Barne- og ungdomsidrettens innhold

(1)

Dragvoll allé 38 B 7491 Trondheim Norge

Tel: 73 59 63 00 Fax: 73 59 66 24 ISBN 978-82-7570-232-4

Barne- og ungdoms- idrettens innhold

Nils Petter Aspvik og Jan Erik Ingebrigtsen

Rapport 2009

Senter for idrettsforskning

Rapport 2010

(2)

Barne- og ungdomsidrettens innhold

NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning

Trondheim, desember 2010

Nils Petter Aspvik og Jan Erik Ingebrigtsen

(3)

2

(4)

3

Rapport

TITTEL:

Barne- og ungdomsidrettens innhold

Postadresse: NTNU Dragvoll 7491 Trondheim Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B Telefon: 73 59 63 00 Telefaks: 73 59 62 24

E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no www.ntnusamfunnsforskning.no/

Foretaksnr. NO 986 243 836 MVA

FORFATTERE

Nils Petter Aspvik og Jan Erik Ingebrigtsen

BILDER OG LAYOUT

Jusing design & Nils Petter Aspvik

PROSJEKTLEDERE

Nils Petter Aspvik og Jan Erik Ingebrigtsen

RAPPORT GRADERING

2010 Åpen

ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG VEDLEGG

978-82-7570-232-4 72 + 9

PRIS PROSJEKTMEDARBEIDER

100,- Hallgeir Viken

SAMMENDRAG

Denne undersøkelsen er gjennomført i 15 treningsgrupper, fordelt på tre avdelinger i to idrettslag. Treningene er observert, og både utøvere og trenere har besvart et spørreskjema. Idrettslagene er valgt fordi de har en stor og veldrevet barne- og ungdomsidrett. Begge lagene presterer også godt på seniornivå. Utøverne har brukt aktivitetsmålere på en trening hver. Til sammen er det 232 utøvere som har deltatt. Datainnsamlingen er begrenset til to idrettsgrener, fotball og håndball.

Undersøkelsen viser at utøverne trives godt i idretten. Dette er ikke noe uventet resultat når vi spør de som deltar frivillig. Sammenlignet med andre studier er det en særlig høy trivsel i konkurranser. Dette skyldes nok i stor grad at idrettslagene som er med i denne undersøkelsen drives på særdeles god måte.

Aktivitetsnivået er meget varierende i løpet av treningen. Fotball og håndball handler ikke bare om fysisk aktivitet. Det er både teknisk og taktisk trening hvor det fysiske aktivitetsnivået blir relativt lavt. Noe av tiden med lav fysisk intensitet kan også være viktig for det sosiale miljøet i treningsgruppen.

Det er også forskjeller mellom utøverne i løpet av treningene. Dette skyldes flere forhold. Utøvernes fysisk form (aerob kapasitet) er bestemmende for intensitetsnivået på treningene. Treningsopplegget er imidlertid mest bestemmende for variasjoner i denne gruppens intensitet på treningene. Øvelser hvor alle gjør ”det samme” fører til likt intensitetsnivå, mens fotball- og håndballkamper på treninga gir store variasjoner i intensitetsnivået. Hvilke roller en har (blir tildelt) på laget, påvirker også intensiteten sterkt.

Denne undersøkelsen gir et bilde av en godt drevet barne- og ungdomsidrett. Selv om vi nok vil finne det samme positive bildet i mange andre idrettslag, er det ingen grunn til å anta at den undersøkelsen er representativ for barne- og ungdomsidretten. De to aktuelle idrettslagene er valgt fordi de er kjent som veldrevet. Treningsgruppene er fordelt på flere aldersgrupper, men innenfor hver aldersgruppe har gruppene (trenerne) valgt selv om de vil delta. Vi har derfor også en overvekt av ekstra positive trenere. Undersøkelsen må derfor beskrives som studie av den veldrevne barne- og ungdomsidretten.

Trenere til de respektive treningsgruppene ble også spurt om å delta i undersøkelsen. I alt 13 trenere deltok. Disse varierte i alder og erfaring. Trenerne pekte unisont på utøvernes trivsel som sin viktigste oppgave. For at utøverne skulle trives ble ”Ros fra treneren”, ”Være i et godt sosialt miljø”, ”Oppleve mestring” og ”høy grad av aktivitet” rangert høyest.

STIKKORD NORSK ENGELSK

Barne- og ungdomsidretten Children & youth sport

Trivsel Enjoyment

Fysisk aktivitet Physical activity

Senter for Idrettsforskning

(5)

4

(6)

5

Forord

I denne rapporten presenteres resultater fra en undersøkelse av barne- og ungdomsidrettens innhold. Det fokuseres særlig på utøvernes aktivitet og trivsel på treningene. Det er gjennomført få slike undersøkelser tidligere. Denne undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med 15 treningsgrupper, fordelt på tre avdelinger i to idrettslag. Vi vil takke de 232 utøverne, deres trenere og ledere for at de har gjort det mulig å gjennomføre prosjektet.

Vi håper denne rapporten kan være nyttig for deltakerne i undersøkelsen. Det er lagt stor vekt på å anonymisere alle deltakerne. De 15 treningsgruppene er nummerert tilfeldig, men deltakerne får innsikt i hvilket nummer deres treningsgruppe er tildelt.

Rapporten er også ment som et bidrag i utviklingen av den generelle kunnskapen om barne- og ungdomsidretten. Vi håper derfor at rapporten blir lest av ledere og trenere som er opptatt av barne- og ungdomsidretten.

Trondheim 22.12.2010

Nils Petter Aspvik Jan Erik Ingebrigtsen

(7)

6

(8)

7

Innholdsfortegnelse

Forord ... 5

Sammendrag ... 9

1. Innledning... 11

2. Metode ... 13

2.1. Utvalg ... 13

2.2. Datainnsamling ... 14

2.3. Aktivitetsmåler ... 14

3. Bakgrunnen for rapporten ... 15

4. Resultat ... 17

4.1. Samlet utvalg ... 17

4.1.1. Trivsel ... 18

4.1.1.1. Trenerne om trivsel ... 19

4.1.2. Selvvurdering ... 19

4.1.3. Fysisk aktivitet ... 21

4.1.4. Fysisk aktivitet, kjønn og alder ... 22

4.2. Avdelingsnivå ... 23

4.3. Treningsgruppenivå ... 23

4.3.1. Treningsgruppe 1... 24

4.3.10. Treningsgruppe 10 ... 42

(9)

8

5. Barn og ungdoms idrettslige og fysiske aktivitet i Norge ... 55

5.1.1. Idrett og trivsel ... 55

5.1.2. Treneren ... 58

5.1.3. Fysisk aktivitet ... 59

5.1.4. Alder og kjønnsforskjeller ... 60

6. Etterord ... 63

7. Litteraturliste ... 65

(10)

9

Sammendrag

Denne undersøkelsen er gjennomført i 15 treningsgrupper, fordelt på tre avdelinger i to idrettslag. Treningene er observert, og både utøvere og trenere har besvart et spørreskjema.

Idrettslagene er valgt fordi de har en stor og veldrevet barne- og ungdomsidrett. Begge lagene presterer også godt på seniornivå. Utøverne har brukt aktivitetsmålere på en trening hver. Til sammen er det 232 utøvere som har deltatt. Datainnsamlingen er begrenset til to idrettsgrener, fotball og håndball.

