og (-7

I g r -

p., (-7

I I

Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med

Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Mgre og Romsdal

Refereres som:

Morten W. Melby og Geir Gaarder 1999. Verdier i Bondalselva, Orsta kommune i Mrire og RomsdaL L!tgin av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med ,Vorge.~ vassdrag- og energidirektorat.

VVV-rapporl2001-9. Trondheim 41 sider, 7 kart

+

^vedlegg

Forsidefoto: Videtjern

Alle foto: Morten W. Melby og Geir Gaarder Forsidelayout: Knut Kringstad

Verdier i

Bondalselva, Orsta kommune i Mere og Romsdal

Vassdragsnr.: 097.12 Verneobjekt: 09711 Verneplan I

Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i More og Romsdal

á

Tittel Dato Antall sider

Verdier i Bondalselva Kunnskapssrarus I99 9 41s + 7 kart + vedlegg

orf fatte re

Morfen W. Melby Geir Gaarder

Institusjon Ansvarlig sign

Fylkesmannen i hfore og Oddvar Moen Romsdal

TE-nr. ISSN-nr. ISBN-nr. VW-Rapport nr.

9 75 1501-4851 82-7072-482-3 2001-9

Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke

Bondal.selvci 097,'l.Z More og Romsdal

Vernet vassdrag n r Antall objekter Kommuner

111/3 36 Orsta

Antall delområder med Antall delomrlder med Antall delområder med Nasjonal verdi (**") Regional verdi (**) Lokal verdi (*)

2 9 9

EKSTRAKT

Vassdragsrapporten inneholder en beskrivelse av Bondalselva inncnfor temaene prosesser og fonner skapt av is og vann, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminner. Under hvert tema er særlig interessante lokaliteter beskrevet, verdivurdert og avgrenset på kan (Vedlegg). Som vedleggsdel til rapporten folger også en database utskriftsrapport som inneholder mer detaljerte opplysninger omkring hver enkelt lokalitet.

SUMMARY IN ENGLISH

The watercourse report includes a description of "Bondalselva" based on the following topics:

processes and landscape fonnations caused by ice and water, biodiversity, landscape, outdoor recreation and cultural heritage. For each topic, especially interesting and relevant sites are described, evaluated and identitied on a map (appendix).

A database report with more detailed information about each individual site is included in the report's appendix.

5 STIKKORD PÅ NORSK 5 KEYWORDS IN ENGLISH

Prose.sser ogformer skopl av is og ilunn L~rndscupe.~ developed bv g1ucier.s and water

Biologisk mangfold Versarile hiological volues

Landskapsbilde Forms of landscapes

Frilufrslii~ Open air acfivities

Kulturminne Archueological discoveries ond old bz~ildings

á

Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i fellesskap ansvarlig for prosjektet "Verdier i vernede vassdrag" (WV-prosjektet).

Hensikten er å gjøre kunnskapen om verdiene lettere tilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vernede vassdrag med næroinråder. Etter at Stortinget 1. april 1993 vedtok

Verneplan IV for vassdrag, er 341 vassdragsobjekter vernet mot kraftutbygging. Stortinget har gjentatte ganger presisert at verneverdiene i de vernede vassdragcne ikke må forringes av andre inngrep. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag, ble vedtatt 10.

november 1994. Retningslinjene gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter rammer for sin forvaltning.

VVV-prosjektet beskriver verdier innen prosesser og former skapt av vann og is, biologisk mangfold, landskapsbilde, friluftsliv og kulturminnerimiljøer og skal ut fra dagens kunnskap synliggjøre de viktigste verdiene. 1 tillegg kan det også finnes andre viktige verdier og som har betydning for vernet. 1 prosjektet lages vassdragsvise rapporter som gir en

oversiktlig presentasjon av viktige områder i tekst og på kart. Prosjektleder for VVV- prosjektet er Elisabet Rosendal. Informasjonen i rapportene vil senere bli tilgjengelig med digitale kartdata.

Bondalselva ble vernet ved Stortingsvedtak av

_-

6 . april 1973. oin Vemeplan I for vassdrag. Vassdragsrapporten for Bondalselva er utarbeidet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning ans, Tingvoll ble engasjert for å forestå datainnsamling og rapportering fra vassdraget.

Naturforvalterkandidat Morten W. Melby og naturforvalterkandidat Geir Gaarder har vært prosjektansvarlige. Miljøvernavdelinga sin kontakt under prosjektperioden har vært vassdragsforvaiter Oddvar Moen. Vi vil benytte anledningen til å takke alle involverte for innsatsen. Lokale kontaktpersoner, lag og foreninger, kommunal og Sylkeskommunal administrasjon, faginstitusjoner og kontakter innenfor statlige forvaltningsmyndigheter har bidratt på hver sin måte for å sikre et best niulig utgangspunkt for forvaltning av våre vernede vassdrag. Konsulentfirmaet BioTjcnester ved June Breistein har vært engasjert for å sluttføre rapporten til trykking og utlegging på Intemett.

Molde

^-

'Trondheim - Oslo

Direktoratet for natrr-forvaltning naturbruktavdelingen

Reidar Dahl, fung. avdelingsdirekt0r

Norges vassdrags- og energidirektorat vassdragsavdelingen

Fylkestnrrnnen i Mnre og Romsdal miijevernuvdelingen

Are Mobrek, avdelingsdirekt0r

Per Fredrik Brun

avdelingsdirektr~r

á

INNHOLD

FORORD SAMMENDRAG

...

.

1 0 INNLEDNING l l

1 . 1 Vernede vassdrag i Møre og Romsdal ... 11

1.2 Bondalselva . generell beskrivelse ... ... ... ... 12

1.2.1 Vannkvalitet ... 13

1.2.2 Klima ... 13

... 1.2.3 Arealopplysninger 13 2.0 PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN ... ¹⁴

2.1 Bondalselva ... 14

2.2 Utvalgte lokaliteter ... 15

... 3.0 BIOLOGISK MANGFOLD 18 3.1 Bondalselva ... 18

.... ... ... 3.2 Utvalgte lokaliteter . . . . 19

4.0 LANDSKAPSBILDE ... ²²

4.1 Bondalselva ... 22

4.2 Utvalgte lokaliteter ... 22

5.0 FRILUFTSLIV ... 25

5.1 Bondalselva ... 25

5.2 Utvalgte lokaliteter ... 26

6.0 KULTURMINNER ... ²⁹

6.1 Bondalselva ... .. .. ... 29

6.2 Utvalgte lokaliteter ... 29

7.0 AKTUELLE TRUSLER ... ³²

... 8.0 LITTERATUR 33 ... 9.0 METODE 37 9.1 Fremgangsmåte ... 37

9.2 Kriteriebruk ... 38

10.0 KART ... ⁴⁰

VEDLEGG 1 Foto

2 Registreringsskjema

SAMMENDRAG

Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i fellesskap ansvarlig for prosjektet "Verdier i vernede vassdrag" (VVV-prosjektet). Hensikten er å gjwre kunnskapen om verdiene lettere tilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vernede vassdrag med nærområder.

Bondalselva ble vernet ved Stortingsvedtak av 6. april 1973, om Verneplan I for vassdrag.

«Kontuktuivalgel har foresliitt vassdraget varig vernet mot kruputbygging under henvisning til at de kjente utby~gingsintere.ssene er ubeqdelige, mens verneinteressene er vesentlige.)) (St.prp. nr. 4 , 1972-73).

Denne vassdragsrapporten er en presentasjon av vassdragets kvaliteter fordelt på følgende tema:

Prosesser og former skapt av is og vann Biologisk mangfold

n

Landskapsbilde Friluftsliv Kulturminner

Kvalitetene fra hvert tema er beskrevet for vassdraget i sin helhet, og for enkeltlokaliteter innenfor vassdragets nedbwrfelt av lokal eller hwyere verdi. Det henvises til kart bak i

rapporten (kap. 10) for lokalisering og avgrensning. Kriterier som er benyttet for utvelgelse og verdsetting finnes i beskrivelsen av metode, kapittel 9.

Som en oppsummering presenteres en tabelloversikt på neste side, der verdifulle

enkeltlokaliteter er angitt med forslag til gradering (verdi). Tabellen viser til polygonkode

(NR.) og en detaljert beskrivelse av lokaliteten (SKJEMA).

Tabell I Ldkalciersr~veriikt iurJclt p : ~ c r 3 d e r i i ~ i i : i

hit. I

h ~ 1 . y ~~i LOK,\I.ITET

GKAUWI-TW I SKJEMA 1

NASJONAL VERDI

P1

I

Fjellskredsteinbre, Klokkurddalen

1

Nasjonal verdi

I

Prosesser og form

I

^{Side l}

Fl Bondalselva

1

Nasjonal verdi

I

Friluftsliv

:.

