Yrkesundersøkelse for filologer i 1973

FORSKNINGSRÅD

INSTITUTE FOR STUDIES IN RESEARCH AND HIGHER EDUCATION The Norwegian Research Council for Science and the Humanitles

1975:6

Utredninger om forskning og høyere utdanning

ANNE MARIE IV ÅS

Yrkesundersøkelse for filologer i 1973

Graduates in the Arts in Norway.

Distribution among Occupations

and Economic Sectors

1975:6

Utredninger om forskning og høyere utdanning

ANNE MARIE IV ÅS

Yrkesundersøkelse for filologer i 1973

Graduates in the Arts in Norway.

Distribution among Occupations

and Economic Sectors

Denne melding gir en oversikt over hvordan kandidater med filologisk embetseksamen og magistergrad fordeler seg etter næring, yrke og ar­

beidsfunksjon, samt over mobilitet mellom næringssektorer og yrker i perioden 1968 - 1973.

Meldingen bygger på en spørreskjemaundersøkelse som ble foretatt i

1973. Undersøkelsen som er et ledd i en analyse av det framtidige behov for filologer, er påbegynt etter oppdrag fra Universitetet i Oslo.

Utredningsinstituttet har kunnet glede seg over stor velvilje fra filologenes side ved utfyllingen av spørreskjemaet.

Konsulent Anne Marie Ivås har ledet arbeidet med undersøkelsen og redi­

gert meldingen.

Oslo, juli 1975 Sigmund Vangsnes

Sammendrag Innledning

1. Cand. philol.

I N N H O L D

side 7 13 14

Fordeling på næringssektorer 14

Mobilitet mellom næringssektorer 1968 - 1973 19 Yrkesaktive cand. philol. fordelt etter hovedfag og

næringssektor 22

Andel kvinner etter hovedfag 26

Karakterer for ulike hovedfagsgrupper for kvinner og menn 27 Fordeling på næringssektor og arbeidssted 28

Fordeling på yrker og stillinger 30

Arbeidsfunksjoner 33

Sammenheng mellom eksamensfag og undervisningsfag 36

Geografisk mobilitet 38

Ønske om å skifte arbeidsområde 39

2. Mag. art.

Fordeling på næringssektorer

Mobilitet mellom næringssektorer 1968 - 1973

Yrkesaktive mag. art. fordelt etter magistergradsfag og næringssektor

Fordeling på næringssektor og arbeidssted Fordeling på yrker og stillinger

Arbeidsfunksjoner Geografisk mobilitet_\ Ønske om å skifte arbeid 3. Cand. mag.

Fordeling på næringssektorer

Mobilitet mellom næringss�ktorer 1968 - 1973

41 41 44 45 49 50 52 54 55 56 56 61

Arbeidsfunksjoner

Sannnenheng mellom eksamensfag og undervisningsfag Geografisk mobilitet

Ønske om skifte av arbeidsområde

4. Sannnenligning mellom yrkesaktive cand. philol., mag. art.

67 70 72 73

og cand. mag. 75

Sunnnary in English Tabellvedlegg

Cand. philol.

Mag. art.

Cand. mag.

82 89 91 112 123

7

Sammendrag

Denne meldingen presenterer resultatene fra en spørreskjemaundersøkelse som NAVF's utredningsinstitutt foretok i januar 1973 blant de cand.

philol., cand. mag. og mag. art. i filologiske fag som var under 70 år.

Undersøkelsen omfatter kandidater og magistre uteksaminert før 1972, - ca. 3400 cand, philol., ca. 390 mag. art. og ca. 3100 cand. mag. Svar­

prosenten for gruppen cand. philol. var 86, for magistre 84 og for grup­

pen cand. mag. 80. I januar 1975 var antallet steget til ca. 4200 cand, philol., ca. 500 mag. art. og ca. 4400 cand, mag.

Fordeling_Eå_næringssektor

Nær 90 prosent - 2344 - av de yrkesaktive cand. philol. arbeidet i en eller annen form for undervisning, hvorav over halvparten - 54 prosent - i Gymnas, 12 prosent ved Universitet og høgskoler og 10 prosent i

Ungdomsskoler, Statsadministrasjonen, som var den største sektor utenfor undervisning, sysselsatte bare 4 prosent. Blant de kandidater som ble uteksaminert i årene 1968-1971, var andelen som arbeidet i Gymnas 46 prosent, og andelen som arbeidet i Ungdomsskolen var 20 prosent, Kandi­

datene fra de fire siste kullene undersøkelsen omfatter var altså over-·

representert i Ungdomsskoler og underrepresentert i Gymnas.

Universitet og høgskoler sysselsatte over halvparten av de yrkesaktive mag. art. - 57 prosent (169 magistre), 61 prosent av alle magistre uteksa­

minert i årene 1968-71. Biblioteker, museer og forskningsinstitutter var den nest største sektoren for magistrene, 14 prosent arbeidet her. Der�

etter kom Gymnas, som sysselsatte 9 prosent.

Ungdomsskolen sysselsatte 804 eller over halvparten av de yrkesaktive cand. mag. - 52 prosent. Av de cand. mag. som ble uteksaminert i årene

1968-71,arbeidet 66 prosent i Ungdomsskolen. Gymnas var den nest største sektoren for cand. mag. - 16 prosent av denne gruppen arbeidet her. Blant de cand. mag. som ble uteksaminert i årene 1968-71 var andelen som arbei­

det i Gymnas bare 9 prosent.

Mobilitet_mellom_nærin�ssektorer

Av de cand. philol. som var yrkesaktive både i 1968 og i 1973, arbeidet 14 prosent i en annen sektor i 1973 enn i 1968. De aller fleste hadde skiftet fra et skoleslag til et annet, bare 2 prosent som arbeidet med undervisning i 1968 var sysselsatt i en sektor utenfor undervisning i 1973. Universitet og høgskoler hadde beholdt størst andel av kandida­

tene - 94 prosent av de som arbeidet ved Universitet og høgskoler i 1968 arbeidet også der i 1973. Gymnas hadde også beholdt svært stor andel av sine kandidater - bare 9 prosent hadde skiftet til en annen næringssektor fra 1968 til 1973. I Ungdomsskolen hadde derimot nesten halvparten - 47 prosent - av de som arbeidet der i 1968 skiftet til en annen sektor i 1973, de aller fleste arbeidet da i Gymnas. Bare sektorene Fylkes- og kommuneadministrasjon, Handelsgymnas og Universitet og høgskoler hadde netto tilgang av kandidater fra andre sektorer.

Også 14 prosent av de mag. art. som var yrkesaktive både i 1968 og i 1973, arbeidet i en annen sektor i 1973 enn i 1968. Universitet og høgskoler var den sektor som hadde størst andel igJen i 1973, bare 5 prosent av de som arbeidet ved Universitet og høgskoler i 1968 arbeidet i en annen sek­

tor i 1973. 31 prosent av de som var i Biblioteker, museer og forsk.-:;.

ningsinstitutter i 1968, arbeidet i en annen sektor i 1973. Dette var den sektor som hadde størst relativ avgang.

