INNHOLD - CONTENTS

Ulgitt av Fiskeridlreklpiren 66. ARGANG Nr. 22

-

^{Uke 45}

-

¹⁹⁸⁰

Utgls hver 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Redaklf~r:

Sigbjsrn Lomelae Kontorsjef

Redaksjon:

Gunnar Christensen, (redsekr.) Vidar HØviskeland

K a r i Ustervold Tolt

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00

Trykk: A.s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av ibonnementsbeiepet p& postgiro- konto 5 05 28 57, p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

kbonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 90.00 pr. &r. Denne pris gjelder ogsa for Danmark, Finland, Island og Sverige. Øvrige Aland kr. 110.00 pr. kr.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

rekstsider:

111 kr. 800 114 kr. 225 112 kr. 400 116 kr. 150 113 kr. 300 118 kr. 125 Jmsiagets 4. side (113 s.) kr. 400.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG vIÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 0015-3133

INNHOLD - ^CONTENTS

Fiskerlavtalen mellom Norge og Sovjet

The Fishing-agreement: Norway-USSR

687

Nor-Fishing -80

Ressursoversikten 1980

Marine resources - yearly report from the

Marine Research institute

691

Sild

Herring 692

Ssi

Saithe 696

Torsk

Cod 700

0yepBlltobis

Norway pout/Sandeei 701

Bpir man selge eller kondemnere en IiskebBt?

Seli or condemn Norwegian fishing-vesseis

-

from a tax-point of view?

703

Stalens ErnærlngsrBd med konferanse I Haugesund;

Hvordan ske Ilskeforbruket 7

HOW to increase the consumption of fishproducts?

707

V-hjelp 111 Egypl; Norsk hjelp l i 1 ulvikllng av fisket I Aswandammen

Norwegian developing-aid to Egypt

71 0

Budsjeltnemnda for Ilskerlnæringen;

Driftsresultater for hdiArsdrevne 25-39 fots liskefarlsyer 1979

The Budget for fishing vesseis 25-39 feet. in 1979

71 3

Forseksfiske med garn I Nordsjpien

survey in the North Sea

71 8

Økning i antall infeksjoner og intoksikasjoner fra næringsmidler verden over

World wide spread increase in infections on fond

71 9

-

Stortingsdeballen om liskeoppaisnæringa

The pariiament-debat about Fishfarming

720

Reglslrering av agnsk]ellfelt i Nordland og Troms The shell-fields on ths coastiine of Nordland and Troms

record this summer

723

Stallstikk

Statistics

734

Redaksjonens deadline for Fiskets Gang nr. 2211980 er:

5. november l980

Forsideloto Gunnar Christensen

FISKERIAVTALEN MELLOM NORGE OG SOVJET

Den blandede norsk-sovjetiske fiskerikom- spedisjonssjef i Fiskeridepartementet, og K.

misjons 9. sesjon mette i Oslo i perioden 27. Raasok, underdirekter i Fiskerideparte- oktober til ferste november i år. mentet.

Fra Sovjet mgtte b1.a. V. K. Zilanov, sted- På metet utvekslet partene oppgaver over fortredende sjef i styret for utenlandske for- omfanget av partenes fiske og fangst i Ba- bindelser og generalleveringer i USSR's rentshavet og Norskehavet i 1979 og hittil i

fiskeministerium.. 1980.

Fra Norge mette G. H. Gundersen, Ek-

Regulering av fisket etter torsk og hyse.

Totalkvoter for norsk-arktisk torsk og hyse

Partene utvekslet synspunkter på bestandssituasjonen for norsk-ark- tisk torskog hyse.

På bakgrunn av forskernes anbe- falinger menerpartene atdet for 1981 bør fastsettes en totalkvote (TAC) for arktisk torsk på 260 000 tonn pluss 40 000 tonn murmansk-torsk og 40 000 tonn norsk kysttorsk.

Med hensyn til hyse i Barentshavet mener partene at det for 1981 bør fastsettes en totalkvote (TAC) på 110 000 tonn.

Fordeling av totalkvotene Totalkvoten for norsk-arktisk torsk skal fordeles med 112 500 tonn pluss 40 000 tonn kysttorsk til Norge og 112 500 tonn pluss 40 000 tonn murmansk-torsk til USSR. Partene ble enige om en total kvote til tred- jeland for norsk-arktisk torsk i 1981 på 35 000 tonn. hvorav 5 000 tonn forutsettes tatt i Svalbardområdet. og 30 000 tonn samlet i den norske og sovjetiskesone.

Totalkvoten for norsk-arktisk hyse skal fordeles med 50000 tonn til Norge og 50 000 tonn til USSR. Par- tene var enige om en total kvote til tredjeland for norsk-arktisk hyse på 10 000 tonn. Frasovjetisksidevilman for 1981 tildele 15 000 tonn av den sovjetiske kvoten til Norge.

Fordelingen av kvotene på redskap er et nasjnalt spørsmål: Fisket i 1981 med garn, line og håndredskap kan fortsette etter at kvoten er oppfisket.

Norges representanter informerte om at det allerede fra begynnelsen av året vil bli fastsatt en trålkvotesom vil bli fordelt ut over året.

Partene ble videre enige om de gjensidige kvoter i 1981 for norsk arktisk torsk og hyse i Norges øko- nomiske sone og i de havområder i Barentshavet som støter opp til USSR's kyst sliksom vist i tabell 1.

Med basis i de avtalte totalkvoter for tredjeland i 1981 ble partene enige om kvoter for tredjelands fiske av norsk-arktisk torsk og hyse i det tilstøtende område i Barentshavet samt i Norges økonomiske sone og i de havområder som støter opp til USSR's kyst i Barentshavet. sliksom gjeqgitt i tabell 2.

Partene er enige om å notifisere hverandre om de kvoter på fellesbe- standene som tildeles tredjeland.

Andre reguleringer av fisket etter torsk og hyse

a) Partene bie enige om at de innen rammen av Den blandede norsk- sovjetiske fiskerikommisjon vil fortsette arbeidet for ytterligere å perfeksjonere de langsiktige re- guleringstiltak for torske- og hy- sefisket i Barentshavet, innbefat- tet reguleringstiltak ved hjelp av økning av maskestørrelsen i trål- og andre garnredskaper samt til- takvedrørende krokredskaper.

Partenevil samarbeide om fort- satte selektivitetsforsøk. Resulta- tene av disse undersøkelser skal forelige i god tid før neste møte i Den blandede kommisjon.

b) Fra 1. januar 1981 fastsettes minste maskevidde ved fiske etter bunnfisk til de mål som er angitt nedenfor alt etter garnmateriale:

Hamp, bomull, polyester og

polyamid 125 mm

Annet garnfiske 135 mm Når det gjelder økningen av minstemåiene for torsk og hyse, vil havforskningsinstituttene i de to land ta kontakt for å utarbeide felles forslag.

d) I tilfelle det i et fangstområde er mer enn 15% torsk og hyse under det fastsatte minstemål i fangs- ten, tfeffer hverav partenevedtak, på grunnlag av forskningsdata, om lukking av vedkommende om- råde og underetter den annen part, så vidt mulig, innen 15 dager før lukking.

e) Pelagisk trålfangst av torsk og hyse i 1981 kan bare skje på for- søksbasis.

f) Den norske part opplyste at en fra norsk side vil treffe reguleringstil- tak for å begrense fisket med garn, line og håndsnøre.

g) I gyteperioden vil den norske part iverksette tiltak for å forbedre gyteforholdene.

