Høring - NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep.

0032 OSLO Att:

Deres ref. Vår ref. Dato:

18/1336-1 18/951-11 623.0/SIKV Oslo, 21.06.2018

Høring - NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid

Landsorganisasjonen i Norge (LO) viser til departementets brev vedrørende ovennevnte sak.

LO vil innledningsvis påpeke at et fungerende kapitalmarked må innebære at flere ideer blir virkelighet og at næringslivet får realisert sitt vekstpotensial. Om vi skal lykkes med å skape vekst, verdier og flere arbeidsplasser må det investeres i næringsutvikling og industri.

Kapitaltilgangsutvalget er et viktig bidrag til å justere og løfte viktige debatter for

rammevilkårene framover. Utvalgets arbeid viser også behovet for en strategisk satsing på økt industrialisering.

Den norske modellen

Den norske samarbeidsmodellen med høy organisasjonsgrad blant bedrifter og arbeidstakere har bidratt til høy grad av tillit, lavt konfliktnivå, høy omstillingsevne, samt lav

inntektsulikhet. Høyt kunnskaps- og kompetansenivå på alle nivå og i alle ledd i verdikjeden bidrar til at norske arbeidstakere er i verdensklasse. Vi har også høy teknologiaksept og rask anvendelse i samfunnet. Dette gir et godt grunnlag for framtidig vekst og økt sysselsetting.

Arbeidsplasser, produktivitet og innovasjon gir grunnlag for høy verdiskaping. Høy

verdiskaping danner grunnlaget for privat velstand så vel som offentlig velferd, og gir norske arbeidstakere tilgang til jobber av høy kvalitet, og et marked som fremmer utvikling. Dette har gitt oss høy verdiskaping og produktivitet, sikret gjennom oppbygging av kunnskap og kapital, effektive samfunnsinstitusjoner og et velorganisert arbeids- og næringsliv der arbeidstakerne både tar ansvar og har medinnflytelse i virksomhetene.

Privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Verdiskaping i privat sektor legger grunnlaget for inntekter til velferdsstaten. Gode offentlige tjenester bidrar til å legge grunnlaget for verdiskaping i bedriftene. En åpen forutsigbar utenriksøkonomi sikrer tilgang til større markeder, og en bred fellesfinansiert offentlig sektor bidrar til høy omstillingsevne, stabilitet og forutsigbarhet i økonomien. Særlig EØS-avtalen er viktig som sikrer

eksporttilgang til Europa.

Den norske samarbeidsmodellen har bred tilslutning blant arbeidslivets parter, myndighetene og sentrale forskningsmiljøer, og må legge grunnlaget for norsk økonomisk politikk og norsk arbeidslivspolitikk framover. Den er vårt fremste konkurransefortrinn. Historien har vist oss at også staten har en rolle som utvikler og eier i næringslivet. Dette vil være viktig også

framover for å bidra til å opprettholde den norske modellen, og der det er nødvendig sette inn kraftfulle tiltak som bidrar til å støtte opp under denne.

Arbeidsplasser

Felleskapets ressurser må brukes enda bedre for å skape arbeidsplasser. Her er også virkemiddelapparatet viktig. Vi mangler muligheten i dag til å understøtte store

industriutviklingsprosjekter med til dels lange tidsløp, og som derfor må ha forutsigbar tilgang på tålmodig kapital. Gjerne i et samarbeid mellom statlig og privat kapital, som evner å kombinere miljøteknologi og internasjonal konkurransekraft.

Norges tilgang på råvarer og fornybare ressurser må nyttes for å skape verdier og sysselsetting over hele landet. Vi må utnytte vår kompetanse i alle ledd i verdikjeden til industriell

bearbeiding av råvarer som olje, gass, vannkraft, mineraler, skog, fisk og landbruksprodukter i Norge. Disse næringene har behov for langsiktige eiere og kapital, som tåler svingninger i råvareprisene og gir forutsigbarhet gjennom hele verdikjeden. Foruten å foredle mer må vi også produsere mer. Vi må satse innenfor de næringer og klynger hvor Norge har ledende kompetanse i alle ledd og på alle nivå i hele verdikjeder. Norsk industri- og næringsliv er aller best når vi kan kombinere sterk erfaringsbasert kompetanse med akademia og forskning.

