HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
Bergen
FAR.'rør AVGANG ANKOIIS'l'
FO.RidL
INTERN TOKTRAPPORT
"Johan Hjort"
Bergen, 24 juli 1991 Bodø, 7 august 1991
Norskehavet, Islandshavet/Jan Mayensonen
Miljøundersøkelser (CTD, næringssalter, plankton) mellom norskekysten og Grønland. Registrering og prøvetaking av eventuelle forekomster av sild og lodde.
Faste snitt: Svinøy-NV, Gimsøy-NV.
Skifting av strømmålingsrigg i Svinøysnittet.
PERSONELL: J. Blindheim, P. Bratland,
o.
Gullaksen, M.Johannessen, F. Rey, S. Rey, A. Romslo. J. Strømstad, Ø. Østensen.
GJ.ESr.ER T.E. Kaspersen og K. Schølberg, NINA.
Gjennomrøring
Toktet ble gjennomført etter planen under meget gode værforhold.
Utseilte kurser og stasjonsnett er vist i Fig. l og 2.
For akustisk registrering av fiskeforekomster, ble BEI/EK500 benyttet.
Systemet hadde følgende innstilling:
Frekvens Svinger Strålebredde Senderstyrke
Puls lengde/båndbredde Område
Hydrograf i
38kHz
ES38B/splitt-beam 7.1° X 7.1°
2000 w
1.0 ms/3.6 kHz O - 500 m
De faste snittene Svinøy-NV og Gimsøy-NV var innlagt i programmet, Fig. 3 og 4. Begge snittene viste høg temperatur og saltholdighet i det innstrømmende atlanterhavsvannet. IGimsøysnittet var middeltempe- raturen i atlanterhavsvannet den høyeste siden vi begynte med
regelmessige målinger i 1978.
I Islandshavetble det tatt snitt langs 69°N og 70°N, Fig. 5 og 6, Ved siden av dette dekket "Michael Sars" området nordover til 73°N. Disse observasjonene er benyttet sammen med observasjonene fra "Johan Hjort"
for å lage horisontale temperaturkart, Fig. 7. Disse viser at området i år var forholdsvis varmt med stor innstrømning sør av Jan Mayen av vann fra Norskehavet. I området mellom 69 og 70°N var det praktisk talt isfritt helt inn til kysten av Grønland og overflatelaget, til ca
30 m dyp, var forholdsvis meget varmt. I noe dypere lag, under over- gangslaget i ca 30 m dyp, var 1991 det varmeste året siden vi startet undersøkelsene i 1979 (Fig. 7).
Næringssalter
Nitratfordelingen i snittene Svinøy-NV og Gimsøy-NV er vist i Figurene 8 og 9. Ved Svinøysnittet var nitrat brukt opp i hele snittlengden ned til 15-20 m dyp. Nitratgradienten (nitraklinen) lå mellom 20 og 40 m med konsentrasjoner mellom 5 og 10 M over kontinentalsokkelen. Fra egga og utover strakk nitraklinen seg dypere, til ca. 75 meters dyp, og til konsentrasjoner omkring 15 M. I Svinøysnittet var det også en forholdsvis sterk nitratgradient i dyp rundt 200 m. I Gimsøysnittet var nitratet også oppbrukt over en lang strekning, men i nordvest, mot Grønlandshavet, ble det observert moderate mengder nitrat. Dette tyder på at oppblomstringen ennå ikke var over i det området. Nitraklinen var kraftig også i dette snittet og viste stort sett det samme mønsteret som i Svinøysnittet.
Nitratfordelingen i snittene i Islandshavet er vist i Fig. 10 og 11.
Nitratet var brukt opp ned til ca 10 - 15 m dyp ved begge endene av snittene. Høyere konsentrasjoner på midten av snittene kan tyde på større tilblanding av underliggende vannmasser i dette området.
Nitraklinen lå mellom 15 Og 40 m dyp. I vannlag dypere enn 300 m var det en gradvis økning i nitrat fra Grønlandkysten mot sentrale deler av Islandshavet.
