• No results found

Numerisk løsing av partiell differensiallikning for akustiske bølger i tre dimensjoner

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Numerisk løsing av partiell differensiallikning for akustiske bølger i tre dimensjoner"

Copied!
106
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Konsertsal Pressure Step 48 Time 0.13

Numerisklsingavpartielldifferensiallikning forakustiskeblgeritredimensjoner StianG.Danenbarger

Hovedoppgave

15.august1996

(2)

Forord

DennerapportenerresultatavmitthovedfagsarbeidemotgradenCand.Scient.vedIns- tituttforinformatikk(I),UniversitetetiOslo.OppgaveneriallhovedsakutfrtvedIns- tituttet,padeltidovertoareffektivt.Enstortakkrettestilmineksterneveileder,Cand.Scient.RudiOlufsen,TechnicalSoft- wareConsultantsA/S(TSC),forathanlavilkarenetilretteforenoppgavesomvirkelig engasjerte,ogformegetgodhjelpmedimplementasjoneniTSCsFRONTSIM.Jegvilogsa gjernetakkemininterneveileder,professorOlavDahl,I,forkonstruktivesamtalerom deteoretiskesidenevedoppgaven,ogoppmuntringerdadetstodpasomverst.Takker ogsaPaulTijink,TSC,forathanfantfeilenjegsletmedimaneder,ogadministrasjonen vedOsloKonserthusforvelvilligutlanavarkitekttegninger.Tilsluttviljegspesielttakke Ninaforalltalmodighet,forstaelseogsunnematpakker.

Noenanimasjonerbasertpalsningergenerertvedmetodenebeskrevetidenneoppgaven erlagtutpaInstituttetsWWW-server,medURL-adressehttp://www.i.uio.no/~stiand/

StianG.Danenbarger Blindern,15.august1996

1

(3)

Innhold

1Innledning 5

2Akustikk2.1 Planeblger2.2 Sfriskeblger2.3 Staendeblger2.4 Romakustikk2.5 Matematiskmodelleringogakustikk2.1.1 Blgelengde,periodeogfrekvens2.1.2 Lydtrykk2.1.3 Intensitet2.2.1 Inverskvadratlov2.2.2 Absorpsjon2.2.3 Diffraksjon2.2.4 Refraksjon2.2.5 Reeksjon2.2.6 Interferens2.2.7 Nrfelt{fjernfelt2.2.8 Frittfelt2.3.1 Heltlukketrr{heltapentrr2.3.2 Apentienende2.3.3 Rektangulrebokser{rom2.5.1 Elementmetoden2.5.2 Spektralmetoder2.5.3 Tidsdomenet2.5.4 Andreordensuks-konservativelikninger: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : 1212121313131414141414161617171719192077799

3Linearisertakustiskblgelikning3.1 Tilstandslikningen3.2 Kontinuitetslikningen3.3 Bevegelseslikningen3.4 Denlinereblgelikningen3.1.1 Lineariseringavtilstandslikningen3.2.1 Lineariseringavkontinuitetslikningen3.3.1 Lineariseringavbevegelseslikningen: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : 2323232425252626

2

(4)

INNHOLD 3 4Elementformuleringen4.1 Hilbertrom4.2 Kravtillsningen4.3 Variasjonsformulering4.4 Semidiskretisering4.5 Lokalformulering4.6 Assemblering4.7 Diskretiseringitidsdomenet4.4.1 Basisfunksjonenei3D-rommet4.4.2 Funksjonsrepresentasjon4.4.3 Globalformulering4.5.1 Koefsienterfor4.5.2 Koefsienterfor4.7.1 Startvektorer4.7.2 Skjema4.7.3 Stabilitet4.7.4 Nyaktighet: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :MSKK-matrisen-matrisen: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 2727282829303131323234353637373840

5Implementasjon5.1 FRONTSIM5.2 ImplementasjoniFRONTSIM5.3 Pre-ogPostprosessering5.1.1 Likningslser: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 4242424444 6Verikasjon6.1 Blgelikningen|generelllsning6.2 Initialverdierograndbetingelser6.3 Harmoniskeplaneblger6.4 Harmoniskesfriskeogsylindriskeblger6.5 Numeriskeunyaktigheter6.1.1 Fasehastighet6.2.1 Reeksjonerparanden6.3.1 Uendeligkanal6.3.2 Endeligkanal6.3.3 Delvisblokkertkanal6.3.4 Rektangulrtvolum6.4.1 Interferens6.5.1 Stabilitet6.5.2 Dispersjon6.5.3 Konvergens: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : 45464647484950525658616464687581

7Testeksempel7.1 Diskretiseringavetkomplisertvolum7.2 Resultaterogpresentasjon7.2.1 Impuls7.2.2 Lavfrekventsinus: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 8282838386

(5)

4 INNHOLD 8Konklusjon8.1 Oppsummering8.2 Viderearbeid: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 949495 9Appendiks9.1 Notasjon9.2 KonserthusetsStoreSal9.1.1 Notasjon,kapittel39.1.2 Notasjon,kapittel49.1.3 Notasjon,kapittel6: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 101101101102103103

(6)

Kapittel1

Innledning

GrunnlagetfordenneoppgavenblelagtgjennomsamtalermedTechnicalSoftwareCon- sultants'(TSC)RudiOlufsenogKyrreBratvedt,somytretnskeomautvidermaets numeriskeplattform.TSCeridagtungtrepresentertinnenprogramvareforreservoar- simulering,menogsasamtidiginteressertiaunderskeanvendelighetenavmatematisk modelleringpaandreomrader.Etpersonliginteressefeltinnenlydoglydreproduksjon fremstodsometmuligutvidelsesomrade,medmangeapplikasjoner.UnderskelsenskullebaserespaimplementasjoneriTSCshovedprodukt,program- pakkenFRONTSIM.Omfattendeglobaleendringeripakkenkunneikkeparegnespadet- teforstadiet,ogimplementasjonenvarmentautnytteeksisterenderutineristrstmulig grad.Oppgavenvarforholdsvisfrittdenert,menskullekunneleggeetgrunnlagforet eventueltviderearbeidpafeltethosTSC.Problemstillingenblefordetteforprosjektetbegrensettilaomfattedenlinere,ho- mogeneblgelikningen,lstoveravgrensedetredimensjonalevolumermedenklerand- betingelser.Denneoppgavenvilhaenakustiskvinkling,mendetbrnevnesatblge- likningenharlangtvidereanvendelsersomistrreellermindregradkanrelaterestilde videreunderskelsene.Settfraenakustikerssynsvinkelvildetvreavstorbetydningatdennumeriskemeto- denerkonsistentmedeventuelleanalytiskemetoder,idenforstandatmetodengirlsnin- gersomsamsvarermedanerkjentteorivedmodelleringavklassiskeproblemstillinger.En paflgendegradviskningavproblemeneskompleksitetkangigrunnlagforenrimelighets- vurderingavnumeriskelsningersomikkekanveriseresdirekte.Faktiskemaleresultatervarikketilgjengeligesomsammenlikningsgrunnlag,ogdisku- sjoneromkringblgelikningensfysiskerelevansinngarikkeiemnetfordenneoppgaven.

