Selskapsrett Oversikt over eierformer

Selskapsrett

Oversikt over eierformer

Stiftelser

 Blir opprettet ved at aktiva (pengebeløp) blir stilt til rådighet for et bestemt formal o Formålet skal være av ideell, humanitær, sosia, utdanningsmessig, økonomisk

eller annen art (§2, lov om stiftelser)

 Skal være et styre (stiftelsesloven)

o Representerer stiftelsen utad og forvalter stiftelsen

 Regnskap og revisjonsplikt

 Kan søke om å få offentlig tilsyn  offentlig stiftelse. Sier ingenting om hvor midlene kommer fra.

 Viss stiftelsen skal drive næring gjelder spesielle retningslinjer fra stiftelseslovens kapittel 5 (en rekke av aksjelovens regler gjelder for næringsdrivende stiftelser) Kommandittselskap

 Reguleres av selskapsloven

 To typer deltakere o Komplementar

 Ansvarlig for selskapets gjeld

 Minst én

 Skal skyte inn

 minst 1/10-del av selskapskapitalen

 minst 1/10-del av selskapets nettoformue til enhver tid og ha en like stor andel i overskuddet

o Kommandittist

 Ansvarlig for et begrenset beløp

 Innskudd på minst 20 000,-

 Vanligvis et aksjeselskap hvor kommandittistene er aksjeeiere.

o Selskapet eies av kommandittistene i samme forhold som de eier kommandittandeler

o Kommandittselskap med komplementar, som er et aksjeselskap, fremstår som et selskap med begrenset ansvar.

 Minst 2/5 deler av selskapskapitalen skal være bundet i selskapskapital som innbetales til selskapet og som deltakerne ikke kan disponere

 Fremvekst pga kombinasjon av ansvarsbegrensning for kommandittistene og gunstig skatterettslig behandling.

 Deltakerne utøver øverste myndighet i selskapet gjennom selskapsmøtet (når ikke anent er avtalt med hjemmel i loven, eller følger av lovens bestemmelser)

 Komplementaren (aksjeselskapet) foreslår forvaltningen av selskapet (når ikke annet følger av loven).

o Kan avtales at komplementaren skal ha den alminnelige beslutningsmyndigheten i selskapet

o Kan avtales at selskapet skal ha et styre med myndighet til å forestå forvaltningen av selskapet

 Loven legger likevel opp til at den daglige ledelse alltid hører under komplementaren

 Komplementaren har vetorett i styret når det tas opp forslag som kan endre den rådende tilstanden i selskapet (§ 3-10)

o  Komplementaren har stor forvaltningsmyndighet selv om styret er opprettet.

 Komplementaren representerer selskapet utad, men dersom selskapet har styret over tar de.

Selskap med begrenset ansvar Aksjeselskap

 Overordnet målsetting: Å gi investorene avkastning på investert kapital enten i form av verdistigning eller i form av utbytte.

 Innflytelsen følger kapitalen

o Kan kompenseres noe for gjennom bestemmelser i vedtektene og stiftelsesdokumenter eller aksjonæravtaler.

 Kan opprettes aksjeselskap som ikke har avkastning på investert kaptial som formål (kommuneeide).

 Reguleres av to lover om aksjeselskaper av 13.juni 1997 nr. 44 og 45.

o Regulerer henholdsvis aksjeselskapene, AS og almennaksjeselskapene ASA Selskap med begrenset ansvar – andre enn aksjeselskapet – samvirke.

 Samvirkeforetak er selskap med begrenset ansvar.

 Hver av selskapsdeltakerne er ansvarlig med sitt innskudd.

