Klimaendringer i et regionalt perspektiv
Svein Are Folgerø, KDS Agder, 23. mai 2018
Hvite og
sorte
sva ner
Det normale:
Lavtrykk av moderat styrke kommer med ujevn, nærmest tilfeldig timing
… en svart svane
Det ekstreme:
I helt sjeldne tilfeller blir vi truffet av en enkeltstående, ekstrem storm
…en
svart svane
0 100 200
0 50 100
01/ 10 08/10 15/ 10 22/ 10 29/ 10 05/ 11 12/ 11 19/ 11 26/ 11 03/ 12 10/ 12
Va nn førin g(m 3/s )
Ne db ør (m m)
Nedbør Kongevollvann Tilsig Refsti
0 100 200
0 50 100
01/ 10 08/10 15/ 10 22/ 10 29/ 10 05/ 11 12/ 11 19/ 11 26/ 11 03/ 12 10/ 12
Va nn førin g(m 3/s )
Ne db ør (m m)
Nedbør Kongevollvann Tilsig Refsti
0 100 200
0 50 100
01/ 10 08/10 15/ 10 22/ 10 29/ 10 05/ 11 12/ 11 19/ 11 26/ 11 03/ 12 10/ 12
Va nn førin g(m 3/s )
Ne db ør (m m)
Nedbør Kongevollvann Tilsig Refsti
EKSTREMVÆRET «SYNNE»
Lavtrykk i flokk
I blant stagnerer de store luftbølgene, og ordinære lavtrykk og høytrykk kommer i serier / clustre, og utgjør en aggregert risiko.
Spesielt over Skandinavia er det en positiv sammenheng ant all stormer per tidsenhet og deres intensitet
Ref: Hunter et al. (2015), Q. Jou. R. Met. Soc., New perspectives on the collective risk of extratropical cyclones
0 10 20 30 40 50 60
10/ 07 17/ 07 24/ 07 31/ 07 07/ 08 14/08 21/ 08 28/ 08 04/09 11/ 09 18/ 09 25/ 09 02/ 10 09/ 10 16/ 10 23/ 10 30/ 10
Ne db ør (m m/d ag )
Nedbør og vannføring ved Nelaug, sommer/ høst 2015
0 10 20 30 40 50 60
10/ 07 17/ 07 24/ 07 31/ 07 07/ 08 14/08 21/ 08 28/ 08 04/09 11/ 09 18/ 09 25/ 09 02/ 10 09/ 10 16/ 10 23/ 10 30/ 10
Va nn førin g(m /s3
)
0 20
10
EKSTREMVÆRET «PETRA» - Aust Agder, 18. september 2015
Det utenkelige:
Hva når stormene kommer
i serie
, og en av dem eren svart svane?
Redigering: Jon Anders Skau, Agder Energi
Coumou
Vær som «henger seg opp»
blir mer vanlig?
Det «nye» ekstremværet??
SNØFALL PÅ SØRLANDET
Januar – Februar 2018
Bilder fra NRK
Akkumulert snøfall, Finsland Rødt: 2018, Grått: 1961-2017
Ak ku mu lert sn øfa ll(c m) sid en sta rt pe rio de
1. jan 15. jan 1. feb 21. feb
Vær + Skog = Strømbrudd
+ =
> 1500 observasjoner fra helikopter
• 15 j anuar – 19 febr uar• 83 beredskapsm øt er
• 65 000 kunder berør t
Fase I
Fase II
Fase III
Skogbrukshistorie – effektivisering og øket produksjon
• Fra plukkhogst til flatehogst
• Treslagskifte, offensiv planting av gran. Slutt på utmarksbeite.
• Skogbruket har i over 100 år selektert genmateriale og drevet skjøtsel som gir høy volumvekst og lange slanke stammer.
•
Skogbruket har lykkes –
tilveksten har aldri vært
større
KRAFTI G økning i skogvolum
• Totalt over 20 000 km linjer – en halv gang rundt jorda
• 5200 km høyspent – tilsvarer avstand fra Kristiansand til Burkina Faso (sør for Sahara).
• Øket bredde med 25 meter ekstra på hver side ville båndlegge et areal på størrelse med Kristiansand kommune, eller 24 000 fotballbaner – skog som er i privat eie
• Estetiske og landskapsmessige hensyn
Hvorfor ikke hogge all skogen langs linjene?
Forebygging
•
Skog r am m er av all infr ast r ukt ur ( veg, j ernbane, ekom og el) og st orsam funnet
•
NVE bør set t e på dagsor den behovet for bedre for valt ning av skogen spesielt nær vikt ig infr ast r ukt ur
•
NVE bør arbeide for flere og bedr e virkem idler t il
infr ast r ukt ur eier slik at nødv endig r ydding gj ør es r asker e
NVE bør endre innt ekt sreguleringen
• «Vær + skog» er et bet ydelig r am m evilkår – undervurder t i dagens reguler ing
• KI LE- or dningen gir vikt ige incent iver og invest erings- / t ilt akssignaler ved enkelt feil og i m indre feilsit uasj on er m en …… …..
• KI LE- or dningen i st ore feilsit uasj oner har noen effekt er som er bet enkelige
1. Kom pensasj on for langv arig st r øm br udd og KI LE ram m er selskapet s økonom isk dobbelt 2. «St or KI LE» m edfører ( som r egel) en innt ek t soverføring t il selsk aper som ik ke har det t e
ram m evilk året
Tap av om døm m e bet yr m er
Flere tresikrere linjer
• Utvikle nye modeller med skogbruket og grunneiere
• Hovedfokus på skog langt utenfor tradisjonelt ryddebelte
• Rydde store mengder løvtre utenfor ryddebelte
• Vertikalsaging av kant med helikopter kan være aktuel
• 50-70 m ryddegater – tresikre for 15-20 år – ikke utvide ryddebelte
• 282 km i 2018 - 1400 km totalt
Andre tiltak
• Økt antall fjernstyrte brytere
• Ny linjer med belagt tråd (BLL/ BLX) eller hengekabel – 231km
• Kabling i bakken
Kort sagt - mer av dette hvert år – langsiktig arbeid
Takk for oppmerksomheten!
Linjerydding
• Under linjene, her har Agder Energi Nett rettigheter til å holde vegetasjonen nede
• Ingen feil har oppstått som følge av dårlig rydding under linjene.
Sikringshogst
• Hogst utenfor ryddebeltet – i privat skog
• Agder Energi har ingen rettigheter her, forutsetter velvilje, samarbeid og avtaler med skogeiere
• Vi er i gang med analyser og planlegging
• Vi tar nå initiativ til samarbeid med skogmyndigheter, skogeierforening og skogeiere for å finne gode løsninger og modeller for samarbeid
