Årsmelding 2019

(1)

INSTITUTT

FOR SAMFUNNS- FORSKNING

ÅRSMELDING

2019

(2)

(3)

ÅRSMELDING

2019

(4)

Innhold

Side

1 Årsmelding 2018 3 1.1 Om instituttet 4 1.2 Direktøren har ordet 5 1.3 Styrets beretning

7 2 Nøkkeltall 8 2.1 Inntekter 9 2.2 Regnskap

11 3 Forskningstemaer 12 3.1 Arbeid

13 3.2 Migrasjon og integrering 14 3.3 Velferd

15 3.4 Likestilling

16 3.5 Valg og demokrati 17 3.6 Sivilsamfunn

18 3.7 Medier og offentlighet

19 4 Vitenskapelig publisering og forskningsformidling 20 4.1 Tidsskrifter

22 4.2 Publisering

23 4.3 Forskningsformidling 24 4.4 Publikasjonsoversikt 31 5 Ansatte

INNHOLD

3 1.1 Om instituttet 4 1.2 Direktøren har ordet 5 1.3 Styrets beretning 2

7 Nøkkeltall 8 2.1 Inntekter 9 2.2 Regnskap 3

11 Forskningstemaer 12 3.1 Arbeid

13 3.2 Migrasjon og integrering 14 3.3 Velferd

15 3.4 Likestilling

16 3.5 Valg og demokrati 17 3.6 Sivilsamfunn

18 3.7 Medier og offentlighet 4

19 Vitenskapelig publisering og forskningsformidling 20 4.1 Tidsskrifter

22 4.2 Publisering

23 4.3 Forskningsformidling 24 4.4 Publikasjonsoversikt 5

31 Ansatte

(5)

1.1 OM INSTITUTTET

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig forskningsstiftelse, opprettet i 1950.

Mål

Institutt for samfunnsforskning skal være et ledende forskningsmiljø på områdene samfunnsliv, politikk og arbeidsliv.

Virksomhetsidé

IISFs forskning integrerer problemorientert og teori- drevet forskning. Gjennom våre prosjekter svarer vi på samfunnets behov, utforsker empiriske problemstillin- ger, og bygger teoretisk innsikt.

Verdier

Forskningen skal holde et høyt akademisk nivå og være samfunnsrelevant, nyskapende og faglig uavhengig.

Organisering

Instituttet er organisert i tre forskningsgrupper:

• Arbeid og velferd ledes av Pål Schøne.

• Likestilling, integrering og migrasjon ledes av Liza Reisel.

• Politikk, demokrati og sivilsamfunn ledes av Kari Steen-Johnsen.

Instituttet har to forskningssentre:

• Core – Senter for likestillingsforskning ledes av Mari Teigen.

• Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ledes av Bernard Enjolras.

Direktør er Tanja Storsul, organisasjons- og HR-sjef er Yngve Aasen Davidsen.

Årsmelding 2019 Om instituttet

(6)

Direktøren har ordet Årsmelding 2019

1.2 DIREKTØREN HAR ORDET

Kunnskap når samfunnet trenger det mest

Hva skal til for å bygge et godt samfunn? Hva slags kunnskap trengs? Og hvordan kan vi legge godt til rette for forskning som møter samfunnets utfordringer?

Denne typen spørsmål lå til grunn da en gjeng unge intellektuelle dannet Institutt for samfunnsforskning for 70 år sia. Andre verdenskrig var nylig slutt, samfunnet skulle gjenoppbygges, og de unge samfunns- forskerne mente dette skulle skje med kunnskap og forskning.

Selv om både rammebetingelser, samfunnet og instituttet har endra seg er spørsmålene fortsatt like viktige.

ISF rakk akkurat å feire 70-årsjubileum før Koronapan- demien gjorde at svært omfattende tiltak ble innført.

Skolene stengte, hjemmekontor ble normalen, reise- virksomhet stoppa, og forsamlinger ble ulovlig. Dette skjedde under stor usikkerhet om både virkninger og konsekvenser.

I en slik situasjon er behovet for kunnskap stort, ikke bare om hvordan viruset arter seg, men også om hva som motiverte folk til å følge smittevernråd, om hvor effektive tiltakene var, og om hvilke konsekvenser tiltakene vil ha på alt fra økonomi til trygghet for sårbare grupper.

Institutt for samfunnsforskning er ett av mange forskningsmiljøer som har bidratt i denne situasjonen, gjennom kunnskap vi har utvikla over tid, gjennom nye undersøkelser, og gjennom å tilpasse pågående prosjekter en ny situasjon.

Koronapandemien illus- trerer hvordan behovet for kunnskap er stort og at problemstillingene er sammensatte. Det gjelder mange av våre sam- funnsutfordringer, ikke minst dem som adresse- res gjennom FNs bære- kraftmål.

Jeg tror at for å møte samfunnets kunnskapsbehov trengs sterke forskningsmiljøer som er i særlig god di- alog med samfunnet rundt, med de det forskes på, og med de som har bruk for forskningsresultatene. Vi trenger miljøer med forskere som samarbeider godt med hverandre, på tvers av fag, og med verden utafor.

Det er et slikt miljø Institutt for samfunnsforskning ble etablert for å skape – og et slikt miljø vi fortsatt ønsker å være.

Tanja Storsul direktør

(7)

Årsmelding 2019 Styrets beretning

1.3 STYRETS BERETNING

Institutt for samfunnsforskning ble stiftet i 1950 og holder til i Oslo.

Instituttets mål er å være et ledende miljø for forskning om samfunnsliv, politikk og arbeidsliv. Forskningen skal holde et høyt akademisk nivå og være samfunnsrelevant, nyskapende og faglig uavhengig.

Instituttets forskningsportefølje avspeiler sentrale utfordringer i samfunnet. Instituttets prosjekttilgang er god og har vært stabil over flere år. I 2019 fikk instituttet innvilget 23 nye forskningsprosjekter. Av disse er 9 prosjekter finansiert av Norges forskningsråd, 12 er oppdrag, hovedsakelig for departementer og direkto- rater, og 2 har andre nasjonale finansieringskilder. I tillegg er ISF med på 6 nye prosjekt ledet av andre institusjoner, 3 av disse er finansiert av Norges forsk ningsråd, 1 av KS, 1 av EU og 1 av NordForsk.

ISF har to forskningssentre. CORE – Senter på likestillingsforskning finansieres i hovedsak over statsbud- sjettet, noe som gir gode og forutsigbare rammevilkår.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor finansieres gjennom et samarbeid mellom flere departementer der Kulturdepartementet er viktigste bi- dragsyter.

ISF eier to tidsskrifter og en årbok, Comparative Social Research. Tidsskrift for samfunnsforskning utga i 2019 fire nummer med til sammen 40 artikler, mens Søkelys på arbeidslivet utga tre nummer (hvorav ett dobbelt- nummer) med totalt 18 artikler. ISFs tidsskrifter publiseres digitalt og er åpent tilgjengelig for alle.

2019 har vært et svært produktivt forskningsår. Insti- tuttets forskere har vært ene- eller medforfattere av

Dette er et meget godt resultat. Gjennomsnittlig resultat de siste 3 år har vært 1,8 publikasjonspoeng pr forsker årsverk.

ISF har avholdt 21 seminarer i egen regi hvorav 12 ble streamet. Det har vært høy populærvitenskapelig akti- vitet i form av formidling i ulike fora, blant annet gjennom 54 kronikker og artikler, og deltagelse i radio og TV. Satsningen på formidling på instituttets websider og tilstedeværelse i sosiale medier er videreutviklet, dette gjelder spesielt bruk av infografikk og video.

Instituttet har trappet opp tiltak for å stimulere faglig utvikling. I 2019 ble 3 pilotprosjekter igangsatt og ytter ligere 2 innvilget. I tillegg har instituttet et større egenfinansiert prosjekt om polarisering, som består av et paraplyprosjekt med en rekke underprosjekter.