Regulering av fisket etter lodde

Totalkvote

På møtet ble det lagt fram en oversikt over vinter- og sommerloddefisket og drøftet tiltak anbefalt av 8. sesjon samt anbefalingene i rapporten fra den sovjetisk-norske arbeidsgrup- pe for lodde som møtte i Hammerfest i tiden 6.-8. oktober 1980.

Med basis i forskernes vurdering som er framlagt i den nevnte rapport, kan totalkvoten (TAC) for lodde i 1981 F.G. nr.22. uke45,1980

687

fastsettes til 1,9 millioner tonn. Herav anbefales tatt i vintersesogen 1.200 tusen tonn og i sommer- og høstse- songen 700 tusen tonn.

Fordeling

av

loddekvoten Partene ble enigeomat vinteren 1981 skal Sovjetunionen fiske et lodde- kvantum inntil 480 tusen tonn og Norge inntil 720 tusen tonn.

Forsommer-og høstfisket 1981 ble partene enige om at USSR kan fiske inntil 280 tusen tonn lodde og Norge inntil 420 tusen tonn.

Partenes gjensidige fangst i hver- andres soner vil i 1981 bli begrenset til et kvantum på 500 tusen tonn. i tilfelle det blir nødvendig å øke dette kvantum i hverandres soner, ble par- tene eniae om å konsultere hver- andre omdette..

D e t var eniahet om at hver av par- tene kan tildele tredjeland inntil 15.000 tonn lodde av sine nasjonale kvoter. I tilfelle en slik tildeling fore- tas vil partene informere hverandre.

Dersom en part ikke tar ut sin kvote under sommer- og høstfisket, kan restkvoten med fradrag for naturlig dedelighet overføres til det etterfelg- endevinterfiske og sommer- og høst- fiske. Den paitsomsåledesikketarut sin kvote, skal gi den annen pari rett til å fiske restkvoten. Partene skal meddele hverandre resultatet av se- songens fangst snarest mulig etter utløpet av denne.

Andre reguleringer av loddefisket

Partene bekreftet at det var nødven- dig å regulere loddefisket i 1981 ved hjelpaven fredningstid fra 1. mai-15.

august. Med hensyn til bifangst av ungfisk under 11 cm var partene enige om å begrense den til 10% av antall individer.

Under utevelse av loddefisket skal maskevidden i tralposen og snurpe- not ikkevære mindreenn 16 mm.

Regulering av fisket etter reke.

Forskere frade to land skal møte for å drøfte behovet for reguleringstiltak i rekefisket. Sovjet opplyste at Norge kan fiske en kvote på 2 000 tonn reker i 1981 i de havområder som støter opp til USSR's kyst.

?

Tabell 1.

1

Kvoter i 1981 for gjensidig fangst av torsk og hyse for Norge og USSA l områder i Barentshavet som støter opp til fastlandskysten. Disse kvoter

gjelder ikke for et tilstøtende område for en felles fiskeriregulering.

11000 tonn Fiskeslag

...

^{Torsk Hyse}

Omrider

...

Norges kvoter i USSR's

havområde

...

35.0 10,O

Ialt

I

45,O USSR's kvoter i Norges

økonomiskesone

...

80.0 15,O 95,O

Tabell 2

Fordeling av kvoter for torsk og hyse til tredjeland i 1981 i områder i Barentshavet som støter opp til fastlandskysten.

I 1 000 tonn Fiskeslag I USSR's I Norges Herav idet til- l alt

hav- økonom- støtendeområde områder iske sone

Norge Sovjet- unionen Torsk

...

12,O 18,O 4,O 4,O 30,O Hyse

...

4,O 6,O 0.8 0.8 10.0

Kvoter for andre fiskeslag

Partene var enige om at beskatning av fiskebestander som ikke er kvote- regulert, kun kan skje som bifangst ved fiske av kvoteregulerte fiskeslag.

Blåkveite

Den norske part opplyste at etter an- befaling fra ICES'fiskeriregulerings- komite og norske havforskere vil det største tillatte fangstkvantum bl&

kveite bli redusert for 1981. Sovjet kan i 1981 fiske 2000 tonn blåkveite i torskefisket.

Uer

Med hensyn til uer opplyste den norske part at etter anbefaling fra ICES' fiskerireguleringskomite og norske havforskere kan det største tillatte fangskvantum av uer (Sebas- tes mentella og Sebastes marinus) utgjøre tilsammen 89 000fonn i 1981.

Av dette kvantum kan et direkte fisk- etter Sebastus mentella utgjøre 70000 tonn som kan fiskes i ICES underområde Ilb og den del av ICES underområde Ila som ligger nord for 71°15' N og vest for 23"østlig lengde, oa nord for 7130' og vest for 26"

Glig. ^-

Totalkvoten for Sebastes marinus er ~å 19000 tonn kan tas i ECES underomrade I og den del av under- område Ila hvor det ikke er adgang til et direkte fiske etter Sebastes men- tella.

Av den totale uerkvoten vil 71 500 tonn kunne fiskes i den norske øko- nomiske sone, hvorav USSR tildeles en kvote Sebastus mentella på42 000 tonn og 5 000 tonn Sebastes marinus som bifangst i 1981.

Kolmule

De norske representantene opplyste at vi vil tillate et sovjetisk fiske etter kolmule på inntil 150 000 tonn i 1981 i et nærmereavgrensetområde i norsk økonomisksone.

Norge vil innen utgangen av feb- ruar 1981 avklare spørsmålet om en tilleggskvote til Sovjet på inntil 50 000 tonn kolmule.

norsk fangst SV småhval i dette om- rådet uten reguleringstiltak utover de vedtak som treffes i Den internasjo- nale hvalfangstkommisjonen.

akvakultur og atlantisk laks p& neste sesjon i Den blandede fiskerikommi- sjon.

Under utøvelsen av nevnte fiske skal maskevidden i trålposen ikke være mindre enn 40 mm.

Sei i Nordsjnen s0r for 62"N og bifangst

Norske representanter opplyste at Norge ville tillate et sovjetisk fiske på 1 000 tonn sei i norsk sone sør for 62"N i ICES omrhde IV i 1981.

I fisket ettersei vil det i den enkelte fangst kunne tas inntil 10% bifangst at torsk, hyse og hvitting, begrenset til 100 tonn i alt.

Rapportering og lisensiering

Rapporterings- og lisensieringsord- ninger som gjelder for partenes fiske i hverandres soner og håndhevelse av fiskeribestemmelsene ble også drøftet.

Partene var enige om å utveksle de nødvendige opplysninger om lisen- siering av fiske i 1981 i de to lands soner innen 1. desember 1980. Par- tene var videre eniqe om å fortsette

Anvendelse av

spesielle fiskeslag til konsum

Partene ble enige om

i

ta sikte på i løpet av 1981 å foreta en utveksling av spesialister innen området tilvirk- ning av fisk til konsum.

