Økonomiplan 2016 (17–18)
FØREORD
Fylkeskommunen sitt budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden 2016 (17-18) ligg med dette føre.
POLITISK PROSESS
Finansutvalet la den 5. november 2014 fram sitt framlegg til budsjett/økonomiplan. Framlegget vart handsama av hovudutvala den 25. november og fylkesutvalet kom med si tilråding i møte den 26. november, sak 141/14. Fylkestinget vedtok budsjettet/økonomiplanen på fylkestingsseta 9. og 10. desember 2014 i sak 50/14. Eigne særutskrifter frå handsamingane i hovudutvala,
fylkesutvalet og fylkestinget følgjer som vedlegg. Framlegging og slutthandsaming skjer med grunnlag i kommunelova § 44-45.
FT SITT BUDSJETT-/ØKONOMIPLANDOKUMENT
FT sitt budsjett og tilhøyrande økonomiplan består, i tillegg til det innleiande budsjettreglementet, av 4 delar; ein fellesdel, ein taldel, ein driftsdel og ein investeringsdel.
Kontoplanen som vert nytta skil som tidlegare mellom sektorar, programområde og tenester, men det er lagt nytt innhald i omgrepa ved omlegging av kontoplanen frå 1.1.2013. Det er såleis berre rekneskapen frå 2013 som er samanliknbar med gjeldane kontoplan.
Fylkestinget vedtek investeringsprogrammet, alle fellesinntekter/-utgifter, samt driftsprogrammet.
Hovudutvala har fullmakt til å endre fordelinga på tenestene innafor dei ulike programområda.
Økonomiplanen gjev rammer for budsjettåret 2016. For åra 2017 og 2018 er økonomiplanen saldert teknisk i form av ikkje konkretiserte innsparingskrav. Økonomiplanvedtak for åra 2017- 2018 vert handsama av fylkestinget i juni 2015.
All rapportering til politiske organ (tertialrapportar, årsrapport/årsrekneskap) vil basere seg på vedkomande organ sitt vedtaksnivå.
GJENNOMFØRINGSANSVAR
Fylkestinget vedtek, som ein del av budsjettvedtaket, eit eige reglement for gjennomføringa av budsjettet (budsjettreglementet). Reglementet er teke inn fremst i dette dokumentet. Reglementet viser at fylkesrådmannen har ansvaret for å gjennomføre budsjettet.
Fylkesrådmannen vil, med grunnlag i fylkestinget sitt budsjettvedtak, sende ut oppdrags- og ansvarsbrev til bruk i budsjettgjennomføringa. Desse oppfølgingsdokumenta må leggjast til grunn for budsjettgjennomføringa.
INNHALDSOVERSYN
FØREORD
INNHALDSOVERSYN BUDSJETTREGLEMENT
FELLESDEL
1. Innleiing ... 1
2. Overordna budsjettopplegg ... 4
3. Fylkeskommunen sitt styringssystem ... 6
4. Økonomiplan ... 19
TALDEL 5. Taldel ... 22
DRIFTSDEL 6. Fellesinntekter og -utgifter ... 31
7. Politisk styring og forvaltning ... 41
8. Opplæring... 54
9. Tannhelsetenesta ... 67
10. Plan og næring ... 69
11. Kultur ... 89
12. Samferdsle ... 99
INVESTERINGSDEL 13. Investerings- og finansieringsprogram ... 107
14. Prosjektomtalar ... 111
VEDLEGG
1. Økonomiske bindingar ut over gjeldande økonomiplanperiode 2. Obligatoriske budsjettskjema
3. Vedtak i hovudutvala 25.11.2014
4. Vedtak i fylkesutvalet 26.11.2014, sak 141/14
5. Vedtak i fylkestinget 9.12.2014, sak 50/14
BUD
1. S
1.1 s 1.2 B s P
O
T
P
S
K
DSJETT
STRUKTUR
Budsjettet og spesifisert på Budsjettet o spesifiserer k Politisk styrin 400
410 420 421 430 460 480 490 Opplæring
510 515 520 521 554 559 561 562 570 581 590 Tannhelseten
660 665 Plan og næri 701 715 716 Samferdsle o
722 730 731 732 733 Kultur
740 750 760 771 772 775 790
TREGLE
OG SPESIF
g økonomipla å prosjekt og
g økonomip kvar sektor p ng og forvalt
Politisk styri Kontrollutva Administrasj Forvaltingsu Administrasj Tenester uta Diverse felle Interne tene
Skulelokale o Fellesutgifte Pedagogisk l – 532 Utdan Fagskule Landsliner Oppfølgingst Tilpassa opp Fagopplærin Vaksenopplæ Andre førem nesta
Tannhelsete Tannhelsete ng
Tilretteleggin Lokal og reg Friluftsliv, va og veg
Fylkesvegar Bilruter Fylkesvegfer Båtruter Tilrettelagd t
Bibliotek Kulturminne Museum Kunstformid Kunstproduk Idrett Andre kultur
EMENT
FIKASJONSG
anen er utfor g ein driftsde lanen sorter på programo
ning ng l jon
tgifter i eiged jonslokale anom ordinæ
sutgifter esteeiningar
og internatby r og støttefu leiing, pedag ningsprogram
tenesta og pe plæring
g i arbeidsliv æring etter o mål
enesta - felles enesta - pasie
ng, støttefun ional utviklin assregionstyr
– miljø og tr rjer
transport
vern ling ksjon raktivitetar
T
GRAD
rma med ein el (kontoklass rer alle innte
mråde slik:
domsforvaltn ært fylkeskom
ygningar nksjonar kny gogiske felles
mma
edagogisk ps vet
opplæringslov
sfunksjonar entbehandlin
nksjonar og f ng
resmakt og f
rafikktryggin
n kapitaldel - se 1) spesifis ekter og utgi
ninga mmunalt ansv
ytt til vidareg sutgifter og g
sykologisk te
va
ng
inansieringsb forvalting av
gstiltak
investeringa sert på progr
fter på følgja
varsområde
gåande opplæ gjesteelevopp
eneste
bistand for næ vilt og innlan
ar (kontoklas ramområde.
ande sektora
æring pgjer
æringslivet ndsfisk
sse 0)
ar og
Fellesinntekter og -utgifter
800 Skatt på inntekt og formue
840 Statleg rammetilskot og andre generelle overføringar 850 Generelt statstilskot
860 Motpost avskrivingar
870 Renter/utbytte og lån (innlån og utlån) 710 Fylkeskommunal næringsverksemd 711 Konsesjonskraft m.v
880 Interne finansieringstransaksjonar
899 Årets rekneskapsmessige meirforbruk/mindreforbruk Programområda er vidare delt inn i tenester og funksjonar.
Fylkesrådmannen vil - med høve til å delegere til fylkesdirektørane - spesifisere tenestene/funksjonane på inntekts-/ og utgiftsarter.
2. BUDSJETTENDRINGAR OG BUDSJETTOPPFØLGING
2.1 Budsjettbindingar og -endringar
2.1.1 Budsjettet er – for kvart programområde – bindande på nivå netto driftsutgift. Tekst- kommentaren kan likevel presisere binding på eit anna nivå. Ingen område/ føring kan overskridast utan at det først er gjeve tilleggsløyving.
2.1.2 Dersom nettoutgiftene for eit programområde ikkje vil halde, pliktar ansvarleg for området å reise spørsmål om budsjettendring. Budsjettendring kan berre påreknast dersom behovet ikkje var råd å forutsjå på budsjetteringstidspunktet eller meirutgiftene ikkje kan vente.
2.1.3 Med unntak av dei fullmakter som vert gjeve i dette reglementet, er det berre fylkestinget som kan endre budsjettet.