Det ble utført 54 årsverk i 2019, derav 45 forskerår- sverk. Per 31. desember 2019 hadde Instituttet 66 ansatte. Av disse var 57 ansatt i vitenskapelige stillinger, derav 10 i bistillinger og 4 i andre typer av midlertidige stillinger (stipendiater og vitenskapelige assistenter).

Forskerstaben består av 51 prosent kvinner og 49 prosent menn, administrasjonen av 56 prosent kvinner og 44 prosent menn.

Instituttet eier Munthes gate 31 / Fuglehauggata 6

(8)

Styrets beretning Årsmelding 2019

Sykefraværet i 2019 var 4,4 prosent. Skader eller ulyk- ker i forbindelse med arbeidet er ikke konstatert. Insti- tuttet gjennomførte en arbeidsmiljøundersøkelse i desember 2018. Undersøkelsen viser at instituttet har et godt arbeidsmiljø, selv om det er noen utfordringer.

Etter undersøkelsen ble det utarbeidet en oppføl- gingsplan som la vekt på å bevare det som er bra, føl- ge opp ulike tiltak for å redusere stress, og bidra til bedre kommunikasjon mellom forskningsgruppene / senterne. Arbeidsmiljøundersøkelsen ble også fulgt opp gjennom en evaluering av instituttets organisa- sjonsstruktur høsten 2019.

Samlet omsetning i 2019 var på kroner 90 056 357.

Ordinært driftsresultat var på kroner 1 342 795, mens resultatet etter skatt og finansinntekter var kroner 2 609 460. Instituttets likviditet er god, instituttet har derfor ikke behov for kredit.

Etter utløpet av 2019 har virusepidemien Covid19 skapt både driftsmessige og økonomiske utfordringer for en rekke organisasjoner. Styret har tatt hensyn til dette i sin vurdering av om regnskapet oppfyller vilkårene for fortsatt drift. Styret finner at Instituttets økonomi er solid, også i denne situasjonen. Forutsetningene for fortsatt drift er etter styrets oppfatning til stede.

Oslo 11. mars 2020

(9)

NØKKELTALL

Årsmelding 2019

Institutt for samfunnsforskning

2

(10)

2.1 INNTEKTER

Instituttets økonomi er solid, og prosjekttilgangen er god. Dette understreker instituttets sentrale stilling på sine fagområder.

Forskningsrådsprosjektenes andel av omsetningen er på 45 prosent og grunnbevilgningen på 11 prosent.

Departementene utgjør 32 prosent og de største opp- dragsgiverne er Kulturdepartementet, Barne- og like- stillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdeparte- mentet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Inntekter Årsmelding 2019

Andre 4 %

Grunnbevilgning 11 %

Forskningsrådet 45 %

Departementer 32 %

Internasjonale

oppdragsgivere 8 %

(11)

Årsmelding 2019 Regnskap

2.2 REGNSKAP

Resultatregnskap pr. 31.12.2019

2019 2018

Driftsinntekter og driftskostnader Hele kroner Hele kroner

Grunnbevilgning 9 952 000 11 552 000

Prosjekter 79 879 687 88 279 917

Annen driftsinntekt 224 670 225 516

Sum driftsinntekter 90 056 357 100 057 434

Lønnskostnader m.m. 51 719 636 51 943 638

Avskrivn. bygninger, tomt, driftsmidler 543 260 543 258

Prosjekt og driftskostnader 36 450 666 29 202 737

Sum driftskostnader 88 713 562 92 905 142

Driftsresultat 1 342 795 7 152 292

Finansinntekter og finanskostnader

Renteinntekt og annen finansinntekt 1 304 290 411 116

Resultat før skattekostnad 2 647 085 7 563 407

Skattekostnad på ordinært resultat 37 625 23 293

Årsresultat 2 609 460 7 540 114

Overføringer

Avsatt til driftsfond 2 609 460 7 540 114

Sum overføringer 2 609 460 7 540 114

(12)

Regnskap Årsmelding 2019

Balanse pr. 31.12.2019

Eiendeler ²⁰¹⁹ ²⁰¹⁸

Anleggsmidler Immaterielle eiendeler

Utsatt skattefordel 53 218 90 843

Sum immaterielle eiendeler 90 843

Varige driftsmidler

Tomter og bygninger 17 224 600 17 643 200

Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 114 200 238 860

Sum varige driftsmidler 17 338 800 17 882 060

Sum anleggsmidler 17 392 018 17 972 903

Omløpsmidler Fordringer

Kundefordringer 6 626 182 5 016 519

Andre fordringer 1 147 371 466 375

Sum fordringer 7 773 552 5 482 894

Aksjer og andeler 47 153 726 46 024 481

Bankinnskudd 29 406 786 39 089 537

Sum omløpsmidler 84 334 064 90 596 913

Sum eiendeler 101 726 082 108 569 816

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Grunnkapital 5 374 000 5 374 000

Driftsfond 59 322 029 56 712 569

Sum egenkapital 64 696 029 62 086 569

Gjeld

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 5 002 178 7 705 095

Skyldig offentlige avgifter 3 796 730 7 731 132

Annen kortsiktig gjeld 28 231 145 31 047 020

Sum kortsiktig gjeld 37 030 053 46 483 247

Sum gjeld 37 030 053 46 483 247

Sum egenkapital og gjeld 101 726 082 108 569 816

(13)

FORSKNINGSTEMAER 3

Årsmelding 2019

Institutt for samfunnsforskning

(14)

3.1 ARBEID

Mens arbeidslivet er i stadig endring, er målsettingen for ISFs arbeidslivsforskning konstant: å bidra med empirisk forskning av høy standard på emner av sam- funnsmessig relevans. Vi bruker et bredt spekter av metoder i forskningen vår, fra analyser av registerdata til kvalitative intervjuer.

Arbeidsmarkedsforskningen ved ISF spenner vidt og inkluderer temaer som sysselsetting, likestilling og diskriminering, mangfold i arbeidslivet, sykefravær og lønnsforskjeller. De siste årene har vi også forsket på spørsmål knyttet til utdanning, velferd og migrasjon i arbeidslivsperspektiv.

Pågående prosjekter

• Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år

• Changing Health and Skills Requirements

• Coping with Flexibility

• CORE – Senter for likestillingsforskning

• Drivers of Regional Growth and Economic Development

• Education to Work Transitions: the Role of Work Capacity, Skills and Health

• Evaluering av REFIN

• Flyktningers sysselsetting og trygdebruk over tid

• Mellom likhet og effektivitet: arbeidsinsentiver, sosial omfordeling og kjønnslikestilling i det reformerte pensjonssystemet

• NORDICORE – Nordic Center for Research on Gender Equality in Research and Innovation

• Populism, Inequality and Institutions

• Power, Structure and Technology

• Small Group Instruction in Mathematics for Pupils Level 1–4

• Utvikling av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet Avsluttede prosjekter i 2019

• Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen

• Gender Segregation in the Labour Market:

Comparative Perspectives and Welfare States’

Challenges

• Internasjonal sammenligning av inntektssikrings- ordninger

• Kunnskap om og holdninger til etnisk og religiøst mangfold i tre sektorer

• Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn

• Kvinner i finans - får ikke, kan ikke eller vil ikke?

• Kvinner med innvandrerbakgrunn i arbeidsmarkedet

• Rapport om likelønn

• Årsaker til de lave fødselstallene i Norge Arbeid Årsmelding 2019

(15)

Årsmelding 2019 Migrasjon og integrering

3.2 MIGRASJON OG INTEGRERING

Hvordan påvirker migrasjon det norske samfunnet, og hva er virkningene av integreringstiltakene som er rettet mot migrantene som kommer hit? Disse spørsmå- lene har forskere ved ISF arbeidet med siden migra- sjonsforskningens start her i landet på slutten av 1960-tallet. Vi forsker blant annet på migrasjons- styring og sosial ulikhet, politikk, arbeidsmarked og utdanningsulikhet i et migrasjons - og integrerings- perspektiv.

