Evaluering av
BRØSET
UTFORDRINGER OG MULIGHETER
FREDERICA MILLER
Arkitekt - GAIA-Oslo as
BAKGRUNNSSTOFF
Grundige forarbeid gjort av Trondheim kommune med grunnlagsanalyser,
Omfattende materiale fra
forskningsprosjektet ved NTNU/Sintef.
= et solid og avgjørende viktig fundament for arbeidet.
Teamene ble oppfordret ved
midtveisverkstedet til å bruke dette materialet aktivt.
Teamene har valgt forskjellig fokus, og besitter forskjellig kompetanse,
= verdifullt i det leverte materialet, og for det videre arbeidet.
PROGRAM OG BAKGRUNNSSTOFF
Målsetting med programmet:
Ønske om å finne ut hvor langt
byplanmessige LOKALE virkemidler kan bidra i forhold til å redusere klimagassutslipp.
MEN Brøset er INGEN øy I tillegg kommer:
-Endringer i storsamfunnet -Endringer i forbruksmønster -livsstilsendringer
ANALYSEARBEID
BYSTRUKTUR
Sla
Cowi Asplan viak
Code
ASPLAN VIAK
SLA
COWI
CODE
BYSTRUKTUR OG TETTHET
Flere av prosjektene = et senterområde ved de historiske bygningene på Brøset.
= en ”klassisk drabantbystruktur”
Vil det redusere klimagassutslipp?
-strategier med kvartalshus, -blandet bruk (mixed use)
-integrering av andre funksjoner.
Er en klar sentrumsdannelse, slik alle teamene har
foreslått, en viktig premiss for at Brøset skal bli en mer klimanøytral bydel?
Hva med et tettere handelsstrøk langs en bygatestruktur som skaper sammenhenger til omkringliggende
områder.
BYSTRUKTUR OG TETTHET
Interessant å vurdere type bystrukturer.
Forholdet mellom tetthet av boliger og klimanøytralitet,
Forholdet mellom tetthet og kvalitet og mangfold i uterommene
Hvilke boligtyper / boligtypemiks = attraktivt for markedet i Trondheim?
EKSISTERENDE BEBYGGELSE ANTIKVARISKE VERDIER
Landskapet bevart + rekonstruert med de 2 ravinene
Det gamle hovedbygget og tilhørende park
= helhet som bør bevares
= viktig diskusjon i fortsettelsen.
Ombyggingsforslag svært interessante synliggjort i forslagene
eksisterende bebyggelsen = ressurs funksjon/innhold, for eksempel lokal næringsvirksomhet, kontorhoteller
BYSTRUKTUR OG TETTHET
Forskningsprosjektet knyttet til Brøset (NTNU/SINTEF) utarbeidet en tilgjengelighetsanalyse
- Strategisk tillgänglighetsanalys för Bröset – Analys och designstöd för ett CO2-neutralt statsbyggande ved SPACASCAPE.
Viser en tydelig kobling mellom høy lokal tetthet (BRA innenfor 1 km) og det lokale tilbudet av service. Tetthet i kombinasjon med tydelige forbindelser med
omliggende bydel
= en forutsetning for lokal service
= mindre avhengighet av motorisert
transport.
BYSTRUKTUR OG TETTHET
Analysen av
tettheten i de fire planforslagene peker på at det er de sentrale
gatene i bydelen som får
potensiale for
handel og service, snarere enn et
lokalt sentralt punkt i en bydel uten tydlige
koblinger til omgivelsene.
BYSTRUKTUR OG TETTHET - SLA
BYSTRUKTUR OG TETTHET - ASPLAN
BYSTRUKTUR OG TETTHET - COWI
BYSTRUKTUR OG TETTHET - CODE
BYSTRUKTUR OG TETTHET
FORHOLD TIL OMGIVELSER/NÆRMILJØ
Bærekraftig planlegging forutsetter god ressursutnyttelse.
= grundig kartlegging av eksisterende ressurser og funksjoner lokalt, i nærmiljø og regionalt.
=en analyse av hvordan disse ressursene og funksjonene kan anvendes for å underbygge en klimanøytral bydel på Brøset,
= hvordan Brøset kan bidra
til å redusere klimagassutslippene fra nærområdene.
Forholdet til nærmiljøet,
bydelen og byen må vurderes aktivt, og gjenspeiles i det
endelige forslaget til områdeplan.
UTEOMRÅDER
Dess større tetthet dess større krav til
Kvalitet på uteområder
Uteområder må formes bevisst:
-”alles” (offentlige)
for tydelig å tilgjengeliggjøre Brøset for alle i Trondheim;
-”våre” (halvoffentlige)
for å styrke det lokale fellesskapet i kvartalet;
- ”mine” (private og halvprivate) for å gi mulighet til egne hager
GRØNNSTRUKTUR OG MATFORSYNING
Mål: få erfaringer med bruk av GOF grønn overflatefaktor i planprosesser.
-faktoren sier bare noe om overflater, lite om kvaliteten på uteområdene.
Men enige i at GOF er et godt redskap Lokal overvannshåndtering
nok infiltrasjonsareal?
Matforsyning er et vesentlig område for klimagassreduksjon.
Arealer og muligheter for dyrking.
Er de avsatte arealene tilstrekkelige i forhold til å gi et vesentlig bidrag til å redusere klimagassutslipp?
Samt tilby beboere meningsfylt aktivitet lokalt,
KLIMAGASSBEREGNINGER
MISA = godt verktøy for å identifisere områder som er vesentlige for å redusere utslipp.
Alle teamene overestimerer klimagassreduksjonene i egne forslag.
