• No results found

Leder 1950

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Leder 1950"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

MEDDELELSER

FRA

DET NORSKE MYRSELSKAP

1950 48. ARGANG

REDIGERT AV

DR. AGR. AASULV ~ØDDESØL

111111111111

LILLEHAMMER TRYKKERI 1950

(2)

INNHOLD

Sakjorteqnelse.

Brenntorvproduksjonen i 1950 .

Brenntorvproduksjonen i Danmark, Finnland og Sverige i 1949 ..

Brenntorvporduksjonen i Sverige i 1949 .

Bærdyrking, Kan myrene nyttes til .

Diplom, Det norske myrselskaps .

Fjellbeitene i Sikilsdalen .

Forsøksresultater, Nytt tidsskrift for .

Gjelsvik, Konsulent Eystein

t .

Holmsen, .Gunnar, Statsgeolog dr., fyller år .

Innenlandsk brensel 1950-51, Produksjon og avsetning av . Jordvernkomite under F. A. O.'s ledelse, Europeisk .

Jordvernloven, Brenntorvproduksjonen og .

Jordødeleggelse og om tiltak for å verne jordsmonnet i Norge, Om

Jordøydelegging, Lova om vern mot .

Jordøydinga i kyststroka på Vestlandet .

<<Kjempeplog», Kvernelands .

J{lopparproblem, Myrjordarnas .

Kulturbeite på myr må gjødslast rikeleg og dei ulike nærings-

emna må

tiltørast

i rette mengder .

Landbruksuka 1950 .

«Maskinell strøtorvskjæring», Er problemet løst .

Medlemmer i 1950, Nye .

Mosemyr til åker og eng, Fra .

Myrene i Bolsøy herred , .

Myrselskapets medlemmer, Til . . . 100,

Nedbør og temperatur m. v. på Mæresmyra 1946-49 .

Ording, A., Ingeniør, runder år .

Organisk gjødselstoff, Ny fransk oppfinnelse av .

Papp og plater av torv, Noen forsøk over fremstilling av .

Planering av avtorvet brenntorvmyr, Forsøk med .

Representantmøte og årsmøte i Det norske myrselskap .

Skogsmark, Utkjøring av myr på mager .

Skotsk torvindustri etter siste krig, Utviklingen av . Side

163 74 76 68 132 131 50 75 161

73 · 14

I

61 101 I

30 100 130 76 18 22 1 171 52 147 146 118 51 22 4 36 45 159

47

(3)

Side statsbidrag, søknad om . . . . . . . . . . . . . . . . . 13·3

Studiereise i Danmark, Melding om . . . . . . . . . . . . . . . . 84

Torvstrøproduksjonen i 1949 . . . . . . . . 67

Trøndelag Myrselskap, Årsmelding for 1949 . . . . . . . 96

Tuorila, Professor P. V.

t . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

162

Vær og årsvekst ved Det norske myrselskaps forsøksstasjon på Mæresmyra for året 194.9, Kort melding om . . . 42.

Årsmelding og regnskap for 1949, Det norske myrselskaps . . . 23

Forfatterfortegnelse. Andersen, C. C., professor dr. . . 4

Christiansen, Haakon 0., direktør . . . . . . . . 96

Hagerup, Hans, forsøksleder . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Hornburg, P., konsulent . . . 61, 84 Hovd, Aksel, forsøksassistent 118 Hovde, Oscar, konsulent 147 Isachsen, Fridtjov, professor . . . 68

Lie, Ole, sekretær og konsulent 36, 52, 67, 131 Lundblad, Karl, statsagronom . . . 76

Løddesøl, Aasulv, direktør dr 23, 101, 133, 163 NordbØ, J. B., beitekonsulent . . . . . . . . . . . . 18

Ording, A., ingeniør . . . 1, 36 i/' Tomter, A., sjefingeniør . . . 47

Artikler som ikke er merket er redaksjonelle.

(4)
(5)

MEDDELELSER

FRA

DET NORSl(E MYRSELSl(AP

Nr. 1 Februar 1950

48. årgang

Redigert av Aasulv Laddesøl,

ER PROBLEMET :

«MASKINELL STRØTORVSKJÆRING» LØST?

Av

ingeniør A. Ording.

Hittil har såvel her tillands som ••

i

våre naboland strø-torvskjær- ingen vært utført for hånd.

I

tider da det var nok disponibel manuell arbeidskraft var strøtorvskj æring et noenlunde omtykt arbeid, og det var nok torvarbeidere å få, slik at torvstrørabrikkene kunne få skåret så mye torv at kapasiteten kunne utnyttes. Annerledes i dag da snart

abt

tungarbeide er rasjonalisert ved maskiner. Det har for · mange torvstrørabrtkker nærmet seg 12n katastrofe at de ikke har kunnet få tatt opp det nødvendige strøtorvkvantum for .en lønnende drift. Sam- me vanskelige arbeidsforhold har gjort seg gjeldende i våre nabo- land.

I

Sverige og Norge og antagelig også i andre land har det vært arbeidet med

å

konstruere brukbane maskiner til strøtorvskiær- ingen, og det ser ut som at det av 2 svenske konstruktører er opp- nådd brukbare resultater. Forfatteren av denne utredning har hatt anledning til

å

se begge maskiner i arbeid og skal her gi en kort

be-

skrivelse av deres konstruksjon og virkemåte. Samtidig skal jeg om- tale en torvskj æremaskih som er konstruert her

i

landet.

1. Disponent Einar Lindh's maskin.

Konstruktøren av maskinen er, som det fremgår av overskriften disponent Einar Lindh i Warnamo. Finansieringen og

byggingen

av maskinen og salget av denne skjer ved firmaet Theodor Woelfer

A/S

i Malmø. Firmaet er selv eier av større torvstrøfabrikker. Theodor Woelfer vil være godt kjent av mange av våre torvstrøtabrfkkeiere da han før krigen nedla et stort arbeid her i landet for eksport

av

norsk torvstrø· til

U. S. A.

da torvstrømarkedet her hjemme holdt

på å

bryte sammen.

Ved imøtekommenhet fra firmaet Theodor Woelfer ble maskinen

demonstrert

åspinge Masse nordenfor Lund

i

Skåne.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Denne delen baseres i stor grad av tidligere forskning og statistikk rundt mobbing blant barn og unge, for å kunne forstå mekanismene bak adferden..

Vi viser til brev av 30.6.2015 med vedlagt høringsnotat med nærmere redegjørelse for utkast til endringer i tarifforskriften for fastsettelse av tariffer for bruk av

Statoil er generelt opptatt av at infrastrukturen for gass er regulert på en effektiv måte som sikrer ressursforvaltningsmessige hensyn, god og sikker drift samt videreutvikling

de Laval med samme held at gjennemføre sine ideer i praksis som i laboratoriet, saa er bcstræbelserne for paa en ef- fektiv maate at utnytte den uhyre rigdorn

Er gjødselen blandet med halm, øker den avlingene med omtrent r Q kr., men er den samme mængde gjødsel blandet med torvstrø · øker den avlingene med en værdi

M ED det store verdensopgjør har fulgt en ganske stor prisstigning paa omtrent alle varer - ogsaa i de nøitrale land. Prisstigningen har været noksaa ujevn paa

Da vår produksjon av torvstrø for tiden ikke fullt ut dekker etterspørselen på det norske marked, har det etter krigen ikke kommet i gang noen eksport av betydning..

Deteksjon av B-trusselstoffer er en vanskelig og kompleks prosess og et enkelt system for deteksjon og identifikasjon av slike trusselstoffer finnes ikke. Forskjellige