De seneste årene har ISFs migrasjonsforskere bidratt med kunnskap om blant annet asylstrømmer, tilbake- kall av oppholdstillatelse, myndighetenes bruk av sosiale medier i migrasjonsstyringen, statsborgerskap, integrering av barn av innvandrere, holdninger til innvandring og integrering, deltakelse i offentlig debatt, ytringsfrihet og hatefulle ytringer. Forholdet mellom innvandring og velferd, samt oppslutning om velferdsstaten, har stått sentralt, i tillegg til sivilsamfunnets rolle i innvandrings- og integreringsprosesser.

• Convergence or Segregation? Regional Imbalances and Labour Market Flows Institutions, and Chan- ging Social Models in Europe

• CROSS-Migration: Current European and Cross- National Comparative Research

• Eksperiment med tiltak for økt valgdeltakelse

• Europa i endring. European Strains – An Interdisci- plinary Research Proposal on Crises, Institutions and Changing Social Models in Europe

• Gender Segregation in the Labour Market

• Migration integration policy index - MIPEX

• Nordic Institute for Migration and Refugee Policy – NIM

• Relational wellbeing in the lives of refugee young people in Finland, Norway and

• Staying Competitive: Challenges for a Small Open Economy

• Stortingsvalgundersøkelsen 2016–2023

Avsluttede prosjekter i 2019

• Effekter av informasjonskampanjer i sosiale medier

• Flyktningers sysselsetting og trygdebruk over tid

• Fra bosetting til voksenliv - en studie av tjeneste- kjeden for enslige mindreårige flyktninger

• GOVCIT – Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia

• Kunnskap om og holdninger til etnisk og religiøst mangfold i tre sektorer

• Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn

• Nordisk sammenligning av politikk rettet mot belas- tede boligområder

• Pathways to Integrations: The Second Generation in Education and Work in Norway

• The Effect of Policy on Interconnected Asylum

(16)

Velferd Årsmelding 2019

3.3 VELFERD

Det norske samfunnet kjennetegnes blant annet av en omfattende velferdsstat. Hvordan velferdspolitikk ut- vikles og endres, og hvilke virkninger den har, er viktige forskningstemaer ved ISF. I velferdsforskningen vår er historiske og komparative studier sentrale: både studier av hvordan enkeltordninger har endret seg over tid, og studier av hvordan norske ordninger ser ut sammenlignet med tilsvarende ordninger i andre land.

Velferdsforskere ved ISF studerer også befolkningens oppslutning om velferdsordningene, og hvordan denne kan endre seg i lys av for eksempel høy innvandring eller økende arbeidsledighet. Et tredje overordnet tema er hvordan velferdsordningene virker: Beskytter de mot ulikhet og fattigdom, bidrar de til å holde mange i jobb?

ISF er også partner med Fafo, Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå i prosjektet PensjonsLAB («Nytt pensjonssystem – Legitimitet, Atferdsvirkninger og Bærekraft»), finansiert av Arbeids- og sosialdeparte- mentet.

• Evaluering av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år

• Immigration and Support for the Welfare State:

Local and Institutional Responses

• Mellom inntektssikring og aktivering: trygdepolitik- kens legitimitet og iverksetting (TREfF-2)

• PensjonsLAB

• Samspillet mellom folketrygdpensjon og tjeneste- pensjoner i Norge: politiske prosesser og utfall

• The Welfare State in Transit: Access to Social Security of Mobile Workers

• Internasjonal sammenligning av inntektssikrings- ordninger

(17)

Årsmelding 2019 Likestilling

3.4 LIKESTILLING

ISFs forskning på kjønnslikestilling analyserer sam- funnsutfordringer i samspillet mellom familie, arbeidsliv og politikk. Likestillingsforskningen ved ISF har særlig lagt vekt på å forstå og forklare forskjeller mellom kjønnene når det gjelder deltakelse i utdannings- og arbeidsliv, lønn, karriere og ledelse. Hvordan kjønn veves sammen med andre ulikhetsskapende dimensjoner, som etnisk bakgrunn, alder, generasjon og klasse står sentralt i vår forskning.

Forskning på likestilling og kjønnsrelasjoner har stått sentralt ved ISF siden instituttet ble etablert. De senere årene har CORE – Senter for likestillingsforskning spilt en sentral rolle på feltet. I 2017 etablerte instituttet også NORDICORE, et femårig nordisk Center of Excellence for studier av kjønnsbalanse og kjønnslike- stilling i akademia.

• CORE – Senter for likestillingsforskning

• Gender Equality in the Business Sector: Status, Challenges and Solutions

• Determined to Succeed? Maturation, Motivation and Gender Gaps in Educational Achievement

• Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant økonomer

• Mellom likhet og effektivitet: arbeidsinsentiver, sosial omfordeling og kjønnslikestilling i det reformerte pensjonssystemet

• NORDICORE – Nordic Center for Research on Gender Equality in Research and Innovation

• Pensjon og yrkesaktivitet blant eldre

• Prosjekt som kan bidra til å øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet

• Rekruttering og mobilitet i universitets- og høg- skolesektoren

• Stortingsvalgundersøkelsen 2016–2023

• Treff – mellom inntektssikring og aktivering

• The role of custody arrangements for child wellbeing

• Understanding the Gender Gap in Sickness Absence Avsluttede prosjekter i 2019

• Kjønnsdelte yrkes- og utdanningsvalg – kunnskapsoppsummering og kartlegging

• Gender Segregation in the Labour Market: Compa- rative Perspectives and Welfare States’ Challenges

• Kvinner i finans – får ikke, kan ikke eller vil ikke?

• Kvinner med innvandrerbakgrunn i arbeidsmarkedet

• Rapport om likelønn

• Rekruttering og mobilitet i universitets- og høg- skolesektoren

• Unpacking the Modern Working Class

• Årsaker til de lave fødselstallene i Norge

(18)

Valg og demokrati Årsmelding 2019

3.5 VALG OG DEMOKRATI

Mange sentrale bidrag innen valg- og demokratifors- kning har gjennom flere tiår kommet fra forskere ved ISF. Disse bidragene dekker områder som politisk re- presentasjon og deltakelse, valgordninger, internett- valg, folkeavstemninger, politiske partier samt politiske institusjoner på nasjonalt og lokalt nivå. Denne forskningen utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for å forstå den politiske utviklingen i Norge.

Forskningen anvender et bredt spektrum av forsk- ningsmetoder, deriblant eksperimentelle metoder. I dag er denne forskningen i stor grad preget av nasjonalt og internasjonalt samarbeid og er mer omfattende enn noen gang.

• Communication Power of Politicians in a Digital Age.

• Det kommunale og regionale sjølvstyrets grenser under omforming. Ein studie av prosessane knytt til kommunereforma 2014–2019

• Demokrati, tillit og politisk ulikhet

• Lokalvalgundersøkelsen 2019–2023

• Personvalgordninger ved stortingsvalg

• På toppen av styringssystemet: vekst, integrasjon og samordning

• Reshaping the Map of Local and Regional Self- Government

• Stortingsvalgundersøkelsen 2016–2023 Avsluttede prosjekter i 2019

• Nye veier til godt lokaldemokrati?

• Samepolitikkens grenser: innenfor- og utenfor- posisjoner i samisk samfunnsbygging

• Sametingsvalgundersøkelsen 2017

(19)

Årsmelding 2019 Sivilsamfunn

3.6 SIVILSAMFUNN

Norge har et rikt og levende sivilsamfunn som skaper store verdier, både sosialt og økonomisk. Et flertall av den voksne befolkningen utfører frivillig arbeid hvert år. ISFs langvarige forskning på dette feltet har i de siste årene blitt videreutviklet og utvidet til nye tema- områder, som blant annet ideelle organisasjoners rolle som velferdstilbydere og sivilsamfunnets betydning for samfunnsresiliens.