Undersøkelsen viser at utøverne trives godt i idretten. Dette er ikke noe uventet resultat når vi spør de som deltar frivillig. Sammenlignet med andre studier er det en særlig høy trivsel i konkurranser. Dette skyldes nok i stor grad at idrettslagene som er med i denne undersøkelsen drives på særdeles god måte.

Aktivitetsnivået er meget varierende i løpet av treningen. Fotball og håndball handler ikke bare om fysisk aktivitet. Det er både teknisk og taktisk trening hvor det fysiske aktivitetsnivået blir relativt lavt. Noe av tiden med lav fysisk intensitet kan også være viktig for det sosiale miljøet i treningsgruppen.

Det er også forskjeller mellom utøverne i løpet av treningene. Dette skyldes flere forhold.

Utøvernes fysisk form (aerob kapasitet) er bestemmende for intensitetsnivået på treningene.

Treningsopplegget er imidlertid mest bestemmende for variasjoner i denne gruppens intensitet på treningene. Øvelser hvor alle gjør ”det samme” fører til likt intensitetsnivå, mens fotball- og håndballkamper på treninga gir store variasjoner i intensitetsnivået. Hvilke roller en har (blir tildelt) på laget, påvirker også intensiteten sterkt.

Denne undersøkelsen gir et bilde av en godt drevet barne- og ungdomsidrett. Selv om vi nok vil finne det samme positive bildet i mange andre idrettslag, er det ingen grunn til å anta at den undersøkelsen er representativ for barne- og ungdomsidretten. De to aktuelle idrettslagene er valgt fordi de er kjent som veldrevet. Treningsgruppene er fordelt på flere aldersgrupper, men innenfor hver aldersgruppe har gruppene (trenerne) valgt selv om de vil delta. Vi har derfor også en overvekt av ekstra positive trenere. Undersøkelsen må derfor beskrives som studie av den veldrevne barne- og ungdomsidretten.

Trenere til de respektive treningsgruppene ble også spurt om å delta i undersøkelsen. I alt 13 trenere deltok. Disse varierte i alder og erfaring. De pekte unisont på utøvernes trivsel som sin viktigste oppgave. For at utøverne skulle trives ble ”Ros fra treneren”, ”Være i et godt sosialt miljø”, ”Oppleve mestring” og ”høy grad av aktivitet” rangert høyt.

(11)

10

(12)

11

1. Innledning

Nesten alle barn deltar i organisert idrett i en kortere eller lengre tid i løpet av oppveksten.

Idretten har ulik betydning for ulike barn og ungdom. For enkelte er idretten det viktigste i livet, mens det for andre har forholdsvis liten betydning. I dette prosjektet ønsker vi å finne ut hvordan de unge utøverne opplever idretten. Hvor godt trives de på treninger og i konkurranser?

Vi ønsker også å finne ut hvordan opplevelsene varierer innad i og mellom treningsgrupper. Har gutter og jenter ulike opplevelse av idretten, og endres opplevelsene med alderen?

Mange argumenterer for at idretten er særdeles viktig i et samfunn hvor vi i stor grad oppmuntres til stillesittende aktiviteter, både i skole og på fritiden. På hvilken måte, og i hvilken grad bidrar idretten til at ungdom får en fysisk aktiv livsstil, på og utenfor treninger?

De fleste barn som begynner med organisert idrett avslutter sin deltakelse i barne- eller ungdomsårene. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hva som kjennetegner idrettsmiljøer hvor mange utøvere ønsker å fortsette sin idrettsdeltakelse opp gjennom ungdomsårene.

I dette prosjektet har vi gjennom samarbeid med 15 treningsgrupper, fordelt på tre avdelinger i to idrettslag, fått økt innsikt i barne- og ungdomsidrettens innhold. Dette er ikke tilfeldige idrettslag og treningsgrupper. De er spurt om å delta i denne undersøkelsen på grunn av at de representerer gode idrettsmiljø, med stor deltakelse og gode idrettslige prestasjoner.

Undersøkelsen er godkjent og i henhold til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

Leseguide

Det er nok ikke alle som er like interessert i alle deler av rapporten. Den sentrale delen av rapporten er resultater. Her kan en lese hvordan utøverne trives og hvor aktive der er på trening.

For de som ønsker innsikt i hvordan undersøkelsen er gjennomført, vil vi anbefale å lese metodekapitlet (kap.2). I slutten av rapporten presenteres annen forskning om barn og ungdoms idrettslige og fysiske aktivitet i Norge.

I resultatkapitelet presenteres resultater på tre nivå: utvalget totalt, avdelingsnivå og treningsgruppenivå. På treningsgruppenivå presenteres en kort beskrivelse av treningen med utgangspunk i observasjonsdataene, utvalgte variabler fra spørreskjemaet, samt illustrasjoner fra aktivitetsmåleren. Alle treningsgrupper er anonymisert, men en kan se hvordan aktivitet og trivsel varierer i og mellom gruppene. Spørreskjema og svarfordeling er vedlagt.

(13)

12

(14)

13

2. Metode

Undersøkelsen er gjennomført i Sør-Trøndelag i perioden februar – november 2010. Flere treninger i barne- og ungdomsidretten ble observert. Utøverne i alderen 11-18 år fylte ut et spørreskjema og hadde på seg en aktivitetsmåler på treningen.

2.1. Utvalg

I denne undersøkelsen studeres utøvernes opplevelse og fysiske aktivitetsnivå i organisert idrett. Utvalget består av jenter og gutter i alderen 11 til 18 år. Det er gjennomført aktivitetsmålinger på i overkant av 200 barn og unge. Utøverne er fordelt på 15 treningsgrupper i tre avdelinger. Idrettsgrenene er fotball og håndball - to av de meste utbredte barne- og ungdomsidrettene i Norge, også kjent som typiske ”gutte- og jenteidretter”.

Tabell 1: Utvalgsbeskrivelse

6. - 8. klasse (%) 9. - 10. klasse (%) 1. Vgs. - 3. Vgs. (%) Totalt (%)

Gutter 62 (41.6) 47 (31.5) 40 (26.8) 149 (65.6)

Jenter 27 (36.0) 39 (52.0) 9 (12.0) 78 (34.4)

Totalt 89 (39.7) 86 (38.4) 49 (21.9) 232 (100.0)

Grunnet lav deltakelse blant de eldste jentene blir aldersfordelingen for utvalget totalt, litt skjevt. Det er flere gutter enn jenter med i undersøkelsen, henholdsvis 65.6 prosent mot 34.4 prosent.

Ved de tre avdelingene er aldersfordelingen god. Kjønnsfordelingen gjenspeiler totalutvalget med flere gutter i både avdeling 1 og avdeling 2. Undersøkelsen består av flest fotballspillere.

En trener fra hver av de femten treningsgruppene ble forespurt om å delta i undersøkelsen. I alt tretten deltok. Alle menn, med en gjennomsnittsalder på 41 år. Den yngste var 23 år og den eldste var 53 år.

(15)

14

2.2. Datainnsamling

Utvalget har blitt behandlet i henhold til NSD` retningslinjer, som innebærer informasjonsskjema, samtykke fra foreldrene til utøvere i gjeldende alder (samtykkeskjema), og sikker oppbevaring av data. Hele utvalget er også anonymisert og vil ikke være gjenkjennbart for leseren.

De deltagende idrettslagene/treningsgruppene ble kontaktet, informert og forespurt om deltagelse. Data ble samlet inn på avtalte treninger. Utøverne ble informert om prosjektet, inkludert prosjektets målsetning og sine rettigheter ved deltagelse. Datainnsamlingen var triangulær ved bruk av både spørreskjema, observasjon og aktivitetsmåling.

