Én innbygger, én journal, og kjernejournal
21.10.2016 Fylkesmannen i Telemark, Høstkonferansen 2016
Rune Røren, avd.direktør Innføring
Bakgrunn
Informasjonen følger ikke automatisk pasienten
Behov for bedre informasjonsflyt mellom aktører og systemer
Behov for bedre kontroll med ansvarsoverføring
Det trengs felles innsats og sterkere nasjonal styring Helsesektoren består av rundt 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner
Side 2
Overordnet aktørbilde og styringsmodell i helse- og omsorgssektoren
Andre fagmyndigheter
428 kommuner
Kommunale og interkommunale IKT-
funksjoner
KommIT
4.200 fastleger
Ca. 160 avtale- spesialister og institusjoner
Ca. 108 avtale- spesialister og institusjoner
Ca. 1.200 avtale- spesialister og institusjoner
Ca. 330 avtale- spesialister og institusjoner
Leverandørmarkedet
Nasjonalt
Regionalt/
lokalt
Side 3
Direktoratets to roller
Side 4
Nasjonale e-helseløsninger Myndighet
Sørge for nasjonal styring og koordinering Få på plass og forvalte digitale løsninger som forbedrer og forenkler
Side 5
Direktoratet for e-helse
Divisjon strategi
Utredning og plan
Samhandling og regelverk
Divisjon styring og standardisering
Portefølje- og arkitekturstyring
Standardisering
Helsefaglige kodeverk
Divisjon utvikling
Produkt og plan
Løsningsutvikling
Testsenter
Divisjon innføring og produksjon
Redaksjon og helsenorge.no
Innføring
Produksjon og tjenesteoppfølging
Administrasjon
Én innbygger, én journal
Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan regjeringens ambisjoner i Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal kan realiseres
Mandat for utredning av
«Én innbygger – én journal"
Omfatte hele helse- og omsorgssektoren
Vurdere løsningsalternativer bredt
Vurdere risiko, styringsmessige utfordringer og organisatoriske konsekvenser for hvert
løsningsalternativ
Tett samarbeid med sektoren
Ta høyde for at forstudien kan bli vurdert iht.
statens ordning for kvalitetssikring av store investeringsprosjekter (KS-ordningen)
Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til
helseopplysninger
Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester
Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring,
helseovervåking, styring og forskning
Side 7
Helsepolitiske mål gir bakgrunn og retning for satsningen
Strategien skal understøtte de helsepolitiske målene (normative behovene) gjennom et høyt ambisjonsnivå for e-helse og samhandling
Meld. St. 14 (2014- 2015) Kommune-
reformen
Tverrsektorielle mål Overordnede mål for IKT-utviklingen i
helse- og omsorgssektoren
Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal
Meld. St. 11 (2012–2013) Personvern
Meld. St. 27 (2015-2016) Digital agenda Norge
Kvalitet og pasientsikkerhet
Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge
tjenester
Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddel-meldingen
Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens
helsetjeneste - Melding om prioritering
Utvikling av helse- og omsorgstjenesten
Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelse- tjeneste
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg
Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelse- meldingen Meld. St. 47
(2008–2009) Samhandlings- reformen
Meld. St. 11 (2015–2016)
Nasjonal helse- og sykehusplan
Kvinnsland-utvalget
HelseOmsorg21
Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi
for helse og omsorg
Side 8
Utredningen av «Én innbygger – én journal» ble gjennomført i tett samarbeid med sektoren
2013 2014 2015 2016
Behovsanalyse Mål og krav Mulighetsstudie Alternativanalyse
Leveranse til HOD
januar 2016
Regjerings- beslutning
juni 2016
Side 9
■ Hva er
behovene?
■ Hvilke behov bør et tiltak oppfylle?
■ Hva er målene?
■ Hvilke krav må et tiltak oppfylle?
■ Hvilke løsnings- alternativer finnes?
■ Hvilke er
realistiske og relevante?
■ I hvilken grad oppfyller alternativene behov, mål og krav?
■ Hva er samfunns- økonomiske nytte i alternativene?
Hvilke
hovedutfordringer knyttet til IKT i helse-
og omsorgssektoren må adresseres for å kunne realisere målene
i Meld. St. 9 (2012- 2013) Én innbygger –
én journal?
■ Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlige pasientforløp.
■ IKT-systemene mangler funksjonalitet for å understøtte beslutninger og kvalitetsforbedring.
■ Fravær av en autoritativ pasientjournal.
■ Det finnes i dag få digitale innbyggertjenester.
■ Dagens informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data med høy kvalitet for å understøtte kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.
■ Dagens samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur har lav endringsevne.
■ Dagens IKT-løsninger og virksomheter har vesentlige mangler med hensyn til å ivareta personvern og informasjonssikkerhet.
■ Dagens styrings- og finansieringsmodeller gir lav gjennomføringsevne med lite koordinert utvikling.
■ Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter ikke potensialet i synergier og stordrift.
■ Norske og nordiske leverandører tilbyr ikke funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt.