 Samvirkeloven definerer samvirkeforetak som sammenslutning hvor hovedformålet er å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører på annen lignende måte og hvor avkastningen blir stående i virksomheten eller fordeles i forhold til produksjon, omsetning eller annen

”samhandling”

o Ingen av medlemmene skal ha personlig ansvar for sammenslitningens forpliktelser

 To typer Samvirkeforetak

o Tilbudssiden: Salgslag (Tine)

o Etterspørselsiden: Innkjøpslag (forbrukersamvirke)

 Reguleres av lov om samvirkelag av 29. juni 2007, nr 81

 Spesielt anvendbar når deltakerne hver for seg driver en virksomhet, men de ser seg tjent med å overføre deler av denne virksomheten til et felle selskap (meierisamvirke).

Selskapet har som hovedoppgave å distribuere deltakernes produksjon.

 Skal i utgangspunktet ikke bygge opp kapital eller foreta utbyttebetaling.

o Deltakerne får sin fordel ved selskapsdeltakelsen gjennom bedre resultat i sin primærvirksomhet (høyere pris på melk).

 Hovedforskjellen med aksjeselskaper er at den typen har vekslende kapital og

medlemmer og ulik overordnet målsetting. Her: å ivareta deltakernes interesser gjennom det formål som er beskrevet.

Andre eierformer

Indre selskap og stille deltaker

 Det indre selskapet opptrer ikke som selskap overfor tredjemann (selskapsloven §1-2)

 Stille deltaker er karakterisert ved at deltagelsen ikke framtrer utad og at deltakeren har begrenset ansvar med fastsatt sum (selskapsloven § 1-2)

 I et indre selskap har deltakerne ubegrenset ansvar viss det ikke er inngått avtale om ansvarsdeling eller ansvarsbegrensning.

 Vanlig i aksjemeglingsforetak, der meglerne som deltakere får en andel av overskuddet Sameie

 Foreligger når to eller flere eier en gjenstand sammen

 Reguleres etter lov om sameie av 18.06.1965 nr. 6.

 Selskapsloven gjelder ikke for partsrederi (§1-1(4)) o Regulert i sjøloven av 24.06.1994 nr. 39.

o Kan både være et selskap og et sameie (sjøloven § 101)

o Deltakerne har samme solidariske ubegrensede ansvar som ved et ansvarlig selskap

Ideelle foreninger

 Sammenslutning av personer

 Deltagerne betegnes som medlemmer

 Ingen alminnelig foreningslov eller lovbestemt definisjon av foreninger

 Ofte avgrensningsproblemer mellom foreninger, selskaper og stiftelser

 Organisasjon uten økonomiske formål.

 Noen skal fremme medlemmenes økonomiske interesser (fagforeninger og

næringsorganisasjoner), mens andre skal fremme ikke-økonomiske interesser (idrettslag) eller rent humanitære formål (Amnesty)

Ansvarlig selskap

 Deltakerne er fullt ut ansvarlig for hele selskapsgjelden.

o Kreditorene må først fremme krav mot selskapet, men dersom det ikke betaler, kan kravet fremsettes mo den enkelte deltaker (hvem som helst).

 Den selskapsdeltakeren som må foreta et oppgjør for selskapets gjeld, kan søke tilbakebetaling (regress) fra de øvrige deltakerne.

o Om ikke annet sår i selskapsavtalen, skal ansvaret innbyrdes fordeles pr. hode.

Enkeltpersonsforetak

 Virksomheten eies av en fysisk (myndig) person.

 Eier er personlig ansvarlig for virksomhetens forpliktelser.

Andre betegnelser

 Pool consortier

o Sammenslutninger som bare er regulert i avtale (flere lånetakere  låneconsortium)

 Joint venture

o Brukes ofte når to eller flere skal realisere et prosjekt i fellesskap o Utgangspunktet er en samarbeidsform eller en selskapsdannelse

 Samarbeidsavtaler

o Kan juridisk sett være ansvarlige selskaper

 Konsern

o Aksjelovens definisjon er knyttet opp til hvorvidt man har bestemmende

innflytelse gjennom stemmer på bakgrunn av eierandeler eller på annet grunnlag (§ 1-2).

o Selskapet som har bestemmende innflytelse betraktes som morselskapet

o Selskapet som står i underordningsforhold til dette betegnes som datterselskapet.