Mye av forskningen på norske forhold er lagt til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, et senter drevet i samarbeid mellom ISF og NORCE Norwe- gian Research Centre. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor studerer langsiktige trender i deltakelse, organisering og politikk. Sivilsamfunns- forskningen har også en sterk internasjonal og kompa- rativ dimensjon, som blant annet blir uttrykt gjennom deltakelse i en EU-COST-Action om sosialt entrepre- nørskap (Empower-SE), i det nordiske nettverket om samskaping (NOS-HS) og i det avsluttede EU-FP7- prosjektet Third Sector Impact (2013–2017).

• Aktivt medborgerskap i et pluralistisk samfunn - forprosjekt

• Conditions and impacts of welfare mix

• Disruption, Social Capital and Resilience. A Longitu- dinal and Comparative Approach

• Kartlegging og status: Frivillighetsmeldingen i Oslo

• Rammebetingelser og ringvirkninger av velferds- miks. En sammenlignende analyse av politikkutfor- ming, offentlig diskurs og servicekvalitet

• Update of the Mapping of Social Enterprises Prosjekter under Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

• Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner

• Coproduction in the Nordic Welfare States in Trans- formation

• Kulturinstitusjoner og frivillighet, del 2

• Minoritetsbefolkning og frivillig deltakelse

• Organisasjonslandskap i endring

• Undersøkelse av frivillig innsats 2018–2020

•

(20)

Digitalisering Årsmelding 2019

3.7 MEDIER OG OFFENTLIGHET

Stadige endringer i medielandskapet reiser nye spørs- mål om offentlig debatt, politisk kommunikasjon og borgernes deltagelse i demokratiet.

I samarbeid mellom statsvitere, sosiologer og medie- vitere har bredt anlagt forskning på disse temaene vokst fram ved Institutt for samfunnsforskning de senere årene. Vi kombinerer forskning om hvordan partier, politikere og offentlige myndigheter kommu- niserer i offentligheten, med forskning på borgeres holdninger og deltakelse i politikk og sivilsamfunn.

Debattkulturer i den nye offentligheten og konsekven- sene av disse vies spesiell oppmerksomhet, og vi forsker på ytringsfrihetens grenser og på forekomst av hatytringer. Temaet inkluderer også spesifikke studier av mediene og mediesystemer innenfor en globalisert og digitalisert kontekst, samt prosjekter om kommunikasjon og styring i departementer, både internt og ek- sternt.

• Communication Power of Politicians in a Digital Age

• Disruptive Change and New Media Policies: A Field Approach

• Debattkulturer på nettet: En studie av deltagere i polariserte debatter

• Freedom of Information in ”The Age of Big Data”

• Health Communication Regimes: Contest, meaning and power

• Adferdsdata om mediebruk

• Omfang av hatefulle ytringer – del II

(21)

VITENSKAPELIG 4

PUBLISERING OG

FORSKNINGSFORMIDLING

Årsmelding 2019

Institutt for samfunnsforskning

(22)

Tidsskrifter Årsmelding 2019

4.1 TIDSSKRIFTER

Institutt for samfunnsforskning utgir to tidsskrifter og en årbok som publiserer forskning innenfor instituttets faglige virkeområder.

Tidsskrift for samfunnsforskning

Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges leden- de samfunnsvitenskapelige tidsskrift. Tidsskriftet dekker hele spekteret av norsk samfunnsforskning og publiserer arbeider av høy kvalitet fra sosiologi, stats- vitenskap, sosialantropologi, økonomi, historie, medie- vitenskap og samfunnsgeografi. TfS publiserer resul- tater fra dagsaktuelle samfunnsvitenskapelige under søkelser for et bredere publikum. Hovedvekten ligger på fagartikler basert på original empirisk og/eller teoretisk analyse på høyt faglig nivå. TfS er det eneste norske samfunnsvitenskapelige tidsskriftet som er representert i ISI Web of Science.

Tidsskriftet utkom første gang i 1960. TfS er åpent tilgjengelig for alle (open access) gjennom Universitets- forlagets nettportal Idunn: www.idunn.no. Tidsskriftet kommer ut fire ganger i året.

• Redaktører: Arnfinn H. Midtbøen og Axel West Pedersen

• Redaksjonssekretær: Gerd Granhaug

• Kontakt: [email protected]

• Følg TfS på Facebook: https://www.facebook.com/

tidsskriftforsamfunnsforskning/

Søkelys på arbeidslivet

Søkelys på arbeidslivet (SPA) er et vitenskapelig tids- skrift som publiserer forskningsbaserte artikler om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige temaer er arbeidslivsrelaterte spørsmål som sysselsetting, lønn,

arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeid og familieliv. Vekten ligger på empiriske studier av både kvalitativ og kvantitativ karakter, men tidsskriftet publiserer også kommentar- og debattartikler, bokanmel- delser og kunnskapsoversikter. Søkelys på arbeidslivet henvender seg til forskere, utredere, saksbehandlere og beslutningstagere innenfor næringsliv, for valtning og partene i arbeidslivet.

Tidsskriftet kommer ut tre ganger i året (ett dobbelt- nummer og to enkeltnumre) og utgis i samarbeid med Universitetsforlaget med støtte fra Arbeids- og sosial- departementet. Fra og med 2016 har Søkelys på arbeidslivet blitt utgitt med åpen tilgang (open access). Artikler kan lastes ned fra www.idunn.no/spa.

Artikler fra tidligere år kan kjøpes for nedlasting og utskrift på www.idunn.no.

• Redaksjon: Ragni Hege Kitterød (redaktør), Harald Dale-Olsen (redaktør, fungerer for Kjersti Misje Østbakken, som har permisjon), Marjan Nadim, Julia Orupabo, Marte Strøm, Elisabeth Ugreninov og Janis Umblijs. Håkon Solbu Trætterberg har deltatt i redaksjonen deler av året mens et av de faste med- lemmene hadde permisjon.

• Redaksjonssekretær: Gerd Granhaug

• Kontakt: [email protected]

• Følg SPA på Facebook: https://www.facebook.com/

sokelyspaarbeidslivet

(23)

Årsmelding 2019 Tidsskrifter

Tidsskrift for samfunns-

forskning

Søkelys på arbeidslivet Comparative

Social Research

Søkelys på

ARBEIDSLIVET

ÅRGANG 37 NUMMER 12 2020

- Sen fullføring av videregående skole og senere karriere - Pensjonsreformen – helse og arbeidstilbud - Sysselsettingsnedgang og befolkningssammensetning - Forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd - Psykiske helseproblemer – oppfølging i NAV - Kvaliﬁsering til arbeid blant ﬂyktninger med høy utdanning - Skattefradrag og fagforeningsmedlemskap

2020 2

Tidsskrift for samfunnsforskning

Årg. 61

1960–2020

Comparative Social Research (CSR)

På tross av den voksende bevisstheten om globalise- ring foregår hoveddelen av empirisk samfunnsviten- skapelig arbeid innenfor rammene av det Stein Rok- kan betegnet som «nasjonal empirisme». I mer enn 30 år har Comparative Social Research bidratt til å styrke den internasjonale orienteringen i samfunnsvitenska- pene.

Comparative Social Research er en årbok utgitt av In- stitutt for samfunnsforskning i samarbeid med Insti- tutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universite-

forskning, sivilsamfunn, sosial klasse og byråkratier i endring. Utgaven for 2019 handler om eliter i kompa- rativt perspektiv, mens 2020-utgaven tar opp sosial- demokratiet i Europa.

