i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv Vurderings- /utviklingskultur Ståstedsanalysen

Ståstedsanalysen

Vurderings- /utviklingskultur i

et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv

Tromsø 27.05. 2013

Dannelse – Børs og katedral

Mandatet vårt

Gi elevene grunnlag for

å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre – både når det gjelder

arbeid,

medborgerskap og

privatliv

Regjeringens mål for grunnopplæringen

St.melding 31 2007-2008 - Om kvalitet i skolen St.melding 20 2012-13 – På rett vei

• Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv

• Alle elever (…) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet

• Alle elever (…) skal inkluderes og oppleve mestring

Stadig høyere krav til kommunene og skolene….

• Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine

• Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens)

• Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i

tvil om hvordan de kan forbedre resultatene

sine

Transparens – også for skolen

Evalueringskultur

Evalueringskultur …..

Skolen – en ikke-profesjonell kultur ?

• Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere

• Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent

overfor eksterne styringstilktak

• Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og

evaluering

• Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a.

p.g.a. manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjons- og utviklingskraft ?

Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven § 2-1:

• § 2-1.Skolebasert vurdering

• Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i

Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har

ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter

føresetnadene.

Opplæringsloven § 13-10, 2. ledd:

• Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for

vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og

skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som

departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det

utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i

grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private

grunnskolane.

«Kvalitetsvurderings- systemets

viktigste funksjon er

å være til nytte for

skolene og

skoleeierne»

(Side 147)

Kvalitetsvurderingssystemet - Utfordringer

• De kvalitative dataene og prosessene har vært lite synlige som en

del av systemet

• Verktøy til støtte i kvalitetsutvikling har ikke vært synlige som

en del av systemet

• Krav om dialog og samarbeid har vært utydelig definert

- iflg OECD 2013

Verktøy i Skoleporten

«Ulike verktøy,

som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og

organisasjonsanalysen,

støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse

og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver

i skolen og på skoleeiernivå.»

«Kvalitetsvurdering gir kvalitetsutvikling»

«(…) det må legges enda større vekt på å utvikle skolenes og skoleeiernes

evne til å ta i bruk den kunnskapen som er tilgjengelig i målrettede

utviklingsprosesser.»

(S. 146)

Sentralisering Lukka målstyring Testar

Sluttresultat

Kontroll Utvikling

Desentralisering Open målstyring

Prosess Refleksjon Tillit Intern vurdering

Vurderingskultur – et «must» for alle skoler

NB !

Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere

for skoler som ikke har

interne vurderingsdata / intern vurderingskultur

(Fritt etter Richard Elmore, 2013)

Evaluering - Prosesser

Resultatene fra eksterne tester, internasjonale evalueringer som PISA, TIMSS og CIVIC og nasjonale prøver har (…) vist seg å være vanskelig å omsette til

utvikling og endret praksis i den enkelte skolen. Summative konstateringer og

kartlegginger må transformeres og

knyttes til den enkelte skolens kultur.

For at evalueringen skal kunne bidra til eller være en støtte i utviklingen av praksisen i relativt autonome skoler, må

evalueringene knyttes til prosessene i skolen som system.

Roy-Asle Andreassen i boka Kompetent skoleledelse (red. Andreassen / Irgens / Dons, 2010) (s.48)

Læring, læring, læring ……

Internasjonal trend – å forankre opplæring

tettere

til det som skjer på egen arbeidsplass

Læring skjer primært når den på ulike vis

kobles til praksis

Ståstedsanalysen

Ny versjon 2013

Oppbygging – De tre fasene

Ståstedsanalysen

• Utviklet i Kunnskapsløftet – fra ord til handling (K-FOTH)

(2006-10)

• Bakgrunn i Hardanger-Voss-regionen

• Praktikere i samarbeid med U.dir.

• Gjennomført av ca 700 skoler 2010/2011

Ståstedsanalysen – Revisjon 2012-13 Utvikling på relaterte områder

(ASK-notat 17.08. 2012)

• Revisjon av Elevundersøkelsen som gir data til

Ståstedsanalysen.

• Malen for tilstandsrapporten skal endres i lys av en

pågående evaluering av tilstandsrapporten.

