FISKEOPPDRETTSANLEGG LØNNSoMHETSUNDERS0KELCER

LØNNSoMHETSUNDERS0KELCER AV

FISKEOPPDRETTSANLEGG t 9 8 4

LØNNSOMHETSUNDERS0KELSER AV

FISKEOPPDRETTSANLEGG 1984

F O R O R D

Fiskeridirektoratet fremlegger med dette resultater f r a sine 1QnnsomhetsundersØkelser for fiskeoppdrettsanlegg 1984. 1982 v a r d e t fØrste Aret slike undersmkelser ble foretatt og opplegget for 1984 er d e t samme som f o r 1982 og 1983.

Konsulent Trond Tepstad har skatt f o r gjennomfgringen av 1Ønnsom- hetsundersØkelsen for 1984.

Bergen, oktober 1986

Hallstein Rasmussen

Gunnar NybØ

I N N H O L D

1 . Innledning 2 . Resultater

2 . 1 , L 4 n n s o m h e t s b e t r a k t n i n g e r 2 . 2 . Likviditetlsoliditet

2 . 3 . Salg, Produksjon og utnyttelse a v konsesjon etc.

2 . 4 . Kostnader pr. kg fisk produsert 3 . Tabeller

4. Definisjoner og beregningsprinsipper 5 . English summary

Vedlegg A - O m stordriftsfordeler Vedlegy B - Skjema

Side 4 8 8 1 4 1 5 1 7 2 0 29 4 0 4 3 4 8

T A B E L L O V E R S I K T

Tabell 1 Tabell 2 Tabell 3 Tabell 4 Tabell 5 Tabell 6 Tabell 7 Tabell 8

Driftsresultat for oppdrettsanlegg 1983 og 1984 etter utnyttet oppdrettsvolum.

Produksjonskostnader pr. kg oppdrettsfisk 1984 etter utnyttet oppdrettsvolum.

LØnnsevne pr. årsverk pa hvert enkelt anlegg i utvalget etter utnyttet oppdrettsvolum.

Driftsresultat for oppdrettsanlegg 1984 etter geografisk beliggenhet.

Produksjonskostnader pr. kg oppdrettsfisk etter geo- grafisk beliggenhet.

LØnnsevne pr. arsverk på hvert enkelt anlegg i utvalget etter geografisk beliggenhet.

Antall anlegg som er med i undersgkelsen og antall anlegg i massen fordelt i grupper.

Prosentvis fordeling av utvalg og massen i grupper.

1 . INNLEDNING.

Fiskeridirektoratet har siden 1982 foretatt 1Ønnsomhetsunder- sq5kelser av fiskeoppdrettsanlegg (matfiskanlegg). Hjemmel for innhenting av de nØdvendige grunnlagsdata var gitt i lov av

10. mai 1981 om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og skalldyr. Denne loven ble 14. juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.

Siden 1976 har Fiskeridirektoratet også stått for innsamling og revisjon av data for den fiskeoppdrettsstatistikk som Statistisk Sentralbyrå gir ut årlig. En betydelig del av datamaterialet som blir brukt i denne 1Ønnsomhetsunders@keIsen blir innhentet

gjennom fiskeoppdrettsstatistikken. Andre data til undersØkelsen blir innhenhet særskilt fra oppdretterne. Denne datainnsamling er i fØrste rekke basert på et spesielt 1Ønnsomhetsskjerna og på års- regnskapet til det enkelte anlegg.

Denne melding presenterer lØnnsomhetsresultatene for 1984. 143 oppdrettsanlegg ble i juni 1985 tilskrevet med anmodning om Økonomiske og andre data for 1984. Av forskjellige årsaker har frafallet vært meget stort. For det fdrste var det en god del av oppdretterne som unnlot A svare p& henvendelse fra Fiskeri-

direktoratet. For det andre viste det seg at det i utvalget var en rekke anlegg som hadde betydelig virksomhet ved siden av å

drive med fiskeoppdrett. For mange av disse var det umulig å

skille ut fiskeoppdrettsdelen av regnskapet, og de falt dermed

ut. Dette var spesielt uheldig med tanke på at mange av de store selskapene var anlegg i denne kategorien. Den viktigste årsak til det store frafallet var nok likevel at opplysningene som kom inn fra en del av anleggene ikke kunne brukes i undersakelsen. Dårlig og mangelfull utfylling gjorde at undersØkelsens kvalitet ville blitt betydelig svekket om en hadde med disse anleggene.

Sluttresultatet ble at undersØkelsen i sin nåværende form kom til

å bestå av 97 anlegg. Dette er omlag 24% av alle anlegg som hadde salg av oppdrettslaks og - Ørret i 1984. I 1983 var 32% av alle anlegg med. Et utvalg pa 24% av massen er mindre enn en kunne

briske.

En så lav representasjon skaper problemer som blir stØrre jo lenger en Ønsker A g& i inndeling av anlegg i grupper og

undergrupper. For en del av gruppene skaper det lave utvalget betydelig usikkerhet, og dette går ut over rapportens utsagns- kraft. Svak representasjon har blant annet fØrt til at en har måttet slå sammen de to gruppene med hØyest utnyttet konsesjons- volum i de tidligere års undersØkelser, til en gruppe omfattende alle anlegg over 7.000 m 3 . Dette var nØdvendig fordi den

tidligere gruppen av anlegg over 15.000 m3 bare ville bestå av 2 anlegg i 1984. Det er uheldig på bakgrunn av Ønsket om A få bedre oversikt over lØnnsomheten i de stØrste anleggene.

Opplegget for lØnnsomhetsundersØkelsen 1984 er ellers det samme som for l q 5 n n s o m h e t s u n d e r s Ø k e l s e n 1982. En endring som ble gjort i

1983-undersØkelsen og som gikk ut pA at omsetningsverdien på

anleggsmidler som var avskrevet, men fortsatt i bruk ble tatt med

i samlet omsetningsverdi, er altså endret tilbake til fremgangsmåten i 1982-undersØkelsen.

Selve presentasjonen er litt endret i forhold til 1982 og 1983.

En del nye tabeller er kommet til, noen tabeller er utelatt, og en del tabeller som var med i 1983 er det foretatt mindre

endringer på. Den viktigste utelatelsen er at tabellen som viste driftsresultat fordelt etter både stØrrelsesmessige og geo-

grafiske kriterier ikke er med i 1984-meldingen. Arsaken til dette er fØrst og fremst at en god del av gruppene ved en slik oppdeling ville bli så smA at de ville få for liten forklarings- kraft. I stedet presenteres nå resultatene i en tabell hvor

anleggene er fordelt etter stØrrelse, og en tabell hvor anleggene er fordelt etter geografisk beliggenhet. Dessuten er det på

bakgrunn av disse tabellene laget to nye tabeller som viser

produksjonskostnader pr. k g , og prosentvis fordeling av kostnader pr. kg. Også her er anleggene i den ene tabellen fordelt etter stØrrelse, mens den andre fordeler anleggene etter geografisk beliggenhet.

