• No results found

Kollektivtransport i byområder

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kollektivtransport i byområder"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kollektivtransport i byområder 

Europapolitisk Forum 6.­ 7. november 2007  Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet 

”HiTrans” 

ved 

Hans Magnar Lien 

leder for bybanekontoret på Nord­Jæren

(2)

HiTrans ­ Bakgrunn 

•  Biltrafikkens omfang og negative konsekvenser – et stort og  økende problem også i middels store byer 

•  Hva er de viktigste prinsipper og strategier for å skape 

høykvalitets kollektivtrafikk i de største norske byområdene? 

•  Hva gjør de byene som lykkes best i Europa og verden ? 

•  Erkjennelsen av at samarbeide i nettverk gir større ressurser og  høyere kvalitet enn å jobbe ”alene”

(3)

Valgte internasjonalt fordi: 

•  Mer erfaring og kompetanse enn i Norge 

•  Forventet større nytte­ og læreeffekt 

•  Interreg­programmet i EU gav finansiering 

•  Byområdet på Nord­Jæren hadde ideen til en interessant  problemstilling 

•  Erfaring samt støtte fra KRD gav mulighet for etablering av  partnerskap og ”leadpartner” rolle

(4)

Formålet med HiTrans 

•  Utvikle prinsipper og strategier for hvordan man  gjennomfører høykvalitets kollektivtransport i  middelsstore byer og byregioner 

•  5 arbeidspakker: 

–  Kollektivtransport og arealbruk  –  Kollektivtransport som nettverk  –  Kollektivtransport og urban design  –  Tekniske løsninger og valg av driftsart  –  Brukernes krav til kollejktivtransport

(5)

Hvem var aktører i HiTrans? 

•  11 partnere fra 5 land rundt Nordsjøen 

•  Hvorav 

–  6 byer/byregioner 

–  2 nasjonale transportmyndigheter 

–  3 norske og utenlandske operatørselskaper 

•  Internasjonale eksperter på kollektivtrafikk og  byutvikling 

•  Et stort antall internasjonale konsulenter 

•  Flere europiske universitetsmiljøer

(6)

De 11 formelle partnerne 

•  Rogaland fylkeskommune  ( Lead partner) 

•  Statens vegvesen 

•  Stavanger og Sandnes  kommuner 

•  Oslo Sporveier 

•  Helsingborg kommune 

•  Sunderland City Council 

•  Edinburgh City Council 

•  NEXUS (Engelsk 

kollektivtrafikkoperatør) 

•  Jernbaneverket 

•  NSB AS 

•  Århus Amt

(7)

Budsjett 

•  Ca 9 millioner kr over 3 år 

•  50 % av dette ble finansiert fra EU 

•  De øvrige 50 % ble dekket av partnerne med like andeler , dvs. 

1/22 av totalbudsjettet eller ca 400 000 Nkr over hele  prosjektperioden som varte fra høsten 2002 – våren 2006 

•  Staten v/KRD dekket krone for krone det beløp norske partnere  mottok i EU­bidrag 

•  Endelig regnskap ble godkjent for 1 mnd siden med +10 000 kr

(8)

HiTrans leverte: 

•  5 Best Practice Guider om  prinsipper og strategier for å  etablere høykvalitets 

kollektivtransport i byer og  byregioner med fra 100 000  til 500 000 innbyggere 

•  Kortfilm om HiTrans 

•  Økt kompetanse og 

kunnskap om høykvalitets  kollektivtrafikk 

•  Økt erfaring på samarbeid i  et internasjonalt nettverk 

•  Guidene er til nå sendt til et 

stort antall interessenter i 25 

land i 4 verdensdeler

(9)

Hva lærte HiTrans oss? 

•  Banesatsing gir høyere arealutnyttelse og en mer effektiv bystruktur 

•  Kollektivsatsing og arealbruk må samordnes i tid og rom 

•  Langsiktig areal­ og lokaliseringspolitikk er den viktigste strategien  for redusert transportbehov og redusert vekst i biltrafikken 

•  Høykvalitets kollektivtrafikk er et nettverk av samstemte driftsarter 

•  Differensiert og restriktiv parkeringspolitikk er nødvendig for å få  arbeids­ og skolereiser til å skje kollektivt 

•  Et høykvalitets kollektivtilbud kan være en god merkevare for en by 

•  Samfunnsøkonomi og konservative nytte­/kost modeller har fått for  stor betydning i Norge de siste 10­årene – verdivalg og 

bærekraftighet må tillegges mer vekt ved valg av transportløsninger 

•  Staten må gi lovhjemler og bruke kraftige og forutsigbare 

økonomiske insentiver som medvirker til valg av bærekraftige  løsninger på transportutfordringene i byene 

•  Banebasert kollektivtrafikk kan være aktuelt også i relativt små  byområder, forutsatt innovative og kostnadseffektive løsninger

(10)

Organisering og institusjonell  avklaring avgjørende 

•  Banekonsepter – særlig kombibaner kan ikke lykkes uten en grundig  prosess og avklaring omkring organisering og institusjonell avklaring på  forhånd 

•  Målsettingen må være: samordnet areal­ og transportplanlegging 

•  I tillegg må det være: 

–  Helhetlig planlegging av rutetilbudet (lokaltog, kombibane,  bybane og buss) mht. traseer, knutepunkt, frekvens, 

åpningstider etc. 