• Serieredaktør: Fredrik Engelstad (UiO/ISF)

• Medredaktører: Lars Mjøset (UiO), Marte Mangset (OsloMet/ISF), Kristian Berg Harpviken (PRIO), Mari Teigen (ISF), Liza Reisel (ISF) og Axel West Pedersen (OsloMet)

• Redaksjonssekretær: Daniel Arnesen (ISF)

• Kontakt: [email protected] eller

(24)

4.2 PUBLISERING

Forskningen ved instituttet publiseres i ulike vitenskapelige kanaler.

Den største aktiviteten er vitenskapelige artikler og bokkapitler.

Forskerne ved instituttet produserte 93 poenggivende publikasjoner i 2019. Av disse var 57 internasjonale vitenskapelige tidsskriftsartikler og bokkapitler, 34 bokkapitler og tidsskriftsartikler i skandinaviskspråklige kanaler, og 2 bøker. Forskere tilknyttet instituttet har i tillegg vært redaktører på 4 bøker. Instituttet har også en rapportserie og utga 14 ISF-rapporter i 2019.

Det er en liste over alle publikasjoner i 2019 bak i års- meldingen.

Flere av rapportene i instituttets rapportserie presen- terer funn fra prosjekter tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor administrerer sin egen rapportserie, som kom ut med 3 rapporter dette året.

kjønnsbalansen i de største selskapene i norsk næringsliv.

Publisering Årsmelding 2019

■ Vitenskapelige artikler i skandinaviske tidsskrifter og antologier 34

■ Vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter og antologier 57

■ Rapporter i ekstern rapportserie 3

■ Rapporter i egen rapportserie 14

(25)

4.3 FORSKNINGSFORMIDLING

Gjennom populærvitenskapelig formidling bidrar ISF til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. Forskerne ved instituttet er aktive samfunnsdebattanter, og de formidler forskningsresultater på vitenskapelige konferanser, arrangementer i instituttets regi, seminarer, foredrag og i mediene.

Nettformidling

Samfunnsforskning.no er vår viktigste kanal for all- mennrettet forskningskommunikasjon. Antall sidevis- ninger på nettsidene økte med rundt 10 prosent i 2019, nyhetssaker med forskningsnytt fra instituttet har hatt en særlig økning. De besøkende kommer i hovedsak fra søk og treff i Google, deretter kommer sosiale medier, nyhetsbrev, direkte trafikk og andre nettsider.

Instituttets profiler på Twitter og Facebook fungerer som gode tilleggskanaler for forskningskommunikasjon. ISF-siden på Facebook hadde rundt 3500 følgere i slutten av 2019 – en økning på 13 prosent fra fjoråret.

I tillegg har ISFs tidsskrifter Tidsskrift for samfunns

forskning og Søkelys på arbeidslivet, samt årboken Comparative Social Research egne Facebook-sider.

Forskningssentrene tilknyttet ISF har egne senternett- sider: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (samfunnsforskning.no/sivilsamfunn) og CORE – Senter for likestillingsforskning (samfunnsforskning.

no/core). Begge sentrene er også aktive på sosiale medier.

Annen formidling

Forskere tilknyttet instituttet skrev 54 kronikker og avisinnlegg i 2019. I tillegg kontaktes instituttets forskere jevnlig av pressen for å gi kommentarer, presen- tere forskning og delta i debatter. Forskere tilknyttet

I 2019 har vi fortsatt satsingen på film og grafisk visualisering av forskningsfunn i vår forskningskommunikasjon. Dette er i tråd med vårt mål om å bidra til en kunnskapsbasert samfunnsdebatt. 11 filmsnutter med forskningsformidling ble publisert på sosiale medier i året som gikk.

Vi har også publisert 13 brosjyrer/hefter med grafisk visualisering av forskningsfunn i 2019. Vårt forskningssentre for forskning på likestilling og på sivilsamfunn står bak flere av disse visualiseringene.

Arrangementer

I 2019 var ISF og instituttets sentre arrangør eller med- arrangør av 23 åpne arrangementer der aktuelle sam- funnsspørsmål ble belyst og debattert. To av disse var under Arendalsuka, hvor instituttet har økt sin tilstede- værelse de siste årene, ett av dem var på Arendalsukas hovedprogram.

ISFs arrangementer får mye oppmerksomhet, og er godt besøkt. Tolv av arrangementene ble strømmet direkte, og opptak av disse ligger åpent tilgjengelig på nett for alle interesserte. Instituttet strømmer også de fleste av disse arrangementene via Facebook Live for å nå ut til enda flere interesserte.

Årsmelding 2019 Forskningsformidling

(26)

4.4 PUBLIKASJONSOVERSIKT

Publikasjonsoversikt Årsmelding 2019

Bøker

Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo; Østerud, Øyvind.

(Eds.) (2019), Makt og opposisjon: De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitets

forlaget 2019 (ISBN 9788215034317) 267 s.

Bay, AnnHelén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale;

Terum, Lars Inge. (Eds.) (2019) Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal Akademisk 2019 (ISBN 9788205

502314) 370 s.

Bergh, Johannes; Aardal, Bernt. (Eds.) (2019) Velge

re og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk 2019 (ISBN 9788202

609719) 258 s.

Gulbrandsen, Trygve Jens. (2019) Elites in an egalita

rian society: Support for the Nordic model. Palgrave Macmillan 2019 (ISBN 9783319959832) 207 s.

Holst, Cathrine; Skjeie, Hege; Teigen, Mari. (Eds.) (2019) Europeisering av nordisk likestillingspolitikk.

Gyldendal Akademisk 2019 (ISBN 978820542704

4) 249 s.

Moe, Hallvard; Hovden, Jan Fredrik; YtreArne, Brita;

Figenschou, Tine Ustad; Nærland, Torgeir Uberg;

Sakariassen, Hilde; Thorbjørnsrud, Kjersti. (2019) I nformerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati. Universitetsforlaget 2019 (ISBN 9788215036496) 236 s.

Bok- og tidsskriftartikler

Aardal, Bernt; Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle.

Politiske stridsspørsmål, ideologiske dimensjoner og stemmegivning. I: Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk 2019 ISBN 9788202609719. s. 44–80

gen velgernes holdninger til den? En surveyeksperi

mentell tilnærming. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 2019; Volum 35.(2) s. 62–76

Barth, Erling; Cools, Sara; Strøm, Marte. Geografisk variasjon i sosial mobilitet: Polarisering i arbeidslivet, fraflytting og mødres yrkesaktivitet. Tidsskrift for sam

funnsforskning 2019; Volum 60.(3) s. 300–308 Barth, Erling; Keute, Anna Lene; Schøne, Pål; von Simson, Kristine; Steffensen, Kjartan. NEET Status and Early versus Later Skills among Young Adults:

Evidence from linked registerPIAAC data. Scandina

vian Journal of Educational Research 2019 DOI:

10.1080/00313831.2019.1659403

Bay, AnnHelén; Hatland, Aksel; Pedersen, Axel West; Terum, Lars Inge. Kapittel 1: Trygd, arbeid og aktivering. I: Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal Aka

demisk 2019. ISBN 9788205502314. s. 13–32 Bergh, Johannes; Aardal, Bernt. En samlet modell for stemmegivning. I: Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk 2019. ISBN 9788202609719. s. 237–254

Bergh, Johannes; Aardal, Bernt. Stortingsvalget 2017 borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre. I: Velgere og valgkamp. En studie av stor

tingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk 2019.