Olavsdalen Lokal verdi Prosesser og form Side 3

:vistaddalen Lokal verdi Prosesser og form Side J

Imorene, Frølandsdalen Lokal verdi Prosesser og form Side 5

I

Sanduridelta, Holen Lokal verdi

'

^-

I

Videtjerna Lokal verdi

. .

B I

B3

Rognesteylsvatna Lokal verdi E

L2 Klovtindane - Koppliomet Lokal verdi

L

F3 Kvistaddalen Lokal verdi

F

F6

Olavsdalen Lokal verdi ^.

Side 13

.

^,

. . . . . . ^. . . . . . ^. .

L

i34 I3ondalieli i - uil~,pei Ikkc m y it l3inlo:i.k rnjnxi - K I Ko-nr.<ii>ylsstra Ikkc angitt Kuli~nriinner

K2 K3 K4 K5 K6 K7

",

.

I

Kvernhus, Tryset

I

Frelandsætra

,reys, Valset

I

Kulturminner

1

^Side

33 1

Risesætra Rekkedalsntra Kvernhus. Aksla Kvistadsætra

Ruin etter sel, Kvistaddalen Kvernhusismie, Tvergrov

K8

-

1

Ruin kvernhus, Tvergrov

. . . - -. . .

Ikke angitt

I

^b

Ikke ai Ikke angitt

1

^{Kl 5}

I

Gravhaug, Hustad

I

Ikke angitt

I

Kulturminner

I

^{Side 36}

1

Ikke angitt Ikke angitt Ikke angitt Ikke angitt Ikke angitt Ikke angitt

Ikke angitt

r

Kulturminner

Grai haiic, Prc\t<nldrha Gra\*ra)s "hapiciii\harlg~.n'

NR.

Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten

GRADERING

Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke ho\,ed- og stuttekritener som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala:

m Nas-jonalt viktig verdi (N)

m Regionalt viktig verdi (R) Lokalt viktig verdi (L)

m Ikkc angitt verdi (-)

Side 29

Kulriiriiiinner Sidc il

I

Sidc 35

SKJEMA

Angir nummer på registreringsskjem~ bak i rapporten

Kulturminner Kulturminner Kultunniriner Kulturminner Kulturminner Kulturminner

Side 30 Side 31 Side 32 K9

I

Kveplini< Valcet

I

Ikke snoitt

I

i(ulturminner

Side 23 Side 24 Side 25 Side

26

Side 27 Side 28

Kl0 Kl 1

:ulturminner 1~111

I

Kulturminner

1.0 INNLEDNING

Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag ble vedtatt av Stortinget 10.1 1.1994.

Retningslinjene er av politisk karakter og gir uttrykk for hva regjeringen mener bør prioriteres i forvaltningen av landets 341 vernede vassdrag. Retningslinjene skal derfor legges til grunn for kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, slik at

forvaltningen i og langs vassdragene ivaretar hensynet til vassdragets verneverdi.

Stortinget har i forhandlinger 25. februar 1997 enstemmig gått inn for at vassdragsvernet lovfestes i ny lov om vassdrag og grunnvann, som skal forhindre inngrep som reduserer de verneverdiene Stortinget har lagt til grunn for sitt vernevedtak.

Et spørsmål som dermed reiser seg, er fslgende: Hvilke verneverdier finnes i vassdraget?

Dette spørsmålet er ikke like eikelt

å

besvare for alle vassdrag. Det er blant annet to viktige arsaker til at verdiene i våre vernede vassdrag ikke er godt nok kjent:

De vassdragene som har vernestatus i dag, er valgt ut på gmnnlag av faglige vurderinger fra arbeidene med Verneplan 1 (1973). Vemeplan I1 (1980), Vemeplan IL1 (1986) og Verneplan IV (1 993). Den faglige innsatsen i planarbeidet var svak i de to første verneplanene, men noe sterkere i de to siste. For en del tidlig vernede vassdrag kan det derfor være stor uklarhet om hva som egentlig er vassdragets verneverdier.

Vassdragsvernet er et vern mot kraftutbygging. Mange vernede vassdrag er imidlertid blitt gjenstand for andre typer inngrep etter at det ble vedtatt vernet. Det som derfor var regnet som verneverdier ved vernetidspunktet, kan i dag være forsvunnet, ødelagt eller vesentlig forringet som følge av disse inngrepene.

l. I Vernede vassdrag i More og Romsdal

Møre og Romsdal har ca. 5 % (9171 GWh) av landets vannkraftressurser. 59 % av dette er bygd ut, mens ca. 33 % er varig vemet (NOU 1991 :12B, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdellnga 1996).

20 vernede vassdrag ligger helt eller delvis innenfor Møre og Romsdal fylke. Det samlede

nedbørfeltet utgjør et areal på 4863,83 km2, eller omlag 3 1 % av fylkets landareal. Nedenfor

følger enkelte hydrologiske data for de vernede vassdragene i Møre og Romsdal.

Tabell 2Beskrivende data for vernede vassdrag i Mure

og

Roinsdal (Kilde:

REGINE, NVE 1998)

ORJ.\.R

09411 09711 09712 09811

1.2 Bondalselva, generell beskrivelse

l

161

l 1 Gjelavassdraget 1

^11.01

1 ^48.76 1 ²⁰⁰⁰ 1 ²⁵

Beliggenhei

Vassdraget ligger i indre fjordstrøk på Sunnmøre med utløp i Hjorundfjorden ved Sæbø der Hjømndfjorden deler seg i Norangsfjorden mot vest og Storfjorden mot sør. Nedbørfeltet er 87,5 km' stort, og strekker seg sør- og vestover mot Voldsfiorden/Austefjorden og Volda kommune. Høyeste fjelltopp innenfor nedhorsfeltet er Skårasalen med sine 1542 m.0.h.

Stigedalselva Bondalselva Norangselva Bygdaelva

LalMalHa,Sb

Vern

Bondalselva ble vernet ved Stortingsvedtak av 6. april 1973, om Verneplan I for vassdrag.

«Kontaktuivulget harfi)ri,reslfitt vassdrugei varig vernet mot krufluibygging under henvisning til ai de kjente utbyggingsinteressene er trbetydelige, mens verneinteressene er i~esentlige»

(St.prp.

l i r .

4 , 1972-73).

VASSDRAG

^MIDI..YA.

I!TLOPET (lir)

124.12 87-54 46.57 93.96

NEDBOR FELT

(h')

BERORTE LAXDSKAPSREG.

(Elgerrma 1996) MIDLERE

AVRENN.

(lisikrn')

67.18 67.71 63.40 59.79

BERORTE VEGETASJONSSOKER

(hfwn 1998)

8338 5927 2952 5617

22,15 22 22 23,16

La/MiVHa,Sb,Nb LaiMaiHa,Sb,Mb,Nb

LalMalHa,Sb,Nb LalMalHa,Sb,Mb,Nb

1.2.1 Vannkvalitet

Data for vannkvalitet er hentet fra rapporten "Miljøkartleggingar i vassdrag i Møre og Romsdal pr. 01.01.2000" (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2000).

Tabell 3Tilstandsklasse for landbrukspåverka vassdrag

i

Ørsta, 1993

og

1994

I: god Il: inindre god 111: nokså dårleg IV. dårleg V: meget dårleg

ELV TILSTANDSKLASSE

1 Bondalselva, øvre

Groing Bakteriologi*

1 Bondalselva, nedre g 1-11 I1

Tilsiundsklasse for bakteriologi er basen på hegest målte verdi i prnveserien pga mindre enn 10 pmvcr.

I Bondalselva ble forholdene bedre i nedre del av elva enn lengre oppe. Den øvre prøven er tatt ved Rekkedal og den nedre like f0r utløpet.

1.2.2 Klima

Klimaet er ganske oseanisk med relativt små temperaturforskjeller gjennom året og høy årsnedbør. Månedsmiddeltemperaturen varierer fra 0 til -4 'C i januar og februar. til 10-14 'C i juli og august, avhengig av høyde over havet og avstand fra sjøen (Aune & Det norske meteorologiske institutt 1993a). Årsnedbøren er i underkant av 2000 mm nede ved fjorden, og går over 2500 mm i fjellområdene i vest (Førland & Det norske meteorologiske institutt

1993a). Mai er mest nedbørfattige måned og september den mest nedbørrike (Førland & Det norske meteorologiske institutt 1993b). Det er fra 220 til 240 dager i året med nedbør over 0,l mm (Førland & Det norske meteorologiske institutt 1993~). Vekstsesongen begynner i nedre deler av nedbcirfeltet i siste halvdel av april og avsluttes i siste halvdel av oktober, mens den er vesentlig kortere i fjellområdene (Aune & Det norske meteorologiske institutt 1993b).

