• No results found

Fiskerioversikt· for uken som endte 5. januar 1975.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt· for uken som endte 5. januar 1975. "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN' BERGEN

9. JANUAR 1975

1-2

(2)

fi~K(T~ GANG

9. JANUAR 1975.-61. ÅRGANG

1-2

A V l N N H O L D ET l D E TT E NR.:

Side

Meldinger fra fiskeridirektøren. . . 4 Norges utførsel av sjøprodukter

pr. 8. desember 1974 ... .

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

10

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

2

F. G. nr. 1-2, 9. januar 1975

Fiskerioversikt· for uken som endte 5. januar 1975.

Fisket i uken som endte 5. januar eller uke nr. 1 1975 ble så godt som fullstendig hindret av vedvarende stormfullt vær, og de fleste steder var det få eller ingen båter som prøvde fisket.

Norges Råfi· sklags distriktskontorer i Vardø, Tromsø, Svolvær, Trondheim og Kristiansund karakteriserer uken som praktisk talt en null-uke.

På Sunnmøre og i Romsdal var noen snurrevadbåter ute en enkelt dag og tok noen få tonn torsk. I Sogn og Fjor- dane ble · det intet fisket utenom til delvis dekning av kok - fiskbehovet.

I Hordaland ble det landet l tonn levende torsk, l t· onn sløyet konsumfisk og l tonn pigghå. Ennvidere ble det tilført

l 7,5

tonn levende småsei fra Rogaland.

I Rogaland ble det landet 6 tonn levende og 20 tonn sløyet 'konsumfisk og på Skagerakkysten 12 tonn fisk.

I Oslofjorden hadde Fjordfisk mottak på 3 tonn kon- sumfisk og 0,2 tonn forfisk.

Skagerakfisk melder dessuten om 2 tonn kokte og l tonn rå reke, mens Fjordfisk hadde 0,6 og 0,8 tonn.

På det pelagiske fiskes område meldes det for distriktet Stad-Buholmråsa om 3 hl feitsild til salting og 18 hl øye- pål til mel. Ennvidere ble det i Fj-ordfisks distrikt opptatt 36,7 tonn fjordsild, hvorav 27,5 tonn ble eksportert iset, det øvrige solgt innenlands.

F· or uken som endte 29. desember 1974 foreligger det nå oppga' ve for Finnmark, som viser landinger på

55

tonn, hvorav 41 tonn tr ålfisk, 9 tonn garnfisk og 5 tonn line og snørefis1c. Det ble landet 36 tonn torsk, 13 tonn hyse, l tonn sei, 2, 7 tonn brosme og 2,5 tonn kveite samt noen kilo av andre sorter.

Likedan foreligger det oppgave for Nordmøre, som viser

landinger på 20,3 tonn ferskfisk. Ennvidere leverte trå-

l eren «Sletnes» 212,9 tonn saltfisk, fisken tat;t utfor Finn-

markskysten.

(3)

llandbrakt fisk i Finnmark i tiden 1. januar- 29. desember 1974

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

l

Sal- H

l

Her- Opp-

de frysing en- ~

ting ging , 1ne- mal- Rund

l

Filet J tikk ing

l

tonn l tonn

l

tonn l tonn 1 tonn tonn tonn Skrei ... 210 878/ 306 7 247 3 244! 81

Loddetorsk ·['39 31812 394

i

20 032! 10 959145 933

Annen torsk 21460

1 2 226 114 402

1

41971 '635 Hyse ... 1 24 166 4 445 18 967i 383i 324 47

s .

e1 ..... 21 260l l

1 l 286 ! 10 6951 7 215 2 064 Brosme .... 852j 41 i - - - -

l

811 Kveite ... 133' 133 1 -- -- Blåkveite ... l 7761 l 776

l

Flyndre .... 92 92

l

l

Uer ... 6471 647 Steinbit .... 5031 503 . Reke ... 614 614 1

Annen fisk 12 7 l 5

I alt 11121711114 470J71 343125 99819 848

l

l 52

«pr. 29/12-73;119 642/10 983184 251116 24217 968

l l

198

«pr. 30/12-72/112 234116 797171510/17 2oo; 6 717 1

-- l

10

1 Lever 21 586 hl. 2 Rogn l 178 hl, herav saltet 381 hl, fersk 797 hl. 3 Rogn 804 hl, hvorav saltet 184 hl, fersk 433 hl dyrefor 187 hl. 4 Herav 111 tonn rotskjær.

5 Herav 33 tonn rotskjær.

llandbrakt fisl< i Troms i tiden 1. januar- 29. desember 1974

l Anvendt til

---~---

Fiskesort Meng- de

Ising og fryring Sal-

- - - ting Rund

l

Filet

Hen- g;ng

tonn j' tonn Skrei. . . 17 966 143 Annen torsk 21 989 254 Sei . . . 21 515 -

tonn j tonn J tonn 3221 7 465, 36 13 990 6 687 1 058 6 683' 11 8931 2 939 Lange ... .

Brosme ... . Hyse ... . Kveite .... . Blåkveite .. . Fiyndre ... . Uer ... . Steinbit ... . Annen .... . Reke ... .

55 1974 5 6111

56 19991

1 961 329

-- 1

55 --

3

i

29. l 707 235 570 4 8631 l 177

563 56 1436

= = l

8791

= =

l 82

10 3191 -- --

3 3

2 859 2 814

= 1 =

I alt J65 318! 4 499 J28 521J27 8081 4 445 J

«pr. 29/12-73 j 65 319/6110 126 455/28 651/4 062 /

«pr. 30/12-72183 391J7 438 /35 012J37 0641 3 851 l

Her-~iDyre·

~e- for tikk tonn 1 tonn

l

45 45 41 26

1 Tran 4 338 hl. Rogn 4 053 hl, herav saltet 2 281 hl, iset l 387 hl, dyrefor 385 hl.

Fisl< brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland i tiden

1. januar-15. desember 1974. 1

l

-- - -- -- -Anvendt til ' l Meng- Sal- Heng-l Opp-~ .D il)

de Fersk Fryst .D Reke

ting ing

l ~al-

Cl! 1-<

. mg , ~

tonn

l

tonn tonn tonn tonn

l

tonn

l

tonn tonn Uken

15,12 14731 147 755 228 3241 3 -- 16

h;~t

[ns 30218 7ss 147 158142 758114 3031860

l

91 Il 377

h~::

1'11677518 902147 913142 986114 6271863 91 11393

h:~:

llso 990! 13132 sz

o)

s6lsz 27

nal

840 831 946

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk: pr. 15/12- 125 tonn saltfisk, 406 tonn tørrfisk.