Lodde
I Islandshavet gikk "Johan Hjort" vestover langs 69°N og tilbake langs 70°N mens "Michael Sars" avsøkte området langs 69°30'N og ellers
området nordover fra 70°30'N. På de to kursene som ble avsøkt av
"Johan Hjort", ble det ikke observert lodde på ekkoloddet, men i et meget begrenset område rundt 15°30'W var det på sonaren antydning til registreringer i overflaten. Et trålhal i overflaten i dette området gav en fangst på ca 10 kg lodde. Lengdefordelingen i denne fangsten er vist i Fig. 12. Langs de to kursene ble det ellers tatt 6 overflatehal for å kontrollere om der var forekomster i overflaten som ikke ble regitrert akustisk. I disse halene ble det tilsammen tatt 8 individer av lodde. Dette bekrefte at vingen forekomster av betydning ble
forbigått langs disse kursene.
Sørøst av Jan mayen var det registreringer ved bunnen. Et hal med bunntrål gav en totalfangst på ca. 500 kg av forskjellige arktiske arter, deriblant 3 hl med lodde. Lengdefordeling av denne fangsten er vist i Fig. 12.
Sild
På trålstasjon 380 sørvest av Jan Mayen, var det to individer av sild i fangsten. Samtidig rapporterte et partrållag om sild over et vidt område i Norskehavet. På Gimsøysnittet inn mot Lofoten ble det derfor tatt noen trålhal i overflatelaget i posisjoner der det var ekkoregi- streringer som kunne tyde på forekomster av sild. I to hal på meget svake registreringer øst for 10°Ø var det noen få silder i fangsten, i den ene også en del makrell. Nær egga var ble det registrert sild i stimer. Et trålhal i dette områdetgav en fangst på ca 15 hl.
J. Blindheim F. Rey
..
..
··i---~---~---~~----~--~"roH~~~H~==±T" 24 JUL~ 1 AUG. " " • CTO Sl. NO.I24•ttl--
Fig. l. Kurser og CTD-stasjoner .
.. .. , . ..
IS"Fig. 2. Kurser, plankton- og trålstasjoner.
Fig. 3. Fordeling av temperatur og saltholdighet i snittet SvinØy - NV.
Fig. 4. Fordeling av temperatur og saltholdighet i snittet GimsØy - NV.
7o-N 7o-N .._ ... _ _ _ _ _ _ __.__""""-__,~4'W
400
500 _200 .!
400
500
o
0
1- 2 AUG 1991
Fig. 5. Fordeling av temperatur og saltholdighet langs 70°N i Islandshavet.
29-31 JUL1991
500
Fig. 6. Fordeling av temperatur og saltholdighet langs 69°N i Islandshavet.
741 74°
,,-;'~/
n• __.,....o ,. ... ". ... '/
72" n•
.
. ·~~~~
:J%~)
71•"'
69"/.~~\ ,,_____ l
l "C 61" t•c
, ..
O a so.67" 67"
66" 10"
66' zs• 10" O" 2s-
741
n• l
Jo.s..._
. Q
..__".n•
(t' /(10
, ,·1- .."----?
.. ; ,,' IS ... ___ ".,
·n• ,' f ', ... ,~'
l l - - - - -
d\}~)( /~ ,//1 1/
"" "'
0/\ ( (l "C
, ..
l" C,
.. 100• zoo. o.,.
6J-)
66' zs• 20" 10" s• 2CI" IS" 10" s•
Fig. 7. Temperaturfordeling i O, 50, 100 og 200m dyp i Islandshavet.
s•
O"
e
::t:
...
Cl..
...
...
c 100 20
500
1000
1500
2000
2500
n· ss· N 01. 32' w
885
500
- 1000
E
1500
2000
2500
N03()!M l
25-26 Jul y 1991
Fig.8. Fordeling av nitrat i snittet SvinØy - NV.
890 895
17
N03()1M l
6-7 August 1991
l l
/ / /
17.5
l
l /
900
l l l l
Fig.9. Fordeling av nitrat i snittet Grimsøy - NV.
68• 24' N 14• OS' E
-
E-
:c:....
a.. "-l
"-l
c 100 200
500
1000
1500
N~()J.M) 29-31 Jul y 1991
16
oa• OO'W
Fig.lO. Fordeling av nitrat langs 69°N i Islandshavet.
-
E-
:c:1-a..
"-l
"-l Cl
1o·oo'N
20° OO'W
870 875
100 200
500
1000
1500
16
N~(j.L
M)
1-2 August 1991
Fig.ll. Fordeling av nitrat langs 70°N i Islandshavet.
8
antall
25~---~
20
15
10
5
o
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20lengde
antall
30
25
20
15
10
5
o
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20lengde
Fig. 12. Lengdefordeling av lodde på trålstasjon 376 (Øverst) og trålstasjon 381.