1.2.3 Arealopplysninger

Elva renner gjennom jordbruksarealer, og er forbygd over størstedelen av strekningen mellom Videtjørn og utløpet. Mindre sidebekker er for en stor del kanalisert og lagt i rør.

Riksveg 655 går parallelt med og forholdsvis nær elva gjennom hele Bondalen. Vegen er ikke bygd ut i elva, med unntak av rundt de Pa kryssingspunktene. Det er bygd veg langs de største sidevassdragene inn Kvistaddalen, Rognestøyldalen og Frølandsdalen.

Elva er karakterisert som middels-risiko-elv i forholdet til smitte av Gyrodacplus salaris (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1998).

Inngrepsfrie nattrrområder er områder som ligger mer enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Disse områdene er igjen inndelt i soner. Inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra tyngre

tekniske inngrep), inngrepsfri sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep) og villmarkspregede område (mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep).

Arealstatistikk fra DN (Direktoratet for naturforvaltning 1998) viser at 12 % av landarealet er villmarkspregede områder. I Sor-Norge har omfanget av slike områder blitt redusert fra 27

% i 1 9 0 0 t i l 5 % i 1994.

De innerste og høyest liggende partiene av Bondalens nedbørfelt ligger innenfor inngrepsfri

sone 2. Dette er illustrert på eget kart bak i rapporten.

2.0 PROSESSER OG FORMER SKAPT AV IS OG VANN

2.1 Bondalselva

Sunnmøre er i geologisk forstand sammensati av tre ulike landskapselementer; et vestlig lavland, daler og fjorder og et alpint fjell-landskap (Follestad mfl. 1994).

Lavlandet er der folk flest bor i dag. Det tilhører strandflaten, en usammenhengende brem som strekker seg fra Vestlandet til Troms. Sannsynligvis er strandflaten utviklet gjennom flere perioder med kaldt klima og intens frostforvitring i tidevannssonen i løpet av de siste 2-3 mill.

årene. Etter breavsmeltingen og strandforskyvningen som fulgie, er deler av strandilaten blitt tørt land.

Dalene og fjordene som strekker seg fra kyst til høyfjell, kan deles i to grupper. De nordvestrettede sprekkedalenel-fjordene er som regel lange, trange og har markerte tverr- og lengdeprofiler. De nordøstrettede strøk- og foldedalenel-fjordene er gjeme mindre tydelige og gjennomskjæres ofte av de førstnevnte.

Det alpine fjellplatået finnes i de indre områder av fylket. De alpine formene er resultatet av erosjon fra tidlige botnbreer i bratte fjordsider før fjordene ble mer eller mindre fylt av innlandsis under istidene

Bondalselva ligger i den skarpe overgangen mellom dal- og fjordlandskapet og det alpine ijellplatået innenfor. Landskapet innenfor regionen (Vanylven, Volda, Ørsta, Sykkylven) er preget av dype daler og fjorder som skjærer seg inn i det mektige fjellmassivet. Et stort antall mindre daler og botner er med på å skape et utpreget alpint landskap med høye fjell og tinderekker. Bondalselva er nok noe mindre karakteristisk for denne beskrivelsen enn

ornrådcne lenger øst, og mer kjennetegnet av de slakere dal- og fjordsidene dekket av mektige moreneavsetninger avsatt uridcr siste istid. Enkelte steder kan massene være opp til flere titalls meter tykke i Bondalen, og i bratte dalsider cr disse avsetningene utsatt for utglidninger og jordskred. Skredavsetninger dannet av steinsprang, løsmasseskred og snøskred er en

dominerende løsmassetype i nedbørfeltet.

Under en kald periode for 1 1.000

^-

10.000 år siden (Yngre Dryas) ble det dannet et stort antall botnbreer i fjellområdene. De lokale breene som utviklet seg i høyfjellsområdene sendte flere steder breutløpere helt ut til fjorden hvor det ble bygd opp store deltaavsetninger og randmorener. Et slikt stort delta finner en blant annet ved Holeelva i Bondalen.

En gammel strandlinje. dannet under den tusen år lange klimaforverringen for 10

^-

11 -000

år siden, sees som en smal hylle i nedre deler av Bondalen. Den består hovcdsakelig av

løsmasser, også sprengt stein og flate steinheller som kan tilskrives en intens frostsprengning

under denne kalde periodeil.

2.2 Utvalgte lokaliteter Lokalitetsbeskrivelser

P I Fjellskredlsteinbre, Klokkurddalen

Dette er en smal blokknk avsetning som finnes i en lengde på om lag I km. Det er en smal ryggform med svært store steinblokker. Den er tolket til å vrere primært dannet av et stort fjellskred, men som kan ha gått ut på og blitt flyttet på av en isbre. Dette er etter det vi kjenner til, en enestående avsetningstype på Vestlandet. Området er svært lett tilgjengelig (Blikra

1999).

P2 Skredvifte, Skondalen

Ved utløpet av Skondalen ligger en av de største skredviftene i regionen. Den er i hovedsak dannet av ulike t p e r snøskred. Snøskredene løsner i den store botnen under Litledalshornet, og snøskredene her er noen av de største en kjenner til i Norge (Blikra 1999).

P3 Randmorene, Olavsdalen

En fin randmorene som ligger i utlapet av Olavsdalen. Denne er dannet under den kalde perioden for 10 til 11.000 år siden. Flott område som blir mye bmkt til turerikulturvandnnger (Blikra 1999).

P4 Fjellskred, Kvistaddalen

Et stort fjellskred har krysset dalen i en breidde på om lag 250 m. Skredet ble utløst under Langhornet. Store steinblokker ligger i overflata (Blikra 1999).

P5 Randmorene, Frolandsdalen

En stor randmorene krysser dalen. Lokalmorene er avsatt fra en relativt stor isbre som kom ned Frølandsdalen i Yngre Dryas (10 til l 1.000 år siden). Lenger oppe i dalen finner en også svake langsgående rygger eller striper i løsmassene som viser hvordan breen har beveget seg.

(Blikra 1999).

P6 Morenerygg, Hegreset

En flott morenerygg ligger på passpunktet mellom Litledalen og Aklestaddalen. Den er avsatt av en bre som lå i Akslestaddalen (Blikra 1999).

P7 Sandurldelta, Holen

En stor vifte av sand og grus som er dannet i forbindelse med breer som lå i fjellområdet

under Grøtdalstindan og Høgrestind (Blikra 1999).

Gradering

civ

verdi

'Tabell 4Tahellarisk obersiki v\er ~ ~ k 3 1 1 1 ~ 1 ~ r . \ r . r d i @ c r ~ o g k r i t e r i c b r L

-- T

PROSESSER OG FOKI.IER (;HADE HO\~EI)KKITEKIII (

STO.I..I.EKKI.I

EKIL~\I-

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten

GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer ener en 4-delt skala:

Nasjonalt viktig verdi (N)

m Regionalt viktig verdi (R) Lokalt viktig verdi (L) Ikke angitt verdi (-)

HOVEDKRITEMER STØTTEKRITERIER

HOI Ur~irthet S01 Sårbarhet

H02 Historisk dokiiment 502 Del av system

H03 Variasjon og mangfold S03 Forsknings- og pedagogisk verdi H04 Representativitet

H05 Sjeldenhet. egenverdi

Referert og aktuell litteratur

Kart

Blikra, L. H. u.a. Hjsnrndjord. Kvart~rgrologI.sk kart 1219 111 MI:50.000. Maniiskart. Norges geologiske undersøkelse.

Follestad, B.A., Larsen, E., Longva, 0.: Anda, E., Ssnstegaard, E., Reite, A. & Aa, A.R. 1994. Ls.smas.sekarl over Mirre og Romsdalfilkc ,\.I 1:250 000. Beskrivebe. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter I 12. 52s.

Litteratur

Blikra, L.H. 1999. Kvartærgeologiske kvaliteter langs Bondalselvas nedbsrfelt. Notat. NGU. 2s +kart Direktoratet for naturforvaltning 1992. Verneplan I og Iljbr vassdrag. En over.siht oi,er kun~i.skap.snivBei

innenjor naturfag og/rilufisiiv. Verneplanens regionvi,se dekning. DN-rapport 1992-7. 192s.