ISBN 9788202609719. s. 11–26

Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne. Sporadis

ke velgere eller permanente hjemmesittere?. I: Vel

gere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk 2019. ISBN 9788202

609719. s. 223–236

Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Matland, Richard E.. When is a reminder enough? Text messa

(27)

Årsmelding 2019 Publikasjonsoversikt

Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle. Regjerings

valget 2017 – politisk polarisering i synet på regjerin

gen. I: Velgere og valgkamp. En studie av stortings

valget 2017. Cappelen Damm Akademisk 2019. ISBN 9788202609719. s. 178–200

Bergh, Johannes; Karlsen, Rune. Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017. I: Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk 2019. ISBN 9788202

609719. s. 27–43

Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege; Wiik, Ken

neth Aarskaug. Parenthood and Couples’ Relative Earnings in Norway. European Sociological Review 2019; Volum 36.(2) s. 218–235

Birkvad, Simon Roland. Immigrant meanings of citi

zenship: mobility, stability, and recognition. Citizenship Studies 2019 DOI: 10.1080/13621025.2019.1664402 Bjørklund, Tor; Bergh, Johannes. Når kjempene fal

ler: om svekkelsen av sosialdemokratiske partier. I:

Makt og opposisjon: De politiske partiene som demo

kratisk paradoks. Universitetsforlaget 2019. ISBN 9788215034317. s. 86–100

Blekesaune, Morten; DaleOlsen, Harald; Hellevik, Tale; Pedersen, Axel West. Helsesvikt og arbeidsu

førhet. I: Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal Akade

misk 2019. ISBN 9788205502314. s. 176–201 Bryson, Alex; DaleOlsen, Harald. The Role of EmployerProvided Sick Pay in Britain and Norway.

Research in Labor Economics 2019; Volum 47. s. 227–

252

Bryson, Alex; DaleOlsen, Harald; Nergaard, Kristi

ne. Gender differences in the union wage premium?

A comparative case study. European journal of indus

trial relations 2019 DOI: 10.1177/0959680119840572 Cools, Sara; Schøne, Pål. Overgang fra utdanning til arbeid blant høyt utdannede etterkommere av inn

Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege; Øst

bakken, Kjersti Misje. Immigrants and the ‘caring father’: Inequality in access to and utilisation of parental leave in Norway. Ethnicities 2019 DOI:

10.1177/1468796819890109

Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens;

Mangset, Marte; Teigen, Mari. Elites and People:

Challenges to Democracy. I: Elites and people:

Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited 2019. ISBN 9781838679163. s. 1–13 Enjolras, Bernard; Gadarian, Shana; SteenJohn

sen, Kari. Social Media Use and Fear Levels after the Paris 2015 Attacks: A Comparative Study. I: Over

coming Intractable Conflicts: New Approaches to Con

structive Transformations. Rowman & Littlefield Inter

national 2019. ISBN 9781786610737. s. 107–122 Enjolras, Bernard; SteenJohnsen, Kari; Herreros, Francisco; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte;

Gadarian, Shana; Oksanen, Atte. Does trust prevent fear in the aftermath of terrorist attacks? Perspectives on Terrorism 2019; Volum 13.(4) s. 39–55

Figenschou, Tine Ustad; Fredheim, Nanna Alida. In

terest groups on social media: Four forms of networ

ked advocacy. Journal of Public Affairs 2019 DOI:

10.1002/pa.2012

Figenschou, Tine Ustad; Thorbjørnsrud, Kjersti. Dis

ruptive Media Events: Balancing Editorial Control and Open Dissent in the Aftermath of Terror. Journa

lism Practice 2019; Volum 13.(8) s. 941945

Finseraas, Henning. Social democratic representati

on and welfare spending: A quantitative case study.

Political Science Research and Methods 2019 DOI:

10.1017/psrm.2019.36

Finseraas, Henning. Understanding the education gap in immigration preferences across countries over time: A decomposition approach. Electoral Studies 2019; Volum 61. s. 1–12

(28)

Finseraas, Henning; Røed, Marianne; Schøne, Pål.

Labour immigration and union strength. European Union Politics (EUP) 2019; Volum 21.(1) s. 3–23 Finseraas, Henning; Skorge, Øyvind Søraas. “The Miracle Tablet Maybe”: Legalization of the Pill and Women’s Childbearing and Career Decisions. Social Politics: International Studies in Gender, State and So

ciety 2019; Volum 26.(2) s. 276–298

Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo;

Segaard, Signe Bock. When do consultative referen

dums improve democracy? Evidence from local refe

rendums in Norway. International Political Science Review 2019 DOI: 10.1177/0192512119881810 Goerres, Achim; Kumlin, Staffan; Karlsen, Rune.

Pressure without Pain: What Politicians (Don’t) Tell You about Welfare State Change. Journal of Social Policy 2019; Volum 48.(4) s. 861–884

Grødem, Anne Skevik. Familier og barn. I: Trygd i ak

tiveringens tid. Gyldendal Akademisk 2019. ISBN 9788205502314. s. 160–175

Grødem, Anne Skevik. Hva er rettferdig pensjon?

Befolkningens oppfatninger om alderspensjonen i folketrygden. Søkelys på arbeidslivet 2019; Volum 36.(4) s. 282–297

Grødem, Anne Skevik; Hippe, Jon Mathias. The expertise of politicians and their role in epistemic communities. Policy & Politics 2019; Volum 47.(4) s.

561–577

Grødem, Anne Skevik; Terum, Lars Inge. Kommunal inntektssikring. I: Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal Akademisk 2019. ISBN 9788205502314. s. 251

268

Grødem, Anne Skevik; Vilhena, Susana. Samhand

ling i frontlinjen på NAVkontoret. I: Trygd i aktiverin

gens tid. Gyldendal Akademisk 2019. ISBN 97882

05502314. s. 294310

Hagelund, Anniken; Grødem, Anne Skevik. When metaphors become cognitive locks: occupational pension reform in Norway. Policy & Society: Journal of

Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege; Pedersen, Axel West. A woman’s cause? Popular attitudes to

wards pension credits for childcare in Norway. Euro

pean Journal of Social Security 2019; Volum 21.(3) s. 241–261

Hardoy, Ines; Zhang, Tao. Fra flukt til etablering i det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet 2019; Volum 36.(1/2) s. 55–78

Hart, Rannveig Kaldager; Cools, Sara. Identifying in

teraction effects using random fertility shocks. Demo

graphic Research 2019; Volum 40. s. 261–278 Haugsgjerd, Atle; Karlsen, Rune; Aalberg, Toril. Vel

gere i valgkamp – forsterkes politiske forskjeller?. I:

Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk 2019. ISBN 978

8202609719. s. 81–102

Haugsgjerd, Atle; Kumlin, Staffan. Downbound spi

ral? Economic grievances, perceived social protecti

on and political distrust. West European Politics 2019 DOI: 10.1080/01402382.2019.1596733

Haugsgjerd, Atle; Kumlin, Staffan. Konsensus om den norske velferdsstaten?. I: Velgere og valgkamp.

En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk 2019. ISBN 9788202609719. s. 201–

222

Hellevik, Tale; Hellevik, Ottar; Østbakken, Kjersti Misje. Kan det godtas å være hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå? Kjønnsfor

skjeller i synet på «uberettiget» sykefravær. Søkelys på arbeidslivet 2019; Volum 36.(12) s. 79–99 Holst, Cathrine; Skjeie, Hege; Teigen, Mari. Likestil

lingspolitikk og europeisk integrasjon. I: Europeise

ring av nordisk likestillingspolitikk. Gyldendal Akade

misk 2019. ISBN 9788205427044. s. 11–34 Jegermalm, Magnus; Hermansen, Jonathan; Flad

moe, Audun. Beyond Voluntary Organizations and the Welfare State: Patterns of Informal Helping in the Scandinavian Countries. I: Civic Engagement in Scan

dinavia: Volunteering, Informal help and Giving in Den

mark, Norway and Sweden. Springer Nature 2019.

(29)

Årsmelding 2019 Publikasjonsoversikt

Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona. Mer likestil

ling med fedrekvote? Naturlige eksperimenter i norsk kontekst. Tidsskrift for kjønnsforskning 2019; Volum 43.(2) s. 71–89

Knutsen, Carl Henrik; Rasmussen, Magnus Bergli.