25 prosent av de cand. mag. som var yrkesaktive både i 1968 og i 1973 arbeidet i en annen sektor i 1973 enn i 1968. Det var altså en langt

9

større andel av cand. mag.-gruppen enn av cand. philol.-gruppen og magis­

trene som skiftet næringssektor. Dette skyldes antagelig at de som var cand. mag. gjennomsnittlig var yngre enn de som var cand. philol. og magistre. Mens 36 prosent av de yrkesaktive cand. philol. og 33 prosent av de yrkesaktive mag. art. var 50 år eller eldre, var dette tilfellet for 16 prosent av de yrkesaktive cand. mag. Av de cand. mag. som arbei­

det 1 Gymnas i 1968 var bare 65 prosent tilbake i denne sektor i 1973.

Dette var den sektor som hadde størst relativ avgang av kandidater.

Nær 70 prosent av de som forlot Gymnas i perioden arbeidet i Ungdomssko­

len 1 1973. Dette kan ha sammenheng med omorganisering av den høgre skole til ungdomsskole og gymnas. Ungdomsskolen hadde også stor avgang av kandidater fra 1968 til 1973, men det var også stor tilgang fra andre sektorer.

Alle som arbeidet i Fylkes- og korrnnuneadministrasjonen i 1968 var der og­

så i 1973. Denne sektor hadde også relativt stor tilgang fra andre sek­

torer, over halvparten kom fra Ungdomsskoler. Stillinger for filologer i Fylkes- og kommuneadministrasjonen er ofte lederstillinger for skole­

verket i fylket og korrnnunen.

Fordelin�_Eå_hovedfag/magistergradsfag_og_næringssektor

Av de cand. philol. som hadde hovedfag i norsk eller et av de vanlige frerrnnedspråkene i skolen (engelsk, tysk, fransk) arbeidet 94 prosent innen undervisning. Norsk var det mest vanlige hovedfag, 29 prosent

(735 personer) hadde dette hovedfaget. Deretter kom historie og engelsk med henholdsvis 23 og 22 prosent. Av de cand. philol. som hadde geografi hovedfag arbeidet 71 prosent innen undervisning. Dette var den faggruppe av noen størrelse som hadde minst andel i undervisning.

I Statsadministrasjonen, som med sine 4 prosent av de yrkesaktive cand.

philol. var den største sektor utenfor undervisning, hadde over halvparten - 52 prosent - historie hovedfag.

Litteraturvitenskap og kunsthistorie var de mest vanlige magistergrads­

fag. 25 og 19 prosent av de yrkesaktive magistre hadde magistergrad i henholdsvis litteraturvitenskap og kunsthistorie. Av magistrene innen Forlagsvirksomhet, presse, radio og fjernsyn hadde 74 prosent magister­

grad i litteraturvitenskap, og i Bibliotek, museer og forskningsinsti­

tutter var 71 prosent kunsthistorikere. I Gyrrmas hadde 61 prosent av magistrene magistergrad i litteraturvitenskap.

Over 80 prosent av de som hadde magistergrad i språkfag, arkeologi og filosofi,arbeidet ved Universitet og høgskoler.

Fordeling_Eå_irker/stillinger

Hele 65 prosent av de yrkesaktive cand. philol. var Lektorer. De to nest største yrkesgrupper var Rektor, skoleleder og Universitets- og høgskole­

lektorer med 5 prosent hver.Inspektør og førstelærer var den fjerde største yrkesgruppen med 4 prosent.

Universitets- og høgskolelektorer, Stipendiater og Konservatorer og andre ved museer var de tre største yrkesgrupper for magistrene, 17 prosent tilhørte hver av disse tre grupper. Hele 9 prosent var Professorer.

For de yrkesaktive cand. mag. var Adjunkter den dominerende yrkesgruppe, idet 61 prosent tilhørte denne gruppe. Nest største yrkesgruppe var Kon­

sulenter i offentlig administrasjon med 6 prosent.

Andel kvinner

Av de yr�esaktive cand. philol. var 22 prosent kvinner. Andelen av kvin­

ner i de ulike skoleslag og Universitet og høgskoler lå nokså nær gjennom­

snittet unntatt i Handelsgymnas, her var bare 16 prosent kvinner. I For­

lagsvirksomhet, aviser, presse- og telegrambyråer var 14 prosent kvinner og i Statsadministrasjonen 17 prosent. Blant kandidater uteksaminert i

11

årene 1968-71,var 29 prosent kvinner.

Andel kvinner blant kandidater med forskjellige hovedfag varierte betyde­

lig. Fransk hadde høyest andel av kvinner, 37 prosent av de cand. philol.

som hadde dette hovedfaget var kvinner. Kvinneandelen var lavest blant historikerne, her var 13 prosent kvinner.

En oversikt over andel av kvinner i de ulike yrker/stillinger, viser at kvinnene var svært dårlig representert i toppstillinger. Bare 2 prosent av Rektorer, skoleledere var kvinner, 4 prosent av Inspektører og første­

lærere. Av Ledende tjenestemenn i offentlig administrasjon var 6 prosent kvinner, av Professorer og Dosenter 12 prosent. Selv når en tar hensyn til aldersfordelingen for menn og kvinner er kvinnene sterkt underrepre­

sentert i de nevnte stillinger.

Av de yrkesaktive magistre var det 26 prosent kvinner. Massemedia hadde høyest andel kvinner med 42 prosent. Andel kvinner i Biblioteker, museer og forskningsinstitutter var også hØy, 38 prosent.

Også blant magistre varierte andel kvinner med ulike fag. I litteratur­

vitenskap, kunsthistorie, arkeologi og etnologi var kvinneandelen over gjennomsnittet, mens den var svært mye lavere enn gjennomsnittet i filo­

sofi, musikk og idehistorie.

De kvinnelige cand. mag. utgjorde 48 prosent av alle yrkesaktive kandi­

dater. Biblioteker, museer og forskningsinstitutter hadde høyest andel av kvinner med 59 prosent. Deretter kom Gymnas, hvor 55 prosent var kvin­

ner. Den laveste andel fantes i Fylkes- og konnnuneadministrasjonen, hvor 29 prosent var kvinner.

Som kvinnelige cand. philol. var også de kvinnelige cand. mag. lite re­

presentert i toppstillingene. Mens de utgjorde nesten halvparten av alle kandidater, var bare 8 prosent av Rektorer, skoleledere kvinner. 22 pro­

sent av Inspektører, førstelærere var kvinner.

Karakterer

Av de yrkesaktive cand. philol. hadde 79 prosent laud til embetseksamen.