2.2 Fylkestinget (FT)
2.2.1 Berre FT kan endre fylkestinget sitt eige budsjett. Dersom FT gjer slike endringar, vil desse kome til uttrykk i ordinære budsjettendringsvedtak.
2.3 Fylkesutvalet (FU) / fylkesordføraren
2.3.1 FU kan vedta dei same endringane i budsjettet som FT dersom vilkåra i reglementet for hastesaker etter kommunelova § 13 er til stades, jf. FT-sak 46/92 pkt. 6.
2.3.2 FU disponerer, på fritt grunnlag, midlane avsett til fylkesutvalet til disposisjon på teneste 4005.
Fylkesordføraren har, frå denne løyvinga, fullmakt til å innvilge tilskot på inntil kr 5.000,- i dei tilfelle ei avgjerd bør takast før neste møte i FU. Fylkesordføraren gjev i slike tilfelle FU melding om innvilga tilskot.
2.3.3 FU disponerer midlane på omstillingsfondet.
2.4 Kontrollutvalet
Kontrollutvalet får fullmakt til å omfordele mellom funksjonar på programområde 410.
2.5 H 2.5.1 H s d 2.5.2 H t 2.5.3 E
m 2.5.4 B
a a
2.5.5
2.5.6
Hovudutval Hovudutvala sektorar ette driftsavtaler.
Hovudutvala teneste 4005 Eventuelle in med det øvr Budsjettregl administrasj administrasj
Hovudutval Hovudu
For tilpa bud
Sjå
i sama ramma for beh HO kan i fylkes Hovudutval Hovudu
For k tilpa buds
Sjå f
HPN førin reise
HPN oppd
HPN om t folke
la
skal – som er 1. og 2. te
får, for sin s 5 Til disposisj nnsparingskr rige budsjett
ementet pkt jonsutgifter jon er såleis
for opplæri utval for opp kvart progra assast event dsjettering.
dei ufordelt
5100 U
5150
5200
5210 U nheng og fo a av desse te hovet som vi n innanfor de stinget sak 2
for plan og utval for plan kvart progra ssast eventu sjettering.
følgjande om
progra
progra vilt og
tenest får, innan de gar og tildele elivsplanen o
får, innan de dragsbrev til
får, innan de tildeling av st ehelsearbeid,
eit minimum rtial. Dette g
sektor, fullma jon for utvala rav for sekto
et for sektor t. 2.6.2 omh
i sentraladm ikkje ein de
ng (HO) læring får fu amområde – tuelle føringa e løyvingane Utgifter til lo Forvaltning o Pedagogisk Utdanningsp rdele gruppe enestene. HO
l oppstå ved en økonomis 26/13 pkt. 6 næring (HP n og næring mområde – uelle føringa mråde i sama
amområde 7 amområde 7 g innlandsfisk te 4802 Folk ei rammer og e midlar til p g kommunes ei rammer og Innovasjon N ei rammer og tatlege ordni , friluftsliv, hj
m – vurdere fo gjeld likevel i
akt til å disp a.
orane som li ren.
handlar fylke ministrasjone el av hovudu
ullmakt til å:
– endre ford ar som ligg i e til drift av okale
og fellesutgi leiing mv programma
er mellom sk O må dispon d nytt skuleå ske ramma t om oppfyllin N)
får fullmakt endre forde r som ligg i anheng:
715 Lokal og 716 Friluftsliv k
kehelsearbeid g føringar so partnerskapsa
samarbeid kn g føringar so Norge.
g føringar so ingar for tilsk jortevilttiltak
orvaltninga a kkje for verk
onere/fordel
gg på tenest
esrådmannen en. Løyvinga
tvala sine fu
elinga mello i FT sitt buds
dei vidaregå fter
kular, finans nere den sam
år.
til opplæring ngskrav.
til å:
elinga mellom FT sitt budsj
regional utv v, vassregion d
om ligg i buds arbeid. Dette nytt til klima om ligg i buds om ligg i buds kot til landbr k og lokale vi
av budsjetter ksemder der
e avsette utv
te 4006 må
n sine fullma r på sektore ullmakter.
m tenester.
sjett og krav åande skulan
ierte innan d mla løyvinga
tilbodet gjer
m tenester. F jett og krave
vikling nstyresmakt
sjettet, fullm e gjeld m.a. s
arbeid.
sjettet, fullm sjettet, fullm uk, breiband
lttiltak.
rte midlar på det er inngå
viklingsmidla
sjåast i sam
akter i høve en knytt til
Fordelinga vet om realis ne på tenest
den økonom slik at ein te re unntak frå
Fordelinga m et om realist
og forvalting
makt til å utfo styringsgrup makt til å ved makt til å gjer d, førebyggan
å eigne ått
ar på
manheng
må stisk tene
iske ek høgde å vedtak
må tisk
g av
orme pa for ta re vedtak nde
HPN får, innanfor dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å disponere Marint verdiskapingsfond, og følgje opp forvaltning av midlar frå
kompensasjonsordning for høg arbeidsgjevaravgift.
2.5.7 Hovudutval for samferdsle (HS)
Hovudutval for samferdsle får fullmakt til å:
For kvart programområde – endre fordelinga mellom tenester. Fordelinga må tilpassast eventuelle føringar som ligg i FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering.
Sjå følgjande område i samanheng:
programområde 722 Fylkesvegar – miljø og trafikktryggingstiltak
programområde 731 Fylkesvegferjer
teneste 4606 Diverse tilskot samferdsle
Sjå følgjande område i samanheng:
programområde 730 Bilruter
programområde 732 Båtruter
programområde 733 Tilrettelagd transport
HS får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å fastsetje fylkeskommunen sitt kjøp av samferdsletenester. HS må disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for dei behov som måtte oppstå gjennom året.
HS får fullmakt til å overføre innsparte midlar på programområda 730, 732 og 733 til programområde 722.
HS får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å disponere løyvingane til planlegging og ufordelte investeringar (Til fordeling – vegsektoren).
HS får fullmakt til å disponere midlane til uføresette hendingar på fylkesvegnettet i tråd med retningslinene
Varig innsparte midlar frå investeringsprosjekt - på inntil 5 mill.kr - på samferdslesektoren vert tilført posten ”Til fordeling vegsektoren”. HS fordelar midlane.
2.5.8 Hovudutval for kultur (HK)
Hovudutval for kultur har fullmakt til å:
For kvart programområde – endre fordelinga mellom tenester. Fordelinga må tilpassast eventuelle føringar som ligg i FT sitt budsjett og kravet om realistisk budsjettering.
Sjå følgjande programområde i samanheng
740 Bibliotek
750 Kulturminnevern
760 Museum
771 Kunstformidling
772 Kunstproduksjon
775 Idrett
790 Andre kulturaktivitetar
HK får, innan dei rammer og føringar som ligg i budsjettet, fullmakt til å gjere vedtak om tildeling av statlege spelemidlar, tilskot til lag og organisasjonar, tilskot til kunstformidling og kulturtiltak og tilskot til kulturutviklingstiltak. HK må
disponere den samla løyvinga slik at ein tek høgde for dei behov som måtte oppstå gjennom året.