For industrien og kapitalmiljøet er det nødvendig med forutsigbarhet i skatte- og

avgiftspolitikken. Plutselige omskiftninger innenfor rammevilkårene til sentral industri slik vi har sett under denne regjeringen er uheldig og bidrar ikke til å bygge opp under å trygge industriarbeidsplasser eller viljen til å investere i nye. LO ber derfor om at regjeringen i større grad bidrar til arbeidsplasser, verdier og vekst. Det er behov for en strategisk satsing for å bygge industri.

Konkurransedyktige rammebetingelser for industrielt rettet kapital er avgjørende for å sikre framtidig vekst og sysselsetting. En solid kapitalsektor er viktig for næringslivet og industrien som en aktiv samarbeidspartner med norske virksomheter både på nasjonalt og regionalt plan, og i tider med både høy og lav økonomisk vekst. Samtidig som kapitalmiljøene også må bidra til finansiering av felles velferd. Det må legges bedre til rette for konkurransedyktige

rammebetingelser slik at kapitalmiljøene finner langsiktige industrielle investeringer i

lønnsomme næringer og bedrifter attraktive og flere arbeidsplasser realiseres. Samtidig er det viktig med økt kunnskap i kapitalmiljøene om og samarbeid med fastlandsindustrien.

Industrien står overfor økte investeringer i ny teknologi og nytt utstyr. Dette er særlig et stort løft for våre mange små og mellomstore bedrifter. Her er det viktig at privat/offentlig-kapital og industrien finner hverandre slik at kapital kan utløses i industrielle satsinger som særlig for vekstmodne bedrifter kan gi økt verdiskaping og flere arbeidsplasser.

Et treffsikkert og rimelig insentiv er ordninger som statsgarantier for låneforpliktelser til industrien, med nok kapasitet til å utgjøre et kraftfullt bidrag for industriutvikling.

Skattesystemet

Skattesystemets hovedoppgaver er som fremhevet av utvalget å finansiere offentlig

virksomhet og overføringer, påvirke inntektsfordelingen mellom personer og fremme effektiv ressursbruk. Skatt bidrar også til å finansiere fellestjenester som næringslivet har glede av, samt arbeidstakere med høy grad av human kapital, rettstat og andre institusjoner som er avgjørende for langsiktig økonomisk vekst. Utformingen av skatte- og avgiftssystemet bør

bidra til at disse hovedmålene oppnås mest mulig effektivt. Brede konsistente skattegrunnlag med moderate samordnede satser gir et effektivt og rettferdig system, samtidig som man unngår å lage for mange særordninger i skattesystemet som innsnevrer skattegrunnlaget.

Det er viktig at det totale skattenivået er tilstrekkelig til å finansiere alle oppgavene det er behov for i samfunnet vårt. Det er også naturlig at de som har mest, også bidrar mest til dette

"spleiselaget". I et progressivt skattesystem som det norske, er det derfor naturlig at de med stor formue beskattes. LO registrerer at utvalget er tydelig på at en eventuell endring av formueskatten må medføre innføring av skatt som viderefører det skattepolitiske prinsippet om at de som har mest skal bidra mest dersom hensynet til utjevning og rimelig fordeling av skattebyrden skal videreføres.

Selskapsbeskatning

De effektive skattesatsene for bedrifter i Norge har blitt redusert de siste årene. Effektiv gjennomsnittlig skattesats i Norge er på nivå med gjennomsnittet i OECD, mens den effektive marginale skattesatsen er noe høyere i Norge. Selskapsbeskatning er selvfølgelig en viktig parameter når internasjonale aktører velger hvor de ønsker å gjøre investeringer, men dette er ikke det eneste.

Det er alltid risiko forbundet med investeringer. Derfor vil andre momenter som påvirker hvor lang tid det anslagsvis tar "å regne hjem" investeringen også viktig. Avskrivningssatser vil i denne sammenheng være et annet moment man ser hen til. Det er viktig at Norge ikke har vesentlig dårligere avskrivningssatser enn sammenlignbare land. Slike endringer gir

provenyendringer fra et år til et annet, men vil på lang sikt ikke gi vesentlige endringer totalt sett.

