Nordberg
menighetsblad
Nordberg, Gaustad, Korsvoll og MaridalenNr. 6 Desember 2015
Oppussing
Side 27
Byråd på besøk
Side 3 og 21
Jul på Skjerven
Side16-17
Løver i 50 år
Side 12
Adventshelg
Side 4-5
Cranach: Jomfruen med barnet
Side 30
på den annen side
Utgiver: Nordberg menighetsråd
Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf. 913 54 815
E-post: [email protected] Neste nummer utkommer omkring 31. januar 2016.
Stoff til nummeret må leveres innen 20. januar 2016.
nordberg
menighetsblad
Gaver til menighetsbladet:
Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet.
Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene.
Konto: 1645 02 27092.
Du kan også som sms sende NBEblad til nr 2108. Da gir du kr 200.
Annonser:
Kontakt menighetskontoret eller redaktøren.
Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm.
NORDBERG MENIGHET
Åpen kirke - med Jesus i sentrum
MARIDALEN KIRKE
Kirken i dalen og dalen i kirken
Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrange- menter i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene:
www.nordbergmenighet.no www.maridalenmenighet.no
twitter.com/nordbergmen
Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn:
www.barnogtro.no
Menighetens nettsider
Kirketorget i Oslo
Kontakt Kirketorget når du skal ha dåp eller bryllup.
Åpent alle hverdager kl 08.00-15.30 Telefonnummer: 2362 9009 Mail: [email protected]
Post-/ gateadresse: Grønlandsleiret 31, 0190 Oslo
Julegave til menigheten
Det følger en giroblankett med dette nummeret av menig- hetsbladet - for de som vil gi en julegave til kirken. Den summen som står på blanketten, er et forslag. Den kan du forandre slik du ønsker!
Hvis du vil støtte menigheten på annen måte, kan du også som sms sende NBEgave til nr 2108. Da gir du kr 200.
Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne der vi og alle bor.
Må all dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det.
Tenn lys! To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.
Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må slåss
for rettferd og for frihet.
De trenger hjelp fra oss.
Må ingen mistet motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.
Tenn lys! Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så!
Nå møtes jord og himmel i barnet, lagt på strå!
(Tekst: Eyvind Skeie, 1988)
Adventsalme
hva skjer?
Meningsfylt arbeid blant gode venner lokalt - nasjonalt - internasjonalt
Lions Nordberg
www.lionsnordberg.no Bjørn Henriksen tlf.: 406 34 245
Også i år arrangerer Nordre Aker musikk- og kulturutvalg (NAMK) gratis julekonsert i Grefsen kirke, med lokale kor, korps og orkestre.
Årets konsert avholdes søndag 20. desember kl.18.00.
Og tradisjonen tro, serveres det pepperkaker og gløgg fra kl.17.30. Alle bydelens innbyggere er hjertelig velkommen!
Konserten er støttet av bydel Nordre Aker og Oslo Musikkråd.
Vil du bli medlem i
Oslo Seniorkor synger julen inn
tirsdag 15. desember kl. 12.30 i Nordberg kirkestue.
Vel møtt!
Julekonsert
Inga Marte Thorkildsen (SV) er byråd for eldre, helse og sosiale tjenester. Mandag 23. november var hun på lunsjbesøk i Sogn frivillighetssentral.
Byråden på besøk
- Gratulerer med ny jobb!
Slik ble Inga Marte Thorkild- sen ønsket velkommen av en av lunsjgjestene da hun be- søkte Frivillighetssentralen.
Bydel Nordre Aker har fått midler til et pilotprosjekt som skal finne ut hvordan eldre og demente i bydelen best kan tas vare på. (Les mer på side 9.) Hensikten med byrådens besøk var å bli bedre kjent med aktiviteten på Frivillig- hetssentralen.
Tone Groven Holmboe hadde en lang samtale med byråden, der hun fortalte hvor viktig Frivil- lighetssentralen var for de som bor på Kringsjå.
Lunsjbordet var dekket til vel 20 gjester. Fugleburet var satt på gangen:
- Fuglene blir helt gærne. De bråker så fælt at de overdøver oss! Men så er det jo to gut- ter også da, forklarte Mona Magnussen, som er daglig le- der på Frivillighetssentralen.
Hun kunne vise fram en ny- oppusset sentral, med nytt gulv og nymalte vegger, ut- ført av frivillige.
Det var kontakt fra første stund mellom de to, og det tok sin tid før byråden fikk sin lunsj.
Organist og kantor Ole Johannes Kosberg inviterer
15. desember kl. 19.30
til adventskonsert med nystartet trio.
Musikk i kirkestua
Onsdag 16. desember fyller vi kirken med nydelige barne- stemmer og god julestemning. La julestri være julestri - og synk ned i kirkebenken sammen med oss. Vi gleder oss veldig!
Det kommer informasjon om tidspunkt på menighetens nettside.
Julekonsert
Nordberg barnegospel (BaGo) og Nordberg Soul Children inviterer til julekonsert.
Julekonsert i Grefsen kirke
julemarkedet
Juletreet ved kirken
Hvert år trenger Nordberg kirke tre juletrær, ett på kirke- bakken, ett inne i kirken og ett i kirkestuen. Og siden vi bor i et skogsnært og hagerikt område, regner vi med at vi ikke behøver å kjøpe trær. Vi kan felle dem selv i strøket!
I år kommer treet på kirkebakken fra Bergan i Åmotveien.
Der hadde det blitt 6 meter høyt og fått vokse uforstyrret av andre trær. Uten tvil - Nord-Europas vakreste tre! Derfor var det med blandete følelser sokneprest Rosnes (bildet) og foto- graf Grøndahl sagde ned treet og kjørte det til kirken.
Vi tenner våre lykter...
... spilte Korsvoll skolekorps, dirigert av Pål Vidar Kragstad, da julegrana på kirkeplassen ble tent. Og folk sang. Tekstene kunne de lese på kirkeveggen.
Bjørn Rønningen bor i Tåsenveien. Det er han som har skrevet tekst og musikk til sangen Vi tenner våre lykter når det mørkner pluss en rekke andre tekster for NRK/TV og barn. Han leste et eget juledikt. Her ser du Bjørn Rønningen sammen med Gunnar Grøndahl.
Unni Harsten er sjefen for julemarkedet, i år som ifjor. Mer enn tusen timers arbeid har hun og de andre medhjelperne inves- tert i lappeteppe, blomsterpynt. strikketøy og kaker til julemarkedet.
Dessuten er julemarkedet en tradisjon som skaper liv og glede i bydelen.
Blomster, gaver og kaker
LysVåken
BaGo i fullt hus
Dårlig høyttaleranlegg til tross: BaGo hører hjemme på julemarkedet og sjarme- rer alltid!
Under Rannveigs ledelse synger solistene Amund (øverst) og Rakel (nederst) for en stappfull kirkestue.
LysVåken
Natta før 1. søndag i advent overnatter 6. klas
singer i kirkerommet. Om natta skal de sove.
Men ellers være lys våkne.
LysVåken handler ikke om å være våken hele natta, men om at
To lag står oppstilt bak- erst i kirken. Så skal de løpe stafett til hvert sitt lys ved alteret, en etter en. Den ene på laget ten- ner lyset, den neste blå- ser det ut. Slik fortsetter det til alle har løpt - og ett av lagene har vunnet.
vi skal være våkne overfor det som skjer i oss og rundt oss. Vi skal være våkne overfor Gud, hverandre og oss selv. Ikke minst kan vi oppleve at Gud er lys vå- ken for oss.
I løpet av helgen har de 21 6. klassingene sittet rundt bålet i speidernes lavvo.
De er blitt bedre kjent med hverandre og kirken. Og de har planlagt gudstjenesten første søndag i advent.
kirkestoff
De nye
konfirmantene
En ny gruppe konfirmanter har hatt sine første samlinger. Under gudstjenesten søndag 15. no- vember fikk de hver sin bibel og ble vist fram for menigheten av prest Gunnhild Nordgaard Hermstad og trosopplæringsleder Elisabeth Danielsen Haare - sammen med en rekke unge medhjelpere. Konfirmantene har valgt en linje de vil følge. I år er det KRIK, Diakoni, Villmark, Kreativ og Foto. Linjesamlinger og temasamlinger er allerede i gang.
Konfirmantleiren er på Tjeldholmen rundt Kristi himmelfartsdag. Denne konfirmant
helgen avsluttes med en temagudstjeneste i Nordberg kirke som konfirmantene lager selv.