2.6 F 2.6.1 F F h F p 2.6.2 F f 2.6.3 F
( L f F f
2.6.4 F G m 2.6.5 F
E 2.6.6 F T i 2.6.7 F
f 2.6.8 F
n 2.6.9 F k f å 2.6.10 F k s m m
Fylkesrådm Fylkesrådma Fylkesrådma høve til å vid Fylkesrådma produksjons- Fylkesrådma følgje av end Fylkesrådma (programom Løyvingane t fullmakt til å For å få ei te fullmakt til å
5100
5150
5200
5210 Fylkesrådm kurante:
Pro
Pro
Fylkesrådma Gratis lærem med avsette Fylkesrådma Eleveksamen Fylkesrådma Tilpassa opp institusjonar Fylkesrådma fagskuleutda Fylkesrådma næringsområ Fylkesrådma krav om at u frå reglane o årsberetning Fylkesrådma kriseleiinga e situasjonen k mogleg infor mogleg grad
mannen annen har an annen har til daredelegere annen sitt sam
- og aktivitet annen får ful dringar i KOS annen får ful mråde 420 – til administr å sjå desse lø
enleg drift på å sjå budsjet
0 Utgifter til 0 Forvaltning 0 Pedagogisk 0 Utdanning mannen får fu
gramområde gramområde
annen får ful middel i sam e midlar til P annen får ful
n og privatis annen får ful plæring, 570
r i samanhen annen får full anning i helse annen får full
åde.
annen kan tilp utstyr og inve om stryking v
”. Det gjeld annen får my er operativ. K krev det. Det rmerast om iv
søkjast fina
nsvaret for å visingsfullm e tilvisinga t mla oppfølgin tsmål vert re llmakt til å g STRA-rettlei llmakt til å s 490 og tene asjonsutgifte øyvingane p å skulane og tta for følgja
lokale g og fellesut k leiing mv sprogramma ullmakt til å
e 660 Tannh e 665 Tannh
llmakt til å s anheng og å C-ordninga i llmakt til å s steksamen p llmakt til å s 1 Opplæring ng.
makt til å for e- og sosialfa makt til å dis
passe drifts- entar skal før ved ev. drifts i slike høve i ynde til å sett Kriseleiinga d t aktuelle hov verksette tilt nsiert innafo
å i verksetje makt for alle u
il andre leia ngsopplegg m ealiserte.
gjere teknisk aren.
sjå løyvingan este 5153 Ele
er er fordelt på sektorbud g betre utnyt ande teneste
tgifter a
sjå følgjand helsetenesta helsetenesta
sjå løyvingan å sjå desse lø
i investering sjå løyvingan på teneste 59 sjå løyvingan g i bedrift og
rvalte tilskot ag og tilskot sponere mid
og kapitalbu rast i kapital sunderskot, j kkje noko be te i verk tilta disponerer in vudutvalet e tak. Dei økon or den aktuel
vedteke bud utgifter og in rar.
må formast s
ke endringar
ne innafor se ev- og lærlin på ulike ten sjetta i sam tting av ress r ved den ei
e områder i - fellesfunk – pasientbe
ne på tenest øyvingane i gsbudsjettet.
ne til eleveks 901 Privatist ne til tilpassa 5900 Opplæ
tsordninga i h til lærebedri lar som er av
udsjettet for rekneskapen f. § 9 i ”Fors eløpsgrense.
ak i ekstraord nntil 0,500 m eller eventuel nomiske kons
le sektoren s dsjett.
nntekter på
slik at FT sine
i budsjett o
entraladminis ngeombod) i nester. Fylke
anheng.
sursar får fyl nskilde skul
samanheng sjonar ehandling
ene 5203 PC driftsbudsje
samen på te teksamen i s a opplæring æring i sosia
høve tilbydar fter.
vsett under t
å tilfredsstill n. Slike overf skrift om årsr
dinære situas ill. kr. til nau lt fylkesutval sekvensane a sine rammer
budsjettet o
e fastlagde
og kontoplan
strasjonen i samanheng esrådmannen
lkesrådmann e i samanhe
i saker som
C-ordninga o ettet i saman
eneste 5152 samanheng.
på tenesten ale og medis
rar av
teneste 7009
e forskriften føringar er un regnskap og
sjonar der udsynte tiltak
let skal snara av tiltaka sk r.
og har
som
g.
n får
nen eng:
m er
og 5211 nheng
e 5600 inske
9 Andre
e sitt nnateke
k om ast
al i størst
2.6.11 Ved ras, flaumar og liknande uventa hendingar får fylkesrådmannen mynde til å setje i verk turvande mellombelse strakstiltak som, t.d. oppryddingstiltak, ekstra båtskyss, ferje, buss o.l., for å oppretthalde turvande kommunikasjonar. Hovudutval for samferdsle skal snarast mogleg informerast om i verksette tiltak. Dei økonomiske konsekvensane av tiltaka skal i størst mogleg grad søkjast finansiert innafor sektoren sine rammer.
3. LÅNEOPPTAK
3.1 Det kan takast opp årlege samlelån for alle prosjekt som det ikkje er vedteke særskilt
lånefinansiering for. Alle lån skal ha ei avdragstid som gjer at det er mogeleg å oppfylle kravet i kommunelova om at den samla lånegjelda vert avdrege planmessig. Attverande løpetid for fylkeskommunen si samla lånegjeld skal ikkje overstige vekta levetid for anleggsmidlane ved utgangen av året.
4. REKNESKAPSAVSLUTNINGA
4.1 Kapitalrekneskapen er eittårig. Eventuelle unytta løyvingar på kapitalrekneskapen må budsjetterast opp att seinare år dersom føremålet ikkje er avslutta.
4.2 Tannhelsetenesta sitt driftsresultat (overskot eller underskot) skal – så langt
fylkeskommunen sin økonomi tillet det – føre til tilsvarande endring i tannhelsetenesta sitt budsjett/rekneskap for neste år.
Eventuell overføring av unytta midlar til neste år føreset at måltala for tannhelse-tenesta vert realiserte.
4.3 Driftsresultatet for dei vidaregåande skulane (overskot eller underskot) skal – så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det – føre til tilsvarande endring i skulane sine
budsjett/rekneskap for neste år. Dette gjeld alle skulane inkludert landslinene og fagskulen og omfattar alle områda som rektorane har ansvaret for.
4.4 Driftsresultatet for kunstmuseet (overskot eller underskot) skal avsettast mot/dekkast av eit eige drift- og vedlikehaldsfond. Fondet vert disponert av Sogn og Fjordane fylkeskommune og Førde kommune.
4.5 Rekneskapen for fylkesvegnettet skal avsluttast etter anordningsprinsippet. Etter
rekneskapsavslutninga vert innsparingar og overskridingar på driftsløyvingane summert og skal, så langt fylkeskommunen sin økonomi tillet det, føre til tilsvarande endring i
budsjettet/rekneskap for neste år.
4.6 Det vert lagt til grunn slik strykingsrekkefølgje dersom det vert underskot i driftsrekneskapen:
1. Overføring av driftsmidlar til investeringsbudsjettet (ekskl. overføring til fylkesveganlegg) 2. Avsetjing av eit ev. overskot i samsvar med pkt. 4.2 (resultatoverføring
tannhelsetenesta).
Avsetjing av eit ev. overskot i samsvar med pkt. 4.3 (resultatoverføring vidaregåande skular).
Avsetjing av eit ev. overskot i samsvar med pkt. 4.4 (resultatoverføring fylkesvegnettet).
Avsetjingane relatert til pkt. 2, verte strokne høvesvis likt.
