Vurdering for læring
Praksiserfaringer fra Sandefjord videregående skole
Lars Drewsen og Birgitte Berggreen
• Rundt 2100 elever, rundt 300 pedadoger, 9 (av 12) studieretninger - umulig at alle trekker i samme retning?
• Mer problematisk med ulikhet i avgangsfag?
Innhold
§ 3-2 Formålet med vurdering (utdrag)
«Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til
elevane, lærlingane og lærekandidatane.»
• Formålet med vurdering uten karakter
• Praksiseksempler på mappevurdering
• Nødvendige rammebetingelser og mulige utfordringer
• Spørsmål?
Innhold
§ 3-13. Halvårsvurdering i fag for elevar (utdrag)
«Frå 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering med karakter.»
§ 3-16. Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag
«Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal
fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-18.»
Formativ og summativ vurdering
Egenvurdering og hverandrevurdering
§ 3-12. Eigenvurdering
«Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på
eiga læring. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen
kompetanse og eiga fagleg utvikling.»
• Mindset
- Dweck og M. Adams
• Grunnleggende ferdigheter
• Læreplanene i Kunnskapsløftet: «beskrive»,
«reflektere,», «analysere», «drøfte»
- Blooms taksonomi
Pedagogisk grunnsyn
Dommer ↔ trener?
Lærerens observasjoner i praksis
Lei av å skrive tilbakemeldinger «for søppelkassa»
- Elevene leser ikke kommentarer fra læreren
- Elevene bruker ikke kommentarene på neste arbeid,
opplever dem ikke som meningsfulle når de får dem igjen
- Leter etter en vurderingsmåte som gir bedre læring
• Tilbakemelding på tekstutkast uten karakter underveis
• Bearbeide tekster
• Presentasjonsmappe som vurderes med karakter, med klare kriterier for utvalg og kvalitet (avtalt med elevene i god tid)
Hensikt
• Vurdering for læring: Utvikler skrivekompetansen bedre når man får mulighet til å forbedre teksten sin
• Karakterer gir lite informasjon om hvordan man kan forbedre seg
• Mer fokus på innhold når karakteren ikke «forstyrrer»
tilbakemeldingen (jf. Butler 1988)
Formålet med mappevurderingen
Praksiseksempler
Forutsetning :
• Må starte med kriterieforståelse
• Må jobbe systematisk etter samme kriterier
• Henning Fjørtoft:
«Fremragende»,
«Kompetent», «Under utvikling», «På
begynnerstadiet»
«Skriv ett avsnitt om fortellerstemmen i romanutdraget.»
Eksempel på
treningsoppgave
Innhold:
• Du viser at du kan tenke selvstendig
(refleksjon og selvstendighet).
• Du viser faglig kunnskap om emnet.
• Du begrunner
innfallsvinklene/påstandene dine (bl.a viser til eksempler og forklarer hvordan de viser noe).
Struktur:
• Hvert avsnitt har ett hovedpoeng.
• Du starter hvert avsnitt med en
setning som gjør det klart hva akkurat dette avsnittet skal handle om.
Presentasjonsmappa skal inneholde:
(1) Et utvalg, hvor
– rundt halvparten av tekstene skal være på hovedmål.
– rundt halvparten av tekstene skal være på sidemål.
– 6 avsnitt av tekstene skal være saktekst, hvorav 1 avsnitt skal være en innledning
– 1 av tekstene skal være en kreativ tekst (kan være så lang du vil)
(2) En refleksjonstekst på 1-2 sider
Praksiseksempel Birgitte
norsk vg2 SF 2015/2016
Mappa skal inneholde:
• én tekst fra dokumentasjonsbloggen din
• én tekst fra noe du har skrevet i norskøktene
• én tekst fra noe du har skrevet som hjemmearbeid
• begrunnelse av logoen du har lagd ELLER reklamen (med begrunnelse) som du lagde i norsken i september
Praksiseksempel Birgitte
norsk vg1 DH 2015/2016 - yrkesretting
Termin 1
Velg 2 av disse 4 oppgavene som du vil bli vurdert på:
• Oppgave om venterom på s. 370 i boka Helsefremmende arbeid.
• Oppgave 1-3 s. 162 i boka Kommunikasjon og samhandling: Dere velger den av de tre oppgavene de vil svare på.
• Skriv en fagartikkel om konsekvensene av (rus-)avhengighet (fagstoff:
kap. 5 i Helsefremmende arbeid og kapittelet om kriminalitet i
samfunnsfagsboka). Lengde: 5 avsnitt (innledning, 3 avsnitt hoveddel, avslutning). Det er lurt å snakke om 3 ulike konsekvenser eller aspekter ved rusavhengighet, i hvert sitt avsnitt, i hoveddelen.
• Begrunnelse av ungdomsbedriften deres (behov for den, hvilket problem den løser osv.).
Praksiseksempel Birgitte
samfunnsfag vg2 HO 2015/2016 - yrkesretting
Termin 1
Mappen skal inneholde:
• 1) To ideologier (av liberalisme, sosialisme, anarkisme og egen ideologi)
• 2) To oppgaver fra mappen Demokrati og velferdsstat
• 3) En av oppgavene fra mappen Individ, samfunn og kultur (Hvem er jeg, bloggen eller etnosentrisme og kulturrelativisme
.)
Husk at det kan gjøres muntlig via Mix (Powerpoint)!
Praksiseksempel Lars
samfunnsfag vg2 KP 2015/2016
Termin 2
Mappen skal inneholde:
• En litterær analyse
• En av øvingsoppgavene fra hvert hovedområde.
