Oslo kommune Byantikvaren
ARKEOLOGISK RAPPORT REGISTRERING
GNR 42 BNR 1 m.fl. GAUSTAD SYKEHUS, Gaustadalléen 34 m.fl
Saksnummer:
Uppdragsgívare:
Rapport av:
Tidspunkt:
:~
«i ‘ g \‘Ffra., \
Q.
s.: f
a
17/585
Helse Sør-Øst RHF
Susanne Pettersson og Marianne Bugge
Kræmer
10.10.2018 — 16.11.2018 og 11.04.2019
_a__ .
' ‘AMI, 1.3‘ -.
If .‘ ' .ya `
af? . h:
-c__ f
f-G 1 ‘F’
‘."
Framsidan: Schakt 13 vid Gaustad sykehus. Foto mot S av Susanne Pettersson.
F ramsidan: Schakt 13 vid Gaustad sykehus. Foto mot S av Susanne Pettersson.
UPPSUMMERANDE FAKTAARK
ARKEOLOGISK REGISTRERING
Kommun: Oslo kommune Gårdsnummer: 42
Bruksnummer: 1 m.fl.
Uppdragsgivare: Helse Sør-Øst RHF Adress: Postboks 404, 2303 Hamar
Namn på saken: Gaustad sykehus, Gaustadalléen 34 m.fl.
Saksnummer: 201700585 Projektledare:
Feltleder:
Silje Hauge
Susanne Pettersson Rapport sluttført: 11.07.19
Tiltaket er i konflikt med automatisk fredete kulturminner
Automatisk fredete kulturminner i området:
Askeladden ID:
51591 102793 138937
Oppsummering:
ID51591: Skålgroplokalitet bestående av to skålgropfelt ved SINTEF-bygningen.
ID102793: En kokegrop, en avfallsgrop, ett stolpehull og tre udefinerte nedgravninger.
ID138937: I parken «Eikelunden» nord for Rikshospitalet ligger en skålgroplokalitet med fem skålgroper. Tre av disse er tydelige mens to er svakere (mulig skadet). I bergflaten er det boret ned en bolt, men ellers er lokaliteten intakt.
UPPSUMMERANDE FAKTAARK
ARKEOLOGISK REGISTRERING
Kommun: Oslo kommune
Gârdsnummer: 42 Bruksnummer: 1 m.fl.
Uppdragsgivare: Helse Sør-Øst RHF
Adress: Postboks 404, 2303 Hamar
Namn på saken: Gaustad sykehus, Gaustadalleen 34 m.fl.
Saksnummer: 201700585 Projektledare: Silje Hauge
Feltleder: Susanne Pettersson Rapport sluttført: 1 1.07.19
Tiltaket er i konflikt med automatisk fredete kulturminner
Automatisk fredete kulturminner i området:
Askeladden ID:
5 1 591 102793 13 8937
Oppsummering:
ID51591: Skålgroplokalitet bestående av to skålgropfelt ved SINTEF-bygningen.
ID102793: En kokegrop, en avfallsgrop, ett stolpehull og tre udefinerte nedgravninger.
ID138937: I parken «Eikelunden» nord for Rikshospitalet ligger en skålgroplokalitet med fem skålgroper. Tre av disse er tydelige mens to er svakere (mulig skadet). I bergflaten er det boret ned en bolt, men ellers er lokaliteten intakt.
INNEHÅLLSFÖRTECKNING
1. BAKGRUND TILL REGISTRERINGEN ... 1
2. BEMANNING, BEFARING OG TIDSROM ... 1
3. GENERELT OM OMRÅDET ... 1
3.1. N
AVNETRADISJON OG SKRIFTLIGE KILDER... 2
3.2. K
ULTURMINNER I NÆROMRÅDET... 2
3.3. K
JENTE KULTURMINNER INNENFOR PLANOMRÅDET... 3
ID51591 Skålgroplokalitet fra bronsealder-jernalder på Gaustad, gnr. 42 ... 4
ID102793 Bosetning-aktivitetsområde fra bronsealder-jernalder på Gaustad, gnr. 42 ... 6
ID138937 Skålgropfelt fra bronsealder-jernalder på Gaustad, gnr. 42 ... 8
4. ARKEOLOGISK METOD ... 9
4.1. S
CHAKTNING MED MASKIN... 9
4.2. O
VERFLATEREGISTRERING... 9
4.3. P
RØVESTIKKMETODEN... 9
5. BESKRIVNING AV REGISTRERINGEN ... 9
5.1. F
YNDTOMMA SCHAKT... 9
5.2. O
VERFLATEREGISTRERING,
PRØVESTIKK OG HÅNDGRAVD SJAKT... 14
6. SAMMANFATTNING OCH RESULTAT ... 16
7. LITTERATUR ... 16
INNEHÃLLSFÖRTECKNING
1. BAKGRUND TILL REGISTRERINGEN ... .. 12. BEMANNING, BEFARING OG TIDSROM ... .. 1
3. GENERELT OM OMRÅDET ... .. 1
3 . 1. NAVNETRADISJON OG SKRIFTLIGE KILDER ... .. 2
3 .2. KULTURMINNER I NÆROMRÅDET ... .. 2
3.3. KJENTE KULTURMINNER INNENFOR PLANOMRÅDET ... .. 3
[D5159] Skålgroplokalitet fra bronsealder-jernalderpå Gaustad, gnr. 42 ... .. 4
IDl02 793 Bosetning-aktivitetsområde fra bronsealder-jernalderpå Gaustad, gnr. 42... 6
ID] 3 893 7 Skålgropfelt fra bronsealder-jernalder på Gaustad, gnr. 42 ... .. 8
4. ARKEOLOGISK METOD ... .. 9
4.1. SCHAKTNING MED MASKIN ... .. 9
4.2. OVERFLATEREGISTRERING ... .. 9
4.3. PRØVESTIKKMETODEN ... .. 9
5. BESKRIVNING AV REGISTRERINGEN ... .. 9
5.1. FYNDTOMMA SCHAKT ... .. 9
5 .2. OVERFLATEREGISTRERING, PRØVESTIKK OG HÅNDGRAVD SJAKT ... .. 14
6. SAMMANFATTNING OCH RESULTAT ... .. 16
7. LITTERATUR ... .. 16
1. BAKGRUND TILL REGISTRERINGEN
I samband med en regleringsplan inför ett nytt sjukhus vid Gaustad, gnr 42, bnr 1 m.fl., ställdes det krav på en arkeologisk registrering av planområdet enligt Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 9 – undersøkelsesplikten.
Uppdragsgivare var Helse Sør-Øst RHF och kostnaden för registreringen täcks av uppdragsgivaren enligt Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 10.
2. BEMANNING, BEFARING OG TIDSROM
Den arkeologiske registreringen ble utført i perioden 09.10
– 16.11.18 og 11.04.19, mensrapport fra arbeidet ble utarbeidet i etterkant. Deltagere i prosjektet var:
Prosjektleder: Silje Hauge
Feltleder: Susanne Pettersson 09.10 – 16.11.18
Feltarkeologer: Geir Strandberg Sørgård 29.10, 14.11.18 og 11.04.19
Elin Hansen 16.10 og 16.11.18
Vilde Bjerkås 16.11.18
Marianne Bugge Kræmer 11.04.19 Entreprenør: Løvold AS
v
/maskinfører Ronny Mora 09.10 – 16.11.18
Befaring: Silje Hauge 13.11.18
Rapporten ble skrevet av Susanne Pettersson og Marianne Bugge Kræmer og bærer preg av å være skrevet av to personer med forskjellig nasjonalitet, og avsnitt er på norsk og svensk om hverandre.