Erikslad, L. & Hardeng, G., 1988. ;V<ituwrniumr.iider i Norge. Miljøverndepartemeritet. Avdelingen for naturvern og friluftsliv. Rapport 'r-713. 147s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999a. Ur.skrijr,/rrr Nrrrrirbrisen. C?rslrr kommune.

Marker, E. 1977. Lond.~pIonen.for

verneverdige omrdder ogforekomster Miljøverndepartementet.

NIJOS 1998. Landrkap.sregioner i Norge

Lon~/,~krrp.~htickrivel.ver.

Norsk institutt for jord- og skogkanlegging.

51s.

Nordisk ministerråd 1984. Naturgeogrnfick regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289s.

Sollid,

I L . &

Serbel, L. 1981. Kvortcergeologhk verneverdige omriider i Midl-Norge. Miljwverndepartementet

Rapport T-524.207s.

3.0 BIOLOGISK MANGFOLD

3. l Bondalselva

Nedre deler av vassdraget ligger i naturgeografisk region 37f, Vestlandets løv- og

fiiruskogsregion, underregion Nordfjord og Sunnmøres Qordstrøk, mens tjellområdene hører til region 35e, Møretindene (Nordisk ministerråd 1984). Vassdraget ligger hovedsaklig i oseanisk vegetasjonsseksjon, men deler av fjellområdene i vest kommer trolig over i sterkt oseanisk seksjon (Moen 1998). Vegetasjonsregionene spenner fra sørboreal i låglandet nærmest fjorden, via skogkledte partier i melloni og nordboreal og opp til alpin region på snaufjellet (Dahl mfl. 1986).

Vassdraget er nå overveiende skogkledt under 600 m.0.h. Det meste er lauvskog med boreale treslag som bjørk, gråor og osp. I tillegg er det en del granplantefelt, mens naturlig fuwskog opptrer mer sparsomt, i fnrste rekke i vestre deler av dalføret. Varmekjacr skog med edellauvtrær forekommer bare fragmentarisk nær dalbunnen i nedre deler av dalføret.

Vegetasjonstypene er noe mangelfullt kjent, men det ser ut til å være relativt mye fattige og middels rike typer (blåbærmark, bregnemark). men trolig er det også noe høgstaude- og lågurtskog. Særlig langs nedre deler av elva har det tidligere vzrt en del flommarksskog av gråor-heggeskogstypen, men dentie er helt eller delvis ødelagt som følge av forbygninger og oppdyrking. Dalføret har i lang tid vært til dels intensivt utnyttet, og trolig har det i perioder vært lite skog igjen sotn følge av hardt beite og uttak av ved og tømmer (samt naturlige snøskred). Skogen har gradvis kommet tilbake i løpet av dette århundret, men den er fortsatt relativt ung og mange steder er det første generasjonsskog, b1.a. med pionersamfunn av gråor på gjengroende beitemarker. Skogbruksaktivitetene virker fortsatt ganske begrenset og omfatter trolig i første rekke en del veduttak i nedre deler av liene.

Dalbunnen i hoveddalføret og delvis nedre deler av lisidene er stort sett oppdyrket, mens det bare et par små felt i de to sidedalene på sørsida. Det meste er artsfattige kulturenger på pl~iyd og gjødslet mark, men i lisidene er det igjen en del lite jordbearbeidet beitemark som muligens også lokalt er blitt lite gjødslet. En truet kulturlandskapsart som solblom var tidligere kjent fra dalføret, men er muligens forsvunnet nå (Jordal & Gaarder 1998).

Den omfattende forbygningen av elva i hoveddalføret har gjort at elva har lite varierte miljøer nå. Den er stort sett utrettet og steinsatt uten særlig vegetasjon eller flommarksmiljøer.

Sidevassdragene er mindre berørt, men er forholdsvis små, rasktstrømmende og gir lite grunnlag for flommarker. Øverst i hoveddalen og i Rognestøyldalen ligger det enkelte mindre tjern og myrområder (Videtjørna og Rognestøylsvatna) og det er også et par små tjern på snaufjellet på sørsida av Bondalen. Hele hovedelva inn til Videtjørna og sideelva til

Rognestøylsvatiia er laks- og sjøaureførende. De viktigste oppvekst- og gyteområdene ligger mellom Årsetbma opp til Videtjørna og fra Slettedal opp til Rognestøysvatna (H. Strand pers.

medd.).

Vegetasjonen på snaufjellet er lite kjent, men består trolig hovedsaklig av fattige

plantesamfunn.

3.2 Utvalgte lokaliteter Lokulitetsbeskrivelse,.

B1 Videtjorna

Dette er et grunt, ganske lite vatn som er omkranset av noe myr. Lokaliteten er viktig for våtmarksfugl, både som hekkeplass (b1.a. for toppand) og til næringsssk (f.eks. sangsvaner høst og vår).

B2 Videtjsrnelva

Bekken er leveområde for elvemusling (arten finnes fra tjernet og i hvert fall til litt nedenfor brua over til Eide). Elva er litt påvirket av eldre forbygningerisenkninger på strekningen.

B3 Rognestsylsvatna

Dette er to sammenhengende vatn omgitt av bjørkeskog og litt myr. Lokaliteten har trolig noe betydning som rasteplass for våtmarksfugl som skal hekke i nærliggende fjellområder, samt som Iiekkeplass.

B4 Bondalselva - ^utlspet

Det er ikke kjent biologiske verdier knyttet til deltaet. Deltaet er nevnt av Fylkesmannen

I

Msre og Romsdal & Møre og Romsdal fylkeskommune (1992). og ble befart både under verneplanarbeidet for havstrand i Møre og Romsdal (Holten mfl. 1986) og av Gaarder

(I

1999), uten at det ble funnet grunnlag for å undersøke lokaliteten nærmere. Deltaet er i all hovedsak utfylt og har begrenset med havstrandmiljøer tilbake. Det synes derfor ikke å være faglig grunnlag for å gi lokaliteten regional verdi.

Gradering uv verdi

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten

GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved-

og

stottekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-dell skala:

m Nasjonalt viktig verdi (N) Regionalt viktig verdi

(R)

*

Lokalt viktig verdi (L)

m Ikke angitt verdi (--)

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER

HOI Urerthrt S03 Forsknings- og pedagogtsk verdi

H03 Variasjon og mangfold SD4 Biologisk funksjon HO5 Sjeldenhet. egenverdi SOS Arealstsrrelse H06 Sårharhet

Referert og uktuell

lizterriruv

Kart

Dahl,

E.,

Elven, R., Moen, A. X: Skogen, A., 1986. Vegetasjonsregionkarr over ,Norge 1:/500000. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk.

Statens kartverk

-

Miljøenheten 1998 Inngrepsfrie natlrrornråder i Msre og Rom.~dal 1988-94. Statens kartverk.

Litteratur

Aksdal,

S.,

1994. Nasjonal reg;.virering av verd[fulle kultt~rlandskrrp i h.l#rc ug Rom.rda1. Fylkesinannen i Msre og Romsdal, hliijøvernavdelinga rappon nr. 6 - 1994. 125s.

Arnekleiv,

J.\'.,

Moen, A. & Nsst, T. 19x6. Botoni,ske og zoolagi.ske kzinnskuper om va.s«/rag i Verneplan l o g Il. Intern rapport, LFI. Trondheim, mars 1986. 36s.

Beyer,

I.

& Jordal,

J.B.

1995. Na/onal regi,srrering al) verdifirlle kult~irlund.skap. Tfllegg.vregi.sireringar 1995.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdeliiiga rapport nr. 15 - 1995.45s.

Brun. P.F. 1992. Ovenpaking crvjordrrr og vas.sdrr?fi i Mare og Romsdal 1989-91. Fylkesmannen i Mwre og Romsdal. Miljøvernavdelinga.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. I~in~grepsfrie nolurområder i &'orge. Regisrrerr med bakgnrnn i uvstrrnd fra tyngre tekrriske inngrep. DN-rapport 1995.6. 39s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Overvikr over norske vassdrag med laks, sjeuurc og .\yuiroye p r I. januar 1995. Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 104s.

Direktoratet for naturforvaltning 1992. Barskog i Vest-Norge. Ulkost t11 verneplan. DN-rapport 1992-9. 120s.

Direktoratet for naturforvaltning 1992. Verneplun

I

og Ilfur vassdrag. En overrikt over kunnskapsnivået innenfor nuru& ogfrilufsliv. Vernep1arien.s regianvive dekning. DN-rapport 1992-7. 192s.

Direktoratet for naturforvaltning 199 1. Regiirer over inngrep i verna va.s.sdrag DN-notat 199 1-7. I Os.