• Heldagsprøven
• Refleksjonsdokument fra Londontur
• Et prosjektarbeid (The
Commonwealth, Innovation, The USA)
Praksiseksempel Lars
engelsk vg1 YF/SF 2015/2016
http://www.winability.com/folder-guard-lock-with- password/
• Kommentarer til hver enkelt elev = mest tidkrevende
• Eksemplifisere kvalitet/karakternivå på tekst, f.eks ett avsnitt
(en elev deler der og da på lerret, dele med hverandre)• Korte og lengre skrivelekser
(med eller uten tilbakemelding) - oppgaver fra læreboka- sak fra nyhetene som de reflekterer rundt
- et konkret case de skal mene noe om/løse (f.eks treningsvideo)
• Små skriveoppgaver i øktene
(«Skriv i 15 minutter om (…)»)• Lengre tekster over tid
(flere utkast), prosessorientert - elevene snakker sammen om oppgaven (gir hverandre idéer)Noen måter å tilrettelegge for skriving og
veiledning på i en mappepedagogikk
Tilbakemelding fra elevene
«Jeg har i dette halvåret jobbet mye med innleveringene, og jeg har gjort noen av skriveleksene ekstra nøye, slik
som hjemmeleksa skjult argumentasjon på brunostemballasjen til Tine. I starten synes jeg det var demotiverende å jobbe mye med en tekst uten å få karakter på det jeg gjorde.
Likevel jobbet jeg en del med dem, mest fordi jeg av prinsipp ikke leverer noe jeg ikke her lagt en innsats i. Etterhvert fant jeg motivasjon i tilbakemeldingene, og begynte å like å
skrive.» (B)
Tilbakemelding fra elevene
«Først var jeg veldig skeptisk. Jeg likte ikke tanken om at jeg ikke skulle få karakter. Det var liksom ikke greit. Men så fant jeg ut av at det egentlig var ganske deilig. Toget hadde liksom ikke gått, og jeg kunne jobbe mer med å
tenke og gjøre ting bedre. Og så var det deilig å vite at jeg kunne velge hva jeg skulle levere. Da kunne jeg jobbe
mer med det jeg liker å jobbe med.» (L)
«Før så var det liksom sånn at du hadde en skriveøkt, også fikk du en karakter. Den karakteren fikk du da ikke gjort noe særlig med, og da ble tilbakemeldingene på en måte «waste» fordi jeg ikke fikk noe motivasjon til å jobbe videre med teksten.» (B)
«For første gang på mange år, følte jeg ikke at det var vondt å levere oppgaven. Jeg trengte ikke å levere noe som skal være perfekt.» (L)
Tilbakemelding fra elevene
«Jeg synes det er bedre å få en karakter på hver enkelte ting vi gjør fordi da vet jeg hvilket nivå jeg
ligger på. Siden jeg ikke har fått en eneste karakter på teksten så er det vanskelig å vite om mappen jeg
leverer er bra eller dårlig. Jeg vet ikke om dette holder til 2 eller 5, og den usikkerheten liker jeg ikke. Jeg
tenker også at når vi retter på tekstene våre etter å ha fått veiledning og kommentarer, så er det ikke helt eget arbeid. Jeg føler nesten det blir litt som å spørre læreren om svaret under en prøve.» (B)
Tilbakemelding fra elevene
«Jeg vil ha karakter på alt, fordi da har jeg mer kontroll.
Jeg føler at jeg blir usikker når jeg ikke har et tall å forholde meg til.» (L)
Tilbakemelding fra elevene
• Gruppa må oppleve trygghet
(delingskultur, vilje til å revidere, åpenhet for kritikk, relasjoner)• Lærer gir konkrete og konstruktive tilbakemeldinger underveis.
• Elevene leser og forstår tilbakemeldingene.
• NB! Elevene får nok tid til å bearbeide tekstene (revideringsfasen).
• Lærer eksemplifiserer kompetansenivåene underveis:
«Dette er typisk 4-nivå. Hvorfor? Hvordan løfte denne teksten til 5?»
Nødvendige rammebetingelser i arbeidet
med elevene
• En kultur der vurdering uten karakter er akseptert
«Elevene blir mer motivert av å få en karakter.»
«Mappevurdering gjør at læreren bruker mer tid.»
«Greier vi å forankre denne vurderingsformen hos elevene/foresatte?»
«Forutsetter mappevurdering at man ikke gir karakter?»
«Noen andre enn eleven skriver arbeidene.»
• En skoleledelse som er positiv til de ansattes
forslag til ulike forsøk uten karakter + delingskultur
- fagseksjonene prøver ut hva som er hensiktsmessig i faget på ulike trinn og ulike studieretninger, ikke sende én person på kurs
Nødvendige rammebetingelser
• Fleksibel timeplanlegging: vurderingssamtaler - f.eks uke 50 og 1-2
- sluttvurderingsperioder?
(f.eks siste måneden)• Frigjøre faglærer for tid til elevveiledning - f.eks ikke sitte vakt på heldagsprøver - færre elever
- samtaler der elevene skal synliggjøre sin utvikling
(elevene må ansvarliggjøres og vises tillit)
• Fleksibel bygningsmasse
- rom for samtaler
(uheldig å sitte på gangen)Nødvendige rammebetingelser
Sammenheng underveisvurdering ↔ relasjoner
• Dommer ↔ trener, formativ vurdering
• Rutiner og felles praksis
• Egenvurdering:
reflektere over egen rolle og læring
1. Om elevene lærer 2. «Agents of change»
3. Læring framfor å lære bort 4. Formativ tilbakemelding 5. Dialog framfor monolog
6. «Doing their best is not enough.»
7. Positive relasjoner
8. Forklare hvordan og hvorfor vi gjør som vi gjør
Hatties punkter, fritt oversatt til norsk
Kilde: Visible Learning for Teachers, 2011