3. GENERELT OM OMRÅDET
Planområdet består av ett småkuperat bebyggelseområde på 100-150 m över havet. Mellan byggnaderna finns det små grönområden som domineras av gräsklädda partier med enstaka träd, ett mindre skogsparti finns i den högre norra delen av området. Sjukhusområdet är utbyggt i olika etapper från 1855 till nutid. De äldsta byggnaderna ligger centralt i området och 19 byggnader är kommunalt listade medan en byggnad är automatiskt fredad.
Planområdet gränsar i väster till ett vattendrag medan resten av området omges av byggelse och vägar.
Figur 1. Flygfoto med registreringsområdet markerat i blått.
1. BAKGRUND TILL REGISTRERINGEN
I samband med en regleringsplan infor ett nytt sjukhus vid Gaustad, gnr 42, bnr 1 m.fl., stålldes det krav på en arkeologisk registrering av planområdet enligt Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 9 — undersøkelsesplikten.
Uppdragsgivare var Helse Sør-Øst RHF och kostnaden for registreringen tåcks av uppdragsgivaren enligt Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 10.
2. BEMANNING, BEFARING OG TIDSROM
Den arkeologiske registreringen ble utført i perioden 09.10 - 16.11.18 og 11.04.19, mens rapport fra arbeidet ble utarbeidet i etterkant. Deltagere i prosjektet var:
Prosjektleder: Silje Hauge
Feltleder: Susanne Pettersson 09.10 - 16.1 1.18
Feltarkeologer: Geir Strandberg Sørgård 29.10, 14.11.18 og 11.04.19
ElinHansen 16.10 og 16.11.18
Vilde Bjerkås 16.11.18
Marianne Bugge Kræmer 11.04.19 Entreprenør: Løvold AS
V/maskinfører Ronny Mora 09. 10 - 16.1 1.18
Befaring: Silje Hauge 13.1 1.18
Rapporten ble skrevet av Susanne Pettersson og Marianne Bugge Kræmer og bærer preg av å være skrevet av to personer med forskjellig nasjonalitet, og avsnitt er på norsk og svensk om hverandre.
3. GENERELT OM OMRÅDET
Planområdet består av ett småkuperat bebyggelseområde på 100-150 m över havet. Mellan byggnaderna finns det små grönområden som domineras av gråsklådda partier med enstaka tråd, ett mindre skogsparti finns i den högre norra delen av området. Sjukhusornrådet år utbyggt i olika etapper från 1855 till nutid. De åldsta byggnadema ligger centralt i området och 19 byggnader år kommunalt listade medan en byggnad år automatiskt fredad.
Planområdet grånsar i våster till
ett vattendrag medan resten av -
området omges av byggelse och "
vågar.
J if i
.låg i
an
4!‘
~.
i,
F igur 1. Flygfoto med regístreringsområdet markerat i blått.
3.1. NAVNETRADISJON OG SKRIFTLIGE KILDER Gnr 42 Gaustad
Planområdet ligger innenfor den tidligere gården Gaustad, gnr 42. Gårdsnavnet kommer fra norrønt Gautastaðir, sammensatt av mannsnavnet Gauti og staðr som betyr sted eller bosted.
Navn med staðr-endelse kan spores tilbake til den store befolkningsøkningen og påfølgende ekspansjonen av bebygd mark i vikingtid (Sandnes og Stemshaug 1997: 169 og 421). Det er imidlertid forbundet en viss usikkerhet med å datere gårder på bakgrunn av navneforskning.
Gården Gaustad kan dateres til førreformatorisk tid gjennom skriftlige kilder. Gården nevnes blant annet i et brev av 1386-87 som inneholder en kvittering på kjøpesummen for Mellem- Gaustad. I et brev fra 24. april 1396 skjenker en Azzur Aslaksson 6 øresbol i Gaustad til prost i Mariakirken, hr. Arne Sigurdsson. Gården nevnes også i biskop Eysteins jordebok, hvor det står at både Oslo Domkapitel og Nonneseter kloster eide del i gården (Sollied 1947: 71).
Den gamle navnetradisjonen og at det har vært drift på gården Gaustad i middelalder sannsynliggjorde et potensial for at planområdet kunne inneholde uregistrerte automatisk fredete kulturminner.
3.2. KULTURMINNER I NÆROMRÅDET
Det er tidligere gjort funn av arkeologiske kulturminner i nærområdet. Funnstedene er markert på kart under:
Figur 2. Utsnitt av nærområdet med kulturminner registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase
«Askeladden» markert med ID-nummer. Plangrensen er markert med blå strek.
3.1. NAVNETRADISJ ON OG SKRIFTLIGE KILDER Gnr 42 Gaustad
Planområdet ligger innenfor den tidligere gården Gaustad, gnr 42. Gårdsnavnet kommer fra norrønt Gaatastaôir, sammensatt av mannsnavnet Gauti og staôr som betyr sted eller bosted.
Navn med staôr-endelse kan spores tilbake til den store befolkningsøkningen og påfølgende ekspansjonen av bebygd mark i vikingtid (Sandnes og Stemshaug 1997: 169 og 421). Det er imidlertid forbundet en viss usikkerhet med å datere gårder på bakgrunn av navneforskning.
Gården Gaustad kan dateres til førreforrnatorisk tid gjennom skriftlige kilder. Gården nevnes blant annet i et brev av 1386-87 som inneholder en kvittering på kjøpesummen for Mellem- Gaustad. I et brev fra 24. april 1396 skjenker en Azzur Aslaksson 6 øresbol i Gaustad til prost i Mariakirken, hr. Arne Sigurdsson. Gården nevnes også i biskop Eysteins jordebok, hvor det står at både Oslo Domkapitel og Nonneseter kloster eide del i gården (Sollied 1947: 71).
Den gamle navnetradisjonen og at det har vært drift på gården Gaustad i middelalder sannsynliggjorde et potensial for at planområdet kunne inneholde uregistrerte automatisk fredete kulturminner.
3.2. KULTURMINNER I NÆROMRÅDET
Det er tidligere gjort funn av arkeologiske kulturminner i nærområdet. Funnstedene er markert på kart under:
__ f 12135 f
... .få 148782 ‘-..\ V f» ao1 Ås
I. _ '. '\\ I' ‘=1 "f
-r i \\_` 1og__7_g3 f' ,-
j' i I _ /L/f
51.38574
1 38937 g \
.fi : 117%'
.. 1 .-'/"I ‘mm m 11 -1 H -11 v .'~--1- l\_
[ENE A. _. -'-w.lu_i ,‘,t-nu-, //,..
__ kuk-JI; 1 .hi-z xx‘ “jf /.
a. 7-K (swim am.-J ‘..1‘2..>«-‘-Iii‘; x_““f___,.»’-.\‘V//.-:>“. K
"NS I
` \“~¢ 1 N I I I
"1-.,:"j i __'
-Ea.‘ t;..‘.,:“_Jv“: V- ,3 ' ‘A ‘
».« A K_.,._._ \ __/ “-.`
t; _ §=__J.f=',...1; r
I' i; , f' 'f b. um ill- x.‘ .
