farlig avfall.

Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.

Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.

Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr.

Grovavfall regnes som større gjenstander som inventar, møbler, sykler, madrasser, tepper o.l. som på grunn av størrelsen ikke kan behandles sammen med annet husholdningsavfall.

Med matavfall forstås lett nedbrytbar organisk avfall, som matavfall, planterester, mindre mengder hageavfall, vått husholdningspapir og annet biologisk nedbrytbart avfall.

Brennbart avfall er den brennbare delen av det avfallet som det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for og vil være tørt tilgriset papir og husholdningspapir, innpakkingspapir, bind, bleier og lignende.

Ikke brennbart avfall er avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Det er avfall som blir igjen etter kildesortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres i eget system.

Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. På en og samme eiendom kan det være flere abonnenter (husstander).

Som avfallsbeholder menes, dunk med hjul, sekk, container eller fellescontainer uten sekk. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt.

Med hentested menes her et sted hvor avfallsbeholder(er) stilles i påvente av innsamling.

Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjoner skal behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egen avfallsbeholder for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner/miljøpark.

Med tømmefrekvens menes antall tømminger av avfallsbeholderen innenfor et gitt tidsrom.

Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallseksjoner, for eksempel glass- og metallemballasje.

Med gjenvinningsstasjon/miljøpark menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separat avfall. Gjenvinningsstasjoner/miljøpark er inngjerd og betjent.

Mobil gjenvinningsstasjon er en spesielt tilrettelagt bil som tar i mot sortert grovavfall på lik linje med gjenvinningsstasjon.

Med hentesystem menes kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig.

Med bringesystem menes kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon/miljøpark.

Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med utlufting.

Med boenhet/husstand menes leilighet/hybelleilighet med bruksareal over 25 m² , egen inngang (kan være felles vindfang, trapperom og lignende), eget toalett og kjøkken/kjøkkenkrok.

Med kjørbar veg menes vei der renovasjonsbil kan komme uhindret fram, og eventuelt snu på en godkjent måte innen området, eller unntaksvis ved å rygge inn til standplass.

(17)

27. april Nr. 577 2006 203 Norsk Lovtidend Med kommunen menes i denne forskrift også det interkommunale selskapet (HRS), der hvor det opptrer for kommunen.

§ 4. Kommunal innsamling av avfall Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall

I kommunen er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfallet, jf. lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensninger og avfall (Forurensingsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 2 omfattes av denne avfallsordningen.

Kommunen kan ved enkelte tilfeller stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best håndtering og disponering av avfallet.

Uten skriftlig tillatelse fra kommunene kan ingen samle inn husholdningsavfall i kommunen.

For enkelte områder eller bestemte typer eiendommer kan kommunen opprette særskilte renovasjonsordninger.

Når slike spesielle ordninger er opprettet, plikter alle å delta.

Kommunen kan etter begrunnet søknad, eller på eget initiativ, unnta enkelte eiendommer fra renovasjonsordningen når det vil føre til store praktiske vanskeligheter å gjennomføre denne.

Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall og lignende i naturen.

Kommunal renovasjon

Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt ev. annet avfall som er med i den samme ordningen, som for eksempel enkelte type næringsavfall.

Smitte- og risikoavfall

Kommunen kan tilby egen ordning for innsamling av risikoavfall fra helseinstitusjoner (legekontorer, tannlegekontorer og lignende). Det er ikke tillatt å levere slikt avfall innblandet i annet avfall til kommunal avfallsordning. Risikoavfall skal kildesorteres og pakkes separat i godkjent emballering. Risikoavfall kan også leveres til annen godkjent mottaker. Kommunens innsamlingsordning omfatter ikke patologisk avfall.

Farlig avfall

Kommunen skal sørge for at det i kommunen eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjeldende i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak ved miljøstasjon. Farlig avfall fra virksomheter gjelder kun mottak, mot betaling ved gjenvinningsstasjon/miljøpark.

§ 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling

Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe avfall og næringsavfall til behandlingsanlegg eller annen godkjent behandlingsanlegg eller til annen sluttbehandling.

For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan kommunen tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet.

Medisiner omfattes ikke av disse forskriftene. Det samme gjelder flytende avfall, større metallgjenstander, varm aske og etsende, eksplosiv eller selvantennende avfall. Slike avfallstyper skal leveres til en hver tid andre godkjente mottaksordninger.

§ 6. Krav til sortering m.m. av avfallet

Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning og for de avfallsfraksjoner det etableres innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av kommunen. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall som skal holdes konfidensielt er makulert.