Rammelovgivning

Avgiftslovgivningen Arbeidsmiljø

Generelt om aksjeselskap

 Norge har ved EØS-avtalen forpliktet seg til å bringe selskapslovgivningen i samsvar med de krav som EU stiller sine medlemsland.

 EU-direktivene står tilbake for norsk rett i tilfelle motstrid.

 Direktivene kan ha betydning som tolkningsmoment når norsk aksjeselskapsrett er uklar.

 Alle aksjeselskaper skal ha vedtekter

 Selskapets eiere er aksjeeierne

o Har gjennom stiftelsen av selskapet inngått en avtale gjennom stiftelsesdokumentet og de vedtatte vedtektene.

 Ved stiftelsen oppstår et aksjeselskap som et eget selvstendig rettsubjekt.

o Kan inneha rettigheter og forpliktelser overfor andre på linje med hvilken som helst myndig fysisk person til andre enn aksjeeierne, for eksempel ansatte, kreditorer, offentlige myndighet etc.

o Den juridiske personen har egne fora som beslutter hvordan denne personen skal te seg i forskjellige sammenhenger.

 Beslutningsmyndigheten tilligger først og fremst styret, men det overordnede organ er generalforsamlingen.

 Aksjeeierne reguleres sitt innbyrdes forhold ved aksjonæravtaler (i tillegg til vedtekter).

o Ikke direkte bindende for selskapet

o Har kun en indirekte betydning for selskapet når eierne for eksempel forplikter seg til å stemme på en bestemt måte i generalforsamling eventuelt ved sine styrerepresentanter.

Stiftelse av aksjeselskap

 Skal opprettes et skriftlig stiftelsesdokument.

o Krav til innhold fremkommer av asl. § 2-3.

 Vedtekter

 Stifterens navn, eventuelt firma, adresser og fødselsnummer/organisasjonsnummer

 Hvor mange aksjer som kan tegnes av hver av stifterne

 Beløp som skal betales for hver aksje

 Vanlig å betale en overkurs – mer enn det nominelle beløp. Det overskytende beløp går il overskuddsforn og vil bl.a. gå til dekning av stiftelsesomkostninger.

 Tidspunkt for forfall av aksjeinnskuddet

 Hvem som skal være medlemmer av selskapets styre

 Selskapets revisor

 Eventuelle særskilte rettigheter

 Om stiftelsesutgiftene skal dekkes av selskapet

 Innskuddet betales vanligvis i form av kontanter (mulighet for andre aktive, regulert i § 2-6 og § 2-7).

 Skal utarbeides en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet (asl § 2-8).

o Skal være datert og oppsatt i samsvar med regnskapsloven (dokumenteres av revisor).

 Stiftelsen skjer ved at stifteren daterer og undertegner stiftelsesdokumentet.

o Når alle stifterne har undertegnet dokumentet er aksjene tegnet og selskapet stiftet.

o Selskapet har derved krav på å få innbetalt aksjeinnskuddet (asl. § 2-11).

 Selskapet skal meldes til Foretaksregisteret innen 3 måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet (asl §2-8).

o Viss ikke kan registrering ikke skje. Forpliktelsene fra stiftelsesdokumentet er da ikke lenger bindende. Tilsvarende gjelder om registreringen nektes på grunn av feil som ikke kan rettes.

 Styrets medlemmer og revisor er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av aksjekapitalen i forhold til det som er oppgitt i Foretaksregisteret og bekreftet innbetalt (asl § 2-19).

 Selskapet får ikke rettigheter eller forpliktelser overfor tredjepersoner ut over det som følger av stiftelsesdokumentet eller av særskilt lovbestemmelse.

o Forpliktelser som er pådratt i selskapets navn før registrering, medfører personlig og solidarisk ansvar for de som har pådratt forpliktelsen. Selskapet som sådant hefter ikke for dette (asl §2-20).