Innen Forlagsvirksomhet, aviser, presse- og telegrambyråer hadde alle kandidatene laud. Laudprosenten blant de cand. philol. som arbeidet ved Universitet og høgskoler var 95, blant de som arbeidet i Biblioteker, museer og forskningsinstitutter 93. Ungdomsskoler hadde .lavest andel av laudable kandidater, 53 prosent. Laudprosenten blant kvinnelige kandi­

dater var 82, blant mannlige 79. Av de cand. philol. som ble uteksami­

nert i årene 1968-71 var laudprosenten 67, 73 for kvinner og 64 for menn.

Forskjellen mellom kjønnene var altså betydelig større blant kandidater fra de senere år enn 1 hele gruppen av cand. philol., men den var langt lavere for begge kjønn enn blant de som hadde eksamen før 1968.

Av de yrkesaktive cand. mag. hadde 42 prosent laud. Biblioteker, museer og forskningsinstitutter hadde høyest andel av kandidater med laud, 77 prosent. Deretter kom Universitet og høgskoler, hvor 69 prosent hadde laud. Også her var det Ungdomsskolen som hadde lavest andel av kandi­

dater med laud, 31 prosent av kandidatene i Ungdomsskoler hadde oppnådd denne karakteren til eksamen.

F,)rskjellen i karakterer mellom kvinner og menn var mye større 1 gruppen cand. mag. enn 1 gruppen cand. philol. 38 prosent av mennene hadde laud, 47 prosent av kvinnene. Også blant disse kandidatene var det lavere laud­

prosent for de cand. mag. som ble uteksaminert i årene 1968-71 enn i hele gruppen av cand. mag.

13

YRKESUNDERSØKELSE FOR CAND. PHILOL., MAG. ART. OG CAND. MAG. FRA DET HISTORISK-FIOLOFISKE FAKULTET

Innledning

NAVF's utredningsinstitutt foretok i januar 1973 en spørreskjemaunder­

søkelse blant cand. philol., mag. art. og cand. mag. fra de historisk­

filosofiske fakulteter eller tilsvarende. Undersøkelsen tok i prin­

sippet sikte på å omfatte alle under 70 år som var uteksaminert før 1972.

Spørreskjemaet inneholdt blent annet spørsmål om næringssektor, sti^lling, arbeidsfunksjoner og undervisningsfag i 1973. De som også var yrkes­

aktive 5 år tidligere - i 1968 - ble også bedt om å oppgi næringssektor på det tidspunkt, slik at vi kunne få en oversikt over mobilitet mel- lom de ulike næringssektorene.

Tabellene A.l, B.l og C.l i tabellvedlegget viser en detaljert nærings­

gruppering^l) i 1973 for gruppene cand. philol., mag. art. og cand. mag.

Disse tabellene viser også hva som inngår i de næringssektorene vi ope­

rerer med ellers i denne meldingen. Resultatene refererer seg bare til de som svarte på skjemaet.

1) Som grunnlag er benyttet:

pering, Oslo

for å klassifisere arbeidsstedene etter næringssektorer Statistisk Sentralbyrå: Standard for næringsgrup- 1974.

1. Cand. philol.

Pr. 15. januar 1973 var det ca. 3 400 cand. philol. under 70 år i Norge.

To år senere, 15. januar 1975, var antallet øket til ca. 4 200. Av de 3 300 som mottok vårt spørreskjema svarte 2 823 - en svarprosent på 86.

Sett i forhold til den totale bestand, svarte 83 prosent. Både av den totale bestand og av de som svarte på spørreskjemaet, var 23 prosent kvinner.

Av de som svarte, var 93 prosent yrkesaktive, yrkesfrekvens for de mann­

lige cand. philol. var 95 prosent, - for de kvinnelige 87 prosent. Over 1/3 av de som ikke var yrkesaktive var pensjonister. I de siste årene har kullene vært på ca. 300 cand. philol. pr. år, mens de i begynnelsen av 60-årene varierte mellom 60 og 70.1)

Fordeling_eå_næringssektorer

Tabell 1.1 viser blant annet alle yrkesaktive cand. philol. og kandidater uteksaminert i perioden 1968-71 etter næringssektor. I januar 1973 var 89 prosent av de yrkesaktive cand. philol. sysselsatt i en eller annen form for undervisning, - 54 prosent i Gymnas, 12 prosent ved Universitet og

høgskoler og 10 prosent i Ungdomsskolen. Bare 46 prosent av kandidatene som ble uteksaminert i årene 1968-71 arbeidet i Gymnas. mens andelen som arbeidet i Ungdomsskolen var så høy som 20 prosent.

NAVF har tidligere undersøkt filologenes fordeling på ulike arbeidsområder i 1955 og 1959.2) Andelen av cand. philol. som arbeidet i den høgre

skolen, universitet eller forskning har vært nokså lik på fire ulike tids­

punkt etter krigen, årene 1947, 1955, 1959 og 1973. I det første av disse årene arbeidet 77 prosent av alle cand. philol. i den høgre skolen,

1) NAVF's utredningsinstitutt: 1974:2. Norske studenter og kandidater ved innenlandske og utenlandske læresteder.

2) NAVF: 1960:5. Prognose over tilgangen på og behovet for filologer årene 1960-1975.

15

Tabell 1.1. Yrkesaktive cand. philol. fordelt etter næringssektor og en del andre kjennetegn.

Fordeling på nærings­

sektor 1973 Prosentandel i nærings­

sektoren 1973

l---�----�---4---�----�-·-- ---

Alle Alle Kandi­

dater Med

cand. cand. ^uteksa- 50 år La^ud peda- philol. philol. minert Kvinner eller til gogisk Næringssektor·---+-�-�-

s

_

o

_

t _�

u

_ 1

_1_

- -�-=-�-�-

t

_

i

_

v -- e

-+-�-�ii-�_;_l_ _______ +-- e -- 1

-

d

_

r

_

e _:_� __ :_

a _T:;

i

-__

% % % % %

Ungdomsskoler Gymnas

Handelsgymnas Lærerskoler

Universitet og høgskoler Andre skoler

Sum ^undervisning Forlagsvirksomhet, aviser, presse- og telegrambyråer Radio og fjernsyn Biblioteker, m^useer, st^udieselskap og forsk­

ningsinstit^utter Statsadministrasjonen Fylkes- og konnn^uneadm.

Organisasjoner

Ind^ustri, handel, m.v.

264 1407 78 137 326 132 2344

28 36

55 92 33 11

13

>

10 54 3 5 12 5

89

1 1

2 4 1

2

Andre sektorer 9 , )

>

20 23 19

46 21 44

2 16 27

3 19 27

10 24 27

6 29 27

87

1 1

3 5 1 2

22

14 22

24 17 13 36 9 33 56

37

28 25

36 27 36 27 39 17 11

53 80 72 91 95 77 79

100 78

93 84 63 100 70 83 71

86 96 99 84 53 76 88

54 47

57 59 81 44 77 33 33 Teater, ^underholdning 6

1

-- ----··· - - . ---·---+---;----4----1---4

S^um 2627 100 100 22 36 79 85

universitet eller forskning, tilsvarende andel for årene 1955, 1959 og 1973 var henholdsvis 73, 75 og 75 prosent. I 1955 arbeidet 63 prosent av kandidatene i den høgre skolen, i 1959 var andelen øket til 66 pro­

sent, mens andelen ansatt i Ungdomsskole og Gymnas i 1973 var sunket til 62 prosent. For å kunne sammenligne med tidligere undersøkelser, er disse andelene beregnet i prosent av alle cand. philol., både yrkesaktive og ikke yrkesaktive.