Formueskatt

Utvalget konstaterer at flere sammenlignbare land faktisk har høyere samlet skatt på

kapitalbeholdning enn Norge. Det skyldes særlig høyere eiendomsskatt i andre land. Selv om Norge er et av få land som har en skatt på netto formuebeholdning, er den samlede skatten på kapitalbeholdning og kapitaltransaksjoner relativt lav i Norge i forhold til sammenlignbare land. Mange andre land har også arveavgift, som ble avviklet i Norge i 2014. I Norge utgjorde skatt på kapitalbeholdning i underkant av 3 prosent av samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge, mot over 5 prosent av samlede skatte- og avgiftsinntekter i OECD-landene samlet.

Et sentralt poeng i debatten om formueskatt er at den er nødvendig for å hindre at rike

mennesker blir ”nullskatteytere”. Det kan de bli fordi skattepliktig inntekt ett eller flere år kan være lav enten av ”riktige" og "reelle" grunner eller som følge av mer skattetekniske grunner (periodisering eller ”huller” i regelverket).

Formuesskatten betales kun av personer. Bedrifter ilegges ikke formueskatt etter at denne skatteformen ble avviklet på selskaper i 1992. Når kritikere fremstiller det som om det er bedriftene som ”rammes” tenker de på de virksomhetene hvor det er nær sammenheng mellom eier og bedrift. De tilfellene der bedriftens verdi utgjør en dominerende formuespost for eieren er særlig når:

• virksomheten drives som selvstendig næringsvirksomhet med mye produksjonsutstyr

• en person eller familie eier en virksomhet som verdsettes høyt og er organisert som aksjeselskap

I begge tilfeller må det samtidig være slik at personene har liten gjeld (som jo trekkes fra når skattepliktig formue beregnes). Det er vanskelig å se at formueskatten i seg selv skal være en stor belastning.

En ofte benyttet innvending imot formueskatten er at den gir lekkasje av investeringskapital til land som ikke har formueskatt. Dette argument er ikke underbygget med

erfaringsmateriale, ei heller fra NHO som gjennom en årrekke har frontet dette argumentet.

Det virker heller ikke overbevisende ut fra teoretiske resonnementer at det skal ha stor

betydning. Dette skyldes at en investor i land med formueskatt vil stå overfor samme skatt på formuen uavhengig av hvilket land det investeres i. Formueskatten vil som hovedregel ikke gjøre det mer lønnsomt for en finsk, norsk eller svensk investor å investere i utlandet enn i hjemlandet.

Likviditetsmessig kan det oppstå problemer for investorer som kan bli belastet med formueskatt, når forventet fremtidig inntjening påvirker aksjekurser uten at aktuell inntekt enda er betydelig. En anstrengt likviditetssituasjon kunne her tenkes avhjulpet ved en skatteutsettelse med pant i aksjene.

Pensjon

Utvalget kommenterer i sin innstilling en rekke forslag der den mener pensjon skal bidra til bedret kapitaltilgang. På side 61 skriver utvalget: "Utvalget mener at dagens produktregelverk fører til at en betydelig del av pensjonskapitalen plasserer mer kortsiktig og likvid enn det som er optimalt for å oppnå en for forventet avkastning av medlemmenes midler på lang sikt."

LO minner i denne sammenhengen på at vi har etterlyst regelendringer som kan føre til at forvaltningen av garanterte pensjonsprodukter kan gi meravkastning utover de garanterte rentene.¹

Offentlig eierskap

Utvalget forventer at det utøves profesjonelt eierskap fra regjeringen. Dette er en forventning LO deler. LO forutsetter at regjeringens eksempler på det motsatte ikke blir gjentatt og samtidig fører en forutsigbar utbyttepolitikk. Et middel for langsiktig industrielt perspektiv er et nasjonalt eierskap i strategisk viktige bedrifter som sikrer en sterk forankring i Norge. All erfaring viser at foredlende industri ikke oppstår av seg selv, men som et resultat av

kompetanse, kapital, eierskap og politiske initiativ og styring. Utvalgets betraktninger om det offentlige eierskapet står ikke i direkte motstrid til LOs syn eller det handlingsrommet LO mener regjeringen bør benytte seg av.