• OECD-rapporten om evaluering og vurdering (2011) følges opp for blant annet å bedre

sammenhengene i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

• I strategi for ungdomstrinnet utvikles det

kvalitetsbeskrivelser for klasseledelse, vurdering for læring, lesing, regning og skriving.

• Ekstern skolevurdering har utviklet en metodikk som benytter kjennetegn på god praksis. Disse fungerer som en viktig referanse i vurderingen av skolene.

Oppdrag Ståstedsanalysen 2013

Hovedproblemstillinger som ønskes belyst

1. Hvordan videreutvikle Ståstedsanalysen i tråd med lover og

forskrifter og samtidig få et enkelt, funksjonelt og nyttig verktøy for skolene i deres kvalitetsvurdering og utviklingsarbeid?

2. Hvordan sikre at Ståstedsanalysen

sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør tilbud om helhetlig støtte til kvalitetsvurdering og utvikling i sektoren?

3. Hvordan sikre at Ståstedsanalysen er fleksibelt og dynamisk og

lett kan tilpasses utdanningspolitiske endringer?

Ståstedsanalysen

• Ståstedsanalysen er et refleksjons- og

prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og

resultater i arbeidet med elevenes

læring og læringsmiljø.

• Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder

som kan føre til at flere elever lærer mer,

gjennomførere og består.

Ståstedsanalysen – Fase 1 (3) Samlet informajon om skolen

• Ressurser

• Læringsmiljø

• Elevresultater

• Lokale indikatorer

• Drøfting av

datagrunnlaget i fase 1

Datainnsamling fra m.a.

Skoleporten

Skolens praksis

Kompetanse og

motivasjon

Tilpasset opplæring

og vurdering

Lærings- miljø og rådgiving

Kultur for læring Ledelse

Profesjons- utvikling og

samarbeid

Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)

Egenvurdering av skolens praksis (1 (2)) Hoveddelen

Tegn på god praksis /

Skolens kollektive

praksis

Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)

Egenvurdering av skolens praksis (2 (2)) Utdypende egenvurdering (ev)

Tegn på god praksis /

Skolens kollektive

praksis

- Klasseledelse

- Underveisvurdering - Læreplanarbeid

- Grunnleggende ferdigheter - Organisasjons-

analysen

/

Ståstedsanalysen – Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak

Skolens

samlede vurdering og

valg

av satsingsområder

• Drøfting av det samlete

materialet fra fase 1 og 2

• SWOT-analysen

SWOT -analysen

• Strengths

• Weaknesses

• Opportunities

• Threats

SWOT-analyse

Ståstedsanalysen – Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak

Skolens

samlede vurdering og

valg

av satsingsområder

• Drøfting av det samlete

materialet fra fase 1 og 2

• Gjennomføring/

Prosesser

Fra mangetydig kompleksitet

til felles forståelse

Skolen som kompleks organisasjon

• «(…) skolen

er den mest komplekse organisasjonen som fins.

Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991)

• «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den

vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)»

Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013

I det hyperkomplekse samfunnet...

....(....)

g

r

hovedmots

tningen mellom dem,

der kan, og

dem der ikke kan h

ndtere kompleksitet.

(Qvortrup, 2001)

KISS !

Fra kompleksitet til felles forståelse

Fra mål via resultat til forklaring

Det enkle

relasjonsfenomenet Mål – resultat

(Jf læreplanens konstruksjon;

«Vi veit kva som er måla, Vi veit ideelt sett i kva grad dei er nådde.»)

Det doble

relasjonsfenomenet Mål – prosess – resultat

(«Når vi kjenner til kva som har gått føre seg,

vil vi betre vere i stand til å forklare

dei resultata ein har nådd.»)

Om å sortere i en kompleks virkelighet …..

- (…) noe er virkelig i den utstrekning det passer til

en definisjon av virkelighet (…).

- (…) virkelig er

hva et tilstrekkelig stort antall mennesker er blitt enige om

å kalle virkelig – (…)

Etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish , Gyldendal 1980

Lærende fellesskap …

”(…) læringsorientert

evalueringsarbeide (opererer) ofte med deltagerorienterede

og dialogprægede metoder.

Det gøres også for at øge sandsynligheden for, at evalueringsresultaterne opleves som brugbare for de personer,der er ansvarlige for at udvikle indsatsen. Ejerskab,

involvering, refleksjon og relevans er ofte nøgleord i

disse processer.”