Ved treningens start fikk utøverne utdelt aktivitetsmålere. Treningen ble observert, med fokus på type aktivitet og utøvernes handlinger (engasjement, intensitet, gjennomførelser osv.). Alt knyttet opp mot treningens tidslinje. Etter treningen ble aktivitetsmålerne samlet inn og utøverne besvarte et spørreskjema. Treneren fikk også forespørsel om å besvare et utarbeidet trenerskjema. Noen fikk tilsendt på e-post i etterkant av praktiske årsaker.

2.3. Aktivitetsmåler

Får å samle inn aktivitetsdata benyttet vi et aksellerometer. Et akselerometer bygger på kunnskapen om at personer som er i bevegelse skaper akselerasjon i ekstremitetene og i truncus. Man antar at akselerasjonen er proporsjonal med muskelkraften og en kan da estimere energiforbruket etter det (Montoye m.fl. 1996). I dette prosjektet ble det brukt et endimensjonalt akselerometer. Endimensjonale akselerometer har en tendens til å underestimere energiforbruket når bevegelsene skjer i frontalplanet eller når bevegelsene går mye fremover og bakover (Montoye m.fl. 1996). Fordelene med akselerometerne er at de er enkle i bruk og enhetene er små og krever lite anstrengelse ved montering. Ulempene ved bruken av dem er at det er en ressurskrevende målemetode med mye for- og etterarbeid og krevende analysering (Hausken 2004). SEF (1/2001) anbefaler ikke å bruke akselerometer i storskala undersøkelser.

I en nasjonal kartleggingsundersøkelse i regi av helsedirektoratet ble det i 2005/2006 samlet inn aksellerometerdata blant 9- og 15-åringer (Helsedirektoratet 2008). Vi benytter den samme grenseverdien for moderat intensitet i våre analyser; 2000 tellinger i minuttet.

(16)

15

3. Bakgrunnen for rapporten

Et raskt søk i den tilgjengelige faglitteraturen viser at det er lite offentlig vitenskapelig kunnskap om idrettens innhold – det vil si innholdet på trening i barne- og ungdomsidretten, og hvordan barn og unge opplever innholdet. Undersøkelsen til Aspvik (2007) med fokus på kommunikasjon på trening; Moseng (2008) med fokus på organisering av fotballtreningen;

og Kjelstadli (2004) med fokus på holdninger og verdier i idretten, er eksempler på en tilnærming vi ønsker mer av. Denne kunnskapen er viktig for idretten, slik at den kan leve opp til egne målsettinger, og aller viktigst, tilpasse seg og leve opp til barn og ungdom sine ønsker og behov for å få den gode idrettsopplevelsen og dermed forbli i idretten.

Idretten er sentral for mange barn og unges utvikling, både fysisk, psykisk og sosialt. Man får fysisk stimuli (utholdenhet og styrke), man lærer nye ferdigheter og bevegelsesmønster (motorisk utvikling), man mestrer, og man lærer seg å forholde seg til andre mennesker, både jevnaldrende og voksne. Det er samtidig viktig å påpeke at denne utviklingen ikke trenger å være ensartet positivt¹

Vår undersøkelse er en forlengelse av tidligere undersøkelser hos Senter for Idrettsforskning, hvor vi har som mål å kunne si mer om idrettens innhold (Sæther og Ingebrigtsen 2006). I denne rapporten har vi begrenset oss til å se på treneren i barne- og ungdomsidretten, barn og unges fysiske aktivitet på fritiden; fysisk aktivitetsnivå på trening; samt idrettspesifikk selvvurdering og trivsel.

.

I denne rapporten ønsker vi å formidle et innblikk i barne- og ungdomsidrettens innhold.

Årsakene er mange. For det første viser studier at nærmere 90 % av barna deltar i organisert idrett i løpet av oppveksten. Videre ser man at deltagelsen er avtakende med alderen (Ingebrigtsen og Aspvik 2010). Dette kan være uttrykk for at idretten ikke klarer å gi utøveren det aktivitetsinnholdet de ønsker seg.

1 I et helhetsperspektiv vil flere barn og unge oppleve skader og fysisk utmattelse i idretten, noen vil oppleve motgang som kan ha negativ innvirkning på selvvurderingen, og noen vil oppleve å bli ekskludert, både på individ- og gruppenivå.

(17)

16

(18)

17

4. Resultat

Vi innleder med å beskrive idrettens innhold ved å trekke ut resultater fra våre observasjoner av treningene. Deretter vil også noen utvalgte variabler presenteres for samlet utvalg. Disse variablene blir også presentert på avdelingsnivå. Vi avslutter med å presentere data på treningsgruppenivå.

4.1. Samlet utvalg

Observasjonene ga oss verdifull kunnskap. For det første kunne vi knytte type aktivitet og aktivitetsdata. Videre fikk vi en generell god beskrivelse av treningens innhold.

Vi observerte til tider stor variasjon i aktivitetsnivået mellom utøverne på trening.

Variasjonen var størst i de periodene hvor aktiviteten på trening var høyest. Aktivitetsnivået varierte gjennom treningen, mellom utøverne på trening, og mellom treningsgruppene.

Observasjonen og aktivitetsmåleren viser generelt høyest aktivitetsnivå tidlig i treningen.

Forklaringen er at oppvarmingsøvelsene var kjente øvelser, både med og uten ball, med mål om å bli varm. Utover i treningene var det veldig vanlig med to til fire mønsterøvelser. Med mønsterøvelser tenker vi på øvelser som er satt i system og som oftest inkluderer pasning, løp, mottak, avslutning. Aktivitetsnivået i disse øvelsene varierer mye. Både over tid og mellom utøverne. I følge observasjonsdata, skyldes dette variasjon i engasjement, gjennomførelse og organisering (venting på tur og pauser m.m.). Variasjonene kan også komme av at utøverne er i ulik form – men siden vi ikke har noen målinger på fysisk form, blir det bare en antagelse basert på observasjonene.

Samtlige treninger ble avsluttet med spill – med ulik varighet. Her var det mindre variasjon i aktivitetsnivået. Den variasjonen man kunne observere og måle kunne flere ganger sees i sammenheng med utøvernes gjennomførelse/ferdighetsnivå. De som utpekte seg meg høyere ferdigheter hadde som oftest et høyere aktivitetsnivå og flere ballberørelser enn de med relativt lavere ferdigheter. Dette var mest tydelig i treningsgruppene med størst variasjon på ferdighet.

Det er viktig å ikke bli for sterkt opptatt av det fysiske aktivitetsnivået. Idrett dreier seg ikke bare om fysisk aktivitet. Idrett handler også om læring av teknikk og taktikk. Og ikke minst

(19)

18

om samhandling, sosiale relasjoner og trivsel. Gjennom våre observasjoner kunne vi se at organiseringen, inkludert venting på tur og organiserte pauser, skape rom for å være sosial.

Jentene så ut til å benytte seg av dette sosiale rommet i større grad enn guttene. I disse situasjonene var det mye prat og latter. Trenerne slo veldig sjelden ned på slike ”sosiale forstyrrelser”.

Våre resultater viser at organiseringen av treningene påvirker den enkeltes aktivitetsnivå.

Det er også klart at noen utøvere har relativt lavt aktivitetsnivå på trening. Noen ganger kan det være passende med lav intensitet, mens andre ganger kan den lave intensiteten være et uttrykk for at treningene ikke er godt nok tilpasset den enkelte.