På samme måte som de to foregående års undersØkelser er 1984- undersØkelsen en utvalgsundersØkelse, og den bygger som fØr nevnt på data fra 97 av i alt 400 anlegg som drev matfiskproduksjon og hadde salg i 1984. Anlegg med kapasitet under 500 m3 er holdt utenfor. For kombinerte settefisk-/matfiskanlegg har en prØvd å

holde inntekter og kostnader som er knyttet til settefisk- produksjonen utenfor. Det samme gjelder anlegg som har annen

virksomhet ved siden av matfiskoppdrett. LØnnsomhetsundersØkelsen gjelder derfor som tidligere bare oppdrett av matfisk.

Utvalget er basert på en tilfeldig trekking innenfor 17 definerte grupper (3 - 5 stØrrelsesgrupper innen 4 geografiske regioner).

Likevel ble det forsØkt å beholde flest mulig av anleggene som også ble trukket ut i 1983 (eventuelt 1982). Av de 97 anleggene som er med i 1984-utvalget var 78 med ogsA i 1983. Frafalls- prosenten er altsa mye stØrre blant de nyuttrukne anleggene, enn for anlegg som har vært med pA undersØkelsen tidligere.

Resultatene blir som nevnt presentert i et eget tabellverk (kapittel 3 ) som inneholder 8 tabeller.

I kapittel 2 blir en del av resultatene nærmere kommentert.

I kapittel 4 blir de ulike l~nnsomhetsm&l og andre stbrrelser som er benyttet i lØnnsomhetsundersØkelsen definert.

I kapitel 5 er det gitt et engelsk sammendrag.

I vedlegg A er emnet stordriftsfordeler behandlet. I tillegg har en helt til slutt i vedlegg B tatt med LØnnsomhetsskjema fiske- oppdrett 1984 og Fiskeoppdrett 1984 (statistikkundersØkeIse).

2. RESULTATER.

Som nevnt i innledningskapitlet er resultatene presentert i eget tabellverk (kapittel _{3 ) .} I dette kapitlet vil en utdype en del av tallene. En vil nok en gang peke på den usikkerheten som ligger i materialet. Selv om svakhetene og usikkerhetene svekker

rapportens forklaringskraft, har en funnet det forsvarlig å

offentliggjØre resultatene. En er av den oppfatning at særlig gjennomsnittstallene for hele landet totalt gir et brukbart bilde av nivAet p& de enkelte stbrrelser. Som fØr nevnt Øker usikker- heten og synker forklaringskraften jo mer en splitter materialet på grupper og undergrupper.

Noe av det som virker typisk for oppdrettsnæringen, og som også har vist seg gjennom samtlige 1ØnnsomhetsundersØkeIser som

Fiskeridirektoratet har foretatt, er den store spredningen i

driftsresultater. Forklaringen er naturlig nok den usikkerhet som preger driften av et fiskeoppdrettsanlegg. Anleggene driver i et naturl'ig miljØ som ikke lar seg kontrollere hundre prosent.

Hendelser de siste årene har vist at det er et godt stykke igjen til en har full kunnskap om dette miljbet. Sykdom, uvær, skade fra forskjellige organismer er stikkord som kan forklare hvordan et godt resultat i 14pet av uhyre kort tid kan snus til et

negativt. Når en leser tabellene bØr en derfor ha i tankene at det i materialet er en meget stor spredning. En har ikke operert

med egne spredningsmål i tabellene. Som en illustrasjon er det imidlertid utarbeidet 2 tabeller (tabell 3 og tabell 6 ) som viser resultatmdlet IØnnsevne pr. Arsverk for samtlige anlegg som er med i undersØkelsen fordelt etter stØrrelsesmessige og

geografiske kriterier. I d e samme tabellene er det for dette

resultatmA1 og de samme gruppene også vist gjennomsnitt, empirisk standardavvik og relativt empirisk standardavvik.

En skal nå gå over til 4 kommentere d e enkelte lØnnsomhetsmål.

Disse I b n n s o m h e t s u n d e r s Ø k e l s e n e har sZi lenge d e har vært drevet hatt lØnnsevne pr. årsverk som det mest sentrale 1ØnnsomhetsmAl.

Arsaken til dette har fgrst og fremst vært Ønske om kunne sammenligne oppdrettsnæringen med 1Ønnsomheten i tradisjonelt fiske. Lbnnsevne pr. Zirsverk er det sentrale forholdstall ved forhandlinger om stØtte til fiskeriene. Det kan selvsagt

diskuteres om lbnnsevne pr. årsverk er det mest relevante lgnn- somhetsmål for en selvstendig næring som oppdrettsnæringen. Mange ville gjerne

briske

en presentasjon av lq5nnsomhetsmål som er bedre egnet ved en sammenligning med andre næringer. For A imØtekomme dette Ønske presenteres også gjennomsnittlig totalrentabilitet.

Som en senere skal komme tilbake til, er heller ikke dette et tall som umiddelbart lar seg sammenligne med andre næringer. Tar man imidlertid hensyn til de forutsetninger som i undersbkelsen er lagt til grunn for beregning av dette tallet, skulle tallet også vzre informativt ved en sammenligning med andre næringer.

Som vist i tabell 1 og tabell 4 var ldnnsevne pr. årsverk i

gjennomsnitt kr 246.231 i 1984. Dette er en Økning på kr 47.115 fra 1983. Når en ikke opererer med faste utvalg, vil det alltid være en risiko for at endring i en gjennomsnittsstØrrelse skriver seg fra forskjeller i utvalgsammensetningen. Det er ikke mulig å

beregne denne effekten fullt ut. På bakgrunn av at 80% av

1984-utvalget var med også i 1983, og at Økningen i lØnnsevne pr.

Arsverk g&r igjen i 3 av 4 undergrupper synes det korrekt at 1Ønnsevne pr. årsverk er Øket i næringen som helhet. Selve nivået på Økningen kan være mer usikker.

Ser en på de enkelte grupper, merker en seg fØrst den store Skningen i lgnnsevne pr. Arsverk som gruppen over 7.000 m' har

fra 1983 til 1984. En forklaring kan være at det i 1984 er med ferre anlegg som er stØrre enn 15.000 m' enn i 1983. En av konklusjonene i de to foregående undersØkelsene var nemlig at

lØnnsevne pr. Arsverk var betydelig lavere i anlegg over 15.000

3 3

m enn i gruppen 7.000 _- 15.000 m

.