Det er avgjørende for framtidig verdiskaping at strategisk viktige bedrifter beholder en sterk forankring i Norge. Betydningen av dette vil tilta i styrke i en stadig mer globalisert

verdenshandel. Med hovedkontor følger gjerne viktige stabsfunksjoner, forskning og

utvikling, noe som gir viktige ringvirkninger. Det er hovedkontoret som tar beslutninger om hvor produksjonen skal foregå og valg av underleverandører.

En rapport som Menon utarbeidet for SIVA i 2012 viser at antallet utenlandsk eide bedrifter i Norge økte med 90 prosent fra 2003-2010.² Utenlandske eiere kan selvsagt være gode eiere, men i de langsiktige strategiske valgene er det ikke likegyldig hvor eieren og hovedkontoret befinner seg. Skal vi kunne høste de produktivitetsfremmende fruktene av norsk

arbeidslivskultur og den norske modellen vil det etter LOs syn være helt avgjørende at eierskapet til viktige bedrifter innen våre strategiske næringer har en nasjonal forankring.

1 https://www.lo.no/PageFiles/25144/Finansdepartementet%20brev%20tjenestepensjon.pdf

2 https://www.menon.no/wp-content/uploads/09industrielt-eierskap.pdf

Det vil i tiden framover være behov for større industrielle løft for verdiskaping og

sysselsetting. Vi har få store private industrielle eiermiljøer eller kapitaleiere i Norge som har vilje og evne til å sikre nasjonalt eierskap i store og strategisk viktige bedrifter. LO mener det bør sikres et nasjonalt forankret eierskap innenfor våre strategiske industrigrener. Det mest realistiske alternativ, på kort og mellomlang sikt, er en form for statlig medvirkning og da gjerne sammen med norske private industrielle eiere. LO mener regjeringen bør bruke deler av statens betydelige finansformue til å sikre et langsiktig norsk eierskap.

LO ber om at det utredes hvordan staten gjennom organisering av et nytt eierskapsinstrument kan sikre nasjonal forankring med formål å sikre nasjonal forankring av eierskapet i selskaper av strategisk viktige bedrifter i Norge sammen med private eiere. Det er viktig at strategisk viktige bedrifter beholder en sterk forankring i Norge.

Utvalget har også synspunkter på det kommunale eierskapet. Her er det naturlig for LO å legge til at det statlige og kommunale eierskapet sikrer langsiktig og demokratisk forankret styring av sektorer som er sentrale for samfunnet. Det er særlig viktig at selskaper som forvalter naturressurser, sentral infrastruktur eller sentrale tjenester eies og styres av

fellesskapet. Her ivaretas dessuten viktige samfunnshensyn innenfor likestilling, integrering, lærlinger, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Virkemiddelapparatet

LO deler utvalgets anbefaling om at virkemidlene bør ses i sammenheng. Det var følgelig riktig at Stortinget stilte de foreslåtte endringene for virkemiddelapparatet i statsbudsjettet for 2017 i bero i påvente av en helhetlig gjennomgang av kapitalmarkedet. Særlig nyttig er koblingen mellom de statlige virkemidlene og det private investeringsmiljøet. Selv om denne utredningen tar for seg mange sider ved kapitalmarkedet, gjenstår det fortsatt å sikre et helhetlig virkemiddelapparat som øker muligheten for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser.

Det skapes mest verdi der det drives innovasjon og dette er høyst gjeldene i modne selskaper så vel som i tidligfase. Hovedmålet må være flere arbeidsplasser og styrke innovasjonskraften i norsk næringsliv. Selv om utvalget i stor grad vektlegger utviklingen i oppstartselskaper gir modne selskaper et meget viktig bidrag og må ha en sentral plass i utformingen og

utviklingen av virkemiddelapparatet.

Virkemiddelapparatet må ses i sammenheng. De siste årene har det blitt foreslått og/eller gjort endringer i virkemiddelapparatet uten en helhetlig plan eller strategi bak. Det er viktig at virkemiddelapparatet er bredt og gir et mangfoldig bidrag overfor næringslivet og bedriftene.