Det nærmer seg jul, og de fleste av oss er opptatt med å få kjøpt gaver til alle vi er glade i. For den yngre garde er gavene det store høydepunktet på julaften. Men noen barn og ungdommer får ikke noen gaver til jul. Det gjel- der særlig alle de mindreårige flyktningene som er kom- met til byen vår denne høsten.
Vi i Nordberg menighet ønsker å gjøre noe godt for den- ne gruppa! Vil du glede en av disse barna eller ungdom- mene, kan du kjøpe en gave og levere på kirkekontoret innen fredag 18. desember. Diakonen vil sørge for at de vil bli levert til en mindreårig flyktning eller barn i en flyktningfamilie. Merk gaven med kjønn og alder (018) som gaven passer til. Vi trenger gaver til både barn og ungdommer.
Ta gjerne kontakt med diakon Åshild S. Storheim på e-post [email protected] hvis du ønsker mer info.
- til en flyktning!
Gi en julegave -
kirkestoff
Fest for frivillige
60 av menighetens mange frivillige medarbeidere var tilstede, da staben inviterte til fest en onsdags
kveld i november.
Hva skulle bydelen gjort uten alle de som bruker tid og krefter på frivillig grati- sarbeid i fotballklubber og idrettslag, eldrearbeid, inn- samlingsaksjoner, sangkor og skolekorps? Det ligger mange årsverk i all denne ulønnete innsatsen!
Menighetsaktiviteter I Nordberg menighet er de frivillige medarbeiderne akti- ve i søndagsskolen og i BaGo.
De driver speiderarbeid og tar imot barn etter skoletid.
De deler ut menighetsblad.
De er kirkeverter, tekstlese- re, og nattverdmedhjelpere under gudstjenestene. De er frivillige klokkere: For denne frivillige klokkertjenesten har menigheten fått et tilskudd på kr 61.000 for 2015. De steller istand kirkekaffe og kafeteria
på onsdagene. De er i Kirke- kademiet. Og ikke minst:
Hvert år hjelper de til ved loppe markedet og julemarke- det og bidrar til at menigheten kan lønne både diakon og barne- og ungdomsarbeidere.
Rømmegrøt og orgel De fast ansatte ved menig- hetskontoret ville vise at de setter pris på denne innsat- sen. Derfor inviterte de til fest, serverte rømmegrøt og spekemat og orgelmusikk til de 60 som hadde møtt opp.
På programmet sto også en times dramatisert framførelse av Johannes-evangeliet, i ord og toner.
På veien hjem fikk alle med seg en rød rose, fra diakon Åshild Storheim (bildet) og de andre i menighetens stab.
Julebrev
fra soknepresten
Et par måneder har jeg vært sokneprest i Nordberg menighet.
Det har først og fremst vært en spennende og lærerik tid. Jeg har opplevd en menighet full av liv og aktivitet, kollegaer med ideer og pågangsmot og frivillige medarbeidere med initiativ, omtanke og omsorg. Allerede er det slik at folk hilser med et muntert "hei!" på butikken eller på T-banen, så selv etter såpass kort tid, føler jeg meg hjemme på Nordberg.
Å komme ny til et sted innebærer å skulle gjøre seg kjent både med mennesker og med lokale skikker og tradisjoner.
Som prest utgjør gudstjenester en viktig del av arbeidet mitt.
Det var overraskende, og svært gledelig, at det finnes faste grupper med frivillige gudstjenestemedarbeidere. Disse gjør en stor innsats og ivaretar viktige funksjoner knyttet til guds- tjenesten. Og ikke minst lærer de opp ny-presten!
For en stund siden var det frivillighetsfest i kirken. Det var imponerende å se hvor bredt felt de frivillige er engasjert i. Noen går med menighetsbladet, andre er med i utvalg og råd, noen melder seg til ulikt praktisk arbeid, noen jobber med barn og unge og noen er i forbønnstjeneste - og for ikke å glemme loppemarkedet og julemarkedet som engasjerer mange.
Jeg ser og gleder meg over at Nordberg kirke også brukes som lokalt kulturhus og er samlingssted for mange. Det betyr at Nordberg kirke har en viktig diakonal funksjon: Her byg- ges det fellesskap. Her treffes mennesker, og man kan være både bidragsyter til og bruker av de aktivitetene som finner sted.
Jeg har også hatt gleden av å ha gudstjeneste i Maridalen kirke, sammen med sokneprest Ketil Rosnes. Å treffe menig- heten der, føyer seg inn i rekken av gode opplevelser etter at jeg kom hit.
Nå som det nærmer seg jul, er det mye som skal skje i kirken.
Jeg gleder meg til krybbevandringer med førsteklassinger, til skole- og barnehagegudstjenester. Det er med ydmykhet, forventning og glede jeg ser fram til julegudstjenestene denne min første jul som prest i Nordberg.
Julen er en tid for fellesskap og glede. Kanskje kan vi denne julen utfordres til å åpne opp våre etablerte fellesskap og inkludere noen som er nye i Norge? Kan vi gjøre gleden over at Gud kom til oss som et lite barn konkret, ved å glede barn som mangler livsnødvendigheter vi tar som en selvfølge?
En julesalme jeg lærte som barn har vært mye i tankene mine den siste tiden. I et urolig Europa kan denne salmen minne oss om det viktigste i julens budskap:
Kristin Stang Meløe
Gud sin egen Sønn oss gav nå ved juletide.
Derfor går et lovsangshav over verden vide.
Derfra fra det høye kor lyder det her nede:
give er din sak på jord, gi, og gi med glede!
Gi din Gud ditt hjerte hen, gi din ringe neste!
Gi din uvenn og din venn, gi dem av ditt beste!
Gi til du blir tom og arm, intet skal du miste!
Gi til du blir rik og varm, rikest på det siste!
Guds fred og en velsignet julehøytid ønskes hver enkelt.
lokalstoff
Sølvguttenes jul
Brødrene Andreas og Albert Haga er sølvgutter.
I desember har de travle dager. Nesten hver dag før jul er de med og synger konsert.
Alle som vil begynne i Sølv- guttene, må møte til auditi- on. Der må de synge litt og vise at de har gehør. Klarer de det, får de begynne i as- pirantkoret. Etter ett års tid i aspirantkoret kan de be- gynne i hovedkoret. Det skal skapes sølv av gråstein. An- dreas (10 år) har sunget to år i hovedkoret, Albert (8 år) i vel ett år.
Slutt på øvelsene
De er ikke solister. I alle fall ikke ennå. Det er bare noen bestemte gutter som er det.
For å bli solist, må du prøve- synge for dirigenten, Fredrik Otterstad. Da kan du få so- listoppdrag og kanskje syn- ge ved begravelser osv.
Vanligvis øver Andreas og Albert en gang i uka. Øvel- sen varer i to timer med 20 minutters pause. Men nå er det slutt på øvelsene for i år. Fram til jul handler det bare om konserter. Hoved- koret kan deles ved enkelte sangoppdrag, men det for- ventes at du er med på alt i disse førjulsdagene.
Åpent for alle
I oktober var det 75 år siden Sølvguttene ble startet.
"Matros dressen bedrar. Sølv- guttene kommer ikke nødven- digvis fra Oslo Vest", skriver Tove Valmot i en kronikk i Aftenposten i forbindelse med jubileet. Det er musikal- ske evner som gjelder.
Torstein Grythe startet Sølv- guttene og var dirigent i 64 år. Han ville ikke at dårlig økonomi skulle hindre noen i å bli med i koret. Derfor be- stemte han at det ikke skul- le betales kontingent. Tvert imot fikk guttene lommepen- ger og reisepenger, finansiert av konsertinntektene.
De øver i NRK og på Diakon- hjemmet. Dagens dirigent, Fredrik Otterstad, understre- ker at det ikke kreves noen trosbekjennelse for å bli med.
Koret er åpent for alle. De synger kristne julesanger og øver på Brahms rekviem, men det har ikke hindret noen få gutter med jødisk eller mus- limsk bakgrunn fra å bli med.
Påskjønnelser
- Når du har vært med i hoved koret i ett år, får du
sølvharpen. Det er en pin du setter på uniformen.
Senere får du to sølvstriper på ermet. Målet mitt nå er å få skålen, etter tre år i sølv- guttene.
Hvis jeg fortsetter enda noen år kan jeg få fanen og stemme- gaffelen, forklarer Andreas.
Travle tider
Siste helg i november, fra torsdag til søndag, var de på juleturné med hurtigruta.
De fløy til Tromsø. Der var det konsert i domkirken. Så seilte de sørover, med kon- serter i kirkene i Svolvær, Brønnøysund og Levanger, pluss noen minikonserter om bord på hurtigruta.