Fisk brakt i land i Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag 1. januar-22. desember 19741

Anvendt til

- ---- -- ·- - - -- - - Fiskesort

l

Torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre .. . Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke . Pigghå ... . Hummer .... . Reke ... . Krabbe ... . Annen fisk ... .

1~:~

M d Ising

eng e Sal-

1 ,og

fry-

sing ting

tonn tonn tonn tonn 2 908 1 665 922 289 9 078 4 584 3 466 l 024

179 173 5 --

811 111

13

l 871 18 304 301 140 140 19 19

2 2

312 311 26 26

5 5

30 30

7 7

396 396 609

96 895

l 189

15 957 2

Her- Fiske- rne- mel og tikk dyre-

for

tonn 32 4 l

l l

tonn

1436 146 -- l 290

67 58 8 1

Ialt ... 1 217702 j7894J5994I2484jl330 1

« 22/12 1973

l

15 349 l 9 418

1 2

604 J2 782 l 545 l

« 23/12 1972

l

15 286 l 9 442 l 3 063

l

2 741

l

40

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 286 hl, rogn 160 hl. Dessuten 542 tonn rund levende torsk.

F. G. nr. 1-2, 9. januar 1975

3

(4)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar-22. desember 1974. 1

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her-

Sal- Hen- og fry-

ting ging me-

l

sing tikk

tonn tonn

l

tonn

l

tonn tonn

Skrei ... 54 036 1489 25471 -

-

Annen torsk ... 27 668 14175

1

12 983!

-

510

Sei ... 27 936 8 540 717 839 742 590

Lyr • • • o • • o o • • 203 2031

-1 -, -

Lange • • o o • • • • 10 939 2006i 7 400 l 533

-

Blålange • • o • • • 2 341 2 3411 - - Brosme ... 10 664

5 62!)

9 613 l 048 -

Hyse ... 5 895 191 - 80

Kveite ... 310 3101 - - -

Blåkveite o • • • 29 291

- - -

Rødspette ..

..

22 22t

- - -

Mareflyndre ... l l -

- -

Al • • • o o o • • • • 17 17

l

-

-

Uer • • o o • • • • • o 302 3021

-

-

Steinbit ... 43 43 -

-

Skate og rokke . 119 1191

=l

- -

Håbrann o . o • •

- ~61 -

-

Pigghå o . o o o o . 96

109!

- l -

-

Makrellstørje ..

- _,

-

-

l

Annen fisk o . o 110 li -

-

Hummer o o • • o 19 191

-

-

-

Reke o • • • • • o o . 4 354

4

35~1

- -

-

Krabbe ... 470 -

-

463

I alt o o • •o 2 95 574 637 468 52 91513 323 1643 Herav:

Nordmøre: .... 23 425 8 163 '13484,1170 383 Sunnmøre og

Romsdal .... 72149 29 305 439 43112 153 1260 I alt 22/12 1973 l 88 791 j3115ll51 37914181 12 080

l

« 23/12 19721 95 516

i

38 019; so 950; 4 937 11 531 1

Fiske- mel og

dyre- for tonn

- - 225

- -

- - - -

-

- - - -

-

- - -

-

- -

-

- 225

225

-

79

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med de forskjellige prosenter for de ulike fiskelag. 2 Lever 120 hl. 3 Herav l 068 tonn saltfisk ::>: 2 193 tonn råfisk. 4 Herav 5 106 tonn saltfisk, ::>: 10 723 tonn råfisk. 5 Tran l 296 hl, rogn fersk 2 420 hl, herav 576 hl hermetikk. 6 Herav 17 501 tonn til filet. 7 Herav mfben 5 835 tonn.

OjJpheving av forshrifter om priser for fish- og sildolje.

Fastsatt av Forbruker- og administrasjonsdeparte- mentet 29. november 1974.

I medhold av lov om kontroll og regulering av 4

F. G. nr. 1-2, 9. januar 1975

Rogaland Fiskesalgslag 8/L

HOVEDKONTOR STAVANGER

Telefon· sentral bord (045) 29 029 Telegramadresse Rogalandsfisk

Telex: 33 069 Fonn

Avd. Haugesund

» Åkrehamn

» Egersund

telf. (047) 23 971

» (047) 55 400

» (044) 91 496

priser, utbytte og konkurranseforhold av 26. juni 1953 § 24, jfr. delegasjonsbestemmelser i lovens § 9 og kgl. res. av 5. mai 1972, fastsettes:

§

l

Forskrifter om priser for fisk - og sildolje fastsatt av Forbruker og administrasjonsdepartementet 22.

november 197 4 oppheves.

§2

Disse bestemmelser trer i kraft straks.

Vinterloddefisket 197 5.

Fiskeridirektøren kan opplyse at loddefisket vil kunne ta til umiddelbart etter

l.

januar 197 5.

Det vil f· oreløpig ikke bli iverksatt noen kvantums- begrensning, men på grunn av den spesielle · situasjon i loddebestanden kan det bli aktuelt å innføre slik begrensning på kort varsel

~g

likeledes fastsette fre- dede gytefelt for lodden.

ForskJ·ifter om regulering av loddefisket i 1975.

I medhold av §§ l og 4 i lov av 17 . juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kgl. resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 23. desember 1974 bestemt:

§

l.

Dersom bestandsmessige hensyn til· sier det, kan Fiskeridirektøren fastsette fredning av gytefelt.

§

2.

Disse forskrifter trer i kraft

l.

januar 197

5

og

gjelder til og med 31. desember 197 5. Samtidig opp-

heves Fiskeridepartementets forskrifter av 18. desem-

ber 1973, 11. januar 1974 om vinterloddefiske i 1974

og 4. juli 1974 om sommerl'Oddefiske i 1974.

(5)

Forskrifter om, forbud mot fiske etteT atlanto-skandisk sild i 1975.

I medhold av §

l, annet ledd, og

§ 37 i lov av 25.

juni 1937 om

·

sild- og

brisingfisk~riene

og kgl. resoly- sjoner av 17. januar 1964 og 8. Januar 1971 har Fis- keridepartementet den 23. desember 197 4 bestemt:

§

l.

Det er forbudt å fange, ilandbringe eller omsette atlantoskandisk sid av enhver størrelse.

§ 2.