4.1.1. Trivsel

Trivsel er et sammensatt begrep og det finnes mange ulike definisjoner. Kimiecik og Harris (1996, s.259) definerer trivsel under fysisk trening slik:

”Enjoyment is an optimal psychological state that leads to performing an activity primarily for its own sake”

De knytter det å trives opp mot indre motivasjon. Det er egenverdien i aktiviteten som har betydning og som gir positive følelser og glede. Dette kan i følge Raedeke (2007) ha konsekvenser for hvordan man har det i hverdagen generelt. Trives man godt på trening øker sjansen for å trives i hverdagen generelt. En analyse av vårt datamateriale bekrefter denne påstanden (upubliserte data). I tabell 3 presenteres utøvernes trivsel i ulike situasjoner hvor de utøver fysisk aktivitet.

Tabell 2: Utøvernes trivsel på trening, gjennomsnitt og standardavvik.

Trivsel: Gjennomsnitt Standardavvik N

Denne treningen 6.1 1.17 208

På trening generelt 6.2 0.92 206

Idrettskonkurranse 6.4 0.84 205

Kroppsøving 5.9 1.32 202

Trening egen hånd 5.6 1.43 204

Barn og ungdom i denne undersøkelsen trives generelt svært godt under fysisk aktivitet.

Resultatene samsvarer derfor med tidligere undersøkelser (Ingebrigtsen 2003, MMI 2004,

(20)

19

Sæther og Ingebrigtsen 2006b). De trives aller best under idrettskonkurranse og på trening.

De trives godt også i kroppsøving. Relativt sett, så trives de minst når de trener på egen hånd. Her er også variasjonen i utvalget størst. Man kan kanskje anta at det er det sosiale i idretten som gjør at man trives bedre på trening og i konkurranse enn når man trener på egen hånd.

Senere skal vi få se at det ikke er noen sammenheng mellom aktivitetsnivået på trening og trivsel. Dette kan sees i sammenheng med Ingebrigtsen og Mehus (2006) sin konklusjon om at type aktivitet er viktigere for trivselen enn aktivitetsnivået. I vårt utvalg er det små variasjoner også mellom trivsel og type aktivitet (tabell 3). Men viderefører man tolkningen av type aktivitet til innhold – hva man gjør på trening, får man et mer nyansert bilde. På treningene ble det observert variasjon i blant annet engasjement, intensitet og gjennomførelse mellom øvelsene på trening. Dette kan være et resultat av, eller noe som resulterte i, høyere eller lavere trivsel. På tross av at vi observerte en variasjon både mellom øvelsene og utøverne, er det en unison enighet mellom utøverne om at trivselen på trening var bra (tabell 3). Vi mener allikevel at informasjonen utøverne signaliserer på trening, via verbal og nonverbal kommunikasjon, indikerer større variasjon i trivselen enn hva utøverne svarer. Summen av opplevelsene på treningene vil være avgjørende for om man ønsker å fortsette.

4.1.1.1. Trenerne om trivsel

I vår undersøkelse ser trenerne på ”Ros fra treneren”, ”Være i et godt sosialt miljø”,

”Oppleve mestring” og ”høy grad av aktivitet” som viktig for at utøverne skal trives. De to sistnevnte kan sees i sammenheng med utøvernes selvvurdering og fysisk aktivitetsnivå på trening. Trenerne ser på medbestemmelse som mindre viktig for utøvernes trivsel. Tid til fri leik blir sett på som minst viktig.

4.1.2. Selvvurdering

Tangen (2007) hevder at den organiserte idrettens medium er seier. Det er derfor naturlig å kunne betegne idretten som en prestasjonsarena. Forskningen på selvvurdering har flere ulike tradisjoner. I vårt tilfelle ønsker vi å benytte Marsh (1993) sin tilnærming, som i den engelskspråklige litteraturen benevnes som ”Self-concept”. I Norge har vi kalt den

(21)

20

selvvurdering og handler om individets generelle følelse av å være dyktig eller mindre dyktig.

Dette er subjektiv opplevelse som ikke kan observeres av andre.

Oppfatningen som en person har av seg selv er en viktig forutsetning for personens tanker, følelser og motiver. Utøverne fikk derfor i oppgave å gjøre noen seg selvvurderinger. Vi finner områdespesifikk selvvurdering som mest interessant for leser i dette tilfelle – og velger derfor å presentere denne på alle tre nivåene.

Tabell 3: Områdespesifikk selvvurdering.

Gjennomsnitt Standardavvik N

Jeg er flink i idretten 5.6 1.33 208

Utøverne scorer høyt på områdespesifikk selvvurdering. Noe som, i følge Skaalvik (2006), kan ha store konsekvenser for valg av aktiviteter, motivasjon, hvilke mål en setter seg, innsats, utholdenhet, strategier og prestasjonsnivå (Skaalvik og Bong 2003). Samtidig kan lav selvvurdering gi økt sjanse for angst og stress i lærings- og prestasjonssituasjoner (Bandura 1986, Covington 1992, Skaalvik 2006).

Ingrebrigtsen og Mehus (2006) skriver at gutter har en høyere selvvurdering enn jenter og at selvvurdering er noe som faller med alderen. Resultatene er hentet fra en undersøkelse på ungdomsskoleelever gjennomført i Møre og Romsdal høsten 2004 (Ingebrigtsen 2004).

I vårt utvalg er det også en sammenheng mellom selvvurdering og kjønn, hvor guttene har både høyere områdespesifikk selvvurdering og generell selvvurdering. Det er ingen sammenheng mellom selvvurdering og alder, som kan være et resultat av at dette er et strategisk utvalg – hvor alle deltar, har opprettholdt sin deltagelse, i idretten. I følge Miller m.fl (1996) og Asci m.fl. (2001) et det også riktig å anta at vårt utvalg, har høyere selvvurdering en det gjennomsnittlige barnet/ungdommen i samfunnet. De fant at de som deltok i idretten registrerte høyere selvvurdering enn de som ikke deltok i idretten. Om den høye selvvurderingen er et resultat av noe man har ervervet seg underveis i sin idrettsdeltagelse, eller om det bare er et kjennetegn hos de som begynner med idrett vet man ikke. Skaalvik (2006) etterlyser mer systematisk forskning på selvvurdering i kroppsøvings- og idrettssammenheng.

(22)

21 4.1.3. Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er noe som oppstår i en variasjon av former og kontekster og er derfor en komplisert variabel i seg selv. Fysisk aktivitet har mange ulike definisjoner. I denne rapporten velger vi å benytte oss av Caspersen sin definisjon: Any bodily movement produced by skeletal muscles that result in energy expenditure(Caspersen m.fl. 1985, s.125).

Barn og unges fysiske aktivitet har vært høy og stabil de siste 20 årene (WHO 2005). Også levekårsundersøkelsen (2004 og 2007) og 9-15-årsunderøskelsen (Helsedirektoratet 2008 og Kolle 2009) kan vise til lignende funn.

Mennesker er fysisk aktive store deler av døgnet. Men det er variasjoner som må vurderes, da i forhold til dens innhold, varighet, hyppighet og intensitet.

I rapporten har vi begrenset oss til å presentere fysisk aktivitet på fritiden (selvrapportert) og fysisk aktivitetsnivå på trening (aktivitetsmåling). Disse vil bli presentert på alle tre nivåene.

Tabell 4: Fysisk aktivitet på fritiden.