Atlanto-skandisk sild

Småhval samme lisensieringspraksis som

-

i Representantene i kongressen ut-

Norske representanter ga uttrykk for 1980.

vekslet opplysninger om bestandssi- at Norge var interessert i å fortsette tuasjonen for atianto-skandisk sild.

fangsten av småhval i 1981 i de om-

~ k ~ ~ og atlantisk k ~ l

Sovjetiske representanter ga uttrykk

t ~ ~

rhder av Barentshavet som støter ODD

. .

for at det fortsatt var nødvendio med til sovjetunionens kyst. ~ovjetisl<e

laks

et fullt forbud mot sildefiske; Den

representanter stilte seg forståelses- norske part opplysteat Norge etteren

full til anmodningen fra den norske Partene ble enige om at forskere fra samlet vurdering hadde fastsatt en part og gikk med på i 1981 å tillate de to land skal drøfte spørsmål om sildekvote på 10.000 tonn.

NYTT PÅ TRYKK Fiskeriliit eratur

frå Tromsø

Institutt for Fiskerifag har sidan 1976 publisert litteratur frå Instituttet.

Publikasjonane i serien av fiskerilit- teratur er svært forskjellige, alt frå re- sultat frå grunnforskning og popu- lærvitskaplege artiklar til undervis- ningskompendier og studentarbeid.

No kjem Instituttet til å utgi liste over publikasjonane eit par gonger i Aret. Prisen pr. trykksak vil stort sett variere mellom 10,-og 50,- kr.

Loddetrålløyve til

«Knut Aleksu

Willy Karlsen, Brasøy, har fått løyve til å driva trålfiske med mls ..Knut Aieks,,, N-84-HR. Trålløyvet gjeld fiske etter lodde og polar- torsk samt etter kolmule i områda vest av O-meridianen og aust av O-meridianen nord for 62" n.br.

MIS "Knut Aleks., kjennings- bokstavar LNXD, har lengste lengde 23,6 m, er p6 99.87 brt. og er bygd i 1974.

40 cm - ^{ikkje mm}

Som dei fleste sikkertskløna hadde det l siste nummer snike seg inn nokre sYygge feil i artikkelen om selfisket i Nordsben. Det varsj@lvsagt iW<je snakk om 40 mm maksevidde, men om 40 cm minstemål. Og det blir unehfeleg nok0 anna. Eit minstemål p å 40 cm tilsvarar ei maskevidde på 115 mm, medan 35 cm, som er minstemålet i dag, tilsvarar ei maskevidde på

100-105 mm. Vi seier oss leie for denne fellen, som gjorde at delar av artikkelen ikkje gavmeining.

- No har vi høyrt så mykje dårleg nyit i lange tider, at eg er sikker p å at gode nyhende vil vekkja mistanke. (Fish Trader sin kommentator l Fleetwood.)

Nye idear

White Fish Authority har utarbeidd ein rapport om framtida for fiskein- dustrien i Lowestoft. Deira framlegg er delt i åtte punkt. Det mest vidt- gåande av del er danninga av eit samarbeidsorgan mellom leiinga i dei einskildeverksemdene. Meininga er at dette organet skal få fullmakt til å taseg avalle administrativefunk- sjonarfrå fangst til førstesal.

Rapporten inneheld elles framlegg om utbygging av delar av hamna, hermetisering ombordog mekanisert lossing. Også halvautomatisk kvali- tetssortering, sentralisert auksions- system og e i re-organisering av-ved- likehaldet av flåten er føreslege.

Redktar 1 FG, Slgbjern Lomelde bak F~m.GunnarChriS<shm

Fiskeridlrektoratets klaledisk, p& Nord-flshlng'80

NOR-

Hvor mye vet du om fisk?

En av tre tusen svarte rett

Informasjonskontoret ved Piskeridirektoratet arran-

$erte en kvalitetskontroll av f&eprodukter på Nor- Fishihg 80: Her kunne publikum studere et utvalg fiske- produkter i en k j g l e d i i og g i sin mrdering av fiske- produktenes kvalitet. Tre tusen bekende på messen fylte ut og levert inn sine vurderinger av fisken og svarte på de Bvrige spgmmålene som skjemaet til hgyre viser.

Av

de tre tusen var ett svar rett.

Det var Ingrid Eide fra Trondheim som hadde rett svar på samtlige spørsmål og vurderinger. Hun hadde svart slik skjemaet til høyre viser.

Det besvmrligste spersmålet for svarerne var s ~ r s m 8 1 11. Under 15% av svarerne hadde rett svar p& dette Spers- målet inklusive flere av toppene innen fiskerinæringen uten at navn skal nevnes i denne sammenheng.

Det dårlige resultaiet av sparrreskjemaene er i heyeste grad besmerkelsesverdig siden de w m bessikte messen var mennesker tilknyttet fiskerinæringen, og som burde være godt orientert om sin næring.

Nye

tiskeprodukter hver

dag

De fiskeproduktene som lå i kjøledisken til kvalltetsvur- dering ble skiftet ut for hver dag med friske varer. Dette medførteat hver ny dag på messen haddesin facit påden rette kvalitetsbedeimmingen. Dette ble selvfelgelig tatt hensyn til ved rettingen av skjemaene.

Kjsledisken ble

en suksess

På

forhånd hadde informasjonskontoret trykket opp tre tusen skjema til interesserte svarere.

På

fredagen, da to dager gjensto, måtte flere skjema ttykkes opp.

Publikumsinteressen for kjeledisken og konkurransen var stor. Flere av gjestene på messen fulgte oppfordrin- gen og besøkte Fiskarlageis utstilling. Her forsekte flere6 finne svar påspercm6tene skjemaet stilte, ble det fortalt.

690

^{F. G. nr. 22,} uke45.1980

Hvor mye vet du om fisk?

I*.a?adr~*nudu".iLXiwWprprpr.prw*"),.L~L.LL,LIII"II~", ,.I

L s l l * L u i D D ~ ~ ~ ( l i n U L " L W L W ~ ~ m n - ~ t m , , I r Y < Y < X n r - L ~ ~ ~ d " * ~ ~ nQWU1UbteP,-%.t

M * ~ * ~ * ~ ~ U U ' ~ O < ~ * . , ~ ~ . ~ * . * . , ~ ~ ~ ~ , W W , W W * U * U " , " * ~

>1 m-

Y n h a # d M e # M a d . n . .~~~~.w~o~--~~*.~~*.w.dpr)(r)(rsna~

*sN1-...-*T*n <e -,A

* s V ~ w L " I * V n ~ L r * n r I > C -0.4

* s N ~ " r u r s x n p r a * n , L - _ O 1 i J

- 5

i

-J a

*

1 i

1

8

I

L

S a E

e 5

ti

RESSURSOVERSIKTEN 1980

Havforskningsinstituttet har presentert f0r- selve pubiiiasjonen: «Fisken og Havet* som ste del av sin årlige ressursoversikt, som i år fåes ved henvendelse til Havforskningsinsti- fordeles på tre publikasjoner i serien tuttet.