Erikstad, L. X: Hardeng, G. 1988. Naturvernområder i Norge Milj~verndepartementet. Avdelingen for naturvern og friluftsliv. Rapport T-713. 147s.

Faugli, P.E. & Gjessing,

J.

1983. Narurjbglige verdier i midlertidig vernede vassdrag. Det nasjonale koiitaktutvalg for vassdragsreguleringer. Rapport nr.

3.

79s.

Fylkesmannen i Mare og Romsdal 1998. Undersakelser i~drarende lak.separa.~irren gyrodactylus salaris i Mare og Romsdal. 1597. Rapport nr. l - 1998.255s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1998 Ut.vkrifrfra Narurbasenfor 0r.ita kommune.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996 Utkast fil verneplan for haisrrand og elveos i Msre og Romsdal Rapport nr. 13 - 1995.94s.

Fylkesmannen

i

Møre og Romsdal 1995. Under.sake1.ser vedmrende 1ak.separn.siiren gyrodactylus salaris i Mere og Rorn.sdn1. 1594. Rapport nr. 6 - 1995.271s.

Fylkesmannen i Mwre og Romsdal 1992. Utkast til ~~rrnt,plun.for edellauv.vkog i Alore og Romrdnl. Rapport nr.

10 - 1992. 118s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1991. Verneverdigrdrllauv.skog i Mare% Rom.sda1. Rapport nr. 5 - 1991 101s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990. Under.soke1.ser vedrorende 1aksepara.sitten gyrodactylus salaris i Mare og Rom.sda1 i IYX8og 1989. DelSunnmare. Rapport nr. 9

-

1990. 233s.

Fylkesmanneri i Møre og Romsdal 1988. Utka.sl li1 verneplanfor tn.vr. 143s.

Fylkesniannen i Møre og Romsdal 1986. Myromr8tle med regional og lokal verneiserdi.. Rapport nr. 1

-

^1986.

79s.

Fylkesmannen i Msre og Romsdal 1982. Utka.st til verneplan for vitmarkrområde i Mirrr og Rom.sdal,filke. 224 S-

Fylkesmannen i Mare og Romsdal & Møre og Romsdal fylkeskommune 1993. ~r-lkesde/plan,for elveo.rland.skap i Mere og Kom.sdril. Heyringrufkasl. Mare og Ronisdal fylkeskommune. 24s.

Fylkesmannen i Msre og Romsdal & Fylkesveterinæren for Møre og Romsdal 1993. He1.se.stat11.s i labefarende vassdrag i Mirre og Rorn.sdal. Fylkesiliannen i Møre og Romsdal, rappon rir. 8 - 1993. 20s.

Holten,

J.I.,

Frisvoll, A.A. & Aune, E.I., 1986. Hovstrand i More og Romsdal. Økoforsk rapp. 1986: 3A og 38.

Jordal

J.B.

& Gaarder. G. 1998. Radlisrearier i Mare og Romsdal-planter, sopp og lav. Fylkesmannen i Mare og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport 3/98. 109 s.

Jordal, J.B. & Gaarder, G. 1997. Biologi.ske undersokingar i kulfurland.skapet i Mare og Romsdal i 1995-96.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Landbmksavdelinga. Rapport nr. 1

-

97. 178s.

Korsmo, H. & Svalastog, D. 1997. Invenrering av verneverdig harskog i

more

og Romsdal.

-

^NINA

Oppdragsmelding 427: 1-106.

Marker,

E.

1977. Land.spla~ien for verneverdige omrider ogforekomster. Miljmverndepanementet

Miljøverndepartementet 1994. I'~~rdi/ulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap! Be1 4. Sluttrapport fra der sentrale utvulget. 1 17s.

Moe, B., Korsmo. H. & Svalastog,

D.

1992. Verneplan for barskog Regionrapportfor Ve.st-Norge -NINA litredning 31

:IL1

14.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 200 s

Moen, A. 1984. Myrunder,s0kelrer i More og Romsdal iforhindebe medden n o r ~ k e myrre.servalplanen. Rapp.

Bot. Ser. 1984-85. Det Kgl. norske videnskabers selskab. Museet. Universitetet i Trondheim. 105s.

Nordisk ministerrid 1984. Naturgeogrr!/i,~k regioninndelning av Norden. Nordiska ministerrådet. 289 s

Norges offentlige utredninger 1986. Ny landsplanfor nasjonalparker. NOU 1986: 13. Universitetsforlaget. 103s.

Norges offentlige utredninger 1980. Naturvern i "vorge. NOU 19XO:23. Universitetsforlaget. 147s Norges offentlige utredninger 1976. Verneplan for va.cvdrug. NOU 1976: 15. Universitetsforlaget. 150s St.meld. nr. 62, 1991-92. Ny lundsplan for trti.~ionalparker o s ontlre sterre vevneomrider i Norge.

Miljøverndepartementet. 13 Is.

4.0 LANDSKAPSBILDE

4. l Bondalselva

Bondalselva ligger i sin helhet innenfor landskapsregionen «Ve.stlandets midtrejordbygder)), hvor «lindskapskarakteren preges first og fremst av stor variasjonsrilidom og sterke

kontra.rter. De bredejordlflp og de markerte U-duler og alpinformer gir et overveiende storlinjet inntrykk medsterkt aksentuerte landskupsrom». Bondalselva er representativ for regionen.

Hoveddalføret er flatt, vidt og i hovedsak kulturpåvirket. Hovedelva renner i jevnt fall og i nærmest rett linje fra Videtjem og de 12 kilometrene nordøstover gjennom dyrket mark fram til tettstedet Sæbø. Elva er i stor grad utrettet og forbygd. De mindre sidebekkene er for en stor del lagt i rør.

Tre store sidevassdrag har sine kilder i mektige alpine fiellformasjoner med spisse tårn og stupbratte fjellsider. Disse drenerer gjennom Rognstøyldalen, Kvistaddalen og Frølandsdalen.

De to førstnevnte står normalt på Bondalen og trenger dypt inn i ijellmassivet sør for denne.

Disse ender i markerte dalbotner under tindene. Frølandsdalen kommer im fra vest og er mindre iøynefallende.

Det har viert drevet setring i sidedalene, og de bygningene som er igjen, vitner om stor skredfare i området. Tette klynger av seterhiis er en vanlig form for tilpassing i en region med stor risiko for stein- og snøskred.

4.2 Utvalgte lokaliteter Lokalitrtsbeskrivelser

L1 Kvistadkjerringane

En særdeles alpin og takkete tinderekke nied topper opp i 1542 m.0.h. (Skårsalen). Området har særpreg, selv innenfor landets mest alpine region.

L2 Klovtindane - Kopphornet

Lokaliteten er begrenset i utstrekning og omfatter en karakteristisk tindeformasjon som damer

en kløyvd enhet.

Gradering

uv

^verdi

NR. Refererer til lokalitetens nunimer på kartet bak i rapporten

GRADERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og støttekriterier som er gjeldende. Gradering skjer ener en 4-delt skala:

Nasjonalt viktig verdi

(N)

m Regionalt viktig verdi

(R)

Lokalt viktig verdi (L) Ikke angitt verdi (-)

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER

H03 Variasjon og mangfold S06 Urwrthet H06 Sårbarhet S07 Sjeldenhet eller ssrpreg

H07 Helhet SOU Typiskhet

H08 Inntrykksstyrke SD9 Historisk dokument

Tabell 6Tabellarisk oversikt over lokaliteter,

LANDSKAPSBILDE

Refere>?

og

aktuell litteratur

verdigradering og kriteriebmk NR.

LI L2

Kart

Blikra.

L.H.

u.a. Hjsnindfiord. Kvartrergerulogisk kart I219 IlI M I j 0 . 0 0 0 . Manuskart. Norges geologiske undersiikelse.

NAVN PÅ ^LOKALITET

B e m i n g a n e

Klovtindane - Kopphomet

Follestad, B A., Larsen,

E.,

Longva,

O.,

Anda,

E.,

Swnstegaard,

E..

Reite, A. & Aa, A.R. 1994. Lssma.r.sekurt over Msre og Rom.sdalfylke M 1:250 000. Be.~krivebe. Norges geologiske undersekelse. Skrifter

1

12. 52s.

GRAD-

ERING

R L

Statens kartverk

-

Miljøenheten 1998. InngrepFfiie nuluromr<jder i Mere og Rom.sdal 19.8.8-94. Statens kartverk.

STØTTEKRITERIUM

Litteratur

Aksdal.

S.