Majoritarian systems, rural groups, and (arrested) welfare state development. International Political Sci

ence Review 2019 DOI: 10.1177/0192512118809106 Koren, Charlotte; Pedersen, Axel West. Kapittel 12:

Inntektssikring i alderdommen. I: Trygd i aktiverin

gens tid. Gyldendal Akademisk 2019. ISBN 97882

05502314. s. 226–250

Kraglund, Karin Oline. Diskursiv europeisering : en analyse av fire likestillingspolitiske reformprosesser.

I: Europeisering av nordisk likestillingspolitikk. Gylden

dal Akademisk 2019. ISBN 9788205427044.

s. 170–193

Krumsvik, Arne H.; Milan, Stefania; Ni Bhroin, Ni

amh; Storsul, Tanja. Making (Sense of) Media Inno

vations. I: Making Media: Production, Practices, and Professions. Amsterdam University Press 2019. ISBN 9789462988118. s. 193–205

Lidén, Hilde. Asylum. I: Children’s Rights in Norway:

An Implementation Paradox?. Universitetsforlaget 2019. ISBN 9788215031422. s. 332–360

Lidén, Hilde. Unaccompanied migrant youth in the Nordic countries. I: Unaccompanied Young Migrants:

Identity, Care and Justice. Policy Press 2019. ISBN 9781447331889. s. 235–256

Lidén, Hilde. ”Vi ønsker å leve et normalt liv.” Mi

grantbarns og familiers integreringsbestrebelser. I:

Vente, håpe, leve. Familier på flukt møter norsk hver

dagsliv. Universitetsforlaget 2019. ISBN 9788215

031477. s. 3854

Lidén, Hilde; Salvesen, Cathrine Holst. Ways into and out of exploitation : Unaccompanied minors and

Work in the European Union: The Political Economy of Free Movement. Routledge 2019. ISBN 9780367142711. s. 89–108

Mangset, Marte; Engelstad, Fredrik; Teigen, Mari;

Gulbrandsen, Trygve Jens. The Populist Elite Pa

radox: Using Elite Theory to Elucidate the Shapes and Stakes of Populist Elite Critiques. I: Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Pu

blishing Limited 2019. ISBN 9781838679163.

s. 203–222

Mastekaasa, Arne; DaleOlsen, Harald; Hellevik, Tale; Løset, Gøril Kvamme; Østbakken, Kjersti Misje.

Gender difference in sickness absence: Do mana

gers evaluate men and women differently with re

gard to the appropriateness of sickness absence?

Scandinavian Journal of Public Health 2019 DOI:

10.1177/1403494819890783

Midtbøen, Arnfinn Haagensen. Discrimination at Work: The Case of Norway. I: Race Discrimination and Management of Ethnic Diversity and Migration at Work : European Countries’ Perspectives. Emerald Group Publishing Limited 2019. ISBN 978178714

5948. s. 153–173

Midtbøen, Arnfinn Haagensen. Dual Citizenship in an Era of Securitisation: The Case of Denmark. Nor

dic Journal of Migration Research 2019; Volum 9.(3) s. 293–309

Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Kitterød, Ragni Hege. Beskytter assimilering mot diskriminering?

Opplevd diskriminering blant innvandrere og etter

kommere av innvandrere i det norske arbeidslivet.

Norsk sosiologisk tidsskrift 2019; Volum 3.(5) s. 353–

371

Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Nadim, Marjan. Ethn

ic niche formation at the top? Secondgeneration im

migrants in Norwegian highstatus occupations.

Ethnic and Racial Studies 2019; Volum 42.(16) s. 177–195

(30)

Mohn, Ferdinand A. Marriage migration and the eco

nomic trajectories of first and secondgeneration im

migrants in Norway. Acta Sociologica 2019 DOI:

10.1177/0001699319841668

Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun. Silencing Women?

Gender and Online Harassment. Social science compu

ter review 2019 DOI: 10.1177/0894439319865518 Orupabo, Julia; Drange, Ida; Abrahamsen, Bente.

Multiple frames of success: how secondgeneration immigrants experience educational support and belonging in higher education. Higher Education 2019 DOI: 10.1007/s10734019004478

Orupabo, Julia; Nadim, Marjan. Men doing women’s dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway. Gen

der, Work & Organization 2019 DOI: 10.1111/gwao.12378 Pettersen, Torunn; Saglie, Jo. Hand i hand? Om bysa- mer som tema i valgprogram ved sametingsvalg i Nor- ge 2009–2017. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 2019; Volum 35.(3) s. 115–140

Quillian, Lincoln; Heath, Anthony; Pager, Devah; Midt- bøen, Arnfinn Haagensen; Fleischmann, Fenella; Hexel, Ole. Do Some Countries Discriminate More than Oth- ers? Evidence from 97 Field Experiments of Racial Dis- crimination in Hiring. Sociological Science 2019; Volum 6. s. 467–496

Reisel, Liza; Hermansen, Are Skeie; Kindt, Marianne Takvam. Norway: Ethnic (In)equality in a Social Demo- cratic Welfare State. I: The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education. Palgrave Macmil- lan 2019. ISBN 978-3-319-94723-5. s. 843–884

Saglie, Jo. Do party organizations integrate multi-level states? The case of the Norwegian Local Government Reform. Regional & Federal Studies 2019 DOI:

10.1080/13597566.2019.1684268

Saglie, Jo. Om partiorganisasjonenes iboende treghet.

I: Makt og opposisjon: De politiske partiene som demo

kratisk paradoks. Universitetsforlaget 2019. ISBN 978- 82-15-03431-7. s. 43–55

Segaard, Signe Bock; Saglie, Jo. Lav kvinnerepresenta- sjon som demokratisk problem: Lokale partilags arbeid med kjønnsbalanse på valglistene. Tidsskrift for kjønnsforskning 2019; Volum 43.(3) s. 141–157

Skjeie, Hege; Holst, Cathrine; Teigen, Mari. Helt isolert?

Hvordan Norge påvirkes av - og selv påvirker - EUs likestillingspolitikk. I: Europeisering av nordisk likestil

lingspolitikk. Gyldendal Akademisk 2019. ISBN 978- 82-05-42704-4. s. 218–237

Skjeie, Hege; Holst, Cathrine; Teigen, Mari. Splendid Isolation? On How a Non-member Is Affected by — And Affects — EU Gender Equality Policy. I: Gender and Queer Perspectives on Brexit. Palgrave Macmillan 2019. ISBN 978-3-030-03122-0. s. 439–461

Solheim, Øyvind Bugge. Are we all Charlie? How media priming and framing affect immigration policy preferences after terrorist attacks. West European Politics 2019 DOI: 10.1080/01402382.2019.1683791

Steen-Johnsen, Kari; Sundet, Vilde Schanke; Enjolras, Bernard. Theorizing Policy-Industry Processes : A Me- dia Policy Field Approach. European Journal of Communication 2019 DOI: 10.1177/0267323119830047 Steen-Johnsen, Kari; Winsvold, Marte. Global Terro- rism and the Civil Sphere in Norway: Renegotiating Civil Codes. I: The Nordic Civil Sphere. Polity Press 2019. ISBN 978-1509538843. s. 229–255

Steen-Johnsen, Kari; Winsvold, Marte. Islamist Terro- rism, Out-Group Trust, and Motivation to Control Prejudice. International journal of public opinion rese

arch 2019 DOI: 10.1093/ijpor/edz014

Sundet, Vilde Schanke; Ihlebæk, Karoline Andrea; Ste- en-Johnsen, Kari. Policy windows and converging frames: a longitudinal study of digitalization and media policy change. Media Culture and Society 2019 DOI:

10.1177/0163443719867287

Teigen, Mari; Karlsen, Rune. Influencing Elite Opinion on Gender Equality through Framing: A Survey Expe- riment of Elite Support for Corporate Board Gender Quotas. Politics & Gender 2019 DOI: 10.1017/

S1743923X19000060

(31)

Teigen, Mari; Karlsen, Rune; Skjeie, Hege. Framing and feedback: increased support for gender quotas among elites. European Journal of Politics and Gender (EPJG) 2019; Volum 2.(3) s. 399–418

Teigen, Mari; Skjeie, Hege. Den nordiske likestillings- modellen: Statistikk og politikk. I: Europeisering av nordisk likestillingspolitikk. Gyldendal Akademisk 2019. ISBN 978-82-05-42704-4. s. 35–56

Trætteberg, Håkon Solbu; Fladmoe, Audun. Quality differences of public, for-profit and non-profit provi- ders in Scandinavian welfare? User satisfaction in kin- dergartens. VOLUNTAS International Journal of Vo

luntary and Nonprofit Organizations 2019; Volum 31.(1) s. 153–167

Vamstad, Johan; Sivesind, Karl Henrik; Boje, Thomas P.. Giving in Scandinavia. I: Civic Engagement in Scan

dinavia: Volunteering, Informal help and Giving in Den

mark, Norway and Sweden. Springer Nature 2019.