Fiskeridirektøren kan fastsette nærmere f• orskrifter om gjennomføring og kontroll av forbudet i §

l.

§ 3.

Bestemmelsene gjelder for fiske som utøves i om- rådene Barentshavet, Bjørnøya, Spitsbergen og Norskehavet i nord begrenset av iskanten, i øst av en linje trukket langs 68

°30'

o.l. til nordspissen av No- vaja Semlja, langs kysten av Sovjetunionen og kysten av Norge

sørover

til 62

°00'

n.br.

,

i sør begrenset av en linje trukket langs 62

°00' n.br.

fra Norskekysten rettvi, sende vest til 4

°00'

v.l., derfra rettvisende sør til 60

°

30' n.br., derfra rettvisende vest til 5°00' v.l., derfra rettvisende sør til 60°00' n.br., derfra rett- visende vest til 15

°00'

v.l., derfra rettvisende nord til 63

°00'

n.br., derfra rettvisende øst til

Il 0

00' v.l., og derfra rettvisende nord langs nevnte meridian til iskanten.

§ 4.

Disse forskrifter trer i kraft

l. januar 1975 og gjel-

der til 31. desember 197 5.

Fiskeridirektøren gjør oppmerksom på at oven- nevnte forbud også omfatter fiske av sild til eget forbruk til agn. Spørsmålet om tillatelse av agnfisket vil eventuelt senere bli vurdert.

Likeledes vil en senere ta opp spørsmålet om å dispensere etter 15. september 197

5

fra fangstfor- budet for det kvantum på inntil 38.500 hl som Norge vil ha adgang til å fiske ifølge NEAFC-vedtak.

Forskrifter

01n

regulering av sildefisket vest av 4° v.l.

I medhold av §

l, annet ledd, ·

og § 37 i lov av 25.

juni 1937 om sild- og brisEngfiskeriene og kgl. re- solusjoner av 17. j

a

nuar 1964 og 8. januar 1971 har Fiskeridepartementet den 23. desember 1974 bestemt:

§

l.

Det er forbudt å fiske sild i 197

5

i området vest for 4

o

v.l.

§

2.

Uten hinder av forbudet i § l er det tillatt å fiske inntil 24.000 tonn sild over 20 cm til menneskeføde og agn.

I tiden fra og

med

15.

a

ugust til og med 30. sep- tember er det likevel forbudt å fiske sild innenfor

et område som er begrenset av følgende linjer og nordvestkysten av Hebridene:

Fra Butt of Lewis til Cape Wrath, derfra rettvi- sende nord til 58

°55' n.br. 5°00' v.l., derfra til 58°55'

n.br. 7

°10' v.l., derfra til

58°20' n.br. 8°20' v.l., der- fra til 57°40' n.br. og 8

°20' v.l. og derfra rettvisende

øst til Hebridene.

Fangster som ilandbringes kan inneholde inntil l

O

prosent i vekt av undermåls sild.

§ 3.

Fiskeridirektøren kan i særlige tilfelle gi tillatelse til oppmaling av overskuddssild fra enkelte fangster når det på grunn av fangstens -størrelse eller kvalitet ikke er mulig å omsette fangsten i sin helhet til men- neskeføde og agn.

§ 4.

Disse forskrifter trer i kraft straks

.

F01·skrifter om, regulering av makTellfisket i 197 5.

I medhold av §§ 4 og

l

i

l~ov

av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kongelig resolusjon av 17. ja- nuar 1964 har Fiskeridepartementet den 23. desem- ber 1974 bestemt

:

§

l.

Det er forbudt å fange makrell for oppmaling.

§ 2.

Fiskeridirektøren kan for bestemte tidsrom og med bestemte kvanta fastsette unntak fra dette forbud for hele området eller deler av området beskrevet under

§ 4.

Fiskeridirektøren kan og etter søknad gi tillatelse til oppmaling til mel for menneskeføde og i særlige tilfelle til

·

oppmaling av overskuddsmakrell for en- kelte fangster når det på grunn av fangstens størrelse eller kvalitet ikke er mulig å omsette fangsten i sin helhet til menneskeføde eller agn.

§ 3.

Sild- og fiskefangster med innblandet makrell an- ses ikke som fanget i strid med disse forskrifter når innblandet makrell regnet i rommål ikke overstiger 25 prosent av det samlede fangstkvantum.

Fiskeridirektøren fastsetter regler for prøvetaking og kontroll av fangstene.

§ 4.

Disse forskrifter gjelder for fiske i området Ska- gen·ak, Nordsjøen og Norskehavet øst for 4

o

v.l.

§ 5.

Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig opp- heves Fiskeridepartementets forskrifter av 20. mai, 5. september, 16. september og 21. oktober 1974 om regulering av makrellfisket.

Fiskeridirektøren vil gjøre oppmerksom på at det senere vil bli gitt forskrifter om åpning av makrell

-

fisket for oppmaling i 197

5

og fastsettelse av maksi- malkvantum til dette formål.

F. G. nr. 1-2, 9. januar 1975

S

(6)

Avtale mellom Island og Norge om adgangen for norske fishere til å fishe innenfor 50-mils grensen i 1975.

Ifølge ovennevnte avtale, skal norske fartøyer som driver hske i område innenfor Is

lands 50-mils grense

følge de samme regler som islandske fartøyer. Det islandske Utenriksministerium har i den forbindelse gjort kjent at i reglement av 16.5. d.å. er det fastsatt bestemmelser angående bl.a. minstestørrelse på fisk.

Etter disse bestemmelser er det forbudt å ta vare på noen fisk som er mindre enn det · som er angitt neden- for. Minimumsstørrelsen måles fra kjeve-spissen til

sporden

den:

Torsk .. 43 cm

Hyse ..

40

cm

Sei . . . . 45 cm Lysing . . 30 cm

Rødspette 34 cm

Smørflyndre 30 cm

Lomre .. 30 cm

Tunge . . 24 cm Piggvar . . 30 cm Slettvar .

.

30 cm Glassvar .. 30

om

Hvitting . . 40 cm

Sandflyndre

20 cm Steinbit

.

. 40 cm Uer . . . . . . 500 gr

Det er også forbudt å kjøpe eller selge fisk som regnes til disse arter dersom den er mindre enn det som er angitt ovenfor. Dag kan inntil 5 prosent uer av uer-fangsten i hver fangsttur veie under 500

gr.

pr. fisle Det er ulovlig

å

lande steinbit i perioden l. november til 15. mars, som overstiger

5

prosent

av

båtens fang'st pr. fangsttur.