Gjennomsnitt Standardavvik N

Fysisk aktivitet på fritiden² 5.4 0.78 211

Barn og unge som deltar i den organiserte idretten er veldig aktiv på fritiden. I gjennomsnitt driver de i overkant av 4-6 timer i uken utenom skoletid, med idrett/sport eller fysisk aktivitet så mye at de blir andpustne/svette.

Tabell 5: Fysisk aktivitetsnivå på trening.

Gjennomsnitt Standardavvik N Fysisk aktivitetsnivå på trening³ 2882.1 728.90 224 Barn og unge er aktive på trening, hvor det gjennomsnittlige aktivitetsnivå er i underkant av 3000 tellinger i minuttet (t/min), som er godt over terskelen for moderat intensitet (2000 t/min<). Det er en betydelig variasjon mellom utøverne i gruppen.

En nærmere analyse av utøvernes aktivitetsdata viser at treningen i gjennomsnitt består av 64 % med moderat intensitet eller hardere. Den med lavest registrering hadde 8.2 % og den med høyest registrening hadde 91.8 %.

2 Variabelen ”fysisk aktivitet i fritiden”: ”Utenom skoletida: Hvor mange klokketimer i uka driver du med idrett eller fysisk aktivitet så mye at du bli andpusten/svett?”. Skalaen går fra ”ingen timer” til ”7 timer eller mer”

3 Variabelen ”Fysisk aktivitetsnivå på trening” er et resultat fra aktivitetsmåleren. Vi presenterer ”tellinger i minuttet (t/min.), som gir en beskrivelse av det gjennomsnittlige fysiske aktivitetsnivået for hele gruppen.

(23)

22 4.1.4. Fysisk aktivitet, kjønn og alder

I en større kartleggingsundersøkelse, som vi videre refererer til som 9-15-årsundersøkelsen, viser at guttene registrerer høyere fysisk aktivitet enn jentene, og at den fysiske aktiviteten går noe ned i overgangen fra å være barn til tenåring (Helsedirektoratet 2008). Dette blir støttet av flere undersøkelser (Klasson-Heggebø mfl., 2003, Riddoch mfl., 2004, Riddoch mfl., 2007, Troiano mfl., 2008, Eiberg mfl., 2005, Dencker mfl, 2006 og Rizzo mfl., 2007, Klasson- Heggebø & Anderssen, 2003, Van Sluijs mfl., 2008).

Aron argumenterer med at denne nedgangen snarere reflekterer en nedgang i antallet aktiviteter de deltar i, enn tid brukt på de ulike aktivitetene (Aron m.fl. 2002).

Tabell 6: Sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kjønn og alder.

Kjønn (N) Alder (N) Fysisk aktivitet i fritiden (N) Fysisk aktivitetsnivå på trening 0.201*

(224) 0.329*

(224) 0.323** (208) Fysisk aktivitet i fritiden 0.029

(211) 0.168*

(211)

* Statistisk signifikant sammenheng på 0.05-nivå, ** Statistisk signifikant sammenheng på 0.01-nivå.

I vår undersøkelse ser man at aktiviteten vil øke med alderen. Dette er motstridende funn sammenlignet med andre undersøkelser på fysisk aktivitet (Hansen & Breivik 1998, Breivik 1996, Wichstrøm 1995, Ingebrigtsen og Sæther 2006a, Aspvik, Sæther og Ingebrigtsen 2008, Helsedirektoratet 2008). Vår undersøkelse viser også at intensiteten på trening går opp med alderen. Dette er nok et resultat av ulikhetene i barne- og ungdomsidrettens organisering, hvor ungdomsidretten har et større fokus på konkurranse og prestasjon. Det er også en sammenheng mellom intensitet på trening og fysisk aktivitet på fritiden.

Gutter har høyere intensitet på trening enn jentene. Det er derimot ingen signifikant sammenheng mellom kjønn og hvor fysisk aktiv man er på fritiden. I Helsedirektoratets 9-15- års undersøkelse var guttene mer fysisk aktiv enn jentene (Helsedirektoratet 2008, Kolle m.fl. 20009). Her deltok ikke hele utvalget i den organiserte idretten.

Hvor aktiv man er på fritiden har en positiv sammenheng med aktivitetsnivået på trening.

Dette indikerer at jo mer fysisk aktiv man er på fritiden, jo høyere aktivitetsnivå har man på trening. Sammenhengen er statistisk signifikant på 0.01-nivå.

(24)

23

4.2. Avdelingsnivå

Utvalget i undersøkelsen består av tre avdelinger. Her er resultatene fra undersøkelsen fordelt på de tre avdelingene.

Tabell 7: Utøvernes fysisk aktivitet, selvoppfatning og trivsel fordelt på avdelingsnivå.

Spørsmål Gjennomsnitt (standardavvik)

N Avdeling 1 N Avdeling 2 N Avdeling 3 Fysisk aktivitet i fritiden 60 5.5 (0.77) 98 5.3 (0.87) 53 5.5 (0.57) Jeg er flink i idretten 59 5.6 (1.35) 96 5.6 (1.32) 53 5.6 (1.35) Trivsel:

Denne treningen 60 6.3 (1.08) 95 5.9 (1.18) 53 6.0 (1.22) På trening generelt 60 6.5 (0.68) 94 6.1 (1.03) 52 6.2 (0.89) Idrettskonkurranse 60 6.6 (0.67) 93 6.4 (0.92) 52 6.4 (0.85) Kroppsøving 59 6.0 (1.05) 93 5.7 (1.53) 50 6.0 (1.15) Trening egen hånd 60 6.0 (1.24) 91 5.3 (1.59) 53 5.5 (1.22) Fysisk aktivitetsnivå på trening 73 3081.1

(578.26) 98 2853.0

(805.93) 53 2661.8 (705.08)

Ved å sammenligne de tre avdelingene, ser man at det er svært små variasjoner mellom avdelingene. Hvilken avdeling utøverne tilhører har derfor marginal, om ingen, betydning for de analyserte variablene, som for eksempel utøvernes trivsel og aktivitetsnivå på trening.

4.3. Treningsgruppenivå

For å kunne sammenligne seg med totalutvalget i undersøkelsen eller eventuelt sin egen avdeling, presenterer vi nå resultatene på treningsgruppenivå. I tillegg blir det presentert en kort beskrivelse av treningene med observasjonsdataene, samt to figurer for å illustrere aktivitetsnivået gjennom treningen og mellom utøverne på trening. En slik dokumentasjon av treningene i den norske barne- og ungdomsidretten er unik.

Det er fem treningsgrupper tilknyttet hver av de tre avdelingene. Disse blir presentert med tallkode fra 1 til 15 for å opprettholde anonymiteten.

(25)

24 4.3.1. Treningsgruppe 1

Treningen ble organisert av tre trenere. Varigheten var 1 time og 30 minutter og det var 23 utøvere som deltok (Alle gikk med aktivitetsmåler, 7 svarte på spørreskjema).

Treningen kan deles inn i fem hoveddeler.

Del 1: Oppvarming. Utøverne får en ball hver og skal føre denne i en løype med ulike oppgaver. Utøverne deles inn i to grupper og gjennomfører øvelsene på runde (del 2/del 3).

Del 2: Mønsterøvelse med fokus på løp, pasning og timing.

Del 3: To lag konkurrerer om å holde ballen i laget innenfor et gitt område.

Del 4: Mønsterøvelse med fokus på pasning, mottak og konsentrasjon.

Del 5: Utøverne deles inn i fire lag som spiller kamper parallelt.

Treningen varierer noe på intensitet, mye på ferdighet, gjennomførelse og engasjement.