.y ` fl. 'ul V U _, I ‘_‘.“‘ :iw ‘-. j j I i. Á E‘: ‘_ X
T ‘ - r . :________ 7_______,.. Inf-f t' (_.‘ _ W ‘ V. ._;;:E.
j j lff' ':_ ` '
_; . fr -X
.: 123229 . - _
51 1 jg' I”/'___..:... I J‘ J’ -_' ~_ .
. .. 128848 i. . " .
o,_ 1uo_ zum 300 400 500 Meter -_ f \ . '
Jr' fl-M.. HI _...
Figur 2. Utsnitt av nærområdet med kulturminner registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase
«Askeladden» markert med ID-nummer. Plangrensen er markert med blå strek.
Funnene som vises på utsnittet er:
ID12185. Skålgropfelt fra bronsealder-jernalder
ID51591. Skålgroplokalitet bestående av to skålgropfelt fra bronsealder-jernalder. NB
– innenfor planområdet.
ID52276. Funnsted for C36958. Avfallstykke av grå flint. Funnet av Sissel Bøe Sollund i Sogn Barnehage.
ID80105. Gravfelt fra jernalder.
ID102793. Bosetning-aktivitetsområde fra eldre jernalder. NB – innenfor planområdet.
ID128229. Funnsted for C30975. Bronsenål fra middelalder.
ID128848. Funnsted for C1145. En Guldbrakteat fra eldre jernalder.
Figur 3. C1145, gullbrakteat fra eldre jernalder. Foto: Kulturhistorisk museum ved Kirsten Helgeland
ID128851. Funnsted for C9984. Pilespids af Jern fra yngre Jernalder, med Fal til Skaftet, 11 cm. lang, f. i Jorden paa Gaustad i Vestre Aker; Gave fra Agronom Olsen.
ID129165. Funnsted. Det står i tilveksten, s 27 at en mulig spydspiss skal ha vært funnet i Sogn Havekoloni. Det er ikke oppgitt noe c nummer.
C2051. En Flint Øxe uden Skafthul af Kileform, 51/2 T. lang, 21/2 T. bred for Eggen, som er afrundet og vel sleben, i den modsatte Ende Smalere, paa Eggen var mindre omhyggelig arbeidet. Funden i Jorden paa Gaarden Sogn i Vestre Aker, Akershus Amt.
C10226. Kile af Flint, 11.5 cm. lang, Form som [Rygh fig.7]NO. 7, dog stærkere aftagende i Bredde mod Banen. I den ene Kant afrundet, saa at den der næsten ikke har Spor af Smalside. F. 1877 paa Sogn i Vestre Aker ved Christiania.
ID138374. Bosetning-aktivitetsområde. I 2010 registrerte Byantikvaren et bosetningsområde i Trosterudveien 10 som ble datert til eldre jernalder.
ID138937. Skålgropfelt fra bronsealder-jernalder. NB – innenfor planområdet.
ID148782. Hulveifar fra førreformatorisk tid.
Funnene i nærområdet sannsynliggjorde at det var potensial for å finne spor etter aktivitet fra førreformatorisk tid innenfor planområdet.
3.3. KJENTE KULTURMINNER INNENFOR PLANOMRÅDET
Innenfor planområdet var det fra før av kjent tre automatisk fredete kultuminner, ID51591, skålgropfelt ved SINTEF-bygningen, ID102793, bosetning-aktivitetsområde, og ID138937, skålgropfelt. Skålgroplokalitet ID51591 ble registrert på 1960-tallet. ID102793 ble funnet under registrering av Byantikvaren i 2006 i forbindelse med samråd, område- og
prosessavklaring for Sognsvannsveien, Gaustad sykehusområde, gnr. 42 bnr. 177, mens skålgropfelt ID138937 ble funnet av en privatperson, Sten Hertzog og rapportert inn.
Funnene som Vises på utsnittet er:
Figur 3.
ID 121 85. Skålgropfelt fra bronsealder-j emalder
ID51591. Skålgroplokalitet bestående av to skålgropfelt fra bronsealder-jernalder. NB - innenfor planområdet.
ID52276. Funnsted for C36958. Avfallstykke av grå flint. Funnet av Sissel Bøe Sollund i Sogn Barnehage.
ID80105. Gravfelt fra jernalder.
ID102793. Bosetning-aktivitetsområde fra eldre jernalder. NB - innenfor planområdet.
ID 128229. Funnsted for C30975. Bronsenål fra middelalder.
ID128848. Funnsted for C_1145. En Guldbrakteat fra eldre j emalder.
rm ru
Wllmumu
H
C1 145, gullbrakteat fra eldre jeZrnzlder. Foto: Kulturhistorisk museum ved Kirsten Helgeland
ID128851. Funnsted for C9984. Pilespids af J em fra yngre J ernalder, med Fal til Skaftet, 11 cm. lang, f i Jorden paa Gaustad i Vestre Aker; Gave fra Agronom Olsen.
ID129165. Funnsted. Det står i tilveksten, s 27 at en mulig spydspiss skal ha vært funnet i Sogn Havekoloni. Det er ikke oppgitt noe c nummer.
C2051. En Flint Øxe uden Skafthul af Kileform, 51/2 T. lang, 21/2 T. bred for Eggen, som er afrundet og vel sleben, i den modsatte Ende Smalere, paa Eggen var mindre omhyggelig arbeidet. Funden i Jorden paa Gaarden Sogn i Vestre Aker, Akershus Amt.
C10226. Kile af Flint, 11.5 cm. lang, Form som [Rygh fig.7]NO. 7, dog stærkere aftagende i Bredde mod Banen. I den ene Kant afrundet, saa at den der naesten ikke har Spor af Smalside. F. 1877 paa Sogn i Vestre Aker ved Christiania.
ID138374. Bosetning-aktivitetsområde. I 2010 registrerte Byantikvaren et bosetningsornråde i Trosterudveien 10 som ble datert til eldre j emalder.
ID138937. Skålgropfelt fra bronsealder-j ernalder. NB - innenfor planområdet.
ID148782. Hulveifar fra førreformatorisk tid.
Funnene i nærområdet sannsynliggj orde at det var potensial for å finne spor etter aktivitet fra førreformatorisk tid innenfor planområdet.
3.3. KJ ENTE KULTURMINNER INNENFOR PLANOMRÅDET
Innenfor planområdet var det fra før av kjent tre automatisk fredete kultuminner, ID51591, skålgropfelt ved SINTEF-bygningen, ID102793, bosetning-aktivitetsområde, og ID138937, skålgropfelt. Skålgroplokalitet ID51591 ble registrert på 1960-tallet. ID102793 ble funnet under registrering av Byantikvaren i 2006 i forbindelse med samråd, område- og
prosessavklaring for Sognsvannsveien, Gaustad sykehusområde, gnr. 42 bnr. 177, mens skålgropfelt ID138937 ble funnet av en privatperson, Sten Hertzog og rapportert inn.