Den sektor utenfor undervisning som sysselsatte flest cand. philol. i 1973, var Statsadministrasjonen, - 4 prosent av alle yrkesaktive kandi­

dater, og 5 prosent av kandidatene fra perioden 1968-71. Yrkesfrekvensen for kandidabet ' uteksaminert i årene 1968-71 var 91 prosent, 92 prosent for menn og 89 prosent for kvinner. Tabell A.l i tabellvedlegget viser fordelingen av kandidater i 1973 mer spesifisert på undergrupper. Denne tabellen viser også hva som inngår i våre hovedsektorer.

Tabell A.2 i tabellvedlegget viser kandid·atifr, ^{1 . •} uteksaminert i perioden 1968-71 og alle cand. pttilol. etter næringssektor og kjønn. Mens den relative fordeling av alle cand. philol. på næringssektorer var nokså lik for kvinner og menn, var det innenfor undervisning enkelte forskjeller mellom kjønnene blant kandidater uteksaminert i årene 1968-71. Større andel av menn enn kvinner arbeidet i Ungdomsskolen, mens forholdet var det motsatte i Gymnas. Mens 21 prosent av mennene arbeidet i Ungdoms­

skolen, var prosentandelen for kvinner 16. I Gymnas arbeidet 45 prosent av mennene og 48 prosent av kvinnene.

Kolonne 4 i tabell 1.1 viser hvor stor andel i hver sektor som var kvin­

ner. For undervisning samlet var prosentandelen 22, men dette tallet rommer store ulikheter. I Handelsgymnas var prosentandelen 16, mens den i Andre skoler var 29. I sektorer utenfor Undervisning, var kvinnene særlig underrepresentert i Industri (små tall), Fylkes- og kommuneadmini­

strasjon og Forlagsvirksomhet. I 1973 var kvinneandelen blant de yrkesak­

tive cand. philol. 22 prosent og blant kandidater uteksaminert i årene 1968-1971 29 prosent.

17

Kolonne 5 i tabell 1.1 viser hvor stor andel i de ulike sektorer som var 50 år eller eldre i 1973. Av alle yrkesaktive kandidater var 36 prosent 50 år eller eldre - innenfor undervisning var 37 prosent så gamle. Gymnas hadde størst andel av eldre kandidater, hele 44 prosent var 50 år eller eldre. Laveste andel eldre kandidater hadde Ungdomsskolen hvor bare 19 prosent var 50 år eller eldre.

Tabellene A.3 og A.4 i tabellvedlegget viser kandidatene fordelt etter næringssektor og alder i 1973. Andelen som var i undervisning steg med stigende alder. Mens 87 prosent av kandidatene under 30 år arbeidet i undervisning, gjaldt dette 93 prosent av dem som var over 60 år. I Gymnas var aldersgruppene over 50 år overrepresentert, i Ungdomsskoler, Lærerskoler, Distriktshøgskoler og Universitet og høgskoler var alders­

gruppene 30-39 år og 40-49 år overrepresentert. Aldersfordelingen var nokså forskjellig for kvinnelige og mannlige cand. philol., 29 prosent av kvinnene var 50 år eller eldre, 38 prosent av mennene.

Kolonne 6 i tabell 1.1 viser andelen av kandidater med laud til embets­

eksamen i de ulike næringssektorer. 79 prosent av de yrkesaktive cand.

philol. hadde oppnådd laud i hovedkarakter. Blant de større sektorer var laudprosenten høyest ved Universitet og høgskoler. Her hadde 95 prosent av kandidatene laud. Lavest laudprosent fant vi i Ungdomsskolen - 53 prosent.

Tabell A.5 i tabellvedlegget viser laudprosenter i de ulike sektorer for yrkesaktive menn og kvinner. Denne tabellen viser at laudprosenten var høyere for kvinner enn for menn, 82 for kvinnelige cand. philol., 70 for mannlige. I Gymnas hadde 78 prosent av de mannlige kandidater laud, 85 prosent av de kvinnelige. Ved Universitet og høgskoler hadde 97 prosent av de mannlige kandidater laud og 90 prosent av de kvinnelige. For kandi­

dater uteksaminert i perioden 1968-71 var laudprosenten 67, 73 for kvin­

ner og 64 for menn, altså betydelig lavere enn for bestanden som helhet.

0 N

V, 0 N

...

0 0 N

19

Mobilitet_mellom_næringssektorer 19§8_-_1973_

Av de cand. philol. som var med i undersøkelsen, var 1 732 yrkesaktive både i 1968 og i 1973.1) 14 prosent av disse arbeidet i en annen sektor i 1973 enn i 1968. Det aller meste av denne skiftingen skyldes overgang fra et skoleslag til et annet. Bare to prosent gikk fra en undervisnings­

sektor til en sektor utenfor undervisning.

Tabell 1.2 viser avgang fra hver sektor og tilgang til hver sektor i pro­

sent av det antall som var i sektoren i 1968. Den sektoren som hadde størst relativ avgang var Ungdomsskolen, hele 47 prosent av de cand.

philol. som arbeidet i Ungdomsskolen i 1968, arbeidet i en annen sektor i 1973. Nesten 60 prosent av disse arbeidet i Gymnas i 1973. Forholdsvis mest stabile var de cand. hi>lol. som arbeidet i Universitet og Høgskoler og i Gymnas i 1968 - henholdsvis 6 og 9 prosent av disse kandidatene arbeidet i en annen sektor i 1973. De kandidater som forlot Gymnas, hadde fordelt seg over alle sektorer i 1973. Vel 30 prosent hadde begynt i Ungdomssko­

len, men også Handelsgymnas, Lærerskoler, Universitet og høgskoler, Andre skoler og Fylkes- og kommuneadministrasjonen hadde relativt stor tilgang fra Gymnas.

Fylkes- og kommuneadministrasjon hadde størst relativ tilgang av kandida­

ter fra andre sektorer.2) I tillegg til Fylkes- og kommuneadministrasjon var det bare Handelsgymnas og Universitet og høgskoler som hadde større tilgang enn avgang av erfarne kandidater. Av de som skiftet fra undervis­

ning til en annen sektor fra 1968 til 1973,1) arbeidet de fleste i Stats­

administrasjonen i 1973. Av de som arbeidet utenfor undervisning i 1968, men i undervisning i 1973, hadde nesten halvparten begynt å arbeide ved Universitet og høgskoler, - de aller fleste av disse igjen korn fra 1) Tabell A.6 i tabellvedlagget.

