Hvis klær kunne fortelle
1
HVA VIRKER 15.03.2018
Erfaringer fra Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark
Marit Gravklev
3
9 A – gruppa Telemark
Hvordan formulerte ungdommen dette?
5
Hvordan kommer sakene inn?
«Varslingstelefonen»
7
Hvordan kommer sakene inn?
Hjemmesiden vår
9
Når inntrer aktivitetsplikten?
• Aktivitetsplikten utløses når en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.
• Retten til et trygt og godt skolemiljø er individuell – det handler om elevens opplevelse
• Ved mistanke/kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø inntrer
undersøkelsesplikten
• Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt inntrer tiltaksplikten
• Med tiltaksplikten følger et dokumentasjonskrav
– en aktivitetsplan
Saker
Fylkesmannen har mottatt 26 saker fra 01.08.2017 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 42 dager
Nasjonalt snitt er 43 dager Veiledning
11
Klagesaker hos fylkesmannen
Elev/foresatte har sagt fra på skolen at hun/han ikke har det trygt og godt på skolen
Skolen har ikke startet arbeidet med å undersøke saken innen 5 virkedager
Saken handler om nåværende skole
Om sakene
Om sakene:
• Noen saker har en lang historie – har vært vanskelig over tid
• Det er flere kombinasjonssaker, Kap 9 A og § 5.1
• Noen saker definerer skolen som ikke mobbesak
• Det kan komme fram at skolen tenker at barn må tåle «så pass»
• I en del saker kommer det frem sårbarheter hos barn
• Det kan se ut som om en del sårbare barn ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til
• Vi hører foresatte si at de melder saken også for at andre barn ikke skal oppleve dette
• I flere saker kommer det fram at foresatte ikke har tillit til skolen
• Vi møter foreldre som selv har hatt et problematisk forhold til skolen
13
Det blir en sak
• En jurist og en pedagog jobber sammen om saken
• Tar kontakt med melder
• Gjennomgang av skriftlig melding og samtale med melder
• Tar kontakt med skolen
• Ber skolen om dokumentasjon med tidsfrist –
kopi foresatt/elev og skoleeier
Skolens dokumentasjon
• Fylkesmannen skal opplyse saken på en best mulig måte
• Fylkesmannen skal vurdere om skolen har gjort det som eleven med rimelighet kan forvente for å sikre at hun/han har et trygt og godt skolemiljø
• Fylkesmannen skal vurdere hva de har gjort for å følge opp delpliktene i aktivitetsplikten
15
Hva skal Fylkesmannen vurdere?
Aktivitetsplikten
Undersøkelsesplikten
Tiltaksplikten
Skolen skal undersøke saken
• Hva har skolen gjort for å undersøke saken
• Hva viste undersøkelsene
• Hva ligger bak elevens opplevelse
• Hvilket problem skal skolen løse
Eksempel:
Skulen skal stoppe stygge kommentarar og blikk som eleven er utsett for
17
Skolen skal sette inn tiltak
Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og
godt, skal skolen så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, jf oppll. § 9 A-4.
Med tiltaksplikten følger et dokumentasjonskrav Hvilke tiltak har skolen satt inn?
Hva består tiltakene i?
Hvilke problem skal tiltakene løse?
Tiltak skolen har satt på kort sikt og på lang sikt
Hva eleven mener om tiltakene?
Skolens undersøkelser og tiltak viser
Om skolens undersøkelser:
Skoler kan være usikker på om det er en sak – hvor går tålegrensa for eleven?
Skoler kan avvise at det er en sak – de har ikke sett noe Elevens subjektive opplevelse blir ikke ivaretatt
Skolen foretar ikke undersøkelser for å finne ut hva som ligger bak elevens opplevelse
Skoler sender inn all dokumentasjon de har om eleven - også fra langt bak i tid og som ikke understøtter tiltak som skolen har satt i aktivitetsplanen
Når skolen ikke undersøker bidrar det ofte til å komplisere saken
I noen saker kan dokumentasjonen synes å bære preg av at skolen vil fortelle oss hvor vanskelig dette barnet er
Sårbarheter hos barn blir i for liten grad tatt hensyn til
Skolen sammenstiller ikke funnene fra undersøkelsene til en problemstilling («Skulen skal stoppe stygge kommentarar og blikk som eleven er utsett for»)
Om skolens tiltak:
Skolene beskriver ulike tiltak fra skolens systematiske forebyggende arbeid
Mange tiltak handler om at eleven må ofte ha samtaler med ulike voksne på skolen og det er ikke beskrevet hva som er målet med disse samtalene
Skoler kan overlate til eleven og foreldrene å foreslå tiltak Skolen velger tiltakene foresatte/elev foreslår
Skolen har ikke informert foresatte/elev om innholdet i aktivitetsplanen/funn i undersøkelse og tiltak
19
Hva snakker vi med barna om?
• Grunnlaget er meldingen vi har fått inn
• For eksempel: Du vet at pappaen din har fortalt oss at du en del ganger ikke har det bra på skolen. Han har fortalt at du ikke har det greit for tiden, at du kan gråte og at du er trist når du kommer hjem fra skolen.
• Har du fortalt det til en voksen
• Hva sa hun/han
• Hva gjorde hun/han
• Har noen på skolen snakket med deg om det som skjedde
• Har de snakket med de som var der da det skjedde
• Vet du hva de har gjort for at det ikke skal skje igjen
Hva sier barna
• I de aller fleste sakene bidrar samtalen med barnet til å opplyse saken
• De må veldig ofte snakke med voksne om hvordan de har det – og de synes sjelden dette hjelper
• Barn liker ikke å bli hentet inne i klasserommet for å snakke med en voksen
• Barn liker ikke at de individuelle tiltakene snakkes åpent om i klassen
• Barn har ikke oppfattet at skolen gjør noe med saken
• Barn er ikke spurt om hva de tenker om tiltakene og har ikke fått noen begrunnelse for tiltakene
• Barn sier de kan føle seg oversett/ekskludert
• Barn sier at de ikke vet om det er voksne ute som de kan si fra til når noe er vanskelig
21
Barns beste
En rettighet – vi skal vurdere hensynet til barnets beste
Barnets beste skal trekkes inn fra starten og gjennomsyre saksbehandlingen
Barnets syn – en del av grunnlaget
Hva mener barnet Hva mener foreldrene
Fagfolk Ev andre
Barnets helhetlige utvikling
Helse, trivsel og læring
Takk for oss!
23