Sammenstilt IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren
Informasjons- tilgang til helsepersonell
Dig. Innb. tjenesterSekundær- brukIKT- arkitekturOrganisering og styringLeveran- dører
Utredningen har vurdert grupper av etterspørselsdrivere
Befolkningsutvikling og sammensetning, samt mobilitet
Demografi
Normative trender nasjonalt og internasjonalt, og mulig innvirkning på rettigheter og krav
Politikk
Utvikling av pasientrolle, kommunikasjonsvaner og forbrukeratferd
Sosiokultur
Tilgang på medisinsk beste praksis og medisinsk teknologi, samt
digitalisering og tilgang på nye organisasjonsformer og arbeidsmåter
Medisin
Hvordan teknologisk utvikling kan påvirke hvordan helsetjenester etterspørres, tilbys og konsumeres
Teknologi
Vi har vurdert en rekke alternative løsninger
Nå
Virksomhetssentriske konsepter
Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi
Konsepter sentrert rundt innbygger
Null-pluss
0+
K1. Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte
1
K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten
2
3 K3. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (nye kjernesystem)
K5. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester
5
6 K6. En felles nasjonal løsning for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten
4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk)
8
K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten
K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten
9
10 K10. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og En felles nasjonal løsning for spesialisthelsetjenesten
K7. En felles nasjonal løsning for helse -og omsorgstjenesten (uten avtalespesialister og private sykehus)
7
Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse har levert sin anbefaling om realisering av «Én innbygger – én journal» til Helse- og omsorgsdepartementet
En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/
brukeradministrasjon for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene i «Én innbygger – én journal».
En felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være
startpunktet for utviklingsretningen. Spesialisthelsetjenesten skal aktivt delta i utviklingen av en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og tilpasse seg krav som
styrker samhandlingen mellom aktørene og som bidrar til best samfunnsøkonomisk realisering av «Én innbygger – én journal».
En felles, nasjonal løsning for «én innbygger - én journal» setter sterke føringer for videre
strategi- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten. Det forutsettes et felles arbeid mellom de regionale helseforetakene og det nasjonale prosjektet for å sikre at pågående og planlagte
investeringer i spesialist-helsetjenesten er i tråd med det langsiktige målbildet, samt at potensiale for skalafordeler innen spesialisthelsetjenesten realiseres.
Anbefalt utviklingsretning og startpunkt forutsetter nasjonal styring som stiller tydelige føringer og krav for IKT-utviklingen i virksomhetene.
Side 13
Utredningen beskriver seks prioriterte krav som skal dekkes av en felles nasjonal løsning (kjerneløsning)
# KRAV
1 Samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger
2 Planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten
3 Tjenester er enhetlig definert på tvers av
virksomheter, samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet
4 Kunnskaps- og beslutningsstøtte
5 Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse,
helseanalyse, forskning og beredskap 6 Ta høyde for strukturelle endringer
Side 14
Kjerneløsning Klinisk dokumentasjon
og prosess Pasient-/bruker-
administrasjon
Laboratorie Helsepersonells
arbeidsverktøy
Radiologi
Innbyggere
Analyselager/datavarehus
Virksomhetsstyring/
økonomistyring
Logistikk og ressursstyring
mHelse
Regjeringen ga i juni 2016 sin tilslutning til hovedanbefalingen i «Én innbygger – én journal» og besluttet at Helseplattformen i Midt-Norge skal være et regionalt utprøvingsprogram
Regjeringen har gitt sin tilslutning til anbefalingen fra utredning av «én innbygger – én journal» om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon.
Regjeringen har besluttet at programmet Helseplattformen i Helse Midt-Norge RHF skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet i «Én innbygger – én journal» og et mulig startpunkt for en felles
nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Helseplattformen skal ha nasjonal representasjon i styringen av programmet og nasjonal deltakelse og innflytelse i planlegging, gjennomføring og i faglige
vurderinger av tema som kan ha betydning for den nasjonale utviklingsretningen.
Direktoratet for e-helse skal starte planleggingen av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Side 15
Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å etablere et tett samarbeid med Helseplattformen og å planlegge den nasjonale realiseringen av «Én innbygger – én journal» i tett samarbeid med sektor
Nasjonalt program
«Én innbygger – én journal»
Region Midt-Norge Helseplattformen
Kommune HMN Styre
Direktoratet for e-helse
HOD KMD
Nasjonalt e-helsestyre
(Operativ) Styringsgruppe
Side 16
ILLUSTRATIVT
Programstyre
Programledelse
Program- organisasjon
Programledelse
Prioriterings- utvalget (NUIT)
Fagutvalget (NUFA)
Ref.grp.
IKT Ref.grp./råd
for kommuner Ref.grp.
Helsefag
Program- organisasjon
KommIT-rådet
Helsedirektoratet Folkehelse-
instituttet Pasient- og
brukerorg.