Lørdag 5. desember sang de først på Folkemuseet. Deret- ter dro koret til Drammen for å holde konsert i Bragernes kirke sammen med Dram- men symfoniorkester.
Tidligere i år var de på åtte dagers vestlandsturné med 1-2 konserter hver dag.
på NRK/TV julaften, i et opptak som ble gjort i Sofi- enberg kirke i januar i år.
- Vi har noter, men til kon- sertene må vi lære alt utenat, forteller Andreas.
- Men vi kan ha en liten juk- selapp i baklomma. Den kan vi ta fram og kikke på så in- gen ser det, røper Albert.
Liver er mer enn sang Sølvguttene er en fritidssys- sel. De er vanlige gutter som holder på med helt andre ting ellers i uka. Andreas har sun- get i BaGo, barnegospelkoret i kirken. Han begynte da han var tre 1/2 år gammel, men sluttet etter et år. Det var ikke så mange andre gutter der et- ter hvert. De syns kanskje det ble kjedelig og ville heller spille fotball.
- Men dere vil bare synge?
- Vil du vite hva jeg driver med?
Andreas blir ivrig:
- Jeg spiller fotball og hånd- ball i Korsvoll. Jeg er med på Gunnar Grøndahl
Dirigent er Fredrik Otterstad.
- Da var vi også med på raf- ting, legger Albert til.
- Og i fjor var vi på Svalbard, sier Andreas.
Lille julaften skal de synge i kantina på NRK og i Rådhu- set. På selve julaften synger de ved gudstjenesten i dom- kirken kl 13.00. Du kan også se Andreas og Albert synge
friidrett og langrenn i Koll. Jeg har spilt bandy, sjakk, piano og prøvd litt turn.
På mandager er det først to timer med Sølvguttene. Deret- ter bærer det rett på håndballtrening. Det er gjerne 1-2 aktivi- teter hver kveld. Nå hjelper det at far er håndballtrener, mens mor er fotballtrener for Albert og logis- tikkansvarlig i fami- lien.
De fleste aktivite- tene er sesongbetont, forteller mor Agnete. Vi er opptatt av allsidighet og vil gjerne at guttene i denne al- deren får prøvd seg på ulike arenaer. Men nå i julese- songen i desember er Sølv- guttene førsteprioritet.
lokalstoff
Hvordan kan vi best ta vare på de gamle og demente i bydelen vår i årene som kommer?
Det er oppgaven Heidi Nordal skal finne svar på. Hun er le- der for et toårig pilotprosjekt, Prosjekt alders- og demen- svennlig bydel, som nå har startet i Nordre Aker bydel.
- Min visjon er slik: Det er et liv før døden, og det livet må vi fylle med noe, sier hun.
Vi blir flere eldre
- Gjennomsnittlig levealder fører nå til at vi vil være pen- sjonister i gjennomsnitt 24 år.
Hvilken ressurs er ikke disse pensjonistene! I 1970 levde vi gjennomsnittlig 7 år som pensjonister.
I 2030 forventes det at 20 pro- sent av befolkningen i Oslo er over 67 år. I dag er det 7000 demente i byen. I 2040 vil tal- let være doblet. Heidi Nordal legger ikke skjul på at det er en utfordring.
- I fremtiden klarer ikke kom- munen å gi det de gir i dag, sier hun.
Derfor ser hun etter andre til- bud og løsninger som kan ta vare på de gamle.
Hovedmål: Bo hjemme - Hovedmålet for prosjektet
er å legge til rette for at så mange som mulig av de eldre kan få bo hjemme. Det er jo også det de fleste ønsker så lenge det går an. De vil ikke bo på sykehjem i flere år, sier Heidi Nordal.
- Vi snakker forresten ikke om "brukere" lenger, etter skifte av byråd. Nå snakker vi om "folka". Og vi spør dem: Hva er viktig for deg?
Hva er det du kan, hvilke res- surser har du? Det handler om å legge ting til rette for at folk kan bo hjemme så lenge de ønsker.
Heidi Nordal har også tre an- dre målsettinger: at de eldre skal kjenne seg trygge, være selvstendige og aktive.
Tre arbeidsområder Som prosjektleder skal hun følge opp tre arbeidsgrup- per. Den første arbeider for et inkluderende og aktivt nærmiljø. Her er det mange parter som arbeider sammen - eldresentre, frivillighets- sentraler, utemiljø - alt slikt som gjør det mulig å møtes og bygge nettverk.
Den andre arbeidsgruppen skal se på hva som skal til for at du kan bo lengst mulig
Nytt bydelsprosjekt
i eget hjem. Igjen er nettverk viktig, også for de pårørende, som kan ha en krevende opp- gave.
- Hjemmeboende demente opplever ulike stadier, men mange demente er fysisk spreke. Derfor har vi blant annet startet gågrupper for dem, slik at vi kan avlaste de pårørende noe, forteller Heidi.
Den tredje arbeidsgruppen skal se på boformer for el- dre og på aktivitetstilbudene knyttet til disse. Det handler om å ha mange mindre leilig- heter i samme bygg, og at det er et konsept, et sosialt nett- verk og aktiviteter, knyttet til et slikt bokompleks.
- Vi har et slikt allerede på Myrerjordet, med 90 leilig- heter, og vi skal bygge et nytt i Pastor Fangens vei 22.
Samarbeidspartnere Heidi Nordal prøver å finne samarbeidspartnere i andre Gunnar Grøndahl
sektorer i bydelen. Det kan være i menighetene, som kan hjelpe enker eller enkemenn som lurer på hvor veien går videre i livet. Det kan være T-bane eller Ruter, for å se om kollektivtransporten kan legges bedre til rette. Det kan være butikker og kjøpe- sentre, som må lære hvordan de skal håndtere eldre og de- mente.
- Vi skal vise de eldre mulig- hetene. Gi folk lyst på livet, sier Heidi Nordal.
Resultatene
- Det er viktig at dette pro- sjektet kan levere resultater lokalt, i bydelen, sier hun.
Men samtidig skal pilotpro- sjektet ha overføringsverdi til de 14 bydelene i Oslo.
Sagene og Frogner er to "føl- gebydeler". De er demogra- fisk og sosialt ulike, og de skal se hvordan resultatene i Bydel Nordre Aker kan an- vendes i deres bydeler.
Tirsdag 15. desember: Trygg bruk av legemidler hos eldre.
Årets siste tirsdagskafé arrangeres tirsdag 15. desember. Gro Ramsten Wesenberg skal holde foredrag om trygg bruk av legemidler hos eldre. Legemidler er vår beste venn, men kan være vår verste fiende hvis man ikke bruker dem riktig.
Hun skal blant annet snakke om viktigheten av å sette seg inn i hvordan man bruker legemidlene man tar, og bruk av legemiddelgjennomgang og legemiddellister. Gro er utdan- net tannlege og har doktorgrad i feltet toksikologi (læren om giftstoffer). Hun har 20 års arbeidserfaring fra Statens legemiddelverk.
Etter foredraget blir det julekonsert med Seniorkoret. Vel møtt til kafé fra kl.1100, foredrag kl.1130 og konsert kl.1230.
Tirsdag 2. februar: Hvordan kan vi ta best vare på de gamle og demente i bydelen vår?
Prosjektleder Heidi Karsrud Nordal kommer for å orientere om bydelsprosjektet og sine visjoner.
Tre tema på tirsdagene
Tirsdag 5. januar: Plenumsamtale om tro og liv.
Det blir anledning til å stille spørsmål til våre nye sokneprest Kristin Stang Meløe, både anonymt og i plenum. Vi ønsker å få til en god samtale rundt viktige temaer som opptar oss.
Vel møtt til kafé kl.1100 og plenumsamtale kl.1130
litteratur
I der finske nasjonaleposet Kalevala opptrer en kvinne, Marjatta, på slutten av diktet. Hun har trekk som minner om jomfru Maria
Mor Marjatta
De eldste tekstene vi kjenner i vår kulturkrets, er fortellen- de, episke. De forteller om ta- pre helter som viser sin stry- ke i kamp og vinner evig ære.
Mytene fra Karelen Det finns mange slike fortel- linger. I Finland har de na- sjonaleposet Kalevala. Det bygger på muntlige overleve- ringer fra Karelen, som Elias Lönnrot skrev ned og utga i 1835 og i 1849.
Den østlige provinsen Kar- elen ble i Finland sett på som et område hvor gamle riter og tradisjoner hadde holdt stand.