Den kan utløse viktig privat kapital som framover vil kunne gi oss flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Samtidig kan virkemiddelapparatet fremstå som uoversiktlig for den enkelte bedrift. Det er derfor viktig at staten tilstreber en struktur og et tilbud fra virkemiddelapparatet som senker terskelen for bedriftene å benytte seg av tilbudet.

Det finnes næringsliv og industri i hele landet. Det kan oppstå mismatch mellom sentrale kapital- og bankmiljøer og regional industri og foredling av naturressurser. Utvalget viser til at de lokale og regionale bankene er særlig viktig for de mindre bedriftene i distriktene og at Innovasjon Norge kompenserer for mangelfull bankstruktur i de delen av landet med svak tilstedeværelse fra banksektoren. Dette viser viktigheten av at staten bidrar med et

virkemiddelapparat som bidrar til verdiskaping i hele landet.

Innretningen i mandat og størrelse på de ulike aktørene innenfor virkemiddelapparatet som bidrar med kapital, er viktige både enkeltvis og som helhet. Aktørene må innrettes slik at

forutsetningene for framtidig vekst og sysselsetting blir best mulig. Det må særlig være et velfungerende virkemiddelapparat for bedrifter i buyout-fasen for de større løftene. Her vil det være behov for en fellesinnsats fra privat og statlig kapital. Samtidig er det behov for aktive mandater for investeringer i venture-fasen i en tid hvor næringslivet har behov for

nyinvesteringer og tilgang på tidligfasekapital, særlig risikokapital i vekstfasen. Det er avgjørende for det mangfoldige næringslivet og ha et virkemiddelapparat som er bredt og gjennomgående.

Det er imidlertid viktig at modne selskaper omfattes og bidras til å løfte all den tid det varierer hvor treffsikkert venturekapital er for den nødvendige industrisatsingen som bør ligge til grunn for prioriteringene framover. Spesielt i sammenheng med utvalgets påpekning om at det i dag er det rimelig god tilgang på kapital til gründere og venture, men at norske selskaper ikke i stor nok grad tiltrekker seg disse midlene. Derfor kan og bør staten bidra med

kompetanse i tillegg til penger. Det er nettopp kombinasjonen av kapital og kompetanse, både på tilbuds- og etterspørselssiden, som er viktig for å lykkes. Dette spesielt i en utvikling der industrien er spesialisert og er avhengig av eksport.

Avkastningskravene bør tilpasses det enkelte virkemiddel slik at høy avkastning for fellesskapet kan oppnås. Krav til konkurransedyktig avkastning for de statlige

investeringsselskapene er avgjørende for å mobilisere privat risikokapital. Samtidig bør staten bidra til å realisere investeringer i næringer med ellers god avkastning eller hvor andre hensyn tilsier at offentlige virkemidler bør bidra til å utløse strategisk viktige satsinger. Det er

dessuten uheldig om offentlig kapital styres inn i en snever definisjon av fornybart slik at framtidsrettede næringer som eksempelvis legemiddelindustri og prosessindustri ikke inkluderes.

Barrierer for investeringer i ny teknologi hos bedriftene bør kartlegges med mål om å legge til rette for økt nyinvestering i industrien. Dette må løses om de mange små og mellomstore bedriftene skal kunne ta del i den teknologiske utviklingen. Målet må være å løfte bedriftene i segmentet 20-100 millioner med venturekapital over i buyout-fase med større grunnlag for flere arbeidsplasser. Det er særlig i segmentet fra 100 millioner i omsetning de store løftene må tas framover i de vekstmodne selskapene som har potensiale til å bli en større motor for verdiskaping og kompetansearbeidsplasser.

Utvalget viser til at avkastningen innen SMB er høyere enn innen venture, noe som kan være en indikasjon på det er lite kapital tilgjengelig for lønnsomme prosjekter i modne bedrifter.

Dette er et område som har fått mindre oppmerksomhet enn venture, men er viktig med hensyn på verdiskaping og vekst i økonomien. Det er derfor avgjørende å ha investorer som er rettet inn mot buyoutsegmentet.

Det er viktig å finne gode mekanismer som kan generere buyoutkapital i et lengere perspektiv i kommersialiseringsfasen nasjonalt og internasjonalt. Her er det nødvendig med bidrag innenfor nettverk og kompetanse i en stadig sterkere global konkurranse, der suksess internasjonalt er viktig for nasjonale bedrifter. Kompetanse som nettopp bidrar til å jevne ut informasjonsskjevhet, som både Argentum og Investinor kan og bør bidra med.