ID51591 Skålgroplokalitet fra bronsealder-jernalder på Gaustad, gnr. 42
Skålgroplokaliteten ved SINTEF-bygningen på Gaustad har vært kjent i en årrekke.
Lokaliteten består av to skålgropfelt. Beskrivelse fra Askeladden:
To felt liggende ca. 6 m fra hverandre. På stein på gressplen mellom Sentralinstitutt for industriell forskning, Forskningsveien og Børrestuveien. 2 bergflater, 15 skålgroper på den ene, og ca 100 på den andre. Bergene heller ned i Ø. Feltet består av skålgroper lokalisert på to mindre bergflater. Bergflatene stikker opp av gressplen, og heller noe mot øst. Lokaliteten har flere dominerende bygg i nærheten, miljøet er ikke tilpasset forminnet. På felt 1, nærmest bygningen i N, er det registrert 101 sikre skålgroper, i tillegg til 13 usikre groper. På felt 2 er det registrert 16 sikre skålgroper, i tillegg til 3 usikre groper, hvorav to mulignes er forbundet med en linje.
Feltet er tidligere oppmalt. Skuringsstripene går NØ-SV. Sprekkene er orientert NV- SØ.
Figur 4. Skålgroplokalitet ID51591 ved SINTEF-bygningen i 2012 og 2019. Bildene viser hvordan spriting og tildekking har fjernet vegetasjon fra feltene. Foto: Geir S. Sørgård.
Skålgroplokaliteten er et av to bergkunstfelt som sprites og vintertildekkes. Dette har hjulpet til med å fjerne uønsket vegetasjon av lav på bergflatene (se foto 3 som viser forskjell i vegetasjon fra 2012 til 2019).
ID51591 Skålgroplokalitet fra bronsealder-jernalder på Gaustad, gnr. 42
Skålgroplokaliteten ved SINTEF-bygningen på Gaustad har vært kjent i en årrekke.
Lokaliteten består av to skålgropfelt. Beskrivelse fra Askeladden:
To felt liggende ca. 6 m fra hverandre. På stein på gressplen mellom Sentralinstitutt for industriell forskning, Forskningsveien og Børrestuveien. 2 bergflater, l5 skålgroper på den ene, og ca 100 på den andre. Bergene heller ned i Ø. Feltet består av skålgroper lokalisert på to mindre bergflater. Bergflatene stikker opp av gressplen, og heller noe mot øst. Lokaliteten har flere dominerende bygg i nærheten, miljøet er ikke tilpasset forminnet. På felt l, nærmest bygningen i N, er det registrert l0l sikre skålgroper, i tillegg til l3 usikre groper. På felt 2 er det registrert 16 sikre skålgroper, i tillegg til 3 usikre groper, hvorav to mulignes er forbundet med en linje.
Feltet er tidligere oppmalt. Skuringsstripene går NØ-SV. Sprekkene er orientert NV- SØ.
__ __ _ _* l __ _ __-
1T""_—,:—*— i __ `
.gi '
_f.. _; “n w
._._.I TIF '
’-1‘-1--
Figur 4. Skålgroplokalitet ID5]59] ved SINTEF-bygningen i 2012 og 2019. Bildene viser hvordan spriting og tildekking har fiernet vegetasjon fra feltene. Foto: Geir S. Sørgård.
Skålgroplokaliteten er et av to bergkunstfelt som sprites og vintertildekkes. Dette har hjulpet til med å fjerne uønsket vegetasjon av lav på bergflatene (se foto 3 som viser forskjell i vegetasjon fra 2012 til 2019).
Figur 5. Oversiktskart over skålgroplokalitet ID51591. Plangrensen er markert med blått.
“fTegnforklaringI ' C
å' Askeladden l
LOKGÉitSíBF Sikringssoner
{ Arkeoiogisk Iokalitet I Øvrige lokaliteter
JIUUIfJ ."\'«
R f_`l l
f: Registreringsomráde
r markert med blått.
ID102793 Bosetning-aktivitetsområde fra bronsealder-jernalder på Gaustad, gnr. 42 Under registrering på Gaustad sykehusområde ble det i 2006 funnet fem anlegg i to sjakter.
Alle anleggene ble snittet og dokumentert under registreringen. Utdrag fra registreringsrapporten (Brox Nilsen 2007: 10):
Sjakt 1 og 2 hadde funn. Sjakt 1 inneholdt en kokegrop (A1), ett stolpehull (A6), og ett anlegg av ubestemt type (A5). Sjakt 2 inneholdt det som sannsynligvis er en avfallsgrop (A2) og ett ubestemmelig anlegg (A3). Alle anleggene ble snittet, og det ble tatt kullprøver av A1 og A2. Lengst sørvest i planområdet ligger anleggene 2 og 3 noen få meter fra hverandre. I øst ligger anlegg 1 og 5 like ved hverandre i sjakt 1, og lengre nord i sjakt 1 ligger A6 for seg selv. Nordøst og nordvest i planområdet ble det ikke funnet noen kulturminner.
To av anleggene ble datert. Kokegrop A1 ble datert til 816
– 539 f.Kr. Fra avfallsgrop A2med knokler av dyr av ubestemt art ble det tatt ut to prøver: En kullprøve som ble datert til 840
– 490 f.Kr. og en prøve av organisk materiale fra mellom benrestene som ble datert til399 – 197 f.Kr.
Figur 6. 14C-dateringene fra ID102793
Dateringene viste at lokaliteten hadde vært i bruk i overgangen yngre bronsealder
–førromersk jernalder.
Figur 7. ID102793, A1 kokegrop. Bildet er tatt mot nord. Foto: Turid Brox Nilsen.
Figur 8. ID102793, A2 - avfallsgrop med rester av dyreben. Bildet er tatt mot nord. Foto: Turid Brox Nilsen.
ID102793 B0setning-aktivitetsområde fra bronsealder-jernalder på Gaustad, gnr. 42 Under registrering på Gaustad sykehusområde ble det i 2006 funnet fem anlegg i to sjakter.
Alle anleggene ble snittet og dokumentert under registreringen. Utdrag fra registreringsrapporten (Brox Nilsen 2007: 10):
Sjakt l og 2 hadde funn. Sjakt l inneholdt en kokegrop (Al), ett stolpehull (A6), og ett anlegg av ubestemt type (A5). Sjakt 2 inneholdt det som sannsynligvis er en avfallsgrop (A2) og ett ubestemmelig anlegg (A3). Alle anleggene ble snittet, og det ble tatt kullprøver av Al og A2. Lengst sørvest i planområdet ligger anleggene 2 og 3 noen få meter fra hverandre. I øst ligger anlegg l og 5 like ved hverandre i sjakt l, og lengre nord i sjakt l ligger A6 for seg selv. Nordøst og nordvest i planområdet ble det ikke funnet noen kulturminner.
To av anleggene ble datert. Kokegrop Al ble datert til 816 - 539 f.Kr. Fra avfallsgrop A2 med knokler av dyr av ubestemt art ble det tatt ut to prøver: En kullprøve som ble datert til 840 - 490 fKr. og en prøve av organisk materiale fra mellom benrestene som ble datert til 399 - 197 fKr.