Vedtekter

 Kan betegnes som selskapets interne regler, utformet og vedtatt av selskapets eiere, aksjeeierne.

 En overenkomst mellom aksjeeierne

 Står sentralt når selskapet skal drive sin virksomhet og midlene forvaltes.

 Krav til innhold fremkommer i asl §2-2 o Selskapets navn, firma

o Hvilken kommune selskapet har sitt forreningskontor o Selskapets virksomhet – hva selskapet skal drive med

 Ikke noe krav til presis angivelse (handelsvirksomhet av enhver art).

 Om snevert angitt begrenses aktiviteten for de styrende organer.

o Bestemmelser om aksjekapitalens størrelse o Aksjenes pålydende

o Antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer.

o Hvorvidt selskapet skal ha flere daglige ledere

o Om styret eller bedriftsforsamlingen skal kunne bestemme om selskapet skal ha flere daglige ledere, og i så tilfelle skal det også bestemmes hvorvidt det skal fungere som et kollektivt organ.

o Hva som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen o Om selskapets aksjer skal registreres i Verdipapirsentralen

o Dersom aksjeselskapet ikke har som formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av et års overskudd og av formuen ved oppløsning. (ellers går overskudd til aksjeutbytte eller forblir i selskapet som egenkapital, ved oppløsning vil formuen tilfalle aksjeeierne – likvidasjonsutbytte).

 Selskapets styrende organer får gjennom vedtektene både instruks og begrensning i forvaltning av selskapets midler.

 Vedtektsendringer krever 2/3 flertall ved generalforsamling.

o 2/3 av representerte stemmer og kapital på generalforsamnlingen

Egenkapitalfinansiering

 Stiftelsesdokumentet skal inneholde avtaler eller andre bestemmelser om at aksjer skal kunne tegnes med rett eller en plikt til å gjøre innskudd med annet enn penger (§2-4).

o Dersom det skal foretas aksjeinnskudd i form av eiendeler, skal det angis hvilke eiendeler, innskyters navn og adresse og hvor mange aksjer selskapet skal gi mot dette innskuddet.

 Skal utarbeides en redegjørelse av stifterne, eller eventuelt av styret, som bekreftes av revisor (§2-6).

o Skal sikre at selskapet blir tilført kapital og unngå at ”fiktive” aktiva benyttes som innskuddsmidler.

o Medfører bedre ivaretakelse av kreditorenes interesser.

o Forutsetning at formuesgjenstandene som skal overtas av selskapet må kunne brukes i virksomheten og følgelig kunne føres opp i balansen (§ 2-7).

 Aksjekapitalen skal være minst 100.000,- (§ 3-1). Ingen øvre grense

 Hovedregelen i aksjelovens §3-4 er at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.

o Grunnleggende forutsetning for driften av selskapet og for utdeling av utbytte.

o Om kravet ikke er oppfylt, har styret handleplikt (§3-5)

 Styret skal behandle saken og innen rimelig tid innkalle til generalforsamling.

 Her skal styret gi en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital (økning av aksjekapitalen).

 Viss styret ikke finner grunn til å foreslå tiltak, eller at tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal styret foreslå selskapet oppløst (§ 3-5).

o Hva som ligger i ”forsvarlig egenkapital” må klarlegges gjennom rettspraksis.

 Ved vurdering må man ta i betraktning ansvarlige lån og garanteier fra aksjeeier eller andre, virksomhetens art og omfang, og eventuelle store markedssvingninger.

 Styrets aktsomhetsplikt inneholder i enkelte tilfeller også handleplikt.

o Er egenkapitalen blitt mindre enn halve aksjekapitalen, har styret alltid handleplikt. Selv om egenkapitalen anses som forsvarlig.

 Avtaler mellom aksjeeiere og selskapet

o Om avtaler har omfang over 1/10 av aksjekapitalen, er ikke avtalen bindende for selskapet før den godkjennes av generalforsamlingen med alminnelig flertall (§ 3- 8).