Argentum har siden den ble opprettet i 2001 vist gode resultater med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 15 prosent, med høy vekst i arbeidsplasser i selskapene Argentum har støttet gjennom sine fondsinvesteringer, i tillegg til bidrag til fellesskapet via utbytte til staten på 4,3 milliarder. Argentum har vært viktig for utviklingen av private equity-markedet i Norge, både for venture- og buyoutsegmentet, og viser at statlige virkemidler på dette området er viktig for å skape mer verdiskaping og flere arbeidsplasser.

LO støtter utvalgets anerkjennelse av at Argentum har vært og er viktig for kapitalmarkedet og at Argentum bør fortsette som i dag med fokus på fondsinvesteringer i både venture- og buyoutfasen. Den største delen av verdiskapingen og sysselsettingsveksten er skapt av modne og etablerte selskaper i Argentums portefølje. Utvalget trekker også frem at bedriftene i Argentum-eide fond har skapt 26 000 arbeidsplasser gjennom organisk vekst i perioden 2002- 2014. Som utvalget påpeker er Argentum anerkjent for å være en såkalt signalinvestor som også private investorer har stor tillit til. Det har bidratt til at Argentum har mobilisert

betydelig privat kapital, som kanskje ellers ikke ville blitt investert. Den tilliten Argentum har opparbeidet seg i kapitalmarkedet må forvaltes forsvarlig og ivaretas. At Argentum har vært og er en lønnsom investering for staten viser at offentlig eierskap kan fungere godt også på dette området.

Investinor er et viktig virkemiddel som risikoavlaster for private investorer og bidrag til å stabilisere likviditeten i kapitalmarkedet for lovende norske bedrifter. Siden 2010 har over en tredel av investert venturekapital i Norge kommet fra Investinor. Dette viser hvilken rolle den spiller for å bidra til et mer velfungerende kapitalmarked ved å investere i sektorer som ikke prioriteres av private aktører i markedet, tilføre markedet langsiktighet og kompetanse- og nettverksbygging.

Investinor kan og bør, i større grad enn i dag, bidra med tålmodig kapital og være partner for private investorer, fordi de private ikke alltid vet best. Investinor er per i dag den mest aktive aktøren for å tiltrekke seg internasjonal direkte venturekapital inn til Norge. Derfor er det ikke hensiktsmessig å snevre inn det statlige engasjementet gjennom Investinor til kun å gjelde indirekte investeringer. For å videreføre den positive utviklingen er det viktig å beholde direktemandatet på dagens størrelse, og da gjerne med mer fleksibilitet mot ekspansjon.

Investinor fortrenger ikke privat kapital, men bidrar til en nasjonal infrastruktur på kapital i en tid der kapitalen flyter raskere mellom land. Bidraget med både midler, kunnskap og nettverk letter deltakelsen fra private miljøer. Selv om private ofte på eget initiativ vil finansiere de beste prosjektene, men ikke utelukkende, vil hensyn som størrelse, risiko og langsiktighet spille inn som muliggjørende faktorer ved et direkte engasjement fra Investinor.

LO er positiv til utvalgets forslag om å opprette et nytt statlig finansiert venturekapitalmandat med fond-i-fond-struktur lagt til Investinor. Men da ikke på bekostning av det direkte

engasjementet. LO støtter følgelig ikke utvalgets forslag om å flytte 1 milliard ut av

direktemandatet da det vil føre til investeringsstans på nyinvesteringer, da resterende kapital må settes av til oppfølging av porteføljen. Det nye fond-i-fondet bør finansieres med en overføring i størrelsen 1,5-2,5 milliarder for å bygge en tilstrekkelig portefølje av slagkraftige fond. Denne satsingen vil kunne stimulere til utvikling av flere private investeringsmiljøer, og flytte en større del av fokuset til den private kapitalen fra eiendom til industri og næringsliv.