1994. iVu.~jonul registrering av verdifulle kultirrland.skap i Mere og Rom.sdul. Fylkesniannen i Mere og Roinsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

HOVEDKRITERIUM

Asheim, V. 1993. Håndbok i 1and.skapskartlrgging. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 29s S06

X X

Beyer, I. & Jordal, J.B. 1995. Nus;onal regirbering av verdifulle kiilrurlundskap. Tillegg.~rrgi.sfrrringar ¹⁹⁹⁵ Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemdvdelinga rapport nr. 15

-

^1995.45s.

HOS X X

~ 0 3 S07 S08

Direktoratet for naturfowalming 1995. Inngrep.s/rie naturområder i Norge. Regi.sfrert med hakgrunn i ovstand fra tyngre tekniske Inngrep. DN-rapport 1995-6. 39s.

S09

Direktoratet for naturforvaltning 1992. Verneplan

I

og ilfor vassdrag. En oi~ersikt over tiinn.skapsnivået innenfor naturfag ogfrilu/sliv. Verneplanens regiom,ise dekning. DN-rapport 1992-7. 192s.

~ 0 6

Direktoratet for naturforvaltning 1091. Regi.vter otrer Nmgrep i verna vns~drag. DN-notat 1991-7. 10s.

H07

Erikstad,

L.

& Hardeng. G. 1988. i'danirvernområder i Norge. Miljøverndeparternentet. Avdelingen for naturvern og friluftsliv. Rapport T-713. 147s.

Fylkestnannen

i

Møre og Romsdal 1999a.

Ut.skrififrn iVaturh~r.sen,for Glr.sro kommune

Marker, E. 1977. Landsplanen for verneverdige områder og forekomster.

Miljsverndeparternentet.

Miljøverndepartementet 1994.

Verd(ful1e kit/turlandskap i Norge.

mer

e11n hare land,skap! Del 4. Slutnapport fra det .swtrrile urvalpet. 1

17s.

NIJOS 1998.

Lundskapsregioner i Norge. L<rndskut>she.skriveI.ver.

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.

51s.

Nordisk ministerrad 1984.

Naiurgeogro/i.~k regioninndelning av Norden.

Nordiska ministerrådet. 289 s.

Norges offentlige utredninger 1980.

.Vaturvern i iVorpe.

NOU 1980:23. Universitetsforlaget. 147s.

Norges offentlige utredninger 1976.

Verneplan for va.s,sdrap

NOU 1976: 15. Universitetsforlaget. 150s.

Sollid,

J.L. 6t

Sørbel,

L. 1 98 1

.

Kvrirtairgeologi.vk verneverdige omrtrder i Midt-~Vorge.

Miljiiverndepartemeniet

Rapport T-524. 207s.

5.0 FRILUFTSLIV

5.1 Bondalselva

Friluftslivet i Bondalselvas nedbsrfelt har basis i det alpine fjellandskapet og den laksefsrende Bondalselva.

Et stort område på nordsida av Bondalseidet opp mot store Blåtind, er et sentralt

utfartsområde både for Ørsta og nabokommunene sommer og vinter. Ved Bondalseidet er det skiheis, alpinløyper, turløyper og langrennlskistadion.

Både Frslandsdalen (nordvestover), Kvistaddalen (ssrsstover) og Rognestøyldalen (sørsstover) er innfallsporter til lokalt og regionalt viktige friluftslivsområder.

Bondalselva er en attraktiv fiskeelv. I 1999 ble bestanden av laks plassert i kategori 3, sårbar bestand, mens bestanden av sjøaure ble plassert i kategori 4, liten bestand. Sårbar vil si at bestanden er liten på

_.

grunn av en ytre tmsselsfaktor. Liten bestand er bestander som er små

_-

fra naturens side (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999). Oppfisket kvantum er sterkt redusert i løpet av de seneste årene (tabell 7). Likevel var Bondalselva blant de mest produktive på Sunnmøre i 1998.

Fisket er alminnelig tilgjengelig gjennom kortsalg på stedet. Det selges utelukkende 6-timers, 4-timers og 3-timers kort,. Nederste strekning er forbeholdt fluefiske. Fiskepenoden er kort, fra 15. juni til 15. juli. Deretter er kun nattfiske etter sjøaure tillatt i en kort periode.

Fiskerne kommer stort sett fra Ålesund-Sunnmøre regionen, men også ostlendinger og tilreisende fra Skandinavia og Tyskland kommer igjen år etter

år.

Disse har gjeme base i egne faste campingvogner på en av campingplassene i Sæbø.

Bondalselva er foreslått vernet som nasjonalt laksevassdrag blarit 50 vassdrag totalt (NOU

1999:9). Vassdraget er valgt ut b1.a. med begmnneise i den tross alt gode laksebestanden i

elva.

5.2 Utvalgte lokaliteter

Lokalifetsbeskrivelser Fl Bondalselva

Bondalselva har vært en meget god smålakselv, men årlig oppfisket kvantum er redusert de senere årene. I dag (1999) fiskes ikke mer enn 10-15 O/o av det som ble fisket i iuidten av 70- årene. Fiskepenoden er riktig nok redusert vesentlig (til 1 mnd.), men nedgangen i bestanden er betydelig. Fremdeles er Boiidalselva blant de beste lakselvene i fylket (Hjønindfjord Sogelag 1996). Elva er i stor grad forbygd og utrettet. Viktigste gytestrekning er mellom Videtjørn og Rekkedal. Laksetrappen i Haugafossen fungerer ikke tilfredsstillende (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1990).

Sør for utløpet er deler av strandarealet lagt ut som friluftsområde (Ørsta kommune 1993).

F2 Roenstavldalen - ^Skiåstad

"

"Området ligg lett tilgjengeleg med bilveg heilt inn i dalføret frå to kantar. Bornveg til Rognestøylsetra. Dalføret er i dag det viktigaste utfartsområdet for folk frå heile indre

-

-

~jnrund6ord, og med tilreisande-frå Volda, Ørsta og andre stader. Om sumaren er det

dagsturar og helgeturar med sportsfiske som er den viktigaste friluftslivsaktivitet. Om vinteren kan rasfare til tider hemme bruken av området" (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999a).

F3 Kvistaddalen

"Stort sett urert,Jellområde i storartet nntur. Dalen er omgitt av ei rek-ke imponerande tindar.

særleg mot aust. Hovudtilkomst frå Kvistad, Bondulen. Turleype over til Skår ved

Hjørzrndjord. Mest

ht-likt

av fohlbeli>lkningen, men også av tilreisande

"

(Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999a).

F4 Bondalseidet ski og friluftssenter

Skianlegg med stolheis, skitrekk og barnetrekk. Lysleype for langrenn og alpint. Mye bmkt startpunkt for hanggliding og paragliding. Servering. (Ørsta og Volda Reiselivslag u.å.). Det foreligger vedtak (juli -99) oin å utarbeide kommunedelplan for Bondalseidet som gmnnlag for reguleringsplanarbeidet (skianleggihyttebygging). Det er i dag enkelte hytter i området rundt Videtjern og i lia opp mot skianlegget.

F5 Blåtind - Dalagubben

Stort fjellparti på nordsida av Bondalen. Alpine former, særlig i østlige deler med Dalagubben (1344 m.0.h.) sentralt i området. Viktige turtraseer mellom Frøland og Myklebust og fra Holen og nordover gjennom Aklestaddalen. Traseen fra Holen og inn Litledalen er tyngre og mindre egnet vinterstid.

F6 Olavsdalen

Det er ryddet en sti opp Olavsdalen, og turen annonseres som kulturtur. Det fortelles et sagn

om Olav den Hellige fra stedet.

F7 Hjtrrundfjord Camping

11 velutstyrte hytter, 5 båter til utleie, servicebygg og kiosk. I dag huser campingplassen 56 faste campingvogner, og totalt har plassen kapasitet til omlag 250 personer (Torbjørn Slettedal). Sesongen er fra 15. juni til 1. august med topp under laksefisket. Noe besøk i påsken.

F8 Bondalen Camping

10 hytter med til sammen 40 senger, 50 faste campingvogner og forøvrig god kapasitet.

Servicebygg og kiosk. Faste gjester fra regionen representerer hovedbmken (Bjørn Urkegjerde). Campingplassen ligger nær utlspet av Bondalselva.

Gradering av verdi FRILUFTSLIV

NR. Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten

GR4DERING Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og srsttekriterier som er gleldende. Gradering skjer ener en 4-delt skala:

Nasjonalt viktig verdi

( N )

Regionalt viktig verdi (R) Lokalt viktig verdi (L) Ikke angitt verdi (-) HOVEDKRITERIER H01 Urenhet H09 Opplevelse H10 Egnethet H1 1 Dagens bnik

STBTTEKRITERIER SI0 Tilgjengelighet

Sl1 Natur- eller kulrurkvalitzrer

Referert og aktuell litteratur Kart

Siatens kartverk

-

Miljoenheten 1998. Inngreppsfrie nnhiromrc(der i M0re og Romsd~rlI988-91. Statens kartverk

Litteratur

Aksdal,

S.