3. Andre avsettingar til disposisjonsfond
4. Overføring av driftsmidlar til fylkesveganlegg i investeringsbudsjettet.
1. IN
Sogn og for år 20 Budsjett
1.1 BUD
Arbeidet modell.
hovudut Finansut tillegg ti Finansut framlegg for arbei møtepro Finansut budsjett/
1.2 DOK
Fylkestin
V
T
T f Det skal tekstdela
1.3 BUD
Kommun administ Dette re andre le
NNLEII
Fjordane fyl 015.
arbeidet er la
DSJETTPRO
t med budsje Dette innebe tvala – som
tvalet – som l FU-medlem tvalet starta g til budsjett
det i finansu otokollar.
tvalet sitt fra /økonomipla Hovudutvala Fylkesutvale Fylkestinget
KUMENTET
nget sitt ende Vedtaket. Vis Reglementet budsjettoppf Taldelen. Gje på program- Tekstdelen.
føresetnader - i økonomi ar. Dersom d
DSJETTOPP
nelova sitt u trasjonen. D eglementet k iarar. Det er
ING
lkeskommun
agt opp i sam
OSESSEN
ett/økonomi er at finansu
”sektorspesi m politisk arb mmane. Fylk arbeidet med
2015/økono utvalet er dok
mlegg danna n slik: a 25. novemb
t 26. novem 10. desembe
elege økonom ser fylkesting t. Viser kva r følginga og re ev ein samla - og tenesten
Dette er ein r og premissa
iplan- og bud det her skul
PFØLGINGA
tgangspunkt Dette er også
klårgjer at fy r likevel fylk
e utarbeider
msvar med g
plan legg til utvalet/fylke
alistar” – ve eidsutval – esrådmanne d økonomipla omiplan 2016
kumentert i A
a grunnlag fo
ber 2014 ber 2014 (ve er 2014
miplan- og b get sitt konk reglar og my ekneskapsav
oversikt ove nivå, samt inv
"budsjett- og ar, aktiviteta dsjettdokum le vere mots
A
t er at ansva å presisert i f ylkesrådmann
esrådmanne
r økonomipla
gjeldande kom
grunn den a sting (FU/FT ert ansvarleg består av gr en er sekretæ
anen og bud 6 (17-18) i m
Arbeidsdokum
or den politis
edtak om utl
udsjettdokum krete vedtak
nde som gje vslutninga.
er fellesinnte vesterings- o g økonomipla ar og utfordri mentet - vere
strid, går tal
aret for å ive fylkestinget nen har høv en som står
n for 2015-2
mmunelov o
ansvarsdelin T) tek det ov ggjorde på s ruppeleiaran ær for finansu
sjettet 29. ja møte 5. novem
ment 1-5/14
ske slutthand
egging til off
mentet bestå i høve budsje ld for budsje ekter og –utg og finansierin ankommenta
ngar.
e innbyrdes delen framo
erksetje ved sitt budsjett e til å deleg ansvarleg an
2018 samstu
g tilhøyrande
ga som ligg verordna ans ektornivå.
e og hovudu utvalet.
anuar 2014, mber 2014. P
med tilhøyra
saminga av
fentleg etters
år av fire dela ett og økono ettendringar (
ifter, netto s ngsprogram f ar", som gjev
konsistens m m tekstdele
teke budsjet treglement.
ere oppfølgin ndsynes fylk
ndes med bu
e forskrifter.
i vår valde svaret og at
utvalsleiaran
og gjorde ve Prosess og b rande
syn).
ar:
omiplan.
(delegering) sektorramme
for perioden v nærare gre
mellom tal- o n.
tt ligg til
nga (tilvising kestinget.
udsjettet
politiske
e i
edtak om bakgrunn
,
er fordelt .
eie for
og
ga) til
Fylkesrådmannen sitt oppfølgingsopplegg byggjer på dei vedtak fylkestinget og hovudutvala gjer, og kjem til uttrykk i eigne ansvars- og oppdragsbrev.
1.4 TEKNISKE SPESIFIKASJONAR
Både drifts- og investeringsbudsjettet er i faste 2015-kr.
I driftsbudsjettet er alle utgifter netto, ekskl. meirverdiavgift. Ved kjøp av varer og tenester vert nettobeløpet ført på aktuell art og det er dette som skal samanliknast med budsjettbeløpet.
Mva-refusjon som gjeld investeringane vert fullt ut nytta som finansieringskjelde på investeringsbudsjettet. Løyvingane på dei enkelte prosjekt er inklusive mva.
Det er berre løyvingar i budsjett/økonomiplanperioden som gir grunnlag for prisjustering. For investeringsprosjekt betyr dette at ikkje heile kostnadsoverslaget vert omrekna. Grunnen er at nytta løyvingar tidlegare år ikkje har behov for prisvekst.
Alle tal som gjeld året 2015 og tidlegare år er gjevne i løpande kroner. For åra etter 2015 er det nytta faste 2015-kroner som må omreknast når årsbudsjettet vert vedteke og når statsbudsjettet sin deflator for det aktuelle året vert kjend.
Statsbudsjettet sin deflator for 2015 er på 3,0 %. Denne representerer ei vekting av forventa lønsvekst i samfunnet (3,3 %) og forventa prisvekst på andre innsatsfaktorar (2,4 %).
Ved omrekning av framtidige renter og avdrag til faste 2015-kroner er det nytta 3,0 % pr år. Slik omrekning må gjerast når kapitalutgiftene skal innpassast i driftsdelen av økonomiplanen.
Det er i utgangspunktet gjeve ein priskompensasjon på 2,4 % frå 2014-15. Ved tenestekjøp som inneheld vesentlege komponentar som har høgare vekst (løn, drivstoff o.l.) er det føretekne eigne vurderingar.
Lønsbudsjetteringa byggjer i all hovudsak på lønsnivået ved utgangen av 2014. Forventa lønsvekst i 2015 og seinare er avsett i ein sentral pott og vert fordelt først når det er avklart kva tillegg som måtte bli gitt med heimel i HTA kap 3.4, kap 4.3.1 og kap 5.2. Tillegg utover desse forhandlingane må dekkast innanfor gjevne rammer.
Arbeidsgjevardelen av pensjonspremien:
På dei einskilde tenestene er det lagt inn pensjonspremie med 21,5 % til Kommunal Landspensjonskasse og 14,15 % til Statens Pensjonskasse.
Arbeidsgjevaravgifta til folketrygda er budsjettert med 14,1 % av løns- og pensjonskostnad for den del av verksemda som ligg i kommunane Flora, Førde og Sogndal, medan verksemda i resten av kommunane er budsjettert med ei avgift på 10,6 %.
1.5 RUTINAR I HØVE SØKNAD OM FINANSIELL MEDVERKNAD
Fylkeskommunane er som regional utviklingsaktør avhengig av eit aktivt samspel med aktørar på ulike arenaer. Som ein del av dette samspelet får fylkeskommunen ei rekke innspel i løpet av året med søknad om finansiell medverknad til ulike prosjekt.
Følgjande rutine er no etablert i høve eksterne søknader/innspel om finansiell medverknad til ulike prosjekt:
Søknaden/innspelet skal så raskt som mogeleg og løpande gjevast ei fagleg vurdering i høve dei overordna strategiane for den aktuelle sektoren.
Om søknaden/innspelet har tverrsektoriell tilnærming, avgjer fylkesrådmannen kva fagmiljø som skal inn i vurderinga av søknaden.
A s
S v t
S
Aktuelt/aktu søknaden (o budsjettpros Søknader/in verksemd og tilhøyrande Søknader/in handsaming hovudregel v Lagnaden til
uelle hovudu om den skal sess/eller ev nnspel som v g aktivitet in marginalliste nnspel som v
etter hovud visast til nes l søknaden/i
tval skal så kanaliserast ventuelt gjev vert vist til b nnafor sektor
er, i hovudut vert vist til v
dutvala sitt p ste års budsj nnspelet ska
raskt som m t inn mot ek vast avslag) udsjettprose ren sine ram tvala sine til urdering i bu prioriteringsm
jettprosess.
al meddelast
mogeleg avgj sisterande s essen skal p mmer, eventu
lrådingar til udsjettprose møte i augus t avsendar s
jere den vida øknadsordni rioriterast op uelt opp mot finansutvale essen, men s st/septembe snarast råd.
are lagnade ingar/
pp mot eksis t tiltak på et.
som kjem til er, skal som
n til
sterande
2. OVERORDNA BUDSJETTOPPLEGG
2.1 ENDRA ØKONOMISKE RAMMER
Vi står no ved eit tidskilje i den fylkeskommunale økonomien.