Regulering av nuthrellfishet 197 5. - Forsb·ifter for fJrøvetaking og kontToll av fangstene.

I medhold av § 3 i Fiskeridepartementets forskrif- ter

av 23.

desember 1974 om regulering av makrell- fisket i 197

5

har Fiskeridirektøren den 2. januar 197 5 bestemt:

§

l.

Fangster av sild eller annen fisk med innblandet makrell · i slike mengder at det er sannsynlig at fangs- ten kan være ulovlig er gjenstand for prøvetaking og kontroll av fisker og mottaker under

lossing

av fangsten.

§ 2.

Av fangsten ta:s et tilstrekkelig

antall

representa- tive prøver, hver på minst

50

liter. Makrellen utsor- teres og måles i dertil egnet rommål.

6

F. G. nr. 1-2, 9. januar 1975

§

3.

Hvis ' kontrollmålingen viser at fangsten inneholder

mer enn 25

prosent makrell,

anses

den

som

en mak- rellfangst og er underlagt

gjeldende

reguleringer av

makrellfisket.

§ 4.

De offentlige inspektører og autoriserte kontrol- lører foretar kontroll i nødvendig utstrekning og av- gir rapport til Fiskeridirektøren som bestemmer hva som

skal

foretas ved ulovlig fangst.

§ 5.

Disse forskrifter trer i kraft

straks.

ForskTifter om snunevadfiske i Lofoten opfJsyns- distTiht i 197 5.

I medhold

av

§

4

i lov av

l 7.

juni 1955 om salt-

vannsfiskeriene

og kgl. resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 18

.

desember 1974 be- stemt:

I.

I Lofoten oppsynsdistrikt skal i 197

5

for den tid som Lofotoppsynet er satt følgende forskrifter for

snurrevadfiske gjelde:

l.

Det er forbudt

å

nytte

snurrevad s·

om

er

lengre 130 meter fra vingespiss til vingespis· s målt langs fellingen, og dypere enn 7

5

meter på vinger, målt inne ved kvartene

,

strukket lin.

2.

Under fis· ke er det forbudt

å

bruke

snurrevad

til annet enn bunnredskap. Bruk av blåser eller andre innretninger til

å

fløyte redskapet for

å

hindre det i å synke til bunns er og forbudt.

3. Ved fiske med snurrevad settes

første

tauarm (første drott) fra en rød lysreflekterende og godt syn- lig blåse. Ut· settingen skal foregå mot styrbord. Selve snurrevadet markeres

ved at

5

av redskapets vanlige

fløyt (kavler) på midten

av

noten gjøres lysreflek- terende (rødfarget), og

ved

at det

i

havflaten plas-

seres

en hvit lysreflekterende og

godt synlig

blåse festet til en line fra

redskapets

belg. Linen skal være

av

materiale som synker. Blåsene

skal

være merket med båtens registreringsmerke.

II.

Disse forskrifter trer i kraft straks og

gjelder i den

tid

Lofotoppsynet

er

satt

i 197 5.

Fiskeridirektøren viser

til

ovennevnte

forskrifter

og vil

spesielt

henstille

til

snurrevadfiskerne selv

å påse at

de fastsatte maksimumsmål

på redskapet ikke

blir overskredet.

(7)

Britiske fryseritrålere bryter ICNAF-avtale uforsettlig.

Den britiske trålerindustri har tilfel- digvis «skjemt seg ut» ut for kysten av USA i september, da seks fryserifartøyer ble grepet i å krenke en ICNAF-avtale om hyse. Fartøyene - Marbella, Sea- fridge Skua, Farnella, Coriolanus, North- elia og Southella - ble ikke arresterte, men det er blitt fremsatt formell klage overfor den britiske regjering, opplyser

«Fishing News» (29. nov.).

Det er for øvrig dette tidsskriftets re- daktør, Mr. Peter Hjul, som beretter om tildra.gelsen. Han ble oppmerksom på den da han deltok i et seminar under Ameri- can Fish Expo i Norfolk, Virginia, hvor man diskuterte Caracas-konferansen og 200 mils saken.

Diskusjonen samlet seg om hvordan US ville utvide sin fiskerigrense. Flere talere henviste til det utstrakte fiske som drives utfor USA's østkyst av USSR, Polen, Øst-Tyskland, Spania og ] apan.

En trålerreder og fisketilvirker uttalte at den heftigste indignasjon i hans område hadde vendt seg mot britiske trålernæ- ring som, påstod han, sa ett men gjorde noe annet.

En representant for Coast Guard ga nærmere opplysninger, hvorav det frem-

S/L FISKERNES AGNFORSYNING

Hovedkontor : TROMSØ Sentral bord 81 O 84 Telex 6411 O

Fryselager for agn

VADSØ- VARDØ- BÅTSFJORD- BERLEVÅG MEHAMN- KJØLLEFJORD-HONNINGSVÅG HAMMERFEST- HAVØYSUND - SKJERVØY TROMSØ - GRYLLEFJORD - NORDMELA MYRE- STØ-SVOLVÆR- BALLSTAD- RØST

VÆRØY - ABEL V ÆR - DYRVIK

Kunstisanlegg

VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG

Tillitsmenn i fiskeværene

Frysebåter for transport av frosne varer Telegr.: samtlige steder Agn forsyn i n g.

gikk at seks britiske fryseritrålere om- kring 25. august hadde ankommet til nordkanten av Georges Bank. Disse var for øvrig de første britiske fartøyer som, .s'åvid1t man visste, hadde drevet fiske utfor USA på ca. ti år. Den 2. september hadde ICNAFs inspektører bordet de seks trålerne. som ble funnet å ha over- trått ICNAF's fiskeriforordning for Un- derområde 5, som forbyr hysefangst på mere enn 5 000 lbs eller l O prosent av all fis•ken om bord. Fangstopptegnelsene viste at disse fartøyer drev særskilt hyse- fiske og at hyse representerte 90 til l 00 prosent av den ombordværende fisk.

Dessuten brukte fire av de seks trålred- skap med maskevidde under elet minimum ICNAF foreskriver. Fartøyene forlot umiddelbart etter Georges Bank og ble av kanadiere senerehen iaktatt utfor Newfoundland.

Coast Guards undersøkelse viste at far- tøyene hadde fra 9 til 410 tonn fisk om bord og fra 19 til 92 prosent hyse. De lå for øvrig i fullt hysefiske og fangstene på inspeksjonstiden inneholdt 90 til 100 pro- sent hyse.

Redaktør Hjuls umiddelbare reaksjon var at tildragelsen måtte skyldes en mis- forståelse fra den britiske fiskerinærings side, eller mellom redere og skippere, med hensyn til hvor de kunne fiske. Ameri- kanske fiskere var skeptiske, men var

interessert~ i «Fishing News'» reaksjon, og vil formodentlig bli beroliget ved føl- gende uttalelse som redaktør Hjul ut- esket av BTF: «Tildragelsen på Georges Bank oppstod gje1mom en ulykkelig bommert, som har gjort alle impliserte - ski·ppere, redere og hele næringsgTe- nen - ikke så li te skamfulle. Vi har forståelsen av at det er sannsynlighet for at fartøyene på bakgrunn av lisens- betingelsene hvorunder de fisket, vil bli rettsforfulgt på grunn av overtredelsen.

Forklaringen, som ikke er en unnskyld- ning, er at skipperne ikke hadde blitt fullstendig orientert om alle detaljene i restriksjonene i avtalen. Men denne si- tuasjon er det nå blitt bøtet på».

Thailandsk ferskvannskreps oppales i Florida.

Den første høst av en kjempestor fersk- vannskreps ble markedsført sensommers- tider av firmaet Han·ell International i

J

acksonville, Florida, opplyser «Fishing Gazette» (oktoberutg). Krepsens gjen- nomsnittsstørrelse er seks til åtte stykker pr. pund, og de er blitt oppalet fra larve- stadiet i kontrollerte omgivelser ved Vero

Beach. Denne krepsesorts egentlige hjem- land er i Thailand.

Dr. George Kelley fra

J

acksonville le- det prosjektet. Han fortsetter sine under- søkelser, denne gang med en enda større kreps, som kan nå 3 fots lengde og veie 2,5 lbs. Forsøk på å utvikle denne kreps i kommersielle mengder har hittil ikke blitt møtt med hell, hvilket skyldes dens kaniballistiske egenskaper.

Konsumet av dypfryste nærings- midler i Sverige.

«Svensk Fiskhandel» nr. 11 er kilden til etterfølgende:

Etter de senere års nedgang i konsumet av dypfrosne næringsmidler regner man, ifølge Lennart Bade i Djupfrysnings- byrån, med oppgang gjennom resten av 70-årene. År 1980 beregnes det å komme opp i 145 150 tonn via butikker og l 02 550 tonn via anstaltshusholdninger, Progno- sen inneholder imidlertid visse reserva- sjoner. Konsumet kan komme til å pendle mellom 219 550 og 275 850 tonn, hvilket innebærer at gj ennomsnittskvantumet pr.

hode skulle svinge mellom 26,4 og 33,1 kilo. I fjor lå det på bare 18,2 kilo.

Som grunner til fortsatt økl1Jing av kon- sumet av dypfrosne varer anfører herr Back bl.a. bekvemmelighetsgrunner, økt pendling når det gjelder arbeid og bo- sted, forhøyet levestandard (som gir seg uttrykk i eksempelvis flere hj emmefry- sere og fine anlegg) samt konsentrasjon i deta,il-leddet.

Hva fisken angår, ser elet ut til at stag- nasjon en skal fortsette, hvilket betyr en- ten meget svak konsumøkning eller stille- stående konsum. Ved sistnevnte alterna- tiv kommer konswnet til å ligge på bare 14 000 tonn. Årsaken sies å være at fros- senfiskens andel i det totale fiskekon- sum 1 landet allerede har nådd meget høyt.

For skalldyrenes vedkommende frem- trer fremtiden noe lysere for clypfrysings- industrien. Den hurtige konsumøkningen beregnes å fortsette gjennom resten av 70-årene. De eneste hemmende faktorer skulle være begrensete muligheter til ut- viding av sortementet. Omkring 1980 an- slås det sannsynlige forbruket å ha kom- met opp i 3 500 tonn.

Kadmium kan brekke ryggen på fisk.

KadmiwT\, beretter «Dansk Fiskeriti- dende» (28. nov.), regnes som den kanskje farlig,ste miljøtrussel blant tungtmetal-

F. G. nr. 1-2, 9. januar 1975

7

(8)

Afs EG E F s l

EGERSUND

Frysert -lsfabrikk- Agnforretnlng

Telefoner:

Kontor *91511 Etter kontortid: 90 203- 92 795

lene. En dosis på bare ti milliontedels gram pr. Liter vann kan brekke ryggen på fisk, fordi metallet gir så sterke krampe- anfall at fi,sken brekker ryggsøylen. Bla- det nevner også et annet eksempel på tungtmetallers påvirkning av naturen.

I en elv i Norrland (Sverige) forsvant laksyngelen nesten fullstendig noen år etter at en industribedrift slapp ut spillvann med tungtmetaller, især ko- bolt, i elven. Professor Sam Sødergren ved Umeå Universitetet foretok labora- torieundel'Søkelser med elvens fauna av småinnsekter, som er lak;syngelens føde.

Det viste seg at bare fem milliarddeler kobolt i vannet var nok til å utsettes klek- ningen og veksten av innsektslarvene, selv om kobolts akutte giftvirkning først inntrer ved en forurensning, som er 4 000 ganger så stor. En dosis på fem milliard- deler svarer til fem gram tilsatt l 000 tonn vann.

Sen begynnelse for brislingfisket på Englands østkyst.

«Fishing News» 29. nov.) opplyser at de med spending ventete brislingstimer på the Wash ennå ikke har materialisert seg. Etter at det 15. november ble tatt en lovende fangst, har det ikke vært noe nevneverdig å få for Grimsbybåtene, som venter. Imidlertid ble det i begynnelsen av uken til 24. november tatt fangster utfor Shields og båtene, som avsøkte the Wash, gikk nordover. Det nevnes en del landinger på opptil 30 tonn.

Uttalelser fra fiskerirepresen- tant under toppmøte hos president Ford

«Fishing Gazette» (oktoberutg.) refe- rerer følgende:

National Fisheries Institute's visepresi- dent Mr. Murry P. Berger var fiskein- dustriens representant ved president Gerald Ford's nylig avholdte toppmøte

8

F. G. nr. 1-2, 9. januar 1975

vedrørende økonomien, og han fremholdt at amerikanske fiskere «hadde lidd storlig på grunn av svak produktivitet» og pro- duksjonsøkning ble anført nettopp «Som det eneste og mest betydningsfulle red- skap hvormed den verdensomspennende inflasjon kunne slås tilbake».