1994. Nurjonul registrering a\. verd~f;lle kulhtrlnnd.skap i Mare og Romsdnl. Fylkesmannen i Mere og Romsdal, Miljevernavdelinga rappon nr.

6

- 1994. 125s.

Asheim,

V.

1993.

Håndbok i lond~kcipskartlegging.

Norsk institutt forjord- og skogkartlegging. 29s.

Beyer,

I. &

Jordal, J.B. 1995.

Nasjonal registrering av verdifulle ku/hrrland.~kap. Tilleg~regi.streringar 1995.

Fylkesmannen

i

Mare og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr. 15

-

1995.45s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995.

lnngrepsfrie naturomrirder i Norge. Regi.rfrerl med bakgrunn i uv.itand fro tyngre tekniske inngrep.

DN-rapport 1995-6. 39s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995.

Oversikt over norsk? vassdrag med laks. .vsuure og sjørnye pr. I. januar 1995.

Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 104s.

Direktoratet for naturfonraltning 1992.

Verneplcrn I og I l f o r vassdrag En aver~ikf over kunnskapsniiået innenfor naturfag ogfriluftsliv. I'erneplanens regionvi~e dekning.

DN-rapport 1992-7. 192s.

Direktoratet for naturforvaltning 1991.

Register over inngrep i verna va.xsdrag.

DN-notat 1991-7.

1

Os.

Erikstad, L.

&

Hardeng,

C .

1988.

Natun,ernområder i Norge.

Miljøverndepartementet, Avdelingen for naturvcm og friluftsliv. Rapport

T-7

13. 147s.

Fylkesmannen i More og Romsdal 1999.

Storusfor Iaksefirande vi~ssdrrig i More og Rom.sdalIY9Y.

Rapport 2000: I. 175s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999a.

Ut.skriflfra .'daturborenfor Ørsta komrnune.

Fylkesmannen

i

Møre og Romsdal 1998.

L~ndersskelser vedrorende lak~ej?ura.~ittm

gyrodactylus salaris

i M0re og Romsdal. 1997.

Rappon nr.

I

- 1998.255s.

Fylkesmannen i Mere og Romsdal 1997.

Underiokeber vedrorende lak~eparaiitten

gyrodactylus salaris

i More og Rams~lal. 1996.

Rapport nr.

I -

1997. 233s.

Fylkesmannen

i

Møre og Romsdal 1995.

Unrler.soke/.ser vedrørende 1ak.separa.sitfen

gyrodactylus salaris

i More og Romidal 1994.

Rapport nr. 6

^-

1995. 27

1 s.

Fylkesmannen

i

Mare og Romsdal 1990.

Spsrreunderrnkelie blani jeger? i if.fore og Romsdal.

Rapport nr.

8 -

1990. 19s.

Fylkesmannen

i

Møre og Romsdal 1990.

Under.sskel.ser vedrorende lokseparrriitten

gyrodactylus salaris

^{i A.Iøre} og Rom.vrlrr1 i 1988 og 1989. Del Sirnnmore.

Rapport nr. 9

-

1990. 233s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

&

Fylkesveterinæren for Møre og Romsdal 1993.

Helse,slatu~ i lakseforrnde vassdrag i Mere ogRomsd~11.

Fylkesmannen

^I

Mare og Romsdal, rapport nr. 8

^-

1993. 20s.

Miljøverndepartementet 1994.

Verdifulle kulturlandskup i ~Vorge. Mer enn bow iandskap! Del 4. Sluttrapport f r a det sentrale umalget. 1

17s.

NIJOS 1998.

LanalIkapsregionrr i Norge. Landskap.she.vkriveber

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.

51s.

Nordisk ministerråd 1984.

Naturgeografik regioninndelning av Norden

Nordiska niinisterrådet. 289

s.

Norges offentlige utredninger 1980.

Nntun;erri i Norge.

NOU 1980:23. Universitetsforlaget. 147s.

Norges offentlige utredninger 1976

Verneplnn,for r.<~.rrdrag.

NOU 1976: 15. Universitetsforlaget. 150s.

Orsta kommutie 1993. Rcguleringsplan

Szbø

6.0 KULTURMINNER

6.1 Bondalselva

Jordbmksdnft preger hele Bondalen fra Videtjørn øverst i dalen og ned til utløpet i Sæbs.

Sidebekkene er for en stor del lagt i rør eller kanalisert, og hovedløpet er forbygd over det meste av strekningen. Kulturmiljoene er konsentrert til enkeltgårdsbruk i Bondalen med egen sag, kvern, smie osv., samt tradisjonelle setermiljøer. Setrene er samlet i grupper på opptil 10 sel som en tilpasning til den store skredfaren i området. Dette er et karakteristisk trekk for hele den apine regionen, og av SEFRAK-registreringene kan det leses at flere setre og gårdsbmk er tatt av fonn innenfor nedbørfeltet.

Det er trolig registrert bogastillerifangstanlegg i fiellet nord for Bondalen. Det vil bli gjennomført en registrering ved fylkesarkeologen i nær fremtid (Gunnar Wangen pers. medd.

juni 1999) Det er forwvrig registrert 4 automatisk fredede fornminner fra før 1537 i nedbørfeltet. Dette er alle gravrøyser fra jernalder (Fett 1950).

6.2 Utvalgte lokaliteter Lokalite~sbeskrivrlser

K1 Rognestoylsætra (SEFRAK 1520-023-055)

Det sørligste selet i gruppen som utgjør Rognestøylsætra er bevart som kulturminne. De øvrige er rene fritidsboliger hvor det er vanskelig

å

se rester etter opprinnelig bygningsmasse.

Selet ble satt opp i perioden 1800-99, og framstår som godt vedlikeholdt og i god stand.

Kulturmiljøet taper kvalitet ved nærheten til fntidsboliger i vekslende utførelse.

K2 Risesætra

(SEFRAK 1520-023-028, -029, -030, -031, -032,

-033,

-034. -035, -036. -037, -038, -039, -040, -041) En stor gruppe av sel i tett formasjon. Det var tidligere to parallelle rekker med bygningene liggende på tvers av dalretningen. I dag står 7 bygninger igjen og danner en mindre ordnet stmktur. Bygningene er fra 1800-tallet, og i varierende forfatning. Bygningene benyttes som fritidsboliger i dag.

K3 Rekkedalsætra

(SEFRAK 1520-023-042, -043, -044, -045, -046, -047. -048, -049, -050, -051, -052, -053, -054)

En stor gruppe av sel i tett formasjon. Det var tidligere to parallelle rekker med bygningene liggende på tvers av dalretningen. I dag står enkelte bygninger igjen og danner en mindre ordnet struktur. Bygningene er fra 1800-tallet, og i varierende forfatning. Bygningene benyttes som fritidsboliger i dag.

K4 Kvernhus, Aksla

(SEFRAK

1520-023-002)

Et kvernhus bygd antakelig i 19 14. Bygningen er i forfall,

K5 Kvistadsætra

(SEFRAK 1520-022-052, -053, -054. -055)

Kvistadsætra framstår som fritidsbolig med uthus. Det er bare ruiner igjen av de opprinnelige selene.

K6 Ruin etter sel, Kvistaddalen

(SEFRAK 1520-022-032, -033)

Bare ruiner står igjen etter sel fra 1800-tallet K7 Kvernhuslsmie, Tvergrou

(SEFRAK 1520-023-01 1)

Et kvernhus, bygd på 1800-tallet, er i god stand, og bare vanlig vedlikehold trengs K8 Ruin kvernhus, Tvergrov

(SEFRAK 1520-023-012)

Ruiner etter et hemhus, bygd på 1800-tallet K9 Kvernhus, Valset

(SEFRAK 1520-023-007)

Kvemhuset er bygd i perioden 1750-75, og er i god stand K10 Kvernhus, Tryset

(SEFRAK 1520-023-043)

Kvemhuset er bygd i siste halvdel av 1800-tallet, og er i god stand.

K11 Frolandsætra

(SEFRAK 1520-022-048, -049. -050, -05 1).

Fire sel, hvorav tre murer og en bygning i god stand (05 1 j. En av bygningene ble tatt av fonn i 1950-%rene.