Karelen var det mytologiske eventyrlandet hvor heltene fra Kalevala hadde levd i en svunnet tid.
I Kalevala er Väinämöinen den fremste helten. Han er skald, sanger, trollmann og en makeløs kantelespiller.
En av fortellingene, som Lönnrot har plassert til slutt i Kalevala, handler om Mar-
Akseli Gallen-Kallela har laget skissen av Marjatta på stranden (1895-1896). Hun har glorie og holder barnet.
jatta. Fortellingen om Mar- jatta krysser historien om Väinämöinen.
Den nye kongen
Marjatta er en ung, arbeidsom og ensom jente. En dag blir hun lokket ut i skogen av et rødt og vakkert tyttebær. Det spiser hun - og blir gravid.
Det har hendt noe med henne som skiller henne fra alle an- dre mennesker. Nå skal hun få en sønn som skal bli enda klokere enn Väinämöinen, og som skal lede menneskenes skjebne mot en høyere sann- het og hjelpe dem til å leve.
Men ingen forstår Marjatta, ikke engang hennes egne for- eldre. Hun vises bort og må føde alene i en stall. En gam- mel gubbe døper Marjattas sønn "til en konge over Kar- elen, til en mann som makten vokter."
Da forstår Väinämöinen at hans tid er forbi. Et barn var født, klokere og større enn ham selv. Han stiger i en båt og forsvinner i horisonten der jord og himmel møtes. Men noe ligger igjen etter ham på stranden - harpen hans, kan- telen. Den skal glede det fin- ske folket til alle tider.
Helgen og madonna Marjatta hører altså hjemme på slutten av Kalevala, slik Lönnrot har redigert fortellin- gene. Den gamle vismannen Väinämöinen forlater felles- skapet når Marjatta har født den nye kongen over Kar- elen. Marjatta er en helgen og en madonna i finsk utgave, og det er ikke vanskelig å se paralleller til kristendommen og juleevangelium. Samtidig er fortellingen en vakker be- skrivelse av kjærligheten hos en mor som er blitt overlatt til ensomheten.
Tre tekster med jul i
Juryen skriver også at han forener klangbunn fra Bibe- len og kristen visjonsdikt- ning med spenningsskapende elementer og poetiske bilder, på en måte som åpner for- tellingen om to som elsker hverandre, mot verden og historien.
Juleevangeliet
I Andvake er juleevangeliet noe av denne klangbunnen.
Rundt i Bjørgvins gater går det to syttenåringer som om en dag eller to skal bli for- eldre. Alt de eier i verden bærer de med seg. Men det er ikke rom for dem i herberget.
Vi har ingen stad å bu, sa Alida.
Det er jo seinhaustes, det er mørkt og kaldt, og vi må jo bu ein stad, sa ho.
og så vart dei ståande der utan å seia noko
Og eg skal jo snart føda, eg kan føda kva dag som helst, seier ho
Ja, seier Asle
Og vi har ingen stad å gjera av oss, seier ho
Betlehem og Bjørgvin
Jon Fosse har i år vunnet Nordisk råds litteratur
pris for trilogien Andvake Olavs draumar Kveldsvævd. I bøkene forteller han en kjærlig
hetshistorie som spenner over alle og ingen tider, heter det i juryens begrunnelse.
Fosse leder tankene til Maria og Josef. Men det er flere Bi- bel-assosiasjoner i historien.
Romanen Andvake, som Fos- se sier betyr "søvnløshet", handler også om fødsel, død, sorg og savn. De to unge, Asle og Alida har flyktet fra en umulig tilværelse i havga- pet nord for Bergen. Han har mistet begge foreldrene. Hun er utstøtt av sin egen mor. Nå har de bare hverandre.
Uhyggen
Teksten handler ikke bare om ung og uskyldig kjærlighet.
Den har også en undertone av uhygge. Den handler om konflikten mellom de som eier noe og de som ikke eier noe, og som må klare seg li- kevel, på tross av en uvenn- lig verden. De to strekker seg langt i kampen for å overleve - også til det å ta liv.
Hos Føde-Frøkna
De møter Kona, eller Føde- Frøkna, som hun også kalles.
Hun kan kanskje gi dem hus- rom?Vi kan ikkje gå ute heile nat- ta, seier Asle
Nei kven kan vel det i regnet no seinhaustes, seier Kona Ikkje no, ikkje i dette regnet og i denne kulden, seier ho Vi kan møte julen og juleevangeliet på ulike steder i skjønnlitteraturen. Her er det tre eksempler på det. Det kal- les intertekstualitet når en tekst forholder seg til en annen tekst, og på den måten kan slå bro over store avstander i både tid og sted.
Juleevangeliet har gjennom historien virket inn på kunst og kultur. Det ser du ikke bare i kirker og museer. Det er noe med et nyfødte barn, en ung og ugift mor, en flukt fra vold, troens mysterium - som vi aldri blir ferdige med.
litteratur
Bøkene gjorde den italien- ske forfatteren Giovanni Guareschi verdensberømt.
Den første boka utkom på norsk i 1952. De er skrevet i etterdønningene etter 2.
verdenskrig. Med mye lun humor leser vi om krange- len mellom de to, presten og kommunisten. Men i siste ka- pittel senker julefreden seg.
Rundt julekrybben Både Peppone og don Ca- millo har hatt hårde slag i det siste. Peppone er mistenkt for å ha drept et menneske. Don Camillo har så vidt unngått å bli skutt. Men nå nærmer jula seg. Nå har don Camillo hen- tet fram gipsfigurene i jule- krybben for å pynte på dem.
Da banker Peppone på vindu- et og kommer inn i stua hans.
Don Camillo fikser skjegget til Josef med litt hvitmaling.
"Det er ikke til å leve for et skikkelig menneske i denne skitne verden!" utbryter Pepp- one etter en stunds stillhet.
"Angår det deg?" spør don Camillo. "Er kanskje også du blitt et skikkelig menneske nå?"
"Det har jeg alltid vært,"
mener Peppone.
Barnet i grove hender Peppone vil prate med presten. Han ser gjerne at don Camillo blir ferdig med jule- krybben. Kanskje han kan hjelpe til så det går fortere?
"Det skulle tatt seg fint ut!
Syns De ikke De kan se meg sitte her og male helgener?"
mumler han. "De tar ikke feil av meg og kirketjeneren?"
Men før han vet ordet av det, har don Camillo fisket opp en liten figur fra skuffen og
"Jeg føler meg som om jeg var i fengsel," sier Peppone mørkt.
"Det finnes en vei ut av et- hvert fengsel her i verden,"
svarer presten. "Fengsel an- går bare legemet, og legemet er ikke stort verdt."
Eselet og oksen
Nå var Jesusbarnet ferdig.
Det lå friskt og nymalt og skinte i den store, mørke ne- ven til Peppone. Han så ned på det og syntes han kjente den levende varmen av den lille kroppen inne i håndfla- ten. Han glemte at han hadde følt seg som i fengsel.
Han la Jesusbarnet forsiktig fra seg på bordet. Don Camil- lo satte Madonna ved siden av. Så tok han eselet og satte det ved siden av Madonna og Barnet.
"Der ser du sønnen til Peppone, og det er konen til Peppone, og det der er Pepp- one selv," sa don Camillo og pekte på eselet.
"Og her har vi don Camil- lo!" utbrøt Peppone. Han tok oksen og satte den bort til de andre figurene.
"Ja, dyrene forstår alltid hverandre," sa don Camillo.
Men Peppone sa ikke noe, og de to ble sittende og se på figurene på bordet i det svake lampelyset og lytte til stillhe- ten som senket seg over don Camillos lille verden. Uhyg- gen var borte. Alt var bare fred.
Så ble det julefred
Don Camillos lille verden er den første i en serie humoristiske bøker fra en liten landsby i Italia.
Hovedpersonene i bøkene er de to kamphanene, presten don Camillo og den kommunistiske borger mesteren Peppone.
lagt den i Peppones grove hender. Det er Jesusbarnet.
Så tar Peppone en pensel. De sittter på hver sin side av bor- det med lampen mellom seg.
Peppone begynner å male forsiktig, forsiktig.
"Det er en råtten verden. Hvis en har noe en vil si, er det ikke et eneste menneske å stole på.
Jeg stoler ikke på meg selv engang," sier Peppone.
Don Camillo er fordypet med sitt, med Madonnas an- sikt.
"Stoler du på meg da?" spør han liksom rent tilfeldig.
"Jeg vet ikke," svarer Pepp- one. Han gjør ferdig øyne- ne på Jesusbarnet. Det var det aller vanskeligste for en mann med never så store som spader. Så streker han opp den lille munnen med rødt.