Berger, som er sjef for Seabrook Foods Inc., la skylden for svak amerikansk

«seafood»-produksjon delvis på «regje-

rings inaktivitet og likegyldighet», som har latt US bli stående igjen med en fiskeflMe så antikvert og «beleiret» at

\den ikke øver tiltuekning hverken på, offentlig eller privat investering».

Han tilføyet at «dette er hva som har skjedd amerikanske fiskere, mens høyt avanserte utenlandske flåter bokstavelig

«støvsuger» fisken fra sjøen inntil 12 mil av våre strender». Berger sa at hvis det ikke tas skritt på internasjonalt plan for å bevare og disponere forekomstene av fisk, måtte US tre egenhendig i aksjon og gjøre det».

«Forsømmelse av straks å erkjenne be- hovet for anvendelse av sunne dispo- nerings- og fredningsprinsipper», sa han,

»kunne føre til knappe forsyninger og høyere priser på en betydningsfull, seg selv fornyende, næringskilde og frem- deles lønnsom proteinkilde».

Islands vitenskapsmenn bebreider sine landsmenn for ubarmhjertig nedslakting av småtorsk.

Det er «Fish Trades Gazette» (30. nov.) som opplyser dette og tilføyer at det ironiske er at samme mann irettesatte trålerfiskerne fra Humberside i samme anledning under den islandske torskekri- gen med Storbritannia.

Jakob Jakobsen fra Islands Havforsk- ningsinstitutt uttalte over den islandske statsradio siste weekend at islandske fis- kere var skyldige i samme grad for den forbrytelse islenderne hadde angrepet bri-

tiske fiskere for å ha utført.

Islenderne burde gjøre alt de maktet for å beskytte fiskeforekomstene, sa han, og advarte med at islandske fiskere ville bli nødt til å innskrenke sitt fiske, hvis Island skulle forbli en fiskerinasjon.

«Orsino» lander ny pelagisk fangst.

Som en av de britiske fryseritrålerne, som har tatt opp pelagisk tråling etter sild m.m., kunne «Orsino» i uken til l.

desember lande sin tredje fangst. Den ble levert i Aberdeen og utgjorde 500 tonn frossen sild og makrell. Makrellen hadde fartøyet fått utfor Cornwall (Fish- ing News, 29. nov.).

Rikt~skotsk brislingfiske.

Sesongens brislingfiske i Invernessom- rådet viser seg å være et av de beste på mange år, beretter «Fishing News» (6.

desember). Havnesjefen i Inverness, kap- tein Macleod opplyser at det ble landet 1000 til 2000 crans daglig. Fisket begynte i oktober og viste ikke tegn til å minke.

Ca. 40/50 båter deltok i fisket, som fore- gikk på Beauly-, Cromarty og Dornoch- fjordene og dertil på Moray Firth.

I Beauly Firth forrige uke, berettes det, lastet to norske førringsfartøyer direkte fra fiskebåtene og satte kursen til norske- havner straks de full last.

Tre danske fiskemelfabrikker advarer mot utvidet industrifiske.

Ifølge «Dansk Fiskeritidende» (12. de- sember) har aksjeselskapene i fiskemel- industrien Vesterfuavet, Andelssildolie- fabriken og Vestjysk sildolieindustri ut- sendt følgende erklæring:

De tre fiskemelsfabrikk-selskaper mot- tar stadig flere henvendelser fra fiske- fartøyseiere om å bli opptatt som medlem av pågjeldende selskap og dermed oppnå landingsrett til selskapets fabrikk. Vi er kjent med at ennå flere henvendelser kan ventes, og at det stadig tegnes kontrakter om bygging av nye fiskefartøyer til in- dustrifisket, hvorav en del på basis av kommandittinnskudd fra kretser utenfor fiskerinæringen.

I den anledning ønsker vi å uttale, at det - som ofte fremhevet fra fiskerior- ganisasjonenes side - ikke er basis i Nordsjøen for et utvidet industrifiske, hvorfor det følgelig ikke vil bli fisk nok til alle fartøyer. Dertil kommer at mar- kedsutsiktene for fiskemel er meget mørke,

(9)

hvorfor de nåværende fiskepriser neppe vil kunne opprettholdes.

Endelig skal understrekes at de 3 fiske- melsfabrikker i Esbjerg ikke har mulighet for å imøtekomme de mange henvendelser om opptakelse, og at ·ingen av fabrikkene har planer om vesentlige kapasitetsut- videlser.

EEC Review «to waitn.

Det håp som den britiske tråler industri har næret om en revisjon av EEC's fiske- ripolitikk innen februar neste år, fikk et tilbakeslag forrige uke, opplyser «Fishing News» (6. desember). Dette ble gjort klart i House of Commons forrige uke av Mr.

David Ennals, utenriksministeren, som svar på et spørsmål fra Mr. J arnes John- son (Hull). EEC-politikken vil bli be- handlet tidligst når beslutninger blir truffet i grensespørsmålet, sa Mr. Ennals.

Skotsk snurrevadbåt passerer

!. 200 000 i årsinntekt.

Det er topp-fiskeren «Argonaut Ill»

det gjelder. Da den nylig leverte en fangst, som innbragte :€. 6 586, noterte den seg også for ny inntektsrekord for skotske snurrevadfartøyer, nemlig :€. 203 873 på årsbasis. Det 78 fot store fartøyet er for- øvrig også det første skotske i sin gren, som passerer i 200 000 i årsinntekt.

Den siste fangsten, som utgjorde 678 kasser, hovedsakelig hyse, ble tatt under en seks dagers tur til Lingbank.

«Argonaut Ill» ble bygget i Buckie i 1969 og er utstyrt med Caterpillar 400 hk.

motor. I fjor fisket fartøyet for :€. 183 000 (Fishing News 6. desember).

Beskyttelse av greske hemetikkfabrikker.

Tidsskriftet «Alieia» (novemberutg.) går hardt ut mot landets handelsmini- sterium, og skriver:

Ifølge en kunngjøring er det lagret 1,5 millioner esker sardiner i olje på lagrene til tre hermetikkfabrikker, og produktene blir ikke solgt i Grekenland pågrunn av dumping-priser på marokkanske sardiner.

Til tross for dette understøtter Handels- ministeriet lettsindig import av utenlandsk fiskehermetikk til skade for den ,innen- landske. Dette er uforklarlig på et tids- punkt når vår handelsbalanse viser stort underskudd.