Reduksjonene kommer ofte via forbruk,
leve på Brøset med et lavt forbruk = livsstils endringer = vanskelig å beregne. Problem = ”Rebound effekten”.
MEN en korrigering av forslag, gir klimagassutslipp i størrelsesorden 7- 9 tonn/per person/per år,
"rebound effekten",
hvordan man skal friste beboere til å leve klimavennlig (f.eks. tilbringe tid i nærmiljøet) når klimavennlige valg på noen felter gir økte økonomiske
ressurser som igjen gir grunnlag for økt
KLIMAGASSBEREGNINGER
TRANSPORT
”I virvaret av miljøvennlige
transportløsninger er det en ting som vi VET hjelper: å reise
mindre med bil. Av tiltak som faktisk bidrar til å reise mindre med bil, er det ett som er
uovertruffent: å ikke ha bil.
Så dersom Brøset kan være et sted hvor det faktisk lar seg
gjøre å leve uten bil, vil det være et kraftig signal til alle som lurer på om det virkelig er mulig. Med andre ord må Brøsetområdet
TRANSPORT
Sla
Cowi Asplan viak
Code
Bilfri ?
Plassering P hus
Frigjøring plass
LOKALKLIMA
Meget god klimaanalyse for Brøset.
Bebyggelsens form, plassering og orientering har stor innvirkning på energibruk,
muligheter for uteopphold og trivsel m.m.
Forslag = bygningsmessig skala lett å få gode sol- og lysforhold.
Men mikroklima i ute områdene ? Brøsets utsiktsforhold, lokalklima, det nordhellende terrenget
= en viktig formingsfaktor.
ENERGI – minsking av behov
1. Hvordan energibehovet skal minskes.
- kompakte arealeffektive boliger,
- flere personer per m2, - utformingen av boliger,
utvendig veggoverflate i forhold til volum,
- passivhusstandard for boligene?
sikrer kun antall kwh/m2, ikke nødvendigvis
klimanøytrale bygg.
- materialvalg viktig – ikke stål og betong
= høye CO2-utslipp.
ENERGI forsyning
2. Energiforsyning. Strategier:
- Smart-grid-løsninger, foreløpig noe usikre,
bla lagring i bilbatterier.
- All energi fra fornybare energikilder
utenfor området.
- Tilgjengelige lokale fornybare energikilder? hva kan produseres i området,
= det mest interessante?
Bydelen Brøset kan gi netto
LIVSSTIL
Bærekraftig planlegging = den tredelte bunnlinjen økologi, sosialt liv og økonomi henger sammen.
- Må foreslå strategiske virkemidler for involvering av fremtidige beboere i planprosessen,
- Vise hvordan Brøset i en driftsfase kan oppnå målet om å bli en klimanøytral bydel.
Det innebærer:
- strategier for prosessarbeid
- Forslag til hvordan man kan engasjere og inspirere folk til å endre livsstil
– dvs. fokusere på nye kvaliteter og goder man oppnår, framfor å løfte pekefingeren og moralisere.
Inspirere alle om at en klimavennlig livsstil ikke bare er nødvendig, men også svært attraktiv - og realiserbar.
GODT BOLIG OG BYDELSMILJØ
Kvartalshus
GODT BOLIG OG BYDELSMILJØ
BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR
En god by må ha gode
oppvekstvilkår for barn og unge.
Forslag med blanding av funksjoner, flerfunksjonelle aktivitetsarenaer for flere aldersgrupper.
Innovative strategier for samlokalisering og sambruk for å styrke sosial og
økonomisk bærekraft.
FREMDRIFT PROSESS
Trondheim kommune:
ca. 1350 boliger pr år.
Brøset – utbygging over 10-årsperiode.
Fase- og feltinndeling,
Etablering av et ”klimahus” som informerer om framtidsløsninger
FREMDRIFT PROSESS
Virtuell Brøset – gjerne nå Tidslinjer
HVORFOR ? BRØSET PROSESS
PARALLELLOPPDRAG med 4 team Ikke konkurranse men åpen prosess Hvorfor?
-Bærekraft er komplekst , ingen har fasitten
-Skape nytenkning – ikke bare ”gjøre det vi allerede kan”
-Høy fagkompetanse og tilgang til høy fagkompetanse -Konkurranser = ressursødende, bedre ressursbruk
-Likheter i forslag kan gi en pekepinn om at tiltak er viktige
-Viktig at det IKKE kåres en vinner – og at Trondheim kommune skal lage endelig plan.
-Viktig læringsprosess for alle parter - ikke minst kommunen -Mulighet for større presisjon – mer lik virkeligheten med
”medvirkning” av oppdragsgiver tidlig, istedenfor frislipp av ideer
BRØSET PROSESS - ERFARINGER
Hva skjedde under prosessen – erfaringer
-Grunnlagsmaterialet = svært bra og VIKTIG – MEN teamene måtte oppfordres sterkt til å BRUKE den AKTIVT
- Midtveisverkstedet = kritisk viktig anledning til å få faglige input, OG justere mangler ved forslagene
- spesielt MISA regnskap og anvendelsen av den var vesentlig – noe motstand blant teamene til en ”kalkulasjons” tilnærming -Manglende lokal kunnskap hos teamene ble korrigert av lokale fagfolk – VIKTIG spesielt for vei/ transport løsninger
-Gjensidig inspirasjon – og kritikk = nyttig
-Flere av forslagene løftet seg betraktelig fra midtveisverkstedet til presentasjon
-Alle teamene hadde ”sin” profil = verdifullt mangfold i materiale
FREMDRIFT PROSESS
Holdning følger handling