Fylkeskommunen har dei siste åra hatt god økonomi. Rekneskapane for 2011, 2012 og 2013 vart gjort opp med solide overskot. Dette skuldast for ein stor del god skatteinngang i kommune- sektoren og god utteljing på lokale inntekter.
Gjennom budsjettåret 2014 har vi konstatert at skatten går inn med mindre enn budsjettert og at dei lokale inntektene er på eit historisk lågt nivå. Nytt inntektssystem for fylkeskommunane frå 2015 forsterkar på ein dramatisk måte dette tidsskiljet.
Som følgje av det nye inntektssystemet får Sogn og Fjordane fylkeskommune eit redusert
rammetilskot på 278,5 mill. kr. Overgangsordninga gjev oss ein kompensasjon på 4/5 delar i 2015, slik at inntektstapet vert 55,7 mill. kr. Tapet aukar med tilsvarande beløp årleg fram mot 2019. I tillegg er det gitt ein tapskompensasjonen på 54 mill. kr i 2015, denne er vidareført for alle år.
Nettotapet i 2015 vert på 1,7 mill. kr aukande til 224,5 mill. kr i 2019. Tabellen under syner verknadane av nytt inntektssystem for Sogn og Fjordane fylkeskommune:
Mill. kr B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 B-2019
Nytt inntektssystem - endring -278,5 -278,5 -278,5 -278,5 -278,5
Overgangsordning - kompensasjon 222,8 167,1 111,4 55,7 0,0
Tapskompensasjon 54,0 54,0 54,0 54,0 54,0
Netto systemendring av nytt
inntektssystem -1,7 -57,4 -113,1 -168,8 -224,5
Dei låge prognosane på lokale inntekter har i tillegg gjort det naudsynt å redusere nivået på lokale inntekter til driftsføremål monaleg. I 2011 låg dette nivået på 125 mill. kr, medan det i 2014 var redusert til 90 mill. kr og for 2015 er det redusert med ytterlegare 25 mill. kr til 65 mill. kr. Dette har gjort det naudsynt å redusere driftsnivået tilsvarande.
2.2 JUSTERT BUDSJETT- OG ØKONOMIPLANPROSESS
Den store reduksjonen i framtidige inntekter fører til at heile den fylkeskommunale verksemda må vurderast. Dette arbeidet er omfattande og vil ta tid. Budsjett- og økonomiplanarbeidet er som følgje av dette justert slik:
Prosess Des. 2014 Juni 2015 Des. 2015
Budsjett 2015 Endeleg vedtak
Budsjett 2016 Retningsgjevande vedtak Endeleg vedtak
Ev. vidare utgreiingar Endeleg vedtak Øk.plan 2017-19 Teknisk saldering Retningsgjevande vedtak Endeleg vedtak
Ev. vidare utgreiingar
Dette betyr i praksis at dei økonomiske tilpassingane/prioriteringane i dette budsjettdokumentet konsentrerer seg om åra 2015 og 2016, men der tilpassingane/prioriteringane har økonomiske konsekvensar utover desse to åra, er økonomiplanen for dei påfølgjande åra oppdatert.
For å ma for planå (17-18).
Budsjet Det er v at vi ikkj rammeti innspari
R
D s
I t Vegsekto vi ikkje e ikkje er budsjett Oversko å avhjel tillegg ti dette fon
Økonom Det er n samsvar 2015. In område endelege Det er g
arkere at bu åra 2017 og .
tt 2015 og esentleg at je skyv føre ilskotet. Det ngar på kort Realisme i b Det er ikkje slike gevinst I den grad d tiltaka vere oren er peik evnar å få st
eit uttrykk f trammene fr otskapitalen pe dersom v
l grunnkapit ndet.
miplan 2017 o lagt opp ti r mellom drif ntensjonen e vil det vere e vedtak før jort greie fo
dsjettdokum 2018, har d
2016 fylkeskomm
oss undersk t er difor lagt t sikt. Her ha budsjettet ha
nødvendigv tar på.
det er sett i v reversible.
ka på som eit tor nok effek for ei ønska ram til vi får på bufferfon vi enkelte år talen på 70 m
7-19 il at fylkestin ftsrammene er då å vedta
behov for v st vert gjort r det vidare
mentet som n dokumentet
unen evnar kot som må t vekt på å s ar fylkesting ar hovudprio is slik at det
verk tiltak ut
t aktuelt om kt av andre k
langsiktig til vedteke og ndet er reser ikkje kjem h mill. kr står
nget skal ta og nye innt a retningsgje
idare utgreii i desember
arbeidet i e
no skal vedt fått følgjand
å gjere opp løysast i tille setje i verk k et vektlagt f ritet
t er dei lågas
telukkande f
mråde å nytte kortsiktige t lpassing, me
iverksett pr rvert for å m heilt i mål m det no ein u
nærare stilli tektsrammer evande vedt ngar, på des r 2015, even
it eige kapit
akast ikkje h de tittel: «Bu
rekneskape egg til den å kostnadsred følgjande:
st prioriterte
for å få salde
e som salder iltak. Det er en ein strate ioriterte lang møte omstillin
med å realise disponert ka
ing til korleis r for åra 201 ak for utgift sse områda tuelt juni 20 tel 4 Økonom
har ein fullst udsjett 2015/
n i balanse d rlege nedtra userande tilt
e områda som
eringsbalans
ringspost på viktig å und gi for å få sa gsiktige redu ngskostnade
re store nok apital på om
s fylkeskomm 17-19 på fylk
sreduserand kan det vere 016.
miplan.
tendig økono /økonomipla
dei komande appinga av
tak som kan
m er lettast
se på kort si
kort sikt, i d derstreke at aldert uksjonstiltak er på kort sik k innsparinga
lag 60 mill.
munen skal kestingsseta de tiltak. På e aktuelt at
omiplan an 2016
e åra slik n gje
å ta ut
kt, skal
den grad dette k.
kt, og til ar. I
kr på
få i juni enkelte
3. FYLKESKOMMUNEN SITT STYRINGSSYSTEM
3.1 OPPBYGGING
Eit styringssystem er eit system for å etablere politikk og mål, og for å oppnå desse måla.
Det er sett slike mål for fylkeskommunen sitt styringssystem:
Styrke fylkestinget sine moglegheiter for overordna styring, og til å vurdere om utviklinga innanfor sentrale politikkområde går i ønskt retning.
Auka gjennomføringsgrad av fylkeskommunen sine strategiar, planar og prosjekt.
Bringe større grad av heilskapstenking inn i planleggings- og styringssystemet.
Oppnå god kopling mellom strategiske planar, budsjett/ressursar og operative mål.
Medverke til at tilsette får auka forståing for felles mål.
Oppnå større fokus på resultatoppnåing og resultatoppfylging.
Få betre og meir open/synleggjort resultatoppfølging med tilhøyrande leiarevaluering.
Større medverknad og dialog med brukarane/kundane og allmenta.
Styringssystemet er samansett av to hovudelement:
1. Styringsdokument som skal dokumentere politikk og mål og krav til verksemda for å oppnå desse måla. Vi har følgjande styringsdokument (i kronologisk rekkefølgje):
Nasjonale mål og føringar, lover og forskrifter
Regional planstrategi
Regionale planar
Sektorvise strategidokument og planar for spesielle satsingsområde (t.d. reiseliv og FOU)
Årsbudsjett/økonomiplan
Ansvarsbreva (frå fylkesrådmannen)
Verksemdsplan/ar (fylkeskommunal, avdelingsvis og serviceeiningane), i nokre tilfelle.