Såkornfond har så langt gitt et begrenset resultat med lav avkastning. For at midlene til såkornfondet skal gi økt verdiskaping, arbeidsplasser og vekst, kan det være positivt å flytte dette ansvaret til Investinor. Det er positivt at forvaltningen av disse midlene legges til et spesialisert investeringsmiljø. Dersom fondet flyttes til Investinor, bør det følge med rammer for kapital, avkastningskrav og andre retningslinjer.

Fornybar AS. Utvalget anbefaler videreføring av Fornybar AS. LO presiserer at Investinor ikke må bygges ned på bekostning av «Fornybar AS» med et snevrere mandat, slik det har blitt foreslått tidligere. For det første risikerer man at det kompetansemiljøet som er bygget opp i Investinor forvitrer. For det andre avskjæres kapitalbehovet og investeringsmulighetene

i næringer som faller utenfor definisjonen av hva som er «fornybar». Det kan for eksempel gjelde helse, legemiddelindustri mv.

LO mener utvalgets anbefaling om å basere oppbyggingen av «Fornybar AS» på de beste erfaringene fra etablerte miljøer som betimelig, all den tid «Fornybar AS» sitt utgangspunkt og rolle ikke har vært tydelig avklart når det gjelder form og funksjon. Om den skal få den ønskede effekt og bidra positivt til klima og verdiskaping er det viktig at mandatet er klargjørende og hensiktsmessig sett i sammenheng med de øvrige offentlige og private aktørene, samt næringslivets situasjon.

Innovasjon Norge. LO støtter utvalget i at Innovasjon Norge i sitt arbeid særlig bør legge vekt på bedrifter som kan skape arbeidsplasser og vekst.

Utviklingskontrakter er et virkemiddel som har særlig verdi for vekstmodne selskaper.

Ordningen kan rettes inn mot områder hvor vi har et konkurransefortrinn eller bransjer som er strategisk viktige. Dette kan eksempelvis omfatte større grad av sektorfokus, budsjettrammer, kommersialisering og markedsføring. LO ber derfor regjeringen om å se på tiltak som kan forbedre ordningen slik at den i større grad kan bidra til kommersiell suksess for bedrifter som trenger bidrag gjennom utviklingskontrakter for å utvikles og vokse.

Aksjeeierregister

Den utbredte digitaliseringen gir nye muligheter som bør benyttes. Et eksempel som utvalget trekker frem er utvikling av ett entydig eierregister – et elektronisk aksjeeierregister. Dette vil kunne gi sanntidsinformasjon om hvem som er de egentlige reelle eierne av et selskap. Et slikt register kan også gjøre det enklere å introdusere åpenhet om eiere i unoterte selskaper.

Åpenhet om eierskap bygger opp om demokratiske verdier og er forebyggende mot

samfunnsundergravende virksomhet. Samtidig som det kan være et viktig verktøy for ulike investorer. Det er derfor avgjørende at eierregister er åpent og tilgjengelig.

Offentlige anskaffelser

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for om lag 500 milliarder kroner årlig. Regelverket for offentlige anskaffelser er et viktig verktøy for å fremme ulike samfunnshensyn og bidra til at den samlede verdiskapingen i samfunnet økes. Det er derfor avgjørende at disse ressursene forvaltes best mulig og at det offentlige bruker sin rolle som innkjøper til å fremme ulike nasjonale målsetninger. Staten kan her bidra til å gi å gi bedriftene et hjemmemarked som vil kunne utgjøre et større bidrag til tidligfase selskaper enn det et eventuelt nytt såkornfond kan bidra med.

Det offentlige har et viktig ansvar som en stor innkjøper. LO er opptatt av at offentlige anskaffelser skal gjennomføres på en slik måte at det fremmer det seriøse arbeidslivet, skaper tillit til forvaltningen av samfunnets økonomi og bidrar til en sunn konkurranse fri for

kriminalitet og sosial dumping. Men offentlige anskaffelser må også i større grad bidra til innovasjon og industriutvikling som kan gi flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Særlig

siden utviklingen innen industrien tilsier at mange norske leverandører er avhengig av offentlige kontrakter for å kunne ekspandere til et internasjonalt marked.

Med vennlig hilsen

LANDSORGANISASJONEN I NORGE

Are Tomasgard

(sign.)

Kenneth Sandmo

(sign.)

Saksbehandler: Sindre Kvil

Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur.