• No results found

VEDLEGG 3 TIDLIGERE PROGRAMMER

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "VEDLEGG 3 TIDLIGERE PROGRAMMER"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

VEDLEGG 3 TIDLIGERE PROGRAMMER

1. 3B-PROGRAMMET

En Styringsgruppe nedsatt av KAD og NTNF reiste i 1983 et forslag om et nyskapnings- og utviklingsprogram for norsk boligbygging. Programmet skulle gjennomføres i et samarbeid mellom forvaltning, næringsliv og forskning.

Programmet hadde et budsjett på nær 200 mill kr. Bevilgningene kom fra KAD, NTNF og egeninnsats fra næringen i prosjektene.

Målene ble operasjonalisert som:

• En reduksjon av de privat økonomiske samfunnsmessige kostnader i boligbyggingen, og i drift og forvaltning av boliger

• En effektivisering av den offentlige byggesaksbehandlingen

• En forenkling og forbedringer i forskrifter og lovverk

• En forbedret tilpasning av bygging til boligbehov og til kvalitativ og kvantitativ etterspørselsutvikling

• En styrking av den norske byggebransjen, både på det norske markedet og ovenfor et internasjonalt marked.

• En styrking av sysselsettingen og rekruttering i byggebransjen

3-B programmet ble forankret i KAD og NTNFs styrer. Det ble nedsatt et programstyre på 6 deltagere bestående av sentrale representanter fra næringen, myndigheter og arbeidstakerorganisasjonene. Styrets oppgaver var konsentrert om mål, strategier og kriterier for suksess og evaluering av resultater.

Underlagt styre ble det ansatt en daglig leder med støtte i et lite, men effektivt sekretariat.

I tillegg ble det opprettet faglige støttegrupper for hvert av innsatsområdene. Disse skulle vurdere innkomne prosjektsøknader og innstille til bevilgning og avslag. Disse utgjorde sentrale faglige fora også engasjert i gjennomføring av seminarer.

I alt ble det gitt støtte til i alt 187 prosjekter.

Innsatsområder og resultater:

Fordelt under tre hovedområder.

1) Boligmarked / byggmarked

• Boligetterspørsel

• Internasjonalisering

Utviklet modeller for boligetterspørsel i nasjonalt og regionalt perspektiv (BUMOD).

Jobbet med konjunkturprognosemodeller og boligpreferanser. Innenfor

(2)

internasjonalisering ble det fokusert på det amerikanske markedet, noe som igjen genererte innsats mot byggeksportutdannelse.

2) Offentlig plan- og byggesaksforvaltning

• Plan- og byggesaksbehandling (størst innsats økonomisk sett)

• Plan- og bygningslovgivning

Stort innsatsområde med betydelige resultater innefor forenkling, effektivisering og EDB. Arbeidet med Plan- og bygningslovgivning tjente som underlag for forslag om ny bygningslovgivning

3) Boligbygging / byggenæring

• Årskostnader

• Styring og samordning i byggeprosessen

• Produktutvikling

• Eksperimentbygging (størst innsats økonomisk sett)

• Bruk av EDB i bygg

Utviklet og utprøving av verktøy både for årskostnader og for effektivisering i byggeprosessen.

Arbeidet med eksperimentbygging som metode ga gode resultater, produktutvikling et tyngre felt. 3-B programmet bidro vesentlig til å aktivisere og koordinere innsatsen innenfor informasjonsteknologi.

Formidling:

Utstillinger, Årskonferanser, Brosjyrer, 3-B bulletin, Artikler, Rapporter, Seminarer.

2. ØKOBYGG-PROGRAMMET 1998-2002

Bakgrunn:

Det femårige aksjonsprogrammet ØkoBygg var ment å være bygge- og

anleggsbransjens samlede initiativ for å redusere miljøbelastningene knyttet til bygningers livsløp.

GRIP senter fikk hovedansvaret for aksjonsprogrammet som en utvidelse av senterets satsing på bygg. GRIP styre utnevnte et programstyre og tilsatte programleder for programmet.

I ØkoByggs styre satt representanter for bransjen. En egen ”myndighetsgruppe” fra finansierende myndigheter (KRD og Husbanken) førte tilsyn med arbeidet. GRIP styre hadde én observatør i ØkoByggsstyre.

Programleder (underlagt programstyret) var knyttet til GRIP senter. Programlederen var styrets sekretær.

(3)

Programleder (underlagt programstyret) knyttet til seg en tverrfaglig referansegruppe i samråd med programstyret. Gruppens oppgave var å bistå med faglig veiledning og støtte til programmet.

Det ble brukt nær 170 millioner kroner på programmet. 40% av midlene kom fra myndighetene, resten fra næringen. Av resultater hentet fra sluttrapporten nevnes kort følgende:

• 120 prosjekter over hele landet i prosjektporteføljen

• 13 seminarer og konferanser i programmets regi

• 13 veiledere og andre verktøy

• 500 foredrag og innlegg holdt av programadministrasjonen

• Seks ØkoBygg-magasiner gitt ut i opplag på 10.000

• 20 ØkoBygg-nytt distribuert gjennom Byggeindustrien og 3.000 DM.

ØkoByggs sluttrapport dokumenterer hva som ble gjort og antyder noe om programmets innflytelse. I sluttrapporten forsøkes det ikke å gi tall på økt miljøeffektivitet i byggenæringen, men det pekes på viktige erfaringer.

Rapporten er imidlertid ikke en evaluering av programmet – noe som heller ikke var hensikten.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Fartøy som siste utseilingsdato ikke allerede har fisket og levert lodde, må ha avsluttet annet fiske, eventuelt levert annen fangst og være på feltet eller ha kurs mot feltet

fiskeposen som skal ha en maskevidde minst to ganger så stor som maskevidden i fiskeposen. Beskyttelsesnettet skal vare festet t i l fiskeposen rundt alle fire

• Telefonintervjuer med representanter for de elleve statlige virksomhetene som våre case omfatter samt representanter for sentrale myndigheter, regionale statlige myndigheter

Inviterte foredragsholdere var professo r d r. philos Guttorm Fløistad, direktør i kreftreg isteret F røydis Langmark, og Agderpostens redaktør Stein Gauslaa. Fløistad pekte

The primary objective of monetary policy is to keep inflation low and stable. Major western countries are pursuing an accommodative monetary policy to prevent inflation from

The projections for the key rate, inflation, output and other variables are based on our assessment of the economic situation and our perception of the functioning of the economy

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk

Hvis ikke de hadde gjort det, så – man skal ikke drive kontrafaktisk historieskriving – he he- , men ingen vet hva som da hadde skjedd med dette, men etter hvert ble det en