«Fisken og Havets, redigert av Erling De fleste av de ressursene det norske fisket Bratberg. er bassert på, er feilesbestander som vi i Årets ressursoversikt gir dystre utsikter. storre eller mindre grad deler med andre Fglgende artikler er i utdrag og forkortet nasjoner. Det forskningsarbeidet som ligger form en beskrivelse av rapportens syn på til grunn for overvåkningen av bestandene noen viktige fiskeslag. og vurderingen av beskatningstilstanden er

For utfyllende opplysninger henvises til derfor i stor utstrekning internasjonalt.

Norsk Vårgytende sild:

Fangst i 1980 forsinker gjenoppbyggingen.

Sildefiske i Nordsjøen:

Liten tilvekst i gytebestanden

Sildefisket i Skagerak og Kattegat:

Kvoten kan økes?

Sei på Norskekyste nord for 62"N:

Økt press på seiressursene

Sei i Nordsjøen:

Høyere beskatning enn ønskelig

Torsk i Nordsjøen:

Torskebestanden for sterkt beskattet

Industritrålfiske i Nordsjøen etter øyepål og tobis:

Avtalen med EF forlenget

F. G . nr. 22. uke45.1980

691

\

-

R E S S U R S O V E R S I K T E N 8 0

Norsk vårgytende sild.

Fangst i 1980 forsinker gjennoppbyggingen

I ^{Kvoten på} 120.000 li1 norsk vårgytende sild for 1980 vil forsinke gjenoppbyggingen av sildebestanden som nå bare er 10% av gjennomsnittsårsklassen i 1950 årene. Havforsk- I

ningsinstituttet i sainarbeid nied ICES, det iiiterriasjonale liavforskningsrådet advarer derfor mot fiske etter silda.

I

T a b e l l o l . l . Fangst av norsk vårgytende s i l d ( i tonn) t a t t n o r d !

f o r 62 N s i d e n 1972. _.-

l

--p

1 ) B i f a n g s t e r av s m i s i l d Disse Undersøkelsene omfatter de Ar V i n t e r f i s k e t H a s t f i s k e t

i b r i s l i n y f a n y c t e r - stadier av sildas liv som er av betyd- ning for sammenhengen mellom be-

1972

o

9895 3266') stand og beskatning.

73 139 Til tross for stramme reguleringer i

74 906 fisket etter norsk vårgytende sild i

75 53 3372

76 O

Ei

²⁴⁷

1

1970-årene, har oppbygningen av

77 374 11834 gytebestanden etter bestandssam-

78 484 9151 menbruddet I slutten av 1960-årene

79 691 1866 307 gått langsomt. Gytebestanden er der-

1980 877

- ----

for nå så liten at den prodiiserer års- _{klasser i} størrelsesorden mindre enn l ) Inkluderer også b i f a n g s t e r av voksen s i l d I andre f i s k e r i e r . l o % den gjennomsnittellge års-

klassen i 1950-årene.

') I 1972 var d e t også e t regulært s i n å s i l d f i s k e . For tidsperioden vinteren 1979 til vinteren 1980 er det registrert en viss Tabell 1.1 viser rapporterte fangst- 1970-årene. Tidligere beitet den vekst i gytebestanden (30.000 tonn).

mengder av norsk vårgytende sild voksnesilda i Norskehavet melloin Is- Beskatning av denne tilveksten vil fanget nord for 6PN siden 1972. 1 landJan Mayen-Bjørnøya. tnen den forsinke gjennoppbygningsprocsec- 1979 var det ikke noe regirlært fiske kom til Norskekysten for å gyte. I sen. Derfor har havforskningsinsti- etter norsk vårgytende sild. De regi- 1970-årene har ikkesildavandret ut i tuttet tilrådd at hele veksten 1979-80 strerte fangstene er bifangster i for- havet etter gytingen, men har opp- går til gjennoppbygning av gytebe- skjellige fiskerier samt et fiske på gy- holdt seg i norske kystfarvann hele standen og at det derfor ikke tillates tefeltene om vinteren i Havforsk- året. Videre har silda hatt en hur- noe fiske i 1980. Det internasjonale ningsinstituttets regi for å få gjen- tigere vekst og tidligere kjennsmod- råd for havforskning (ICES) haranbe- fangst av merker. ning. Før 1970 ble den gytemoden I falt totalforbud av norsk vårgytende

For 1980 er det fastsatt en kvote på en alder av 5-6 år, nå er førstegangs- sild i 1980.

120.000 hl norsk vårgytende sild, bi- gyterne i gjennomsnitt 4 årgamle.

fangster av sild inkludert. Det nåværende undersøkelsespro- Fig. 1.1 viser utviklingen avgytebe- grammet for bestandsgrunnlaget av standen i30-årsperioden 1950-1980. norsk vårgytende sild omfatter un- 11950vargytebestanden istørrelses- dersøkelser innenfor følgende sek- orden 7-10 millioner tonn (70-100 torer:

millioner hl). 11960-årene ble bestan-

den sterkt redusert, og fra 1965 til a. Akustiskeundersekelserog biolo- 1969 ble den voksne bestanden så å gisk prøvetaking på gytefeltene si helt oppfisket. om våren og beiteområdene om

I 1970-årene har man hatt et lavt sommerenog høsten.

bestandsnivå, og til tross for at fisket b. Larveiindersøkelser

har vært stramt regulert, harveksten i c. Akustiske mengdemål av O-grup- gytebestanden gatt meget langsomt. pe i kyst- og fjordstrøk i novem-

Det har skjedd en del forandringer ber-desember. Fig. 1.1. Norsk vargytende sild. Starrel- i sildas biologi og livsmenster i d. Merkeforsøk. sen av gytebestanden i Arene 1950-1980.

692

^{F. G. nr.} 22. uke45.1980

r

R E S S U R S O V E R S I K T E N 810-

I Sildefiske i Nordsj~en:

Liten tilvekst i gytebestanden

Endelig avgj0reise om regulering av silde- sjaen i 1980 anbefalte rådet forbud. Direkte- fiske i Nordsjtieii vil ikke foreligge f0r våren fiske av nordsjesild har vært totalforbudt i 1981. Dette fordi bestandssitnasjonen vil bli over 3 år nå. Dette til tross, har gytebestan- vurdert på nytt på grunnlag av iinders8kel- den ikke 0ket som forventet. Derfor anbe- ser i februar 1981. faler ICES at bifangster av småsild ikke f0r

Da ICES-&det ble bedt om å vurdere inu- overstige 3% i hver landet fangst.

lighetene for et begrenset sildefiske i Nord-

I flere land blir det landet ulovlige Norgesfangst i 1979erberegnettil Umoden sild utgjorde over 95% av fangster sild som ikke inngår i den 3617 tonn. Foruten bifangst av sild fangsten antallsmessig (se tabell offisielle statistikken. ved industrifisket etter brisling, om- 2.2)