2. Styringsverktøy som utgjer koordinerte aktivitetar for å rettleie og styre ein organisasjon. For fylkeskommunen utgjer dette:
Organisasjon og leiing - organisasjonsstruktur - roller og ansvar - etisk regelverk
Fullmakter, reglement og rutinar - delegeringsreglement
- fullmakter gitt i ansvarsbreva - dokumenterte rutinar
Balansert målstyring med årshjul og krav til styringsdialog og rapportering.
Internkontroll
3.2 AKTUELLE STYRINGSDOKUMENT
REGIONAL PLANSTRATEGI: MÅL OG STRATEGIAR FOR FYLKET 2013–2016
Formålet med ein regional planstrategi er å gjere greie for regionale utviklingstrekk og
utfordringar, vurdere utviklingsmuligheiter og ta stilling til kva som skal takast opp gjennom vidare regionale planar. Ein kan òg seie at regional planstrategi er ein «plan for planen» og skal vere med
å styrke vi ønskje område
Overord Auke fol Strategia
A
G
S
S
Arbeidsm
A
G a
S v
REGIONA
Regional er det ei planstra Regiona regional
Alle dei kystomr Dei regio for utvik partnars
samhandlin er at staten kommunane
na mål:
ketalet i per ar for å bidr Attraktivitet Utviklinga av Grunnlaget f Frivillig sekt Samhandling Merksemda Satsinga på Kompetanse
måtar for de Etablere flei Bygge meir Utvikle kvali Auka utbygg Gjennomføre arbeidsinnva Skaffe seg k vern Etablere han
ALE PLANAR
l plan er alle it mål at alle tegi sine må l planstrateg planlegging Regional tra Regional pla Regional pla Regional pla Regional pla Regional pla regionale pla råda som ska onale planan klingsarbeid, skapen.
nga mellom f skal vera ein e kan vera s
rioden fram t a til å nå må en til komm v lokalsamfu for eit innov or si rolle lo g mellom sta
om bruk av utbygging a en og utdann
t strategiske re og sterka
urbanitet og itet og kapas ging av fysis
e prosjekt fo andring kunnskap om
ndlingsretta
e planar som e andre plan ål og strateg gi for Sogn o g i perioden o
nsportplan an for skuleb an for verdis an for folkehe an for idrett, an for kystom
anane er ha al handsama ne gjev ein
for forplikta
forvaltningsn n viktig bidra amarbeidsak
til 2016 til 1 ålet inneber une- og regi unn med vek ativt og kon kalt og regio at, region og natur og ku av infrastruk ninga med ba
e arbeidet:
re bu- og ar g styrke tilbo sitet i offent
k infrastrukt or styrka inte m natur- og r
strategiar in
m vert gjort f ar, handling iar.
og Fjordane og fastlegg a bruk / Skuleb
kaping else
friluftsliv og mråda
ndsama av f ast i 2015.
overordna p ande samarb
nivåa. Frå fy agsytar. Vid ktør for regi
112 000.
å styrke:
ionsentra kt på kultur, nkurransedyk
onalt g kommunar ulturarven so ktur
asis i lokale
rbeidsmarkn oda i tettstad
lege teneste tur som brei egrering og ressursgrunn nnan priorite
framlegg om sprogram og
2012 – 2016 at det skal u bruksplanen
g fysisk aktiv
fylkestinget,
politikk for fy beid og skal
ylket si side e are er det v onal utviklin
trivsel, tryg ktig arbeidsl r.
om verdiskap og regionale
adsregionar dane (region er
band og veg fast busetna nlaget som g erte einskildo
m å utarbeide g strategiar
6 er vedteke utarbeidast fø
vitet 2014 –
utanom den
ylket innan s utforme må
er det viktig iktig at vi og
g.
ggleik og god iv
par e behov
nsentra/kom gar
ad av midlert grunnlag for område.
e i regional p skal forankr
en som føran ølgjande nye
2016
n regionale p
itt område.
l og retnings
å vise kva o g syner på k
d helse
munesentra
rtidig r berekraftig
planstrategi.
rast i regiona
nde for arbei e regionale p
planen for
Dei gjev stra sliner for
område va
a)
bruk og
Vidare al
idet med planar:
ategiar
Den regionale planlegginga dannar, saman med ulikt lovverk i dei enkelte sektorane, det overordna grunnlaget for korleis den fylkeskommunale verksemda skal planleggast og drivast. Ein
verksemdsplan kan gi mål og strategiar for korleis fylkeskommunen samla skal ivareta utviklarrolla og eigne tenester.
SEKTORPLANAR
Fylkeskommunen har utarbeidd sektorplanar for einskilde sektorar med utgangspunkt i den tidlegare fylkesplanen med handlingsprogram som ligg til grunn for dei vedtekne satsingane.
MÅLA FOR FYLKESKOMMUNEN – FASTLAGT GJENNOM TIDLEGARE BUDSJETT
Ta vare på og vidareutvikle fylket sine fellesinteresser. Dette arbeidet skal utførast innanfor råma av det nasjonale fellesskapet, og med siktemål å få ei berekraftig utvikling.
Vere ein aktiv regional utviklingsaktør og samarbeidspart.
Vere ein brukarorientert organisasjon. Vi skal dekke viktige deler av innbyggarane sine tenestebehov, og medverke til ei god samfunnsutvikling.
Sikre kvaliteten på tenestene ved høg fagleg og etisk standard. Vi skal vidareutvikle tenestene gjennom læring og dialog med brukarane og andre samarbeidspartar.
Medverke til livslang læring og trivsel hjå dei tilsette.
Det skal takast omsyn til universell utforming i heile den fylkeskommunale verksemda.
3.3 AKTUELLE STYRINGSVERKTØY
ETISKE STYRINGSVERKTØY
Dei etiske styringsverktøya er under revisjon, og ei eiga sak om revisjon av verdigrunnlaget vil bli førelagt fylkestinget.
Dei gjeldande vedtaka gjev oss slike verktøy:
Verdigrunnlaget
Verdigrunnlaget er fundamentet som seier noko om kva verdiar som ligg til grunn for fylkeskommunen sine val og handlingar.
Respekt: Vi er ærlege, opne og likeverdige som menneske
Omsorg: Vi bryr oss om – og støttar kvarandre
Lojalitet: Vi står saman om å realisere fastsette mål og oppgåver
Medverknad: Vi gjev uttrykk for eige syn og støttar avgjerder
Effektivitet: Vi skal nytte ressursane våre best mogleg
Tillit: Handlingane våre må skape tillit
Regelverk for leiarar i fylkeskommunen 1. Sikrar kvaliteten på tenestene
2. Er aktiv i å utvikle og å gjennomføre mål og strategiar
3. Er utviklingsorientert og legg til rette for kreativitet, kompetanseutvikling og nytenking 4. Utviklar og gjennomfører likestillingstiltak i samsvar med handlingsplan for likestilling 5. Støttar medarbeidarar og kollegaer
6.
7.
8.