En legger også merke til at gruppen mellom 5.000 og 6.999 m3 har en nedgang i lØnnsevne pr. årsverk fra 1983 til 1984. Dessuten ser en at denne gruppen har en lavere ldnnsevne pr. årsverk enn gruppen mellom 3.000 og 4.999 m'. En må her for det f$rste vare klar over at det særlig er i disse to g-uppene det er ferre

anlegg med i 1984 enn i 1983. Det ligger nær d tro at tilfeldige variasjoner i utvalget kan ha hatt mye A si for utviklingen i de presenterte 1Ønnsomhetsresultater. En kan derfor vanskelig

konkludere med at gruppen mellom 5.000'og 6.999 mJ har svekket

sin stilling, og at den var er mindre lØnnsom enn gruppen 3 . 0 0 0 - 4 . 9 9 9 m i 3 1 9 8 4 . Tabell 4 viser hvordan lqinnsevne pr. årsverk varierer mellom de forskjellige geografiske regioner. Sogn og Fjordane/Hordaland skiller seg klart ut med best gjennomsnitts- resultater, mens Rogaland/Skagerrakkysten skiller seg ut med svakest resultater. En må imidlertid være klar over at

stØrrelsesammensetningen også har betydning for geografiske

forskjeller. Tabell 7 og tabell 8 viser geografisk og stqirrelses- messig fordeling av anleggene. En vil peke på at i begge gruppene som kom best ut (Hordaland/Sogn og Fjordane og TrØndelag/MØre og Romsdal), besto over 50% av utvalget av anlegg over 5 . 0 0 0 m3

.

Ndr det gjelder Nordland/Troms/Finnmark bØr en være oppmerksom på at denne gruppen kun har med 3 anlegg av 2 0 som ikke er lokalisert i Nordland fylke.

Et av formålene med b beregne lØnnsevne pr. årsverk er som tid- ligere nevnt muligheten for B sammenligne 1Ønnsomheten i opp- drettsnæringen med lØnnsomheten i tradisjonelt fiske. Selv om beregningsprisnippene ikke er helt identiske gir likevel sammen- ligning av lØnnsevne pr. årsverk et godt grunnlag for d hevde at oppdrettsnæringen i 1 9 8 4 hadde betydelig hØyere ldnnsevne p r . årsverk enn tradisjonelt fiske. For tradisjonelt fiske var

1Ønnsevne pr. årsverk for alle helårsdrevne fartØyer på 7 3 m 1 . 1 . og over i gjennomsnitt kr 1 0 1 . 4 2 6 . Dette kan sammenlignes med

oppdrettsnæringens kr 2 8 1 . 6 8 4 . Dette tallet kommer en frem til ved A dividere gjennomsnittlig lØnnsevne på gjennomsnittlig antall Arsverk. For fiskefldten på 1 3 m 1.1. og over sett under

ett var 1 9 8 4 et middels godt år.

Hovedkonklusjonen som kan trekkes av tabellene er for det fØrste at oppdrettsnæringen etter kriteriet IØnnsevne pr. drsverk er en lØnnsom næring, for det andre at 1Ønnsomheten etter dette

kriteriet Økte fra 1 9 8 3 til 1 9 8 4 for landet som helhet. På bakgrunn av denne og tidligere undersekelser virker det som om lgnnsevne pr. årsverk er hbyest i gruppen over 7.000 m og lavest 3

i gruppen under 3.000 m'. Geografisk peker Hordaland og Sogn og Fjordane seg ut med best resultater, mens Rogaland og Skagerrak- kysten har lavest 1Ønnsevne pr. årsverk. Store variasjoner i IØnnsevne pr. drsverk også innenfor samme stØrrelsesgruppe eller samme geografiske område (jfr. tabell 3 og 6) kan imidlertid peke hen mot at det er andre kriterier enn stbrrelse og geografisk beliggenhet som er vel så viktig for lØnnsevne pr. årsverk. Det kan f.eks være de menneskelige faktorers betydning for drift og ledelse. Dessuten er en god lokalisering av anleggene en viktig faktor.

En vil også kommentere posten totale inntekter minus kostnader (post _{1 9} i tabell 1 og 4). 1 kostnadene er også inkludert

kalkulatorisk eierlØnn og kalkulatoriske renter på egenkapitalen.

I den grad disse postene er realistisk vurdert, vil post 19 nærmest være et uttrykk den gjennomsnittlige "rene profitt" som eksisterer i oppdrettsanleggene. Eksistensen av en slik "ren profitt" understreker at lØnnsomheten i næringen er god. En bakenforliggende årsak til at det kan eksistere en slik "ren

13

profitt" kan £.eks. ligge i at konsesjonsystemet hindrer fri etablering, men det kan også være andre årsaker som f , e k s .

forskjeller i lokalitetenes produksjonsevne. Det er særlig for de stØrste anleggene, og geografisk for strekningen TrØndelag-

Hordaland at denne faktoren peker seg ut positivt.

Som i de tidligere undersØkelsene viser vi også for 1984 total- rentabilitet I (post 30) og totalrentabilitet 11 (post 31). En bØr her være oppmerksom på at definisjonen gjØr at tallene under disse postene ikke fullt ut er sammenlignbare med tilsvarende tall for andre næringer (se kapittel 4). Totalrentabiliteten er et uttrykk for avkastningen av totalkapitalen. Forskjellen mellom I og I 1 er at en i totalrentabilitet I 1 har Øket kostnadene med kalkulatorisk eierlØnn.

Det har skjedd en nedgang i totalrentabilitet fra 1983 til 1984.

Nedgangen gjelder både totalrentabilitet I og 11. En ser ogsa at forskjellen mellom I og I1 synker med stigende stØrrelse på

anleggene. Dette har selvsagt sammenheng med at andelen av

ulØnnet eier- og familiearbeid er stØrst blant de små anleggene.

Vi ser videre at totalrentabiliteten har en svak $kning med

stØrrelsen på anleggene. Geografisk har anleggene i Hordaland og Sogn og Fjordane den hdyeste totalrentabilitet 1 1 , mens anleggene i Rogaland og Skagerrakkysten har den laveste. På grunn av at ubetalt arbeidsinnsats forekommer i forskjellig grad i de ulike grupper er det ikke lett å trekke noen konklusjoner ut fra total- rentabilitet I.

Vi har valgt d bruke likviditetsgrad 2 (post 32 i tabell 1 og 4 ) som mdl på likviditeten i anleggene pr. 31.12.84. Denne uttrykker forholdet mellom mest likvide omlØpsmidler og kortsiktig gjeld.

Tradisjonelt har kravet til denne vart 100%, men mange forhold som f.eks. omlØpshastigheten pA gjeld og fordringer, har

betydning. Vi ser at gjennomsnittlig likviditetsgrad 2 i 1984 lå på 93,5% for landet som helhet. Dette var en viss Økning fra 1983. Den beste likviditeten etter dette kriteriet fant en i de minste og stØrste anleggene hvor forholdet var over 100%. Blant de stbrste anleggene er det imidlertid ett anlegg som trekker gjennomsnittet sterkt opp. Geografisk er ikke forskjellene fullt så markerte. Både Nord-Norge og Hordaland/Sogn og Fjordane ligger imidlertid over "kravet" på 100%. Her som ellers bØr en imidler- tid være klar over a t det er ctore variasjoner innad i gruppene.