–  Sikring av overgang mellom ulike reisemidler ved ulike  knutepunkt (behov for sanntidsinformasjon) 

–  Felles takst og billetteringssystem  –  Felles markedsføring og informasjon 

–  Felles kontraktsregime for buss­ og baneoperatørene (felles  kontraktstype, eventuelt prinsipper for inntektsfordeling  mellom operatørene)

(11)

Hva er de viktigste egenskapene  ved kollektivtrafikken for 

brukerne? 

•  Pålitelighet (aller viktigst) 

•  Reisetid (og frekvens) 

•  Komfort (og design) 

•  Tilgjengelighet (universell) 

•  Pris

(12)

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på  Jæren –potensial for ytterligere forbedring 

•  Kraftig byvekst i et byområde  med flersenterstruktur  og  betydelig arealsegregering 

•  Bybanen en viktig premiss for  planlagt fortsatt vekst 

•  Økende problem med kapasitet  og fremkommelighet på vegnettet 

•  Fortsatt stort utbyggingspotensial  langs eksisterende kollektivakser 

•  Et attraktivt kollektivtilbud  haster, men har delvis 

konkurranseflate mot planlagt  vegutbygging 

•  For tidlig åpning for utbygging i  nye drabanter og kan forsinke  etableringen av et høykvalitets  kollektivtilbud

(13)

Buss ­ like godt som bane? 

•  Bane gir større pålitelighet 

•  Bane gir kortere reisetid 

•  Bane gir bedre komfort for de reisende 

•  Bane har større passasjerkapasitet og er mer pålitelig enn buss 

•  Bane gir også større passasjergrunnlag og bedre driftsøkonomi 

•  Bane gir større konkurransedyktighet mot bilen på lengre  reiseavstander

(14)

Trinnvis utvikling av tog­ og  banetilbudet på Nord­Jæren 

•  Trinn 1: Dobbeltspor og 4 nye holdeplasser 

•  Trinn 2 : Dobbelt frekvens (15 min.) for Jærbanen fra  Stavanger – Ganddal 

•  Trinn 3:  Utbygging av første lettbanestrekning mellom  Gausel og flyplassen og sett i drift 1.ste kombibanelinje fra  Stavanger sentrum til flyplassen (15 min frekvens) 

•  Trinn 4: Bygging av mer lettbaneinfrastruktur og etablering  av flere kombibanelinjer og helt separate bybanelinjer

(15)

Visjon 2025  1. etappe

(16)

St.prp. Nr 1 

•  Viktig og positiv omtale av kombibane i  budsjettproposisjon (side 120) 

•  Stavanger – Sandnes nevnt spesifikt 

•  Henvisning til positiv utredning fra JBV 

•  Konseptet genererer økt bruk av kollektivtrafikk til  samme eller lavere kostnad sammenlignet med andre  driftskonsepter 

•  Samferdselsdepartementet vil komme nærmere 

tilbake til saken i stortingsmeldingen om NTP 2010­ 

2019

(17)

J J  ått  å  ttå  åv  vå  ågen  gen stasjon  stasjon

(18)
(19)
(20)
(21)
(22)
(23)

Takk for oppmerksomheten!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Riksantikvaren har vært involv- ert i flere prinsipielle og store saker over hele landet i året som gikk.. Det har vært stort utbyggingspress i byer som for eksempel

Da disse inntakene i større grad enn de andre medfører reduserte opplevelsesinntrykk av rennende vann, vurderes de negative konsekvensene som middels til store, spesielt

NVE mener prosjektet i Brattåga vil gi store negative konsekvenser som ikke kan avbøtes tilstrekkelig gjennom avbøtende tiltak, slik at skader og ulemper for allmenne og private

En samlet vurdering er at en vindkraftpark med opp til 21 vindmøller i Rieppi vindkraftpark vil medføre middels negative konsekvenser for landskapsverdiene innenfor

Verneinteresser: I tillegg til et stort totalareal er de viktigste verneverdiene knyttet til det store arealet med virkelig gammel, urskogspreget furuskog som finnes innenfor

Fylkesmannens miljøvernavdeling mener at omsøkte kraftutbygging samla sett vil medføre svært store negative konsekvenser for regionale og nasjonale miljøverdier i området og går i

Kraftverket vil årlig bidra med ny fornybar energi tilsvarende 6,9 GWh og vil ikke medføre store negative konsekvenser for landskap, friluftsliv eller naturmangfoldet..

Med basis i en samlet middels til stor verdi (alle deltema samlet), et lite til middels omfang, er den negative konsekvens av en utbygging som planlagt vurdert til nivået middels