Alle abonnenter som inngår i lovpålagt avfallsordning skal kildesortere avfallet i følgende fraksjoner:

– Matavfall (bioavfall) – Brennbart avfall – Papir

– Glass- og metallemballasje – Drikkekartong

– Ikke brennbart avfall (ikke brennbart avfall) – Farlig avfall.

Det er etablert hente- og bringesystem for disse fraksjonene. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i avfallsbeholderen enn det som kommunen til enhver tid har bestemt. Det kan være ulik tømmefrekvenser for fraksjonene. Fraksjonene skal holdes atskilt, og legges i egne avfallsbeholdere hos hver abonnent. Det kan gjøres endringer i utvalg og antall fraksjoner.

(18)

Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i avfallsbeholderen hos hver abonnent eller til returpunkt, kan på bestemte vilkår leveres til gjenvinningsstasjon stasjonert eller mobilt.

§ 7. Hjemmekompostering

Hageavfall bør så langt som mulig komposteres i egen hage. Mindre mengder kan leveres sammen med matavfallet. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med kommunen om hjemmekompostering av matavfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger matavfall i avfallsbeholderen.

Det kreves at komposteringen skjer i en beholder som godkjennes av kommunen. Abonnenten må selv anskaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke trekker til seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene.

Det er utarbeidet egen forskrift for hjemmekompostering i kommunen.

§ 8. Anskaffelse av avfallsbeholderen

Avfallsbeholderen skal anskaffes og eies av kommunen. Den er av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Kommunen avgjør når avfallsbeholderen må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting etter behov.

Hver enkelt avfallsbeholder til husholdningene er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold.

Abonnenter kan inngå avtale om å dele en eller flere avfallsbeholdere med nabo(er) der det er naturlig og hensiktsmessig. Dette må avklares med kommunen. Kommunen kan pålegge abonnenter å bruke felles avfallsbeholder og lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig.

§ 9. Plassering av avfallsbeholderen

Alle avfallsbeholdere skal plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal avfallsbeholderen plasseres på en for abonnenten og renovatøren lett tilgjengelig plass, synlig fra veg og på et plant og fast underlag.

Fellescontainere plasseres på fast dekke, alltid plassert med løftehåndtak ut, med lokket lukket og om mulig under tak.

Abonnenten har ansvar for at avfallsbeholderen ikke volder skade ved at den kommer på avveie fra oppsamlingsplass eller hentested, og sørge for å etablere sikringsordninger som hindrer at beholderen flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid.

Det skal avsettes tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av avfallsbeholderen og atkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vintertid skal atkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Avfallsbeholdere med hjul må plasseres slik at hjulene ikke fryser fast til underlaget.

Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulemping fra husdyr. Dersom plasseringen av avfallsbeholderen utgjør en skaderisiko, forringer renovatørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan det kreves at enhetene omplasseres.

Henteavstand

Avfallsbeholder skal være satt fram til kjørbar vei (veikant/fortauskant) på tømmedagen. Avfallsbeholderen skal alltid plassers med fronten ut mot kjørbar veg. Abonnenten skal sørge for at beholderen blir satt tilbake etter tømming. Avstand utover dette kan godkjennes mot tillegg i renovasjonsgebyret. Lengste avstand er 30 meter.

Abonnenter som ønsker godkjent oppsamlingsplass lengre fra vegkant, dog maksimalt 30 meter, må sende en skriftlig begrunnet søknad. Dispensasjonen er begrenset til maksimalt 5 år.

I områder hvor det er avsatt felles avfallsbeholder, kan kommunen henvise abonnenter til å benytte disse.

§ 10. Bruk av avfallsbeholder

Avfallsbeholdere må kun brukes til avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen.

Særlig fuktig avfall innpakkes før plassering i avfallsbeholder. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i avfallsbeholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamlingen.

Flytende avfall skal ikke legges i avfallsbeholderen. I avfallsbeholderen må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall.

I avfallsbeholderen må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennende avfall.

Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som kommunen til enhver tid bestemmer.

Avfallsbeholderen må ikke overfylles eller pakkes så fast at tømmingen vanskeliggjøres og den skal ikke fylles mer enn at lokket går igjen. Vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme.

Det skal holdes god orden rundt avfallsbeholderen, og avfall skal ikke ligge løst. Abonnenten sørger selv for tilstrekkelig renhold av avfallsbeholderne. Ved utilstrekkelig renhold kan kommunen besørge beholderne rengjort, og fakturere abonnenten for utført ekstraarbeide.

Ved grove brudd på dette punkt kan abonnenten bli pålagt å rydde opp selv og bringe avfallet til godkjent mottaksanlegg. Slike pålegg gis skriftlig.