"Jeg skulle ha mest lyst til å slutte med alt sammen,"
sier kommunistenes borger- mester. "Men det lar seg ikke gjøre."
"Hva er det som hindrer deg i det? Er du redd?"
"Jeg har aldri vært redd i mitt liv!"
"Det har jeg, Peppone. Noen ganger er jeg redd."
Peppone dypper penselen.
"Nå ja, jeg er nok det, jeg også av og til," sier han så lavt, at det bare er så vidt don Camillo kan høre det.
Redselen
Peppone sukker og tar fatt med penselen igjen.
"Det er noe galt her," sier han plutselig. "Alle er redde for alle, og hver gang en sier noe, har han følelsen av at det gjelder å forsvare seg."
Don Camillo holder penselen stille et øyeblikk.
Ikkje no seinhaustes i Bjørg- vin, seier ho
Og vi har ingen stad å gjera av oss, seier Alida
Det skulle de ha tenkt på før, seier Kona
Men du tenkte deg ikkje om då, seier ho og ser mot Alida Det var noko anna som reid deg då, seier ho (...)
Eg skal hysa deg og den ufød- de lausungen din, seier ho Kva er det de trur om meg, sier ho (...)
Nei gå nå, sier ho
Det virker som om Fø- de-Frøkna vil straffe Asle og Alida, selv om hun vet at si- tuasjonen er desperat, at Ali- da skal føde.
Parallellene
Både i Andvake og i jule- evangeliet møter vi et ungt par som venter barn. Begge er på reise, på flukt. Dit de kommer, har de ingen steder å bo. Som Josef og Maria er heller ikke Asle og Alida gift.
Begge parene leter etter et sted der hun kan føde.
I juleevangeliet er teksten knapp: "Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem."
(Luk 2, 6).
Fattigdommen, mangelen på husrom, er også et felles trekk for begge parene.
Ung kjærlighet
Men det blir galt å legge for stor vekt på likheter og ulik- heter mellom Andvake og juleevangeliet. Jon Fosses Andvake er en fortelling som står på egne ben. Den handler om ung og vakker kjærlighet i en vanskelig situasjon:
No er det berre oss att, seier Alida
Du og eg, seier Asle
Og så vesle Sigvald, seier Alida.
Med Sigvalds fødsel slutter første bok i trilogien til Jon Fosse.
lokalstoff
Til tjeneste i 50 år
Nordberg Lions Klubb er 50 år. Motto for Lions er "Til tjeneste". Hvordan lever klubben på Nordberg opp til et slikt motto?
Bjørn Henriksen er for tiden klubbens leder. Han beskriver virksomheten slik:
Løven er alltid med, når Lions møtes på Nordberghjemmet.
På programmet denne kvelden hørte de foredrag om kirken og vitenskapen på møtene, når
Lions på Nordberg fylte i år 50 år. 11. februar 1965 ble Lions Club Oslo/Nord- berg stiftet. Lionsklubben på Slemdal var fødselshjelper og noen år senere hjalp Nordberg med å etablere Berg Lions.
Lions er verdens største tje- nesteorganisasjon. Organisa- sjonens motto er jo også ”Til tjeneste”. Lions har klubber i over 200 land og i Norge alene finnes det bortimot 435 klubber. De 25 medlemmene i Nordberg Lions har som motto: ”Meningsfylt arbeid blant gode venner”. Dette indikerer et tosidig formål;
hjelpe andre og samtidig ska- pe et godt miljø for oss selv.
Hver annen mandag i måne- den samles medlemmene til møte i Nordberghjemmets
lokaler. Der spises det mid- dag, man hører på interes- sante foredrag og planlegger nye aktiviteter og oppdrag.
Oppdragene og aktivitetene er kjernen i Lions arbeid. I fjor ble 529 transportoppdrag av eldre fra vår egen bydel utført i regi av Nordberg Lions. Li- onsklubben yter støtte til el- dre også på andre måter. Dette oppfatter medlemmene som meningsfylt. Støtte ytes også til barne- og ungdomsarbeid.
Nordberg Lions ønsker å være en aktiv aktør i vårt nærmiljø.
Men Lions er mye mer.
Gjennom Lions interna- sjonale hjelpefond, som administreres fra Lions sitt hovedkontor i USA, gis det store summer i støtte til de store internasjonale katastro- fene. Alle Lions medlemmer
verden rundt er med på å fi- nansiere dette arbeidet gjen- nom sin medlemskontingent og egne bidrag. I Norge har Lions sitt eget katastrofe- fond, og det er ikke mer enn
noen få uker siden dette fon- det – som finansieres av de norske Lions klubbene – be- vilget en halv million kroner til flyktningarbeidet i forbin- delse med Syria.
To medlemmer, Ole Gunnar Winsnes og Bernt O. Tangen får en påskjønnelse av Bjørn Henriksen.
lokalstoff
Både elever og beboere er storfornøyd med opplegget.
Godt fornøyde
Ina, Hedda, Betina. Mariam, Julie og Kristian er alle elev- er ved Nydalen videregående skole. Forrige uke var de på plass for å gjennomgå en hel uke med opplæring, for så å være på Nordberghjemmet tirsdager frem til jul. De som trives på praksisplassen, har også muligheten til å fortsette frem til sommeren.
- Jeg tror jeg har lyst til å fortsette frem til sommeren.
Jeg har lært veldig mye alle- rede etter en uke. Nå vet jeg mer om hvordan man skal til- passe seg, alt etter hvem man snakker med. Tror det blir bedre og bedre jo mer jeg blir kjent med folk, og de ansat- te, sier Ina. Hennes venninne Hedda er helt enig, og begge er begeistret over alle de nye arbeidsoppgavene.
Hva gjør de?
Når de er på jobb, går de blant annet tur med beboerne, stel- ler neglene deres, danser og synger med dem, spiller spill og baker. Personalet har også gitt positive tilbakemeldinger på de ivrige og pliktoppfyl- lende elevene.
Elever på Nordberghjemmet
Seks ungdommer fra helse og oppvekstfag ved Nydalen skole er i praksis på Nordberghjemmet hver tirsdag frem til jul.
Ina og Hedda forteller at de gleder seg til hver tirsdag fremover, og at de synes det er gøy å finne på morsomme ting med beboerne.
- Best likte jeg aktivitetsda- gen vi hadde for beboerne.
Da danset vi, lo, og hadde det gøy. Bare pratet. Jeg blir rørt når jeg ser hvor glade de blir, sier Ina med et stort smil.
Hun forteller at hun har lyst til å bli sykepleier, og gleder seg til hun får følge en syke- pleier på jobb en dag.
Lyst og slit
- Jeg var nervøs for å gjøre feil når jeg først kom hit, for- teller Hedda.
- Nå har jeg fått opp selvtil- liten, for beboerne gir oss så mange komplimenter. Jeg er usikker på hva jeg vil bli, men nå har jeg kanskje lyst til å jobbe på sykehjem. Jeg er allerede blitt glad i så man- ge her, sier Hedda.
De to elevene forteller at de var helt utslitt etter første uka på jobb, men at det var verdt det.
Når de er hjemme, lurer de på hvordan beboerne har det.
Og når fredagen kommer, tenker de at "Nå er det ikke lenge igjen til tirsdag".
Linda Jeppesen I tillegg til dette har Lions
sentralt i Norge initiert en rekke tiltak og aktiviteter som alle blir finansiert av de nor- ske Lions klubbene. Nord- berg Lions er med på dette;
vi støtter opplæring av fører- hunder for blinde, idrettsak- tiviteter for funksjonshem- mede og arbeid blant barn og ungdom for å forebygge mobbing og rusmisbruk.
Når det gjelder det siste, har Lions Norge selv utviklet et opplæringsprogram godkjent av myndighetene og som nå brukes i undervisningen på skoler og i barnehager.
Lions sentralt i Norge har også initiert prosjekter inter- nasjonalt. Nordberg Lions
har de siste årene vært med på a finansiere øyehelsekli- nikker i Uganda, Malawi og Zambia, og yrkesopplæring for vanskeligstilt ungdom i Sør-Afrika. Der har vi lært ungdom om bilmekanikk og solcelleteknikk.
Men hovedinnsatsen for Nordberg Lions går mot nær- området og det lokale. Her bruker Nordberg Lions både mest tid og mest penger.
Transport av eldre, salg og utkjøring av jord og gjødsel, og arrangement av kunstut- stilling og konsert er både meningsfylt og miljøskapen- de – både for andre og for en selv.