Dxfai 1.'-1.3.2 Erark Harrsaflf [2-3" TX; r:E- lrtCai' 3atr":u5pi'ar n :arve :'Hain'—:-r at a! 2-9' 3‘.-
F._D ate A1 Kokegrop -el-eä-Eflfim-l_
F._Date A2 a1-ifallsgrop kul - -—_jn&‘*'"—--”**~'=-'*=*-‘*-
,a5.{M":-.%_-'1 _ nh.-
F._Date A2 awirrallsgrop or anisk materiale
. I . I
1000 EDD E00 400 200 1L:alBCf1I:alAD
. ... I..
1400 1200
Calibrated date {calBI3fI:alAD}
Figur 6. ”C—da:en'ngene fra [D102 793
Dateringene Viste at lokaliteten hadde Vært i bruk i overgangen yngre bronsealder - førromersk j emalder.
2;-
Figur 7. ID102793, A] kokegrop. Bildet er tatt mot Figur 8- ID102793, A2 - avfallsgrop med rester av
”Ord Fom; Turidgrox ]v,'[Sen_ dyreben. Bildet er tatt mot nord Foto." Turid Brox Nilsen.
Figur 9. Oversikt over registreringen fra 2006 med sjakter og lokalitetsavgrensning. Dagens plangrense markert med blått.
_”
I II
I Q)
. El
1 l
_ b"
. å"
Tegnforklaring Askeladden
__ _ _ ' Lokaliteter
50 100 l'u1eteI
I I l ' '4 l I
markert med blått.
Sikringssoner _ Arkeologlsklokalltel El SJ-am
Øvrige lokaliteter
Figur 9. Oversikt over registreringen fra 2006 med sjakter og l0kalitetsavgrensning. Dagens plangrense
l.'_': Reg istrering somrade
292
ID138937 Skålgropfelt fra bronsealder-jernalder på Gaustad, gnr. 42
I 2010 ble det registrert et skålgropfelt i Eikelunden rett nord for Rikshospitalet. Feltet består av fem skålgroper som ligger på en bergflate eller stor jordfast sten. Tre av disse er tydelige mens to er svakere (mulig skadet). I bergflaten er det borret ned en bolt, men ellers er lokaliteten intakt.
I forbindelse med denne registreringen ble det gravd seks prøvestikk i området rundt skålgropfeltet for å se om det var mulig å avdekke eldre dyrkningslag eller andre kulturminner her. Det ble ikke funnet spor etter eldre dyrking, men det ble konkludert med at det har gått en vei på vestsiden av berget.
Figur 10. Oversiktskart over skålgropfelt ID138937
Figur 11. Skålgropfelt ID138937. Bildet til venstre er fra 2012 mens bildet til høyre er fra april 2019. Foto: Geir S. Sørgård
ID138937 Skålgropfelt fra bronsealder-j ernalder på Gaustad, gnr. 42
I 2010 ble det registrert et skålgropfelt i Eikelunden rett nord for Rikshospitalet. Feltet består av fem skålgroper som ligger på en bergflate eller stor jordfast sten. Tre av disse er tydelige mens to er svakere (mulig skadet). I bergflaten er det borret ned en bolt, men ellers er lokaliteten intakt.
I forbindelse med denne registreringen ble det gravd seks prøvestikk i området rundt skålgropfeltet for å se om det var mulig å avdekke eldre dyrkningslag eller andre kulturminner her. Det ble ikke funnet spor etter eldre dyrking, men det ble konkludert med at det har gått en vei på vestsiden av berget.
i i
:
08 i t, 1 /f/ \ fl. I
,
f ' .f X f;'1//' i f ,
/V \ \
-\
i r‘. `-.
‘F; E
_ W‘ ._ ll -. ii ø
. \_ ‘I L .p
,
\. i
3 Watt».
.few «_ , .
I I. ‘ ‘Q i
.i ‘- ‘.\
\_Vé_ Tegnforkiaririg
J Askeladden Sikringssnner
"~\ Lokalxteter i Siam
flåvmfllf Arkeologisk iokalitet Prøvesnkk
` Øvrige lokaliteter O negativt
I -T-rqfilr-:_"’-'12:’-——., _
‘ ll IV-'íf-rrl l I" l- , lur; ' i' I 'i l
i' 7u7~~4 ~*-1 - l r'
_>____=_4 .I ` _\i_ :_'\K—_, _ _ -3’-1:-,::rJ
Figur 1 0. Oversiktskart over skålgropfelt1D13893 7
III: Registreringsomràde
‘I i i
i
.å __ _,
i ...i uiäfiçafi 5,- W
'3‘ ‘.-*1‘??? nå ` . 'f ll I
Figur 11. Skålgropfelt ID13893 7. Bildet til venstre erfra 2012 mens bildet til høyre erfra april 2019. Foto: Geir S. Sørgård
4. ARKEOLOGISK METOD
Planområdets storlek bidrog till en inledande besiktning och bedömning av olika sökmetoder för registreringsområdet. Topografi, bebyggelse och tre registrerade kulturminnen inom arbetsområdet (ID51591, ID138937, ID102793 i Kap. 3.3) bidrog till bedömningen. Dolda kulturminnen som bosättningsspår och odlingsaktiviteter samt att stora delar av området var lätt tillgängligt med grävmaskin bidrog till valet att schakta med maskin medan
’overflateregistrering’ och ’prøvestikkmetoden’ valdes för skogbeväxta områden.
4.1. SCHAKTNING MED MASKIN
Registreringen av planområdet genomfördes med hjälp av maskingrävda schakt. Syftet med metoden är att kunna identifiera eventuella spår efter en förhistorisk eller medeltida aktivitet som nedgrävningar, stolphål, eldstäder, gravar etc under ett lager av matjord eller andra yngre aktiviteter. Grävmaskinen avlägsnar torv, matjord och eventuella fyllmassor ner till en struktur, ett kulturlager eller orörd mark.
4.2. OVERFLATEREGISTRERING
Registreringen ble gjennomført ved bruk av visuell overflateregistrering med støtte i jordborprøver. Overflateregistrering er en metode som kan brukes for å påvise automatisk fredete kulturminner som er synlige i overflaten. Registreringen foregår ved at arkeologen systematisk visuelt søker gjennom reguleringsområdet, gjerne flere ganger, for å finne strukturer som gravhauger, røyser, fangstgroper, kullmiler etc. Jordboret som ble brukt under undersøkelsen hadde en diameter på 2 cm.
4.3. PRØVESTIKKMETODEN
Prøvestikking er en metode som vanligvis brukes for å avdekke aktivitet fra steinalderen.
Metoden består i å grave hull på ca. 40x40 i markoverflaten. Prøvestikkene varierer i dybde med varierende tykkelse på matjordlaget. Oftest graves det gjennom matjordlaget og ca. 15 - 20 cm ned i undergrunnen, eventuelt ned til fjell. Jordmassene i prøvestikket såldes gjennom et grovmasket sil/såld. Hvis jordmassene har fyllskifter blir de ulike lagene såldet separat, for at eventuelle funn skal kunne relateres til bestemte lag.
5. BESKRIVNING AV REGISTRERINGEN
Registreringen genomfördes under perioden 10.10 – 16.11.2018 i ett mestadels torrt och soligt höstväder men lite nederbörd och enstaka nätter med frost. I tillägg användes en dag i april, 11.04.2019, till en undersökning runt skålgropsfältet ID138937.