Trenerne er veldig ulik i sin kommunikasjon (hard/mild). Mye prat og god stemning gjennom treningen.

Tabell 8: Treningsgruppe 1; utøvernes trivsel, fysiske aktivitet på fritiden og selvvurdering.

Spørsmål Gjennomsnitt* Standardavvik N

Fysisk aktivitet, timer i uken* 5.1 0.38 7

Trivsel:

*Se vedlegg for nærmere beskrivelse av spørsmålsformulering og variablenes skala Utøverne plasserer seg i overkant av verdien fem (5.1) på spørsmål om fysisk aktivitet en vanlig uke utenom skoletid – dette tilsvarer 4 til 6 timer i uken.

På spørsmål om utøverne synes de selv er flinke i idretten får gruppen et gjennomsnitt på 6.6 (+/- 0.54), som tyder på høy spesifikk selvvurdering.

Utøverne trivdes svært godt på den observerte treningen (6.7), noe de også gjør på trening generelt (6.7). De ser ut til å trives best i idrettskonkurranser og minst i kroppsøvingstimene.

(26)

25

Aktivitetsnivået er desidert høyest innledningvis i treningen (oppvarmingen). Deretter varierer intensiteten innenfor moderat intensitet (2000-3000 t/min).

Figur 1: Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå gjennom treningen for treningsgruppe 1 Gjennomsnittet for gruppen er 2871 tellinger pr. min. som ligger godt over grensen for moderat intensitet (2000 t/min). Tre utøvere bemerker seg med relativt høy intensitet sammenlignet med resten av gruppen.

Figur 2: Treningsgruppe 1; utøvernes gjennomsnittlige fysiske aktivitetsnivå på trening.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

Tellinger pr. minutt

Utøvere

Utøvernes fysiske aktivitetsnivå på trening

(27)

Treningens varighet var 1 time og 30 minutter og ble gjennomført på en halv fotballbane.

Det var i underkant av 20 utøvere på treningen. Treningen ble organisert av en` trener.

Treningen bestod hovedsakelig av tre deler:

Del 1: Oppvarming. Oppvarmingen var en øvelse hvor halvparten av utøverne skulle danne en stor sirkel, mens resterende skulle oppholde seg i midten. De som dannet sirkelen skulle levere ball til møtende utøver som igjen skulle levere den tilbake, ved ulike mottaks- og pasningsøvelser.

Del 2: Pasnings- og avslutningsøvelse. En vanlig mønsterøvelse, hvor man har i oppgave å slå pasning; gå på løp; få den tilbake; avslutte.

Del 3: Spill. Treningen ble avsluttet med en lengre spilløkt. To lag, store mål og kort bane.

Hele treningen hadde relativt høy intensitet. Det var liten variasjon mellom utøverne. Både med tanke på intensitet, engasjement og gjennomførelse. Treningen hadde høyest intensitet under oppvarmingen, mens engasjementet (verbalt og kroppslig) var størst under spillingen.

Tabell 9: Treningsgruppe 2; utøvernes trivsel, fysiske aktivitet på fritiden og selvvurdering

Trivsel:

*Se vedlegg for nærmere beskrivelse av spørsmålsformulering og variablenes skala

Utøverne plasserer på verdien fem (5.1) på spørsmål om fysisk aktivitet en vanlig uke utenom skoletid – dette tilsvarer 4 til 6 timer i uken. Det er stor variasjon i gruppen (1.23).

Utøverne trivdes svært godt på den observerte treningen (6.4), noe de også gjør på trening generelt (6.8). De ser ut til å trives minst i kroppsøvingstimen - men også der er trivselen høy.

(28)

27

Aktivitetsnivået var høyest under oppvarmingsøvelsen og under spill avslutningsvis. Lavest intensitet var det under pasnings- og avslutningsøvelsen - øvelser hvor man må vente på tur.

Figur 3:Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå gjennom treningen for treningsgruppe 2.

Det gjennomsnittelige aktivitetsnivået for gruppen var 3170 tellinger pr. min. Det var liten variasjon mellom utøverne, hvor alle lå over grensen for moderat fysisk aktivitet (2000 tellinger pr. min.).

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Telling pr. min.

Utøver

Utøvernes fysiske aktivitetsnivå på trening

(29)

På treningen deltok tre trenere og femten utøvere. Treningens varighet var ca. 1 time.

Treningen kan deles inn i fire hoveddeler.

Del 1: Egenorganisert oppvarming hvor utøverne jogger/løper.

Del 2: Ulike mønsterøvelser med fokus på pasning, avslutning, løp og timing.

Del 3: En gruppe deles inn i to lag og spiller på liten bane med mål, mens en annen gruppe deles inn i to lag med oppgave om å holde ballen i laget. Rullerer etter ca. 15 minutter.

Del 5: Utøverne deles inn i to lag som spiller kamp på liten bane.

Unntatt keeper er intensitetsnivået relativt høyt, med liten variasjon. Det er større variasjon mellom utøverne på ferdighetsnivå og gjennomførelse. Mye prat og latter, spesielt innledningsvis i økten. Ingen sammenheng mellom ferdighetsnivå, intensitet og ballberøring.

Trivsel:

Utøverne plasserer seg i underkant av verdien seks (5.7) på spørsmål om fysisk aktivitet en vanlig uke utenom skoletid – dette tilsvarer 4 til 6 timer i uken. Det er liten variasjon i gruppen (0.49).

På spørsmål om utøverne synes de selv er flinke i idretten får gruppen et gjennomsnitt på 4.7. Dette tilsvarer en relativt høy spesifikk selvvurdering, men med stor variasjon i gruppen.

Utøverne trivdes godt på den observerte treningen , noe de også gjør på trening generelt.

Utover en generell høy trivsel, trives de best i idrettskonkurranser og minst i kroppsøvingen.

(30)

29

Det er en relativt høy intensitet gjennom treningen. Øktene ser ut til å øke marginalt i intensitet utover treningen.

Figur 5: Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå gjennom treningen for treningsgruppe 3.

Det gjennomsnittlige fysiske aktivitetsnivået for gruppen var 2952.7 tellinger pr. min.

Bortsett fra en utøver (keeperen) hadde alle et gjennomsnitt som lå over grensen for moderat intensitet.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

Tellinger pr. min.

Utøvere

Utøvernes fysiske aktivitetsnivå på trening

(31)

Treningen varte i 1 time og 30 minutter. Det var i underkant av tyve utøvere og en` trener tilstede. Det ble samlet inn data på alle som var tilstede.

Treningen kan deles inn i tre hoveddeler.

Del 1: Oppvarming. Ulike mottaks- og pasningsøvelser ble gjennomført i stor sirkel.

Engasjementet og prestasjonene var varierende. Mye prat og latter tydet på høy trivsel.

Del 2: Ulike mønsterøvelser, som inkluderte løp og passninger, teknikk og timing. Varierende intensitet, prestasjon og engasjement. Det ble en del venting på tur, noe som reduserte intensiteten. På den andre siden skapte ventingen rom for relasjonell handling utøverne mellom.

Del 3: Spill på liten bane. Treneren delte gruppen inn i to lag og spilte på en kort bane med store mål. Målsettingen var høy intensitet. Det var liten variasjon mellom utøverne på intensitet. Derimot større på prestasjon og engasjement.

Intensiteten varierte nokså mye over tid, hvor den var høyest innledningsvis – i forbindelse med oppvarmingsøvelsene. Mellom utøverne var det derimot lite variasjon. Dette illustreres i figur 1 og 2 på neste side.