2) Også i yrkesundersøkelser for jurister og samfunnsvitere har Fylkes­og konnnuneadministrasjon utmerket seg med stor tilgang av erfarne kandidater. For cand. philol. er stillingene ofte lederstillinger i skoleadministrasjonen i kommunen og i fylket.

Biblioteker, museer og forskningsinstitutter. Univerditet og høgskoler fikk også mange kandidater fra Gymnas og Lærerskoler. Gymnas hadde tilgang av erfarne kandidater fra praktisk talt alle sektorer, over 60 prosent av denne tilgangen kom fra Ungdomsskolen. Nesten halvparten av tilgangen

til Distriktshøgskoler var kandidater som kom fra Lærerskoler.

Tabell 1.2.

Næringssektor

21

Cand. philol. - mobilitet mellom næringssektorer og nyrek­

ruttering fra 1968 til 1973.

Cand. philol. som var yrkesaktive

både i 1968 og 1973 -�'---·--�---.1Nyrekrut- Prosent­

Antall Prosent vis av­

i 1968 i 1968 gang 1968-73

Antall tering 1) Prosent- i 1973 i 1968-73 vis til- prosent i prosent gang

1968-73 av an- av an­

tallet i tallet i 1968 1968

+--- -- ---⁺---+---i---<---4--- -·---

Ungdomsskoler Gymnas

132 1027

% %

100 47 23

100 9 6

% 77 97

% 114 38

Handelsgymnas 46 100 13 39 126 43

Lærerskoler 106 100 22 21 99 29 I

Univers i tet og høgskoler 206 100 6 17

I

^{112 46 I}

Andre skoler 52 100 21 73 152 98 I

f--- -Sum undervisning ---- - --- -- �----�-�---+--- -1569 100 2 2 --- ---�

I

¹⁰⁰

1 1

4�

Forlagsvirksomhet,

I

aviser, presse- og ' I I

telegrambyråer 17 100 24 18 94

I

^{6 7}

I

Radio og fjernsyn 23 100 22 22 100

I 57 Biblioteker, museer,

studieselskap og

I

forsknings inst. 47 100 38 13 74

I

Statsadministrasjonen 44 100 27 20

Fylkes- og kommune­

administrasjonen Andre næringssektorer

12 20

100 100

17 25

125 35

93 208 110

43 116 50

+---4---+---+---·-·-·----L---·-- ·---··- ---··· -·· ---81

Sum 1732 100 14 14 100 52

�---�---��--��---·----1----�---�.____----�

1) Tilgang av cand. philol. s9m ikke var yrkesaktive i 1968 og cand.

philol. uteksaminert i perioden 1968-71.

Yrkesaktive_cand._ehilol._fordelt_etter_hovedfag_og_næringssektor

Tabellene 1.3 og 1.4 viser yrkesaktive cand. philol. fordelt etter nærings­

sektor og hovedfag. De mest vanlige hovedfag var norsk, historie og engelsk. Henholdsvis 29, 23 og 22 prosent av alle cand. philol. hadde disse fagene. Videre hadde 10 prosent tysk hovedfag og 8 prosent fransk.

Tabellene A.7 og A.8 i tabellvedlegget viser fordelingen på n�ringssektor og hovedfag for menn og kvinner i 1973.

Både for menn og kvinner var norsk det mest vanlige hovedfag. 30 prosent av mannlige og 29 prosent av kvinnelige cand. philol. hadde norsk som hovedfag. Videre hadde 25 prosent av mennene historie hovedfag og 21 pro­

sent engelsk hovedfag. Rekkefølgen blant kvinnene var en litt annen, - 25 prosent hadde engelsk hovedfag, 14 prosent historie og 14 prosent fransk. Ser vi på hvordan kandidater med ulike hovedfag fordeler seg på sektorer, ser vi at blant kandidater med norsk, engelsk, tysk eller fransk hovedfag, arbeidet mellom 90 og 95 prosent i undervisning.

Selv om andelene av kandidater som arbeidet i undervisning var lavere blant kandidater uteksaminert i årene 1968-71 enn i bestanden som helhet, arbeidet likevel mellom 92 og 94 prosent av disse kandidatene som hadde norsk, engelsk, tysk eller fransk hovedfag i undervisning i 1973.1) I hele gruppen av cand. philol. hadde 72 prosent av de som arbeidet i undervisning, norsk, engelsk, tysk eller fransk hovedfag, blant de som var uteksaminert i årene 1968-71 og arbeidet i undervisning hadde 75 prosent et av disse hovedfagene.

Av alle yrkesaktive cand. philol. med historie hovedfag, var 80 prosent sysselsatt i undervisning; av de som ble uteksaminert i perioden 1968-71 69 prosent.

Mens 4 prosent av alle cand. philol. var sysselsatt i Statsadministrasjo­

nen i 1973, gjaldt dette for 8 prosent av de som hadde historie hovedfag.

1) Tabell A.9 og A.10 1 tabellvedlegget.

23

Ser vi på Statsadministrasjonen alene, hadde 52 prosent av kandidatene som var sysselsatt der i 1973 historie hovedfag, mens 23 prosent av hele bestanden av cand. philol. hadde historie hovedfag. Det er vanskelig på grunnlag av denne undersøkelsen å si noe om hvorfor historikerne var over­

representert i Statsadministrasjonen, Det kan være en følge av deres egne Ønsker og interesser, eller de kan ha hatt vanskeligheter med å få arbeid innenfor undervisning og har måttet finne seg andre arbeidsplasser.

-::t N

� Næringssektor 1973

Hovedfag

I

ⁱ _!

!

I �

^I

_I

^{,_. 0}

,.!,G

I

^o[)

Ul Ul 0

I <sl o[) I H

i:: H '$ ,I.J I Cl)

� 0 ,I.J •"" Cl) ,.!,G Ul ,.!,G• ,.!,G Ul... Ul Ul .-. Ul •M H 0

<sl ClJ H H ClJ ,.!,G ClJ

8��,�,�

i:: '"O GJ ,1..1 :> Ul H i:: H Ul •"" '"O

I

q ^q c.,

�

_I ::r:: <sl !B ·M i::,-.:i p � ,.c: � i::

, Antall observasjoneJ250L49 _'

1i

131211303 1102

� I 1 I

Historie Norsk

I

^Engelsk

I Fransk Tysk

1Latin, gresk

I

i Russisk i Pedagogikk

·

1

· Musikk . Geografi

Kristendomskunnskap Andre hovedfag

Sum

I i ,

%1 % %1 %1 % : %

I

^%

25₁ 20 24, 16f 14 23 1

1

14 25! 31 26! 3s! 33 29 1 31 211 26 22j 22! 14' 131 22

I ^{I I ,}

4i 9 14, i 5 i 9 I 14 : 16 11 11^!