K12 Gravreys, Valset

Røysa, datert til jernalder, er om lag 15 m i tverrmål, og om lag 2 m b y . b y s a er bygd av stein og steinblokker som dels stikker fram i dagen. Røysa er relativt klart avgrenset og godt synlig i terrenget (Fett 1950).

K13 Gravhaug, Prestemarka

Røysa, datert til jernalder, er om lag 8 m i tvemnål, og om lag 0,75 m høy. Haugen er fullstendig graskledt. Reysa er relativt godt synlig i terrenget (Fett 1950).

K14 Gravreys "Kapteinshaugen"

Røysa, datert til "trolig jernalder", er om lag 12 m i tverrmål, og om lag 2 m b y . Haugen er fullstendig graskledt. Røysa er godt synlig i terrenget (Fett 1950).

K15 Gravhaug, Hustad

Røysa, datert til yngre jernalder, er om lag 17 m i tverrmål. Haugen ble åpnet, men senere restaurert (1967). Det ble gjort funn av en mannsgrav med beisel, sigd, jern, tre m.m. (Fett

1950)

G r a d e r i n g a v verdi

1 K15 Gravhaug, Hustad L I U L L .

Tabell 9Tabellarisk oversikt over lokaliteter, verdigradering og kriteriebnik

NR.

Refererer til lokalitetens nummer på kartet bak i rapporten

GRADERING

Angir lokalitetens verdi etter en samlet vurdering av hvilke hoved- og stonekriterier som er gjeldende. Gradering skjer etter en 4-delt skala:

Nasjonalt viktig verdi (N) Regionalt viktig verdi (R) Lokalt viktig verdi

(L)

m Ikke angiti verdi (-)

KULTURMIILJIoER

HOVEDKRITERIER STØTTEKRITERIER

H03 Variasjon og mangfold S l 2 Bruksverdi

H04 Representativitct S l 3 Symbolverd!, identitetsverdi H05 Sjeldenhet, egenverdi

H12 Pedaeazisk verdi

R e j k r e r t

og

aktuell l i t t e r a t u r

NR.LOKALITET

^H03

I

^{H04 HO5}

I

^{H12 S l 2}

I

^{S l 3}

K1 / Rognestøylsætra

X

Aksdal, S. 1994. Nusjonal regismrinbi nv verdfulle kuliurland~kop i M w e og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga rapport nr.

6 -

1994. 125s.

STØTTE KRITER.

GRADE RING

Beyer,

I.

& Jordal,

J.B.

1995. Nusjonul registrering av verd~@~lle kullurlundskup. Tillegg.~regi.~h.eringur 1995.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miijøvemavdelinga rapport nr. l 5

-

^1995.45s.

HOVEDKRITERIUM

Fen, P. 1950. Forhistoriske minne på Sunninøre. Hjerundtjord prestegleld.

Miljeverndepartementet 1994. Verdifi~lle kulfurlundrkop i Norge Mer enn biire. bndskup! Del 4. Slut~rapport fru det rentrole utvalget.

1

17s.

Msre og Romsdal fylkeskonimune, Kulturavdelinga 1999. Ufskr$ f,-o SEFRAK-regirterel

Norges offentlige utredninger 1976. Verneplun,for vri.ssdrug.

NOU

1976i15. liniversitetsforlaget. 150s.

7.0 AKTUELLE TRUSLER

Bekken med elvemusling nedenfor Videtjørna har vært utsatt for en del næringstilsig fra landbruket tidligere, og mottar trolig fortsatt en del. Dette tmer både eksisterende restbestand av arten og forhindrer den fra

å

reetablere seg nedover i vannløpet.

Laksebestanden er i negativ utvikling, og lokalt er lakselus og fysiske inngrep i vassdraget pekt på som viktige årsaker. Forslag om

å

gi Bondalselva status som nasjonalvassdrag kan være en utløsende faktor for å gå nærmere inn i disse problemstillingene. Elva er samtidig karakterisert som middels-risiko-elv i forholdet til smitte av Gyrodactylus salaris

(Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1998).

8.0 LITTERATUR

Kart

Aune, B. & Det norske meteorologiske institutt, 1993a. Minedstemperatur 1:7 mill.

Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.6, Statens kartverk.

Aune, B. & Det norske meteorologiske institutt, 1993b. Arstider og vekstsesong 1:7 ~nill.

Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.7, Statens kartverk.

Blikra, L.H. u.a. Hjørundjord. Kvartærgeologisk kart 1219 111 Mlt50.000. Manuskart.

Norges geologiske undersøkelse.

Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A. 1986. Vegetasjonsregionkarf over Norge 1:1500000. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk.

Follestad, B.A., Larsen, E., Longva, O., Anda, E., Sønstegaard, E., Reite, A. & Aa. A.R. 1994.

Lesmassekarr over M0re og Romsda1,fylke M 1.250 000. Beskrivelse. Norges geologiske undersokelse. Skrifter 112. 52s.

Førland, E. & Det norske meteorologiske institutt, 1993a Arsnedhor It2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.

Førland, E. & Det norske meteorologiske institutt, 1993b. Minedsnedh0r 1:7 mill Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.2, Statens kartverk.

Førland, E. & Det norske meteorologiske institutt. 1993c. Nedberhyppighet lr7 mill.

Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.3, Statens kartverk.

Statens kartverk - Miljøenheten 1998. Inngrepsfrie nat~nrornrider i Mere og Romsdal 1988- 94. Statens kartverk.

Litteratur

Aksdal, S. 1994. Nasjonal registrering av verdijiulle kulturlandskap i Møre og Romsdal.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport nr. 6 - 1994. 125s.

Amekleiv, J.V., Moen, A. & Nsst, T. 1986. Botaniske og zoologiske kunnskaper om vassdrag i Verneplan l o g Il. Intern rapport, LFI. Trondheim, mars 1986. 36s.

Asheim, V. 1993. HZndbok i landskap.skartleggi>rg. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. 29s.

Beyer, I. & Jordal, J.B. 1995. Na..r/onal registrering crv verdifulle kulturlundskap.

Tilleggsregistreringar 1995. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvemavdelinga rapport

nr. ¹⁵ - 1995.45s.

Blikra, L.H. 1999. Kvort~ergrologiske kvaliteter langs Bondul.~elvas nedhorfelt. Notat. NGU.

2s + kart.

B N ~ , P.F. 1992. Ovewcrking avjordar og vassdrag i Møre og Romsdul1989-91 Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Miljovernavdelinga.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Inngrepsfrie naturområder i Norge. Registrert med bakgrunn i avslandfra ipngre tekniske inngrep. DN-rapport 1995-6. 39s.

Direktoratet for naturforvaltning 1995. Oversikt over norske vassdrag med laks, sjøaure og sjoroyepr. I. januar 1995. Utskrift fra lakseregisteret. DN-notat 1995-1. 104s.

Direktoratet for naturforvaltning 1992. Burskog i Vest-Norge. Utkast til verneplan. DN- rapport 1992-9. 120s.

Direktoratet for naturforvaltning 1992. Verneplan I og IIfur va.ssdrug. Ert over5ikt over kunnskapsnivået innenfor natzrrf% og,frilufisliv. Verneplanens regionvise dekning. DN- rapport 1992-7. 192s.

Direktoratet for naturforvaltning 1991. Register over inngrep i verna vassdrug. DN-notat 1991-7. 10s.

Erikstad, L. & Hardeng, G. 1988. Nutuwernomritfer i Norge. Miljøverndepartementet.

Avdelingen for naturvern og friluftsliv. Rapport T-713. 147s.

Fett, P. 1950. Førhistoriske minne på Sunnmøre, Hjømndfiord prestegjeld.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2000. Miljokartleggingar i vassc/rag i More og Romsdal pr. 01.01.2000. Rapport 2000: 03. 123s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999. Stntus,for lukseforunde vassdrag i More og Romsdal 1999. Rapport 2000: l. 175s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1999. Utrkriftfra Naturhusenfor Ørslu kornmurte.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1998. Undersokelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salans i Møre og Romsdal. 1997. Rapport nr. 1

^-

1998. 255s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1996. Utkast til verneplunfor huvstrand og elveos i More og Romsdal. Rapport

^{N .}

13 - 1995.94s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1995. Undersøkelser vedrørende lakseparasitten gyrodactylus salaris i More og Romsrhl. 1994. Rapport nr. 6

^-

1995. 271s.

Fylkesmannen i More og Romsdal 1992. litka.rt til verneplan for edellauvskog i Mwe og Romsdal. Ropport nr. 10

-

1992. 1 18s.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 199 1. Verneverdig edellauvskog i More og Romsdal.

Rapportnr. 5 - 1991. 101s.