Trivsel:

Utøverne plasserer seg oppunder verdien seks (5.9) på spørsmål om fysisk aktivitet en vanlig uke utenom skoletid – dette tilsvarer 4-6 timer eller mer i uken. Liten variasjon i gruppen.

Utøverne trivdes svært godt på den observerte treningen, noe de også gjør på trening generelt (6.3 og 6.5). Variasjonen var relativt stor med et avvik på 1.64.

(32)

31

Intensiteten var høyest under oppvarmingsøvelsen. Under mønsterøvelsene gikk den noe ned (venting på tur og innspill fra trener). Intensiteten gikk opp under spilløvelsen.

Det var høy intensitet på treningen, hvor gjennomsnittet for gruppen var 3786 tellinger pr.

min. Alle utøverne lå godt over grensen for moderat intensitet. Nokså liten variasjon i gruppen.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

21:02 21:07 21:12 21:17 21:22 21:27 21:32 21:37 21:42 21:47 21:52 21:57 22:02 22:07 22:12 22:17 22:22 22:27 22:32

Tellinger pr. min.

Tid

Fysisk aktivitetsnivå gjennom treningen

(33)

Treningen ble organisert av to trenere og varte i ca. 1 time. Åtte utøvere deltok på treningen.

Treningen kan deles inn i fire hoveddeler.

Del1: Oppvarming. To og to gikk sammen med fokus på pasning – mottak øvelser.

Del2: Utøverne ble delt inn i grupper, fem mot fem. Oppgaven var å holde ballen i laget.

Del3: Avslutninger. Ulike avslutninger, med og uten pasninger fra trener.

Del4: Spill. Utøverne ble delt inn i to lag som spilte på liten bane (få utøvere).

Intensiteten var relativ høy og det var liten variasjon i intensiteten mellom utøverne. Det var mye prat og latter gjennom økta, spesielt da man ventet på tur. Det er stor variasjon i gjennomførelse og ferdighetsnivå. Ingen sammenheng mellom ferdighet og ballberøring.

Trivsel:

Utøverne plasserer seg i overkant av verdien fem (5.1) på spørsmål om fysisk aktivitet en vanlig uke utenom skoletid – dette tilsvarer 4 til 6 timer i uken. Det er liten variasjon i gruppen (0.64).

På spørsmål om utøverne synes de selv er flinke i idretten får gruppen et gjennomsnitt på 5.3. Dette tilsvarer en relativt høy spesifikk selvvurdering, men med stor variasjon i gruppen.

Utøverne trives godt på trening. Utover en generell høy trivsel, trives de dårligst i kroppsøving og ved trening på egen hånd. Her er det stor variasjon i gruppen.

(34)

33

Intensiteten var nokså høy under oppvarmingen (to og to). Den var høyest under del 2 (holde ballen i laget) og lavest under avslutningsøvelsene (del 3). Intensiteten varierte veldig under spilløvelsen.

Det var liten variasjon mellom utøvernes intensitet på trening, som i snitt lå i overkant av moderat intensitet (2505.8 t/min. >2000 t/min.).

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

1 2 3 4 5 6 7 8

Tellinger pr. min.

Utøver

Utøvernes fysiske aktivitetsnivå på trening

(35)

På treningen var det 20 utøvere. 12 brukte aktivitetsmåler (ikke alle hadde samtykke). Det var to trenere som organiserte økta, som varte i en` time.

Treningen kan man dele inn i 4 hoveddeler.

Del 1: Oppvarming. Utøverne ble delt i to lag. Oppgaven var å holde ballen i laget (lek).

Del 2: Varierte øvelser som spensthopp, pushups, situps osv

Del 3: Utøverne ble delt inn i to grupper som skulle stille seg i to ringer. Oppgaven hadde fokus på pasning, mottak og konsentrasjon.

Del 4: Øvelse med fokus på forsvar/angrep. Avsluttet med spill på hel bane.

Det ble mange øvelser på kort tid. Det var høyt engasjement og mye prat gjennom hele treningen. Flere utøvere slet med å forstå noen øvelser, som skapte urolighet og passivitet i gruppen. Det var variasjon i intensitet, ballberøring, gjennomførelse og ferdighet.

Trivsel:

*Se vedlegg for nærmere beskrivelse av spørsmålsformulering og variablenes skalaP

På spørsmål om mengden fysisk aktivitet en vanlig uke utenom skoletid, svarer utøverne 4 til 6 timer i uken (liten variasjon i gruppen).

På spørsmål om utøverne synes de selv er flinke i idretten, får gruppen et gjennomsnitt på 6.3. Dette tilsvarer en høy spesifikk selvvurdering i gruppen. Variasjonen er stor (+-1.23).

Utøverne trives godt på trening. Utover en generell høy trivsel, trives de best i idrettskonkurranser, mens de trives dårligst når de trener på egen hånd og i kroppsøving.

Her er også variasjonen størst. (+-1.08 og +-1.30).

(36)

35

Oppvarmingsøvelsene innledningsvis (del 1 og del 2), skapte høy intensitet i gruppen. Den høye registreringen er et resultat av at alle gjennomførte spensthopp. Den lave intensiteten er del 3, hvor utøverne slet med å forstå øvelsen. Intensiteten i del 4 var relativt høy, men varierte mye.

Det var liten variasjon i intensiteten mellom utøverne. Gjennomsnittet for gruppen: 2666.2 t/min.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

17:01 17:06 17:11 17:16 17:21 17:26 17:31 17:36 17:41 17:46 17:51 17:56 18:01

Tellinger pr. min.

Tid

Fysisk aktivitetsnivå gjennom treningen

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Tellinger pr. min.

Utøver

Utøvernes fysiske aktivitetsnivå på trening

(37)

Det var tretti utøvere på treningen. En` trener organiserte økten, som varte i ca. 2 timer.

Noen kom sent grunnet skole. Sytten brukte aktivitetsmåler.

Treningen kan deles opp i tre hoveddeler:

Del 1: Oppvarming. Det ble delt opp i to lag, som hadde i oppgave å holde ballen i laget.

Deretter ble utøverne delt inn i to og to, hvor de gjennomførte ulike pasningsøvelser.

Del 2: Mønsterøvelse med fokus på løp, pasning og timing. Deretter overganger og avslutning.

Del 3: Spill, med fokus på overgang.

En så stor gruppe som tretti utøvere gjorde at det ble en del venting. Det var også stor variasjon i engasjementet, intensiteten og gjennomførelsen til utøverne.

Under observasjonen merket man seg også en sammenheng mellom ferdighetsnivå og ballinnehav - de med tilsynelatende gode ferdigheter hadde et mye større ballinnehav.

Trivsel:

Utøverne plasserer seg i underkant av verdien seks (5.8) på spørsmål om fysisk aktivitet en vanlig uke utenom skoletid – dette tilsvarer 4 til 6 timer i uken (liten variasjon i gruppen).

På spørsmål om utøverne synes de selv er flinke i idretten får gruppen et gjennomsnitt på 5.6. Dette tilsvarer en relativt høy spesifikk selvvurdering.

Utøverne trives godt på trening. Utover en generell høy trivsel, trives de dårligst i kroppsøving og ved trening på egen hånd. Her er det stor variasjon i gruppen, inkludert den observerte treningen.

(38)

37

Treningen hadde høyest intensitet i første halvdel, inkludert del 1 – del 3. Her var også intensiteten bolklagt, med tydelige pauser innimellom høy intensitet. Intensiteten ved del 4 (spill) ble preget av plassmangel – der noen til enhver tid måtte sitte på benken.