Som mål på soliditeten er det vanlig å bruke egenkapitalprosent.

På samme måte som ved rentabilitet bbr en her være oppmerksom PS at det er såkalt "reell" egenkapital en forsØker å måle (se

kapittel 4). For hele landet ligger gjennomsnittlig egen- kapitalprosent i næringen pr. 31.12.1984 på 43,46% noe som innebærer en Skning fra 1983. Det er særlig de to mellomstore gruppene som har Øket egnekapitalprosenten. Geografisk er det særlig i Hordaland og Sogn og Fjordane en finner hØy gjennom- snittlig egenkapitalprosent. Selv om en her har beregnet en

"reell" egenkapitalprosent må den sies å være svært h ~ y sammen- lignet med andre næringer. Særlig for eldre veldrevne anlegg ligger eqenkapitalprosenten hØyt. Bade god soliditet og god likviditet er særdeles viktige faktorer for il stå i mot dårlige tider i næringen.

2.3. Salq, produksjon os utnyttelse av konsesion etc.

IfØlge oppdrettsstatistikken for 1984 Økte salget av laks og

regnbueØrret fra 22.703 tonn i 1983 til 25.451 tonn i 1984. Dette var en Økning p5 ca. 12%. IfØlge samme undersekelse var gjennoms- nittlig salg pr. anlegg i 1983 62.715 kg og i 1984 63.311 kg, med andre ord en Økning på ca. 1% pr. anlegg. LØnnsomhetsunder-

sØkelsen viser på sin side en nedgang i salg pr. anlegg fra 62.552 kg L 1983 til 60.770 kg i 1984 (se tabell 1 og 4). Dette skyldes nek nettopp at 1984-undersbkelsen har med rel3tivt få av de store anleggene. Denne nedgangen finner en også i produksjon pr. anlegg, men den må av den nevnte drsak ikke tas som uttrykk for en generell nedgang i produksjon pr. anlegg for næringen som helhet.

Når det gjelder produksjon pr. årsverk, så har denne stØrrelsen vært relativ stabil fra 1983 til 1984. Produksjonen pr. Arsverk er lavest i de minste og de nord-norske anleggene.

Produksjon pr. m3 har også vært relativt stabil. Gruppen mellom 5 .O00 og 6.999 m3 og Sogn og Fjordane og Hordaland peker seg ut

med hbyest produksjon pr m'.

Gjennomsnittlig oppdrettsvolum har i 1984-utvalget vært lavere enn i 1983. Arsaken til dette ligger særlig i at en har med betydelig ferre anlegg over 15.000 m3 enn i 1983. Dette gjen- speiles i at det er gruppen over 7.000 mJ som viser nedgang i gjennomsnittlig oppdrettsvolum. Ellers merker en seg at en geografisk finner stØrst gjennomsnittlig oppdrettsvolum pr.

anlegg på strekningen TrØndelag

-

Hordaland. Dette er de samme gruppene som viste stØrst lØnnsevne pr. årsverk og stØrst totale inntekter minus kostnader.

NAr det gjelder forholdstallet "utnyttelse av konsesjon" (post 29), så kan en observere en betydelig nedgang fra 1983 til 1984.

Utnyttelsesgraden i 1984 1A på ca. 86%. Arsaken til lav

utnyttelse kan f . e k s . være at anlegget er relativt nystartet, mangel på smolt eller sykdomsproblemer. Nedgangen er stor for alle grupper under 7.000 m 3 , men særlig for anlegg under 3.000 m

' .

I denne undersØkelsen er de helt nyetablerte anlegg holdt utenfor. Kun anlegg som hadde produksjon også i 1983 er tatt med Likevel er det nok slik at en del anlegg har startet svært

forsiktig. Det var i 1984 f.eks. en rekke anlegg som hadde

konsesjon på 8 .O00 m 3 , men som dette Ar ikke nyttet mer enn 1 /4 av dette konsesjonsvolumet. Den lavere utnyttelsesgraden kan således ha flere årsaker.

Geografisk har Rogaland og Skagerrakkysten hØyest utnyttelsesgrad

i utvalget. Lavest utnyttelsesgrad finner en i Nord-Norge. De nord-norske anleggene har hatt spesielle problemer med å få tak i smolt, og dette kan være en del av forklaringen på den lave

utnyttelsesgraden der.

Gjennomsnittlig realkapital er omlag som i 1 9 8 3 , men en finner store endringer fra _{1 9 8 3} til _{1 9 8 4} innenfor hver stØrrelsesgruppe.

Dette kan være et utslag av endret sammensetning av utvalgene i gruppene. Særlig i den stØrste gruppen er anleggene som nevnt gjennomsnittlig mindre enn de var i 1983, noe som gjenspeiles i bade salg og gjennomsnittlig realkapital.

Geografisk er det særlig anleggene i Rogaland og Skagerrakkysten som peker seg ut med lav gjennomsnittlig realkapital pr. anlegg.

Realkapital pr. årsverk har hatt en viss Økning fra 1383 til

1 9 8 4 . Dette gjelder særlig i gruppen mellom 5.000 og 6.999 m 3

,

mens gruppen over 7.000 m3 av grunner som tidligere er nevnt har hatt en nedgang i dette forholdstallet. Geografisk er det

Rogaland og Skagerrakkysten som har hØyest realkapital pr.

Arsverk.

2.4. Kostnader pr. kq fisk produsert.

Med utgangspunkt i henholdsvis tabell 1 og tabell 4 presenteres to tabeller (tabell 2 og 5) som viser belgpene under de enkelte kostnadsarter utregnet pr. kg fisk produsert. Tabellene viser

også de totale kostnader pr. kg fisk produsert prosentvis fordelt på kostnadsarter. Siktemålet var A undersØke om det fantes

stØrrelsesmessige eller geografiske forskjeller i totalkostnader og/eller de enkelte kostnadsarter.

Det kanskje mest iØyenfallende er likhetene mellom gruppene. En må kunne konkludere med at de totale kostnader pr. kg slik disse er definert i undersØkelsen ligger p& gjennomsnittlig 30 - 32 kroner.

Når det gjelder de enkelte kostnadsarter ser en at total

arbeidsgodtgjØrelse ligger på ca. 5

-

6 kr pr. kg. Derimot er sammensetningen av arbeidsgodtgjØrelsen mellom 1Ønn og

kalkulatorisk eierlØnn forskjellig fra gruppe til gruppe. Her bØr det imidlertid nevnes at kostnadsposten kalkulatorisk eierlØnn

(se kapittel 4) bidrar relativt sterkt til å 4ke kostnadene i anlegg med mye ubetalt arbeidsinnsats uforholdsmessig mye. Dette gjelder særlig de minste anleggene som bruker mye eier- og

familiearbeidskraft.

Når det gjelder smolt-/settefisk- og forkostnader er det

interessant å se at disse kostnadene utgj4r mer enn 50% av totale kostnader i de aller fleste gruppene. Forholdet mellom

smolt-Isettefiskkostnader og forkostnader er imidlertid forskjellig fra gruppe til gruppe.

Smoltkostnad pr. kg er hØyest i Nord-Norge og gruppen

Rogalandlskagerrakkysten. En mb imidlertid være oppmerksom på at smoltkostnaden slik den er definert i undersdkelsen ikke i like stor grad som de andre kostnadsartene er relatert til produk- sjonsmengden i det enkelte anlegg. StØrrelsen på smoltkostnaden har sammenheng med mengden av utsatt fisk i anlegget i 1984.

Forkostnadene varierer en del bade geografisk og stØrrelses- messig. En del av disse forskjellene antas A skyldes utvalgs- sammensetningen snarere enn reelle faktorer.

3 . T A B E L L E R .

Q C c m

' r )

P - 0 1 I I P - P - C D P - N O ~ P - O C D I I I ~ o o w ~ m - - ~ m ~ m m - m m ~ - - o O w m o r - N - m m m w P - m - - o m m o 0

- -

- m m m w m -

O m m m - m W 0 m m - O - - 0 3 0 3 0 - - a m u r - - h ~ m ~ ~ m -

U W O N W L n @ Q ) U - C D O m m m o m C D U 3 m Q ) N - - N C D O

O m ~ r 0 L n r - I - * * C D O m - L O N - - C D - m

m N . - m o m m

- -

^Q)

-

^{- N}

C D - m C D u N N - m N u m m - w O C D Q ) 3 - m P - - 0 m + C D 3 3 N C D u ~ m m - O C D C D ~ P - N O ~ ~ N P - ~ ~ N O O- NNC~D +~U-~ *

-

~- - u - m r - U N ~ - +

o ~ - - m u ~ m ~ ~ ~ ~ ~ - m w r - - o - - c o o o c n . - - ~ i i -- C D N C D N ~ m m m ~

~ ~ U - U C D O - N 3 N P - Q ) 4 m O O O ~ ~ ~ N ~ O O r C ) P - N m - C D ~ ~ - -

o o ~ ~ o a ~ o a ~ - u a ~ ~ ~ m m - ra o mL O O N - m ~ ~ u m C D P - - O

m m - m C D U I - m u m w - - - N O Q

-

^{N O}

N m m - - m m

-

m 4 1 l l N 4 C D Q Q ) ~ 1 ~ ~ C D1 1I1Q ) Q ~ ~ - W Q ~ ~ V ) I C ~ ~ u C D Q ~ Q N u r - ~ m m - m 3 0 - m m - - m r - o ~ m

- -

- + a l o m - N

Oi U N m U - C D P - 0 - a m N N 3 - 3 m Q ) V I O O N N O N o r n a a ~ c ~ r n m c u m - O O N P - @ i - = m O - - m m Q O

u u ø u - m - m N O U m O N O N -

-

^{m w - o}

m u N W O - O N - Q) N = N

N m

-

^.-

m ( ? . - l

-

^{N u}

N I - C D

m w o

O N - O N

- O C D ~ m N w O w N C D N N ~ P - N m - ~ N ~ C D m w u O O u + m w u N N o P - m - m 4 O u m C D u P - Q ) C D w w I C C D - P - m ~ o m w - 0 O N w m - - - * o m - m -

O - m * o ~ m m m 3 m - ~ o P - N - m o u - w C D m m r - - m m u r - - - o m - N

O C D ~ C D I C ~ ~ - O ~ N C D ~ ~ O P - ~ ~ Q ) ~ ~ mLDCOQ - U ~ C D ~ N ~ - ~ N

G C D C D Q ) O N - - ~ O N U + N O ~ ~ U NW F O N - - N - N

QI Q) O N C T ) m - = - - m N

-

^{N N}

1 I

h k ei m m m

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . X N X : Y : E x : : : Y ; ; : : L I I

a z

-

^{Y r m m 3}

-

^{C E m 2 Z Q Y k ,}

⁵

^{u 0) m -i}

k -9 m C r z C P - k r l m m . - I W U U m a, m

P, C m r s k C C P ^{-1 l} a m > > o m rl -i >

0 ) Z O m 4 ^O) @ A . ^U) > U Y u 7 v r > v , + ' + C C , C W

C Z r 0 9 - m m W - v r c . r l e i b . C Q > O > N ~ a m 3 .rc cc p c 1 x l - V I c m w ei m a * m * m E O C , C > L < . k k W k W V I V)* k . 4 N X i - * m " m ~ ~ . r l . . r l ^k ~ ^{L< 4} u m Z P , i - . d ( I > O ~ , k a c . m u c - 1 Z - i r . O r k - a k S Q

-

C Y O Y X + + X . m Q ) > a A c q i - u e i . e i d a P h a > ~ . - + . . - + L , P a, m

~ ( U Y ~ Y W ~ u m . r l U S Y L ? ~ ~ P m e i a m n a o m ~ 1 ~ 0 ) 3 . m x u ) r n ~ ? m i - c > m ~ w ~ m c e. o o r n p . r i a . - ~ i m ~ ~ m m v r m n u m

~ ~ U Y Y Z U U ~ ~ ~ - ~ O s c t - 3 ~ vr ~ + X + J m e i m c c . m + o r r l m c o d

Y c c æ c ~ m m ~ m x ~ v r v r I cu k a + w t ~ ~ u o ~ d v , c c m m r m ~ c C . 4 C O c u ^v, C rna

.

^{v, O r} m u . d z i - z . m c . r l ~ . d ~ n . n ~ r l m m * ^v, m m a m c c . r l o . r l - o ~ a k o x m e i ~ a u z >> a + a v r u , u a k k ~ r l ^{d k} . r i v a v r w i v, a u r m Z W F I m m . 4 m x x . - ~ c , ' P . . ^?I

c n d a n C A o O Q > > . v , C

.

^{. Z} . Z r w t d v r x c C Y a c C d d . d C > > C ~

m o k m u d x h u c m x x + r c . ~ m c c v r ~ u ' o v r ~ m m ~ v r m m ~ m

d æ u ~ ~ i - ~ e i ~ ~ ~ ~ ~. m 0 0 ~ ~ ^Ov^{C C} )^{Y X} ~ ~^{- h}?^k v ) z ~ c a

m ^Q c æ = ) d o E . 0 c æ m s . 4 m m o m o o m c e m . n a ~ k . n o u o . . - + - ~ n P , m n C

L ? ~ C ~ ~ L ~ - L ? L U ~ L A L X Y Y ~ Y C A ~ A W ~ ~ Q P . ~ ~ ~ - ~ - ~ C ~ I ~ W U

TABELL 2

PRODUKSJONSKOSTNADER P R . KG OEJPDRETTSFISK OG PROSENTVIS FORDELING AV PRODUKSJONSKOSTNADER PR. KG OPPDRETTSFISK 1984 ETTER STØRRELSE _PA ANLEGGENE

TABELL 3

LØNNSEVNE P R . ÅRSVERK PÅ HVERT ENKELT ANLEGG I UTVALGET ETTER STØRRELSEN PÅ ANLEGGENE.

Definisjoner:

C x

x =

-

_n ^{n =} antall observasjoner x = en enkel observasjon n ( Y L - \ )

~ m ( c ~ - - m w ~ - m - ~ m ( c m ( c w m w ~ m m ( c - ~ o - ( c - + o o ~ m ~ ~ - ~ w 3 ~ + - + w 0 o m w w m m ~ o m m ~ w m m - w - ~ - m o m ~ ~ ) - - w w ~ a - -

~ - ~ > Q ) w ~ o N L ~ c c ) + ~ D ~

- -

~ D ^{O - l o} N o N^{- m -} - ~ ~ ~ ^{(c 0 U T?}

m m m ( c - + ~ ~ ~ m ~ + ~ ~ mw ~ ( c m 4 ~ m ~ - ~ - - P 7 0 - ~ -

i n m l n O m + - ( c W - ~ ~ - C ~ ( c ( c + - ( c N N 4 aY l,?UJN.- V ) N h l W

a - m m m w o - . - < D - w - - + m N

-

^C

- -

m - + m w m - m w ~ ( c ~ ~ - w w w ~ w m ( c m - m m ~ m + m m - + ( c m w m m m < ~

( c ~ r n m + ( c a ~ ( c w ( c ~ + m ( c - ~ ~ u ~ + - m ~ ~ w w ~ ~ m - ~ w c i ~ o m m o ~ ~

O C O O V ) V ) - O - - L D ~ ~ - O ~ ~ N ( ~- m - + Q+ - V ) ) - + - C D N C D O

w m ~ w w m m - m m ( c w - m o + + w w w m m + m o ~ m m m - c w

O m U 7 N N U 7 - L n P - * m ~ ~ F J - C + - N C D ~ m m 4 + - T J N m f - ~ O

+ - m - o O W N m * m - - - w - m m - m - N

m - C - + - - m m

- -

m

( c w O m - + ( c m ~ w N w m - m + w ( c m - + w N a Y w N m ( c - O m - N N O ) W O C D i n m w m m o m m r n m ~ m ~ w m ~ o w ( c w 0 i ~- ~o mw o~ w- w~ o c o u ~ m

L O V ) N V ) O L ~ O ( ~ - Q ( ~ O N ( ~ U I N I C Q ) ~ ~ - 0 ( c m -CUI m W r O Ø m - f a m + ( c m m m w N m O + - N - + O - + N a m N C O N - U l N O ( D N

- N Q N - ~ U J - C N W ~ N U I ~ ~ ~ O Y C D L O L OCO w 0 - V ) m

u m O - - + + ~ t ~ m - - - m - + - O N N -

N m m N N -

-

x Y k k 4 al al m > >

u m V ) .d k h a .m .m m r k 1 P k

m P al 4 k m =

C, O C, .d 'r)

@ P m .r( m Y

C Y 7 m r l o

-

^{m o}

'm al k

w LY O q E

k P C O

' r ) V)

Y

u 7 O k O

al

V ) C , u

c a l a O G * x ^{.r( ,r(}

4 -i

> ^{.d .d} m n n

m m

' n + ' *

V) C E d a l a l

a l k k

C,

e 4 4

> m m

C C , W u 0 0 æ t - C

TABELL 5

PRODUKSJONSKOSTNADER PR. KG OPPDRETTSFISK OG PROSENTVIS FORDELING AV PRODUKSJONS- KOSTNADER PR. KG OPPDRETTSFISK 1 9 8 4 ETTER GEOGRAFISK BELIGGENHET PA ANLEGGENE

GRUPPE I = Finnmark, Troms og Nordland

GRUPPE I1 = Nord--TrØndelag, SØr-TrØndelag og MØre og Romsdal GRUPPE I11 = Sogn og Fjordane og Hordaland

GRUPPE IV = Rogaland og Skayerrakkysten

-.

Smolt--/settef iskkostn.

Forkostnad

Andre variable kostn.

Faste dr-kost. eks.l$nn Lgnnskostnader

Kalk. eierl@nn Finanskostnad

Kalk. rente på egenkap.

Kalk. avskrivn.

-

--p. .. - ^~

GEOGRAFISK BELIGGENHET

-- . . ~ - - -. - -- - .- - - -- ---

Gruppe I Gr U ~ L J L ' I I Gruppe I11 Gruppe IV Gj . snitt

--y

Kr 6 , 9 0 1 0 , 6 1 1 ,O 8 3 , 3 7 3 , 0 4 1 , 9 7 2 , O I O , 8 5 1 , 4 2

- -.

Sum 3 1 , 2 5

-. - - --

- ---u- - -- ^T

9 Kr Y Kr 9 Kr o Kr "0

. .

2 2 , ' l 5 , 9 6 1 9 , 8 5 , 8 3 1 8 , 4 6 , 2 7 2 0 , 8 6 , 1 6 2 0 , O 3 4 , O 9 , O O 3 0 , O 1 1 , 7 7 3 7 , 2 1 1 , 3 2 3 7 , 5 1 0 1 5 2 3 4 , l

O , 3 5 1 , L O , 6 9 2 , 2 O , 3 3 I l l O , 6 2 2 , o

1 0 , 8 1 4 , 6 4 , 3 1 1 3 , 7 3 , 1 2 1 0 , 3 3 , 9 9 1 2 , 9

9 , 7 1 3 , 1 3 , 6 3 1 1 , 5 2 , 4 7 8 , 2 3 , 4 7 1 1 , 3

6 , 3 1 , I O 3 , -7 1 , 1 7 3 , 7 2 , 8 5 9 , 4 1 , 5 1 4 , 9

6 , 4

Glo

1 , 7 0 5 , 4 1 , 4 4 4 , 8 1 1 7 8 5 , 8

2 , 7 1 , 6 0 5 , 3 1 , 3 2 4 , 2 1 , 1 9 3 , 9 1 , 3 0 4 , 2

4 1 5 1 , 2 7 4 1 0 1 , 2 1 4 , o 1 , 5 0

-- .- .- - ^{4 1 9}

1 0 0 3 1 , 6 9 1 0 0 3 0 , 2 0 1 0 0 3 0 , 8 5 1 0 0

-- -. - - --

TABELL 6

LØNNSEVNE PR. ARSVERK PA HVERT ENKELT ANLEGG I UTVALGET ETTER GEOGRAFISK BELIGGENHET.