Vi beklager dypt den improviserte måte hvorpå Handelsministeriet takler beskyt- telsen av gresk fiskehermetikk. Til tross

for protester fra fiskerihold tolereres det at fersk fisk eksportert fra Grekenland tillates reimportert i form av hermetikk.

Det hollandske sildefiske.

Landingene av saltet sild i hollandske havner var 14. desember nådd opp i 243 680 tønner sammenliknet med 289 974 tønner .til samme tid i 1973. Inneværende sesongs landinger fordeler seg slik: Mat- jessild 50 619 tnr., fullsild 50 861 tnr., rundsaltet sild 139 099 tnr. og tomsild 3 101 tnr.

Danske fiskerier oktober måned.

Av den offisielle fiskeriberetning frem- går det at landingene i danske havner fra danske og utenlandske fartøyer i ok- tober måned utgjorde 208 000 tonn, hvil- ket er 89 000 tonn mere enn i samme må- ned 1973. De i oktober 1974 og 1973 til konsum avsatte mengder utgjorde hen- holdsvis 36 000 og 37 000 tonn.

Det ble av flatfisk - rødspette, skrubbe og sandflyndre - landet 4 200 tonn. eller 200 tonn mindre enn i oktober 1973.

Utbyttet av torsk ble 9 500 tonn. Dette er l 500 tonn mere enn i oldober 1973.

Av fangsten ble 5 300 tonn tatt i Nord- sjøen og l 800 tonn i Østersjøen.

Av konsumsild ble det landet 16 400 tonn - en tilbakegang i forhold til ok- tober i fjor på l 700 tonn. Fra Nordsjøen og Skagerrak ble det landet 11 900 og 100 tonn mot 11 500 og 2 600 tonn samme måned året før. Islandske fartøyer lan- det 9 800 tonn, færøyske 2 000 tonn, svenske 100 tonn og danske 100 tonn. Av konsumsildfangsten ble ennvidere 3 700 tonn tatt i Kattegat og 500 tonn i Øster- sjøen.

Utbyttet av konsummakrell i oktober 1974 og 1973 ble l 400 og 600 tonn.

Det meldes om fangst av ål på 748 tonn eller 80 tonn mindre enn oktober 1973.

Laksefisket i Østersjøen ga henholdsvis 183 og 242 tonn.

Samlet fangst av forfisk utgjorde 168 000 tonn, mens oktober 1973 hadde 80 000 tonn. Av fangsten ble 146 000 tonn tatt i Nordsjøen, 8 000 tonn i Skagerrak, 12 000 tonn i Kattegat og 2 000 tonn på Belthavet mot oktober i fjor henholdsvis 56 000, 10 000, 11 000 og 3 000 tonn. For- fisken fordelte seg slik: 22 000 tonn (1973 i oktober 35 000) sild, 24 000 (2 000) tonn brisling, 106 000 (29 000) tom1 øyepål og 16 000 (14 000) tonn andre arter. Oktober medregnet nådde tilgangen på forfisk

l 383 353 tonn i 1974 mot l 104 321 tonn i 1973.

Av krepsdyr ble det landet 413 tonn, hvorav 373 tonn sjøkreps og 10 tonn dyp- vannsreke.

På fiskeauksjonene ble det i oktober 1974 og 1973 oppnådd følgende gjennom- snittspriser (danske øre pr. kg): Rødspette, levende 341 (380) øre, sløyete 342 (399) øre, torsk (hel fisk) 285 (306) øre, sei og lyr 301 (285) øre, hyse 323 (342) øre, konsumsild, dansk 170 (171) øre, uten- landsk 183 (201) øre, forfisk 45 (52) øre, sjøkreps l 243 (l 425) øre, laks l 671 (2 138) øre.

Den spanske utførsel av fiskekonserver.

Siden 1969 har inn:tektene av fiskekon- servesutførelsen så vel som mengde steget med unntakelse av i året 1971. I 1973 ut- gjorde utførselen 17 295 tonn, hvis verdi beløp seg til 11308 milliarder pesetas.

Verdien lå ca. 156 millioner pesetas over foregående års. Eksportmengden steg med 0,5 millioner kilo. Prisene viste stigende tendens, og dermed im1·koms•tene.

Av de tillatte eksportmengder stod sar- dinkonserver på første plass med 6,5 mill.

kg. Dernest fulgte blåskjell med over 3 mill. kg, Kalmare, blekksprut etc. med over 2,5 mill. kg, tunfisk og likn. ca. 2 mill kg, makrell med li<tt over l mill. kg, andre fiskesorter med 850 tonn, ansjos- filet 530 tonn og diverse sjødyr ca. 300 tonn. (Information iiber die Fichwirts- chaJt des Auslandes, Bundesernåhrungs- ministerium, Bonn).

Boyd Line omrigger sidetrålere for parfiske.

Boyd Line, Hull, planlegger å omrigge noen av rederiets sidetrålere for pelagisk fisk. Det har vært samarbeidet om dette prosjekt med White Fish Authority's In- dustrial Development Unit, opplyses det i «Fishing News» (13. desember), som også opplyser at skipper Ron McCarthy, som fører fryseritråleren «Arctic Raider», nylig tilbrakte noen dager på makrell- feltene sammen med Brixham-skipperen John Da y om bord i 74-fotf:eren «Pecoso Il».

De første fartøyene som skal omrigges for pelagisk fiske med enbåJtstrål og par- trål er de to 192-foterne «Arctic Corsair»

og «Arctic Cavalier». Boyd Line har dessuten planer for økning av sine «near and middle water» trålers effektivitet med liknende ombygninger.

F. G. nr. 1-2, 9. januar 1975

9

(10)

-

o :-n

(j) ::J ...

...

[>

~ Ol ::J c

~

(!) -....j 01

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar- 8. desember og uken som endte 8. desember 1974. Tonn.

TOLLSTEDER

06 Oslo ... . 2 7 Kristiansand .... . 31 Egersund ... . 33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund ... . 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 40 Ålesund ... . 41 Molde ... . 4 2 Kristiansund ... . 43 Trondheim ... . 51 Bodø ... . 53 Svolvær ... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest ... . 57 Vadsø ... . 58 Vardø ... . 61 Måløy ... . 64 Andre ... .