Fangstene av nordsjøsild for årene fatter dette kvantum 1430 tonn fisket Fangstene er ikke representativ for 1970-1979 er vist i Tabeil 2.1. Fang- innenfor grunnlinjen mellom Stad og alderssammensetningen i bestan- stene i 1978 og 1979 refererer seg til Lindesnes. I likhet med i 1977og 1978 den. I en internasjonal akustisk un- bifangster i forbindelse med industri- ble det i 1979 gitt dispensasjon for dersøkelse i juli/august i de viktigste fiske, særlig etter brisling. På grunn- fangst av sild i forbindelse med bris- gyteområdet øst av England og ved lag av prwverfraindustriftskeerfang- lingfisket, i alt 1000 tonn. Fisket fore- Shetland, ble det tatt flere prøver for sten av sild beregnet til totalt 18.938 gikk imidlertid vesentlig like syd for aldersundersøkelser. i Orknwyene- tonn. l tillegg tiidette kvantum biedet Stadt i området ved Måløy. og det Shetlandsområdet dominerte sild av ifølge Det internasjonale råd for hav- meste av fangsten besto av vårgyt- årsklassen 1974 (4 år), øst av Skott- forskning minst landet 3000 tonn endesild. land dominerte årsklassen 1975 ulovlig, slik at totalfangsten er bereg- 1 1979 ble nordsjøsild vesentlig tatt mens i den sentrale del av Nordsjøen net ti1 21.938 tonn. som bifangst ved industritrålfiske. var årsklassene 1974og 1976demest

Tabell 2.1. Oppfisket kvantwn slld fra IloidsjØen (tonn) i irene 1970-1'479.

r----

_Land ^- _{1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979')}

Belgia Danmark FerByene Finland Frankrike

Den tyske dem.rep.

Forb.rep.Tyskland Island

Nederland Norge Polen Sverige England Skottland Sovjetunionen

Total 563 481 520 140 497 548 482 472 274 116 312 798 174 834 46 010 11 033 18 938

F. G. nr. 22. uke 45.1980

693

R E S S U R S O V E R S I K T E N 8 0

tallrike' Detteviseratdeterstorvaria-

1

~ ~ b ~ l l 2 . 2 . Nordsj@sild. Antall sild i totalfangsten fordelt

I

sion fra område til område, men re- Gltatene er stort sett i overensstem- melse med beregninger av rekrutter- ing til sildebestanden basert på de internasjonale trålundersøkelsene som blir gjennomført i februar hvert år. Undersøkelsene har vist at helt siden 1969 har årsklassene vært svake, særlig svake var årsklassene

1975 og 1977 mens 1976-årsklassen var noe bedre.

De foreløpige resultatene av un- dersøkelsen i 1980viser at årsklassen 1978 er noe bedre og kan muligensgi noe økning til gytebestanden i 19811 82. 1 forbindelse med trålunderswkel- sen i februar 1960 ble det oaså brukt

finmasket, pelagisk trål for :angst av 144 O-gruppe sild. Undersøkelsen viste

en vesentlig økning av O-gruppe sild,

1 1

¹⁶⁹

p6 aldersgruppr (mill. individer).

særlig i den nordlige og ostre delen 1979

[

^{542 159 24 6 3 742}

av Nordsjøen inn mot Norskekysten.

Ar

-

1971 1972 1973 1974 1975 1976

Dette kan tyde på at årsklassen 1979 klasser, og kan gi økt rekruttering til vil ikke blir bekreftet fmr undersøkel- ervesentlig sterkere enn de eldre års- bestanden i kommende år, men dette sen i februar 1981 er gjennomført.

A l d e r

O 1 2 3 4 eldre 5 0 g Totalt

684 4378 1147 622 208 97 7177 750 3341 1441 344 131 40 6046 289 2368 1344 659 150 96 49 07 396 846 773 362 126 87 3189 263 2461 542 260 141 87 3753 238 127 902 117 52 46 1482

Noriishing 80, Trondheim havn.

694

F.G. nr. 22. uke45.1980

Foto: GunnarChristsnsen.

I

R E S S U R S O V E R S I K T E N 8 0

I Sildefisket i Skagerrak og Kattegat: l

Kvoten kan økes?

ICES anbefalte en totalkvote for sildefiske i men at den ikke b ~ r overskride 50.000 tonn.

Skagerrak og Kattegat på 40.000 tonn for Bestandene er imidlertid usikre og det vil 1980. På grunnlag av akustiske undersØkel- derfor ikke bli gitt anbefalinger for fiske i ser av fiske i siste halvdel av 1979 har ICES 1981 fØr resultatet foreligger fra undersek- senere uttalt at kvoten kan Økes noe i 1980, elsen i september 1980.

1

Etter anbefaling fra en dansklsvensk arbeidsgruppe og etter avtale med Sverige og EF (Danmark), ble total- kvoten for 1979 satt til 10.500 tonn i Skagerrak og 35.000 tonn i Kattegat.

Av kvoten for Skagerrak fikk Norge 1750 tonn. Heri var ikke medregnet fangst avvårgytende fjorsild innenfor 2 mil av grunnlinjen. Både i Sverige og Norge har fjordsild vært untatt fra reguleringene.

Fangsten avsild i Skagerrakog Kat- tegat for årene 1970-1979 er vist i Ta- bell 2.3. Kvoten i Skagerrak på 10.500 tonn ble overfisket med ca. 7000 tonn. Norge fisket 2460 tonn utenfor kysten, og fangsten av norsk fjordsild var 2259 tonn.

Ressursrapporten for 1979-1980 ble det fra l . januar 1978 (i tiilegg til gjeldende minstemål på 20 cm i Ska- gerrak og 18 cm i Kattegat), innfwrt flere restriksjoner i fisket, b1.a. for- budet mot industrifiske etter sild.

Dette har trolig ført til noe reduksjon i fangsten av småsild. Imidlertid har kvotereguleringer i forbindelse med minstemål fort til betvdelia utkast av undermåls sild, og flere firtwyer har installert sorteringsmaskiner om- bord. Det er beregnet at totalfangs- ten avsild i Kattegat og Skagerrak til- sammen i 1979 har vært minst ca.

74.000 tonn mot anbefalt kvote 45.000 tonn.

Innsamlingen av prøver fra fisket i Skagerrak lor aldersundersøkelser er fremdeles manaefull. Dette skvldes til deis at de fleGe fangster. både fra svenske og norske fiskere, landes i Danmark. De prwver som foreligger, viser at fangsten av O- og l-gruppe var noe redusert i 1979, og en betyde- lig del av fangsten besto av 2 år garn- mel sild.

Underswkelsene viser også at mengden avvårgytende sild har øket i forhold til hwstgytende sild. Dette

har da medført at ICES anbefaler at all fangst av vårgytende siid. også norsk fjordsild, inngår i kvoteforslag- ene.

Fangstene i Skagerrak og Kattegat har i alle år vesentlig bestått av umo- den sild, og i 1978 ble gytebestanden på grunnlag av aldersmateriale fra fangstene beregnet til ca. 20.000 tonn. Reviderte beregninger gaen til- svarende gytebestand i 1979.

Akustiske undersøkelser i septem- ber 1979 tydet imidlertid på at be- standen av 2 år gammel sild var stor.

slik at en kan forvente en vesentlig økning i gytebestanden i 1980 forut- satt at silda ikke vandrer ut fra om- rådet. Gytebestanden i 1980 er be- regnet til ca. 125.000 tonn sammen- liknet med 10-50.000 tonn i årene 1974-1979. Beregningene er imidler- tid usikre, og det er nødvendig med ytterligere undersøkelser i 1980.

Tabell 2.3. oppfisket kvantum sild fra Skagerrak og Kattegat (tonn) i arene 1970 - 1979.