Eventuellebetraktningervilmattebaserespalsningenskvalitativerimelighet.Avansertreservoar-simuleringforutsetterlsingavetsettmedhyperbolskedifferensial- likninger,typiskbasertpasakalteimplisittenumeriskeskjemaersomkreverlsingavstore likningssystemervedhverttidssteg.Srdeleseffektivelikningslsereerderforenavde viktigsteegenskapenevedTSCsprogrampakkeFRONTSIM.Implisitteskjemaerkanutvi- seetspekteravegenskaper,ogdetblevedtattavurderedisseienblge-ogsignalteoretisk kontekst.Denteoretiskeakustikkenbrerpregavavreformalisertmedutgangspunktimeto- derogkonvensjonerfraelektriskkretsteori,ogdettekommersrligtiluttrykkilitteratur- ensomfattendebrukavkomplekse,periodiskefunksjoner.Innenkretsteorienharmoder- nedatamaskin-basertesimulatorerapnetforenutvidetbrukavsakalttransientanalyseved

5

(7)

6 KAPITTEL1.INNLEDNING

eksitasjon-responskarakteriseringenavlinerenettverk.Slikeanalyseritidsdomenetkan gidypereinnsiktihvordansystemethandtereretsignal.Idenneoppgavenerinnfringen avnoenmetoderfradettefeltettilsvarendetenktaskullegiinnsiktinoennumeriskeme- todersegnethetvedblgemodellering.

Sammendrag

Oppgaveninnledesmedeninnfringinoengrunnleggendebegreperinnenakustikken, ognevnernoenfundamentalerelasjonerogkarakteristiskefenomener.Engjennomgang avpubliserteeksemplerpabrukavmatematiskmodelleringiakustikkensetteroppgaven innienhistoriskkontekst.Utledningenavdenlinere,homogeneblgelikningenflges avendetaljertbeskrevet,fulldiskretiseringiromogtid,basertpaeneksibelelement- metode.Fleksibilitetenersrligknyttettilparameterstyrteegenskaperitidsdomenet,og sammenhengenmellomparametreneogskjemaetsstabilitetanalyseres.Videreflgeren kortbeskrivelseavprogrampakkenFRONTSIM,ogdeoppgaverelaterteimplementasjo- nene.Omfattendetestingdannergrunnlagetforvurderingeromkringmetodenskonsis- tens,stabilitetogkonvergens.Avslutningsvisgisetpraktiskeksempelpaenakustiskan- vendelseavmetoden,iformavenmodelleringavStoreSaliOsloKonserthus.

(8)

Kapittel2

Akustikk

Vitenskapenomlydkallesakustikk,fradetgreskeakoustos,sombetyr<hring>.Medopp- rinnelseistudietavmekaniskevibrasjonerogblger,harakustikkenhattviktigeanvendelser inestenalleomraderavlivet(segur2.1(fraLindsay[44])).Myeavdagenskunnskapom akustikkeriutgangspunktetervervetvedprvingogfeilinggjennomarhundrene,oger bareganskenyligblittvitenskapeligformalisert.Lyderessensieltsettblger,ogdefysiskeprinsippenebaklydblgergjelderogsaal- leandretyperblger.Detogrunnleggendeblgeformeneerhenholdsvistransversaleog

longitudinaleTransversaleblgerkjennetegnesvedatbevegelsenernormalt,ellertransversalt,pa. retningenblgenbevegersegi,somblgenlangsetstrukkettaunarendensvingeshurtig fremogtilbake.Elektromagnetiskeblgersomlysellerradioerogsatransversale.Gjennomluftellerandremedierpropagererlydiformavenlongitudinalblge,der denmekaniskevibrasjonensomutgjrblgenharsammeretningsomblgensbevegelses- retning.Enlongitudinalblgekanobserveresienspiralfjrdernoenavspiraleneklem- messammenogderetterslippes,slikatenblge,iformavenfortettingavspiralene,be- vegerseglangsfjren.Blgetransporteniluftutgjresavslikelongitudinalekompresjons- blger,somiettenktgitteravspiralfjrer.Enlydblgebestarmedandreordavmereller mindreperiodisketrykkendringerrundtenlikevektstilstand.

2.1 Planeblger

Enplanblgeerenblgesombevegerseggjennomrommetsometplan,ikkesomenkule medkenderadius.Dettekanf.eks.vretilfelletienkanalmeddiameterunder1/6av blgelengden[4].Planeblgergirnyttigemodellforenklingervedmatematiskebeskrivel- seravlyd.

2.1.1 Blgelengde,periodeogfrekvens

Enstemmegaffelvilmedetlettanslaggifrasegenrentonemedenenkeltfrekvens,og trykkendringeneiensliklydblgegjentarsegmedjevnemellomromirommet.Avstanden mellomdissegjentagelsenekallesblgelengden,malesiSI-systemet[53]imeterogrepresen- teresved.Dettarenvisstidforenhelblgelengdeapassereetbestemtpunktirommet, ogdenneperioden,representertvedT,malesvanligvisibrkdeleravsekunder.Ilpet avhvertett-sekundsintervallpassererdessutenetvisstantallblgelengderdettesamme

7

(9)

8 KAPITTEL2.AKUSTIKK

Grunnleggende fysikalsk akustikk

Bioakustikk

Hørsel

Kommunikasjon Psykoakustikk

Musikkskalaer og instrumenter

Rom− og teater−

akustikk

Musikk

Tale Psykologi

Fysiologi Medisin

Seismiske bølger

Atmosfærisk lyd

Undervannslyd Oseanografi

Jord− og atmosfære−

fysikk

Elektroakustikk

Sjokk og vibrasjoner

Støy

Kunst Mekanisk energitransport

i alle materielle media

Fononer (lydkvanter)

Visuell kunst Vitenskap

om jorden

Vitenskap om liv

Anvendt vitenskap

Arkitektur Mekanikk

Elektrisitet og kjemi

Anvendt lyd−

og ultralyd−

teknologi

Figur2.1:Akustikkensomfangogdisipliner.Deninnerstesektorinndelteringenvisertil dentradisjonelleinndelingenavakustikken,mensdenyttersteringennevnertekniskeog kunstneriskeanvendelsesomrader.

punktetirommet,ogdetteantalletbetegneslydblgensfrekvens.Frekvensmalestradi- sjoneltihertz(Hz)ellerkilohertz(kHz),ogrepresenteresvedf.Menneskerhrertypisk frekvensermellom20Hzog20kHz.Sammenhengenmellomfrekvensogperiodeer

f = T ;1

ogitilleggerrelasjonenmellomblgelengde,frekvensellerperiodeogblgenshastighet

cgittved

c=f= T :

(10)

2.1.PLANEBLGER 9

2.1.2 Lydtrykk

Enlydblgeerenforstyrrelseimedietslikevektstilstand,ogivskeroggassergjrtrykket lokalesmautsvingomkringatmosfretrykket.Detlokaleavviketfralikevektkalleslyd- blgensamplitude,erenskalarstrrelse,representeresoftevedA,ogmalesipascal(Pa), ellerN=m2.Detatmosfrisketrykketved<standardatmosfre>deneresnormaltsom

10

5Pa,eller105N=m2.Denminsteamplitudenforentrykkendringsomkanoppfattesav detmenneskeligereteromtrent10;5Pa,menssmertegrensenliggeromkring10Pa.Tryk- kendringeneilydblgereraltsamegetsmaiforholdtilatmosfretrykket.Vedslikesma amplituderpropagererenlydblgelinert|dvs.medsvrtlitetap,dispersjonelleran- nenendringiblgeformen.Signikanteulineariteteroppstarfrstnarblgensamplitude naromtrentNarluftbevegelsenesomutgjrenlydblgeersma,erhevingeneogsenkningeneitryk-100Pa,svarendetil1=1000avatmosfretrykket.

ketogsasmaogtilnrmetlikestore.Tilstandslikningenforenideellgasstilsieratdersom enlukketboksmedgasskes(hurtig)ivolummed50%,senkestrykketbareomkring30%, mensentilsvarendevolumreduksjonmedfrerendoblingavtrykket.Resultateterennetto trykkkningvedamplituderover100Pa.

2.1.3 Intensitet

Lydintensitetellerenergiukserenvektorstrrelse,medenhetW=m2,sombeskriverkvan- titetenogretningentilnettoytenavakustiskenergiietgittpunkt.Lydtrykkertilsammen- likningenskalar.Detkanvises[20]atintensitetsvektoren,ietmediumutennettomasseyt,svarertildet tidsmidledeproduktetavtrykketogpartikkelhastighetenietpunkt,uttryktved

I=p(t)u(t); (2.1)

deroverstrekmarkerertidsmidling.Uttryktienakseretningkan(2.1)seesahadenelektr- iskeanalogenImotsetningtillydtrykkskillerlydintensitetmellomden<effekt=spenningstrm>. aktiveogreaktivedelenavet lydfelt.Denreaktivekomponentenviltidsmidlestilnull,ettersomdenbestarienytav energiienretningifrstehalvperiode,ogeneksaktlikestorenergiytimotsattretning iandrehalvperiodeavensvingning.Reaktivintensitetutgjrlikevelendelavdentotale energitettheten.Partikkelhastighetkanlikeledesogsasplittesienaktivogreaktivkomponent,herkalt

uaktivogureaktiv,deruaktiverifasemedtrykketogureaktiver900uteavfasemedtrykket.

Vedtidsmidlingvilbareproduktetmellomuaktivogtrykketvreuliknull,somvistig.

2.2.Irentreaktivelydfelterintensiteten,ogdervednettoenergitransport,liknull,somvist ig.2.2.Eteksempelerenideellstaendeblge,dertrykketharmaksimavedveggater derpartikkelhastighetenernull.Partikkelhastighetenkanseesavre900uteavfasemed lydtrykket.Enplanblgeifrittfelt(se2.2.8)ereksempelpaetrentaktivtlydfelt,derpartikkel- hastighetenkannnesfratrykketveddenakustiskeanalogentilOhmslov(<strm= spenning/resistans>),

uaktiv= p c;

(11)

10 KAPITTEL2.AKUSTIKK

p p

u(aktiv) u(reaktiv)

p x u(aktiv) p x u(reaktiv)

p x u(aktiv) − tidsmidlet p x u(reaktiv) − tidsmidlet

Figur2.2:Aktiveogreaktivelydfeltiendimensjon.Trykketsmagnitudeogfase(verst) forbliruendretietreaktivtfelt,menspartikkelhastigheten(nestverst)faseforskyves900, slikatproduktetavtrykkoghastighet(nederst)tidsmidlestilnull.

(12)

2.1.PLANEBLGER 11 dercermedietsakustiskeimpedans.Intensitetsmagnitudenerdatilsvarendegittved

jIj=puaktiv= p2

c = p2RMS

derbenevnelsenRMS(=<RootMeanSquare>)henspeilerpaatdetteerdentidsmidledec ;

amplitudentilenperiodiskstrrelse.Intensitetkanmedandreordberegnesindirektefra lydtrykkunderfrittfelts-betingelser,dercermedietsakustiskeimpedans.

Akustiskimpedans

Generelter(spesikk)akustiskimpedansenkompleksfunksjon,denertsomforholdet mellomtrykketogpartikkelhastigheten.Impedansenerenskalar,menkannnesfrapartikkel- hastigheteniengittretning.Detkanforeksempeloftevrehensiktsmessigaberegne impedansennormaltpaatentilenlydkilde.Denakustiskeimpedansenerdenertover- altifeltet,menharsrligmeningparanden,knyttettilenergi-kilderog-sluk.Deeste anvendelseneavakustiskimpedansersaledesrelaterttilstudieromkringmaterialerslyd- absorpsjon(se2.2.2)oglydkilderseffektivitet.

Desibel

Hremekanismentaklerbademegetsmaogmegetstoretrykkblgervedavreuliner,i denforstandatmekanismenermereffektivisinresponsovenforlydermedlitenamplitu- deennovenforlydermedmegetstoramplitude.retsulinearitetgjrdethensiktsmessig aanvendeenlogaritmiskskalavedbeskrivelseravlydintensitet,ogipraksiserdesibel(dB) mestkjent.Lydintensitetgittidesibeldeneresved

LI =10log(I I0);

derLI erintensitetidB,maltiW=m2.ReferanseintensitetenI0,tilsvarende0dB,erinten- sitetentilen1kHzlydblgevedhregrensen|omtrent10;12W=m2.

LI (dB1301201001109080706050403020100) W=m111111111111110000000000000;1;2;3;4;5;6;7;8;9;10;11;122 EksempelArtilleri-ildpanrthold(smertegrense)Rockekonsert,jetmotorpanrtholdHyorkestermusikkfrapublikumsplassElektrisksagInnvendigibussellerlastebilInnvendigibilGjennomsnittliggatesty,hytelefonringingNormalsamtale,apentkontorlandskapRestaurant,privatkontorStilleromiprivathjemStilleauditorium,soveromRadio-,TV-ellerinnspillingsstudioLydtettromTotalstillhet(hregrense)

(13)

12 KAPITTEL2.AKUSTIKK

DesibeleriSI-systemet[53]strengttatterstattetavNeper(Np),denertved

LI = 1

2

ln(I I0);

medLI ogI0somover.

2.2 Sfriskeblger

Irealitetenbevegerenblgesegsjeldenienrettlinje,menekspandereristedetiformav enrekkesfriskeblgefronter.Hvertpunktpaenblgeerisegselvenkildetilsfris- keblger,kjentsomHuygens'prinsipp.Huygensvistevedprinsippetomsuperposisjon

A B C

Figur2.3:Huygens'blgefronter,vistmedfrontenetilhhv.sirkulre(A)ellerplane(B) blgersomkilde.(C)viserdiffraksjonrundtethjrnebasertpaHuygens'prinsipp.

atenvilkarligblgefrontersummenavet(uendelig)antallsfriskeblgefronter,der hverblgefrontbevarersinopprinneligeform.Observerteblgefenomenererresultatav destruktivellerkonstruktivinterferens(2.2.6)mellomslikeblger.Prinsippeterogsagrunn- leggendevedFourieranalyse.

2.2.1 Inverskvadratlov

Iteorienvilenplanblgepropagereiallevighet,uendretogutentap.Dettegjelderikke sirkulreellersfriskeblger,derintensitetenavtarmedavstandenblgenpropagerer.

Etterhvertsomdesirkulreellersfriskeblgefronteneekspanderer,fordelesenergien overenstrreogstrreoverate,gittvedgeometrieniekspansjonen.Energienpr.lengde- enhetrundtomkretsenavensirkelfallerlinertmedkenderadius,mensenergienpr.

ateenhetiensfriskblgereduseresmedkvadratetavradien.Uttryktidesibelfallerintensiteteniensfriskblgemed6dB forhverdoblingav avstandenfrakilden.

2.2.2 Absorpsjon

Itilleggtildetgeometriskeintensitetsfalletbeskrevetveddeninversekvadratlov(over), omdannesenlitendelavdenmekaniskeenergienienlydblgetilandreenergiformer gjennomereulikefysiskeprosesser.Igasserogvskererviskositetenviktigarsaktil

(14)

2.2.SFRISKEBLGER 13 slikomdanning.Ulinerefenomenersomfremmerovergangfrakoherenttilinkoherent molekylrbevegelseeristrreellermindregradkjentfraalletyperavmedier.Dissetofys- iskeprosesseneutgjrdenklassiskeabsorpsjonenavenlydblge.Dennetypeabsorpsjon erproporsjonalmedkvadratetavlydblgensfrekvens,uttryktved=f2,derermateria- letsabsorpsjonskoefsientogf erfrekvens.

Noenabsorpsjonskoefsienter:

Gasser

Helium 52:5

Hydrogen 16:9

Nitrogen 133:0

Oksygen 165:0

Luft 137:0

Karbondioksyd 140:0

Vsker

Vann,ved0oC 0:569 Vann,ved20oC 0:253 Vann,ved80oC 0:079 Kvikkslv,ved25oC 0:057 Metylalkohol,ved30oC 0:302

2.2.3 Diffraksjon

DiffraksjoneretdirekteresultatavHuygens'prinsipp,ogerlydblgersevnetilaavbyes vedhjrnerogtilaspresetterpasseringavetlitehullellerenslisse.Enplanblgevil,etter passeringavendelbarrieresomvistig.2.3C,avbyesogspresinnoveribarrierens<skyg- ge>somsirkulreellersfriskeblgefronter,forutsattatbarrierenogblgelengdeneer avsammestrrelsesorden.Enlydblgesevnetiladiffraktererundtobjekterreduseresmedkortereblgelengder, relativttilstrrelsenpaobjektene.Erblgelengdenkortnok,vilblgenomtrentikkedif- fraktere,ogdetdannesenakustiskskyggebakobjektet.Omvendtvilenblgepassereet objekttilnrmelsesvisupavirketnarblgelengdenerlangiforholdtilobjektetsstrrelse.

2.2.4 Refraksjon

Refraksjonerbyningellerspredningavlydblgerpagrunnavendringeriblgenspropagasjons- hastighet.Eteksempelerrefraksjonsomskyldesatmosfrensnaturligetermiskegradien- ter.Ettersomlydblgerpropagererhurtigereivarmluft,erlydhastighetenhyerenr jordensoverateomdagen.Lydenrefrakteresdatypiskoppoveriatmosfren.Omnat- tenkanforholdetvreomvendt,slikatlydblgerrefrakterestilbakemotjordoveraten, oglyderkanhresklartoverlangeavstander.

2.2.5 Reeksjon

Reeksjonerspillerenviktigrolleirom-ogauditorieakustikk,ogeristorgradavgjrende forhvorvidtensaleregnetformusikkoppsetningerellerandreformal.Enakustiskreektorkandirigereenblgefrontpatilsvarendematesomenlysreektor dirigererlys,ogreektorerbenyttestilenrekkeformal.Parabolskemikrofonerbenytter

(15)

14 KAPITTEL2.AKUSTIKK

reektorerforafokusereparallellelydblgertiletpunkt,slikatsvakelyderforsterkes.I konsertsalererslikfokuseringunsket,ogglatte,kurvedeaterbrderforunngas.Narlydpassererfraetmediumtiletannetmeduliklydhastighet,reekteresnoeav lydenvedovergangen,mensrestenpasserergjennom.

2.2.6 Interferens

Interferenseretfenomensomoppstarnarblgefrontersummerespabasisavsuperposi- sjonsprinsippet.Toblgefronterpasammestedtilsammetidkaninterfererekonstruktivt

dersomdeerifase,ellerdestruktivtdersomdeeruteavfase.Konstruktivinterferensker densummerteblgensamplitude,mensdestruktivinterferenskanmedfretotalkansel- lering.Styundertrykkingerenmuliganvendelseavdestruktivinterferens.Dettekanskje vedsanntidsmalingogaktivreproduksjonavstyen,menimotsattfase,slikatdestruktiv interferensredusererstynivaet.

2.2.7 Nrfelt{fjernfelt

Omradetinrhetenavenlydkildebetegnesoftenoeupresistfornrfeltet.Tomervel- denertebetegnelsererhenholdsvisakustisknrfeltoggeometrisknrfelt[45].Detakust- iskenrfeltetdeneressomomradetnrenlydkildederdenreaktiveintensitetenikke erneglisjerbarsammenliknetmeddenaktive.Detgeometriskenrfeltetertilsammen- likningdenertsomomradetnrenlydkildesomkjennetegnesvedsrligdypeminima ellernulleritrykket,slikatdetavgittefeltetikkekanapproksimeresvedplaneellersfr- iskeblger.Dettilsvarendegeometriskefjernfelteterkarakterisertvedplaneellersfriske blgerderdenreaktiveintensitetsvektorengjernekanvrestor,menavvikerlitefraret- ningentildenaktive,slikatpartikkelbevegelsenerrettlinjetogikkeelliptisk.

2.2.8 Frittfelt

Enlydkildesomplasseresienomgivelsesomermegetstorirelasjontildenavgittelyd- ensblgelengde,deravgrensendeaterersvrtlangtunnaogeventuelleandreobjekter megetsmaellersvrtlangtunnaiforholdtilblgelengden,siesavreietfrittfelt.

2.3 Staendeblger

Toidentiskesinusoidalelydblgersombevegersegimotsattretninggjennometrreller enkanalvildanneensakaltstaendeblge,dvs.enblgesomikkebevegerseginoenrom- retning.Denstaendeblgenersinusoidal,somdetoblgekomponentene,ogoscillerer medsammefrekvens.Denkjennetegnesdessutenvedsakaltenodermedenhalvblge- lengdesavstand,medantinodermidtimellom.Den-teharmoniske(n = 1;2;3)staende trykkblgeneirrsomhenholdsviserapneibeggeender,lukketienendeellerlukketi beggeenderervistig.2.4.

2.3.1 Heltlukketrr{heltapentrr

Ietlukketrrharenstaendetrykkblgevedn=1,ellergrunnfrekvensen,trykk-antinoder ihverendeogentrykknodeimidten,slikatlengdenavetlukketrrerlikenhalvbl-

(16)

2.3.STAENDEBLGER 15

Figur2.4:Defrstetreharmoniskestaendetrykkblgeneirrsomhenholdsviserapnei beggeender,lukketienendeellerlukketibeggeender.Trykknoder(X)og-antinoder(O) erangitt.Denandreharmoniskennesikkeienlukketkanal.

(17)

16 KAPITTEL2.AKUSTIKK

gelengde.Tilsvarendeforetapentrr,mentrykk-antinodenerdaanneimidten,mens trykknodeneerihverende.Grunnfrekvensen(f1)erdervedgittved

f1= c 1 = c

2Lll = c

2Låå;

derLll ogLåå erlengdenavrretsomerhenholdsvislukketibeggeenderellerapenti beggeender.Blgelengdenntildeflgendeharmoniskeervideregittved

n= 2Lll

n =

2Låå

medfrekvens n ;

fn= nc

2Lll = nc

2Låå =nf1:

2.3.2 Apentienende

Etrrsomerapentienendeoglukketidenandre,harentrykknodeveddenapneenden ogentrykk-antinodeveddenlukkede,slikatlengdenLlåavrrettilsvarerenkvartbl- gelengde.Randverdieneietsliktrrtillaterbareetoddeantallkvartblgelengderlangs engittlengde,slikat

n= 4Llå

n ; nodde:

Staendeblgerietrrsomerapentienendeoglukketidenandreinnebefatteraltsabare frekvensersomtilsvareroddeharmoniske,slikat

fn= nc

2Llå =nf1; nodde:

2.3.3 Rektangulrebokser{rom

Etluftromformetsomenrektangulrbokskjennetegnesvedenrekkeikke-harmoniske (luft)resonanseriformavstaendeblger.Deavgrensendeateneertrykk-antinoder,og detdannesstaendeblgermellomtoogtoparallelleater,ogmellommerkomplekse kombinasjoneravater.Volumerbyggetoppavrektangulreseksjonerkjennetegnesved treklasseravresonanser,aksielle,tangentielleogoblikke,medfrekvensergittvedrelasjonen

f =c

2

v

u

u

t nx

Lx

2

+

ny Ly

!

2

+ nz

Lz

2;

derLx,Ly ogLz erdetrektangulrevolumetsdimensjoner,ognx,ny ognz erpositive heltall.Permutasjoneravnx,ny ognz dertoverdierernullgiraksielleresonanser,en verdiliknullgirtangentielle,mensallenx,nyognzuliknullgiroblikkeresonanser.Selv omdeaksielledempesminstogdeoblikkemest,saerdetlikeveldetstoreantalletoblikke resonansersomdominerervedhyerefrekvenser,ogstatistiskteoriutgjrgjernedetbeste modelleringsverktyet.

(18)

2.4.ROMAKUSTIKK 17

2.4 Romakustikk

Studietavhvordanlydoppfrersegietrombaserersegihovedsakpatoteorier{blge- teorienogdengeometrisketeorien.Dengeometrisketeorien,frstpresentertavSabine[58], erenkel,meneffektivnardetgjelderaidentiseredeviktigsteparametrenesominnvirker paetterklangstiden.Dengiretbrukbartinntrykkavrommetsakustiskeegenskaper,og anvendesderfornrmestuniverseltifrsteutkastvedakustiskromkonstruksjon.Merde- taljertestudierkreveranvendelseavblgeteorien.MorseogBolt[49]girenomfattendegjennomgangoganalyseavromakustikken,dis- kutererSabinesogandresgeometrisketeorierogpresentererenteorisominnebefatter romresonanserograndatenesakustiskeimpedans.Anvendelsenavrandimpedanstil- lateratstivhetogmasseinuererresonansfrekvensenesavelsomdempingen.Blgeteorien erbeskrevetilitteraturenavMorse[48]ogMorseogIngard[50],ogbegrensersegihoved- saktilrektangulreromseksjoner.

2.5 Matematiskmodelleringogakustikk

Etavdenteoretiskeakustikkensviktigstemalharvrtakunnemodellere,ogderved forutsi,deakustiskeegenskapenevedetmerellermindreavgrensedeluftvolum,somfor eksempelrom,resonatoreroguliketyperakustiskeltre.Tidligidetnittendearhundre samletSabine[58]storemengderdataomeksisterendeakustikkrom,ogkunnepabasisav dettefastsetteempiriskeretningslinjertilbrukvedfremtidigekonstruksjoner.Innen1930blemetoderbasertparandatersom<akustiskespeil>anvendtforastu- dereetterklangstidirom[18].Metodenharsenerevrtbenyttetmyeiutforskningenav hvasomkrevesavluftvolumerderlydskeskontrollert.Enalternativ,mentilsvarende,teknikkersakaltraytracing,derlyd-<straler> (rays) antasastraleutfrakildenialleretninger[40].Stralenestarnormaltpablgefronten,og nardetrefferenrandateblirdedelvisreektertogdelvisabsorbert,avhengigavover- atensabsorberendeegenskaper.Enavteknikkensbegrensningerliggeridenalminnelige antakelsenomatreeksjoneneerspekulreogikkediffuse,menmodiserteteknikkerfor akommerundtproblemetharvrtvist[64].Borish[6]utvidet<speilbilde>-teknikkenog diskuterteraytracingensbegrensninger.GibbsogJones[23]diskutertespeil-kilde(<image-source>)tilnrmingenmedhensyn paberegningavlydfelterienkle,rettvinklederom,menmatteantaabsorpsjonskoefsienter pa0:27;0:88forafabrukbareresultater.Metodenharvistsegahabegrensningernar absorpsjonenerliten.Waterhouse[65][66]benyttettilsvarendemetoderforastuderereek- sjonerfraakustiskerandater.Analysenebegrensetsegtilmaksimalttreortogonaleveg- ger,ogkunnederforikkeforutsiresonansfenomenersomstaendeblger.

2.5.1 Elementmetoden

Elementmetodenharblittenuniverselllsningsmetodeforstatiskogdynamiskanalyseav strukturellesystemer[3][10][68].Ilpetavdetresistetiareneharmetodenvrtanvendtpa y-ogromfartsstrukturer,pabygningerogandresivilestrukturer,ogogsapamaskiner oglandbasertekjrety.Kommersielleprogrampakkerfordennetypensimuleringerer alminneligtilgjengelige,ogsaforPC.

(19)

18 KAPITTEL2.AKUSTIKK

Tilpassingenavslikefaststoff-strukturelleelementmetodertilbrukvedrepresentasjon avuider(vskeroggasser)eravnyeredato,oganvendelseneikkelikeutbredt.Eksem- pelviserdetakustiskefeltetomkringentransduser[37][38][41][47][59]ikkelikeinngaen- destudertsomderentstrukturelleegenskapenevedtransduseren[39][52][60][63].Enar- sakkanvreatmangeakustiskeproblemstillingerbaserersegpaantakelsenometsakalt

<frittfelt>(se2.2.8),sompr.denisjoneretsvrtstortdomene.Analyseravlydkilder ifrittfeltkreverbrukavspesielleteknikkerforaavgrensedomenetogdervedbegrense likningssystemetsstrrelse.