Bjørn Henriksen Som en prøveordning vil menighetsrådet i vinter invitere til korte sportsgudstjenester på søndagene kl 09.30-10.00. Ord- ningen vil gjelde fra søndag 10. januar. Disse gudstjenestene kommer i tillegg til de ordinære høymessene kl. 11.00.
Slike sportsgudstjenester er ikke noe nytt i Nordberg kirke. I rundt 20 år fra 1966 var det to søndagsgudstjenester i kirken.
"Gå en tur etterpå" var motto for tidliggudstjenesten, og det var særlig Ungdomsforeningen som ønsket seg en slik sports- gudstjeneste. Den fikk etter hvert preg av en vanlig, forkortet gudstjeneste, der det også ble feiret nattverd. Det var samme prest som holdt begge gudstjenestene.
Hva var ulempene ved ordningen?
En ulempe var at menigheten ble delt, i en sportsmenighet og en høymessemenighet. En annen ulempe var ekstrabelast- ningen på prestene, organisten og de andre medhjelperne ved gudstjenestene.
Men nå prøver vi altså igjen - i en kort vintersesong når det er skiføre. Sportsgudstjenestene blir denne gang holdt av frivillige ordinerte prester i menigheten. Liturgien vil være den sam- me som brukes ved korte gudstjenester andre steder. Hvordan kirke musikken skal ordnes og hvem som skal spille til salme-
Skitur eller gudstjeneste?
I vinter kan svaret bli: Ja takk, begge deler!
ne, er foreløpig ikke helt avklart.
Men de som har ønsket en slik gudstjeneste, får altså ønsket innfridd. Det kan være familier med barn, som gjerne vil på tur etter en kort gudstjeneste. Det kan være noe for de som vil ha med seg sporten på fjernsynet et- ter gudstjenesten.
Så skitur eller gudstjeneste? Ja takk, begge deler!
En engel til jul
Bli med i Nordberg menighets givertjeneste, og du får en vakker glassengel til jul!
Nordberg menighet ønsker å gi deg en vakker glassengel som takk hvis du melder deg eller lar deg verve til fast givertjeneste før jul i år. Vi vil også takke de som verver nye medlemmer til givertjenesten med en engel.
Kan det skapes noe fint av noe som har gått i stykker?
SPENN er et lavterskeltilbud fra Kirkens Bymisjon til mennesker som sliter med rus og psykiatri. Her lærer de å lage vakre og unike engler av knust glass. Alle englene er enestående, slik som hvert enkelt menneske er det.
Glass-englene kommer i ulike farger og ligger i en liten gaveeske. Engler du kan gi bort til jul, eller som du kan beholde selv. Et symbol på det vakre og skjøre i oss alle.
Mer om givertjenesten - og om hvordan du blir med, kan du lese på neste side.
Julen i kirken
Det holdes tre gudstjenester i Nordberg kirke julaften, alle ved sokneprest Kristin Stang Meløe: Kl 13.30, 15.00 og 16.15.
Ved gudstjenesten kl 13.30 deltar en gruppe fra Bago og Soul Children. Da skal også Marcus Dawson synge. Ved de to neste gudstjenesten spiller Malene Fosli Flataker trompet.
Merk også at høytidsguds- tjenesten juledag starter kl 12.00.
2. juledag er det gudstjeneste i Maridalen kirke, ikke i Nordberg.
MILJØMERKET
241 577
Trykksak
Dette bladet er trykket av HA Grafisk
– totalleverandør av grafiske tjenester siden 1914
Dette er en svanemerket trykksak. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak. Produksjonen oppfyller miljømerkingskrav til valg av papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og farge stoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp.
Haakon Arnesen AS Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Telefon: 23 19 40 60 [email protected]
Østre Aker vei 103 Telefon: 22 15 55 50
E-post: [email protected]
- Salg av gravstein - Oppussing
- Inskripsjoner - Oppreing - Bolting
Besøk vår brukervennlige neside for å komponere gravstein:
www.ellingardmonument.no
Velkommen til vår store utstilling i Oslo
Eller besøk et av våre samarbeidende begravelsesbyråer
EM annonse 58x82mm.qxp_Layout 1 25.08.15 12.23 Side 1
Nystemt piano til jul?
Ring i dag
for avtale til pianostemmer Marianne Helle 971 12 875
Vi i Vital Omsorg tilbyr privat og personlig hjelp til seniorer og eldre personer som ønsker ekstra assistanse, mosjon eller opplevelser i hverdagen - enten dere bor hjemme,
skal på ferie, eller bor på sykehjem.
Vi har spesialkompetanse innen forebyggende arbeid, demensomsorg og psykisk helse.
Vital Omsorg er et lite og privat firma i Oslo som består av profesjonelt helsepersonell og erfarne omsorgspersoner.
Vi er pålitelige og engasjerte med evne til å gi god hjelp, skape trygghet og glede i hverdagen.
Fra oss i Vital Omsorg kommer det faste, hyggelige personer til avtalte tider
Garanti fra oss – og viktig for deg.
Ring oss gjerne: Telefon 22605005 - for mer informasjon.
E-post:[email protected], Web:www.vitalomsorg.no Besøksadresse: Sørkedalsveien 5.
Til nytte og glede
Vital Omsorg AS
kirkestoff
– Dette er utrolig viktige bi- drag som gjør det mulig for oss å ha for eksempel barne- kor, speider og andre møte- plasser for ungdom og fami- lier. Det bidrar også til det diakonale arbeid for eldre og syke i vår del av byen. Vi øn- sker at kirka skal være en res- surs som er med å skape gode oppvekstvilkår for unge, sier han.
Viktige hjelpere
Men det skjer ikke av seg selv. Nordberg menighet er helt avhengig av gavehjelp for å få til dette. I dag bidrar rundt sytti givere til å gjø- re Nordberg menighet til en sterk og god del av lokalmil- jøet. Det er med på å bevare og styrke dette gode arbeidet for fremtiden.
Lende forteller at alle som tilhører menighetskontoret er veldig takknemlige for midle- ne fra de rundt sytti faste gi- verne som gir en pengegave hver måned.
– Det som kan virke som et lite bidrag i den store sam-
menhengen, kan gi barn og unge som vokser opp i områ- det, et fellesskap som gir dem glede og trygghet. Det er noe de alltid vil ha med seg.
Et nytt ”stamsted”
Takket være midler fra me- nighetens givere forvandles kirkestua en gang i måne- den til Nordbergs nye, lokale stamsted. Da serveres ”mid- dag for alle”, og folk lar seg ikke be to ganger. Det er andre gangen Eva Nybo og datteren Tiril spiser middag her, og de forteller at det gir mersmak.
– Det er hyggelig, sosialt og lettvint. Det er greit å slippe å dra hjem og lage middag når jentene våre Thea og Tiril skal på bago-øvelse. For bar- na er det gøy å treffe andre her, og maten er veldig god.
– Det er fullt lokale, så det er tydelig at dette er noe flere setter pris på, sier hun. Nybo forteller at det var Bago-di- rigent Rannveig Berge som fortalte om tilbudet, og da tenkte de ”hvorfor ikke”.
opptre. Selv gleder hun seg til å høre døtrene synge i kir- ken på julaften.
Uvurderlige gaver – Vi er stolte av det gode til- budet for de sangglade barna i Bago, sier menighetsforval- ter Olav Lende. Han forteller at også det gode kortilbudet på Nordberg langt på vei er blitt til takket være menig- hetens faste givere.
– Vi er heldige som har noen fantastiske ledere for bar- negospelkoret i Rannveig Berge, Charlotte Gundersen, Silje S. Strand og Malene Jerpstad (Soul Children).
Gaver gir muligheter Faste pengegaver er små, men til sammen utrolig vik- tige drypp som gir oss mulig- heten til å ha et utstrakt tilbud for folk i området.
– Dette er uvurderlig viktig for at vi skal få til det vi øn- sker for ”bygda”. Olav Len- de forteller at gavene også er viktig sett i lys av en sam- funnsutvikling der vi er nødt til å ta enda mer ansvar for det menigheten selv ønsker å få til.
– Det er bra at vi kan være i forkant av denne utviklin- gen. Nordberg menighet har mange flotte tiltak som er med på å skape et trygt og godt miljø i vår del av byen.
Barn og unge er engasjert i ulike aktiviteter, som barne- kor, speider, søndagsskole og babysang.
Ønsker du å bidra?
Menighetens aktiviteter og tilbud er for en stor del fi- nansiert gjennom gaver. Det gjelder også flere stillinger.