(Peter Dahler-Larsen i Evalueringskultur (2006)).

Refleksjon, læring, utvikling

Fellesrefleksjon over praksis -

et av de f å omr å dene som

skaper utvikling

- iflg. Trond Ålvik

Lærende møter …..

Informasjon Læring / Kunnskap, kompetanse

Monolog Dialog

Medbestemmelse Medskaping

Lineær saksbehandling Kvalitetsledelse

Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar

Diskusjon Diskurs

”Svarets pedagogikk” ”Spørsmålets pedagogikk”

”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande

organisasjonar”

Reformere et helt system

Sette fokus

på hele systemet – alle skoler, alle elever – klynger, regioner, fylker

og nasjoner.

(Etter Michael Fullan 2012)

Systemhjulet

Fra kommunestyre / fylkesting

til

klasserom / verksted

• Fra vurderings- prosesser

til

systemisk

utviklingsarbeid

”Kom nærmere” – tettere dialog og samarbeid

skuleeigar

Administrativt nivå

Skulelederne Lærerne

Skulelederne Lærerne Administrativt

nivå skuleeigar

Skoleeier – hvem er det ?

* Den formelle skoleeieren er kommunestyret /

fylkestinget

* Skoleeierskapet ut ø ves i stor utstrekning av

administrativt nivå på delegert myndighet

fra politikerne

Skoleeier …..

”Ole kan ikke lese, og

det er ordførerens skyld”

Skoleeigar sitt ansvar – iflg.

Opplæringslova

* Finansiering av grunnopplæringa

* Tenlege skoleanlegg

* Oppfylling av elevane sine rettar

* Kvalitetssikring og – utvikling av opplæringstilbodet

* Rett kompetanse og nødvendig kompetanseutvikling (jf. m.a.

tilsetjingsmynde og personal- ansvar)

* Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing

Fasit- eller forhandlings- og undringskultur / forvaltnings- eller kvalitetskultur ?

Teknologisk / byråkratisk rasjonalitet (”fasitkultur”)

• Mål, midler og resultater blir oppfattet som entydige og

målbare størrelser

• Tro på det å finne klare svar på det man spør etter

• Skolenes ledelse sender

”entydige” signaler

nedover i systemet og venter ”entydig”

resultatinformasjon tilbake

slik at avvik mellom mål og resultater

kan korrigeres

• Styring (jf cockpit’en)

Ansvars-/omsorgsrasjonalitet (”forhandlings-/

undringskultur”)

• Organisasjonen er preget av flertydige og til dels

motstridende mål.

• De berørte partene

nærmer seg sin egen virkelighet i informerte,

systematiske, spørrende og lærende fellesprosesser

• Ledelse (jf ”et sted dere ikke har vært før”)

«The most abused educational research finding these days is this:

the quality of the teacher

is

the single most important

determinant in the learning

of the student.»

Å v æ re profesjonell …..

Å kjempe for den individuelle retten til

å sette standarden for eget

l ^æ rerarbeid,

stemmer d ^å rlig med hva som er

betingelsene for ^å bli akseptert

som profesjon.

(Jorunn Møller 1997)

Overfokusering på

kompetanseheving ? Underfokusering

på

kompetanse-

mobilisering og – bruk ?

Systemiske forbindeleselinjer

• Dialog og partnerskap mellom nivåene

• Felles forståelse og tillit mellom aktører på ulike nivåer

• Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime i kommunene

• Tillit til prosjektet alle nivåene (jf forankring)

• Politisk oppfølging og insentiver

• Kompetanseutvikling på det operative nivået

• Engasjert innsats fra politikere, skoleledere og lærere

• Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger og

løsninger

Fra kommunestyre / fylkesting til klasserom / verksted

«If you leave

the small municipalities on their own

and

if you leave them to mere networking, you will not succeed.»

Michael Fullan, Oslo 170413

Kapasitet på tvers av nivåene ……

“Changing whole education systems for the better,

as measured by student achievement, requires coordinated leadership

at the school, local authority, and government levels.

Systemwide reform becomes possible when educational leaders build

collective capacity

within schools and across the system.”

Kommunens plan – Et tips til innholdselement

Hva skal være de målbare endringene

– innen juni 2014 – for

• elevene

• lærerne

• skoleledelsen

• kommuneledelsen

?