Randbetingelser

Erelementmetode-domenetstortnoktilatdeterminerenderandateneerutenforkildens geometriskenrfelt(se2.2.7),viltrykkogpartikkelhastighetvreifase,ogmedietsimpe- danskanantaslikc.Dettekreveroftestoredomener,ogantalletelementerkaninoentil- fellerbliuhandterlig.Ielementmetode-programmermedtrykksomnodevariabel,maman vedensliktilnrmingkontrollereatdempingsmatrisen(senedenfor)harverdien1=calle stederpahoveddiagonalensomsvarertildeterminerenderandatene.Dempingsmatrisen vilpadenneformenvrefullstendigimaginrsomresultatavdenrentdissipativerand- en.Kagawaetal.[37]ogOsipovogShirkouskii[55]benyttetenc-randmedgodtresul- tat,menmedetstortantallelementer.Strrelsenpaproblemetkaneventueltreduseres, utenaavkortedomenet,vedaintroduseresakalte<uendeligeelementer>[5].Basertpa enforholdsvisenkellineravbildningfraetuendeligdomenetiletendelig,harmetoden funnetmangeanvendelserinnenfysikkogteknikk[69].Entredjemuligheterabenyttetest- funksjonermedverdierognormalderivertesomtilsvareranalytiskefjernfelts-lsningeri randnodene.DettebleanvendtavSwenker[62]ogJanseogKaizer[30].Problemetsstrrelsekanreduseresdrastiskvedforeksempelaantaatkilden(trans- duseren)ermontertienbaffel,slikatimpedansenibaffelapningenkanapproksimeres meddenklassiskeanalytiskelsningenforetrigidstempelienuendeligbaffel.Randen bringesdatypiskinnitransduserensnrfelt(se2.2.7),slikatrandimpedansengarover tilablibadereaktivogdisspativ.Ettersomrandaten,iformavethullibaffelen,ikkeer rigid,vilenkeltehyereordensfenomenerkunneintroduserefeil[22].Metoderderrandenbringesinninrfeltetogimpedansenmodelleresanalytiskhar ogsavrtpublisertavHunt[28],somterminertemedenadmittansgittvedsfriskehar- moniskefunksjoner,ogberegnetdet<ytre> lydfeltetmedenintegrallikningsteknikkpa basisavtrykkfordelingenidet<indre>elementmetode-domenet.AstleyogCummings[2]

beregnetlydfeltetfraenuendeligkanal(ipraksisensakalt<linjekilde>),oglotetsylindr- iskelementmetode-domeneforbindekanalenogdetanalytiskeytrefeltet,mensKristian- senogJohansen[41]lotetsfriskelementmetode-domeneinneholdeenaksesymmetrisk hornhyttalerutenbaffel.Moritaetal.[47]modellertefeltetrundtenhornhyttalerien baffelmedenkombinasjonavelementmetodenogGreensfunksjoner.

Demping

Deestestrukturelleelementmetode-problemerkanlsesmedhensynpamasse-ogstivhets- matrisenealene.Forenklingenerrimeligpabakgrunnavdenvanligvismegetbegrensede dempingenislikeproblemer,ogeventueltkanlittdempingleggestiletteratlsningener funnet.

(20)

2.5.MATEMATISKMODELLERINGOGAKUSTIKK 19 Iakustikkenkantilsvarendeforenklingerbenyttesforlettdempedesystemer[21],og Craggs[11]ogShukuogIshihara[61]harrapportertgoderesultateretteranvendelseav elementmetodenvedberegningavresonanseriirregulrerom.MilnerogBernhard[46]

studerterommedtoparallelleatervedbrukavelementmetoden,ogoptimertepropor- sjonerogresterendeatevinklermedhensynpaenjevnestmuligfordelingavresonansene.Kagawa[34]visteatelementmetodenkunnebenyttestilmodelleringavakustiskeltre, oggavetberegningseksempel.YoungogCrocker[67]beregnetoverfringskarakteristikken tiletto-dimensjonaltakustiskltermedenelementmetode-tilnrming,ogsammenliknet resultatermeden-dimensjonalplanblgeteori.KagawaogOmote[35][36]anvendteteknik- kenpaaksesymmetriskeakustiskeltremedvilkarligsirkulrttverrsnitt,ogsammen- liknetdeberegnederesulatenemedmalinger.Teknikkenvistesegaforutsioverfrings- karakteristikkenmedgodnyaktighet.Ovennevnteltermodellervartilegnetstudieravutelukkendereaktivefenomener,og omfattetikkeenergitransport.Energitransport,ellerintensitet(se2.1.3),forekommerkun idissipativesystemersomkjennetegnesvedfaseforskjellerilsningenoverulikedeler avdomenet.Dissipasjon,ogdervedogsamodelleringavintensitet,kreverinformasjon ombadeamplitudeogfasevinkel,ogforutsettermedandreordendempingsmatrisemed komplekseverdieritilleggtildevanligemasse-ogstivhetsmatrisene.Randendermodel- lentermineresmadessutenogsakunnerepresentereenergidissipasjon.Metoderbasertpakompleksrandimpedansinnebefattersomregelenantakelseomat medietsreaktiveegenskapervedrandatenerrentlokale[12][13][37].Antakelsenerikke ndvendigvisgyldig,menkangibrukbareresultaterutenamattekestrrelsenpaprob- lemet,ogdettilhrendelikningssystemetsomskallses.Craggs[12]benyttetelementmetodenparentreaktiveakustiskeltre,modellertsom dissipativepagrunnavenergiensomforsvinnerutgjennominn-oguttakeneilteret.

Kagawa,YamabuchiogMori[37]presenterteentilsvarendeformulering,ogvisteitillegg treberegningseksemplerderresultatenesammenfaltgodtmedmaleresultater.Craggs[14]

utvidetelementmetodentilogsaaomfatteabsorpsjonsmaterialet,ogmodellertederved utvidedereaktivematerielegenskaper.Ettersometstrreantallfrihetsgradererpakrevet, kerbrukenavegneabsorpsjonselementerproblemetsstrrelse.Spesiellemetodermatte dessutenanvendesforakopleabsorpsjonselementenetildetakustiskesystemet[15][16].

2.5.2 Spektralmetoder

Ennrtbeslektetapproksimasjonsteknikksomharvrtanvendtiutstraktgradinnen uidmekanikken[9],ogtildelsogsainnenseismiskmodellering[56],ersakaltespektral-

metoder[7][24].Metodeneergenereltgodtegnettilblge-problemer,ettersombasisfunksjonene (se4.1)inoengradinneharfeltetsblgenatur.Spektralmetodenekreverderforgenerelt frrefrihetsgraderenndiskreteelement-ogdifferansemetoder.Tilgjengjeldegnerme- todenesegbestforglatteblgefunksjoneroverdomenermedmegetenkelgeometri,og taklerikkediskontinuitetersrliggodt.