 Styret skal utarbeide sin redegjørelse for avtalen som skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen og skal meldes Foretaksregisteret.

 Beskytter kreditorene og minoritetseierne for forsøk fra aksjeeiere på tapping av selskapet.

Endring av aksjekapital

 Aksjekapitalen som tegnes på stiftelsesmøte kan endres.

 Asl kap. 10 har regler om forhøyelse

 Kapitalforhøyelsen skal meldes til Foretaksregisteret innen 3 måneder etter tegningsfristens utløp (§ 10-9).

 Kapitaløkning medfører endring av kapitalens størrelse i vedtektene  2/3 flertall.

 Styret som skal utarbeide forslag om kapitalforhøyelse og det skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.

 Tre måter å forhøye aksjekapitalen o Fondsemisjon

 Deler av selskapets overskuddsfond kan omgjøres til aksjekapital (§3-2)

 Kan også skje ved overføring fra den frie egenkapital (§ 8-1).

 Foretar økning av aksjekapitalen i stedet for å utdele disse som utbytte.

 Den enkleste måten for kapitalforhøyelse

 Beslutningen skal fattes av generalforsamlingen.

 Om forhøyelsen skal skje ved utstedelse av nye aksjer eller forhøyelse av eksisterende aksjers pålydende.

 Alminnelig flertall (§ 5-17).

 Parallellitet med generalforsamlingens vedtak om utbytte.

o Lån på særlige vilkår

 Konvertibelt lån o Nytegning

 Ny aksjekapital tegnes av aksjeeiere

 Måten som tilfører mest kapital

 Antall aksjer økes

 Beslutningen skal treffes av generalforsamlingen (§10-1)

 De som allerede har aksjer i selskapet, har fortrinnsrett til nye aksjer i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet (asl § 10-4). Dersom retten ikke blir benyttet fullt ut, skal de eksisterende aksjeeierne ha fortrinnsrett til å øke sin andel foran utenforstående.

 Aksjeloven har i § 10-1 klare regler om behandlingen og beslutningen om forhøyelse av aksjekapitalen.

 Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen opp til et bestemt beløp ved nytegning (§ 10-4).

o Kan ikke overstige 50 % av selskapets aksjekapital.

 Aksjekapitalens størrelse på tidspunkt for registreringen av fullmakten som er grunnlaget.

o Fullmakten er begrenset til 2 år

o Skal registreres i Foretaksregisteret (§ 10-16).

 Kapitalforhøyelsen anses da som gjennomført (§ 10-22).

 De nye aksjene skal fordeles likt på aksjeeierne i forhold til deres respektive aksjeposter.

o Imidlertid adgang for enkelte aksjeeiere å frafalle sin rett (§10-23).

 Aksjekapitalen kan også nedsettes

 Skjer i de fleste tilfeller for å dekke tap

 Skal besluttes av generalforsamlingen

 Kan kun benyttes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte utdeling til aksjeeiere eller sletting av selskapets egne aksjer eller fondsavsetning som skal brukes i følge generalforsamlingens egen beslutning (§ 12-1),

 Skal foretas når aksjetegning ikke er bindende, aksjeinnskudd ikke innbetales, og ved innløsning av akjser etter asl § 4-17.

o Slik innløsning skal skje til aksjenes reelle verdi (§ 4-17).

o Den verdi som måtte overstige nominell verdi skal i tilfelle dekkes av overskuddsfond eller av egenkapitalen for øvrig (§ 3-2).

 Beslutningen om nedsettelse av aksjekapitalen skal meldes til Foretaksregisteret 2 måneder etter at vedtaket er fattet.

o I motsatt fall bortfaller kapitalnedsettelsen (§ 12-14).

Selskapsorganene og aksjer

 Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste organ.

 Styret skal forstå driften av selskapet

o I selskaper av noe størrelse ansetter styret daglig leder.