Under registreringen grävdes 63 sökschakt, 9 provgropar och ett handgrävt schakt (figur 12) varav samtliga var fyndtomma.
5.1. FYNDTOMMA SCHAKT
De fyndtomma schakten har delats in i sex delområden (A-F) med tanke på geografisk närhet och en likartad lagerföljd. Ett tiotal schakt omfattade ett helt eller delvis bevarat matjordslager medan lika många hade kultiverad eller omrörd matjord. Resterande schakt omfattade blandade fyllmassor som byggnadsavfall, sten, grus och lera över en naturlig botten av berg eller gulbrun lera.
4. ARKEOLOGISK METOD
Planområdets storlek bidrog till en inledande besiktning och bedömning av olika sökmetoder för registreringsområdet. Topografi, bebyggelse och tre registrerade kulturrninnen inom arbetsområdet (ID51591, ID138937, ID102793 i Kap. 3.3) bidrog till bedömningen. Dolda kulturminnen som bosåttningsspår och odlingsaktiviteter samt att stora delar av området var lått tillgångligt med gråvmaskin bidrog till valet att schakta med maskin medan
”overflateregistrering” och ”prøvestikkmetoden” valdes för skogbevåxta områden.
4.1. SCHAKTNING MED MASKIN
Registreringen av planområdet genomfördes med hjålp av maskingråvda schakt. Syftet med metoden år att kunna identifiera eventuella spår efter en förhistorisk eller medeltida aktivitet som nedgråvningar, stolphål, eldståder, gravar etc under ett lager av matj ord eller andra yngre aktiviteter. Gråvmaskinen avlågsnar torv, matj ord och eventuella fyllmassor ner till en struktur, ett kulturlager eller orörd mark.
4.2. OVERFLATEREGISTRERING
Registreringen ble gjennomført ved bruk av visuell overflateregistrering med støtte i jordborprøver. Overflateregistrering er en metode som kan brukes for å påvise automatisk
fredete kulturminner som er synlige i overflaten. Registreringen foregår ved at arkeologen systematisk visuelt søker gjennom reguleringsområdet, gjeme flere ganger, for å finne strukturer som gravhauger, røyser, fangstgroper, kullmiler etc. J ordboret som ble brukt under undersøkelsen hadde en diameter på 2 cm.
4.3. PRØVESTIKKMETODEN
Prøvestikking er en metode som vanligvis brukes for å avdekke aktivitet fra steinalderen.
Metoden består i å grave hull på ca. 40x40 i markoverflaten. Prøvestikkene varierer i dybde med varierende tykkelse på matjordlaget. Oftest graves det gjennom matjordlaget og ca. 15 - 20 cm ned i undergrunnen, eventuelt ned til fjell. Jordmassene i prøvestikket såldes gjennom et grovmasket sil/såld. Hvis j ordmassene har fyllskifter blir de ulike lagene såldet separat, for at eventuelle funn skal kunne relateres til bestemte lag.
5. BESKRIVNING AV REGISTRERINGEN
Registreringen genomfördes under perioden 10.10 - 16.11.2018 i ett mestadels torrt och soligt höstvåder men lite nederbörd och enstaka nåtter med frost. I tillågg anvåndes en dag i april,
11.04.2019, till en undersökning runt skålgropsfaltet ID138937.
Under registreringen gråvdes 63 sökschakt, 9 provgropar och ett handgråvt schakt (figur 12) varav samtliga var fyndtomma.
5.1. FYNDTOMMA SCHAKT
De fyndtomma schakten har delats in i sex delområden (A-F) med tanke på geografisk nårhet och en likartad lagerfölj d. Ett tiotal schakt omfattade ett helt eller delvis bevarat matjordslager medan lika många hade kultiverad eller omrörd matj ord. Resterande schakt omfattade blandade fyllmassor som byggnadsavfall, sten, grus och lera över en naturlig botten av berg eller gulbrun lera.
Figur 12. Registreringsområdet med markering för redovisade delområden och arbetsmetoder.
‘/OMRADEN
z __.— SCHAKTNlNG,omréde A—F
3,,
:~.__,;— Teg nfoglklaringn /
“’AskeIadden Sikringssoner \
’ 8¥E§Et2$EEE2l§1EE§lE2 III \
Z 09 Arkeologisk lokalitet .
'- ,. __ _ _ Prøveshkk \
gøy »\ \ T ,; V‘ _; ` «I ,« \_; Øvngeiokahteter negativt .
\\ 'f/ /7” 4}) Ø í '__-_ . _ .
j; J. . ,'[ IN? ./4%’. . .../. . .___,-Reglstrerlngsomrade
7-7 \x. I //—‘\t\ AJ f/X ./":.fi'(,”" t\U -/1 A ’ T 7' _\"‘. . . KN
F 12. Regístreringsområdet m delområden od; áèfbetsmetoder: I
Område A (schakt 1–11) bedömdes innan undersökning ha en stor fyndpotential på grund av närheten till skålgropsfältet ID138937. Efter en kabelpåvisning med bland annat ett stort antal fiberkablar samt tydliga markingrepp i samband med ett riggområde i den norra delen av området reducerades möjligheten att schakta. I de schakt som togs upp påträffades ännu fler kablar än de påvisade och i tillägg noterades flera järnrör (gamla vattenledningar?) och moderna dräneringar.
Alla schakten omfattade moderna fyllmassor, antingen i form av sprängsten, byggnadsavfall eller omrörda lager med en blandning av matjord och lera.
Under ett metertjock lager med moderna fyllmassor av sprängsten, metallföremål och grus i schakt 11 noterades ett 0,2–0,4 m tjockt gråbrunt, siltigt lager som initialt tolkades som ett äldre odlingslager. I lagret förekom det en del sten, delvis anhopat och en av anhopningarna rensades fram och snittades. Lagret och eventuella strukturer kunde avskrivas efter ytterligare undersökning då det fanns tydliga spår efter moderna ingrepp under det aktuella lagret (figur 14). Hela området har därmed berörts av en omfattande markplanering och byggnation i modern tid.
Figur 13. Stenanhopning i schakt 11. Foto mot NV av
S. Pettersson. Figur 14. Botten i schakt 11 med moderna
markingrepp. Foto mot Ö av S. Pettersson.
Område B (schakt 12–19) begränsades mot vägområdet i väster av en påvisade fiberkabel och stora områden med synliga bergsytor i den södra delen. En tidigare odling i området hade resulterat i tunna matjordslager över berg och synliga plogfåror i ett par schakt med en gulbrun bottenlera. Det förekom matjord i samtliga schakt men i några schakt var matjorden uppblandad med lera, eller flisiga stenar efter någon form av markplanering.
Även i detta område påträffades en kablar som inte ingått i kabelpåvisningen samt fler moderna dräneringar (figur 15–16).
Område A (schakt 1-11) bedömdes innan undersökning ha en stor fyndpotential på grund av nårheten till skålgropsfaltet ID138937. Efter en kabelpåvisning med bland annat ett stort antal fiberkablar samt tydliga markingrepp i samband med ett riggområde i den norra delen av området reducerades möjligheten att schakta. I de schakt som togs upp påtråffades ännu fler kablar ån de påvisade och i tillågg noterades flera jårnrör (gamla vattenledningar?) och moderna dråneringar.