2.5.3 Tidsdomenet

Teorienbaklinerefunksjonsrom(se4.1)viseratenfullverdigfunksjonsrepresentasjoni enreferanserammekanlineravbildesoverienlikefullverdigrepresentasjonienannen referanseramme,ogsaselvomdennyerammenharlaveredimensjonalitet,forutsattatvis- sekravertilfredsstilt.Detteerblantannetenavforutsetningenebakenhverdiskretisering,

(21)

20 KAPITTEL2.AKUSTIKK

sompr.denisjoninnebrerenreduksjonidimensjonalitet[8].AkustikkeneretavfeltenederFouriersteorieromlinereveidesummeroverorto- normalefunksjoner,srligrepresentertvedsinus-ellerkomplekseeksponensialfunksjo- ner,harfattstrstgjennomslag.Ipraksiserdettefundamentetfordensakalte<steady state>-analysenavakustiskeproblemer.Herbenyttesenperiodiskfunksjonmedpassen- defrekvenssomdrivendefunksjon,eksempelvisgittved

p(t)=p0ej(!0t+);

der!0=2f0,medf0somfrekvens,perlydtrykk,p0erRMS1amplitudeogerfase.Pe- riodisitetenapnerforattidsdomenet,somenegendimensjon,ikketrengerabetraktessom delavreferanserammen.Klassiskanalytiskakustikkharmedutgangspunktidette<lant>

etkomplettsettavmetoderfraelektriskkretsteori,noesomistorgradformetakustikken someksaktvitenskap[4].Idatamaskinenestidsalderer<steadystate>-analysenfortsattdominerende,ikkeminst understreketvedatsamtligeovennevntereferansertilanvendelseravnumeriskemetoder innenakustikkenerbasertpaenslikreferanseramme.Matematisksettbetyrdetteatde esteakustiskeproblemstillingenekanrepresenteresiformavelliptiskedifferensiallik- ninger,ogdasrligulikevarianteravHelmholtz'likning[4],forlydtrykkgittved

r

2p=;!0 c0

2p ;

der!0 ogp ersomover,ogc0 erlydhastighet.Elliptiskedifferensiallikningerermeget godtrepresentertidennumeriskeanalysen,oglsningsmetodererinngaendebeskrevet (sef.eks.referanseri[31]).Etavdenteoretiskeakustikkenshovedmalermodelleringavakustiskeegenskaper ogfenomener.IenutvidetEuklidskgeometrikanmodelleringavblgerbetraktessom etredimensjonaltproblem{dvs.treromdimensjonerogtid[25][26].Tryktfremstilling tillaterkuntodimensjonalrepresentasjon,evt.basertpaforholdsvisenkellinermapping fratredimensjoner,ogbaresrdelesoversiktligelsningertillatereneventueltytterligere innfringavtidskoordinaterimappingen(f.eks.iformavfasefronter).Dersomhensikten medmatematiskmodelleringeraginyinnsiktietproblemkompleks,kandeneventuelle kompleksitetenidenvisuellefremstillingenavenlsningtenkesavremedpaabegrense modelleringensmuligheter.Komplekse,erdimensjonalenumeriskeberegninger,gjernehentetfrareelleeksemp- ler(sef.eks.7.1),stillerspesielthyekravtilfremstillingsform.Visuellpresentasjon,eller

visualisering,avnumeriskedatahardaogsablittenegenfagdisiplin.Idenseneretidhar denraskeutviklingeninnenbadehard-ogsoftwareapnetforaintroduseretidsdomenet, iformavsakaltanimert(bevegelig)visualisering,ogdettemakunneseessomsrliggodt egnetforpresentasjonavdatafranumerisklstepartielledifferensiallikninger.Utbredels- enavdetsakalte<WorldWideWeb>forinformasjonsoverfringkandessutenogsatenkes agjrepubliseringavanimertelsningspresentasjonermervanlig.

2.5.4 Andreordensuks-konservativelikninger

Blgelikningen,enandreordenspartielldifferensiallikningforakustiskeblger,ermedhen-

1RootMeanSquare,seseksjon2.1.3

(22)

2.5.MATEMATISKMODELLERINGOGAKUSTIKK 21 synpatrykketgittved @2p

@t2 =c20r2p ;

medpogc0somover,ogutledesikapittel3.Denkarakteriseresblantannetvedavre utendiffusjon,ogregnesiklassenavhyperbolske,sakalteuks-konservativelikninger,pa

formen @u

@t =;r F(u);

deruerenvektor,ogFrefererestilsomkonservertuks.Linereandreordenslikningerpa denneformenkanomformestilsystemeravfrsteordenslikninger

@u

@t =;

d

X

i=1

Ai@u

@xi;

derd = m ;1erromdimensjonen,xi erromkoordinatene,Ai ersymmetriskemm- matriseroguerenm-vektor.Dentredimensjonaleblgelikningenkanomformespadenne matenvedforeksempelabenyttenotasjonen

u= @p

@t @p

@x @p

@y @p

@z

T

derperlydtrykketsomgittover,ogfx;y;zgerromkoordinater.Stabileognyaktigeme-;

toderforslikefrsteordenshyperbolskelikningssystemerharvrtvist[31](seogsaspe- sielt[32][33]),menettersomomformingavdentredimensjonaleblgelikningenipraksis redoblerantalletvariable,kandetuansettvregodgrunntilaforskeaapproksimere likningenidenformdenstar.Johnson[31]skriveratnumeriskemetodermedgodstabilitetoghynyaktighetfor andreordenshyperbolskeproblemerikkeerkjent,menskissererlikeveletikkenavngitt trestegsskjemabasertpatidsdiskretiseringavsystemetavordinredifferensiallikninger somfremkommervedsemidiskretisering(se4.4)avblgelikningen.Metodenkreverto variableihvertnodepunkt(U og@U=@t),oghartoparametresomkanvarieresforagi ulikeegenskaper.Hanvisertilytterligereenklasseavmetodermedvariableparametre kaltNewmarksmetode[51],ogskissererogsaheretskjemasomkrevertovariable(U og

@U=@t)ihvertnodepunkt.ZienkewicsogMorgan[69]beskriverentrestegsmetodesom svarertilNewmarks,ogutlederdennesomenelementmetodeitidsdomenetmedbareen variabelihvertnodepunkt.Degirogsaenstabilitetsanalyse.Vedetbestemtvalgavparametrevilbeggeovennevntemetodersvaretildenkanskje mestkjentemetodenfortidsdiskretiseringavblgelikningen|denklassisketrestegssent-

rertedifferanse-metoden[31][43].Metodenereksplisitt(se4.7.3),haringennumeriskdem- ping,ogfungereriflgeJohnsonmegetgodtdersomdeneksaktelsningenerglatt,men diskontinuerligeinitialdatakanmedfrekraftigespuriseoscillasjoner.Elementmetoderanvendtoverhelerom-tids-domenetermindrevanlig,averear- saker[69].Etstorttidsdomenekanresultereietuhandterligstortlikningssystem,som dessutengenereltblirusymmetrisk,selvmedGalerkin-vekting(se4.4.3).Tidsdomeneter geometrisksettukomplisert,ogenkledifferansererderfornrliggende.Eneventuellvi- sualiseringavenirregulrrom-tidselementmetodelsningkandessutenvrevanskelig aoppfatteintuitivt.

(23)

22 KAPITTEL2.AKUSTIKK

HughesogHulbert[27]visteenelementmetodeformuleringibaderomogtidforandre- ordenshyperbolskedifferensiallikninger,menforusatteenvissregularitetidiskretiserin- genogtidsstegproporsjonalemedelementenesstrrelse.Flereminstekvadratersleddvar lagttiliskjemaetforaviseetkonvergensteorem.Enliknendeformulering,medutgangs- punktidensakalte<diskontinuerligeGalerkin>-metoden[31][32][33]blesenerevistav French[19].Dettilhrendekonvergensteoremetstilteingenproporsjonalitetskravtiltids- stegenesstrrelse,ogkrevdeingentilleggavminstekvadratersleddiformuleringen.