1 1! 10 ⁱ 10 i 10

I .

3 1

31

11 i 1

I ^1oc

1

I

ⁱ_' 4 ' _I

I

i

^{1 4 2:}

i : i i

; 15: 14 1 2 i

I ' '

! 6¹ 5 1 5 j

! l '

I : '

li 3 2! 5 3

J

1i : I I 1·

i l

^{3 I}

1od1od1od100/ 1oo_h_Q_J

i::

•""

o[) i::

•""

Ul_:>

H Cl) '"O i:: ::, C/)

9

2214

% 20 30 231

j

1[

21 l!

li 2'

1 100

,I.J O Cl) i:: Cl) :>.. liotl ,.C: 8 H i:: I= Ul ::, 0 • ,1..1

0 H 0. Ul

Ul Cl) � <sl i::

,.!,G I-< •.-, H ,.!,G """ 4-1 (1) Ul Ul

·M .-. Ul Cl) •M .-. '"O Ul :> Ul Ml-< <sl Cl) otl <ll<UC O ,I.J Ul •M 0 •"" •M ,.!,G ,.!,G ,_. o[) o<Ui::

H '"" .-. '"O ..C ;:l H 0 :> Cl) <sl •M ,I.J 0 Ji.. <si ,1..1J P:: i:o Ul 4-1

26 ! 36

% % 34 22 31 39

i

15 14

8 5

4 , 8

si I

j I

3.

6 3

55

% 62 20 4 3

9

2 100 \100

I

¹⁰⁰

I l1l ,I.J H Ul

"""

i:: •M '"O ,I.J i:: <sl i:: Ul (1) I=

.'.'.l.� I

C/) Ul

86

% 52 21 7

i::

,.!,G 0 o[) 0

I Ul ,.!,G • (1)

,.... 81 :>.. '"O Ji.. <sl

28

% 36 14 14 5 11 7 11

6

! 7

7

2 j 100

I

¹⁰⁰

...

�

H l

� (1) i::

i:: <sl 0 ,.c:

I Ul i:: o[)

.

^.-, _{Ul �}

'""

_1-<

<sl •"" ffi H

Ul H i:: <ll

·M ,I.J H

i:: Ul <sl ::, • H ,1.J <ll 0 o[) '"O :> '"O ,.!,G H i:: • i:: ClJ 0 H 8 � Ul

10 I 10

% % 40 20 40 10 10 50

10

20 14

% 7 7 43 15 7

7 7 7 1001100 1100

,I.J

...

_<sl

,I.J E-< 0

2479

% 23 29 22 8 10 1 1 2 1 2

1 100

1) Antall cand, philol. stemmer ikke med tidligere tabeller fordi noen kandidater har ukjent hovedfag.

li"\

N

Tabell 1.4. Yrkesaktive cand. philol. prosentfordelt etter hovedfag og ·næringssektor 1973.l)

Næringssektor 1973

'Hovedfag Historie

Norsk Engelsk Fransk Tysk

Latin og gresk Russisk

Ped�gogikk Musikk Geografi Kristendoms- kunnskap

Andre hovedfag Sum

,....

,�

I �

Ul

Antall I

§

observa-1 _•

1'o

_i::

sJoner o 562 11

Ul C1l

0

i

47 735 9 57 550 10 64 191 5 61 252 17 56

22 45

21 28

40 ^{I 17} 12 23 4 9 55 13 33 10 20 70 18 ¹¹ 17 2479 10 54

C1l Ul

i:: ,....

� ^{,-1 Cl)}

bO 0

Ul �

,-1 Ul Cl) H 'C Cl)

i:: ,....

C1l

j

::i::

3 3 3 6 3 5 6 3

42 31 3 4 1

3 5

,....

Cl) bO

0 i::

� _Ul ^bO ₀

''°"

_i::

bO ,.... Ul

'S .w Cl)

'""

..c:: .w _Ul

''°"

.w ,.... ^{Cl) Cl)} � ^,-1 0 ::, ,.... ^Cl)

� ^{Ul ,-1 Ul 'C}

''°"

_,.... ^{,.... 0} _{Cl)� Cl)} ^i:: _;::l

.w ::, Ul ,....

Ul

''°"

^{bO 'C}

s

''°"

_{0 0 ..c::} ^{i:: 'S} _< ^i:: _en ^;::l

1 12 3 80 1 12 4 ⁹² 1 7 4 94 1 14 7 94 1 ¹³ 4 94

50 95

52 10 90 8 8 5 ⁹² 4 17 22 87

2 16 ⁷¹

90

55 83

1 12 4 89

I 11

" bO Cl) 0

.w _Cl) 0 i:: _{>, bO I} i::

..

^.w

i �

^{,-1 �}

..C:: I

_s

Cl) ,.... Ul i:: 0 .w

.

^C1l _,.... ,.... 'C ^Cl) Ul ^Cl)

0 Ul Cl) ,.... 0.. Ul .w 0 0 Cl) i:: Ul

Ul Ul oetj Cl) C1l i:: Ul �

...

^{i:: C1l bO}

� Cl) ,....

''°"

_{Ul bO H H} C1l Cl) bl ,.... ,.... ::,. _::, ^{p.. ,.Cl} _{" C1l}

_s .

^4-1 _{bO 0} 0 ^..., � ,-1 bO

''°"''°" �

_{.W Ul} Cl) Cl) i:: 0 Cl) i::

�''°"

^{Ul Ul}

''°" ''°" '""

^{'C Ul Cl) i::}

s

C1l i:: ^{bO C1l 0 ,....} Ul ^{Cl) i:: I}

''°"

^{.w Ul Ul}

''°" .

^{0 ..., Ul C1l Ul i::}

''°"

^{..c:: .w H Ul}

.. ''°"

^{i:: H} _� ^Cl)

1.--ltll(l)

� C1l I,. 0 ::, Cl)

''°"

^.-I .w

''°"

^'C i=,:: C1l

''°"

,-1 'C Ul ..Cl ;::l ,.... i:,:i Ul 4-1 ^{.W 0} en Ul .w .w • ..., C1l 0 i::

�·'°"

,-1 � C1l >,'c:!

s

0 ^C1l bO 'C ::, 'c:! H H H S ^;::l i:: •

.

< ^,.... i:: Cl) ^H

2 1 6 8 2 1

1 2 1 2 1 1

1 1 1 1 1 1

1 1 2 1 1

1 1 3 1

5 10

3 5

9 4

2 9 9 4 3 2

10

6 ¹¹

1 1 2 3 1 1 1 1

1) Antall cand. philol. stemmer ikke med tidligere tabeller fordi noen kandidater har ukjent hovedfag.

,-1 .w .w C1l H 0

100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100

Andel_kvinner_ etter hovedfag

Tabell 1.5. Prosentandel kvinner i ulike hovedfag blant alle yrkesaktive cand. philol. og1�1ant yrkesaktive kandidater uteksaminert i årene 1968-71.