Derfor trenger vi trofaste givere, som kan gi litt hver måned.
De som ønsker å bidra kan ta kontakt med Olav lende på tlf. 23 62 94 92 eller e-post:
Gaver som løfter lokalmiljøet
Et lite bidrag fra lommeboka til rundt sytti faste givere kommer hele Nordberg til gode.
– Det er takket være våre faste givere at Nord
berg menighet får til mye av det vi ønsker å gjøre for ”bygda”, sier menighetsforvalter Olav Lende.
Tekst og foto:
Guro Birkeland Tangen
Fra ”middag for alle” i kirke stua 18. november.
Lavterskeltilbud
Primus motor for middagstil- budet, diakon Åshild S. Stor- heim, ønsket å gi et tilbud til folk på Nordberg – som skul- le få slippe å lage middagen selv.
– Vi ønsker å servere god, litt eksotisk hverdagsmat.
Folk skal bli gode og mette, men det er også en anledning til å bli kjent med folk som bor i området. Vi er glade for at middagen skaper et møte mellom generasjoner, da det kommer både barn, ungdom, studenter, voksne, og pensjo- nister.
Hun tror det er bra at kirke- stua blir et naturlig sted å komme til for folk som bor i området.
– Det er hyggelig, og det er tydelig at folk trives. Det merker vi på hvor mange som deltar, sier hun.
Eva Nybo og datteren Tiril synes ”middag or alle” er et tilbud som gir mersmak.
Midler til kor
Når Tiril har spist opp, skal hun rett på øvelse. Hver uke synger hun i Bago, i likhet med søsteren sin Thea og rundt hundre andre barn fra området. Her lærer de sanger, får opptre i kirken, og ikke minst blir de kjent med hver- andre.
– Bago er noe barna har stor glede av. Vi merker at de syn- ger mer hjemme nå enn før, sier mor til Tiril, Eva Røkke Nybø. Hun forteller at jen- tene er med fordi de vil det selv, men tror også det er læ- rerikt for dem å være med å opptre.
– Det kan gi dem både selv- tillit og glede. Det er fint at de får være med å synge og
lokalstoff
- Hva er nytt i år?
- Det er ikke noe nytt i år! sier Tori Bakke bestemt.
- Det skal heller ikke stadig være noe nytt. Det syns jeg er kjempeviktig! Alt går så fort i svingene for barn og voksne for tiden, at det er viktig at noe er fast og gjenkjennelig fra år til år. Vi vil være tradi- sjonsbundet, sier Tori Bakke.
Lefsebaking
I drengestua står Ellen, Mar- te og Tori og baker lefser til julemarkedet på gården. Det skjer på gammeldags vedfyrt takke.
Deigen har de laget av pote- ter, litt mel og salt. Så kjev- ler de ut, ruller lefsa opp på bakstepinnen og ruller den ut igjen på takka. Der ligger den bare noen få sekunder før den vendes og er ferdig.
- Oppskriften er enkel. Det
- Det er viktig å ha en så varm takke som mulig. Lef- sene skal bli bråstekt og ikke miste all fuktigheten ved for- dampning. Vedtakke er bedre enn elektrisk takke, for den blir varmere, forklarer Tori.
Det har vært en spesielt god potethøst i år. Beate-potetene er de beste til bakingen, me- ner Tori. De dyrker ikke egne poteter på Skjerven, så hun får dem fra bekjente på Flisa.
200-250 lefser skal de bake før julemarkedet. De skal sel- ges frosne. Men under marke- det fyres takka opp igjen. Da bakes det ferske lefser som du kan nyte med sylte tøy og rømme til en kopp kaffe.
Jul på Skjerven gård
Det er blitt en tradisjon og et lokalt samlings
punkt før jul. For ellevte gang inviterer Skjerven gård i Maridalen til julemarked.
Ellen baker mens Tori passer varmen i takka.
Tori Bakke er den driftige sjefen for julemarkedet på Skjerven gård. Nå har hun travle dager.
- Utfordringen er å få lefsene tynne, sier Marte.
er alt det andre som er utfor- drende, sier Marte.
- Alle kan lage lomper, men kunsten er å lage lefsene tyn- ne og uten hull. Hvis det blir hull, er det skraplefse. Det er på en måte bra det også, for da kan vi spise dem!
Julekrybben i stabburet
I stabburet på Skjerven gård innreder Marida
len menighetsråd "et stille rom".
Vi fikk invitasjon fra Tori Bakke, der hun skrev at hun hadde inntrykk av at stabbur- skapellet var vellykket ifjor, og lurte på om vi vil være med også i år, forteller sok- neprest Ketil Rosnes.
Han henter fram julekrybben fra tårnrommet i Maridalen kirke. Den skal settes opp i stabburet på Skjerven gård under julemarkedet. Figurene er laget av oliventre fra Bet- lehem.
- Det er ikke noe varme i rommet, så det er ikke et sted folk oppholder seg lenge.
Men det var mange hundre innom og tittet i fjor. Barna spør, og det blir gjerne en samtale rundt julekrybben på stabburet, sier Rosnes.
lokalstoff
Ikke fra Nordpolen. Han er heller ikke en profesjonell, innleid og betalt nisse. Skjer- ven-nissen kommer fra grill- hytta nedenfor Maridalen skole, den som Vegard Ul- vang har gitt til barnehagen og som er åpen for alle. Ved bålet der inne sitter Johan Tellefsen og filosoferer over det som skal skje.
I barnehagen
De fleste i Maridalen er på fornavn med Johan, den bar- nekjære julenissen på Skjer- ven gård. Han er stor og trygg. Barna kjenner også Jo- han fra barnehagen i Marida- len, der han jobber til daglig.
- Jeg sier ikke at jeg jobber i barnehagen. Jeg sier at jeg er der, for jeg glemmer tid og sted når jeg er sammen med barna, sier Johan.
Det skal være ekte I år er han julenisse på Skjer- ven for åttende gang. Første gang kjøpte han inn nisseut- styr, skjegg og frakk fra Stan- dard. Men det var bare en be-
gynnelse, en nødløsning, for Johan ville ha ekte saker. Han har fått tre vadmelsbukser bestilt fra Tsjekkia. Men med årene er de utslitt. Nå trenger han noe nytt.
De har sauer på Skjerven gård. Johan har fått ull av Ivar Bakke.
- Jeg ville lage nissedrakt av ulla. Så kunne jeg si til barna på julemarkedet, at de nisse- klærne jeg har på meg, kom- mer fra de sauene dere ser der borte på jordet, de som dere nettopp har klappet! forteller Johan.
- Men hvem kunne lage nis- seklær av denne ulla? Jeg kontaktet Folkemuseet, men de produserte ikke klær. De tok bare vare på drakter som allerede var laget. Jeg prøvde folkehøyskolene rundt i lan- det. Og jeg kontaktet Husfli- den, men de hadde sin egen ull.
Telespinn tar saken Så fikk han tips om å prøve Telespinn, et gardsspinneri i Flatdal i Seljord. Der spinner
Hva julenissen forteller
de garn av alle slags animal- ske fibre. Og der kan de ta hånd om hele prosessen fra ull til ferdige tekstiler. Johan kontaktet Bjørg Minnesjord Solheim, og hun påtok seg å vaske ulla, farge den, lage garn, veve og sy vadmelbuk- se for julenisse Johan.
- Dette er en lang prosess, sier Johan. Det er mest garn de lager ved Telespinn. De lager vanligvis ikke vadmel- bukser.
Det var i mars 2013 han kon- taktet Telespinn første gang. I februar i år var han i Seljord med to sekker ull, ca. ti kilo.
- Hvis alt går som det skal, får jeg buksa nå til jul. Jeg må bare komme meg ned til Seljord og hente den, selv om jeg ikke har bil og sertifikat.
Hvem tar regningen?
- Dette koster penger. Hvem betaler?
- Alt henger sammen. Jeg vil være tilgjengelig for bar- na, for jeg husker hvor vik- tig det var å ha tilgjengelige voksne da jeg selv var barn, noen som hadde tid for meg.
Barn skal oppleve et mennes-
Hvor kommer julenissen på Skjerven fra?
ke som er ekte, som er nært og varmt. Det gjelder klærne også, og det er viktigere enn hva de koster. Vi prioriterer ulikt. Noen drar til Syden.
Jeg bruker penger på en ekte julenissedrakt fra sauen.