9. S 10. A 11.
Handling Sogn og praktisk
f
t
f
å
å Etiske p Medvit o administ
v
g
v Varsling Viss det handling BALANSE
Balanser styrer ut interne t eksterne innanfor
Motiverer gj Utviklar ansv Legg vekt på Skapar eit o Arbeider for Forvaltar tild g og haldnin
Fjordane fy handling m følgje lover, ta opp tilhøv forvalte fylk å vere lojal å vise andre rinsipp om etikk og
trasjon. Det vere lojal m gi fullstendig bruke mynd ha ei fri og u ikkje blande vere ærlege
er mistanke gar, skal det
ERT MÅLSTYRI
rt målstyring t frå kunnsk tilhøve) og f e og interne r eit forenkla
ennom invo varskjensle å mangfald, ope, romsleg heilskapsløy delte ressurs
g (utdrag frå ylkeskommu
.a. ved å:
føresegner ve som ein m
eskommune mot fylkesko e respekt i om
haldningar s er å:
ot dei reglar g og korrekt e med varse uavhengig st e eigne og of
e om grove b varslast. De
ING
g medverkar ap om fortid framtida (t.d mål. Det ba a styrings- og
lvering, rett og sjølvsten
samarbeid o og forsvarle ysingar sar godt å Etiske retn ne legg stor
og ordninga meiner er fei en sine ressu ommunen si mtale og i ha
skal styrkje g
r og ordninga informasjon emd og forst
tilling i høve ffentlege inte
brot på lover et er utarbei
r til at organ da (t.d. økon . behov for lanserte må g rapporteri
leiing og tilb nde
og fleksibilite eg arbeidsm
ningslinjer) vekt på at e
ar elles som l
ursar på ein ne overordn andling
grunnlaget f
ar som gjeld n
tand e til saker de
eresser
r og avtaleve dd reglar fo
isasjonen ve nomiske resu læring og ko ålstyringsfok
ngssystem m
bakemelding et
iljø
etisk haldnin
gjeld for fylk best mogleg na mål
for innbyggja
d i fylkeskom
r ein har my
erk eller det r varsling.
ert styrt ut f ultat), notida ompetanse), uset er i fylk med tre foku
ng også må f
keskommune g måte
arane sin till
mmunen
ynde
ligg føre an
rå eit fleirdim a (t.d. bruka
og ein ønsk keskommune usområde (jf
få gjennoms
en
it til politikk
ndre uetiske
mensjonalt s ar-opplevinga kjer å ivareta en ivareteke f. illustrasjon
slag i
og
syn. Ein ar og a både e
n):
Figur: Tre
Målekart styringss Målekart tenestet grunn så Det vert etablerin frå ulike datainns brukaran undersø
Målekart Tydelege kunne ti styresma Målekart I budsje og rappo Det er n ulike opp Det fore
T
Dei tre f har iden suksessf organisa
e overordna fok
tet er meint systemet, og tet prioritere tilbodet og ti å langt dette t lagt opp til ng av eigne
former for b samlinga, sli
ne/samarbei kingar.
tet
e tilbakemel lpasse oss s akter, sama tet er eit ver
ttet for 2014 ortering. Det
o lagt opp ti pgåver.
nkla styring Tenesteyting Regional utv Medarbeidar fokusområda tifisert inntil faktorar som asjon.
Teneste
kusområde for S
å vere ein le g skal nyttas er auka kunn lrettelegging e let seg gjer at innhentin rutinar for d brukar- og/e k at vi unng idspartane m
dingar på jo samfunnsend
rbeidspartar rktøy for kon 4 vart målek tte vart gjor il eitt felles m
s- og rappor g – tenester vikling – tilre r og organisa a ligg fast fo
l 6 suksessfa m må inntreff
eyting
Sogn og Fjorda
ett tilgjenge st både i pla nskap om ko gsarbeidet v re.
ng av data so atafangst og eller medarb
år dobbeltar møter ein ko
obben vi gjer dringar og pr r og brukara nkretisering karta justerte
t ved å foren målekart. De
rteringssyste med høg kv ettelegging f
asjon – trivs r alle organi aktorar for s fe for at vi s Sogn og
fylkesk
ane fylkeskommu
leg og komp nleggings-, orleis brukar vi gjer. Vidar
om i utgang g analyse, v beidarunders rbeid. Like e ordinert fylk
r og resultat restere i forh
r er store. S av politisk f e slik at dei nkle og juste ette tek i stø
emet har tre valitet og bru for samhand sel, kompeta satoriske ein si verksemd skal kunne se
Medarbei organi
g Fjordane kommune
une
pakt dokume oppfølgings- ane og sama re legg vi eks
spunktet ikk ert koordine søkingar. Må eins er det vi keskommune
a vi oppnår hold til måla Samstundes astsette mål vart enklare ere innretnin ørre grad om
e overordna f ukarane i se
ling, satsing anse og effek ningar og se
innan desse eie at fylkes Regi idarar og isasjon
entasjon av k - og evalueri arbeidsparta sisterande d
kje er tilgjen rt. Dette gje let er å sam ktig at e og ikkje ma
er ein førese våre. Krava er ressursan l og resultat e og meir ten nga i det tidl msyn til at se
fokusområde ntrum og vekst i f ktivitet i opp ktorar. Dei e
gjevne foku kommunen ional utvikling
kjerneinnha ingsarbeidet ane våre vur datagrunnlag
geleg, og so eld i stor gra mordne og ko ange paralle
etnad for at a frå politisk ne avgrensa
måling.
nlege i høve legare målek ektorane har
e:
fylket pgåveløysing
enkelte sekt usområda. D lukkast som g
ldet i t.
rderer g til
om krev ad data oordinere
elle
vi skal e .
styring kartet.
svært
a torane Dette er m
Det er la ikkje eks element Målekart
T a
S f
A
Fokusom heile org enn resu samla (M fylkesko Målekart budsjett Vidarefø Målekart budsjett vidarefø gjennom organisa førebur f tek utga utvikling kjenner
agt vekt på å sterne aktør a i utviklinga tet har fire o Fokusområd Tenesteyting alle.
Suksessfakt fokusområda Måleindikato prestasjon in Ambisjonsni resultat før v mrådet «Med
ganisasjonen ultata i meda M1, M2 og M ommunen ha tet for fylkes tdokumenta.
øring med m tet var igjen tfastlegginga re målekarte mført ei meda asjon» i måle fylkesrådma angspunkt i g gsaktør». Se
måloppnåin
å identifisere rar, sine pres a av eitt felle omgrep som de: Dei tre h
g, ii. Regiona orar: Våre a a. Desse har or: Måleeinin nnan sukses
vå: Kva resu vi set i verk darbeidar og n. Ambisjons arbeiderunde M4). Når det
ar i «Inklude skommunen
indre justeri nom ei bety a for 2015. E et slik dette arbeidarund ekartet. Und annen ei und gjeldande m ktorane øns ga i høve gj
e suksessfak stasjonar. Su es, forenkla
er sentrale, ovudområda al utvikling o aller viktigast r avdelingan ng- og metod ssfaktorane f
ultatmål øns tiltak?
organisasjo snivåa for de ersøkinga i 2 gjeld sjukef rande arbeid
skal rulleras
ngar ydeleg forenk Ein gjennomg ligg i 2014.
ersøking ann dersøkinga v dersøking ret ålekart inna kjer ikkje å eldande mål
ktorar og må uksessfaktor målekart.
, og desse lig a vi har valt og iii. Medar te bidrag for ne sjølve valt de som forte faktisk er.
skjer vi å opp
on» har ikkje ei ulike sukse 2012; dette fråveret, er d dslivsavtalen st årleg i sam
kling i 2013, gang viser a Dette skuld nakvart år b ert gjennom tta mot sam n fokusområ gjere større leindikatorar
åleindikatora rane skal utg
gg til grunn ut for å vere rbeidar og or
r at vi lukkas t ut og priori el oss så kon pnå, og kor
e ei sektorinr essfaktorane er gjennoms dette sett lik n» med NAV mband med
, og skal årle at dei fleste s ast fleire for basert på fok mført mot slu arbeidsparta åda «Tenest
endringar in r.
r som måler gjere dei me
for våre just e ein god fyl rganisasjon.
st innan dei itert.
nkret som m stort avvik t
retning, og d e her er lagd snittet for fy k stabilisering
.
utarbeidinga
eg rullerast i sektorane i h rhold: For de kusområdet «
tten av 2014 ar og brukara eytar» og «R nnanfor foku
r våre eigne, est sentrale
teringar:
keskommun Desse er sa tre utvalde muleg korleis
toler vi frå ø
dette er felle de 5 poeng h ylkeskommu
gsmålet
a av dei årle
i samband m hovudsak øn et første ver
«Medarbeida 4. For det an rar. Undersø
Regional usområda fø
, og
ne er: i.
ams for
vår nskt
es for høgare
nen
ege
med nskjer å
t det ar og ndre kinga r ein
MÅLEKARTFORSOGNOGFJORDANEFYLKESKOMMUNE
FOKUSOMRÅDE SUKSESSFAKTOR MÅLEINDIKATOR AMBISJONSNIVÅ
TENESTEYTING
Kultur T1 Gode tenester innan
kulturformidling.