Laiid 1970 1971 1972 1973 197.1 1975 1976 1977 1978 1 9 7 9 ~ )

Danmark 30 107 26 985 34 900 42 OBO 35 732 29 997 7 363 19 382 6 425 5 153

terayanc - 5 636 4 115 5 265 7 l32 8 053 1 553 10 O64 1 041 817

6orli.rrp. Tyskland . . . 36 108 6 32 20 181

sl and 6 45) 3 066 7 317 15 9 3 8 231 1 209 ₁₂₃ . -

Norge 7 581 6 120 1 045 836 698 196

-

^{1 860 2 460}

S v c r ~ g e 26 930 19 763 19 641 20 429 11 683 12 348 6 505 B 109 11 551 8 104

~uc.1 71 071 61 570 6 7 021 84 566 55 512 51 911 15 550 37 587 21 227 16 715 Norsk Eiordsild 21 1 830 3 166 4 222 l680 1 720 1 459 2 304 1 837 2 271 2 259 Total Skagerrak 72 901 64 736 71 241 U6 246 57 214 53 370 17 854 39 424 23 176 18 974 K a t t e g d 79 887 99 937 92 727 l18 543 9 4 319 72 743 7 2 012 75 365 6 4 43.1 46 609 Total Skagerrak +

KdLLeqat ( I I l a ) 1 5 2 788 164 671 163 968 186 789 151 523 126 113 89 866 114 789 81 610 65 583 I) F o r u l ~ p l ~ e tall

21 Lindesnes

-

Svenskegrensen

F. G. nr. 22, uke45,1980

695

R E S S U R S O V E R S I K T E N 8 0

Sei på norskekysten nord for 62"N:

Økt press på seiressursene

I ^{Svikt i} bestanden av norsk-arktisk torsk og hyse kan eke presset på seiressurssursene, hevder ressursoversikten 1980. I tillegg vil investeringer i sterre og dypere neter, samt okt kapasitet på langtidslagring av levende sei, bety en ekt beskatning av umoden sei. Dette kan raskt starte en negativ utvikling i bestanden av sei.

For 1980 har ICES anbefalt en kvote på 122.000 tonn, eller 129.000 tonn dersom notfisket begrenses til 38.000 tonn. Foreløpig hardet ikkevært kvo- teregulering av notfisket, og totalut- byttet P1980 vil trolig overskride kvo- ten på 122.000 tonn med 15-20.000 tonn. Anbefalt totalkvote for 1981 er 123.000 tonn uten noen spesifikk an- befaling om kvote for notfisket. Det blir imidlertid påpekt fra ICES at en reduksjon i notfisket er nødvendig dersom langtidsutbyttet fra bestan- den skal kunne øke. Uten regulering avdet norskeseifisket vil også kvoten

for 1981 etter alt å demme bli betyde- lig overfisket.

Utbyttet av seifisket på norskekys- ten nord for 62"N i 1979 ble etter fore- Iepige oppgaver 166.000 tonn, en øk- ning på 12.000 tonn fra 1978 (Tabell 5.1). Norge hadde i prinsippet aksep- tert den anbefalte totalkvoten fra ICES på 153.000 tonn for 1979, men det ble ikke innført kvoteregulering av det norske fisket. I stedet ble det forutsatt et norsk kvantum på 130.000 tonn ved tildeling av kvoter til andre nasjoner. At den anbefalte kvo- ten ble overfisket, skyldtes at det nor-

ske utbyttet ble nesten 146.000 tonn, 25.000 tann mer enn i 1978 og det heyesle siden 1974. Det norske fisket gaøkt utbytte foraliedeviktigste red- skapene (Tabell 5.2). Størst okning var det for notfisket i Nord-Norge. På Møre var det derimot en betydelig svikt i notfisket mens trålfisket gaøkt utbytte. Garnfisket ga i de fleste di- strikter større fangster enn i 1978.

Seibestanden nord for 62"N har etter 1974 vært preget avet rekrutter- ingsnivå på omtrent tre fjerdedeler av tidligere gjennomsnittlig nivå. (Fig.

5.1). Årsklassene har imidlertid vært

~ a b e l l 5.1. sei p i norskekysten nord for 6 2 O ~ . I a n d i n q e r 1970-1979. Tann rundvekt.

Naslon 1970 1 9 7 1 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1918 1 9 7 9 ~ )

B e l g i a - . .

-

^{5 47 l . -}

~ b r ~ y e n e 1 097 215 109 7 46 28 20 270 809 1 117

Frankrike - 1 4 536 14 519 11 320 7 119 3 156 5 609 5 658 4 345 1 195

Ø s t T y s k l a n d 29 200 16 840 7 474 12 015 29 466 28 517 10 266 7 164 6 484 2 435 Vest-Tyskland 23 466 12 204 24 595 30 338 33 155 41 260 49 056 1 9 985 18 190 14 593

Nederland

-

^.

-

^{. 64} - ^. -

Norge 1 5 1 759 128 499 143 775 148 789 152 699 122 598 131 675 139 705 121 069 145 621

Polen

-

^{6 017 1 111 23 2 521 3 860 3 164 1 35} -

P o r t u g a l - .

- -

^{6 430 7 233 783 203 41}

spanxa - 13 097 9 247 2 115 7 075 11 397 21 661 1 327 121 7 UK(Bngland1 1 5 469 10 361 8 223 6 503 3 O01 2 623 4 651 6 853 2 790 1 169

UK(Skottland1 221 106 125 248 103 140 73 82 37 -

s o v j e t unionen 43 550 3 9 397 1 278 2 411 28 931 13 389 9 013 98 9 381 56

V A L 264 762 241 272 210 456 213 769 264 1 2 1 233 445 242 486 182 817 154 464 166 234

Kilde: IC6S

a ) FDrelØplge oppgaver

696

^{F. G. nr. 22,} uke45.1980

!k

R E S S U R S O V E R S I K T E N 8 0

--;r.

'Mf p . .

^{. i}

ujevnt fordelt på kysten. I Nord-Norge har årsklassene 1975 og 1976 vært forholdsvis tallrike mens de har vært svakere sørover. Årsklassene 1977 og 1978 ser ut til å være forholdsvis svake langs hele kysten mens 1979- årsklassen ser ut til å være bedre, særlig sørover langs kysten.

For notfisket betyr delte at det i Nord-Norge må ventes nedgang i ut- byttet i 1980 og 1981, men trolig øk- ning igjen i 1982. På Møre og Trøn- delag vil 1979-årsklassen ventelig gi etoppsving i 1981 og 1982.

Gytebestanden har de siste årene vært isvakvekstogeri 1980 beregnet til 280.000 tonn (Fig. 5.1). Det ventes ikke store endringer i gytebestan- dens størrelse de nærmeste årene, men man må regne med en nedgang i 1983 og 1984 når de svake årsklas- sene 1977og 1976 blir kjønnsmodne.

Utbyttet av garnfisket vil stort sett følge svingningene i gytebestandens størrelse.

~lske&et, Bergen. Foto GunnaiChnsleosen

*riiil*irs

Pl*. 5.1. Sei nord f o r 62%. Cytebestand og are- Llassesryrke.

Sorteringsmaskin for rakor

Tillverkade avspecialprofiler i aluminium.

Med rostfria kugghjul och kedjor. Helt smorjfria.