Kortreiste vanter
Johan har også levert ull til Grefsen/Kjelsås husflidlag, for at de skulle lage vanter til ham. Han har store føtter og store hender, men Eva Nord- gaard Johansen på Sørbråten har håndhilst på Johan, mer- ket seg størrelsen på nevene og laget én vante i riktig stør- relse. Den andre vanten er under produksjon. Kanskje den også blir ferdig til jul?
Fortelleren
- Jeg er på julemarkedet på Skjerven gård hvert år. Da sitter jeg på noen halmballer i annen etasje på låven og forteller eventyr for barna.
Du må klatre opp en bratt tretrapp for å komme opp, forklarer Ragnhild Storaker.
Det er korte, koselig histo- rier og eventyr hun forteller.
"Pepperkakegutten." "Finn- votten." Kanskje noen Prøy- sen-fortellinger. Det er slike eventyr som finns i alle kul- turer.
- Jeg bruker ikke bok. Vi for- tellere er stolte av det! Det er mest små barn som kommer for å høre på, og jeg tilpasser fortellingene etter dem.
Ragnhild Storaker arbeider i barnehage, men forteller- kunsten har hun lært ved Høy- skolen i Oslo, i det som heter
"Muntlig fortelling I og II".
- Jeg er der nok bare på søn- dag. Men det blir vel 2-3 run- der med fortellinger likevel, regner hun med.
håndverk
I menighetshuset på Korsvoll har Korsvoll Normisjon holdt til. For noen år siden tok også en yngre gruppe, som kaller seg Korsvoll-fellesskapet, huset i bruk. Nå har de to, Kors- voll Normisjon og Korsvoll-fellesskapet, slått seg sammen og dannet én forening. Styret for "nye" Korsvoll Normisjon består nå av to fra "gamle" Korsvoll Normisjon og fem fra Korsvoll-fellesskapet.
Bladet Nytt fra Normisjon skriver at det som har skjedd, er et svar på mange bønner om fornyelse, etter at gjennomsnitts- alderen hadde steget og medlemstallet sunket. Hovedsamlin- gen er på søndagene, der de samles til undervisning, bønn, lovsang, nattverd og søndagsskole for barna.
To ble til ett på Korsvoll
TLF: 815 45 277 • www.815GLASS.no
Etablert 1968
VI HAR ET STORT UTVALG AV DØRER OG VINDUER I TRE OG ALUMINIUM
Produkter fra alle norske produsenter.
Spør oss om tilbud før du tar vindusvalget!
Velkommen til vår utstilling og en hyggelig glassprat i Brobekkveien 104b på Alnabru.
Åpningstider man–fre 07.30 til 16.00.
Torsdager 07.30 til 18.00
Din lokale elektriker
Alt av elektriske anlegg Styringssystemer
Belysning
Nordbergveien 43, 0875 Oslo Tlf. 61 11 25 25
www.torpael.no
[email protected]
til ettertanke
Slik jeg ser det:
Gunnar Bjune
Hellig vann?
I jobben min, som handler om internasjonalt helsearbeid, støter jeg stadig på behandlingsmåter mot sjukdom på som ikke likner helt på Helsedirektoratets anbefalinger. Kloke koner, medisinmenn, åndemanere og gammel folketro er spennende - og ikke alt er like mye "på jordet". Noen ganger er det bare ordene som er litt rare, de ordene som brukes til å forklare. Det en gjør, kan være både logisk og virksomt.
For eksempel har folk trodd på "det onde øyet" i uminnelige tider. Noen tenker vondt om en annen og sender av sted ei lita sky av gift som skader offeret. Ofte viser det onde øyet seg å være det vi "moderne" mennesker kaller mobbing. Dersom det er sjefen som mobber det skjer ofte eller en hel flokk av kolleger eller naboer, ja – så er overmakta så stor at det ikke er annet å gjøre enn å sende offeret til doktoren og stap- pe i ham noen piller.
De som ikke vasser i piller og doktorer griper ofte til sym- bolske ritualer. Mange urtemedisiner er faktisk symbolske ritualer: Blåveisbladene har samme form som ei lever og ble brukt mot leversjukdommer. Noen fysisk virkning på lever har de ikke. For oss er det visst bare de fysiske virkningene som betyr noe. Symbolene faller døde til jorda.
Etiopia er et land jeg har mye med å gjøre. Der er symbolene ikke døde. Der er VANN mer enn livsnødvendig væske, dets aller viktigste egenskap er hellighet. Det er lett å forstå hvor- for vann har blitt så viktig. Etiopia er tørt store deler av året.
Mye av Afrika er veldig tørt, ikke til å leve med! Vann er liv som kommer ovenfra, fra Gud. Størsteparten av Etiopia er høyfjell, og her regner det mest. Herfra renner Blånilen gjen- nom Sudan og Egypt som begge er helt avhengig av vannet fra Etiopia. I øyeblikket er det spent, for Etiopia bygger en
"Tusenårsdam" tvers over Blånilen. Den vil gi elektrisk kraft til store deler av Øst Afrika. Velsignelser fra Gud skal deles!
Dette er det fysiske vannet. Men vannet er også hellig, fylt av mystikk. Det kan være is, snø, skyer, stormfullt hav og kaldt vann i en tørst strupe. I Etiopia er vann også den viktigste medisinen for folk. Det finnes nesten ikke den sjukdommen som ikke kan behandles med "hellig vann". En prest eller imam velsigner vannet slik at det fylles med Guds kraft.
Så drikkes vannet eller strykes på kroppen der det vonde sitter. Positive forventninger, bønn og støtte fra alle som står omkring, gjør den sjuke bedre eller gir nytt mot til å bære plagene.
Men jeg blir fortvila når jeg ser hellig vann brukt som eneste medisin mot tuberkulose eller HIV.
Glad og imponert blir jeg når jeg ser hellig vann som rituell ramme omkring behandling av psykiske lidelser. Denne
behandlingen tar tid, finner ofte sted i et kloster i vakre om- givelser, daglige samtaler med kloke prester eller diakoner, stillhet og vask med hellig vann mot skyld, skam og andre menneskers ondskap. Til slutt et ritual som lar den nå friske, framstå som rein og klar til å vende tilbake til hverdagen.
Jeg ble en gang døpt - i vann! I Joh. 4.7-15 snakker Jesus med ei kvinne fra Samaria om vann. Jesus snakker om "levende vann". Kanskje det er en sammenheng mellom levende vann og hellig vann?
Klubb for 6. og 7. klasse
I februar starter menigheten en klubb for de som går i 6.
og 7. klasse. Følg med! Det kommer mer informasjon på kirkens nettside og i menighetsbladet i januar.
Oslo Seniorkor ønsker seg flere medlemmer, spesielt tenorer!
Vi har øvelser hver onsdag kl 13.00 til 15.00 i Nordberg kirkestue. Har du lyst, kom og besøk oss, eller ta kontakt
på tlf. 980 52 952!
Glad i å synge?
Private helse- og omsorgstjenester Spesialkompetanse innen forebygging
Psykisk helse og demensomsorg Dag, kveld og nattilsyn
Tur – og reisefølge Aktivitet og fellesskap Gavekort til en du er glad i
Fra oss i Vital Omsorg kommer det faste, hyggelige personer til avtalte tider. Garanti fra oss – og viktig for deg. Ring oss gjerne på telefon 22605005 - for mer informasjon.
Til nytte og glede
Vital Omsorg AS
Netthjelp for seniorer
For deg som er ca 55+ og trenger hjelp til å delta i den digitale hverdagen.
Vi hjelper deg i gang på nettbrett, PC og smarttelefon.
- Nettbank,epost,sosiale medier,trygg netthandel m.m - Rimelig pakkepris på opplæring
- Personlig opplæring i eget hjem - Undervisning i ditt tempo til avtalt pris Epost: [email protected] Tlf: 46 69 25 12 www.julinett.no
lokalstoff
BOLIGJAKTEN
STARTER HOS OSS!
Morud & Partnere Eiendomsmegling AS Sognsveien 70B, Ullevål | t: 23 00 65 60
www.morud.no -din lokale eiendomsmegler
Janne Morud Sandberg
m: 900 45 902 Melinda Vora
m: 474 86 020 Axel Pettersen
m: 916 89 102 Cecilie Bruun Smidt
m: 924 42 790 Kine-Cecilie Grimsmo
m: 938 33 935 Lise Borgen m: 909 97 974
Skal du selge bolig starter du best prosessen hos Morud & Partnere Eiendomsmegling – Oslo’s eldste eiendomsmeglerforretning.
Vi kan tilby deg:
• Den beste rådgivningen
• Gratis verdivurdering
• Trygghet i alle ledd
• Markedets beste pris for boligen