I alt ..

l

I uken ... · · ·

l

Fersk Fersk sild og Fersk l sild og Fersk l Fersk Fersk Fersk rød- Fersk Fersk Fersk lyr

l

Fersk

l

Fersk l frossen Fersk, 1 Fersk Fersk skate og Fersk Fersk

l

Annen fersk j Fersk fisk

l

Frossen storsild vårsild brisling brisling laks kveite spette hyse torsk og sei lange makrell makrell-l pigghå håbrann rokke ål fisk 1

1

i alt storsild

ellers i alt størje

~~~-11 ~~~~~~~-~~~~~~_!_~~ ~- 12 ~

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

1

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301.

l

0301. 0301. 0301. ()'301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301.

l

0301. 0301

311 312 313-319 311-319 110 411 412 422 423 424-425 427 516 201 513 514

l

515 134 121 110.138 601

l l 411-519

1591

159

l - l

3 275 118 l

103 299 89

l 3 275 118 l

103 299 89

l 9 23 l

200 l

123 l

lO l

6 27

108 14

l

22 lO l 59

6~

l l 4 1 - 2

=

l' 105

~

72 Jl -3 l 8 37

18~ 5~~ =

- - - - 10 - - - - 14 - 24 -

- - l - - - 264 4 47 52 357 729

240 6 5 462

9 13

14 103

63 1834

l

92

4 49 1100 3 21

8 4

20 4

63 6

l

102

479 2 302 4 l 19 12 006

6 - 2 8

- l - - - l

l -

2 17 22 48

21

l - - - - - - -

63 850

- - - l - 3 20

137

7

l - - - - - - - -

41

~

l 6 l - l - l - - - - - l 13

l

l 34

6

= l _5 = ; =5

5

l = l = s l l ~~

1

159 - - 5 ! l l -

l - - -

16881 - l -

l

43 11740

l 8 781 8 781 12 8 l l 2

l

41 4 789 21 270 . l - 166 1120 2 436

19 67QT9829 1 449 1 182 1 146 1 780 1 62 l 238 11838 11

ooo

1 80 13 417 1 20 1 101 1 353 12 308 1109-75~1 ...,1-,--37- 17 l 17 l l l 6 l 3 l 56 l l l 8 l - - l - - l 2 l 66 l - - l 7 l l l 8 l 158 l MERK; På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførselen over de enkelte tollsteder ikke alltid stemme med tallene for «i alt». Av samme grunn vil summen av utførselen av de spesifiserte vareslag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegrupper over tollsteder.

06 27 31 33 35 36 38 39 40 41 42 43 51 53 55 56 57 58 61 64

TOLLSTEDER

Oslo ... . Kristiansand .... . Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund ... . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vadsø ... . Vardø ... . Måløy ... . Andre ... . I alt ..

I uken

Frossen Frossen Rund- Rund-~ Rund- Rund- Rund- Annen l Rund- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen : Frossen Frossen Frossen Frossen sild sild frossen fros~en frossen frossen frossen rund- frossen el. kjølt el. kjølt hyse- torske- sei- steinbit- uer- sild- filet

vårsild ellers og i alt laks kveite makrell pigghå håbrann frossen fisk i alt filet, filet filet filet filet filet filet filet ellers

brisling fisk hyse ellers

~~-13 ~~~-~~ 1407 14 15x1 15x2 1601 ~~~~~~~~~

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.IStat. nr. Stat. nr. Stat.nr.0301. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

0301. l 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 171-199,712- 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. 0301. l 0301. 0301. 0301

602 603-609 601-609 160 711 816 813 814 812,815, 160-199 921 451,459,910 951 952 953 962 963 961 911-949

817,819 711-819 922-939 959,969

293 532 209 27 145 1869 888

29

963 35

2931 532 209 27 145 1869 l 025

29

963 35 14 991

l

5 128

l

102

l

102 18 43 12

143

l

2 8 315

149 4

4 7 703 19

2

96 11 15 l l

l 594 114 2 75 - 1 1

60 5 21

45 4 6

- 14 224 12 362 6 244 - 133 l 6 313 l 2 443 l

l 350 l 69 l

19 182

201

8

lO

47 679 354 855 47 69 416 115 409 3 204 821 178 4 200 171 545 12129

228 26

l 655

114 81 75 679 562 11139

l

58

. 83

807 117 4091 3 353

824 178 4200 6 761

i

802 121 9221

6661 lO

l

81

92 l 2 181 lO

65 3

23 25 3 5 21

lO 5 355

l

14

306 757 3 558 152 313

l 888

147 1999 1948 988 334 3 310 45 1824

12 lO

l 009 l 027 8 604 310 388 4302 408

l 873

l 876

3 307 114 2 432 504 7 484

64

l

5

89 410 92 565 1822 3 913 454 1111 2 201 948 12 614 765 250 117 583! 33 661!13 318 l l l 3301 l 7361 542

l

21

l

84 l 29 71 16 41 66 6 11 47 13 26 431 33

30 42 26 365 7 112 l

156 9 19

- 193

80 416 l lO

5

- 11227 12 --

18 78 87 4

218 20 88 l 35 l 724 36 676 229 9 164 14 74 779

l

l 931

l

3 475 17

l

49

l

109

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Området innenfor en rett linje fra sydpynten av Rusø til Værholmen lykt og derfra rett linje gjennom jernstaken til Fanø, videre jnnenfor en rett linje fra vestre pynt

En Liknende nedgang var gjeldende også for de direkte kveran.ser i britiske havner. Den tyske sildesesong. «ALlgemeine Fisclnvirtschaftszeitung» for 31. desember

Fiskeridirektøren kan etter søknad i særlige tilfeller gi tillatelse til oppmaling av hele eller deler av fangsten når.. fangsten av kvalitetsmessige grunner ikke

Når kvoten for sild til oppmaling er nådd, kan Fiskeridirektøren gi tillatelse bil oppmaling av over- skuddssild fra enkelte konsumfangster, dersom det på grunn

Fiskeridirektøren kan etter søknad i særlige tilfeller gi tillatelse til oppmaling av hele eller deler av fangsten når fangsten av kvalitetsmessige grunner ikke

Fiskeridirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til oppmaling av hele eller deler av fangsten dersom sild av kvalitetsmessige årsaker ikke kan anvendes til konsum.

Etter anbefaling av vedkommende salgslag kan Fiskeridirektøren tillate at fangster som er tatt for levering til menneskeføde eller agn, kan leveres til

Fiskeridirektøren kan i særlige tilfelle, når fiske for oppmaling ikke er tillatt, gi tillatelse til oppma- ling av overskuddssild fra enkelte fangster når det