ISBN 978-3-319-98716-3. s. 113–134

von Simson, Kristine; Umblijs, Janis. Vanskeligstilte på boligmarkedet – dynamikk og tilstandsavhengighet.

Tidsskrift for boligforskning 2019; Volum 2.(2) s. 84–111 Wagner, Ines; Shire, Karen. Labour Subcontracting in Cross-Border Labour Markets: A Comparison of Rule Evasion in Germany and Japan. I: Posted Work in the European Union: The Political Economy of Free Movement. Routledge 2019. ISBN 9780367142711.

Winsvold, Marte; Mjelde, Hilmar; Loga, Jill Merethe.

Hva skal forebygges, og hvordan? Muslimske trossam- funns syn på egen rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. I: Forebygging av radikalise

ring og voldelig ekstremisme. Norske handlemåter i møtet med terror. Gyldendal Akademisk 2019. ISBN 9788205518346. s. 115–131

Wollebæk, Dag; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari;

Enjolras, Bernard. Anger, Fear, and Echo Chambers:

The Emotional Basis for Online Behavior. Social Media

Rapporter

Brekke, Jan-Paul; Beyer, Audun. “Everyone wants to leave”: Transit migration from Khartoum — The role of information and social media campaigns. Rapport 2019:11. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning

Brekke, Jan-Paul; Beyer, Audun; Enjolras, Bernard.

Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge:

Kjennetegn, avsendere og motvirkning. Rapport 2019:05. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Brekke, Jan-Paul; Birkvad, Simon Roland; Erdal, Marta Bivand. Losing the Right to Stay: Revocation of immi

grant residence permits and citizenship in Norway — Experiences and effects. Rapport 2019:09. Oslo: Insti- tutt for samfunnsforskning

Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan; Birkvad, Simon Ro- land. Erfaringer med hatytringer og hets blant LHB

Tpersoner, andre minoritetsgrupper og den øvrige be

folkningen. Rapport 2019:04. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Grødem, Anne Skevik. Pensjon: for komplisert for folk flest? Befolkningens kunnskap om og holdninger til pensjonssystemet. Rapport 2019:13. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Halrynjo, Sigtona; Kjos, Hannah Løke; Torjussen, Sahra Ali Abdullahi. Kvinner og karriere i finans: Får ikke, kan ikke eller vil ikke? Rapport 2019:07. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Lidén, Hilde; Kitterød, Ragni Hege. Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. Rapport 2019:03.

Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Lidén, Hilde; Trætteberg, Håkon Solbu. Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp: Delrapport 1. Rap- port 2019:12. Oslo: Institutt for samfunnsforskning Pedersen, Axel West; Grødem, Anne Skevik; Wagner, Ines. Trygdepolitikk og trygdemottak i åtte nordeuro

peiske land. Rapport 2019:14. Oslo: Institutt for sam- Årsmelding 2019 Publikasjonsoversikt

(32)

Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas; Uvaag, Stian.

Kjønnsdelte utdannings og yrkesvalg: En kunnskaps

oppsummering. Rapport 2019:06. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Røed, Marianne; Schøne, Pål; Umblijs, Janis. Flyktnin

gers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter in

troduksjonsordningen. Rapport 2019:08. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Umblijs, Janis; von Simson, Kristine; Mohn, Ferdinand A. Boligens betydning for annen velferd : en gjennom

gang av nasjonal og internasjonal forskning. Rapport 2019:01. Institutt for samfunnsforskning von Simson, Kristine; Umblijs, Janis. Boforhold og velferd. Rapport 2019:02. Institutt for samfunnsforskning

Østbakken, Kjersti Misje. Evaluering av moderasjons

ordningene for barnehagen: Delrapport 2. Rapport 2019:10. Oslo: Institutt for samfunnsforskning

(33)

ANSATTE 5

Årsmelding 2019

Institutt for samfunnsforskning

(34)

Vitenskapelig ansatte:

Daniel Arnesen Forsker II (stipendiat til november)

Erling Barth Forsker I

Johannes Bergh Forsker II

Audun Beyer Forsker II

Jan-Paul Brekke Forsker II

Sara Cools Forsker II

Harald Dale-Olsen Forsker I Bernard Enjolras Senterleder

Henning Finseraas Forsker I (til desember) Audun Fladmoe Forsker II

Nanna Fredheim Stipendiat Anne Skevik Grødem Forsker I Sigtona Halrynjo Forsker II

Vibeke Wøien Hansen Forsker II (fra august)

Ines Hardoy Forsker I

Atle Hennum Haugsgjerd Forsker II Ragni Hege Kitterød Forsker I

Hilde Liden Forsker I

Marte Mangset Forsker II Arnfinn Haagensen Midtbøen Forsker I Ferdinand Mohn Forsker II

Marjan Nadim Forsker II

Julia Orupabo Forsker II Axel West Pedersen Forsker I

(til november) Magnus Bergli Rasmussen Forsker II (til februar)

Liza Reisel Forskningsleder

Marianne Røed Forsker I

Jo Saglie Forsker I

Pål Schøne Forskningsleder

Signe Bock Segaard Forsker II Kristine von Simson Forsker II Karl Henrik Sivesind Forsker I Øyvind Søraas Skorge Forsker II

Øyvind Bugge Solheim Stipendiat (til februar) Kari Steen-Johnsen Forskningsleder

Marte Strøm Forsker II

Mari Teigen Senterleder

Kjersti Thorbjørnsrud Forsker II Håkon Solbu Trætteberg Forsker II Janis Umblijs Forsker II

Ines Wagner Forsker II

Marte Winsvold Forsker II

Dag Wollebæk Forsker I

Kjersti Misje Østbakken Forsker II

Tilknyttede forskere:

Bernt Aardal

Anne Lise Ellingsæter Fredrik Engelstad Cathrine Holst

Karoline Andrea Ihlebæk Rune Karlsen

Staffan Kumlin

Jørn Ljunggren (til april) Vilde Schanke Sundet

Administrasjonen:

Solvor Elisabeth Ardem Seniorkonsulent

Yngve Aasen Davidsen Organisasjons- og HR-sjef Katrine Denstad Seniorkonsulent

Jon Haakon Hustad Bibliotekleder Hege Katrin Kandal Webredaktør

(vikar fra oktober) Vegard Kleiven Seniorrådgiver

Hallvard Kvale Kommunikasjonsansvarlig Eirin Konstad Nilsen Webredaktør (til oktober) Tove Sollunn Økonomiansvarlig Tanja Storsul Direktør

Ingunn Rasmussen Sørlie Spesialrådgiver Publikasjonsoversikt Årsmelding 2019

(35)

(36)

Institutt for

samfunnsforskning Munthes gate 31

Postboks 3233 Elisenberg