(24)

Kapittel3

Linearisertakustiskblgelikning

Trykketogtettheteniengassellervskevedlikevekt,dvs.frmedietforstyrresaven lydblge,betegneshenholdsvisp0og0.Disseantaskonstantegjennomhelemediet.Lyd karakteriseresvedsmatrykk-ogtetthetsperturbasjoner,p0 og0,ogsmastrmmerU =

(u;v;w),somfunksjonavtidogrom.Tyngdekraftenharubetydeliginnvirkningpahr- barelydblger.Hardaat p

= p0+p0 = 0+0;

derp0 refererestilsomdetakustisketrykketelleroverskuddstrykketietpunkt,mensp kallesdetinstantanetrykketellertotaltrykket.Tilsvarendefortettheten.

3.1 Tilstandslikningen

Tilstandslikningenerenrelasjonsombeskriversammenhengenmellomtilstandsvariablene

tetthet,trykkpogtemperaturT iengassellervske,paformen

=(p;T):

Forhrbarlydviltilstandsendringenemedgodtilnrmelsekunneregnessomisentropiske

elleradiabatiske,detvilsiatendringeneitrykkogtettheterforhurtigetilatnoensigni- kantvarmetransportfrakomprimerteomraderkanforekommeinnenkompresjonener opphrt[40][54].Forandremedierennideellgassbrdenisentropiskerelasjonenmellom trykkogtetthetutarbeidesempirisk.EnTaylorutviklingavdennerelasjonenkangissom

p=p0+@p

@

0(;0)+1

2 @2p

@2

0(;0)2+::: ; (3.1) derindeksetbetegnerverdieravdepartieltderivertevedlikevektstilstanden.

3.1.1 Lineariseringavtilstandslikningen

Vedtilstrekkeligsmauktuasjonerkan(3.1)lineariseresvedasebortfrahyereordens ledd[40],somgir

p;p0=K ;0 0 ;

23

(25)

24 KAPITTEL3.LINEARISERTAKUSTISKBLGELIKNING

derK =0(@p=@)0erdenadiabatiskekompresjonsmodulenformediet.Tilstandslikningen kanuttrykkesmerkompaktmedhensynpadetakustisketrykketp0ogrelativtetthetsend- ring,ellerkondensasjon,s=(;0)=0,som

p0=Ks; (3.2)

forutsattatjsj1.

3.2 Kontinuitetslikningen

Kontinuitetslikningenerfundamentaliuidmekanikken,oggiretmatematiskuttrykkfor prinsippetomatmasseverkenskapesellerdelegges.Likningenviseratmassensompas- sererinngjennomoveratenpaetlitevolumelementerlikdeninnvendigemassekningen ivolumet.Figur3.1viseretvolumelementformetsometrettvinkletparallellepipedmed

x

y z

dx

dy dz

u u

Figur3.1:Massestrmgjennomvolumelementdxdydz

sidekanterdx,dyogdz.Antarethomogentmateriale,ogkandasebortfradiffusjon,slikat komponententilmassestrmmenix-retningergittvedu,iy-retningvedvogz-retning vedw,gittstrmningshastighetenU=(u;v;w).Massestrmmeninngjennomelementet ix-retningerdaudydz,ogtilsvarendeer

u+@(u)

@x dx

dydz

likmassestrmmenutisammeretning.Nettobidragetavinnstrmmetmassetilvolumet ix-retningenitidsrommetdtererderfor

;

@(u)

@x

dxdydzdt;

ogtilsvarendeuttrykkfasforbidrageneiy-ogz-retningen.Elementetsmassekningi sammetidsromdtkanskrives @

@tdxdydzdt;

(26)

3.3.BEVEGELSESLIKNINGEN 25 ogetterprinsippetombevaringavmassemadennekningenskyldesnettoinnstrmming avmasse.Detbetyrat @

@t +@(u)

@x + @(v)

@y +@(w)

@z =0;

somkalleskontinuitetslikningen,ogsomkanuttrykkesved

@@t +r(U)=0 (3.3)

ettersomdivergensenr(U)=@(@xu) +@(@yv)+@(@zw),derU=(u;v;w).

3.2.1 Lineariseringavkontinuitetslikningen

Likning(3.3)eruliner,ettersomdenandretermeniuttrykketinvolvererproduktetav partikkelhastighetoginstantantetthet,sombeggeerakustiskevariable.Omformesut- trykketfordenrelativetetthetsendringentil=0(1+s),derskanantasmegetlitenog

0erenkonstantibadetidogrom,kan(3.3)lineariserestil

@s@t +rU=0: (3.4)

3.3 Bevegelseslikningen

BevegelseslikningenuttrykkerNewtonslovforvolumelementetnevntover.Forutentryk- kraftenkanvolumkreftersomtyngdekraften,treghets-ellermagnetiskekrefter,ogate- krefterpagrunnavvisksfriksjonvirkepaelementet.Vilherantaalleandrekrefterenn trykkraftenerneglisjerbare.Denmidleretrykkraftenpasideatenesomstarvinkelrettpa

x-aksenigur3.1ergittvedhenholdsvis

p+ @p

@xdx

2 dydz

og

p;@p

@xdx

2

dydz;

slikatkraftresultantenix-retningpagrunnavtrykketblir

;

@xdxdydz:@p

Resultantkrefteneiy-ogz-retningnnespatilsvarendemate.Dentotalekraftensomvirker pavolumelementetpagrunnavtrykketkandaskrives

; @p

@xi+@p

@yj+@p

@zk

dxdydz;

ellertilsvarende

;rpdxdydz:

Antarelementetlitenoktilatmassenergittved@U dxdydz,ogakselerasjonenergittved

@t,derU = (u;v;w),salengeelementetikkebevegersegifeltet.Newtonslovsierat

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

På strekninger hvor skjermen skal stå i normal avstand fra spor, 4 meter, men blir stående i fyllingsskråningen, skal det fylles opp med pukk eller grus mellom spor og skjerm slik

Siden der ikke var mengder av egg i vannsøylen som kunne identifiseres, var det heller ikke mulig å tolke de akustiske data med hensyn g i slike. 4

Tabell l viser de akustiske mengdeanslagene for hver alders- gruppe av torsk i de 4 underområdene og totalt.. Resultatene for disse to årsklassene bekrefter i

Figur 4: Original tverrsnitt av dekket, alle dimensjoner er i millimeter .... Figur 5: Forenklet tverrsnitt av dekket, alle dimensjoner er i

Fordi det ikke kan strømme vann gjennom terskelen, så dannes det altså indre bølger som setter opp strøm som nuller ut strømmen i det nedre laget.. Disse indre bølgene vil ha

Gjennomsni salderen hos pasienter innlagt på Bærum sykehus på grunn av covid-19 var 68 år i pandemiens første bølge og 53 år i tredje bølge.. Sykehusdødeligheten i

[r]

Alt og alle er aktører, og relasjonene mellom danner et komplisert forgrenet nettverk hvor det ikke er to eller tre dimensjoner, men like mange dimensjoner som det er