A 9 Hasse Westers Mek. Verkstad, Uddevalla, Sverige Te. Sverige 0522-51244 el. 51271

F. G. nr. 22. uke45,1980

697

R E S S U R S O V E R S I K T E N 8 0

Sei i Nordsj~en:

H~yere beskatning enn ~nskelig

r Beskatningen av sei i Nordsjoen er fremdeles tonn som neppe vil bli fullt utnyttet. Ifdge hayere enn Bnskelig. I 1980 ble det anbefalt kvoteavtalen med EF for 1980 kunne Norge en totaikvote på 129 000 tonn. For 1981 er disponere 52% av seikvoten for Nordsj~en og kvoten 127.000 tonn, hvilket innebærer en Skagerrak, og det er mulig at denne pro- reduksjon i fangstinnsats på 10% i forhold til sentandelen også vil bli gjort gjeldende i

1979180. framtida. I så faU vil Norge kunne disponere

Bifangster i industritrål regnes med i 66 000 tonni1981.

kvotene. Norges kvote i 1980 er ca 42.000

Utbyttet av seifisket i Nordsjøen har sunket radikalt fra 320000 tonn i 1976 til 115000 tonn i 1979 (forelø- pige oppgaver), det laveste siden 1968 (Tabell 6.1.). Nedgangen skyl- des i noen grad en sterk reduksjon i de danske bifangstene i industritrål som følge av strengere bifangstbe-

stemmelser og at kvotereguleringer har begrenset enkelte lands utbytte.

Hovedårsaken til nedgangen er like- vel reduksjon av bestanden.

Anbefalt kvote for 1979var 200 000 tonn. P6 det tidspunkt kvoten ble anbefalt (i 1978) hersket det stor usikkerhet om reduksjonen i utbytte

fra 320 000 tonn i 1976 til 195 000 tonn i 1977 skyldtes redusert fangst- innsats som følge av at økonomiske soner ble innført i 1977 eller nedgang i bestanden. Data om fangstinnsats manglet som vanlig frade fleste land.

I lys av det høye og relativt stabile utbyttet i perioden 1970-76 var det

~ a b e l l 6.1. Sei i NordsjØen. Landinger 1970-1979. Tonn rund vekt.

Nasjon 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1 9 7 9 ~ )

Belgia 36 44 59 55 33 8 1 127 107 44 6

D a m r k 4 600 11 500 17 000 1 0 100 8 388 10 149 15 111 17 334 10 372 9 906

RrØyene . l8 182 552 581 287 425 318 213 115

Frankrike 3 8 873 38 330 26 696 32 961 28 619 24 396 32 552 41 O22 38 122 39 711 Øst-lyskland 4 250 6 398 10 674 7 668 5 816 5 882 2 C88 2 430 2 404 1 504 Vest-Tyskland 6 022 4 i17 8 665 1 2 003 20 589 18 622 38 698 26 860 25 982 21 991

Island l8 97 4 23 5 1

-

^. - -

Irland - .

-

^{. 119 126 8 8} -

Nederland 20 460 18 136 12 532 9 232 14 504 8 917 6 101 7 270 5 135 1 466 Norge il 201 15 184 23 256 15 219 9 246 1 2 483 17 $56 14 949 17 627 15 390

Polen . 4 186 7 512 22 203 35 304 35 819 12 378 5 661 6 104

spania . . 190 108 3@3 249

- -

^.

Sverige 1 921 4 523 3 899 1 876 1 187 913 1 271 1 275 990 189

UK(Engiand1 2 664 3 162 3 744 3 378 4 353 3 472 6 300 6 822 8 382 6 256 UKISkottlandl 5 293 6 106 1 0 797 1 0 834 1 0 956 8 898 13 034 11 366 14 330 8 306 seviet-unionen 6 8 062 110 200 99 883 83 333 104 500 110 743 83 669 46 385 10 161 2 210 Sub-total 163 400 217 919 217 767 194 854 231 288 240 397 253 170 188 642 139 511 113 154 Bifangster i in-

dustrrlrblfisket:

oanmarkbl 5 8 700 34 700 22 600 24 O00 3 8 800 27 B00 53 684 1 805 72 493

Norgeb1 5 434 6 517 3 469 9 878 13 082 4 392 2 494 1 142

TOTAL 222 100 252 619 245 801 225 771 273 557 278 075 319 936 195 377 142 077 114 798

Kilde: ICES.

al mrel6prge oppgaver.

bi Dppgaver fra nasjonale institutter.

698

^{F. G. nr. 22.} uke45.1980

R E S S U R S O V E R S I K T E N 8 0

mest nærliggende å anta at nedgan- gen hovedsakelig skyldtes de øko- nomiske sonene. Nyere beregninger tyder imidlertid på at beskatnings- nivået i 1977 var ca. 50% høyere enn det dengang bie antatt. Noen stor betydning for bestandsutviklingen har denne feilvurderingen neppe hatt. Kvoten for 1978var det forsentå gjøre noe med, og kvoteanbefalingen for 1979 ville i alle tilfelle ikke ha blitt så lavsom 115 000 tonn.

Utbvttet av det norske konsumfis- ket eiter sei ble redusert fra 17 600 tonn i 1978 til 15400 tonn i 1979.

Nedgangen var hovedsakelig fordelt på not og garn (Tabell 6.2). Bifangs- ten i industritrål i 1979 er beregnet til vel 1100 tonn, det laveste kvantum siden slike beregninger ble påbegynt i 1972. Notfisket var nesten totaltdo- minert av den forhodsvis svake 1977- årsklassen mens årsklassene 1972 og 1973 var mest tallrike i garnfangs- tene.

1 1980 ble det fisket godt i Nord- sjøen med garn og trål i gyteseson- gen, og det var en betydelig økning i innsatsen. Årsklassene 1973,1974 og 1975 var sterkest representert. Øk- ningen i fangstratene kan ikkeforkla- res med noen sterk økning i starrel- sen av gytebestanden i forhold til i 1979 ettersom tilskudd bare er kom- met fradei ikkespesieltgodeårsklas- sene 1974 og 1975. De gode fangst- ratene kan muligens skyldes at gyte- bestaden har vært sterkere konsen- trert i området omkring Vikingban- ken enn vanlig.

Rekrutteringen har vært noe under middels etter den rekordsterke 1973- årsklassen (Fig. 6.1). Det er imidlertid grunn til å tro at 1979-årsklassen er ganske god, og observasjoner av 1980-årsklassen antyder at også den er god.

Iabcil 6 . 2 . Bcl i h o r d r j i r n i Skalmrrak.

Slrskc I.ldingPr fordelt siap.r lell-lPi9. 70"" rund v e i t .

R*d*klP 1977 ,978 1.79*1

03sn 1 190 / I l 9 4 619

G%"* ,m ,&O 2 3 8

Juksa '01 4 4 1 1 1 0

Il&l 1 8 1 0 1 1161 < 137

Ii*etrbl 2 6 6 ' O , 8 8

Snurrevad X Z 2 5 10

sst 6 1 8 0 7 161 i 788

S u b - t o t ~ l l < P49 17 027 I5 190

~ n s u r i r x t r t ~ ~ ' 1 192 2 I 1 4 2

707- 19 111 2 0 121 I6 112

E i i d l : rinlOrldlrr*lo..l.r.