GRUPPE I = Finnmark, Troms og Nordland

GRUPPE I1 = Nord-TrØndelag, SØr-TrØndelag og MØre og Romsdal GRUPPE I11 = Hordaland og Sogn og Fjordane

GRUPPE IV = Rogaland og Skagerrakkysten Definisjoner av

X ,

s og n , se tabell 3.

GRUPPE I -288149 -225569 -106268 -98357 44576 61836 78517 103114 107505 109287 1 1 5803 298988 338574 340583 404439 442662 460292 471240 523446 723032

-

_x=135281

S=267737

I ~ / X = 1 3 7 1 r.-20

GRUPPE I11 -103125

6 1502 112420 128828 135006 142103 157414 173297 190765 235021 280725 300497 349659 353526 378553 379375 398628 489193 523607 549796 593876 621002 628977 677389 722288 868768 X=359581 S=237844 S/X=O, 662 n=26 GRUPPE I1

-368706 -336327 -295898 -240956 -69209 -36753 39573 89143 110702 124331 129648 129679 129970 166691 172147 199624 199875 206645 207504 216458 248108 268910 269460 350030 350264 404341 410739 4 19070 422476 474402 507888 521607 594305 826843 893105

-

^1099021

x=262029 S=305711

~ / % = 1 , 1 6 7 n=35

Gruppe IV -366524 -348938 -194135 -808 1 1

16979 30960 60084 64283 76673 'i24048 206629 215749 383275 349590 437763 483080 X=91169 S=255727 S/X=2,805

n = 1 6

TABELL 7

ANTALL ANLEGG SOM ER MED I UNDERSØKELSEN OG ANTALL ANLEGG I MASSEN FORDELT I GRUPPER.

Sum

Finnmark, Troms Nordland

N . og S . - T r Ø n d e l . 4 MØre o g Romsd.

S o g n og Fjord.

Hordaland Rogaland,

Skagerrakkysten Sum

>

^7000m3

ANLEGG I UTVALG - ANLEGG I MASSEN

3000-3 4999m

<

3000m3 5000-3

6999m

TABELL 8

PROSENTVIS FORDELING AV UTVALG OG AV MASSEN I GRUPPER.

ANDEL AV UTVALG

<

^{3000m3 3000-, 5000-,}

>

^{7000m3 Sum}

ANDEL AV MASSEN 4999m 6999m

-

-

Finnmark, Troms Nordland

N. og 5.-TrØndel. 1 1 MØre og Romsd.

Sogn og Fjord.

Hordaland Rogaland,

Skagerrakkysten Sum

4. DEFINISJONER OG BEREGNINGSPRINSIPPER.

En skal her redegjØre for de beregningsprinsipper og definisjoner som er benyttet for de enkelte poster i 1ØnnsomhetsundersØkeIsen for fiskeoppdrett 1984. Nummeret på de forskjellige postene

henviser til det samme nummer i tabell 1 og 4.

Alle stØrrelser som inngar i tabellene er regnet ut for det

enkelte anlegg. En kan derfor ikke i tabellene dividere oppgitte totalstØrrelser som 1Ønnsevne og anleggsinvesteringer på antall Arsverk og fA lbnnsevne pr. Arsverk og anleggsinvesteringer pr.

Arsverk.

1 . Salqsinntekt.

Den innt-kten anlegget har fått ved salg av oppdretts?.isk og/eller rogn.

2. Beholdninssendrinser

Endringene i beholdning er differansen mellom beholdning av levende fisk pr. 31.12.83 og beholdning av levende fisk pr.

31.12.84 vurdert til 70°6 av gjennomsnittlig salgspris for d e enkelte stQrrelsesgrupper i 1984.

3 . Andre inntekter

Inntekter som skriver seg fra annet enn ( l ) . Dette kan £.eks.

være salg av far, formidling av smolt, salg av utstyr, erstatning for tapt fisk i 1984. Her bØr en være oppmerksom på at når det gjelder annet salg enn ( 1 ) er det kun når denne inntekten utgjq5r en liten del av totalomsetningen at den er tatt med. I de

tilfellene da annen inntekt har utgjort mye av omsetningen er denne inntekten og aktiviteten og kostnader forbundet med denne forsq5kt skilt ut fra oppdrettsvirksomheten. Hvis dette ikke har vært mulig, er hele anlegget holdt utenfor undersØkelsen.

4. Sum produksionsinntekter

Summen av salgsinntekt, beholdningsendringer og andre inntekter.

5 . Finansinntekter.

Renter av bankinnskudd og andre finansinntekter

6 . Totale inntekter.

Summen av produksjonsinntekter og finansinntekter.

7 . Smolt-Isettefiskkostnader.

Innkjgpt smolt og settefisk av Grret.

8. Forkostnader.

Forbruk av fdr

9 . Andre variable kostnader.

Omfatter i hovedsak utgifter i forbindelse med salg, frakt og embalasje.

10. Sum variable kostnader.

Summen av smolt-/settefiskkostnader, farkostnader og andre vari- able kostnader.

1 1 . Faste driftskostnader eksklusiv ldnn.

Omfatter vedlikehold, elektrisitet, husleie, kontorutgifter, forsikring etc.

12. Ldnnskostnader.

Omfatter all godtgjØrelse for arbeidssinnsats som er fØrt som lØnn i regnskapet inklusiv arbeidsgiveravgift og andre sosiale utgifter.

13. Finanskostnader,

Omfatter renter p& 1An og andre finanskostnader.

14. Kalkulatoriske avskrivninser.

Utgangspunktet er avskrivninger basert p$ gjenanskaffelseskost, men det må korrigeres for finansieringsvirkningen av gjelds- andelen. Et anlegg blir sjelden bare finansiert med egenkapital Formålet av avskrivningen må vare A holde en konstant egen- kapitalandel på driftsmidlene. Vi har derfor valgt fØlgende prinsipp: Egenkapitalandelen av anleggsmidlene blir avskrevet lineart basert på gjenanskaffelseskost. Gjeldsandelen

(fremmedkapitalen) blir avskrevet lineært på historisk kostpris (byggesum/kjØpesum justert med senere pdkostninger). Dette er i prinsippet det samme avskrivningsprinsipp som fra og med 1982- undersØkelsen blir brukt i d e to 1Ønnsomhetsundersbkelser for helårsdrevrie fiskefartØyer som Budsjettnemnda for fiskenæringen utfØrer. 1 Budsjettnemnda blir det brukt bokfØrte avskrivninger som et uttrykk for historisk kostpris da denne ikke er kjent. For oppdrettsanleggene, som gjennomgaende er yngre enn fiskebåtene, har en direkte brukt den historiske kostpris i utregningene. For

beregne gjenanskaffelsesverdi på driftsmidlene har en tatt utgangspunkt i den historiske kostpris, og ved hjelp av e n g r o s - prisindeksens delindekser kommet frem til et uttrykk for drifts- middelets gjenanskaffelsesverdi.