Cand. philol. ut- eksaminert årene Alle cand.philol. 1968-71

---

Alle med Kvinne- Alle med Kvinne- Hovedfag hovedfag andel hovedfag andel

% %

---

Historie 562 13 166 16

Norsk 735 21 268 31

Engelsk 550

.,is

140 34

Fransk 191 37 60 50

Tysk 252 26 95 28

Øvrige fag 189 19 76 26

Sum 21+ 79 22 805 29

1) Antall cand. philol. stemmer ikke med tidligere tabeller fordi noen kandidater har ukjent hovedfag.

Tabell 1.5 viser kvinneandelen i de ulike hovedfag i 1973 og blant de cand. philol. som var uteksaminert i årene 1968-71. Kvinneandelen har Øket i alle fag i løpet av perioden 1968-71, men det er store forskjel­

ler mellom de ulike fag. Kvinnene var sterkt overrepresentert i fransk hovedfag mens de var underrepresentert i historie hovedfag.

27

Karakter_for_ulike_hovedfagsgruEEer_for_kvinner_og_menn

Tabell 1.6. Yrkesaktive cand. philol. fordelt etter hovedfag, kjønn, og andel med laud. Alle yrkesaktive cand. philol. og yrkesaktive kandidater uteksaminert i årene 1968-71.

Øvrige

Laud prosent Historie Norsk Engelsk Fransk Tysk fag Totalt Laudprosent for

kvinnelige cand. philol 81 83 82 81 85 72 82 Laudprosent for

mannlige cand. philol. 76 83 81 70 75 76 79

Alle cand. philol. ⁷⁷ 83 81 74 ⁷⁷ 75 79

--

Laud prosent for kvin- nelige cand. philol.

fra årene 1968-71 ⁷⁷ 74 72 73 78 _' 60 73

Laudprosent for

mannlige cand. phi lo 1.

fra årene 1968-71 64 70 66 53

-

53 61 64

Cand. philol. uteksa-

minert 1968-71 66 71 68 63 60 61 67

Tabell 1.6 viser laudprosenter for kvinnelige og mannlige cand. philol.

i 1973 og for de som ble uteksaminert i årene 1968-71. Både for kvin­

ner og menn har laudprosenten sunket i perioden 1968-71, men nedgangen har vært større for menn enn for kvinner. For de kandidater som ble ut­

eksaminert i perioden 1968-1971 var laudprosenten blant kvinner 73 og blant menn 64, i hele gruppen av yrkesaktive kandidater var laudprosenten blant kvinner 82, blant menn 79. Forskjellen i laudprosent for kvinner og menn er altså større for kandidater fra årene 1968-71 enn i hele be­

standen. Laudprosenten var høyere for kvinner enn for menn i praktisk

talt samtlige fag. Spesielt stor var forskjellen blant kandidater med tysk og fransk hovedfag.

Fordeling_r_å_næringssektor_og_arbeidssted

Tabell 1.7 viser hvordan cand. philol. som arbeidet i ulike landsdeler fordelte seg på sektorer i 1973. Oslo skilte seg ut med en helt annen fordeling på sektorer enn andre deler av landet. I Oslo arbeidet 74 pro­

sent av kandidatene innenfor undervisning - i andre landsdeler arbeidet 94-96 prosent i denne sektor. Bare 30 prosent av de cand. p�ilol. som arbeidet i Oslo var ^1. Gymnas, mens mellom 54 og 71 prosent av kandidatene fra andre landsdeler arbeidet i Gymnas. Hele 85 prosent av de kandidater som var ansatt i Forlagsvirksomhet, aviser, presse- og telegrambyråer arbeidet i Oslo.1)

Tabellene A.12 og A.13 i tabellvedlegget viser kandidatene fordelt etter arbeidsfylke og alder. De tre nordligste fylker hadde overvekt av cand.

philol. under 40 år. I hele landet var 47 prosent av kandidatene under 40 år - i de tre nordligste fylkene var over 70 prosent under 40 år. I Finnmark var 88 prosent av kandidatene under 40

1) Tabell A.l i tabellvedlegget.

ar.0

°'

N

Tabell 1.7. Yrkesaktive cand. philol. prosentfordelt etter landsdel for arbeidssted og nærings­

sektor i 1973.

I ^�,

^{HI QJ I}

I

^{�I -s. O!)}

Næringssektor 1973 ^H QJ ^<fl (1j

I

^{O!) 0}

I

]I

,...;

[

^{H ,I.J}

0 QJ

.; I

� ,...; ⁰

<fl O!) 0 �

I

^{<fl <fl �}

-� I

<fl

Antall ^{6 <fl ,...; <fl}

I

0 (1j i QJ H QJ

observa-

� I [,

^{'"O i:: QJ H '"O H}

Landsdel sjoner _:::>

I

^{Cc) I ::i:: (1j '}

i

j ^{:::> i:: <i: i::}

Oslo 767 5 30 I 2 3 26 8 _I

·Østlandet

; forøvrig 766 15

1

69 3 5 4

Sørlandet 135 14

I

^{67 3 7 4 I}

:vestlandet 549 121 54 4 7 14

sl

'

1 Trøndelag 215 1 / s6 4 7 20 2

1 Nord-Norge 188 7 71 8 5 3

I

^{Sum 2620 10 54 3 5 13 5}

1 �

^{H HQJ QJ} <fl o(1j

I

^{•..-1 H}

I �

^{-IJ H � (1j}

^E

⁶

OD I ^{QJ OD}

i::

I

^{..c: QJ}

•..-1 _i:: 6 ,...;

0 QJ

<fl <fl ,I.J

•..-1 �

::, H ^O!l

H •..-1 0

QJ ::,

'"O <fl I

i:: O!) QJ

:, (1j <fl ,...; <fl

s

^{H QJ}

:, 0 H

Cf) � p..

74 3 96 95 96 I 96 1 94 90 1

I I

i:: >,

<fl

i:: H

. ...,

₄₄ QJ

O!) 0

•..-1 0

JI

4 I

I

li

1 1

I

.

QJ ,I.J

•..-1 <fl '"O i::

:, •..-1

.

,I.J <fl i:: 6 H

<fl O!) QJ '"O QJ

i:: i:: ^(1j H

� •..-1 0 QJ 0

H �

. ^...,

^{i:: ,I.J}

QJ � <fl

i

^�

QJ <fl (1j QJ

<fl H H <fl

:, 0 ,I.J 0 <fl

6 44 _•..-1 ^<fl � ^O!) _i::

� O!) i:: ^{O!) •..-1}

� 0 •..-1 0 H

QJ 6 Ell

,I.J p.. '"O I i::

0 (1j (1j <fl

•..-1 � <fl QJ QJ

,...; <fl ,I.J � H

,..Cl,...; (1j ,...; '"O 6

•..-1 QJ i::Q ^{<fl Cf)} ,I.J � >, <i: i:: ^Cf) :,

4 10 1 4 100

1 1 2 100

1 2 1 100

2 1 1 100

2 1 100

2 1 2 100

2 4 1 1 100

Tabell 1.7b viser hvordan kandidatene i Ungdomsskoler og Gymnas fordeles på disse to skoleslag i ulike landsdeler. For hele landet var 16 pro­

sent av kandidatene i Ungdomsskolen og 84 prosent i Gymnas. I Trøndelag og Nord-Norge var andelen som arbeidet i Ungdomsskolen nokså mye lavere enn i landet for øvrig.

