Betydningen av pensjonsreformen for arbeidstilbud, offentlige finanser og fordeling

Betydningen av pensjonsreformen for arbeidstilbud, offentlige finanser og fordeling

DENNIS FREDRIKSEN, ERLING HOLMØY, BIRGER STRØM OG NILS MARTIN STØLEN STATISTISK SENTRALBYRÅ

TBUS FAGSEMINAR, OSLO 5. DESEMBER 2019

OPPDATERT ARTIKKEL OM ARBEIDSTILBUD OG OFFENTLIGE FINANSER I SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR. 4 2019

Hovedformål med pensjonsreformen 2011

• Bedre offentlige finanser

• Styrke arbeidstilbudet gjennom utsatt pensjonering

• Opprettholde fordelingsegenskapene til folketrygden

Nye beregninger for arbeidstilbud og offentlige finanser

Tidligere

- Konsekvenser for arbeidstilbud i privat sektor - Innstrammingseffekter begrenset til folketrygden

Nå inkludert

- Konsekvenser for arbeidstilbud i offentlig sektor (2018-avtalen)

- Innstrammingen i offentlig tjenestepensjon (kom som en del av 2011-reformen)

Beregningsopplegget

• Konsekvenser av endret regelverk (MOSART)

• Befolkningsframskrivinger (innarbeidet i MOSART)

• Arbeidstilbudsrespons (Frisch-senteret + rimelige anslag) innarbeidet i MOSART

• Hvordan endring i sysselsettingen påvirker fremtidige skatteinntekter (DEMEC)

• Fordelingseffekter (MOSART)

Effekter på arbeidstilbudet

• Effekter før pensjonering pga nærmere sammenheng mellom arbeidsinntekt og opptjening av rettigheter

◦ Anslått effekt på 2,5 prosent, men usikker og vanskelig å etterprøve

• Umiddelbar effekt på utsatt pensjonering

◦ Hernæs m.fl. (2016): Signifikant effekt i private bedrifter med AFP

• Utsatt pensjonering for nye kull ved økende levealder

◦ Foreløpig for tidlig å tallfeste og klar usikkerhet om størrelsen

◦ Standardforutsetning: Utsetting 2/3 av levealdersøkningen

Tilbudte årsverk 2020, 2040 og 2060 under ulike pensjonssystem. 1000

Ingen

reform 2011-

reform Full reform

2020 2346 2425 2425

2040 2468 2623 2641

2060 2560 2763 2800

Folketrygdens utgifter til alderspensjon. Mrd. 2017-kr.

0 100 200 300 400 500 600

2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100

Mrd. kroner i 2017-beløp

Ingen reform 2011-reform Full reform

Utgifter offentlig AFP og tjenestepensjon. Mrd. 2017-kr

0 20 40 60 80 100 120 140 160

2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100

Mrd kr i 2017-beløp

Ingen reform 2011-reform Full reform

Udekket offentlig finansieringsbehov. Mrd. 2017-kr

-200 -150 -100 -50 0 50 100 150 200 250

2017 2020 2023 2026 2029 2032 2035 2038 2041 2044 2047 2050 2053 2056 2059

Ingen reform 2011-reform Full reform

Effekter på offentlige inntekter og utgifter

2030 2060

2011-

reform Full

reform 2011-

reform Full reform

Inntekter 67 72 101 120

Utgifter -12 -12 -134 -120

- Alderspensjon, folketrygden -20 -16 -113 -110

- Uføretrygd og andre trygder 18 23 20 28

- Offentlig AFP og tjenestepensjon -10 -18 -41 -37

Primære nettoutgifter -79 -84 -235 -240

Følsomhetsanalyser

• Innstrammingseffekten på pensjonsutgiftene sammenlignet med ingen reform er klart avhengig av økningen i levealderen

• Effekten på offentlige inntekter er klart avhengig av effektene på arbeidstilbudet

• Beregningen legger til grunn at den ekstra sysselsettingen

kommer i privat sektor

Fordelingsanalyser

• Enkle typeeksempler med pensjonsytelser sammenlignet med lønn

◦ God førsteordenstilnærming, men avhengig av forutsetningene

• Horisontale fordelingseffekter av opptjeningsmodulen for gitt adferd

◦ Rendyrker fordelingseffektene av regelverket for opptjening, inkluderer ikke innstrammingen

• Fordelingen av utbetalt pensjon over livsløpet

◦ Illustrerer innstrammingen – Også forholdsvis uavhengig av atferd

• Utbetalt pensjon over livsløpet sammenholdt med opptjening

◦ Kan sammenholdt med beregnet finansiering belyse forskjeller mellom ulike fødselskohorter

Samlet alderspensjon fra folketrygden i forhold til arbeidsinntekt over livsløpet etter kjønn og desil for 1963-kohorten

• Fortsatt betydelig omfordeling gjennom folketrygdens alderspensjon

• Også betydelig omfordeling fra menn til kvinner

• Litt sterkere innstramming for midlere inntekter enn lave og høye

0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80 0,90 1,00

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Desil

Ingen reform, menn Ingen reform, kvinner Full reform, menn Full reform, kvinner

Netto neddiskontert verdi av alderspensjon og bidrag etter kohort ved alder 62. Mill. kr i 2011-beløp. Nettorente 2 prosent

• De første kullene med folketrygden fra 1967 kom positivt ut da neddiskontert ytelse var vesentlig større enn bidraget

• Negativ nettoverdi ved positiv rente selv om en får igjen like mye som bidraget

• Kullene født mellom 1950 og 1980 taper mest på reformen

• Kullene etter 2000 tjener

-3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5

1900 1950 2000 2050 2100

Mill NOK

Fødselskohort

Ingen reform 2011-reform

Oppsummering

• Aldringen gir sterkere vekst i offentlige utgifter enn i skattegrunnlagene

• Pensjonsreformen gir et betydelig bidrag til å styrke de offentlige finansene

• Virkningen via økt arbeidstilbud vel så stor som lavere pensjonsutgifter

• Relativt sterkere innstramming av offentlig tjenestepensjon enn i folketrygden

• Beskjeden tilleggseffekt av utsatt pensjonering for offentlig ansatte

• Fortsatt betydelig omfordeling fra høy til lav inntekt og fra menn til kvinner i folketrygden

• Ytelser over livsløpet sammenholdt med bidrag viser at personer født 1950- 1980 taper mest på reformen. Personer født etter 2000 vinner