Alla schakten omfattade modema fyllmassor, antingen i form av språngsten, byggnadsavfall eller omrörda lager med en blandning av matj ord och lera.
Under ett metertjock lager med modema fyllmassor av språngsten, metallforemål och grus i schakt 11 noterades ett O,2-0,4 m tjockt gråbrunt, siltigt lager som initialt tolkades som ett aldre odlingslager. I lagret forekom det en del sten, delvis anhopat och en av anhopningama rensades fram och snittades. Lagret och eventuella strukturer kunde avskrivas efter ytterligare undersökning då det fanns tydliga spår efter moderna ingrepp under det aktuella lagret (figur
14). Hela omrâdet har dårmed berörts av en omfattande markplanering och byggnation i modern tid.
.-.g `L
’ fs' '_ ' V. i.
v_". ‘u ‘.;~..«- “‘
‘-.%'5‘-'s{\"‘:-»:'~~.
. s; af.. _
Figur 13. Stenanhopning i schakt 11. Foto mot NV av Figur 14. Botten i schakt 11 med moderna
S. Pettersson. markingrepp. Foto mot Ö av S. Pettersson.
.r
Område B (schakt 12-19) begrånsades mot vågområdet i våster av en påvisade fiberkabel och stora områden med synliga bergsytor i den södra delen. En tidigare odling i omrâdet hade resulterat i tunna matjordslager över berg och synliga plogfåror i ett par schakt med en gulbrun bottenlera. Det forekom matjord i samtliga schakt men i några schakt var matjorden uppblandad med lera, eller flisiga stenar efter någon form av markplanering.
Åven i detta område påtråffades en kablar som inte ingått i kabelpåvisningen samt fler moderna dråneringar (figur 15-16).
Figur 15. Plastmarkörer för kabel i schakt 14. Foto av
S. Pettersson. Figur 16. Dränering i schakt 15. Foto mot S av S.
Pettersson.
Område C (schakt 20–28, 40–46) har till största delen motsvarat ett parkområde med tomtmark i den västra kanten till den tidigare disponentbostaden. Ett omfattande system av vägar, eller kanske snarare gångvägar, kunde identifieras i samband med registreringen. Vid schaktning i nordväst noterades vägfyllning i form av grus och sten medan fler vägbankar som var synliga i och öster om ett mindre skogsbestånd i väster kunde undvikas.
Omfattningen av vägsystemet framgår av figur 17.
I de övriga schakten fanns det ett mörkt humöst jordlager som under registreringen kunde identifieras som ett kultiverat matjordslager, troligen skapat i samband med det äldre parkområdet. Detta lager var tjockare och omfattade lite sten och stenanhopningar i schakt 23 vilket bidrog till att schaktet utökades och delundersöktes. Ett liknande lager undersöktes även
schakt 28, men såväl lagret som stenanhopningarna kunde avskrivas som sentida efter avslutad undersökning.
Figur 17. Utsnitt från en karta från 1901 med ett antal gångvägar markerade i område C (https://kart.finn.no/)
Figur 18. Schakt 23 efter utökning. Foto mot NÖ av S.
Pettersson
_—_._ n
4
"M V
J.-.
f!
.e _ '-
.-.. -,
e' V h.
ls.‘ .än
Figur 15. Plastmarkörerfär kabelischakt 14. Foto av Figur ]6_ Drdnering i áchakf ]5_ Fom mg; 5 av S S. Pettersson.
Område C (schakt 20-28, 40-46) har till största delen motsvarat ett parkområde med tomtmark i den Västra kanten till den tidigare disponentbostaden. Ett omfattande system av vägar, eller kanske snarare gångvägar, kunde identifieras i samband med registreringen. Vid schaktning i nordväst noterades vägfyllning i form av grus och sten medan fler vägbankar som var synliga i och öster om ett mindre skogsbestând i väster kunde undvikas.
Omfattningen av vägsystemet framgår av figur 17.
. i. .
M‘ m., .—.~v~"."-
L, vif?
Figur 18. 23 utökning. Foto mot NÖ av S.
Pettersson
-' 1.-
""L"'=.- .Elzrf . ` .>"' 1'
Pettersson.
.I 'H' -_'\-'-- ' :". _ [Mi - .'I--- -:du-
'- ' -'-" -7‘ I '-'.".- - I " 5'-."I'=~'.-=: _ fig-__g' fl'
: ' -_: I1 -.-' ' I J 'l
I fikk -'-'_-.‘:J‘;f‘_~‘.' I:
. :I '
ll . l
-\. ._-. _ . "I1 —__'.'.
Figur 17. ütsnitt-fifån en karta från 1901 med ett antal gångvägar markerade i område C (htt_Qs.'//kart. 111111.110/2
I de övriga schakten fanns det ett mörkt humöst jordlager som under registreringen kunde identifieras som ett kultiverat matjordslager, troligen skapat i samband med det äldre parkomrâdet. Detta lager var tjockare och omfattade lite sten och stenanhopningar i schakt 23 vilket bidrog till att schaktet utökades och delundersöktes. Ett liknande lager undersöktes även
schakt 28, men sâväl lagret som stenanhopningarna kunde avskrivas som sentida efter avslutad undersökning.
Område D (schakt 29–32, 59–63) motsvarade ett öppet, sydöst sluttande och gräsbevuxet område mellan en gårdstomt och en väg. Två fiberkablar och ett staket i den södra delen begränsade möjligheten till schaktning. Stora delar av området omfattade tunna (0,1–0,3 m) matjordlager och stenar rätt över berg. I några schakt gick det att urskilja enstaka plogfåror i den gulbruna leran medan det längst ner i sydöst noterades metertjocka fyllmassor med byggnadsavfall, lera och sten direkt över berg.
Figur 19. Schakt 29 med sten och stenflisor över berg Foto mot mot V av S, Pettersson.
Figur 20. Schakt 32 med moderna fyllmassor. Foto mot Ö av S. Pettersson.
Område E (schakt 33–39) bestod av en bitvis markant sydsluttning med tydliga tecken på odling under modern tid. Det fanns tydliga matjordslager i samtliga schakt, från ca 0,2 m tjockt över berg i norr till 0,6 m över en rödbrun morän i söder. Anhopningen av matjordslagret i söder (schakt 39) omfattade en del stenanhopningar varvid schaktet utvidgades och en av stenanhopningarna delundersöktes. Lagret visade sig då vara omrört och en eventuell struktur kunde avskrivas.
Figur 21. Schakt 38 med matjord över morän. Foto mot NÖ av S, Pettersson
Figur 22. Schakt 39 med berg i förgrunden och två snitt. Ett genom matjordslagret och moränen. Det andra omfattar omrörda lager under stenanhopningen och över matjorden. Foto mot SV av S. Pettersson.
Område F (schakt 47–58) omfattade områden mellan och intill de äldre sjukhusbyggnaderna.