Tabell 1.7b. Yrkesaktive cand. philol. prosentfordelt i Ungdomsskole og Gymnas etter landsdel.

Skoleslag Ungdomsskole Gymnas Sum Antall

Landsdel observa- sjoner

Oslo 268 14 86 100

Østlandet

for øvrig 643 18 82 100

Sørlandet 109 17 83 100

Vestlandet 362 18 82 100

Trøndelag 135 ¹¹ 89 100

Nord-Norge 147 9 91 100

Hele landet 1664 16 84 100

Fordeling_Eå_yrker_og_stillinger

Hele 65 prosent av yrkesaktive cand. philol. var Lektorer i 1973. De to nest største yrkesgrupper var Rektor, skoleleder og Universitets- og høgskolelektorer, som hver utgjorde 5 prosent av bestanden.

I kolonne 3 i tabell 1.8 er også de cand. philol. som ble uteksaminert

1. årene 1968-1971 fordelt etter yrker i 1973. Av disse kandidatene var 70 prosent Lektorer i 1973, 5 prosent var Stipendiater eller vitenskape­

lige assistenter ved Universitet og høgskoler eller forskningsinstitutter og 5 prosent var Konsulenter i offentlig administrasjon.

31

Tabell 1.8. Yrkesaktive cand, philol. fordelt etter yrke og en del andre kjennetegn.

Yrke/stilling

Fordeling på yrke 1973 Kandi­

dater Absolutte Relative uteksa-

Prosentandel i yrket i 1973 1-.---4--- tall tall minert i Kvinner

perioden

Laudti 1 eksa­

1968-71 men

--- --- �---·---· ---+---''---..._ ____ _

!Rektor, skoleleder

I ;inspektør, førstelærer .Lektor

Spesial-, fag- og timelærer Rådgiver, sosiallærer

li Professor ,Dosent I Amanuensis

Universitets- og høgskole­

lektor

Universitetsstip., høgskole­

stip. og andre stipendiater Redaktør, journalist, redak�

sjans- og programsekretær Bibliotekar

Arkivar

Konservator og andre ved museer

Konsulent i offentlig adm.

Ledende tjenestemann i offentlig administrasjon Andre yrker

132 106 1701 34 12 52 25 18 118 66 54 44 27 22 71 35 96

5 4 65 1

2 1 1

5 3 2 2 1 1 3 1 3

1 70 3 1

1 4 5 3 1 2 5 4

2 4 23 82 25 12 12 11

19 37 19 34 4 14 37 6 27

81 79 76 75 70 100 100 94

97 95 83 83 93 93 73 83

______________________ .__ ___ -+---+---+---84

Surn 2613 100 100 22 79

Kolonne 4 i tabellen viser prosentandel kvinner i de ulike yrkesgrupper.

I alt var 22 prosent av kandidatene kvinner. Hele 82 prosent av grup- pen Spesial-, fag- og timelærere var kvinner. Videre var kvinner over­

representert i Stipendiat og vitenskapelig assistent-gruppen hvor de ut­

gjorde 37 prosent av alle cand. philol. Det samme gjaldt også for grup­

pen Konsulenter i offentlig administrasjon, Av Bibliotekarene var 34 prosent kvinner. Kvinnene var sterkest underrepresentert i yrkesgruppene Rektor, skoleleder, Inspektør, Arkivar og Ledende tjenestemenn i offent­

lig administrasjon, hvor prosentandelen kvinner varierte mellom 2 og 6.

Dette gielder også selv om en tar hensyn til aldersfordelingen for menn.og kvinner. I gruppene Professor, Dosent og Amanuensis var 11-12 prosent kvinner. Siste kolonne i tabellen viser prosentandel med laud i de ulike yrkesgrupper i 1973. Totalt hadde 79 prosent laud i hovedkarakter. Bare i de fire yrkesgruppene Lektor, Spesial-, fag- og timelærer, Rådgiver,

sosiallærer og Konsulent i offentlig administrasjon var laudprosenten lavere enn gjennomsnittet. Tabell A.14 i tabellvedlegget viser andel med laud i de ulike yrkesgrupper for menn og kvinner.

Tabell 1.9 viser fordeling på stillinger og kjønn i 1973 1 Ungdomsskole og Gymnas.

I

33

Tabell 1.9. Yrkesaktive cand. philol. i Ungdomsskole og Gymnas ·1973 fordelt etter kjønn og yrke.

Ungdomsskole Gymnas

Antall Antall

observa- Menn Kvinner Totalt observa- Menn Kvinner Totalt

Yrke sjoner sJoner

% % % % % %

Rektor, skole-

leder, skolestyrer 34 100 100 78 97 3 100

Inspektør, første-

lærer 5 100 100 78 97 3 100

Lektor 211 74 26 100 1214 78 22 100

Timelærer 7 43 57 100 23 9 91 100

Rådgiver, sosial-

lærer 7 86 14 100 5 60 40 _-·--100

Sum 264 ⁷⁷ 23 100 1398 79 21 100

Arbeidsfunksioner.

Kandidatene som mottok spørreskjemaet ble bedt om å krysse av en eller flere av 17 arbeidsfunksjoner. I alt oppga 85 prosent undervisning som arbeidsfunksjon, Den arbeidsfunksjon som forekom oftest nest etter under­

visning var administrativ ledelse, Undervisning og administrativ ledelse var de eneste arbeidsfunksjoner som var oppgitt i alle sektorer.

I alle skoleslag var andelen som underviste svært høy. Ved Distriktshøg­

skoler og Universitet og høgskoler underviste 75 prosent av cand. philol., i de andre skoleslag underviste over 90 prosent av kandidatene. Journa­

listikk var den hyppigste arbeidsfunksjonen i Forlagsvirksomhet, aviser, presse- og telegrambyråer og Radio og fjernsyn. I sektoren Bibliotek�r, museer, studieselskaper og forskningsinstitutter var forskning den mest

vanlige arbeidsfunksjonen idet 76 prosent hadde oppgitt dette. (54 pro­

sent arbeidet ved forskningsinstitutter.) I Statsadministrasjonen forekom saksbehandling oftest, oppgitt av 56 prosent av kandidatene i denne sektor, og i Fylkes- og kommuneadministrasjonen var det administrativ ledelse som var den dominerende arbeidsfunksjon, oppgitt av 61 prosent. 54 prosent av de cand. philol. som var ansatt ved Universitet og høgsko�er forsket.