 Daglig leder utfører sitt arbeid på bakgrunn av instruks fra styret og i henhold til aksjelovens bestemmelser.

 Hvilke oppgaver som tilligger styret og daglig leder beror på en konkret vurdering i de enkelte tilfeller og varierer fra selskap til selskap.

o Aksjeloven trekker ikke opp noen klar grense.

o  viktig for daglig leder med arbeidsavtale som inneholder klar instruks om hva som er hans ansvars- og myndighetsområde.

 Selskaper som har mer enn 200 ansatte i gjennomsnitt over en 2-års periode skal ha bedriftsforsamling.

o Skal sikre de ansatte innflytelse på selskapets anliggender.

o Overtar en del av styrets funksjoner og en del av generalforsamlingens funksjoner.

 Kan bestemmes at selskapet skal ha representantskap.

 Alle selskaper skal ha en revisor.

o Hans oppgaver er til dels fastlagt i aksjeloven, dels regnskapsloven.

o Egen lovgivning for revisjonsvirksomheten.

o Avgir erklæring i forbindelse med den årlige regnskapsavleggelsen.

 Uttaler seg om selskapets virksomhet, herunder regnskapsførsel.

 Uttalelsen må avgis til generalforsamlingen, men er også tilgjengelig for tredjemenn.

 Fører til at revisor kan trekkes til ansvar dersom det er feil eller mangler ved selskapets regnskapsførsel

 Aksjeselskapet er et eget rettssubjekt som rettslig sett er adskilt fra aksjeeierne.

o I det praktiske liv skjer det ofte sammenblanding av forvaltningen av selskapets midler og en eller flere av aksjeeiernes midler.

 Aksjene er et bevis for en eierandel i selskapet.

 Alle aksjer i selskapet skal ha lik pålydende verdi (fastsettes i vedtektene).

o Skal være angitt i norsk mynt

 Endringer i aksjenes pålydende på skje gjennom vedtektsendring (§ 3-1).

 Den samlede pålydende verdi utgjør selskapets aksjekapital.

 Hvem som er aksjeeiere skal fremgå av aksjeeierboken (asl kap. 4).

o Styret plikter å opprette en aksjebok straks selskapet er stiftet (asl § 4-5).

o Skal inneholde et alfabetisk register over aksjeeierne og antall aksjer og aksjenummer for den enkelte eier.

o Etter innføring i aksjeeierboken, skal selskapet gi aksjeeieren melding om innføring.

 Skal dateres og angi det som er registrert om aksjeeieren og dennes eierforhold (§ 4-10).

 Meldingen fungerer som aksjebevis og erstatter aksjebrevene i selskaper som ikke er registret i Verdipapirsentralen.

o Aksjeeierboken er tilgjengelig for enhver (§ 4-6).

o Overdragelse av aksjene skal føres inn i aksjeboken med angivelse av dato for innføringen.

 Vilkår for å kunne utøve aksjeeierrettigheter (asl §4-2).

 Avhenderen beholder sine organisatoriske rettigheter inntil de går over på erververen.

 Erververen og avhenderen kan avtaøe at avhenderen skal kunne utføre stemmerett for aksjene frem til stemmeretten går over på erververen.

 Utgangspunktet er at hver aksje gir samme rett eller lik rett i selskapet (§ 4-1)

o Imidlertid anledning til å vedtektsbestemme at det skal være aksjer av ulikt slag – aksjeklasser (§ 4-1).

 Vedtektene skal da angi ulikhetene mellom aksjeklassene og aksjenes samlede pålydende innenfor hver klasse.

 Ulikhetene må være knyttet til rettigheter som følger av aksjeloven.

Generalforsamlingen

 Selskapets øverste organ

 Består av aksjeeierne

 I mindre selskaper er det vanlig at generalforsamlingen velger styre

 Normalt fastsettelse av selskapets resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av overskudd (utbyttebetaling eller anvisning på dekning av underskudd).