Intensiteten varierte mye mellom utøverne. Gjennomsnittet for gruppen var 2349, mens den med lavest og høyest intensitet, hadde henholdsvis 1397 og 3983 tellinger pr. min.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

16:00 16:05 16:10 16:15 16:20 16:25 16:30 16:35 16:40 16:45 16:50 16:55 17:00 17:05 17:10 17:15 17:20 17:25 17:30 17:35 17:40 17:45 17:50 17:55 18:00

Tellinger pr. min.

Tid

Fysisk aktivitetsnivå gjennom treningen

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Tellinger pr. min.

Utøver

Utøvernes fysiske aktivitetsnivå på trening

(39)

Treningen ble organisert av en` trener og varte i 1 time og 30 minutter. Tretten utøvere deltok på treningen (en utøver ønsket ikke å bruke aktivitetsmåler).

Treningen kan deles inn i hovedsakelig tre deler.

Del1: Oppvarming. To og to stilte seg ovenfor hverandre på tvers av en håndballbane og passet til hverandre. Utøverne gikk så sammen fire og fire. En i midten mens de tre andre plasserte seg rundt. Den i midten prøvde å fange pasningene utøverne imellom.

Del2: Utøverne stilte seg opp i en stor firkant. Oppgaven er løp og pasning, med fokus på timing. Øvelsen stykkes opp med styrkeøvelser. Øvelsen skapte noe venting, som igjen skapte rom for samtaler utøverne imellom. Ved feil måtte utøverne gjennomføre styrkeøvelser.

Del3: Avslutninger. Fokus på avslutningene og på keeper. Avsluttet med spill på stor bane.

Det er nokså stor variasjon på intensitet, engasjement og gjennomførelse på treningen.

Treneren må bryte av noen ganger, men totalt sett god stemning.

Trivsel:

Utøverne plasserer seg i overkant av verdien fem (5.2) på spørsmål om fysisk aktivitet en vanlig uke utenom skoletid, som tilsvarer 4 til 6 timer i uken (liten variasjon i gruppen).

På spørsmål om utøverne synes de selv er flinke i idretten, får gruppen et gjennomsnitt på 4.5. Dette er en relativt lav besvarelse i dette utvalget. Variasjonen er stor (+-1.78).

Utøverne trives godt på trening. Utover en generell høy trivsel, trives de best i kroppsøving, mens de trives dårligst når de trener på egen hånd. Det er størst variasjon for trivsel når man trener for egen hånd, deretter for trening generelt (+-1.71 og +-1.12).

(40)

39

Under oppvarmingen (del 1) er intensiteten lav. I del 2 går intensiteten opp – til tider svært høy. I del 3 varierer intensiteten mye mer. Avslutningsvis er intensiteten relativt stabil og høy (spill).

Gjennomsnittsintensiteten for gruppen er: 2386 t/min. Det er variasjon mellom utøverne.

Fem utøvere har intensitet under 2000, fire utøvere ligger mellom 2-3000 og to er over 3000.

(41)

Det var fjorten utøvere på trening. En` trener hadde ansvaret for treningen, som varte i 1 time og 30 minutter.

Treningen kan deles inn i fem hoveddeler.

Del 1: Oppvarming. To og to med ball gjennomfører ulike pasningsøvelser.

Del 2: Avslutning på keeper, inkludert avslutninger fra kant.

Del 3: Mønsterøvelse med fokus på overganger.

Del 4: Mønsterøvelse med fokus på forsvar/angrep.

Del 5: Spill på hel bane.

Det var en relativ høy intensitet treningen gjennom. Det var stor variasjon mellom utøverne, både med tanke på intensitet, engasjement og gjennomførelse. På noen øvelser blir det en del venting, som igjen skaper mye prat utøverne imellom. Det var en sammenheng mellom ballberøring og ferdighetsnivå. De med høy ferdighet hadde ballen oftere under spill.

Trivsel:

Utøverne plasserer seg i overkant av verdien fem (5.4) på spørsmål om fysisk aktivitet en vanlig uke utenom skoletid, som tilsvarer 4 til 6 timer i uken (nokså stor variasjon i gruppen).

På spørsmål om utøverne synes de selv er flinke i idretten, får gruppen et gjennomsnitt på 5.6. Dette tilsvarer en høy spesifikk selvvurdering i gruppen. Standardavviket er på 0.90.

Utøverne trives godt på trening. Utover en generell høy trivsel, trives de best i idrettskonkurranser, mens de trives dårligst på den observerte treningen. Her er det stor variasjon i gruppen (standardavvik: 1.17).

(42)

41

Etter kort informasjon fra treneren starter økten med veldig høy intensitet (del 1 og del 2).

Intensiteten går ned under del 3 og del 4, men er fortsatt høy. Del 5 med spill har to høye intensitetsbolker.

Det var høy intensitet på treningen. Gjennomsnittet for gruppen er: 3510 t/min. Variasjonen mellom alle utøverne var høy. Mellom laveste (2464 t/min.) og høyeste intensitet (4370 t/min.) var det ca. 2000 t/min i forskjell.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

19:32 19:37 19:42 19:47 19:52 19:57 20:02 20:07 20:12 20:17 20:22 20:27 20:32 20:37 20:42 20:47 20:52

Tellinger pr. min.

Tid

Fysisk aktivitetsnivå gjennom treningen

(43)

42 4.3.10. Treningsgruppe 10

Treningen varte i en time og ble organisert av en` trener. Femten utøvere deltok på treningen (3 utøvere ble ikke tatt med i analysen grunnet utvalgskriteriene på alder).

Treningen bestod av fire hoveddeler.

Del 1: Som oppvarming ble det gjennomført ”stiv heks”, deretter delt inn i to lag, hvor man skulle holde ballen i laget.

Del 2: Det ble gjennomført en mønsterøvelse med varierte løp og pasninger.

Del 3: Avslutningsøvelse på keeper; to grupper (to keepere) og to mål.

Del 4: Spill. Treningen ble avsluttet med spill på hel bane.

Det var relativ høy intensitet på treningen, men med en stor variasjon mellom utøverne. Det var mindre variasjon på ferdighet og gjennomførelse. Engasjementet virket høyt hos alle. Det var mye prat gjennom hele økta - god stemning utøverne i mellom.

Trivsel:

Utøverne plasserer seg underkant av verdien seks (5.8) på spørsmål om fysisk aktivitet en vanlig uke utenom skoletid, som tilsvarer 4 til 6 timer i uken (liten variasjon i gruppen).

På spørsmål om utøverne synes de selv er flinke i idretten, får gruppen et gjennomsnitt på 5.8. Dette tilsvarer en høy spesifikk selvvurdering i gruppen. Variasjonen er på +-0.87.

Utøverne trives godt på trening. Utover en generell høy trivsel, trives de best i idrettskonkurranser, mens de trives dårligst når de trener på egen hånd og i kroppsøving.

Størst variasjon på trivsel for den observerte treningen og i kroppsøving (+-1.36 og +-1.29).

(44)

43

Intensiteten var veldig høy under leken ”stiv heks”. Intensitet gikk ned under neste øvelse, men var fortsatt høy. Unntatt de innlagte pausene var det høy intensitet også under del 2 – del 4.

Bortsett fra utøver 1 og 2, som i dette tilfellet er keepere, var det nokså liten variasjon mellom utøvernes intensitet. Intensiteten var høy. Snittet for gruppen var: 3376 t/min.

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Tellinger pr. min.

Utøver