Schaktningen begränsades i förhållande till flera påvisade fiberkablar samt befintliga
Område D (schakt 29-32, 59-63) motsvarade ett öppet, sydöst sluttande och gråsbevuxet omrâde mellan en gårdstomt och en våg. Två fiberkablar och ett staket i den södra delen begrånsade möjligheten till schaktning. Stora delar av omrâdet omfattade tunna (0,l-0,3 m) matjordlager och stenar rått över berg. I några schakt gick det att urskilja enstaka plogfåror i den gulbruna leran medan det långst ner i sydöst noterades metertjocka fyllmassor med byggnadsavfall, lera och sten direkt över berg.I ’LilIh.q;.u. . 4
W‘2» , ,4.-..
3;?1 ’~
"M161 ~
.r "_ a. _
Figur 19. 29 sten över 20. Scfiflakt 32 med moderna
Foto mot mot Vav S, Pettersson. mot Ö av S. Pettersson.
Område E (schakt 33-39) bestod av en bitvis markant sydsluttning med tydliga tecken på odling under modern tid. Det fanns tydliga matjordslager i samtliga schakt, från ca 0,2 m tjockt över berg i norr till 0,6 m över en rödbrun morån i söder. Anhopningen av matjordslagret i söder (schakt 39) omfattade en del stenanhopningar varvid schaktet utvidgades och en av stenanhopningarna delundersöktes. Lagret visade sig då vara ornrört och en eventuell struktur kunde avskrivas.
“å
Figur 21. 38 över morän. Foto Figur 22. 39 med i
mot NÖ av S, Pettersson snitt. Ett genom matjordslagret och moränen. Det
andra omfattar omrörda lager under stenanhopningen och över matjorden. Foto mot SV av S Pettersson.
Område F (schakt 47-58) omfattade områden mellan och intill de åldre sjukhusbyggnaderna.
Schaktningen begrånsades i förhållande till flera påvisade fiberkablar samt befintliga
vattenledningar och träd. En odlingsaktivitet med inslag av ett sentida hushållsavfall noterades i tre schakt bestående av ett 0,1–0,3 m tjock matjordslager över berg. I de övriga schakten noterades ännu fler kablar, vattenrör och bitvis stora mängder fyllmassor i form av ett blandat byggnadsmaterial.
Figur 23. Schakt 50 med matjord över berg. Foto mot
NV av S. Pettersson. Figur 24. Schakt 54 med fyllmassor och järnrör. Foto mot N av S. Pettersson.
5.2. OVERFLATEREGISTRERING, PRØVESTIKK OG HÅNDGRAVD SJAKT
En overflateregistrering i fyra mindre skogsbestånd genomfördes utan synliga strukturer (fig.
12). I två av dessa områden togs 9 provgropar och ett handgrävt schakt upp (fig. 25).
Figur 25. Oversikt over prøvestikk og håndgravd sjakt.
Vattenledningar och träd. En odlingsaktivitet med inslag av ett sentida hushållsavfall noterades i tre schakt bestående av ett 0,1-0,3 m tjock matjordslager över berg. I de övriga schakten noterades ännu fler kablar, vattenrör och bitvis stora mängder fyllmassor i form av ett blandat byggnadsmaterial.
e
_ över oto mot _ och järnrär. oto
NV av S. Pettersson. mot N av S. Pettersson.
5.2. OVERFLATEREGISTRERING, PRØVESTIKK OG HÅNDGRAVD SJAKT
En overflateregistrering i fyra mindre skogsbestånd genomfórdes utan synliga strukturer (fig.
12). I två av dessa omrâden togs 9 provgropar och ett handgrävt schakt upp (fig. 25).
PS9
f. 13393? ._ -N - . 3 . - _ [3
' . Psoo . -. 'k 11‘ , _fTf.'_:'—- " A ' __ ` . - “- i ‘.
' if' q -. L L@TeQnfork{armQ `
._ __ ' '. _ ' _ ` ü _/`;l 'Askeladden Sikringssoner
j' L; x ' --1"‘ E' ‘. at Lokalnteter l:l Siam y'
.. ‘ r ‘a 2 i i j- L' Ak i I-Hkltt A
i ` -._ _? v 1 j. \' 'W : _, _r _EO OQIS ‘O ale Pnavesllkk
er f ‘é___,;,____$ :,_ .x ‘. V , 3 -/<_'_‘ it Øvnge lokalneter o negamn
Off' I f' m” Méæ' 'R 1 , i "ll-gj [TJ Registreringsomrädei
ígur 25. Oversikt over prøvestíkk og håzlædlgravd sjaikt.
Figur 26. Vilde Bjerkås graver prøvestikk på Gaustad. Foto: Elin Hansen
Figur 27. Handgrävt schakt med ett naturligt lager av sten i botten av matjorden. Foto av S. Pettersson.
J
l-
`.
Figur 26. Vilde Bjerkås graver prøvestikk på Gaustad. Foto: Elin Hansen
h. .år .-u ya
_;
Figur 27. Handgrcivt schakt med ett naturligt lager av sten i botten av matjorden. Foto av S. Pettersson.
6. SAMMANFATTNING OCH RESULTAT
I samband med en ny reglering vid Gaustad sykehus genomfördes en arkeologisk registrering av området enligt Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 9
– undersøkelsesplikten. Pågrund av tidigare fynd inom planområdet och i dess närhet ansågs det troligt att det planerade arbetet kunde beröra oregistrerade automatiskt fredade kulturminnen.
Den arkeologiska registreringen genomfördes under perioden 10.10.2018
– 16.11.2018 ochden 11.04.2019. Sammanlagt grävde 63 sökschakt, 9 provgropar och ett handgrävt schakt utan några fynd av automatiskt fredade kulturminnen, däremot finns det sedan tidigare tre automatiskt fredade kulturminnen inom planområdet.
7. LITTERATUR Brox Nilsen, Turid
2007 Rapport. Arkeologisk registrering. Sognsvannsveien, Gaustad sykehusområde, gnr 42 bnr 177. Upublisert registreringsrapport. Byantikvaren i Oslo.
Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug, red.
1997 Norsk Stadnamnsleksikon. 4. utgave. Det norske samlaget, Oslo.
Sollied, Henning
1947 Akersgårder. Hovedbølenes eierrekker. Akers Sogneselskap, Oslo.
6. SAMMANFATTNING OCH RESULTAT
I samband med en ny reglering vid Gaustad sykehus genomfordes en arkeologisk registrering av området enligt Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 9 — undersøkelsesplikten. På grund av tidigare fynd inom planområdet och i dess nårhet ansågs det troligt att det planerade arbetet kunde beröra oregistrerade automatiskt fredade kulturrninnen.
Den arkeologiska registreringen genomfordes under perioden 10.10.2018 — 16.11.2018 och den 11.04.2019. Sammanlagt gråvde 63 sökschakt, 9 provgropar och ett handgråvt schakt utan några fynd av automatiskt fredade kulturrninnen, dåremot finns det sedan tidigare tre automatiskt fredade kulturminnen inom planområdet.
7. LITTERATUR Brox Nilsen, Turid
2007 Rapport. Arkeologisk registrering. Sognsvannsveien, Gaustad sykehusområde, gnr 42 bnr 177. Upublisert registreringsrapport. Byantikvaren i Oslo.
Sandnes, J øm og Ola Stemshaug, red.
1997 Norsk Stadnamnsleksikon. 4. utgave. Det norske samlaget, Oslo.
Sollied, Henning
1947 Akersgårder. Hovedbølenes eierrekker. Akers Sogneselskap, Oslo.