Dette gjeld tilbod fylkeskommunen har ansvar for å tilby i fylket:
Formidling av ei profesjonell kulturoppleving, historisk kunnskap og/eller mulegheit til å delta i kultur- aktivitetar.
T1.1 Nøgd partnarskap og nøgde brukarar.
Brukarundersøkingar:
2015 Kultur for alle 2016 Kulturminne (arkeologi, fartøy) 2017 Arkivtenesta, digital kulturformidling 2018 Tilbod til born og unge:DKS, UKM.
T1.1-1 75% av
respondentane er tilfredse (score 4 av 6) med tenesta.
T1.2 Godt tilbod til publikum
v. kulturinstitusjonane.
Publikumsundersøking:
2015 Opera Nordfjord 2016 Sogn og Fjordane teater
2017 Musea i fylket 2018 Norsk Countrytreff 2019 Førdefestivalen
T1.2-1 75% av
respondentane er tilfredse (score 4 av 6) med tenesta.
T2 Gode tenester innan språk og litteratur. Dette gjeld litteratur- formidling som fylkeskommunen sjølv står for eller legg til rette for gj.
utv.arbeid og kompetanse- bygging, med vekt på formidl. av nynorsk språk og litteratur og formidl.til born og unge.
T2.1 Nøgd partnarskap og nøgde brukarar.
Brukarundersøkingar:
2015: Bruk av nynorsk i fylkeskommunen 2016: Litteratur- formidling til born og unge
2017: Litteratur med tilknyting til Sogn og Fjordane
T2.1-1 Positiv utvikling over tid.
T3 Kunnskapsdeling gjennom å gjere historiske kjelder tilgjengeleg.
T3.1 Utvikle gode og oppdaterte digitale tenester for kulturformidling:
Digitaliserte kjeldesamlingar, arkivmateriale, fakta, kulturstatistikk.
Skape nye
formidlingskanalar.
Tenestene skal vere
T3.1-1 Positiv utvikling over tid: Auka
etterspurnad når fleire historiske kjelder vert tilgjengelege.
FOKUSO
Vidare- gåande opplærin
Samferd
Tannhel
OMRÅDE
ng
T4
T5
T6
dsle T7
T8
T9
lse T10
SUKSESSFAK
Læringsmiljø
Læring
Gjennomførin
Fleire reiser kollektivt med buss og båt.
Fylkesvegnett har god framkome.
Kollektivtrafik tilbodet vert opplevd som godt.
Fungerande teneste- produksjon.
KTOR
T4.1
T4.2
T5.1
T5.2
ng T6.1
d T7.1
tet T8.1
kk- T9.1
T10.1
MÅLEIND universelt Kartleggin 2019.
Trivsel.
Meistring.
Karakterut resultat.
Standpunk eks.res. i n Gjennomfø
Tal reisand båt (eksk
Gjennoms spordjupn Tal som op tilbodet so
1 Tal priorite under tilsy
DIKATOR tilrettelagt.
g i 2015 og
tvikling/
ktkarakter og norskfaget
øringsgrad
de med buss, l.skuleskyss).
nittleg e i mm.
pplever om godt.
erte pasientar yn.
T4.1-1
T4.1-2
T4.2-1
T4.2-2
T5.1-1
T5.1-2
T5.2-1
T6.1-1
T7.1-1
T7.1-2
T8.1-1
T9.1-1
r T10.1- 1
AMBISJONS
Elevar: 4,4 (s Kjelde:
Elevundersøk Lærlingar: 4, 1-5). Kjelde:
Lærlingunder Elevar: 3,8 (s Kjelde:
Elevundersøk Lærlingar: 4, 1-5). Kjelde:
Lærlingunder 15 fag med s gitt eksamen resultat over landssnittet.
25% av lærlin som tek fag- sveineprøve o resultatet:
Bestått/Mykje 0,4 karakterg avvik.
I 2015 skal 7 som byrja i v opplæring i 2 gjennomført opplæringa.
Fleire enn 1,7 reisande med Fleire enn 56 reisande med Mindre enn 1
Positiv utvikli tid.
Gruppe A2; 9 Gruppe B; 95 Gruppe C1; 8 Gruppe C2; 7 Gruppe D; 60
SNIVÅ
skala 1-5).
kinga 5 (skala rsøkinga
skala 1-5).
kinga 0 (skala rsøkinga entralt
med
ngane og oppnår e godt.
grader i
7% av dei idareg.
010 ha
7 mill.
d buss.
0 000 d båt.
9 mm.
ng over
90%, 5%, 85%, 70%, 0%.
FOKUSOMRÅDE SUKSESSFAKTOR MÅLEINDIKATOR AMBISJONSNIVÅ
T11 Tannhelse-tilstand
prioritert klientell. T11.1 DMFT = 0 1 T11.1- 1
5-åringar; 80%, 12- åringar; 60%, 18- åringar; 25%.
1 DMFT er definert som tal tenner (teeth) med karies (decayed), manglar (missing) og fylt (filled) på individnivå. DMFT
gjev eit oversyn over total tannhelsetilstand, både tidlegare sjukdomserfaring og no‐situasjon.
REGIONAL UTVIKLING
Kultur R1 Fremje og legge til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kultur-aktivitetar og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk.
R1.1 Gode tenester innan kulturformidling.
Sikre føreseielege rammevilkår for kulturlivet.
Fremje profesjonalitet og kvalitet i kulturlivet.
R1.1-1 Positiv utvikling over tid.
R2 Kulturområdet si rolle i samfunns- utviklinga vert styrkt.
R2.1 God samhandling med kommunane og frivillig sektor, jf. årlege tilbakemeldingar.
R2.1-1 Positiv utvikling over tid.
R2.2 Tal kulturtilsette i
kommunane som deltek i kompetanse- hevande tiltak innan planlegging, utvikling og tilrettelegging for kulturutvikling aukar.
R2.2-1 Positiv utvikling over tid.
R2.3 Initiere
kompetansebyggande tiltak innan dei ulike kulturfagområda.
Årleg kartlegging av deltakarar og tal.
R2.3-1 Positiv utvikling over tid.
R2.4 Innspel til kommunale
planstrategiar og samfunnsdelen til kommuneplan.
R2.4-1 Ambisjon: Kultur skal uttale seg om alle planstrategiar og kommuneplanar sin samfunnsdel.
R3 Stimulere til verdiskaping bygd på kulturarv- verdiar i Sogn og Fjordane.
R3.1 Kommunane kartlegg kulturminna og tek desse i bruk i lokalsamfunns- utviklinga.
R3.1-1 Ambisjon: Alle kommunar kartlegg kulturminne. I 2015 har > 20 kommunar sett i gang arbeidet med å utarbeide lokal kulturminneplan.
R3.2 Verdiskapingsprosjekt
basert på utvikling av kulturminneverdiar vert initiert.
R3.2-1 Positiv utvikling over tid.