«Prinsipper for en tidsriktig vurderingspraksis»

Vurderingen ….

… må basere seg på

deltakerdemokratiske idealer («den som berøres, skal høres»)

… må gjennomføres gjennom åpne dialoger

… forutsetter møtesteder for kommunikasjon

… må gå ut fra at det er mulig for deltakerne i fellesskap

å skape ny kunnskap om det de vurderer

Ståstedsanalysen – lett å like …

• Evidens vs kontekstuell handlingskompetanse

• Konstruktivisme

• Lærende organisasjon

• Aksjonslæring

• Diskurs

• Deltakerdemokrati

• «Soft governance»

• Kapasitetsbygging - Organisasjonsutvikling

- Profesjonsutvikling - Ledelse

Leveringskart

Ambisiøse

aspirasjoner / mål

Vellykket levering Reform-

vilje

Innsats uten virkning

Endring

Status quo

Forbedrete resultater

Ambisiøse leveranser Leveringskvalitet

Behovet for varig utviklingsarbeid

- We do pilot projects - We decleare them a

success

- We stop doing them - We start another

project

Fritt etter prof. Ben Levin, University of Toronto, 090212

Det er det som skjer i klasserommet

og

i verkstaden som avgjer

om skolen endrar seg

(Michael Fullan (2001))

Film 1

• https://vimeo.com/60997839

Film 2

• http://vimeo.com/66053134

Innovasjonsprosesser i norske kommuner Suksessfaktorer

• Evnen til å se åpninger eller skape åpninger for å fange opp gode ideer er avgjørende

• Innovasjonsprosesser krever pådrivere, men for å komme fra ide til innovasjon må det samarbeides bredt

• De ansatte må ha kompetanse til å se løsninger utover etablerte tjenestestrukturer (jf ”mellomromskompetanse”)

• Ledere på ulike nivå må engasjeres i prosessen – og mellomlederne er en nøkkel

• Politisk støtte og forankring må til

• Innovasjon krever noe risikovilje eller ”is i magen”

• Tillit er sentralt. Uten tillit – ingen grobunn for innovasjon

(Norut Tromsø – Rapport nr 2 – 2011)

Lojalitet

• Lojale medarbeidarar er ein føresetnad for eit vellukka utviklingsarbeid. Sidan

utviklingsarbeid til sist skal kome heile organisasjonen til gode,er det heile personalet sitt ansvar å medverke positivt i prosessen.

• Dette tyder ikkje at alle treng vere like aktive heile tida, men det er ikkje akseptabelt at nokon melder seg ut, er

likegyldige eller tilogmed

motarbeider.

(Etter Per Kvist)

Faglige læringsfellesskap

prestasjonsorienterte vs øvingsssekter

• Omformar kunnskap

• Felles undersøkingar

• Kunnskapsbasert

• Situert visse

• Lokale løysingar

• Felles ansvar

• Kontinuerleg læring

• Praksisfellesskap

• Overfører kunnskap

• Påtvungne krav

• Styrt av resultat

• Falsk visse

• Standardiserte bruks- rettleiing

• Vørdnad overfor autoritetane

• Intense enkelttiltak

• Ytingsorienterte sekter

Konklusjoner hos Hattie

• Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring.

• Læreren må kunne se læring gjennom øynene til

elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv.

• Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen.

• Hattie gir ingen anbefalinger om økt ressursinnsats alene, fritt skolevalg eller bestemte

organiseringsprinsipper i skolen.

• Læring handler om det som foregår i undervisningen,

ikke om det som er utenfor læringsarenaen .

Ståstedsanalysen i U.trinnssatsingen

«Fylkesmannen og GNIST- prosjektlederne kan bidra til at

kommunene tar i bruk

Ståstedsanalysen som et verktøy for kvalitetsvurdering og

organisasjonslæring.

Ståstedsanalysen er et frivillig verktøy, og vi har ikke satt som en

forutsetning at skolene må bruke den i ungdomstrinnsatsingen.

Vi mener imidlertid at verktøyet vil styrke satsingens fokus på

skolebasert kompetanseutvikling.»

«På sikt bør bruk av Ståstedsanalysen innarbeides i skolering av både

GNIST-prosjektledere, utviklingskoordinatorer og

ekspertlærere.»

U.dir.-notat (internt) 110213