15. Kalkulatorisk rente P$ eqenka~italen.

En utredning utfØrt på oppdrag fra Budsjettnemnda for fiske-

næringen viste at ved bruk av gjenanskaffelsesverdi blir det dobbeltregning nAr en samtidig bruker nominell rente p& et

verdipapir som utgangspunkt for utregning av kalkulatorisk rente pA egenkapitalen. Det vil vare mest korrekt i samband med gjen- anskaffelsesverdiprinsippet A bruke en realrente som fremkommer som differansen mellom den nominelle rente og inflasjonsraten for vedkommende Ar. Vi har fØlgende sammenheng:

Realrente = Nominell rente - inflasionsrate 1

+

inflasjonsrate

Vi har tatt ugangspunkt i nominell rente i 1984 for 5% stats- obligasjonslån 1961 serie I 1 som var 12,2%. Inflasjonsraten for 1984 var p& gjennomsnittlig 6,3%. Dermed f4r vi en realrente på

16. Sum kostnader eksklusiv kalkulatorisk eierldnn.

Summen av variable kostnader, faste driftskostnader, lØnns- kostnader, finanskostnader, kalkulatoriske avskrivninger og kalkulatoriske renter pA egenkapitalen.

17. Kalkulatorisk eierldnn

Antall timer ubetalt arbeidsinnsats av eier og eventuell familie i 1984 multiplisert med en sats på 7 0 , - pr. time.

18. Sum kostnader inklusiv kalkulatorisk eierldnn

Summen av ordinære kostnader eksklusiv kalkulatorisk eierlØnn og

kalkulatorisk eierldnn.

19. Totai-e inntekter - kostnader.

Dette er altså den "rene profitt" som fremkommer ved at man trekker alle kostnader inklusive kalkulatorisk eierldnn og kalkualtorisk rente på egenkapitalen fra totale inntekter.

Gir uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kunne betale til innsatsfaktoren arbeidskraft etter at andre faste og variable kostnader var dekket i samsvar med det som vanligvis blir sett på som rimelig i driftsdkonomisk forstand. Lq5nnsevnen er definert som totale inntekter minus sum kostnader inklusiv kalkulatoriske avskrivninger, rente pb Idnekapital og kalkulatoriske senter på egenkapital, men eksklusiv lgnnskostnader, arbeidsgiveravgift til folketrygden og kalkulatorisk eierldnn.

21. Antall årsverk

Summen av totalt antall årsverk som er nedlagt i anlegget i 1984.

En bruker det samme tallet som ~udsjettnemnda for jordbruket, der et årsverk er satt lik 1975 timer. Både 1Ønnet og ulgnnet

arbeidsinnsats er tatt med.

22. Ldnnsevne pr. årsverk.

StØrrelsene lgnnsevne i alt, antall årsverk og lgnnsevne pr.

årsverk i tabellene er alle utregnet uavhengige av hverandre som et aritmetisk gjennomsnitt av tallene for de enkelte anleggene.

En kan derfor ikke dividere 1Ønnsevne i alt med antall årsverk og få lgnnsevne pr. årsverk i tabellene.

2 3 . Esenkapitalprosent.

Egenkapitalprosenten er beregnet p4 bakgrunn av balansen for

3 1 . 1 2 . 8 4 . Fglgende formel er brukt:

0

Totalkapital ( 3 1 / 1 2 )

Ved samrnenl~gning med andre næringer må en være oppmexksom på a t både egenkapitalen og totalkapitalen baserer seg på "r-elle"

verdier. Dette betyr at driftsmidlene er verdsatt til summen av beregnet gjenanskaffelseskost for hvert enkelt driftsmiddel.

Beholdningen av levende fisk er verdsatt til antall kilo

multiplisert med gjennomsnittlig pris i 1984 multiplisert med ( 1 - gjennomsnittlig svinnprosent).

24. Giennomsnittlis realkapital i anlessene 3 1 . 1 2 . 1 9 8 4

Med realkapital mener en her verdien av driftsmidlene vurdert t,il gjenanskaffelseskost, men avskrevet over levetiden.

25. Realkapital pr. årsverk.

Denne stØrrelsen blir pavirket av alderen på anlegget, SA en kan ikke umiddelbart dra den slutningen a t anlegget er kapital-

intensivt dersom denne stbrrelsen er h@y. Av samme Arsak som nevnt under post 22, kan en ikke direkte ut fra tabellene dividere gjennomsnittlig realkapital med antall årsverk.

26. Produksion pr. årsverk.

Produksjon dividert på antall årsverk nedlagt i hvert anlegg.

Produksjon er her definert som salg (kg)

5

beholdningsendring (kg). Av samme årsak som nevnt under post 22, kan en ikke direkte ut fra tabellene dividere gjennomsnittlig produksjon med antall Arsverk og fA produksjon p r . Arsverk.

27. Produksjon p r . kubikkmeter.

Produksjon pr. utbygd kubikkmeter oppdrettsvolum. Med "utbygd"

mener en her oppdrettsvolum som faktisk er tatt i bruk til produksjon av matfisk (benyttet i produksjon). OgsA denne

stØrrelsen er beregnet for det enkelte anlegg, og med produksjon menes også her salg (kg)

5

beholdningsendring (kg).

28. Giennomsnittlis o~pdrettsvolum

Med dette mener en maksimal faktisk utnyttet kapasitet i produk- sjon i 1Øpet av året.

29. Utnyttelse av konsesjon

Faktisk benyttet oppdrettsvolum i prosent av det oppdrettsvolum det er gitt konsesjon for. StØrrelsen er beregnet for det enkelte anlegg.

JO. Totalrentabilitet I .

Gir uttrykk for avkastningen på totalkapitalen i virksomheten.

Definisjon:

(Resultat far ekstraordinære poster

+

finanskostnader) x 100 Totalkapital ( 3 1 / 1 2 )

Ekstraordinare poster er inntekter og kostnader som ikke har direkte tilknytning til produksjon ved matfiskanleggct, og som ikke er normale av natur. Eksempel på slike poster kan vare vinning eller tap ved salg av driftsmidler, gaver etc.

Ved en sammenligning med andre næringer bØr en være oppmerksom på at vi av praktiske grunner har mattet bruke totalkapital ved

utgangen av dret i stedet for gjennomsnittlig totalkapital.

Dessuten må en som i pkt. 23 være klar over at driftsmidler og beholdning av levende fisk er forsbkt vurdert reellt. I total rentabilitet I har en bare tatt med faktisk betale 1Ønninger.

31. Totalrentabilitet 11.

Som totalrentabilitet I, men her har en tatt med en kalkulert