KS og kommuner
Spesialisthelse- tjenesten
Andre tiltak/
programmer Deltakelse og representasjon
Fagforeninger
Samarbeidet med Helseplattformen skal bidra til mer helhetlig nasjonal utvikling og størst mulig gjenbruk i videre nasjonal realisering.
Overordnet organisering og styringsmodell for Helseplattformen i Midt-Norge og det nasjonale arbeidet med «Én innbygger – én journal»
Helseplattformens anskaffelsesprosess gir føringer for det nasjonale planleggingsprosjektet
2016 2017 2018 2019
Kontraktsinngåelse
Kunngjøring 1. konk.gr.lag
Aug. Feb.
Dialogprosess og reviderte konkurransegrunnlag
Prekvalifisering tilbydere 1. tilbud Apr.
Des.
Endelig tilbud og evaluering
Innstilling leverandør
Des. Feb.
Kilde: Helseplattformen, foreløpig tidsplan
Side 17
Veien videre…
Tilpasning, utprøving, konvertering og innføring i Helse-Midt
Anskaffelse av en nasjonal løsning for kommuner og potensielt gjenstående RHF
Tilpasning, utprøving, konvertering og innføring nasjonalt
Noen suksesskriterier for å lykkes
Finansering
Etablering av ny nasjonal styringsmodell
Standardisering og konsolidering av arbeidsprosesser
Standardisering og konsolidering av løsninger
Etablering av gode løsninger for sikkerhet og personvern, inkludert tillitt fra befolkningen
Lovhjemmel for nasjonal løsning
Vellykket innføring i Helse Midt
Stor usikkerhet i hvor langt vi kommer med å realisere målbildet
Langt tidsperspektiv før målbildet blir realisert nasjonalt
Vi vil inntil videre satse på andre nasjonale løsninger i tillegg
Side 18
Mer informasjon:
https://ehelse.no/strategi/n-innbygger-n-journal
Side 19
Kjernejournal
Lege
Offentlige registre
Innbygger
Akutt behandling
Innbygger
Kjernejournal
Nøkkeltall for kjernejournal per 03. oktober
185.000 registreringer er gjort av innbygger via helsenorge.no
~2.500 oppslag i uken fra helsepersonell
Mer enn 8.667 helsepersonell har bestått godkjenningsprøven
Over 9.000 registreringer er gjort om kritisk info
3.378 innbyggere har reservert seg mot kjernejournal
Styringsdata KjerneJournal - tom 2. okt
12 HF-sykehus er i gang (100 %) 43 Legevakter er i gang (77 %)
537 Legekontor er i gang (57 %)
03.10.2016
4.1 mill innbyggere har fått kjernejournal
Pasienten har kjernejournal
Pasienten har ikke kjernejournal
Pasienten har fylt ut helseopplysninger Lege har fylt ut
kritisk informasjon
■
Liten hjerneblødning ble avdekket etter mistanke pga Marevan i
legemiddellisten
■
Pasient som hadde tatt en
overdose, ble behandlet basert på
opplysninger om utlevert legemiddel
■
Tilkalt lege fikk opplysninger om kritisk informasjon for en ukjent, akutt syk pasient
■
Pasient husket ikke hvilke
legemidler hun bruker, men det står i kjernejournal
■
Penicillinallergiker unngikk å få penicillin
Skrekkeksempel:
■
Addison-pasient får antibiotika i stedet for kortison og dør
Noen eksempler på nytte av kjernejournal
Tidsplan for Telemark
Desember’16 - Informasjonsbrev til alle aktører (kommune, legevakt, legekontorer)
Februar-April’17 – Vi starter innføringsaktiviteter mot legevakt og legkontor
1. Mars Innbyggere får aktivert sin kjernejournal
Tilbakemeldingene så langt er veldig positive.
Innbyggers tilgang til kjernejournal på helsenorge.no
Hva ønsker vi at kommunene skal gjøre?
Tilrettelegger for at kjernejournal tas i bruk ved legekontor og legevakt i kommunen
Forutsetninger for bruk av kjernejournal
Teknisk tilrettelegging (oppgradere EPJ, utstede PKI-kort m.fl.)
Opplæring inkludert godkjenningsprøven
Sikre at helsepersonell tar i bruk kjernejournal
helsepersonell med tjenstlig behov gjør oppslag i kjernejournal
behandlende lege registrerer kritisk informasjon i pasientens kjernejournal
Virksomhetsledere må følge opp at løsningen faktisk tas i bruk
Bruken må beskrives i arbeidsprosedyrene til helsepersonell
Bruken må inn i opplæring av nyansatte
Kjernejournal er et enkelt oppslagsverk for helsepersonell
Legemidler
Utleverte legemidler fra apotek (inkl. papirresepter) siste 3 år
Aktive resepter som nå kan hentes på apotek
Multidose når det innføres
Besøk ved sykehus siden 2008
Fastlegeinformasjon med historikk
Adresse og familierelasjoner
Kritisk informasjon – hvis registrert av lege
Pasientens egne opplysninger
Kommunikasjonsvansker
Kontaktpersoner
Sykdomshistorikk