*I T O I C I C P 9 F O.P".i.ec.

bi I<vanfu< t i l o r ~ = i i i i i g . beregiet r r d Harforlinrngrin.ri,",~~~.

Gytebestanden viser en svakt øk- ende tendensog er i 1980 beregnettil ca 230000 tonn (Fig. 6.1). Gytebe- standen er betydelig redusert i for- hold til nivået på ca 500 000 tonn i 1972-74. Det er ventet en svak reduk- sjon i gytebestanden fram mot rnid- ten av 1980-tallet. men årsklassene 1979 Og 1980 vil deretter forhåpent- ligvis bidratil at den igjen øker. Fisket med garn og trål etter kjønnsmoden sei ute i Nordsjøen ventes å få en liknende utvikling som gytebestan- den.

Enerais~arande ror

Eit forsøk syner at to 42 fots båtar av plate-typen kan bli forbetra ved at

- m

som har sett ei liknande plate på top- det vert sett på ein cJJ,, på -slepe.- Delta-Wing roret er truleg den bil- pen av sitt ror har auka farten med l kanten som vil føra vatnet sidelengs legaste som og 1 112 knop. Til no er Delta-Wing når rorbladet er snudd. Det vil gå litt gong er produsert,

'eier

Nils roren installert på båtar opp til 70 fot. motstand, men ikkje slik at det gjer

skipsingeniøren frå Texas Eit anna poeng er at alle slags ror skade.

har lansert ein del uvanleae idear om h

skipskonstruksjon dei siste ti åra.

Han konstruerte mellom anna energisparande båtar lenge før ener- gikrisa.

Om Delta-Wing roret seier han at dei fleste mindre trålarar vil tene på innretninaa. Roret funaerer slik: Når pr~~ellen-skyvvatn bakover, gårvat- net oppover og søkjer minste mot- stand påoverflata. Det nye roretstop- par denne oppadgåande kurva og fører krafta direkte bakover. Dette auker trykket.

Lucander trur det kan takast i bruk mindre ror om Delta-Wing konstruk- sjonen vert nytta fordi ein ved å

<<sperre inne,, vatnet aukar den di- rekte effekten avdet.

F. G. nr. 22. uke45.1980

699

R E S S U R S O V E R S I K T E N 8 0

Torsk i Nordsj~en:

Torskebestanden for sterkt beskattet

Torskefisket bfir reduseres, mener Det inter- reviderte anbefalinger tok hensyn til den nasjonale rådet for havforskning. Kvotean- sterke 1976-årsklassens gunstige innvirk- befalingene reduserer fiskedfldeligheten ning på bestanden og samtidig forutsatte med 10% pr. år. 10% reduksjon i fikedfidligheten fra 1978 til Totalkvoten på torsk fikte fra 183.000 til 1979. Norges andel 0kte samtidig fra 30.000 247.000 tonn for 1979. Dette fordi rådets ti1 41.000 tonn.

-

Totalkvoten for 1980 på 200.000 inne- bærer en reduksjon av fiskedødelig- heten på 14% i forhold til 1979 mot tidligere antatt 10%. Norges kvote er 20.000 tonn og tredje lands andel av denne er 600 tonn. Siden torskebe- standen fremdeles er sterkt beskat- tet, har Det internasjonale råd for havforskning anbefalt en ytterligere reduksjon av fiskedødligheten l 1981 på20% i forhold til 1979som tilsvarer en totalkvote på 190.000 tonn.

Totalfangsten av torsk var 228.600 tonn i 1979 mot 262.100 tonn i 1978 Dette er ca. 7,5% lavere enn den revi- derte totalkvoten som EF og Norge ble enige om for 1979. Av det opp- fiskete kvantum ble 2.500 tonn tatt som bifangst i industritrålfisket mot 1.800 tonn i 1978. Mengden av ut- kastfisk i konsumfisket ble anslått til 15.400 tonn i 1979 mot 16.900 tonn året før. Utkast inngår ikke i kvote- reguleringene.

De norske fangstene i 1979 ble 4.000 tonn torsk, mot 3.400 tonn i

Rekordfangst av laks

Det vart fanga 87 mill. laks i Alaska i 1979. Dette er omlag 20% melr enn overslaget Fiskeridepartementet i Alaska hadde gjort på førehand.

Fangsten er den beste sidan 1941, då vart det teke 104 mill. laks. 1 1978 var det og rekordfangst. då vart det teke 80,2 mill. fisk.

1978. Av disse kvanta utgjorde kon- sumfisken 3.300 tonn. Tilsvarende tall for 1978 var 2.700 tonn.

Gytebestanden av torsk (3 år og eldre) har i perioden 1965-1978 fluk- tuert mellom ca. 200.000 og 450.000 tonn med et gjennomsnitt på315.000 tonn. Fram til 1973 var gytebestan- den ca. 50.000 tonn over middels, men ble deretter gradvis redusert til et minimum på 180.000 tonn l 1978, for igjen å øke til ca. 270.000 tonn i 1979 og 1980. Økningen skyldes re- kruttering av den svært tallrike 1976- årsklassen.

Rekrutteringen til ungfiskbestan- den av torsk har vært preget av be- tydelige svingninger, med et gjen- nomsnitt på 207 millioner 1 år gam- mel fisk i perioden 1963-1976. Ars- klassen 1976 var dobbelt så tallrik som gjennomsnittet, åresklassene 1977 og 1978 under middels og 1979- årsklassen avmiddelsstyrke.

Dc lanasiktiae målsettinaer tar ved siden av% redisere fiskedGdligheten

Det har vore gode lakseår i Alaska heilt sidan 1974. Tidlegare i -70 åra bar fangstane preg av harde vintrar.

Verdien av totalfangsten i Alaska i 1979 er rekna til omlag S 720 mill. Dei mest fanga artane er laks, botnfisk, krabbe. reker, kveiteog sild.

til et rimelig nivå. også sikte på å for- bedre beskatningsmønsteret for be- standene. Det foreligger internasjo- nale bestemmelser om minstemål for torsk, minste tillatte maskevidde i trålredskaper og maksimal bifangst av disse og andre beskyttete arter i industrifisket med småmasket trål.

ICES har anbefalt en økning i minste tillatte maskevidde til 90 cm i bunn- trål og snurrevad. Hvorvidt denne maskevidden vil bli gjort gjeldende for hele Nordsjøen, avhenger helt av EF. Med en slikøkning i maskevidden vil innslaget av utkastfisk, kunne re- duseres betydelig. Dette vil medføre et gunstigere beskatningsmønster ved at beskatningen i større grad overføres på de eldre aldersgrup- pene i bestanden samtidig som kvoteanbefalinger kan gjøres på et sikrere grunnlag da utkastfisk som nevnt ikke inngår i kvotene. Norgevil innføre90 mm minstemaskevidde fra nyttår 1981.

Mager brisling

Lav fettprosent var årsak til at det var vanskeleg å fåavsetnad på brislingen som vart teken utanfor Irland i haust.

Fisken gjekk til oppmaling for L 33 pr.

tonn.

Truleg vil fisket ta seg opp att sei- nare i haust når kvaliteten på fisken vert betre. (Irish Skipper).